ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER
|
|
- Pia Thorbjørnsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016
2 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler Mange legemidler risiko? Aldersforandringer og endret legemiddelrespons Symptomer: sykdom eller bivirkninger?
3 Antall personer over 67 år 2011: : De fleste eldre er friske De fleste syke er eldre
4 Legemidler en viktig innsatsfaktor i helsevesenet Colourbox
5 Utfordring Komorbiditet mange legemidler
6 Eldre pasienter Flere sykdommer lange legemiddellister
7 Legemidler i hverdagen (2015) 93 % av de over 70 år får legemidler på resept i løpet av ett år 58 % av de over 70 år har mer enn fem legemidler, mens andelen under 70 år er 20 % Vanedannende legemidler: 26 % av de over 80 år fikk utlevert hypnotika (zopiklon, zolpidem) og 18 % fikk utlevert et svakt opioid (smertestillende; kodein, tramadol)
8 Hva brukes egentlig? Legemidler ordinert av flere forskjellige leger Er det fortsatt indikasjon for alle legemidler? Skifte omsorgsnivå Oppdatert legemiddelliste Legemiddelsamstemming
9 30-50% av pasientene tar ikke legemidler som forskrevet Lowe CJ, Raynor DK, Purvis J, Farrin A, Hudson J. Br J Clin Pharmacol. 2000;50(2): Effects of a medicine review and education programme for older people in general practice.
10 Bekymring Jeg er så bekymret for hva jeg skal gjøre dersom jeg får bivirkninger. for sikkerhets skyld tar jeg ikke medisinene mine i helgene, for da er jo sykehuset stengt, og hvor skal jeg da gå om jeg får bivirkninger?
11 Ved å få tak i pasientens oppfatning (beliefs) om sine medisiner får man en bedre basis for partnerskap mht medisinbruk Horne R, Weinman J. Patients' beliefs about prescribed medicines and their role in adherence to treatment in chronic physical illness. J Psychosom Res. 1999;47(6):555-67
12 Utfordring Mange legemidler risiko for legemiddelrelaterte problemer interaksjoner, bivirkninger, feilbruk, uhensiktsmessige legemidler (STOPP2/START2)
13 Sammenheng mellom antall legemidler og antall legemiddel-relaterte problem (LRP) per pasient n=827 pasienter 6,0 Mean no.of DRPs per patient 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, >11 No. of drugs per patient on admission Viktil KK, Blix HS, Moger TA, Reikvam Aa. Br J Clin Pharmacol, 2007;63:187-95
14 Følge retningslinjer for behandling Diabetes, Hjertekarsykdom, Psykisk sykdom, Muskel-skjelett sykdom, Lungesykdom osv.. Ko-morbiditet PRIORITERING? Ko-morbiditet UNDERBEHANDLING? Legemiddelgjennomgang sentralt
15 Utfordring Aldersforandringer påvirker effekt av legemidler
16 Endret farmakokinetikk dvs forandring i kroppens evne til å oppta, omsette og skille ut legemidler Endret farmakodynamikk dvs forandring i virkningen av legemidlene
17 Farmakodynamikk Hvordan legemidlet påvirker biologiske funksjoner. (gunstige og ugunstige) Virkningsmekanismer Farmakokinetikk Hvordan kroppen påvirker legemidlet og hvordan legemidlet beveger seg i kroppen samspillet mellom kropp og legemiddel Forståelse av begge begreper viktig for å forklare individuell variasjon i legemiddelrespons
18 Farmakodynamikk - virkningsmekanismer Legemiddel Effekt angrepspunkt Et legemiddels effekt avhenger ikke bare av dets konsentrasjon i kroppen, men også av reseptorenes antall og sensitivitet. OBS Eldre!
19 Farmakodynamikk hos eldre Endring på reseptornivå a) Endring antall reseptorer: Redusert reseptor-tetthet: Dette betyr at det skal mindre til av et legemiddel som blokkerer en reseptor (f.eks. betablokkere) start med lave doser av betablokkere og øk langsomt
20 Farmakodynamikk hos eldre b) Endret reseptor-sensitivitet: F.eks. benzodiazepiner har sterkere effekt hos eldre, og dette skyldes delvis økt sensitivitet av reseptorene i hjernen Obs klinisk konsekvens
21 Farmakodynamikk eldre Endring i hjernen Økt følsomhet generelt F.eks effekt av beroligende, sovemidler, smertestillende økt sedering bl.a økt risiko for fall
22 Farmakodynamikk eldre Endring i hjernen Økt risiko ekstrapyrimidale bivirkninger av antipsykotika F.eks parkinsonisme, akatisi, tardive dyskinesier Skyldes trolig synkende dopaminnivå i hjernen med økende alder
23 Farmakodynamikk eldre Endring i hjernen Økt følsomhet for legemidler med antikolinerge effekter Obs forsiktig med gamle antidepressiva som TCA (sarotex, sinequan) Obs også inkontines midler med antikolinerg effekt Blokkering av acetylkolins reseptorer i visse deler av hjernen kan medføre kognitive forstyrrelser, og evt konfusjon/forvirring. Pas med alzheimer/demens spes utsatt pga de har degenerasjon i kolinerge system i hjernen.
24 Farmakodynamikk eldre Generelt redusert evne til å kompensere F.eks. fører antidiabetika lettere til hypoglykemi hos eldre
25 Farmakodynamikk eldre Endring i blodtrykksregulering Barorefleks er mindre effektiv. Barorefleks sørger for at hjernene blodforsyning bibeholdes selv om vi endrer kroppsstilling. Redusert barorefleks mer ortostatisk hypotensjon - obs fall risiko. Obs antihypertensiva og andre midler som nitrater, psykofarmaka mfl. som via ulike mekanismer bidrar til å senke blodtrykket
26 Farmakodynamikk - Praktiske konsekvenser Fra Norsk legemiddelhåndbok start med en lav dose og øk dosen gradvis over tid, fordi noen individer (Obs ELDRE) har en økt vevsfølsomhet både når det gjelder ønskede effekter og bivirkninger. Dersom en pasient med en individtilpasset dosering får en annen sykdom i tillegg, må man revurdere dosen med tanke på endringer i vevsfølsomhet. Ved seponering av legemidler - tenk gradvis nedtrapping. 26
27 Farmakokinetikk - Hva skjer med legemidler i kroppen? 1. Absorpsjon 2. Distribusjon (fordeling) 3. Metabolisme (nedbrytning) 4. Ekskresjon (utskillelse)
28 Farmakokinetikk endringer hos eldre A: Absorb sjon D: Distribu sjon M: Metabolism e E: Elimina sjon/ ekskre sjon Redusert magesyre sekresjon Økt ph (mindre surt) Red. motilitet Red. blodgjennomstrømning til GI-tractus Redusert total kroppsvann Økt kroppsfett Redusert albumin Redusert metabolsk aktivitet Redusert levermasse Red. hepatisk blodgjennom-strømning Redusert GFR ( nyrefunksjon ) Redusert renal blodgjennomstrømning Endret absorpsjon spiller mindre rolle Obs svelgeproblem, munntørrhet, dårlig ernæringsstatus Økt distribusjon fettløselige stoffer Økt fri fraksjon av legemiddel Red. hepatisk clearance av lm Økt risiko interaksjoner Risiko akkumulering av legemidler
29 Farmakokinetikk hos eldre Andel kroppsfett øker Mindre vann / mindre muskelmasse / mer fettvev Fettløselige legemidler kan hope seg opp (eks: diazepam)
30 Farmakokinetikk endringer hos eldre A: Absorb sjon D: Distribu sjon M: Metabolis me E: Elimina sjon/ ekskre sjon Redusert magesyre sekresjon Økt ph (mindre surt) Red. motilitet Red. blodgjennomstrømning til GI-tractus Redusert total kroppsvann Økt kroppsfett Redusert albumin Redusert metabolsk aktivitet Redusert levermasse Red. hepatisk blodgjennomstrømning Redusert GFR ( nyrefunksjon ) Redusert renal blodgjennomstrømning Endret absorpsjon spiller mindre rolle Obs svelgeproblem, munntørrhet, dårlig ernæringsstatus Økt distribusjon fettløselige stoffer Økt fri fraksjon av legemiddel Red. hepatisk clearance av lm Økt risiko interaksjoner Risiko akkumulering av legemidler
31 Farmakokinetikk hos eldre GFR reduseres med 1 ml/min/1.73m 2 pr år fra ca 40 år. Redusert/langsommere eliminasjon av legemidler. Obs s-kreatinin kan være normal hos eldre pga muskelmasse med økende alder, selv om redusert GFR Bruk e-gfr, men obs dårlig validert for de eldste
32 Legemiddelkonsentrasjon ved organsvikt
33 Smertelindring ved nedsatt nyrefunksjon, RELIS 3/2013 Opioider kan brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, men. nedsatt nyrefunksjon gir økt risiko for akkumulering og overdosering for alle opioider. Obs morfin Oxycodon bedre OBS forsiktig med depotformulering ved sterkt redusert nyrefunksjon GFR < 30ml/min, pga risiko akkumulering.evt forleng doseintervallene ved nedsatt nyrefunksjon
34 Halveringstid (t ½ ) sjekk FK Er et uttrykk for tiden det tar å halvere mengden legemiddel i blodet/kroppen Bidrar til å bestemme hvor ofte man bør gi legemidlet Ofte ulik t ½ hos unge og eldre mennesker Paracetamol: t ½ = 2-3 timer Imovane/Zopiklon: t ½ = 4-6 t 7 hos eldre Diazepam: t ½ = timer, obs timer hos eldre 5 x t ½ tilnærmet fullstendig eliminasjon
35 Oppsummert farmakodynamikk og kinetikk, betydning for legemidlets effekt og toksisitet Farmakokinetisk variabilitet Farmakodynamisk variabilitet Dose ADME* Serumkonsentrasjon Reseptor - antall Reseptor følsomhet Ionekanaler Klinisk respons Enzymer Transportører *ADME: Absorpsjon, Distribusjon, metabolisme, eliminasjon
36 Oppsummering: Farmakodynamikk og farmakokinetikk i praksis Viktig for å bestemme dosering, inkl hvor ofte dosering og monitorering Viktig for å forutsi bivirkninger og interaksjoner Betydning for forsiktighetsregler (eks eldre har redusert evne til utskillelse via nyrer) Likevel mye uforutsigbarhet Sykepleiere er viktige observatører
37 Spesielle utfordringer hos eldre Ved økende alder øker individuell variasjon økt behov for individtilpasset legemiddelbehandling Regelmessig legemiddelgjennomgang nødvendig
38 Spesielle utfordringer hos eldre Vurdering av effekt og symptomer kan være vanskelig eks typiske infeksjonstegn kan være manglende eks delir og forvirring kan være symptom på somatisk plage Uklare symptomer og plager: tenk bivirkninger
39 Nyttig lesestoff og verktøy Norsk legemiddelhåndbok: kap G 1 Farmakodynamikk kap G 2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper kap G10 Legemidler og eldre Kap G24 Legemiddelgjennomgang STOPP2/START2 NorGep N-H
40 Ta med hjem Eldre mer sensitive Ekstra viktig å tenke individuelt Legemiddelgjennomgang: Revurdere legemiddel og doser ut fra endringer i vevsfølsomhet og farmakokinetiske endringer Obs «renale» legemidler Obs «CNS» legemidler
Trygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerGeriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!
Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerMage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!
Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom Mage-tarmsykdommer Mage-tarmsykdommer Nedsatt nyrefunksjon Andre Funksjon/parameter Absorpsjon Førstepassasjeeffekten Distribusjonsvolum
DetaljerLegemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF
Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerHva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?
Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerLegemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon
DetaljerBruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi
Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?
DetaljerØvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi
Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM)
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
DetaljerLegemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon Tid Renal
DetaljerSide 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD
Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 12 av 25 Oppgave: MED4500-2_Farma4_H16_ORD Del 1: Adminstrasjon-Distribusjon-Metabolisme-Eliminasjon (ADME) Spørsmål 1: De fleste legemiddel
DetaljerMoniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD
DetaljerLEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER
LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER Ketil Arne Espnes spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi Overlege, avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Avd.
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513
Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere
Detaljer«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo
«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo Samlokaliserte boliger Egen presamling for ledere og bydelsoverleger
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerFra kunnskap til problemløsning
Fra kunnskap til problemløsning Anne Katrine Eek Rådgiver, RELIS Sør-Øst Legeforeningskurs 16. november 2017. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Disposisjon Legemiddelinteraksjoner
DetaljerMedikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby
Medikamentell behandling av eldre Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby Oversikt Omfang/bakgrunn Hva endres hos eldre? Farmakokinetikk og dynamikk Forebyggende medisinering Medisiner som kan gi delir
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerLITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN
LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos
DetaljerLegemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger
Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerRiktig legemiddelbruk
SENTER FOR FARMASI/ INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG Riktig legemiddelbruk Reidun L. S. Kjome Førsteamanuensis Cand.pharm., ph.d. Oversikt Et historisk blikk på forskrivningskvalitet i sykehjem Eldre og legemidler
DetaljerNye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang
Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem
Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerBruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende
Bruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Aktuelle legemidler Opioider Kodein Tramadol Morfin Buprenorfin
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerFarmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt
Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter Erik de Beer, farmasøyt Legemidler og sårbare pasienter Veldig heterogen gruppe Både barn og voksne Noen sykdommer endrer organfunksjon Barn har
DetaljerFarmakokinetikk Hva er spesielt hos barn?
Farmakokinetikk Hva er spesielt hos barn? Leif Brunvand Oslo Universitetssykehus 1956 Kjerneikterus hos barn behandlet for sepsis Serumbilirubin ikke spesielt høy Heme Ukonjugert bilirubin Sulfonamide
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerProsess for klinisk farmasi
Hjemme eller Innskrivning Sykehusopphold - Legemiddelcoaching* Utskrivning Hjemme eller Prosess for klinisk farmasi Kristine Lundereng Cand.pharm Sykehusapotekene Midt-Norge Bakgrunn Den enkeltes lmbruk
DetaljerInni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerFarmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter
Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre
DetaljerTiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner
Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer
DetaljerKlinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer
Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerBruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.
Bruk av legemidler hos kvinner som ammer Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Amming er nyttig Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerVanedannende legemidler et (folke)helseproblem?
RELIS - 1 05.11.2018 Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem? Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker v/nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Professor
DetaljerDemensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015
Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerTarmen og absorpsjon. perorale legemidler. Joachim Frost Overlege, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF
Tarmen og absorpsjon perorale legemidler Joachim Frost Overlege, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Historisk har litt av hvert vært i bruk Vidundermiddel
DetaljerRiktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg
Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!
DetaljerBedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerEldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH
Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerKurstilbud 2012-2013
God som legemiddelrådgiver Kurstilbud 2012-2013 Høsten 2012 lanserer Apokus de første e-læringskursene i serien "God som legemiddelrådgiver". Kursene gjøres tilgjengelig via et bedriftsabonnement. Kursene
DetaljerLEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING
LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING Lisbeth Damlien Nymoen MSc Farmasi, Klinisk farmasøyt Eldre og legemidler 13. september 2016 Liste 1 fra Ahus Mann, 65 år Hvilke legemidler Liste fra fastlege
DetaljerStrategier ved polyfarmasi i sykehjem
Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen 1 Sykehjemspasienter og legemidler Mange (kroniske) sykdommer Polyfarmasi Bivirkninger, interaksjoner
DetaljerMuligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012
DetaljerAlkohol og legemidler samtidig. Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler?
Alkohol og legemidler samtidig Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler? Generelt ved interaksjoner To viktige aspekter: a) Farmakokinetikk «hva kroppen gjør med legemiddelet/rusmiddelet» b) Farmakodynamikk
DetaljerBenzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien
Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien Gudrun Høiseth, overlege, Ph.D Folkehelseinstituttet og Senter for psykofarmakologi Legemidler og eldre 13.09.16 1 Benzodiazepiner Først
DetaljerEstimering av GFR ved bruk av Kreatinin og cystatin C. Bioingeniørkongressen 1 3. juni 2016
Estimering av GFR ved bruk av Kreatinin og cystatin C Bioingeniørkongressen 1 3. juni 2016 Gro Elisabeth Jensen Master i biomedisin Avdelingssjef Avdeling for medisinsk biokjemi Diakonhjemmet sykehus 1
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerEn pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerPolyfarmasihos eldre
Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med
DetaljerEmnekurs i alderspsykiatri
Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS
DetaljerHva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk)
Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk) Ellen Sannes Risvoll Farmasøyt (cand.pharm.) Sykehusapoteket Bærum Avd. for kompleks epilepsi SSE OUS 13. september 2019 Glemt dose? Generisk bytte?
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerUtarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi
Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Innledning - farmakologi Farmakokinetikk - Hva kroppen gjør med legemidlet Absorpsjon Fordeling og transport Omdannelse
DetaljerVirkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
1. LEGEMIDLETS NAVN Xylocain liniment 3 % 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: 1 ml liniment inneholder 30 mg lidokain. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM
DetaljerBasal og generell farmakologi
Basal og generell farmakologi Farmakodynamikk Farmakodynamikk er læren om legemidlenes effekter og hvordan de virker på organismen. Legemidler virker vanligvis via mottakermolekyler i kroppen - De fleste
DetaljerDiabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus
Diabetes nefropati En mikroangiopatisk komplikasjon Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Kronisk nyresykdom definisjon Forekomst CKD > 10 % av befolkningen De fleste
DetaljerGRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE
GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi! Farmakodynamikk Definisjoner Hva legemidlet gjør med kroppen
DetaljerEr din bestemor trygg?
Er din bestemor trygg? Prosjekt Kvalitetssikring av legemiddelforløpet til den geriatriske pasient Samarbeid mellom Geriatrisk seksjon og Sykehusapotek Nord HF ved UNN Tromsø Ann Storm Mowinckel Sykehusfarmasøyt
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerFarmakologiske intervensjoner
Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt
DetaljerHvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus
Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME
DetaljerProsedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin
Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin For medarbeidere som ennå ikke har anledning til å gjennomføre legemiddelsgjennomganger selvstendig, gjennomføres legemiddelgjennomgang ved at ansvarlig
DetaljerNår diabetes ikke er det eneste...
Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner
DetaljerDen kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerPREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. LEGEMIDLETS NAVN Mesasal 500 mg stikkpiller PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Mesalazin 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Stikkpiller
DetaljerHjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5
DetaljerLast ned Klinisk farmasi. Last ned. ISBN: Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Klinisk farmasi Last ned ISBN: 9788245020090 Antall sider: 367 Format: PDF Filstørrelse: 28.05 Mb Legemidler er en svært viktig innsatsfaktor i helsevesenet. Det kan imidlertid være utfordrende
DetaljerInteraksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013
Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring
DetaljerNye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? -
Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? - Tormod K Bjånes Lege, Seksjon for klinisk farmakologi og RELIS Vest, Haukeland universitetssykehus www.helse-bergen.no/lkb www.relis.no
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerPOLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass.
POLYFARMASI Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass. DET MEDISINSKE PARADOKS Den aldersgruppen(70+) som er mest sårbar for bivirkninger
DetaljerNår dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet
Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1 Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass
Detaljer