Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr"

Transkript

1 Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr

2 Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon Klar bevissthet Symptomene må ha vart i minst 6 måneder 2

3 Kognitive forandringer Ved normal aldring MCI Demens 3

4 Kognitive forandringer ved normal aldring Hurtigheten minsker Redusert hukommelse, ny innlæring blir vanskeligere Godt innlærte ferdigheter forandres ikke Endringene påvirker ikke dagliglivets aktiviteter 4

5 Aging memory L-G Nilsson Acta Neurol Scand

6 General criteria for MCI not normal, not demented (does not meet criteria (DSM IV, ICD 10) for a dementia syndrome) Cognitive decline self and/or informant report and impairment on objective cognitive tasks and/or evidence of decline over time on objective cognitive tasks Preserved basic activities of daily living/minimal impairment incomplex instrumental functions 6

7 MCI drugs cancer 7

8 symptomer som kan tyde på kognitiv svikt Læring og hukommelse Gjentar seg, spør om igjen Vansker med å huske diskusjoner, samtaler, hendelser Plasserer ting feil, leter etter ting Vansker med problemløsning Vansker med å utføre kompliserte oppgaver Vansker med å klare hverdagslige saker med flere faktorer (betale regninger, lage mat) 8

9 symptomer som kan tyde på kognitiv svikt spatial evne problemer med å identifisere objekter problemer med å plasere ting Vansker med å orientere seg språklige ferdigheter Vansker med å uttrykke seg Vansker med å delta i diskusjon Adferd passivitet, irritasjon og mistenksomhet mistolkning av lyd og det man ser 9

10 Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer Parkinson + Cerebrovaskulær sykdom Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi Sekundær demens NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom) 10

11 Hvorfor utrede? Avklare type demens og evt. behandlingsbare demensliknende tilstander. Behandlings- og intervensjonsmuligheter finnes Anti-demens legemidler bremser symptomutvikling Psykofarmakabehandling kan bedre livskvalitet Psykososial intervensjon bedrer livskvalitet Pårørendearbeid utsetter sykehjemsinnleggelse Tilpasse legemiddelbehandling for å unngå akutt konfusjon Vurdering av legeattest for førerkort De tre klassiske spørsmålene besvares: Hva feiler det meg, hva kan gjøres og hvordan vil det gå? 11

12 Når starte utredningen? 12

13 Metoder for utredning av demens Sykehistorie fra pasient og pårørende Kartlegging av kognitiv funksjon (nåtid vs fortid) Kartlegging av psykisk tilstand (depresjon) Somatisk undersøkelse (kardiovaskulær/nevrologisk) Blodundersøkelser (TSH, T4, Vit. B12) Bildediagnostikk av hjernen (CT/MR, SPECT) Genetisk diagnostikk (ApoE, mutasjoner) Spinalvæskeundersøkelse (tau og -amyloid) 13

14 Kartlegging av symptomer Pårørende/komparent intervju er viktigst Registrere endret atferd og kognisjon Symptomer Varighet og forløp Legemiddelanamnese Testing av kognisjon MMS Klokketest Andre som TM A og B, delayed recall osv Inntrykksbasert vurdering 14

15 Klokketesten Tid: 5.00 Skåre: 7 (normal) Tid: Skåre: 3 (dement) Tid:??' Skåre: 2 (dement) Tid: 1/4 past 25 Skåre: 3 (dement) Thalmann et al

16 Sykdommer som kan forårsake kognitiv svikt eller forverre en demenstilstand Romoppfyllende prosesser i hjernen Depresjon Legemidler (legemidler med antikolinerg effekt i CNS) Hypotyreose (lavt stoffskifte) Vitamin B12 mangel Knopman et al. Diagnosis of dementia - an evidenced-based review. Neurology 2001; 56:

17 Frontal hjernesvulst,mri Subdural blødning MRI CT 17

18 Depresjon vs demens Depresjon og kognitiv svikt hos 74 åringer N= 34 N=20 MMS 27 MMS 18 Behandling med TCA HDS < 8 MMS 27 MMS mnd Demens 12% Demens 43% Alexopoulus,

19 Depresjon og kognitiv svikt Kognitiv svikt kan være et symptom ved depresjon hos eldre (pseudodemens) Depresjon hos eldre kan maskere en bakenforliggende demenssykdom 19

20 20

21 21

22 Diagnosen AD diagnosen stilles med spesielle kriterier DSM-IV, ICD-10 diagnostiske markører mangler! men: A 42 /CSF redusert og tau/csf høyt (tau er et protein som stabiliserer axoner, finnes i neurofibriller), lav sensitivitet men høy spesifisitet Man må hente informasjon fra flere kilder, viktigst er pårørende! 22

23 Nye kriterier for AD Foreløpig forskningsbasert Krever utfall i episodisk hukommelse Dessuten funn i spinalvæske med lavt Beta 42 og høyt Tau -eller typisk funn ved MRI -eller typisk funn ved PET 23

24 Genetik och AD Autosomalt dominant ärftlighet: amyloidprekursor protein (APP) - kromosom 21 insjuknandet år, APOE påverkar 16 mutationer, 45 familjer (13.3 %) presenilin 1 (PS-1) - kromosom 14 insjuknandet år, APOE ej effekt vanligast, 140 mutationer, 278 familjer (82 %) presenilin 2 (PS-2) - kromosom 1 ålder för insjuknandet varierar, ej full penetrans 10 mutationer, 16 familjer (4.7 %) 24

25 Genetik och AD Apolipoprotein E (ApoE) fettbärande protein sårbarhetsgen på kromosom 19 tre alleler e2, e3 och e4 e4 ökar risken för AD (insjuknar tidigare) Kromosomer 9, 10 och 12 kopplade till late onset AD 25

26 Amyloidhypotesen Økt produksjon av tungt løselig, 42 aminosyrer langt protein beta amyloid, A som felles ut i neuritiska plakk mellom nerveceller i hjernen. Årsaken i de fleste tilfeller ukjent unntatt ved visse arvelige former (mutasjoner) 26

27 A β α-sekretase reaksjonsvei β-sekretase reaksjonsvei Amyloidprecursor Protein (APP) α γ β γ A β Utskilt løselig APP Utskilt uløselig APP 27

28 Aggregert -amyloid 28

29 Hvit substans forandringer og cognition Er trolig av ischemisk opprinnelse Gir ofte forandringer I executiv function og psykomotorisk retardasjon Avhenger av volum og lokalisasjon cortical atrofi er et uspesifikt funn assosiert med normal aldring og mange degenerative hjerne sykdommer 29

30 Symptomer ved Alzheimers demens Kognitive symptomer (tidlig) Oppmerksomhetssvikt Hukommelsessvikt Språksvikt Visuo-spatial svikt Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Psykiatriske symptomer (midt i forløpet) Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Motoriske symptomer (sent) 30

31 Demens med Lewy-legemer Funn av Lewy-legemer i subcorticale strukturer intracellulært Sammenheng med Parkinsons sykdom. Knyttet til demensutvikling med enkelte karakteristika % av alle med demens har LBD. 31

32 Symptomer ved demens med Lewy-legemer Fluktuerende kognitiv svikt Parkinsonisme Episodisk hallusinose og evt. vrangforestillinger. Spesielt vanlig er synshallusinasjoner. Gjentatte fall er vanlig Synkoper, bevissthetstap Overfølsomhet for antipsykotica 32

33 Frontallappsdemens (FLD) Er ganske sjelden Ukritisk adferd, likegyldighet Manglende evne til å organisere og utføre oppgaver (eksekutiv funksjon) Hukommelsen relativt god i tidlig fase. Avflatet, rastløs, evt. apatisk 33

34 Frontotemporal demens MRT bild med frontal atrofi SPECT bild som visar nedsatt cerebralt blodflöde frontalt 34

35 Bildediagnostikk i diff.diagnostikken CT og MR Hjerneinfarkt Vitsubstans skader Atrofi, sentralt og kortikalt Atrofi, hippocampus SPECT Frontotemporallappsdemens 35

36 Infarkt corticalt + hvit substans 36

37 White matter lesion (WML) 37

38 CT scan of patient with AD Enlarged ventricles and right Sylvian fissure 38

39 Alzheimers demens Hippokampus atrofi Coronal, T1W image 39

40 Konklusjon demensutredning Sykehistorie fra pasient og pårørende (utvikling og legemidler) Kartlegging av kognitiv funksjon (nåtid vs fortid) Kartlegging av ADL funksjon Kartlegging av psykisk tilstand (depresjon) Somatisk undersøkelse (kardiovaskulær/nevrologisk) Blodundersøkelser (TSH, T4, Vit. B12) Bildediagnostikk med CT Utvidet diagnostikk Vurder bildediagnostikk av hjernen med MR eller SPECT) Kan være aktuelt med CSF markører (tau og betaamyloid)? 40

41 Behandling av personer med demens Pårørende Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg Små miljø i institusjon med aktivisering Dagsenter med aktivisering Legemidler NMDA reseptor antagonist (memantin) Ginkgo biloba, vitamin E, selegelin Kolinesterasehemmere (donepezil, rivastigmin, galantamin) Psykofarmaka 41

42 Behandling for personer med demens Målet er å gi personen med demens en best mulig livskvalitet, slik at han/hun kan leve med sykdommen og ha det så bra som mulig. Dette forutsetter nesten alltid også tiltak rettet til de pårørende, særlig den nærmeste omsorgspersonen. 42

43 Memantin ved AD Effekt etter 28 uker Responder - memantine 29% Responder - placebo 10% p<0.001 NNT 100% / (29-10)% 5 Reisberger et al. NEJM

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Demens Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål Sykdommer som kan føre til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens en u)ordring i alderdommen Knut Engedal, prof. em. dr. med. Demens i følge ICD- 10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kogni>v funksjon Den kogni9ve svikten må influere

Detaljer

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?

Detaljer

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Kognitiv svikt hos eldre Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Seksjon for alderspsykiatri Poliklinikk inkl hukommelsesklinikk Sengepost med enhet for utredning av personer med demens

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?

Detaljer

Demens med Lewylegemer

Demens med Lewylegemer Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Demensdiagnoser. Knut Engedal

Demensdiagnoser. Knut Engedal Demensdiagnoser Knut Engedal Landskonferansens heading Personer med demens mennesker eller diagnose Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000

Detaljer

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved

Detaljer

Hva skjer på demensområdet?

Hva skjer på demensområdet? Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i

Detaljer

Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM

Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM Demens: definisjon Albert MS et al 2011 MCI McKhann et al 2011 Reversibel Stabil Demens Noen viktige momenter: Demens er ingen sykdom- men et resultat

Detaljer

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,

Detaljer

Utredning av demens i kommunehelsetjenesten

Utredning av demens i kommunehelsetjenesten Utredning av demens i kommunehelsetjenesten Bjørn Lichtwarck spesialist allmennmedisin, kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin, forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet

Detaljer

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

Disposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet

Disposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet NAFO-konferanse 2012 Kathrine J Haggag Avd for Nevrohabilitering, OUS, Ullevål Disposisjon Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning

Detaljer

Demensforskning: Ny diagnostikk og behandling

Demensforskning: Ny diagnostikk og behandling Demensforskning: Ny diagnostikk og behandling Dag Årsland Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM) Stavanger Universitetssjukehus Alzheimerzentrum, Karolinska Institutet Universitetet i

Detaljer

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved

Detaljer

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. www.aldringoghelse.no. Revidert 2011 Veileder Revidert 2011 Demensutredning i kommunehelsetjenesten www.aldringoghelse.no Forord I forbindelse med Demensplan 2015 er utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde. Målet er alle

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Disposisjon Hjernens normale anatomi Hjernens normale fungering Hva

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens 1 Nasjonal faglig retningslinje om demens Utviklet av Helsedirektoratet Lansert på Demensdagene desember 2017 Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no

Detaljer

DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Somatikk, komorbiditet, demens 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater Innhold: Somatiske (kroppslige) forhold hos pasienter i habiliteringen -som del i syndromer -som kommer i tillegg til syndromet

Detaljer

HVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge

HVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge HVA ER DEMENS? DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN Foredrag 8/11-17 for i kreftomsorg og lindrende behandling Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. Nettverk Demens betyr

Detaljer

Helse trygghet- selvtillit og litt om demens. Fakta og filosoferinger September 2011 Sigurd Sparr

Helse trygghet- selvtillit og litt om demens. Fakta og filosoferinger September 2011 Sigurd Sparr Helse trygghet- selvtillit og litt om demens Fakta og filosoferinger September 2011 Sigurd Sparr Disposisjon Litt om helsebegrepet Litt om aldring og livslengde og død Litt om trygghet og det gode liv

Detaljer

Diagnostiske biomarkører ved demens

Diagnostiske biomarkører ved demens Diagnostiske biomarkører ved demens MR hippocampus, amyloid-pet, CSF-markører. Alt til alle? Susanne Hernes Amanuensis, Universitetet i Bergen Overlege Geriatri, Sørlandet Sykehus Innhold 1. Diagnostiske

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre Folkemøte Fauske 15.Juni 2017 NKS Kløveråsen as er et kompetansesenter for demens i Nordland. Vi skal bistå kommunene i fylket med spesialisttjenester innenfor demensomsorgen. Alderspsykiatrisk poliklinikk

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Knut Engedal, prof.em.

Knut Engedal, prof.em. Demenssykdom kan også ramme unge, men de fleste med demens er gamle og den eldre pasienten hos fastlegen Om demenstyper, utredning i allmennpraksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten, forebygging

Detaljer

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018

Detaljer

Demens, symptomer, utredning, behandling

Demens, symptomer, utredning, behandling Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe

Detaljer

Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens. arvid.rongve@helse-fonna.no

Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens. arvid.rongve@helse-fonna.no Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens arvid.rongve@helse-fonna.no Kasuistikk 1 «Kjell» Henvisning fra fastlegen: Mann, 67 år, gift, barn og barnebarn, høyt utdannet, pensjonert,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Demensutredning Nasjonale retningslinjer 15.6.2007

Demensutredning Nasjonale retningslinjer 15.6.2007 Demensutredning Nasjonale retningslinjer 15.6.2007 Geriatrisk avdeling UNN Samuel Hykkerud Torgeir Engstad 1 Disposisjon 1. Definisjon 2. Epidemiologi 3. Diagnosekriterier 4. Subtyper - Klassifisering

Detaljer

Dement eller bare litt glemsk?

Dement eller bare litt glemsk? Dement eller bare litt glemsk? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Dagens program Hva er demens og hvordan kan det forebygges og behandles? Å leve med demenssykdom

Detaljer

Demens Status presens

Demens Status presens Demens Status presens Geir Selbæk Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF / Akershus Universitetssykehus TIORDTEST Fra CERAD SMØR ARM KYST BREV DRONNING HYTTE STOKK BILLETT GRESS MOTOR Auguste Deter 1850-1906

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus.

DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. HVA ER DEMENS? Demens betyr avsindig/gal. Senil betyr gammel. Demens=En svikt i tenkning,forståelse,

Detaljer

Litt om diagnoser: ICD 10, kap F. Psykiske lidelser

Litt om diagnoser: ICD 10, kap F. Psykiske lidelser Litt om diagnoser: Det er (selvfølgelig) slik at vi oppfatter ethvert menneske som unikt med sin livshistorie og personlighet og ikke kun som en diagnose. Likevel behøver vi et system for å klassifisere

Detaljer

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med

Detaljer

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom

Detaljer

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens? Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367

Detaljer

Demens hos personer med og uten Down syndrom

Demens hos personer med og uten Down syndrom Demens hos personer med og uten Down syndrom Dag Årsland Senter for eldremedisin og samhandling Psykiatrisk divisjon Stavanger Universitetssjukehus Forskningsaktivitet ved SESAM 25 forskere 25 pågående

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Demensbehandling i et fremtidsperspektiv. Knut Engedal prof.em.

Demensbehandling i et fremtidsperspektiv. Knut Engedal prof.em. Demensbehandling i et fremtidsperspektiv Knut Engedal prof.em. Demens Svekket hukommelse Svikt av minst en annen intellektuell funksjon Sviktende ADL funksjon Sviktende kontroll av atferd, følelser eller

Detaljer

Diagnostisering av demens (baseline)

Diagnostisering av demens (baseline) Baseline dato @@CurrentDateROTW *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Diagnostisering av demens - Symptomer *Hukommelsessvikt *Afasi *Apraksi *Svikt i eksekutive funksjoner *Sviktende orienteringsevne

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig

Detaljer

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer 31.10.2012. Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede Hva som skal presenteres Med utgangspunkt i en case vil det bli gjennomgått utfordringer i forhold til utredning og diagnostisering Presentasjon på NAFO konferanse okt 2012 Hovedvekt på tiltak, behandling

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30

Detaljer

Biologiske markører ved demens. Anne Rita Øksengård MD, PhD GlaxoSmithKline Karolinska Institutet

Biologiske markører ved demens. Anne Rita Øksengård MD, PhD GlaxoSmithKline Karolinska Institutet Biologiske markører ved demens Anne Rita Øksengård MD, PhD GlaxoSmithKline Karolinska Institutet 27.oktober 2011 Innhold I. Bakgrunn - Demensbegrepet - Forekomst - Diagnostiske kriterier * subdiagnostikk

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 2017: Høring om del 1 om Nasjonale retningslinjer for demens Hjernerådets høringsuttalelse er skrevet inn i Helsedirektoratets tilbakemeldingsskjema. Hjernerådet kommenterte de feltene som var viktige

Detaljer

DLB- hvorfor diagnos8sere?

DLB- hvorfor diagnos8sere? Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367

Detaljer

Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen

Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen Hvordan påvirker karsykdom hukommelsenog hva kan vi gjøre? Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Vestre Viken, Bærum Sykehus Hvordan påvirker karsykdom hjernen Tenkning Naturlige forandringer i hjernen Demensbegrepet

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig INM Geriatri og rannveig.s.eldholm@ntnu.no 40456303 Eldholm hjerneslag Eksaminator

Detaljer

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse

Detaljer

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus

Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus 31.01.2017 Depresjon hos eldre er vanlig, men underdiagnostisert

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Utredning av demens i Skandinavia

Utredning av demens i Skandinavia Utredning av demens i Skandinavia Cecilie Midttun, kull V-08 07.03.2013 Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Veileder: Knut Engedal, Professor, Dr. Med Abstract Today approximately 70 000 persons

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer