Inappropriate Medication Use in the Elderly A Modern Epidemic
|
|
- Frithjof Sletten
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Inappropriate Medication Use in the Elderly A Modern Epidemic Two Pharmacoepidemiological Observational Studies among Elderly Living at Home and in Nursing Homes and a Three-Round Delphi Consensus Process for the Development of the NORGEP-NH Explicit Criteria for Potentially Inappropriate Medication Use in Elderly Nursing Home Residents Gunhild Alvik Nyborg Avdeling for allmennmedisin
2 Bakgrunn: Høy alder/multimorbiditet eksklusjonskriterier i kliniske legemiddelforsøk Eldre er største konsumenter av legemidler, under forhold med multimorbiditet Fysiologiske endringer i alderdom øker risiko for bivirkninger/interaksjoner Endret farmakodynamikk og kinetikk Redusert nyre-/kognitiv/sansefunksjon Nyborg
3 Uhensiktsmessig legemiddelbruk Risikoen ved bruk oppveier fordelene Implisitte: Krever klinisk info og ekspertise Eksplisitte: Legemiddelspesifikke, krever ikke spesialistkunnskap, egnet for forskningsformål: Beers (USA 1991) NORGEP (Norge 2008), hjemmeboende eldre STOPP/START (Irland 2008) Nyborg
4 Artikkel 1: Potensielt uhensiktsmessige forskrivninger (PUF) og prediktorer blant hjemmeboende eldre i Norge
5 Design: Nasjonal, farmakoepidemiologisk tverrsnittsundersøkelse Metode: Data fra Reseptregisteret Analysert mot NORGEP: 36 kriterier (21 enkeltmedikamenter og 15 legemiddelkombinasjoner) Nyborg
6 Materiale Alle resepter fra alle leger utenfor institusjon i hele Norge, til alle pasienter > 70 år, for hele resepter fra forskrivere til individer (88.3% av populasjonen) Legemiddel-, pasient- og forskriverdata Nyborg
7 NORGEP-kriteriene, enkeltlegemidler Frekvens/1000 Andel kvinner (%) Diazepam (Stesolid, Vival, Valium) Nitrazepam (Apodorm, Mogadon) Zopiklon >7.5 mg/24 h (Imovane) Alimemazin (Vallergan) Amitriptylin (Sarotex) Proklorperazin (Stemetil) Hydroxyzin (Atarax) Sotalol Levomepromazin (Nozinan) Flunitrazepam (Flunipam, på godkj. fritak) Trimipramin (Surmontil) Dexchlorpheniramin (Polaramin, avreg. 15) Dekstropropoksifen (Aporex, avreg. 10) Teofyllin (Nuelin, Theo-Dur) Oksazepam>30 mg/24 h (Sobril) Klorprotixen (Truxal) Doksepin (Sinequan) Prometazin (Phenergan) Klomipramin (Anafranil) Karisoprodol (Somadril, avreg. 08) Klorpromazin (Largactil, avreg. 07)
8 NORGEP kombinasjonskriterier Frekvens/1000 NSAID + ACE-hemmer/AT2-antagonist 71.1 NSAID + diuretika 70.2 Samtidig forskrivning av 3+ psykotrope legemidler (opioider/antipsykotika/antidepressiva/benzodiazepin) 47.5 ACE-hemmer + kalium/kaliumsparende diuretika 20.3 NSAID + glukokortikoider 17.0 NSAID + SSRI 13.0 Warfarin + NSAID 10.4 Erytromycin/klaritromycin + statin 9.1 Warfarin + SSRI 8.9 Betablokker + kardioselektiv kalsiumantagonist 5.4 Warfarin + ofloksacin/ciprofloxacin 4.6 Warfarin + erytromycin/klaritromycin 3.5 Diltiazem + lovastatin/simvastatin 3.4 Erytromycin/klaritromycin + karbamazepim 0.2 Fluoxetin/fluvoxamin + trisykliske antidepressiva 0.1 8
9 Resultater 35 % eksponert for 1 eller flere PUF 60 % av PUF var psykoaktive legemidler 20 % brukte 10+ ulike legemidler. Blant disse hadde 2/3 minst en PUF 1 % av de eldre var eksponert for 5 eller flere ulike PUF samtidig Nyborg
10 Eldre kvinner mest utsatt for PUF Korrigert odds ratio (OR) for PUF for kvinner vs. menn 1,60, 99 % konfidensintervall (KI) 1,58-1,64 OR for 3+ psykotrope legemidler for kvinner vs. menn 1,90, 99 % KI 1,86-1,93 Nyborg
11 Kjønnsforskjeller Kvinner hadde høyest odds for PUF mellom år De aller eldste kvinnene (95+ år) hadde samme odds for PUF som de yngste (70-75 år) (OR 1,01, 99% K.I ) For menn var odds for PUF høyest for de aller eldste (95+ år), spesielt for psykoaktive substanser Nyborg
12 Diskusjon Store databaser: Presise, men få svar Metoden vil overse enkelte hensiktsmessige tiltak for å unngå PUF Kun reseptbelagte medikamenter Kun forskrivninger gjort utenfor institusjon Nyborg
13 Artikkel 2: En konsensusprosess for utvikle et nytt sett eksplisitte kriterier for å unngå uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem
14 Hvorfor trenger vi egne kriterier spesielt for sykehjemsbeboere? Gjennomsnittlig botid 2 år Flertallet har mer en enn aktiv sykdom (gj. snitt 4 aktive diagnoser¹) Mange har redusert kommunikasjonsevne 4 av 5 har demens 2 ¹Mørk E, Sundby B, Otnes B, Wahlgren M, Gabrielsen B. Nursing and care services Statistics on services and recipients. Statistics Norway; 201 Report No.: 42/2013. ² Bergh S, Holmen J, Saltvedt I, Tambs K, Selbæk G. Dementia and neuropsychiatric symptoms in nursing home patients in Nord Trondelag County. Tidsskr Nor Legeforen 2012;132: Nyborg
15 Metode: Tre-runders Delphi konsensusprosess Fasilitatorer fremmet 27 foreslåtte kriterier basert på NORGEP Litteratursøk Egen kunnskap og erfaring Undersøkelsen utført med SurveyMonkey programvare Nyborg
16 Deltakere og gjennomføring Totalt antall forespurte deltakere=241 Ikke delta=12 Antall respondere=92 Delta=80 Runde 1 (n=80). 27 kriterier. Åpen for kommentarer og forslag Ikke besvart=15 Besvart=62 Delvis besvart=3 Runde 2 (n=62). 34 kriterier. Åpen for kommentarer Ikke besvart=7 Besvart=52 Delvis besvart=3 Delvis besvart=3 Runde 3 (n=52). Lukket for kommentarer Besvart=49 Nyborg
17 Nyborg
18 Utkommemål Deltakernes vurdering av hvert foreslåtte kriteriums kliniske relevans (x), på en digital skala fra 1 til 10 Standardavvik (σ) brukt som mål på uenighet mellom deltakerne Beregnet score for hvert kriterium: Gjennomsnitt minus standardavvik ( x/n-σ) Foreslåtte kriterier beholdt dersom ( x/n-σ > 5) i runde 3 Nyborg
19 Foreslått kriterium Runde 1 x (σ) Runde 2 x (σ) Runde 3 x (σ) Sluttscore x/n-σ A: Enkeltlegemidler. Regelmessig bruk bør unngås hvis mulig 1. Trisykliske antidepressiva v/depresjon 7,2 (2,1) 9,1 (1,2) 9,5 (0,7) 8,8 2. Systemiske NSAIDs 8,8 (2,0) 9,8 (0,6) 9,8 (0,5) 9,3 3. 1, generasjon antihistaminer 7,6 (2,4) 8,6 (1,6) 9,3 (1,0) 8,3 4. Diazepam 9,1 (1,7) 9,6 (1,0) 9,7 (1,0) 8,7 5. Oxazepam: > 30 mg/døgn 8,8 (1,5) 9,4 (1,2) 9,6 (1,0) 8,6 6. Zopiklon: > 5 mg/døgn 7,6 (2,4) 8,1 (2,0) 8,5 (1,8) 6,7 7. Nitrazepam 8,7 (1,9) 9,5 (1,0) 9,7 (0,8) 9,1 8. Flunitrazepam 9,3 (1,5) 9,8 (0,6) 9,9 (0,2) 9,7 9. Klometiazol 8,6 (1,9) 9,1 (1,2) 9,2 (1,3) 7,9 10. Fast bruk av hypnotika - 8,5 (2,0) 9,2 (1,3) 7,9 11. Kombinasjon kodein/paracetamol 6,5 (2,3) 8,3 (1,8) 8,5 (1,4) 7,1 Nyborg
20 Utvalget Subgruppeanalyser: Mann-Whitney U-test sammenliknet score fra sykehusspesialister/farmasøyter vs. sykehjemsleger NORGEP-NH-lista ville vært uendret om kun den ene eller andre gruppen hadde deltatt Nyborg
21 NORGEP-NH-kriteriene for potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem. Del A A: Enkeltmedikamenter. Fast Kommentarer, bivirkninger bruk bør unngås om mulig Trisykliske antidepressiva Antikolinerge effekter, kardiotoksisitet v/depresjon Ikke-steroide anti-inflammatoriske Høy risiko for bivirkninger og interaksjoner midler (NSAIDs) 1. generasjons antihistaminer Antikolinerge effekter, forlenget sedering Diazepam Oversedasjon, fall, frakturer Oksazepam: Dose > 30 mg/dag Oversedasjon, fall, frakturer Zopiklone: Dose > 5 mg/dag Oversedasjon Nitrazepam Oversedasjon, fall, frakturer Flunitrazepam Oversedasjon, fall, frakturer, avh. fare Klometiazol Dårlig dokumentert sikkerhet. Risko for kardiopulmonal død Fast bruk av hypnotika Oversedasjon, fall, frakturer Kombinasjonen kodein/paracetamol Svake langtidseffekter. Forstoppelse, Nyborg oversedasjon, fall
22 NORGEP-NH-kriteriene, del B B: Kombinasjonskriterier. Medikamenter man bør unngå å bruke samtidig Warfarin + NSAID Warfarin + SSRI/SNRI Warfarin + ciprofloxacin/ofloxacin/ erytromycin/klaritromycin NSAID/coxiber + ACE-inhibitorer/AT2- antagonister NSAID/coxiber + diuretika NSAID/coxiber + glukokortikoider NSAID/coxiber + SSRI/SNRI ACE-inhibitorer/AT2-antagonister + kalirum eller kaliumsparende diuretika Betablokkere + kardioselektive kalsiumantagonister Erytromycin/klaritromycin + statiner Bisfosfonat + protonpumpehemmere Samtidig bruk av 3+ psykotrope legemidler Tramadol + SSRI Metoprolol + paroxetin/fluoxetin/bupropion Metformin + ACE-inhibitorer/AT2-antagonister + diuretika Økt blødningsfare Økt blødningsfare Økt blødningsfare Økt risiko for nyresvikt Red. eff. av diuretika, risiko for hjerte-/nyresvikt Økt blødningsrisiko, væskeretensjon Økt blødningsfare Fare for hyperkalemi Økt risiko for atrioventrikulært blokk, hjertesvikt, hypotensjon, ortostatisme Økt risiko for bivirkninger av statiner Økt risiko for frakturer Fallrisiko, nedsatt hukommelse Risiko for serotonergt syndrom Hypotensjon, ortostatisme Risiko for nyresvikt og metformin-indusert laktacidose, spes. v/dehydrering Nyborg
23 NORGEP-NH-kriteriene, del C C: Avmedisineringsskriterier. Legemidler der dosenedtrapping og seponering bør vurderes Antipsykotika (inkl. atypiske ) Antidepressiva Urologiske spasmolytika Kolinesterasehemmere Legemidler som senker blodtrykket Bisfosfonater Statiner Alle forebyggende medisiner Hyppige, alvorlige bivirkninger. Unngå langtidsbruk for BPSD Begrenset effekt på antatt depresjon ved demens Begrenset effekt på urininkontinens ved høy alder. Risiko for antikolinerge bivirkninger Forbigående symptomatisk effekt. Hyppige bivirkninger Hypotensjon, ortostatisme, fall Vurder risiko/nytte i forhold til forventet gjenstående levetid Vurder risiko/nytte i forhold til forventet gjenstående levetid Vurder risiko/nytte i forhold til forventet gjenstående Nyborg 2018 levetid 23
24 Konklusjon NORGEP-NH-kriteriene: liste på 34 eksplisitte kriterier for potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk i sykehjem Forskrivningsveiledning Legemiddelgjennomganger Kvalitetssikring Forskningsformål Nyborg
25 Artikkel 3: Potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre sykehjemsbeboere og prediktorer målt ved NORGEP-NH-kriteriene
26 Metode Farmakoepidemiologisk tverrsnittsstudie Data fra 3iV: cluster-randomisert steppedwedge studie på innføring av i.v. væskebehandling i sykehjem i Vestfold Multilevel logistisk regresjonsmodell stratifisert på sykehjemsnivå for prediktoranalyser mhp totale PUF, samt 3+ psykotrope legemidler Nyborg
27 Deltakere Beboere ved 30 av 34 sykehjem i Vestfold Inkludert: Beboere >70 år som trengte i.v. antibiotika eller væskebehandling nov. 09- des. 11. Ekskludert: Beboere uten medikamentlister (3,6 %) 881 korttids- og langtidsbeboere Faste medisiner + behovsmedisiner Nyborg
28 Materiale Kliniske data: delirium, fall, død ADL som ved 14 dager før sykdommen inntraff Demens ekskludert fra analysene pga. lav kvalitet på data Nyborg
29 Statistikk: SPSS Syntax utviklet for å vurdere PUF i hht. NORGEP-NH Multilevel logistisk regresjonsmodel stratifisert på sykehjemsnivå for predikoranalyser Intra-cluster korrelationskoefficient (ICC) som mål på variabilitet mellom sykehjem (clustere) ikke forklart gjennom regresjonsmodellen Nyborg
30 Resultater Gjennomsnittlig antall faste legemidler 6,7 (range 0-19) Inkl. behovsmedisiner 9.7 (range 1-25) 10 % brukte antipsykotika 31 % brukte hypnotika 35 % brukte antidepressiva 15 % brukte 3+ psykotrope legemidler fast Nyborg
31 Resultater forts. 44 % brukte PUF i henhold til NORGEP-NH del A + B (Enkeltlegemiddel + Kombinasjonskriteriene) 10 % brukte 3+ ulike PUF fast 93 % brukte medikamenter som krever spesiell årvåkenhet Nyborg
32 Faktorer assosiert med PUF og 3+ psykotrope legemidler Kvinnelige beboere høyere odds for PUF (OR 1,60, p=0,007) OR for 3+ psykotrope legemidler 2,91, p=0,006 Odds for samtidig bruk av 3+ psykotrope legemidler høyest for de med best ADL, OR 2,16, p=0,006 Beboere med 3+ psykotrope legemidler hadde høyere odds for fall, OR 1,70, p=0,04. ICC 0,06 for PUF, 0,16 for 3+ psykotrope Nyborg
33 Diskusjon Omfattende datasett med info på alle legemidler fast og ved behov, samt kliniske data Kunnskap om effekt av potensielt uheldig legemiddelbruk i en situasjon med akutt infeksjon eller dehydrering Observasjonsstudie: Ingen kausale sammenhenger. Nyborg
34 Generelt om eksplisitte kriterier Dekker ikke underforskrivning Kun farmakologisk uhensiktsmessighet Dekker ikke problemer vedrørende indikasjonsstilling, dosering, compliance, monitorering Behov for regelmessige oppdateringer Nyborg
35 Bruk av eksplisitte kriterier Utviklet primært for forskningsformål Kan ikke erstatte klinisk skjønn/individuelle vurderinger Potensielt uhensiktsmessige forskrivninger kan være hensiktsmessige for enkelte pasienter Ideel rate av PUF høyere enn 0 Nyborg
36 Konsekvenser for klinisk praksis Ekstra årvåkenhet om man velger å forskrive PUF Viktig for forskrivere å prioritere legemiddelgjennomgang Behov for økt fokus på utdanning mhp legemiddelbruk hos eldre Behov for tilstrekkelige ressurser til legemiddelgjennomganger Nyborg
37 Konklusjoner Mange eldre bruker legemidler som har høy risikoprofil, både hjemmeboende og sykehjemsbeboere Eldre kvinner er spesielt utsatt Behov for videre forskning mhp kliniske konsekvenser av PUF og kjønnsforskjeller Nyborg
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513
Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerVanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerDrammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no. Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? UNIVERSITETET I OSLO
Drammen 15/1-14 jorund.straand@medisin.uio.no Hva kan VI gjøre for at VÅRE pasienter skal få tryggere legemiddelbehandling? Noen ubehagelige fakta først 1. DIAGNOSEN er ofte feil 2. Det er ofte gjort mangelfull
DetaljerPromille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
DetaljerNorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre
NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre Sture Rognstad Fastlege Lillestrøm legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin.
DetaljerHvor galt kan det være?
Hvor galt kan det være? Funn fra gjennomgang av multidosepasienters legemiddelbruk Kjell H. Halvorsen 10. mai 2012 Dispensering Manuell dispensering; dosett Sykepleiere Rutiner 10 % feildispensering (Tveit,
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerHva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl.
Hva er god legetjeneste på sykehjem? Morten Laudal Vestby kommune, Legeforeningen Sykehjemslege, fastlege, kommuneoverlege, styremedl. NFA ++ Hva skal til for å være en god sykehjemslege? - noen momenter
DetaljerNorGeP kriteriene- et verktøy for. eldre
NorGeP kriteriene- et verktøy for riktigere legemiddelforskrivning til eldre Sture Rognstad Fastlege Lillestrøm legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) HELSAM. Universitetet i Oslo Agenda Bakgrunn:
DetaljerStrategier ved polyfarmasi i sykehjem
Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen 1 Sykehjemspasienter og legemidler Mange (kroniske) sykdommer Polyfarmasi Bivirkninger, interaksjoner
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerSTART - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak
START - STOPP RELIS fagseminar for farmasøyter 2018 Legemiddelgjennomgang Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak Den enkelte pasients legemiddelbruk Ivareta effekt og sikkerhet Mål:
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem
Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av
DetaljerSovemidler og angstdempende midler
Bruk av vanedannende legemidler September 2018 Cato Innerdal kommuneoverlege Sovemidler og angstdempende midler 120 100 80 60 40 20 0 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 1 Sovemidler og angstdempende midler
DetaljerBEHOVSMEDISINERING I SYKEHJEM - Forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt
BEHOVSMEDISINERING I SYKEHJEM - Forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt Masteroppgave i farmasi Stine Wang Rønningen Sjukehusapoteka Vest Avdeling for samfunnsfarmasi Senter for Farmasi Universitetet
DetaljerHva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?
Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering
DetaljerFarmakologiske intervensjoner
Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt
DetaljerSkal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten?
(Foto: istockphoto) Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS klinisk farmakologi Haukeland Universitetssjukehus Kasuistikk Forekomst
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerGeriatrisk farmakoterapi
Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerLITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN
LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos
DetaljerFår eldre i Norge resept på medisiner de ikke bør bruke?
I Får eldre i Norge resept på medisiner de ikke bør bruke? Sammenligning av prevalens av farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger. Tall fra Nasjonalt Reseptregister. Siri Kregnes, Medisin Kull 2010
DetaljerINSTITUTT FOR FARMASI
INSTITUTT FOR FARMASI Doseringer og doseringsanbefalinger av uhensiktsmessige legemidler til eldre Marion Jensen Masteroppgave i farmasi, Mai 2014 1 Forord Masteroppgaven ble utført ved forskningsgruppen
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014
DetaljerLegemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger
Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter
DetaljerArne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten
Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
DetaljerNår dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet
Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs FØREREN
DetaljerFarmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter
Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre
DetaljerKartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad
Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen
DetaljerStrategier ved polyfarmasi i sykehus
Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose
DetaljerLegemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter
Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter 2004-2009 Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter FORSKRIVNING AV LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKOEN FOR
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerDen gamle hjertepasienten
Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,
DetaljerPaal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15
Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal
DetaljerOslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.
Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for
DetaljerDemensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015
Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler
DetaljerPolyfarmasihos eldre
Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerI N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N
KARTLEGGING ELDRE OG RUS KOMPETANSEHEVING ANSATTE I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N Eldre og rus undervisningen deles inn i 3 deler: 1) Du er bekymret og hvor
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerVanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege
Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerLegemiddelgjennomganger på sykehjem
FORORD Masteroppgave i Farmasi Legemiddelgjennomganger på sykehjem Kjersti Skogdalen 2010 Avdeling for samfunnsfarmasi Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerNSAID skade i fordøyelseskanalen. Hvordan forebygge? Taran Søberg
NSAID skade i fordøyelseskanalen Hvordan forebygge? Taran Søberg kvinne, 75 år NSAID (hoftesmerter) + acetylsalisyl + clopidogrel (hjerte) + prednisolon (KOLS) + SSRI (depresjon) + klexane (hofteoperasjon)
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk?
Sykehusapoteket Drammen Prosjektrapport: Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Prosjektet er et initiativ fra FoU-avdelingen
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerNye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang
Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar
DetaljerVEDVARENDE BRUK AV PSYKOFARMAKA BLANT SYKEHJEMSBEBOERE I NORGE POSTER BASERT PÅ EN ARTIKKEL VED SAMME NAVN
VEDVARENDE BRUK AV PSYKOFARMAKA BLANT SYKEHJEMSBEBOERE I NORGE POSTER BASERT PÅ EN ARTIKKEL VED SAMME NAVN Forfattere: HELVIK Anne-Sofie, BENTH Jūratė Šaltytė, WU Bei, ENGEDAL Knut & SELBÆK Geir Nidaroskongressen
DetaljerFørarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen
Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerMedikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby
Medikamentell behandling av eldre Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby Oversikt Omfang/bakgrunn Hva endres hos eldre? Farmakokinetikk og dynamikk Forebyggende medisinering Medisiner som kan gi delir
DetaljerLEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216
LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet
DetaljerELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER
ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler
DetaljerLegemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015
Legemiddelmisbruk i trafikken Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015 Relative ulykkesrisiko 2 Hvordan finner vi ut om legemidler er farlige i trafikken? Kjent for alkohol i flere tiår 160 140 120
DetaljerCompliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering
DetaljerRapport publisert 21.12.2011. Demensdagene. En pille for alt som er ille. Gjennombruddsprosjekt i sykehjemsmedisin 2008
d Rapport publisert 21.12.2011 Demensdagene En pille for alt som er ille 2011 Gjennombruddsprosjekt i sykehjemsmedisin 2008 Forord Takk til Den Norske Legeforening for at vi fikk mulighet til å delta i
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre på sykehjem
Legemiddelbruk hos eldre på sykehjem Identifisering av potensielt uhensiktsmessige legemidler utfra NORGEP-NH kriteriene hos pasienter boende på sykehjem i to norske kommuner Gunn Akselsen Eksamensarbeidet
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
Detaljerforskrivning, varseltrekant,
Vanedannende legemidler forskrivning, varseltrekant, førerkort og regler for å ta med slike legemidler på reise. Steinar Madsen Eksepmpler på vanedannende legemidler Reseptklasse A: Morfin, fentanyl, oksykdon,
DetaljerPolyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi
Polyfarmasi truende farer og nyttige tips? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Polyfarmasi
DetaljerBenzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin
Benzodiazepiner til nytte og besvær Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Middel Salgsnavn Dosering EKV Indikasjon t Benzodiazepinlignende legemidler registrert
Detaljer- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerSkadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering
Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Hvem er pasientene?
DetaljerInnhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...
5 Innhold Forkortelser... 11 Innledning.... 15 Kapittel 1 Hva er rasjonell bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika?... 19 Når et gode blir et problem... 20 Behandlingskultur... 21 Veiledere og retningslinjer...
DetaljerUtarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi
Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Innledning - farmakologi Farmakokinetikk - Hva kroppen gjør med legemidlet Absorpsjon Fordeling og transport Omdannelse
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerVanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?
Vanedannende legemidler Benzodiazepiner og z hypnotika Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no Andreas Austgulen Westin, overlege
DetaljerTiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner
Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer
DetaljerEndring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden 2009-2013.
Institutt for Farmasi Endring i forskrivningsmønster av psykoleptika hos sykehjemspasienter i Norge i perioden 2009-2013. Vibeke Lunden Masteroppgave i farmasi Mai 2015 2 Forord Denne masteroppgaven ble
Detaljer