MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H"

Emilie Ellingsen
5 år siden
Visninger:

1 MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

2 Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og kjenner på den gode følelsen av ungdomsforelskelse. Sangen gir henne lyst til å bevege se, hun nynner med melodien, og føttene tramper takten der hun sitter. Tretteteig S. (Red), Demensboka(2016)

3 Bakgrunn Individuelt tilpasset musikk som tilnærmingsmåte hos personer med en demens diagnose Miljøbehandling/personsentrert omsorg

4 Demens og musikk En demensdiagnose medfører kognitiv svikt -hukommelsessvikt -problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver -språkproblemer - oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer -problemer med å huske tid og sted - forandringer i humør/ adferdsendringer m.m

5 Lytte til, synge eller bevege seg til musikk krever ikke avanserte kognitive funksjoner Musikk kan derfor brukes til både de med en mild form for demens og de med langtkommen Helhetlig stimulering av hjernen ( A.Myskja) Større deler av hjernen tas i bruk for å tolke og forstå det som blir kommunisert (personen blir mindre passiv) Musikk har innvirkning på blodtrykk, puls, aktivitet i hjernen, respirasjon Kan dempe indre og ytre støy Kamuflere funksjonstap(særlig i gruppe)

6 Gi glede og aktivitet Motvirke isolasjon Styrkeopplevelsen av egenverdet Har du vært glad i sang og musikk før er det ikke noe som tilsier at dette ikke er tilfelle lenger fordi du har fått en demensdiagnose

7 Musikk som miljøterapi/hva vil vi oppnå? Bidra til at minner blir sterkere Hjelpe hjernen til å huske steder, mennesker, situasjoner som har vært viktige (viktig å finne de gode minnene), å huske hvem vi er Bekrefter identiteten vår Kan gi gode samtaler, selv for de med lite språk Å synge sanger alle kjenner kan skape et inkluderende felleskap Å lytte til musikk sammen med noen er en positiv fellesskapsopplevelse (A.Myskja)

8 Miljøbehandling Miljøbehandling er å tilrettelegge det fysiske og sosiale miljøet slik at personen med demens diagnose får bruke ressursene sine, og delta i aktiviteter som hjelper han eller henne med å opprettholde selvfølelse og mestre dagliglivet.

9 Hvordan gjøre det i praksis? Kartlegge musikkpreferanse hva slags type musikk som gjør at en når inn til personen, og med det oppnå ønsket reaksjon. Det være seg glede, avslapping, trøst eller annet. Se etter reaksjoner (kroppsspråk) Lyser ansiktet opp? Klarere blikk Tramper takten Avslappet/roligere pust

10 Hvordan kartlegge Beboer selv Min historie Pårørende Personalets tidligere erfaringer

11 Vær bevisst på hvor lenge du holder på Kan bli slitsomt Bruk musikken bevisst Ikke ha på f.eks radio hele dagen For en med en demens diagnose kan det oppleves som støy Kan føre til uro/sinne

12 Kommunikasjon Ta deg god tid Bruk blikkontakt Vis interesse Møt personen der den er, gi anerkjennelse, bruk personens navn (trygghet) Fokuser på mennesket og ikke sykdommen Sørg for at det ikke er for mye inntrykk, men allikevel nok stimulans Validering trygghet, respekt Kitwood, grunnleggende psykiske behov

13 Miljøbehandling Miljøbehandling er å tilrettelegge det fysiske og sosiale miljøet slik at personen med demens diagnose får bruke ressursene sine og delta i aktiviteter som hjelper han eller henne med å opprettholde selvfølelse og mestre dagliglivet

14 Tom Kitwood

15 Musikk og personsentrert omsorg Som Kitwood beskriver krever personsentrert omsorg at personalet kjenner den enkeltes : Vaner Minner Behov knyttet til demenssymptomene Er oppmerksom på dagsform og helsetilstand

16 Om vi treffer riktig, kan musikk utløse endorfiner som setter personen i strålende humør Kan hjelpe personen til å ta i bruk ferdigheter som har ligget ubrukt, men som fremdeles er der

17 Gjennom musikk mener Myskja Gjenskape gode minner, huske situasjoner, bekrefte identiteten Dempe indre/ytre støy Bruke kjente lyder for å trene mentale funksjoner Språk kan bli lettere tilgjengelig Positiv fellesskapsopplevelse Metoden som lettest kan tas i bruk av helsepersonell uten spesifikk musikkutdannelse Variasjon i hvor lenge en kan holde på

18 Musikkpreferanse Kartlegge musikkpreferanse Hovedgrunnlaget for bruk av individualisert musikk er at det kan mobilisere personens ressurser med tanke på å styrke trivsel, velvære og kognitivt og emosjonelt nivå og redusere symptomer som agitasjon/uro, depresjon, angst og smerter. hva slags type musikk som gjør at en når inn til personen, og med det oppnå ønsket reaksjon. Det være seg glede, avslapping, trøst eller annet

19 Hvordan kartlegge Kartlegge musikkpreferanse Hovedgrunnlaget for bruk av individualisert musikk er at det kan mobilisere personens ressurser med tanke på å styrke trivsel, velvære og kognitivt og emosjonelt nivå og redusere symptomer som agitasjon/uro, depresjon, angst og smerter. hva slags type musikk som gjør at en når inn til personen, og med det oppnå ønsket reaksjon. Det være seg glede, avslapping, trøst eller annet

20 Gjennomføring Kartlegging av beboers adferd Søvn Vandring Verbal uro Rolig/mye aktivitet God oversikt over døgnet Adferd i etterkant av musikk

21 Tidligere erfart god respons på dansemusikk Avledet fra uro Fysisk stimuli i tillegg til mental stimuli kan forebygge motorisk uro Redusere sinne/uro

22 Ønske om å bygge nærere relasjon Bedre kjent/tillitt God erfaring med musikk Rolig adferd Dag 2- positiv Musikk på morgenen Lang samtale God effekt, rolige dager

23 Viktig at personale legger vekt på tydelige positive eller negative reaksjoner og opplevelser når de utfører miljøtiltak Fokus på det positive Prøvd ut flere ganger på formiddagen, ønske om flere forsøk på ettermiddagen Vandret/ verbalt urolig God respons etter samtale Rolig i fellesskap med andre

24 Underholdning i kantina Ofte store utfordringer der det er mye folk Å hele tiden være tilstede, støtte, bekrefte Svært god respons Rolig i ettertid Mestring/ å få bekreftet sin identitet Å kunne delta i felleskap med andre

25 Nytt forsøk på morgenen, ønsker å se om det har noe effekt på beboers adferd utover dagen Lang samtale, nå inn Musikk i 20 min Rolig i etterkant Gikk alene i kantina på gudstjeneste Svært urolig etterpå Uheldig, slike observasjoner gjør at det kan settes på holdningsplanen

26 Mye uro på ettermiddagen Lang tid å roe ned Musikk inne i kollektivet slik at vi kunne høre det Gikk inn Rolig resten av ettermiddagen

27 Konklusjon God relasjon Personsentrert omsorg Trygghet/støtte Ingen merkbar forskjell når på døgnet det gjennomføres Ekstra oppmerksomhet, føle seg sett kan også føre til ro

28 Resultater Døgnregistreringsskjema God oversikt over adferd Formiddag/ettermiddag Volum/rytme Adferd i etterkant Mental/fysisk stimuli

29 Myskja A., (2013), Hjertet mitt har ikke demens, Cappelen Damm Myskja A., (2005), Metodebok, Systematisk bruk av sang og musikk i eldreomsorgen, Kirkens Bymisjon Rokstad A.M.M., (2014), Se hvem jeg er! Personsentrert omsorg ved demens, Universitetsforlaget Eide og Eide (2014), Kommunikasjon i relasjoner, Gyldendal forlag Røen I., Storlien M.S., (2015) Strukturert miljøbehandling i demensomsorgen, Aldring og Helse

30 Tretteteig S. (red), (2016), Demensboka, Forlaget Aldring og helse Kirkevold M., Brodtkorb K., Ranhoff A.H, (2014) Geriatrisk Sykepleie, Gyldendal Akademisk

31 Hvordan bruke musikk i hverdagen Grupper 1 til 1 Synge Spille fra CD Kjøpe Ipad Lage spillelister Bruke Youtube Sette på musikk ved oppvåkning Synge under morgenstell

32 Synge når dere er ute å går Ved dårlig gangfunksjon Synge ved trim Bruke sittedans Vær bevisst på musikkbruken Bruk den stemmen du har Impuls ved høytlesing Ønskekonsert

Like dokumenter

ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter

ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN 13.9.2019 Personsentrert omsorg legger vekt på de grunnleggende behov vi mennesker har for: Trøst identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon I personsentrert omsorg handler