Dement eller bare litt glemsk?

Transkript

1 Dement eller bare litt glemsk? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: Dagens program Hva er demens og hvordan kan det forebygges og behandles? Å leve med demenssykdom Pause Kan demens forebygges med mental trening? Kan demens forebygges med fysisk aktivitet? Overlege, professor Anette Hylen Ranhoff Sykepleier MSC Elin Engh Lege PhD Andreas Engvig Fysioterapeut PhD Karin Hesseberg 1

2 Diakonhjemmet Sykehus for ansatte Høyskole med 2500 studenter på bachelor,- master- og doktorgradsnivå Sagenehjemmet Diakonhjemmet hage Fusjon diakonale høyskoler Utvide sykehuset 2

3 Hva er demens og hvordan kan det forebygges og behandles? Professor, overlege Anette Hylen Ranhoff 3

4 BEVARE GOD HUKOMMELSE OG FOREBYGGE DEMENS Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

5

6 Fra normal hjernefunksjon til demens Subjektiv hukommelsessvikt (SMC) kan ikke påvises ved tester, men pasienten mener han husker dårlig Mild kognitiv svikt (MCI) Pasient, pårørende eller legen mener det er et hukommelsesproblem Går ikke ut over evnen til å klare seg i dagliglivet Utfall på ett område i testene for eksempel nærhukommelse Demens (ICD-10 kriterier)

7 Hva er demens? Demens (kriterier ICD-10) Svekket hukommelse (særlig for nyere data) og andre kognitive funksjoner (dømmekraft, planlegging, evne til abstraksjon) som virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet Svekket følelsesmessig kontroll, som svingende humør, irritabilitet, apati, unyansert sosial atferd Har klar bevissthet Symptomene må ha vart i 6 måneder eller mer Aldersdemens (senil demens) Symptomene begynner etter 65 års alder Demens med tidlig debut (presenil demens) Symptomene begynner før 65 års alder (sjelden) I sterkere grad arvelig enn demens med sen debut

8 Fra normal hjernefunksjon til demens SMC MCI DEMENS 0-MANGE ÅR 2-10 ÅR 2-15 ÅR HJERNECELLENE MÅ HA BEST MULIG LEVEVILKÅR!

9 Forekomst av demens i Norge (2013) Antall nå (prevalens) ca Nye per år (insidens) ca > 97 % er 65 år+ Hjemme : Institusjon 60:40 I sykehjem 75-80% (alvorlig grad>50%)

10 Forekomst av demens Skogen og Mykletun 2010, Ferri et al 2005, The Lancet

11 Fremskrivning av antall personer med demens

12 12 ALLE får ikke demens..

13 Symptomer ved demens (Alzheimers dem.) Kognitive symptomer (tidlig) Hukommelsessvikt Språksvikt Rom-retning svikt Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Psykiatriske symptomer (midt i forløpet) Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Motoriske (kroppslige) symptomer

14 Sykdommer som gir demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Demens med Lewylegemer Parkinsons sykdom + parkinsonliknende sykdommer Frontotemporal degenerasjon MND (motornevronsykdom ALS) Cerebrovaskulær (hjernens blodårer) sykdom Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi (skade på grunn av oksygenmangel) Sekundær demens

15 Diagnostikk av demens Det er viktig å stille en tidlig diagnose: For å forebygge problemer og bevare funksjon i dagliglivet best mulig For å kunne stoppe sykdomsutviklingen når det kommer slik behandling Det finnes ingen enkel absolutt test på Alzheimers sykdom eller annen demenssykdom Utredningen skal gi svar på: Er det demens? Hva er årsaken? Diagnosen er basert på: Opplysninger fra pasienten og pårørende om endring i mental (kognitiv) funksjon Testing av pasientens kognitive funksjoner (hukommelse, orientering, abstrakt tenkning, rom-retningssans, talefunksjon, dagliglivets funksjoner) Legeundersøkelse med blodprøver Billedundersøkelser av hjernen (CT, MR, SPECT, PET) Spesielle tester (spinalvæskeundersøkelser)

16 Billeddiagnostikk Vanlig CT eller MR For å utelukke skade, hjerneblødning, infarkt, svulst, NPH (voksenvannhode) For vurdering av forandringer i hjernens blodkar For vurdering av hjernesvinn(atrofi) Spesialundersøkelser ved demensutredning: MR: Vurdering av mediale temporallapp SPECT: Vurdering av frontallappspatologi PET: Funksjonsundersøkelse for spesifik Alzheimer-diagnostikk

17 Behandling av demens Hvis det er demens av Alzheimers type kan demensmedisin (kolinesterasehemmer) forsøkes. Effekten må evalueres etter 4-6 mnd. Optimalisering av helsetilstanden generelt, spesielt fokus på hjernens blodtilførsel og hjernecellenes stoffskifte (metabolisme) Kritisk gjennomgang av medisinlisten Informasjon til pasient og pårørende Planlegge og iverksette omsorgstiltak i samråd med pårørende God ernæring (hindre vekttap) Fysisk aktivitet Meningsfylt aktivitet Pårørendekurs LMS kurs hver vår og høst Kontroller Lett adgang til helse- og omsorgstjenester når det er behov

18 Behandling Alzheimers sykdom Forebyggende Arvelig disposisjon Hendelse: hodeskade, hjernekarsykdom, annet? amyloid-protein beta-amyloid klumper seg Vaksine, ny medisin Hjerneceller blir skadet og dør, produserer mindre signalstoff Dagens medisiner

19 DEMENS nedsatt produksjon av signalstoffet acetylkolin

20 20 Kan demens forebygges?

21 Påvirkelige risikofaktorer for demens Risikofaktorer Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Fedme Diabetes Røyking Depresjon Stress Hodeskade Beskyttende faktorer Høy utdanning Fysisk aktivitet Aktiv livsstil Moderat alkoholinntak Antioksydanter Fiske-olje Kaffe Solomon, Kivipelto 2014

22 Middelhavskost Mye frukt og grønnsaker Fisk Olivenolje er hovedkilde for fett Moderat med rødvin Med bare to av disse elementene reduseres risiko for Alzheimer s sykdom med 13% Sofi F, BMJ 2008

23 Når og hvordan forebygge demens? Starte så tidlig som mulig! Det viktigste er: Sunn kost, fysisk aktivitet, bruke hjernen, og kontroll på risikofaktorer for hjertekarsykdommer. Hvis alt dette er på plass kan risikoen reduseres med minst 30%

24 GODE NYHETER: Redusert forekomst av kognitiv (demens) svikt i USA Langa K et al, Alzheimer and Dementia 2008; Undersøkelsestidspunkt Kognitiv svikt 1993 (n= 7 406), 70 år+ 12,2 % 2002 (n= 7 104), 70 år+ 8,7 % Forklaring I 2002 flere personer med høy utdanning og formue I 2002 flere med PÅVISTE kardiovaskulære risikofaktorer, men flere ble behandlet med kolesterol- og blodtrykksenkende legemidler

25

26

27 Å leve med demens Spesialsykepleier MSC Elin Engh 27

28 Vanlige symptomer Hukommelsessvikt Vanskelig å utføre dagligdagse handlinger Sammensatte oppgaver Fullføre handlinger Språkvansker Eventuelle tilleggsproblemer Angst Depresjon 28

29 Å få en demenssykdom? Angrep på ens selvbilde Angrep på verdier Selvstendighet Uavhengighet Frykt for hjelpeløshet og avhengighet Frykt for å ligge andre til byrde 29

30 Når demenssykdom rammer Ikke bare den som selv har diagnosen Pårørende en stor og uensartet gruppe Ektefeller, barn, barnebarn, svigerbarn, søsken, søskenbarn, nevøer og nieser, venner, naboer Pårørende ofte den som oppdager at noe er galt Pårørende kan bidra med vesentlig informasjon Viktig, men vanskelig rolle Gå bak ryggen på Utlevere Svik 30

31 Pårørendes situasjon Forholde seg til endringer Ta over oppgaver Hovedansvar for at hverdagen skal gå rundt Passe på Sorg Miste partner Sorg over alt som ikke ble som en drømte om Forklare, unnskylde, dekke over Fortsatt skambelagt? 31

32 Når en i familien får demenssykdom Rolleendring Følelseskaos? Sjokk Usikkerhet hva vil fremtiden bringe? Sorg Skyldfølelse Depresjon Men også styrket samhold, ønske om å vise omsorg Lettelse - alt det rare har fått en forklaring 32

33 Om mestring Mestring: henter frem overskudd og ressurser Situasjonen må oppleves håndterbar Fellesskap viktig for å mestre Tilhørighet og inkludering Forståelse, noen å dele med krefter til å møte utfordringer 33

34 Når diagnosen er et faktum Anerkjenn følelsene dine Snakk med familie og venner, fortell om diagnosen Be om hjelp vær konkret om det du trenger Tilby hjelp vær konkret om det du kan tilby Pårørendeskole kunnskap og fellesskap Hold på faste rutiner så langt det går Vær passe aktiv, sosialt og fysisk Nok søvn! 34

35 35

36 Hverdagsutfordringer Tidsbegrep Økonomi Betalingsavtale med banken Vergeordning Brå endringer / forvirringstilstand Kontakt lege Personlig hygiene, medisinering Kontakt bydelen / demensteam / hjemmesykepleie 36

37 Språkvansker Finner ikke ord Ta initiativ til samtale Holde samtalen i gang, følge med på samtale Forstå tale og skrift Bli forstått 37

38 Språk Store grupper kan være vanskelig Si én ting om gangen Still ja- og nei-spørsmål Vær forsiktig med for mange valg Vær så konkret som mulig Senk tempoet Snakk gjerne om gamle, hyggelige minner, gjenoppfrisk det levde livet 38

39 Dement eller bare litt glemsk? Utredning må til Fastlege Geriatrisk poliklinikk Demensteam i bydelene Demenslinjen (Nasjonalforeningen), Pårørendeskole nyttig for de fleste Ta kontakt med andre i tilsvarende situasjon 39

40 40 Diakonhjemmet et demensvennlig sykehus?

41 41 Pause

42 Kan demens forebygges med mental trening? Lege PhD Andreas Engvig 42

43 Foredraget vil fokusere på disse temaene: Hva skjer med hukommelsen i eldre år? Kjennetegn hos personer med god hukommelse i eldre år Reserve og vedlikehold Er mental trening hos eldre voksne effektivt for: Kognitiv funksjon? (hukommelse, problemløsning, etc.) Å forebygge demens? Aldringstegn i hjernen? 43

44 Figuren viser forskjeller i hukommelsesnivå mellom jevnaldrende personer Alder (år) Lavt Hukommelsesnivå Høyt 44 Etter Nyberg et al., (2012), TICS; Habib, et al., (2007), Aging Neuropsychol. Cogn.

45 Kognitiv funksjon hos 79-årige kvinner gruppert etter tidligere yrkeskompleksitet og utdannelsesnivå Utdannings- og yrkesnivå Kognitiv funksjon Forskjell i kognitiv reserve Høyt Lavt 45 Tid (år) Referanse: Vemuri og kollegaer, 2014; 71(8), JAMA Neurology.

46 Kognitiv funksjon hos 79-årige kvinner gruppert etter kognitivt aktivitetsnivå i pensjonistalder Kognitiv funksjon Aktivitetsnivå i eldre år Forskjell i kognitivt vedlikehold Høyt Lavt 46 Tid (år)

47 Oppsummering så langt Det er stor forskjell mellom hvor godt jevnaldrende eldre personer husker Mental trening i yngre år (utdannelsesnivå og arbeidskompleksitet) gir et høyere utgangspunkt i eldre år Reserve Mental trening i tidlig alderdom (sosial deltagelse, lese bøker, løse kryssord, reise) er med å ivareta funksjon i eldre år Kognitivt vedlikehold 47

48 48 Den største effektstudien av mental trening hos eldre voksne inkluderte 2800 deltagere

49 Eksempel på reaksjonshastighetstrening: Følg med på veiskiltets posisjon og biltypen 49 Eksemplene som vises på neste slide er lånt fra

50

51 Hvilken biltype ble vist?

52 Hvor var veiskiltet?

53 Ti uker med mental trening ga bedring på de områdene det ble trent på Reaksjonshastighet Gruppene startet likt Gruppen som trente reaksjonshastighet Tid (år)

54 Studien viste dessverre ingen effekt av mental trening på utvikling av demens Deltagere uten demens Tid (år)

55 En studie av hukommelsestrening viste at treningen økte hjernebarktykkelsen Aftenposten, 21. august, 2010 Ref: Engvig et al.,2010, Effects of memory training on cortical thicknes in the elderly. NeuroImage

56 Hippocampus et viktig hjerneområde for hukommelse økte i størrelse etter hukommelsestrening Kontrollgruppe Hukommelsestrening Ref: Engvig et al.,2014, Journal of Alzheimer s Disease

57 Studerer effekter av hukommelsestrening på hjernen til og 80- åringer Besøk hjemmesiden

58 Oppsummering: Hukommelsesforløp for en person gjennom voksen alder Hukommelse Svært god Svak Alder (år) Fritt etter Hertzog et al., (2008), Psychological science in the public interest

59 Hvert individ har et rom av mulige hukommelsesforløp Hukommelse Svært god Reserve: Vedlikehold: Utgangspunkt Tiltak i eldre som år som bidrar til bygges bedre funksjon i yngre år tross aldersforandringer Svak Alder (år) Fritt etter Hertzog et al., (2008), og Nyberg et al., (2012), Trends in cognitive sciences

60 Oppsummering +I ung voksen alder bygger mental aktivitet, for eksempel i form av utdanning og arbeidskompleksitet, reserve vi har med oss i alderdommen. + Reserve +I eldre år bidrar en mentalt aktiv hverdag til å vedlikeholde funksjonsnivået. + Vedlikehold +Strukturert mental trening er effektivt, for eksempel, for forbedre reaksjonshastighet minutter daglig trening tre ganger ukentlig, helst med andre. +Treningseffektene vedvarer opptil ti år. + Effekten er vist på områdene det trenes på og i liten grad på hverdagsrelevante mål. 60

61 Kan demens forebygges med fysisk aktivitet? Fysioterapeut, PhD, Karin Hesseberg 61

62 Fysisk aktivitet Enhver bevegelse som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå Fysisk trening En fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og repeterende med målsetning å forbedre eller vedlikeholde en eller flere komponenter av fysisk form

63 Fysisk form Ulike komponenter som er relatert til evnen til å utføre fysisk aktivitet

64 Fysisk aktivitet beskytter mot: Utvikling av demenssykdom Utvikling av hjerte/karsykdom Diabetes type 2 Overvekt og fedme Forbedrer Mental helse

65 Forebygging av demenssykdom Primærforebygging - forebygging av demens Sekundærforebygging - forebygge videre utvikling av hukommelsesvansker Tertiærforebygging - hvordan leve med demenssykdom 65

66 The healthy cognition to dementia continuum The Alzheimer`s Association, "2009 Alzheimer`s disease facts and figures, Alzheimer s Association, (Mebane-Sims 2009)

67 Primærforebygging - forebygging av demens Hjernebeskyttende liv som gir gode aldringsforhold for hjernen Sunn livsstil FYSISK AKTIVITET Behandling av risikofaktorer for karsykdom midt i livet 67

68 Utholdenhetstrening og hjernen Utholdenhetstrening og fysisk form er relatert til bedre kognitiv funksjon Sammenheng mellom utholdenhet (fysisk aktivitet) og hjernehelse

69 Hvordan fysisk aktivitet og trening virker på hjernen Redusere hjernesvinn (atrofi) Økt blodgjennomstrømming (perfusjon) Økt frigjøring av nevrotrofiner (protein)

70 Utholdenhet og hjernen Økt hjernevolum

71 Hippocampus Funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering Ligger «midt» i hjernen 71

72 Utholdenhet og hjernen Trening bedrer ulike kognitive funksjoner Best effekt på eksekutiv funksjon

73 Hjerte og karsykdom Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, eks. hjerteinfarkt, påvirker også hjernen Høyt blodtrykk Overvekt Høyt kolesterol Diabetes 73

74 Sekundærforebygging - forebygge videre utvikling av hukommelsesvansker Tiltak for å øke hjernens reserver etter at symptomene er tydeligere antas å bidra til forsinket utvikling Sunn livsstil FYSISK AKTIVITET 74

75 Tertiærforebygging - hvordan leve med demenssykdom Forebygge funksjonssvikt redusere fallrisiko Sunn livsstil FYSISK AKTIVITET 75

76 Fysisk aktivitet og demenssykdom Økt evne til å klare daglige aktiviteter Bedre muskelstyrke Bedre gangfunksjon 76

77 TITTEL ENDRES I TOPP-/BUNNTEKST Helsedirektoratet ctiondocuments/nasjonale%2 0anbefalinger% pdf 77

78 Anbefalinger for fysisk aktivitet Fysisk aktivitet minimum 150 min, ukentlig (lett andpusten) Styrketrening minst 2 dager ukentlig Tiden i ro bør reduseres

79 Helsedirektoratet - over 65 år De som er ustø eller har problem med mobilitet: Balansetrening Styrketrening 3 eller flere dager ukentlig

80 Utholdenhetstrening: 50-85% av Vo2 maks Utholdenhetstrening: 3-5 ganger ukentlig (avhengig av intensitet) 65-90% av maksimal hjertefrekvens Varighet minutter Styrketrening: Store muskelgrupper 8-10 øvelser Minst 1 serie repetisjoner 2-3 dager ukentlig

81 Balansetrening: Viktig men uklart i forhold til type, frekvens og varighet Bevegelighetstrening: Involvere de store muskel og senegruppene sekund statisk strekk 3-4 ganger per muskelgruppe

82 Oppsummering Fysisk aktivitet kan redusere risikoen for å utvikle demenssykdom Fysisk aktivitet har positiv innvirkning på hjernen og risikofaktorer som har sammenheng med redusert hjernehelse Fysisk aktivitet kan redusere progresjon av funksjonssvikt og bedre muskelstyrke og gangfunksjon hos de som har utviklet demenssykdom 82

83 Takk for oppmerksomheten

84 Takk for i dag Velkommen tilbake Vi planlegger flere åpne seminarer i 2016 Følg med på 84