Er din bestemor trygg?

Transkript

1 Er din bestemor trygg? Prosjekt Kvalitetssikring av legemiddelforløpet til den geriatriske pasient Samarbeid mellom Geriatrisk seksjon og Sykehusapotek Nord HF ved UNN Tromsø Ann Storm Mowinckel Sykehusfarmasøyt / Cand. Pharm. Avd. for farmasifaglig rådgivning Sykehusapotek Nord HF, Tromsø

2 Den geriatriske pasient Legemiddelbehandlingen av eldre er kompleks grunnet stort medisinforbruk, endret farmakokinetikk, farmakodynamikk og fysiologi Ca. 50% av alle medisiner skrives ut til eldre Utypisk symptommønster vanskeliggjør diagnostikk Blanding av fysiologiske aldersforandringer, sykelige forandringer og legemiddelbivirkninger Høy sykelighet godt argument for å bruke legemidler! Skrøpelighet godt argument for å la det være! Inter-individuell variabilitet er større Andre faktorer Andre behandlingsmål (blod glukose, blodtrykk osv.) Begrenset evidens basert medisin Retningslinjer innen legemiddelbehandling basert på studier uten de skrøpelige

3 DE ELDRE ER MEST SÅRBARE FOR LEGEMIDLER OG SAMTIDIG DEN BEFOLKNINGSGRUPPE SOM BRUKER FLEST LEGEMIDLER

4 Individuell vurdering og god oppfølging er viktig ved legemiddelbehandlingen av de eldre!

5 Hvordan øke kvaliteten Ca. 10% av innleggelsene på medisinske avdelinger skyldes legemiddelrelaterte problemer eldre er spesielt utsatte Identifisering av disse og gjennomføring av tiltak gir mer effektiv og sikker legemiddelbehandling The Annals of Pharmacotherapy 2008, BMJ 2001, National Academy Press 2000, Pharmacoeconomics 1999, JAMA 1998 Studier med eldre har vist at deltakelse av farmasøyt i tverrfaglig behandlingsteam kan bidra til å identifisere legemiddelrelaterte problemer og redusere antallet Arch Intern Med. 2009, Pharmacy practice 2008, Norsk farmaceutisk tidsskrift 2010 m.fl Studier har vist at kliniske farmasøyter har effekt i forhold til økonomiske besparelser Br J Clin Pharmacol 2004, American J Health Sys Pharm 2008, Arch Intern Med. 2009, Neurosurgery 2009

6 Prosjektets overordnede mål Å øke kvaliteten på legemiddelbehandlingen av de eldre og øke pasientsikkerheten gjennom tverrfaglig samarbeid Inkludering av farmasøyt i behandlingsteamet tilfører ny og bredere kunnskap Legemiddelspesialist Rett bruk?

7 Delmål ved prosjektet Kartlegge effekten av en klinisk farmasøyt i behandlingsteamet på akuttgeriatrisk avdeling ved geriatrisk seksjon Avgjøre hvilke oppgaver farmasøyten kan bidra med i behandlingsteamet Fastsette omfanget av oppgavene

8 Praktisk gjennomføring Farmasøyten utførte farmasøytiske vurderinger av legemiddelbruken for avdelingens inneliggende pasienter (legemiddelgjennomgange) En gang i uken gjennomgikk farmasøyt på forhånd legemiddelkurve og journal (DIPS) for innlagte pasienter på akuttgeriatrisk Nyrefunksjon ble estimert (Cockroft-Gault) Lab-verdier Identifisering av eventuelle LRPer Klinisk relevans samt mulige intervensjoner ble studert Farmasøyten deltok i den tverrfaglig diskusjon rundt de legemiddelrelaterte problemer identifisert ved legemiddelgjennomgangene Deltok på previsitt en gang i uken Farmasøyten dokumenterte identifiserte legemiddelrelaterte problemer samt oppfølging Farmasøyten hadde jevnlig legemiddelrelaterte innlegg ved seksjonens legemøter og bidro på denne måte til økt kompetanse og rett legemiddelbruk Farmasøyten bidro med økt kompetanse og rådgivning innen legemidler ved kontinuerlig tilgjengelighet for hele seksjonens personale

9 Antall og type legemiddelrelaterte problemer registrert av farmasøyt i perioden Forekomst av legemiddelrelaterte problemer Antall Antall gjennomgåtte legemiddelkurver 90 Antall legemiddelrelaterte problemer totalt 184 Antall legemiddelkurver med en eller flere legemiddelrelaterte problem(er) 68 Gjennomsnittlig antall legemiddelrelaterte problemer per legemiddelkurve 2 (0-6) Deltatt på antall previsitter 21 Antall legemiddelrelaterte problemer per previsitt 8,8 (2-15) Type legemiddelrelatert problemer Antall Legemiddelvalg 40 Behov for tillegg av legemiddel 9 Unødvendig legemiddel 14 Uhensiktsmessig legemiddel 17 Dosering 39 For høy dose 21 Utfall av farmasøytintervensjoner Antall Tatt til følge 141 Tatt til etterretning 32 Ikke tatt til følge 11 Det ble i prosjektperioden identifisert 184 legemiddelrelaterte problemer - av disse førte 141 til tiltak Økt kvalitet på legemiddelbehandlingen Resultater stemmer med andre studier utført i Norge Moksnes KE. Kvalitets sikring av legemiddelbruken hos eldre pasienter ved en geriatrisk sengepost. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2010; 6: For lav dose 9 Ikke optimalt doseringstidspunkt 5 Ikke optimal formulering 4 Bivirkning 10 Interaksjon 40 Avvikende legemiddelbruk 1 Administrert av helsepersonell 0,5 Administrert av legemiddelbruker 0,5 Annet 54 Behov for/manglende monitorering 6 Uklar ordinasjon 38 Annet 10 Klinisk relevans?

10 ATC-grupper involvert i de identifiserte legemiddelrelaterte problemer De 184 legemiddelrelaterte problemene inkluderte i alt 255 legemidler fordelt innen ATC-gruppene som anvist i søylediagrammet N Nervesystemet (61) C Hjerte og kretsløp (49) A Alimentary tract and metabolism (42) B Fordøyelsesorganer og stoffskifte (32) H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner og insulin (24) J Antiinfektiva til systemisk bruk (14) M Muskler og skjelett (10) G Urogenitalsystem og kjønnshormoner (8) R Respirasjonsorganer (6) D Dermatologiske legemidler (5) S Sanseorganer (3) L Antineoplastiske og immunmodulerende midler (1)

11 Andre resultater Evaluering av farmasøytens bidrag Anonymt spørreskjema (4 sykepleiere og 2 leger) Alle var positive til å inkludere farmasøyten i det tverrfaglige teamet Alle syntes de hadde nytte av farmasøyten Alle syntes de hadde fått gode løsninger på problemene Begge leger syntes utbyttet av de ulike innlegg ved morgenmøtene var bra Farmasøytens tidsbruk tilsvarte i gjennomsnitt en dag/uke

12 Konklusjoner Klinisk farmasøyt i det tverrfaglige team på akuttgeriatrisk avdeling avdekker, forebygger og eliminerer legemiddelrelaterte problemer Den kliniske farmasøyt kan bidra med veiledning, rådgivning, utredninger og svar på legemiddelrelaterte spørsmål og på denne måte øke personalets legemiddelkompetanse Både sykepleiere og leger var positive til å inkludere den kliniske farmasøyt i det tverrfaglige teamet Økt kvalitet på legemiddelbehandlingen av de eldre og økt pasientsikkerhet gjennom tverrfaglig samarbeid med farmasøyt

13 Utfordringer framover Har vi råd til å spare på kvalitet? Kvalitet i hele forløpet

14 Økt kvalitet på hele forløpet Hjemme eller KHT Innskrivning Sykehus Utskrivning Hjemme eller KHT Legemiddelgjennomgang Feil i legemiddellister ved overføring mellom ulike omsorgsnivå Viktig med samstemming av legemiddellister ved innkomst For å sikre korrekt legemiddelliste i forhold til hva pasienten faktisk bruker Viktig med oppdatert legemiddelhistorikk og god informasjon ved utskrivning For å sikre korrekt legemiddelliste i forhold til hva pasienten faktisk bruker etter sykehusopphold Økt forståelse øker compliance/adherence

15 IMM (Integrated Medicines Management) Hjemme eller KHT Innskrivning Sykehusopphold - Legemiddelcoaching** Utskrivning Hjemme eller KHT Legemiddelgjennomgang Legemiddelsamstemning med legemiddelintervju** og aktuell legemiddelliste Pasientorientering med legemiddelhistorikk, medisinkort, informasjon og utlevering av legemidler KHT: Kommunehelsetjenesten ** Patienter som kan håndtere legemidlene sine selv! Etter Kristine Lundereng 2010 Sykehusapoteket Midt-Norge

16 Takk for oppmerksomheten!

17 Referanser Gillespie U, Alassaad A, Henrohn D,Garmo H, Hammarlund-Udenaes M, Toss H,et al. A Comprehensive Pharmacist Intervention to Reduce Morbidity in Patients 80 Years or Older. Arch Intern Med 2009;169(9): Veggeland T, Dyb S. The contribution of a clinical pharmacist to the improvement of medication at a geriatric hospital unit in Norway. Pharmacy practice 2008; 6(1): Pretsch P, Hertzenberg SW, Humerfelt S. Klinisk farmasøyt forbedrer legemiddelbruken i sykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124(15): Blix HS, Viktil KK, Reikvam A, Moger TA, Hjemaas BJ, Pretsch P, et al. The majority of hospitalised patients have drug-related problems: results from a prospective study in general hospitals. Eur J Clin Pharmacol 2004;60(9):651-8 Viktil KK, Blix HS. The Impact of Clinical Pharmacists on Drug-Related Problems and Clinical Outcomes. Basic Clin Pharmacol Toxicol 2008;102(3): Kongkaew C et al. Hospital admissions associated with adverse drug reactions: a systematic review of prospective observational studies. The Annals of Pharmacotherapy: Vol. 42, No. 7, pp Lazarou J et al. Incidence of Adverse Drug Reactions in Hospitalized Patients. JAMA 1998:279; White TJ et al. Counting the Costs of Drug-Related Adverse Events. Pharmacoeconomics 1999:15; Vincent C et al. Adverse events in British hospitals: preliminary retrospective record review. BMJ 2001: 322; De Ridjt T, Willems L, Simoens S. Economic effects of clinical pharmacy interventions: A litterature review. American Journal of Health System Pharmacy 2008; Jun 15; 65(12): Dooley MJ, Allen KM, Doecke CJ et al. A prospective multicentre study of pharmacist initiated changes to drug therapy and patient management in acute care government funded hospitals.br J Clin Pharmacol Apr;57(4): Weant KA, Armitstead JA, Ladha AM et al. Cost Effectiveness of a Clinical Pharmacist on a Neurosurgical Team. Neurosurgery 2009; 65: Bergkvist A et al. Improved quality in the hospital discharge summary reduces medicationerrors-limm: Landskrona Integrated Medicines Management. Eur J Clin Pharmacol 2009, 65: Bergkvist A et al. A multi-intervention approach on drug therapy can lead to a more appropriate drug use in the elderly. LIMM-Landskrona Integrated Medicines Management. Journal of Evaluation in Clinical Practice 2009; 15: Hellström LM et al. Impact of the Lund Integrated Medicines Management (LIMM) model on medication appropriateness and drug-related hospital revisits Eur J Clin Pharmacol Jul;67(7):741-52