MARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene
|
|
- Margit Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 - 1 - MARTE MEO STUDIET 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene Informasjon om studiet Utstyr: kamera Mal: Skriftlige rapporter Mal: Veiledning. Basis 1 Mal: Veiledning. Basis 2 Eks. kommunikasjonselement Prosessene og eksamen Studie ansvarlig: Fra Alderspsykiatrisk Enhet, Hjelset Marte Meo supervisor: May- Britt Storjord Marte Meo veileder: Kristin Steffenssen
2 - 2 - INNHOLD 1. Hva er Marte Meo? Informasjon om studiet Studiet- Prosessene Viktige momenter i veiledningen Film- Kamera 7 6 Redigeringsprogram Overskrift til rapportene. (Prosessene) Veiledning av personal. Basis film Veiledning av personal. Basis film Grunnelementene Analyse- Vurdering. Forutsetning for samhandling(eks) Analyse 1: Relasjonell oppvarming Analyse 2: Felles oppmerksomhet/ Bekreftelse av initiativ 14 Analyse 3: Rytme. Aksjon- Reaksjon.. 16 Analyse 4: Benevning.. 17 Analyse 5: Anerkjennelse Forslag til litteratur.. 19 VEDLEGG 1: Informasjon om filopptak
3 Marte Meo Marte Meo, er en behandlings og veiledningsmetode utviklet i siste halvdel av 70 tallet av Maria Aarts i Nederland. Begrepet Marte Meo er hentet fra latinsk og betyr av egen styrke eller av egen kraft. Metoden er en relasjons og kommunikasjonsorientert metode som bruker filmopptak av samspill som veiledningsverktøy. Metoden baserer seg på utviklingspsykologi og studier av naturlig kommunikasjon mellom foreldre eller voksne og barn, der relasjonen ikke er preget av problemer eller skader. Marte Meo video veiledning brukes i arbeid med familier, barnehager, habilitering, barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, skoler, PPT, lederutvikling, par-terapi, behandling av fødselsdepresjon, og nå etter hvert også i demensomsorgen. Filmveiledningen i demensomsorgen fokuserer på de øyeblikkene hvor kommunikasjonen, samspillet eller interaksjonen mellom omsorgsgiver og personen med demens lykkes. Filmopptakene er korte filmsnutter på 3-10 minutter fra daglige samhandlingssituasjoner. Film er kun et verktøy for å avdekke pasientens behov, oppdage pasienten kroppsspråk, reflektere over hva det kan bety og studere effekten av å bruke funksjonsstøttende elementer i kommunikasjon. Kommunikasjonselementene utgjør selve behandlingen og er kjernen i tilnærmingen. Erfaringsmessig internaliseres kommunikasjonselementene og behovet for å filme interaksjonen reduseres etter hvert. Metoden benevnes som ett av satsingsområdene i Helsedirektoratet sin Rapport Glemsk, men ikke glemt! og er ett av prosjektene i Direktoratets i Miljøbehandlingsprogram.
4 INFORMASJON OM STUDIET OPPSTART AV GRUPPE 6. JANUAR 2012 Varighet : 1½ til 2 år Målgruppe: Helsepersonell med universitets eller høgskoleutdanning Organisering: Gruppe med maksimum seks deltagere. 18 dags-samlinger á seks timer. Totalt 108 timer med veiledning. Utdanningen innebærer gjennomføring av fem prosessvideoer basert på fem ulike pasientutfordringer i samspill. Til hver prosess lages et skriftlig notat. Innhold i de 18 veilednings dagene med supervisor: Lære grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon. Lære interaksjonsanalyse. Utvikle veiledningsferdigheter Sette seg inn i aktuell litteratur Gjennomgang av aktuelle kartleggingsverktøy til dokumentasjon Mellom veiledningene: Filmopptak, analyse av film, tilegne seg kunnskap om grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Trening på teknikk-ferdigheter Veiledning av personalet Orientering om metoden til avdelinger og til pårørende Være forberedt til veiledningene Evt. utvikle egne kartleggingsverktøy for å dokumentere effekt Arbeid med Marte Meoprosessene. Utstyr: Digitalt filmkamera, fjernkontroll, filmer. Tilgang til TV med fjernkontroll eller PC..
5 STUDIET - PROSESSENE 1. 5 prosesser (a 3 filmer 3 veiledninger som filmes)(uten redigering, student plukker selv ut hva de vil vise angitt på tellerskritt) 2. Skriftlig problemstilling/ utfordring, ressurser, mål, vurdering og tiltak. Følg skjema: Overskrift til de skriftelige rapportene. 3. Vurdering av prosessene: utvikling for seg selv: hva ble erfart.., hjelper og pasient. Utfordring videre. 4. Ferdig med 1 prosess = 3 filmer 3 filmet veiledninger; skriftliggjøre leveres inn. 5. Individuell veiledning: studentene veileder kun hjelper, slipper å veilede i gruppe 6. Siste veiledning (film 3 i prosessenene): felles for ansatte 7. Analyse. : Øve på elementa. Dokumentere f.eks pas initiativ i fht relasjonell oppvarming. Hvor vises det på tellerverket? Hvordan finne det igjen under veiledningen? 9. Eksamen foregår i 1 time hvor studenten viser /veileder fra egne prosesser som han/hun har plukket ut på forhånd. 14 dager før skal supervisor ha overskriftene til de skriftelige rapportene.
6 VIKTIGE MOMENTER I VEILEDNINGEN 1. Problemformulering. Tydelig problemstilling hva de vil ha hjelp til 2. Beskrivelse av pasientens funksjonsnivå og utfordringer. Ressurser 3. H a pasienten i fokus. Beskriv det som skjer via pasienten. Ansiktsuttrykk Empati: hvordan har han det her? Hvordan oppleves det? 4. Vis om igjen, bruk slow motion forsikre at personal har sett det du vil ha frem 5. Veiled/ Kommenter kun det som vises på filmen. 6. Bruk sløyfe årsakssammenheng. 7. Ha fokus på det som fungerer bra i samhandlingen: positiv tilbakemelding til hjelper gjennom pasientens perspektiv. Hva får Gudrun her..? Gudrun er så heldig som har en hjelper som. 8. Ikke for lange sekvenser i filmopptakene. Begrens til 30 sek til 1 2 minutt
7 FILM -KAMERA. Fjernkontroll Kobles til flatskjerm og PC Fungerer også som projektor Spole med synlig telleverk Telleverket må vises på TV eller projektor. INN/UT funksjon. Ledning fra PC til TV/ Flatskjerm. Uttak til flatskjerm Slow funksjon NB: At fjernkontrollen virker i forhold til spoling, slow-motion. NB: Med chips minne- kamera: utfordringer i forhold til spoling, viktig at telleverket vises ved visning på skjerm, slow- funksjon. 6. REDIGERINGSPROGRAM Quick Time Media Player VLC- råfilm uten tellerskritt Vegas Movie Studio HD: kan lastes ned gratis?
8 OVERSKRIFTENE TIL DE SKRIFTLIGE RAPPORTENE Pasienten (alder, diagnose, funksjonsnivå og lignende) Bestillingen (hva er problemet/utfordringen/utviklingsønske) Hva har blitt prøvd? Arbeidsprosessen Analyse av film Hva er pasientens behov? Hvilke initativ tar pasienten Hvordan blir pasientens initiativ møtt? Hvilke mulighetsklipp velger du å benytte? Hvilke funksjonsstøttende elementer blir viktig å benytte for å møte pasientens behov? Hvordan har veiledningen vært? Hvem og hvor mange har deltatt? Hvordan har du startet og avsluttet veiledningen? Hvordan har du fått gruppen til å være aktivt med? Hvilke utfordringer har du støtt på? Hvordan har det vært å være veileder? Hva har du ønsket at personalet skal lære? Hvilke tiltak endte dere opp med? Hvordan ble arbeidspunktene skrifteliggjort? Hvordan ble bestillingen løst? Avslutning Utvikling for pasient Utvikling for hjelper Utvikling for meg selv Hva må jeg jobbe videre med?
9 VEILEDNING AV PERSONALET. BASIS FILM 1 Dato: Pasient: Bestilling/problemstilling: 1 Basis: situasjon Sekvens tellerstand Fra - til Pasientens behov Pleiers tilnærming Element/kommentar VEILEDNING: Hva skal hjelperne forstå? Hvordan mener du at du: Har pasient i fokus? Bruker bildene for å skape innlevelse og for å formidle informasjon? Pauser ved hver sekvens? Spoler tilbake? Begrunner pasientens behov, atferd, initiativ og reaksjon Begrunner pleiers handlinger ut fra pasientens behov? Lar deltagerne reflektere over det som skjer på filmen Hvordan er du fornøyd med: Lokaliteter? Deltagernes plassering? Deltagernes initiativ og bidrag? Dokumentering og videreformidling av tiltak (hvilket/hvilke element de skal jobbe med) Avbrytelser? Lederdeltagelse? Tiltaksplan: Hvem er ansvarlig for skriftliggjøring og formidling av Marte Meoinformasjonen (elementer og tiltak)?
10 VEILEDNING AV PERSONALET. BASIS FILM 2 Dato: Pasient: Bestilling/problemstilling: 2 Basis: situasjon Sekvens tellerstand Fra - til Pasientens behov Pleiers tilnærming Element/kommentar VEILEDNING: Bruker pleier Marte Meo informasjonen (elementer) fra forrige veiledning? Ser du endring på pasient? Hvilken endring? Hvordan mener du at du: Har pasient i fokus? Bruker bildene for å skape innlevelse og for å formidle informasjon? Pauser ved hvert initiativ og respons av betydning? Spoler tilbake? Begrunner pasientens behov, atferd, initiativ og reaksjon Begrunner pleiers handlinger ut fra pasientens behov? Lar deltagerne reflektere over det som skjer på filmen Hvordan er du fornøyd med: Lokaliteter? Deltagernes plassering? Deltagernes initiativ og bidrag? Dokumentering og videreformidling av tiltak (hvilket/hvilke element de skal jobbe med) Avbrytelser? Lederdeltagelse?
11 GRUNNELMENTENE
12 ANALYSE- VURDERING VIKTIGE FORUTSETNINGER: POSITIV OG TYDELIG LEDELSE Positiv og tydelig ledelse Positiv ledelse innebærer at pleier tar ansvar for hvilken kommunikativ støtte (hvilke elementer)pasienten trenger i den gitte situasjonens. Tilpasset kommunikasjon og handling Personer med demens har pga kognitiv utfordringer vanskeligheter med å opptre sosialt og med å organisere egne handlinger. Derfor må pleier vektlegge individualisert positiv ledelse ut fra pasientens personlighet, sammenhengen samhandlingen skjer i, personens emosjonelle tilstand og grad av kognitiv svikt. Det er pleiers oppgave å tilpasse sin kommunikasjon og sine handlinger på en måte både som både ivaretar pasientens behov i situasjonen (eksempelvis å spise frokost) samtidig som personens autonomi blir respektert. ANALYSE: Hvordan utrykker pasienten sitt behov for ledelse? Hvilke elementer vektlegger pleier? Hvordan reagerer pasienten på pleiers initiativ? Registrering av situasjon Dato Pas behov tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Pasientens reaksjon VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
13 ANALYSE 1: RELASJONELL OPPVARMING 1. Behovet for å bli møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte Kontaktetablering: ved å bli møtt med et smil, blikkontakt og et engasjert kroppsspråk, kan pasientens utrygghet og angst for å mislykkes dempes og forventninger om å lykkes styrkes. Gjentas under handlingsforløpet. (Relasjonell oppvarming). Viktige For forutsetninger å skape et godt for samspill etablering mellom av dialog pleier og og samspill, personen (relasjonell med demens, oppvarming) trenger personen å Oppleve trygghet og ha tillit til pleier. Kroppsspråk, nærhet og avstand, øyenhøyde, kontaktøyeblikk, berøring, stemmeinntoning, informasjonen og rammebetingelser, påvirker kvaliteten i kontaktetableringen mellom pasient og pleier. Den kognitive svikten påvirker personens evne til å forstå det som skjer og skal skje. For at personens behov for støtte til å forstå og til å få tillitt til pleier er det en forutsetning av at pleier har sin oppmerksomhet rettet mot pasienten. Ved å være oppmerksomt tilstede (nærværende), fanger pleier opp pasientens signaler, hva pasienten er opptatt av (oppmerksomhet) og forsøker å forstå det pasienten utrykker. Pasienten viser tillitt eller mistillit på ulike måter (Verbalt, ikke-verbalt, berøring,) ANALYSE: Hvordan viser pasienten tillit eller mistillit? Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis 1,2,3 Ikke verbalt: Verbalt: Berøring: Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar
14 VURDERING: ANALYSE 2: FELLES OPPMERKSOMHET og BEKREFTELSE AV INITIATIV 2. Felles oppmerksomhet og bekreftelse av initiativ Omsorgspersonen er oppmerksom på hva pasienten er opptatt av (felles oppmerksomhetsfokus) og initiativ. Omsorgspersonen benevner og bekrefter dette med ord, lyder eller mimikk. Omsorgspersonen legger til rette for at pasienten skal reagere tilbake. ANALYSE : Oppmerksomheten kan være rettet mot forhold i omgivelsene eller indre opplevelser. Personens aksjon vil avhenge av disse forholdene. Hva er pasienten opptatt av? Det personen ser på (oppmerksomhet) Det personen gjør (handling) Det personen sier (lyder eller ord) De følelsene personen viser (glede, trygghet, usikkerhet, angst, smerte, redsel, sinne, apati, annet) Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
15 ANALYSE: Blir pasientens oppmerksomhet, initiativ, signal, sett, fulgt og bekreftet av pleier? Hvordan? verbalt, ikke- verbalt, handling, annet? Når pasienten er blitt bekreftet, blir det så tatt en liten pause for å avvente pasientens reaksjon? Situasjon: Pas initiativ tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
16 ANALYSE 3: AKSJON- REAKSJON. RYTME 3. Hjelp til å være i rytme og oppleve å være i kontakt Omsorgspersonen tar hensyn til og avventer og bekrefter pasientens reaksjon slik at det blir en vekselvirkning eller rytme i samspillet. (Turtaking) Turtaking kan være verbal, ikke verbal, inneholde, pauser, gjentagelser av ord, lyder og speilig av bevegelser. Det kan virke kontakt skapende for pasienten når pleier og pasient er i rytme. Rytme og turtaking: Aksjon. reaksjon Mennesket er skapt som et sosialt vesen og lærer tidlig i livet at samhandling innebærer en rytme mellom eget initiativ, andres respons på initiativet slik at det oppstår en turtaking mellom personene. Barnet lærer rytmen i turtaking før det lærer språk. Personer med demens kan bevare evnen til turtaking selv ved alvorlig språksvikt. Handlinger preges også av rytme, der en avslutter en handling før en begynner neste. Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Hvordan foregår turtakingen? Får personen tilstrekkelig tid til å utføre en handling før neste starter? Får pasientens respons på sine ytringer? Pas initiativ/handling tellerstand Pleiers respons/initiativ tellerstand Pasientens reaksjon VURDERING: Hvordan reagerer pasienten?
17 ANALYSE 4: BENEVNING 4. Informasjon om det som skjer og skal skje Omsorgspersonen skaper trygghet og forutsigbarhet gjennom trinnvis benevning av handlinger og opplevelser i samspillsituasjonen. (Jobbe i nuet). Sette ord på det som skal skje på en kortfattet måte For personer med demens reduseres etter hvert evnen til å tenke abstrakt. Informasjonen de får må være tilpasset deres kognitive svikt. Informasjonen må etter hvert være mer konkret og forankret i selve situasjonen. Informasjonen må avpasses slik at den gis umiddelbart i forkant av det som skal skje. Det innebærer at pleier setter ord på eller benevner det som skal skje på en kortfattet måte..for mye informasjon, for lang tid i forveien eller i etterkant kan virke forvirrende. Navn: Registrering av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Hvordan foregår informasjonen? For lange beskjeder? Benevning av handlinger og lignende Som spørsmål? Avventer pleier pasientens respons? Pleiers benevning tellerstand Pasientens respons/initiativ tellerstand Kommentar
18 VURDERING: Hvordan mestrer pasienten oppgaven? ANALYSE 5: ANERKJENNELSE 5. Anerkjennelse underveis i handlingsforløpet, steg for steg Omsorgspersonen bekrefter pasienten og gir anerkjennelse verbalt i form av utsagn som fint, bra, takk og lignende eller i form av smil, nikk og andre positive ikke-verbale signaler. Opplevelse av mestring Handlingssvikt er et økende problem for personer med demens. En av årsakene kan være at personen glemmer hvor han eller hun er i et handlingsforløp. Anerkjennelse fra pleier underveis i forløpet kan bidra til en opplevelse av mestring og av å være på rettvei. Det kan gi energi til å fortsette handlingen. Navn: Registrer ing av situasjon: Dato: Basis: 1,2,3 ANALYSE: Får pasienten anerkjennelse? Verbalt? Ikke-verbalt? Reagerer pasienten? Avventer pleier pasientens respons? Pleiers anerkjennelse tellerstand Pasientens respons/initiativ tellerstand Kommentar VURDERING:
19 Hvordan mestrer pasienten oppgaven? VEDLEGG 1 Informasjon om filmopptak Legges i pasientdokumentasjonssystemet Pasientens navn: Fødeselsdato: Formål med opptaket: Å øke pasientens opplevelse av trygghet og mestring. Individuelt formål:.. Jeg er informert om at filmopptakene: Kun vises til helsepersonell som har pleie og behandlingsansvar for pasienten Slettes når veiledningen er gjennomført Er fra dagligdagse samhandlingssituasjoner Avbrytes og slettes dersom pasienten viser ubehag ved å bli filmet Hva tror du din ektefelle/ mor/ far/ søsken/ annet. hadde ment dersom han/hun var frisk og blitt spurt og forsto hensikten med filmopptaket?. På bakgrunn av mitt kjennskap til.mener jeg tiltaket er hensiktsmessig ( ) uhensiktsmessig ( ) Dato: Underskrift Ektefelle/ samboer Barn Søsken Hjelpeverge Andre nære pårørende Informasjon om filmveiledning: Marte Meo filmveiledning er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Veiledning er basert på korte filmopptak av sekvenser av samspill mellom omsorgsperson og pasient. Metoden fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon.
20 Pasientfilmer brukes for å styrke og utvikle pleiernes kommunikasjonsferdigheter og derved øke pasientens livskvalitet.
Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerTillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier
Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud
DetaljerMarte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten
Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerMarte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland
Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt
DetaljerSamhandling og kommunikasjon med personer med demens
Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere
DetaljerKommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!
Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne
DetaljerMarte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens?
Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens? Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Monica Alvheim, MSc, Marte Meo veileder, psykiatrisk sykepleier, Haukeland
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerMarte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt
Marte Meo-veiledningsmetode Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt Marte Meo veiledningsmetode Bygger på grunnleggende prinsipper for mellommenneskelig samhandling; behovet
Detaljer19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014
19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerUtfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens. Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU
Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU Innhold Kort om hvilke konsekvenser kognitiv svikt har for kommunikasjon
DetaljerMarte Meo-metoden. Marianne Munch - MSc. Lic Marte Meo supervisor -
Marte Meo-metoden Marianne Munch - MSc Lic Marte Meo supervisor - NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk Hukommelsesklinikk Huntington
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerMarte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012
Marte Meo Utviklingsstøttende kommunikasjon Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012 Marte Meo Opprinnelse og forankring Trondheim kommune - og Marte Meo Ulike kompetansenivå Kollegaveilederutdanning
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerNy rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT
Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerAust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
DetaljerManual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.
Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerBakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping
Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerDen voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde
Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerReferat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte
1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerNoen tips til håndtering av utfordrende atferd
Julie Krutå og Mette Kvernmoen, 2011 Noen tips til håndtering av utfordrende atferd Foto: Geir Hageskal Tanker rundt? Kvalitetsstandarden https://intranett.trondheim.kommune.no/ content/1130923098/fagligkvalitetsstandard-for-arbeid-medutfordrende-atferd
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerSAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerVelkommen medarbeidere!
Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens
DetaljerSystemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage
Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerSer du meg? Liker du meg?
Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerHvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene?
Hvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene? Lene Dieserud Ertner, Marte Meo-veileder 11.05.17 Kjennetegn ved hjemmetjenesten og utfordringer de har 1 De møter personer som ikke slipper dem inn Motsetter
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerRelasjonen i fokus og dialogen som verktøy
Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerOver hav og fjell Avstand ingen hindring. Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell
Over hav og fjell Avstand ingen hindring Videokonferanser for pasienter med demensdiagnose deres pårørende og helsepersonell Omsorgstjenesten Jadeveien Spesialsykehjem for personer med demens Sykehjemmet
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerForebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerForeldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte
Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerNyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem
Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
Detaljer