ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder
|
|
- Helle Brekke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder
2 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere Implementering, fra fellesmusikk stund til ide Teoridel om musikkterapi Målet med musikkprosjektet Tidsplan og skjematikk Pleierens erfaringer Bilder og film ABC demensomsorgen
3 Hverdag på en demenspost Mye uro dag/natt Aggresjon og avvikene atferd Vold og utagering Passivitet Underernært Mister sin identitet Depresjon Vandring Roping Ofte fall, lårhalsbrudd og mer ABC demensomsorgen
4 Setter store krav til oss pleiere Pasienten blir sett og hørt Blir forstått Hjelp til å sette ord på deres følelser Hjelp til mestring Ta vare på identiteten deres Blir møtt der de befinner seg Blir møtt med respekt og kjærlighet Forutsigbarhet og kontinuitet Hjelp til gjenkjenning Hjelp til å bruke restressurser ABC demensomsorgen
5 Grunnelementer ved Marte meo metode i kommunikasjon; Pasienten blir møtt på en trygghetsskapende og tillitts vekkende måte Pas oppmerksomhetsfokus og initiativ følges Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp Pasienten får hjelp til å være i rytme Pasienten får vite hva som skjer og skal skje Pasienten får hjelp til å reagere på andre, og til å presentere seg Pasienten får hjelp til å tåle eller mestre ubehag. Pasientens behov for berøring ABC demensomsorgen
6 Grunnelementer i kommunikasjon; 1,Pasienten blir møtt på en trygghets skapende og tillitts vekkende måte; Når pas blir møtt med et smil og et engasjert kroppsspråk før noe skal skje, kan pas utrygghet og angst for å mislykkes dempes «Relasjonell oppvarming»
7 2. Pasientens fokus følges Pas oppmerksomhets fokus og initiativ følges og blir satt ord på, ved at pleier er oppmerksom på hva pasienten er opptatt av, hvilke behov pas har,hvilke initiativ pas tar benevner dette med ord, lyder eller mimikk. Pas opplever å bli bekreftet, noe som igjen kan føre til at pas reagerer tilbake.
8 3. Pasienten får hjelp til å være i rytme Og oppleve å være i kontakt, ved at pleieren tar hensyn til og avventer pas`s reaksjon, slik at det blir en vekselvirkning, eller rytme i samspillet. Pas får tid til å reagere på hjelpers initiativ. Det kan oppleves støttende og når hjelper etterligner eller gjentar pas ord, lyder eller bevegelser.
9 4. Pasienten får vite hva som skjer og skal skje, Pas vil oppleve trygghet og forutsigbarhet ved at det blir satt ord på handlinger og opplevelser underveis i handlingen, framfor å bli stilt spørsmål. Dette kan hjelpe personen til å samle seg om situasjonen. Å bli vist objekt som skal brukes i en handling og fortalt bruken av kan også skape forutsigbarhet (vaskeduken i stell).
10 5. Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp Når pas får anerkjennelse underveis verbalt i form av små ord som «sånn, fint, bra, ja takk» eller i form av smil, nikk og andre positive nonverbale signaler, kan pasienten oppleve seg bekreftet og få en opplevelse av å være på rett vei. Dette kan igjen gi pas energi til å fortsette handlingen.
11 6. Pasienten får hjelp til start og avslutning av en handling Ved at start og avslutning av en handling blir markert. Enhver sosial situasjon består av start, utveksling. For å unngå uro og forvirring, må en situasjon avsluttes før neste begynner. Pas kan ha redusert evne til å orientere seg i et handlings forløp. Markering kan hjelpe pas til å forstå hva som skjer.
12 7. Pasientens behov for berøring Må vurderes og avpasses individuelt. Enkelte pas kan ha behov for håndledning for å gjennomføre handlinger. Fysisk nærhet til pasienten kan virke trygghets skapende ved angst, agitasjon og depresjon.
13 8. Pasienten får hjelp til å tåle eller mestre ubehag. Pasienten får hjelp til å holde ut eller til å mestre ubehagelige men nødvendige situasjoner som stell, tannpuss, barbering og lignende. Det er viktig at pasienten opplever at pleieren setter ord på pas ubehag og smerter. Ord som: «huff! Snart ferdig! dette liker du ikke! jeg hjelper deg!» sammen med vennlig stemme, berøring og avpasset tempo, kan bidra til en opplevelse av å bli tatt på alvor.
14 9. Pasienten får hjelp til å reagere på andre, og til å presentere seg; For å støtte pas til å opptre sosialt, kan pleieren benevne pasientens og andres reaksjoner, ved å presentere pas for hverandre og knytte presentasjonen til konkrete forhold i omgivelsene. Det kan øke opplevelsen av å være inkludert i et fellesskap, (Triangulering)
15 2.5.4 Aktiv omsorg En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger og andre som har stort behov for bistand. Regjeringen ønsker derfor å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. St.meld.nr 25 ( ) ABC demensomsorgen
16 MUSIKK PROSJ. POST-5 Felles musikkstund på BRKS Lite forståelse for betydningen av musikk, pleierne var lite delaktig. Startet 2005 fellesmusikkstund på avd. Ombygging på sykehjemmet ( ) Teambygging, fellesundervisning mars 2009 Gjennomføringsplan skulle begynne april 2009, men måtte vente til høst 2009 pga. sommerferieavvikling ABC demensomsorgen
17 Musikk som terapi i demensomsorg Forskning viser at; nevrologisk musikkterapi kan bedre gangfunksjon og vedlikehold rest ressurser hos eldre Rytmisk musikk kan hindre det gradvis tap gangfunksjon og mestringsevne Musikkterapi kan motvirke depresjon og passivitet på sykehjemmet. Individuell tilpasset musikk har vist virkning mot uro, angst og agitasjon (Audun Myskja) ABC demensomsorgen
18 Musikkterapi Aktivere: våkne, ladet opp, forbedre fysiske ytelse Spenne av: mestre stress, angst, gi ro og gi bedre søvnkvalitet Fokusere: støtte hukommelse og innlæring, konsentrasjon og oppmerksomhet Lindre: mestre smerter, gi raskere rekonvalesens fra sykdom eller skade Bearbeide følelser: endre sorg, angst, sinne, frustrasjon og depresjon (Audun Myskja) ABC demensomsorgen
19 ABC demensomsorgen
20 Gjennomføringsplan Møteplan og tidsplan: prosjektet startet jan Info til alle pleier og pårørende Valg av pasienter Kartlegging skjematikk; MMSE, NPI, ADL, Cornell, Atferd skjema, spørreskjema til pårørende Marte Meo metode for å analysere betydning av musikk Logg og kvitteringsskjema Gode tiltaksplaner Preferansemusikk / musikksmak ABC demensomsorgen
21 Musikk vognen ABC demensomsorgen
22 Systematisk individualisert musikk blir brukt til; I stell, dusj, tannstell, negleklipp, fotpleier og sårstell som avledningsmetode Forebygge uro, angst og depresjon uten å bruke medikasjon Forebygge passivitet, tretthet og energiløshet Forbedre innsovningsmønster Forebygge ensomhet med dansegruppe Forebygge fedme uten å bruke lett - matprodukter Øke trivsel og bygge opp selvbilde Sangkor for sosialisering ABC demensomsorgen
23 ABC demensomsorgen
24 ABC demensomsorgen
25 ABC demensomsorgen
26 ABC demensomsorgen
27 Dette er et forslag; Musikktiltak for NN Problemstilling: Pasienten har angst og er motorisk urolig i forbindelse med stell. Mål: Personalet skal forebygge/redusere pasientens angst og motorisk uro. Tiltak: Morgen: Bank på, gå inn kl 08.00, og si «God morgen Anna» Sett på CD-spiller. Musikk «Roland Cedermark» Gå inn igjen til NN etter ca 20 min. for å stelle henne, sett på CD-spilleren igjen etter morgenstellet. NN skal opp hver tirsdag og torsdag for å være med på felles musikkstund på avdelingen. Tiltak: Kveld: NN får kvelds før de andre pasientene ca kl 17.15/17.30 tiden. NN blir stelt i sengen sin. Ta på CD-spiller med «Musi Cure» OBS! Bruke Marte Meo for å skape trygghet, gi NN, mye ros og oppmuntring. NN trenger også en del fysisk kontakt eks, et stryk på kinnet, armen eller en hånd å holde i ABC demensomsorgen
28 ABC demensomsorgen
29 Hva vi har oppnådd Utviklet et verktøy som letter det daglige stell for pasientene og pleierne, minsker uro, vold og utagering, reduserer medisinbruk og frigjør tid for pleierne. Dett skaper glede, velvære og trivsel for pasienter, pårørende og pleierne. Verktøyet er enkelt å betjene, billig og lett å implementere. Det medvirker til økt livskvalitet og glede, samhandling og mestring ABC demensomsorgen
30 Oppfølging av kompetanse Musikktiltak, en del av miljøbehandling på dagsorden, Gode tiltaks planer Sette av tid til evaluering av musikktiltak Leder bør ta ansvar sammen med sine personale for å få øke kompetanse og reflekter på gruppemøter og følge de opp videre ABC demensomsorgen
31 Musikk Prosjektet ved BRKS systematisk bruk av individualisert musikk i aktiv miljø behandling i demensomsorgen Raj Rani Gupta Avdelingsleder og Marte Meo Terapeut ved BRKS ABC demensomsorgen Nytt kurs;
32 Takk for oppmerksomheten Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder Marte Meo terapeut Ved Bergen Røde Kors Sykehjem ; Mob / ABC demensomsorgen
Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerSamhandling og kommunikasjon med personer med demens
Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere
DetaljerMarte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland
Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt
DetaljerTillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier
Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud
DetaljerKommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!
Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges
DetaljerMarte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten
Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske
Detaljer«Kan musikk være et tiltak som beroliger personer med demens i sykehjem?»
Raj Rani Gupta, avdelingssykepleier, Bergen Røde Kors Sykehjem «Kan musikk være et tiltak som beroliger personer med demens i sykehjem?» Hvordan kan vi bruke systematiske og individuelle musikktiltak for
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå
DetaljerCosDoc Skien kommune
CosDoc Skien kommune Før og nå Lange og omfattende tiltaksplaner Bruk av «u.a.» og «ingen endring» Ble tiltaksplanene lest? 2014 omformulering av tiltakene «Lest og fulgt tiltaksplanen» Dokumentasjon av
DetaljerMusikk og eldrehelse
Musikk og eldrehelse Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi?
DetaljerMARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene
- 1 - MARTE MEO STUDIET 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene Informasjon om studiet Utstyr: kamera Mal: Skriftlige rapporter Mal: Veiledning. Basis 1 Mal: Veiledning. Basis 2 Eks. kommunikasjonselement
DetaljerTID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerKultur og helse i Levanger og tverrfaglig senter for kultur og helse (2011-2012) Kommunestyret i Levanger 20. juni 2012
Kultur og helse i Levanger og tverrfaglig senter for kultur og helse (2011-2012) Kommunestyret i Levanger 20. juni 2012 Odd Håpnes, prosjektleder tverrfaglig senter for kultur og helse Kultur og helse
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune
Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og
DetaljerNyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Den gode dagen «Sterke fellesskap er den beste grunnmur for den enkeltes
DetaljerMarte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt
Marte Meo-veiledningsmetode Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt Marte Meo veiledningsmetode Bygger på grunnleggende prinsipper for mellommenneskelig samhandling; behovet
DetaljerMMB - MUSIKKBASERT MILJØBEHANDLING. Rådgiver helse og omsorg Katrine Homdrum Grimstad,
MMB - MUSIKKBASERT MILJØBEHANDLING Rådgiver helse og omsorg Katrine Homdrum Grimstad, 04.05.17 MMB = bruk av musikk som metode i den daglige omsorgen! MÅLSETNING: Mindre bruk av «tvang» Gi helsepersonell
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerHelene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja
Helene Waage Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Arbeid: Musiker, kulturadministrator, terapeutisk musiker, kursholder:
DetaljerUTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? 05.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi Demenskampanje fra Helsedirektoratet 2010 Agnosi
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerErfaringer med musikkbasert miljøbehandling
Erfaringer med musikkbasert miljøbehandling Fagseminar Musikkbasert miljøbehandling Kristiansand 13.september 2018 Katrine Homdrum Rådgiver helse og omsorg Bakgrunn DRIVKRAFT: Vi trenger gode verktøy Avdelingslederne
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerMusikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»
Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerKASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010
KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født
DetaljerÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015
ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerStrategisk handlingsplan 2012-2014
Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2
DetaljerSmertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
DetaljerANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter
ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN 13.9.2019 Personsentrert omsorg legger vekt på de grunnleggende behov vi mennesker har for: Trøst identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon I personsentrert omsorg handler
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerMusikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje
Musikk i Omsorg - et forskningsprosjekt Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Hva er Musikk i Omsorg? Ettårig forskningsprosjekt finansiert av midler fra Helsedirektoratet
DetaljerFRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL
Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig
DetaljerHOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:
HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER: «Vi ønsker aktive, lekende og glødende barn og voksne.» Dette ønsker vi at Jonatan skal være for barnas deres: En god og omsorgsfull avd. hvor alle barn blir sett, hørt og forstått
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerVåre erfaringer med Rolige rommet
Våre erfaringer med Nordisk konferanse om Lugna rummet, Stockholm 18.nov 2017 ved Adalbjørg Heidur Bjørgvinsdottir, HF Våre erfaringer så langt Pasienterfaringer Personalerfaringer Tvangsbruk SOAS (reg.
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerKognitiv atferdsterapi i grupper. En kort oversikt
Kognitiv atferdsterapi i grupper En kort oversikt Hva er kognitiv terapi? S. Schüler, Nevrol. Avd. Sykehuset Namsos 2 Avspenning, kroppsbevissthet detached mindfulness (frakoblet oppmerksomhet) S. Schüler,
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerAust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerÅndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014
Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerVurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015
Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerMMB forankring og praksis i helse og omsorg
MMB forankring og praksis i helse og omsorg Dialogkonferanse om musikkbasert miljøbehandling og kulturskolens rolle Sandnessjøen 27. 28.september 2018 Katrine Homdrum Rådgiver helse og omsorg «De urolige
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEt individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende
Ambulerende dagaktivitet Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende D e m e n s k o o r d i n a t o r A u d N i l s e n 2 4. 1 0. 2 0 1 8 Fredrikstad
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerStrukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerUTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON
INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerMusikkterapiprosjekt på Marmorberget. «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet»
Musikkterapiprosjekt på Marmorberget «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet» Bakgrunn Runa og Jelena er begge utdannet musikkterapeuter, og har inntil nå brukt sin kompetanse på å
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE.
MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE. Det er fint å se at både nye barn og voksne har begynt å komme godt på plass hos Grønnfinkene. Gr 3 har hatt noen uker med aktiviteter nå. De andre gruppene vil starte med
DetaljerÅrsplan for Trollebo
Årsplan for Trollebo Hei alle sammen Dette året har vi en litt annerledes sammensatt gruppe på Trollebo. Fordi vi ikke hadde mulighet til å flytte alle overflytterne i fjor høst så får vi en 1-4 års avdeling.
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN. livskvalitet satt i system. Foto: Elisabeth Tønnesen
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL AKTIVITETSDOSETTEN livskvalitet satt i system Foto: Elisabeth Tønnesen AKTIVITETER SOM MEDISIN På sykehjem i dag opplever mange beboere en monoton hverdag med lite innhold.
Detaljer