Demens med Lewylegemer

Transkript

1 Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna, Haugesund

2 DLB- hvorfor diagnostisere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem etter 1 år (10% ved AD) Ingen godkjent behandling, men studier viser bedre effekt av kolinesterasehemmere sammenlignet med AD Større belastning og risiko for psykiske lidelser for pårørende Mere søvnforstyrrelser Nevroleptikahypersensitivitet Større kostnader Autonom svikt Fallrisiko Depresjon Psykose Redusert livskvalitet Høyere mortalitet

3 α-synucleinopatier Parkinson sykdom Demens ved Parkinson sykdom Demens med lewylegemer REM søvn adferdsforstyrrelse Multippel System Atrofi Autonom svikt Ref: Spillantini in Parkinsonism Relat Disord Dec;5(4):157-62

4 Diagnosekriterier Konsensusdiagnose fra 1996 Reviderte kriterier 2005 Hovedkriterium demens ingen definerte MCI kriterier Kjernekriterier Fluktuasjon Synshallusinasjonar Parkinsonisme Tillegskriterier (2005) Positiv DaTSCAN/CIT-SPECT Nevroleptikahypersensitivitet REM søvn adferdforstyrrelse (RBD) DaTSCAN/CIT-SPECT Normal McKeith at al & 2005 Demens med lewylegemer

5 Antall nye tilfeller av alle typer demens i ulike aldersgrupper Aldersgruppe år ca Antall nye tilfeller per år hos 1000 personer

6 Demensstudien på Vestlandet Oppstart personar med mild og nydiagnostisert demens og ein pårørande tek del Oppfølging kvart år, 8 års oppfølging pågår. Inkluderar om lag 70 personar med demens med lewylekamar Om lag 15 doktorgradskandidatar er no knytt til studien Klinikk og nevropsykiatri ( Depresjon, angst og søvn) Kognisjon Røntgen ( MRI og DaTSCAN) Spinalvæske Blodprøver Pårørandestress og helse 2 postdoc Mona Beyer MRI og Arvid Rongve genetikk

7 % 70 Forekomst i DemVest-studien Aarsland et al AD DLB PDD VaD FTD

8 Forekomst Demenstype Demens ved Alzheimers sykdom Demens med Lewylegemer Andel av personer med demens % Vaskulær demens 5-30 % % 15.8 % probable DLB (DemVest-studien) Frontotemporal demens 5-15 % av demens over 65 år og inntil 50 % av demens under 65 år. Parkinsons demens 3-6% Alkoholisk demens 2-10 %

9 Startsymptom DLB vs. AD -rapport fra pårørende % Hukommelse Synshallusinasjoner Depresjon Problemløsing Gange Tremor/stivhet Språk Falltendens 10 0 DLB AD Ref: Auning E at al: Early and presenting symptoms in dementia with Lewy bodies; Dementia and Geriatric Cognitive Disorders 2011 Nov 16;32(3):

10 Synshallusinasjoner Vel utformet, mennesker eller dyr, i perioder med redusert aktivering Best egnet symptom klinisk for å skille DLB og AD initialt, pos. prediktiv verdi 83% (Tiraboschi 2006) 80 % av alle med DLB ved inklusjon i DemVest Parkinsonisme Hos 26% initialt (Tiraboschi 2006) 50% av alle med DLB ved inklusjon i DemVest Fluktuasjoner Vanskelig å påvise klinisk og måle nøyaktig MAYO fluktuasjonsskala, cutoff 3/4 60% av alle med DLB ved inklusjon i DemVest Viseospatiell kognitiv svikt hos 74% av DLB pasienter initialt (Tiraboschi 2006)

11 Andel pasientar med hallusinasjonar (%) Demens med Lewylekamar og Alzheimer * * * * Demens med Lewylekamar Alzheimer 0 BL 12months 24months 36months Rongve & Årsland MDPD Barcelona 2010

12 RBD oppstår vanligvis måneder til år før DLB, men kan oppstå inntil 50 år før. 5 års risiko for DLB/PD er 18 % og 12 års risiko 52% (Claassen2010) 45 % ved inklusjon i DemVest-studien (Rongve et al 2010 JAGS) MAYO søvnskjema er validert for å diagnostisere RBD og andre søvnforstyrrelser ved demens; sensitivitet 98% og spesifisitet 74%. (Boeve et al 2011 in Sleep Med) RBD øker diagnostisk presisjon for DLB: Hvert av kjernekriteriene øker oddsen for patologisk DLB diagnose 2 ganger, RBD 6 ganger. RBD øker diagnostisk sensitivitet fra 85 til 88%, og dersom man kan diagnostisere probable DLB som demens + RDB til 90% med uendret spesifisitet på 73%. (Ferman in Neurology 2011)

13 DaTSCAN som biomarkør for DLB -skiller DLB fra AD med sensitivitet 78%, spesifisitet 94% og positiv prediktiv verdi 90%. (O Brien 2004) -positiv prediktiv verdi 82.4%, negativ prediktiv verdi 87.5% (O Brien 2007) -Possible DLB: -ved positiv DaTSCAN vil tilstanden klinisk utvikle seg til probable DLB -ved negativ DaTSCAN vil tilstanden klinisk utvikle seg til annen demens som AD. (O Brien 2009) - Ny DaTSCAN studie av demente med falsk positiv eller falsk negativ scan vs. klinisk diagnose. Preliminære data viser at de med falsk positiv scan ser ut til å utvikle typiske symptomer under oppfølging og negativ scan ved typisk klinikk kan skyldes psykofarmaka som SSRI(Siepel 2012)

14 Forløp, prognose og kostnader ved DLB Studier viser sprikende resultater sammenlignet med AD, og forløp og prognose er derfor uavklart i relasjon til AD. En tidligere studie fant ikke signifikante forskjeller mht til innleggelser I sykehjem og sykehus? Kostnader i punktprevalensstudier større enn ved AD Kostnader ikke tidligere undersøkt I forløpsstudier.

15 MCI kriterier ved DLB Ikke definert

16 Forekomst og kostnader Antallet demente i verden: 36 millioner i millioner i millioner i 2050 Demenssykdommene koster i dag mer enn all hjertesykdom og kreft til sammen. I følge «World Alzheimer Report 2010» beløper de totale verdensomspennende demenskostnadene seg til 604 milliarder dollar årlig eller om lag 1 % av verdens samlede brutto nasjonalprodukt.

17 Forekomst og kostnader i Norge over 67 år i dag 1.5 millioner i demente i dag i % demente på sykehjem halvparten uten diagnose 5-7 % over 65 år demente

18 Kostnader per måned i Euro Ref: Vossius et al 2012

19 Kostnader per måned i Euro Ref: Vossius et al 2012 In press others = VaD, PDD, FTD, and alcoholic dementia

20 Sykdomsmekanismer og gener α-synuclein: protein assosiert til synapser og resirkulasjon av synaptiske vesikler Aggregerer i form av protofibriller og til lewylegemer, spredning fra nervecelle til nervecelle Sjeldne mutasjoner påvist i gen som koder for α- og β-synuclein og andre som GBA Mulig overlapping med PD og AD

21 Behandling Pasientene er svært følsomme for sentralt virkende medikamenter som nevroleptika og antikolinerge midler. Klinisk ofte svært utfordrende fordi bedring av ett symptom med medikamenter ofte vil forverre andre symptomer. Ofte feil behandling med antipsykotika uten at verken demensdiagnose eller spesifikk DLB diagnose er stilt. Betydelig problem at man behandler isolerte symptomer: psykotiske symptomer behandles med antipsykotisk medikament.

22 Behandlingsstrategi Sikre diagnose Optimalisere miljø og individuelt tilpasset tilnærming Diskutere mulige behandlingsalternativer, potensiell effekt og bivirkninger med pasient og pårørende Fokusere på ett symptom om gangen Mest aktuelle medikamenter er Exelon plaster, Aricept og Ebixa Symptomatisk behandling av RBD og autonom svikt- Unngå nevroleptika

23 Kolinesterasehemmere Kontraindikasjoner Bivirkninger Memantine Kontraindikasjoner bivirkninger

24 BEHANDLING Ingen godkjent behandling ved DLB Få studier indikerer effekt av kolinesterasehemmere Uavklart effekt av mementin (Ebixa) Problematisk bruk av midler mot psykose grunnet hypersensitivitet og alvorlige bivirkninger hos en stor del av pasientene med DLB

25 KONKLUSJONER DLB Vanlig, men lite kjent og lite studert Alvorlig forløp med høy dødelighet Ingen godkjent behandling Ingen sykdomsmodifiserende terapi Høye kostnader Etablerte forskningsmiljøer og pågående studier på Vestlandet