Demensutredning Nasjonale retningslinjer
|
|
- Alexandra Tove Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Demensutredning Nasjonale retningslinjer Geriatrisk avdeling UNN Samuel Hykkerud Torgeir Engstad 1
2 Disposisjon 1. Definisjon 2. Epidemiologi 3. Diagnosekriterier 4. Subtyper - Klassifisering 5. Differensialdiagnoser 6. Symptomer 1. Kjernesymptomer 2. Ledsagersymptomer (se senere forlesning) 7. Utredning diagnoseverktøyet 8. Demensstudien i Nord-Norge 9. Hvor skal utredning skje? 10. Vurdering og konklusjon 2
3 Definisjon De latin =uten Mentis latin =forstand, sjel En fellesbetegelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen kjennetegnet ved ervervet kognitiv svikt svikt av emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i ADL 3
4 MMS Utvikling av demens STATUS MILD MODERAT ALVORLIG 25 Symptomer Diagnose 5 Atferdsproblemer Sykehjemstrengende Død TID 4
5 Epidemiologi nordmenn har demens 9000 nye hvert år 95% er eldre enn 65 år Alzheimer s sykdom står for ca 2/3 5
6 Epidemiologi forts Av med demens diagnose har 50% en mild form for demens og bor hjemme. På sykehjem har 4 av 5 pas en demens-diagnose mens 20% av plassene er tilrettelagt. 6
7 Får pasienter med demens en demensdiagnose? Har en demensdiagnose: 53 % av 406 demente hjemmesykepleiepasienter 2/3 av pasienter med demens, nylig innflyttet i sykehjem 70 % av 950 demente sykehjemspasienter 7
8 Demens. En aldringssykdom Prevalens Insidens år 0.9 % 65 år+ 14.8/1000 personår år 2.1 % år 6.1 % år 17.6 % år 31.7 % 85 år+ 100/1000 personår 90+ år 40.7 % 8
9 Demens 9
10 ALZHEIMERS SYKDOM VASKULÆR DEMENS 10
11 11
12 De eldre/gamle om knapt 50 år Alder år år Forventer ei dobling av antall med demensdiagnose 12
13 Normal hjerne Alzheimer hjerne Begge 73 år gamle ved død 13
14 Hovedkriteriene for demens Kjernesymptomer Ledsagersymptomer (APSD) 14
15 Diagnosekriterier Generelle demensdefinisjoner ICD-10 Internationl Classification of Diseases 10 th Edition ICPC International Classification in Primary Care 15
16 DEMENS Kriterier etter ICD-10 1 I. 1. Svekket hukommelse, især for nyere data 2. Svikt av andre kognitive funksjoner (dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon ) Mild: Moderat: Alvorlig: Virker inn på evne til å klare seg i dagliglivet Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Kontinuerlig tilsyn og pleie er nødvendig 16
17 DEMENS Kriterier etter ICD-10 2 II Klar bevissthet 17
18 III DEMENS Kriterier etter ICD-10 3 Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd; >1 følgende: 1. Emosjonell labilitet 2. Irritabilitet 3. Apati 4. Unyansert sosial atferd 18
19 DEMENS Kriterier etter ICD-10 4 IV Tilstanden må ha en varighet på over eller lik 6 måneder unntak for vaskulær demens 19
20 DEMENS Kriterier etter ICD-10 oppsummering I. 1. Svekket hukommelse, især for nyere data 2. Svikt av andre kognitive funksjoner dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon II Klar bevissthet III Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd IV Tilstanden må ha en varighet på > 6 måneder 20
21 Kriterier etter ICPC-2 Den internasjonale klassifikasjon for primærhelsetjenesten Symptomer: P05 P29 Prosess: ingen Organdiagnose: Senilitet, atferd/følelse gammel Psykiske symptomer/plager IKA P70 Demens K:syndrom som skyldes sykdom i hjernen, vanligvis kronisk eller progressivt, med klinisk betydningsfulle forstyrrelser av flere høyere kortikale funksjoner (hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, forståelse), sammen med intakt bevissthet. Tidlig debut er under 65 år. Sen debut er 65 år eller senere 21
22 Primærsymptomer (kjerne-) Hukommelsesvansker Konsentrasjonsvansker Orienteringsvansker Forståelsesproblemer Svekket abstrakt tekning Nedsatte ferdigheter 22
23 23
24 ALDERSDEMENS Primær degenerativ demens Vaskulær demens Sekundær demens 24
25 Subtyper av demens Spesielle demenstyper Alzheimers type Frontallapps demens Lewy legeme demens Vaskulær demens 25
26 Relativ forekomst av de viktigste demenstyper Ren DLB 3% DLB med AD 12% 5% 5% Alzheimer s sykdom =AD Vaskulær demens Demens med Lewy bodies = DLB Frontotemporal demens Andre demens typer white matter demens subcortical (secondary) demens overførbare/smittsomme encephalopathier Blandet vaskulær demens og AD 10% 60% Ren vaskulær demens 5% Gearing et al (1995); Kosunen et al (1996); Nagy et al (1998) 26
27 Alzheimer type 1 Kliniske trekk som er i overensstemmelse med diagnosen: Platåer i sykdomsprogressen Assosierte psykiske symptom og atferdssymptom Vekttap I senere stadier av sykdommen: økt muskeltonus, myoklonier, gangforstyrrelser og generelle krampanfall CT: normal for alderen ( ved debut) 27
28 Alzheimer type 2 Kliniske trekk som gjør diagnosen mindre sannsynlig: Plutselig debut Fokalnevrologi; hemiparese, sensoriske utfall, synsfeltsdefekter eller koordinasjonssvikt tidlig i sykdomsforløpet Generelle krampanfall eller gangforstyrrelser tidlig eller ved sykdommens debut 28
29 Alzheimers demenstype To hovedformer: langsomt progredierende (eldre) raskt progredierende (oftere yngre) Utbredte forandringer i hjernen Diagnosekriterier 29
30 Senile plakk = plaques 30
31 Nevrofibrillære tangles = floker Here are neurofibrillary tangles in neurons of a patient with Alzheimer's disease. The cytoskeletal filaments are grouped together in the elongated pink tangles 31
32 Frontotemporale degenerative demenssykdommer (FTLD) Det frontale syndrom Initiativløshet og tilbaketrekning Bortfall av hemninger (disinhibisjon) Svikt i evne til problemløsning Motoriske språkutfall 32
33 Demens ved Lewylegemer (DLL) McKeith 1996 Tilfredsstille kriteriene for demens Dersom 2 av følgende symptomer sannsynlig DLL Dersom 1 av følgende symptomer mulig DLL: Fluktuerende kognitiv svikt med uttalte variasjoner : oppmerksomhet og våkenhet Gjentatte episoder med synshallusinasjoner Parkinsonisme Symptomer som støtter diagnose Gjentatte fall, Synkoper, Kortvarig bevissthetstap, Overfølsomhet for antipsykotika, Systematiske vrangforestillinger, Hallusinasjoner Hjerneslag eller annen sykdom, gjør diagnosen mindre sikker 33
34 Lewy legemer 34
35 Vaskulær demens - hjerneinfarkt 35
36 Sekundær demens Normaltrykkshydrocephalus (NPH) Metabolske forstyrrelser (stoffskiftesykdom) Nutrielle forstyrrelser ( vitaminmangel f.eks. Vit B 1, Vit B 2 og Vit B 12 ) Intoksikasjoner Alkohol-assosiert demens Infeksjoner i CNS Creutzfeldt-Jakob sykdom Borreliose Lues AIDS Andre infeksjoner Tumor Traume22 36
37 Naturlig forløp av demenstyper/-sykdommer Alzheimers type, vaskulær og Lewy-legeme demens Alzheimer: Start Progressjon Varighet gradvis, sannsynlig snikende/umerkelig langsom og gradvis, men ikke lineær; progressiv amnesi mest vanlig mindre enn 10 år, omtrentlig fra diagnose til død Kognitiv funksjon Alzheimer s sykdom Vaskulær demens Demens med Lewy legemer Tid
38 Kasuistikk 1 38
39 Narvik /30 39
40 Klokketest forsøk 40
41 Klokketest forsøk 41
42 Kasuistikk 2 42
43 Kvinne 62 år Skilt. 2 voksne barn. 9 år skole. Restaurantbransje Lårhalsbrudd 12 år siden Legg frakt 3 år siden med mange komplik. Vekttap Aktuelt Huk svikt, gradvis over 2 år Desorientert tid. Initiativløs Ingangsettingsproblem. Fort sliten, ligger mye Probl med å holde tråden i samtale. BT:125/65 sitt 115/65 stå Utslukket patellar (bilat), Vibrasjon distalt. Endret hudfølelse plantart, inkl sterk avverge MMS: 22 poeng med trekk for orientering (4/10), abstr 4/5 og huk (2/3) RDRS-2 : 39 p ( ) GDS: 6 p CT : frontalt substanstap? Diagnose?? 43
44 Kasuistikk 3 44
45 Kvinne 73 år Enke. 5 barn Yrkesaktiv til pensjon Aktuelt Endret væremåte 2 år, Motorisk urolig, rastløs Periodisk desorientert. Tidvis litt ukritisk Svært opptatt av dans Rom-retn ok. Ikke hallusin Haldol, Esucos med biv. BT:135/80 ligg 120/75 stå Norm somatiske funn MMS: 23 poeng med trekk for abstr (1/5), huk (1/3), orientering (9/10). RDRS-2 : 18 p ( ) GDS: 1 p CT caput: normalt Diagnose?? 45
46 Kvinne 62 år Ny MMS etter 2 mnd: 24 poeng: orientering 4/10 Trandex (ergoterapeut) 54/60 med trekk for gen orientering (7/10), hukommelse (8/10) konsentrasjon (9/10) Ok språk, abstr, rom-retn Henv nevropsykolog Verbal huk : Kompleks reaksjonstid Spontan ordproduksjon 46
47 Diagnostikk Utredning av kognitive symptomer 47
48 Diagnostiske undersøkelser Intervju med pårørende/pleiere Enkle kognitive -, nevropsykologiske tester Laboratorieundersøkelser vitamin B 12, folsyre, homocystein, skjoldbruskkjertel-stimulerende hormon (TSH) samt tester for nevrosyfilis og apolipoprotein CT og/eller MR av hjernen, SPECT, EEG 48
49 Utredningsverktøy For (fast)lege For pleiepersonale Lokal tilpassing? 49
50 50
51 51
52 SHDirs veiledende verktøy des 2005 Anamnese Tidligere og nåværende sykdommer Somatisk undersøkelse Testing av mental funksjon Blodprøver og CT-Caput Vurdering av delirium/ depresjon ICD-10 kriterier Resultater og konklusjon 52
53 Utrednings- og kartleggingsverktøy for pleie- og omsorgspersonell Kartlegging av: Dagliglivets aktiviteter Mental funksjon Pårørendes situasjon Sikkerhet i bolig 53
54 Kartlegging 1 Hukommelse, orienteringsevne, innsikt Handlingsevne Språkfunksjon Atferd Pasientens egen vurdering 54
55 Kartlegging 2 Observasjon av sikkerhet i hjemmet 55
56 Kartlegging 3 Mini mental status (MMS) Orientering Læring Abstrakt tenkning Korttidshukommelse Høyere kortikale funksjoner Klokketest 56
57 Mini Mental Status (MMS) Utføres på 15 minutt Kan administreres av medarbeider på kontoret Godt akseptert av pasientene Begrensninger: Godt resultat avhengig av god språkfunksjon MMS kan være normal ved f eks frontallapps- og vaskulær demens Høy utdanning gir bedre resultat 57
58 Narvik /30 58
59 59
60 Minneproblem som er tegn på sykdom Å ikke kjenne igjen et sted du har vært ofte før Å lese noe (bok, artikkel) uten å huske at du lest det før Å ikke klare å lære deg bruke et nytt verktøy, husholdsapparat eller spill når du fått prøve noen ganger 60
61 Differensialdiagnoser: DEMENS DELIRIUM = FORVIRRING DEPRESJON PSYKOSE 61
62 Differensialdiagnoser Symptomer Symptomstart Varighet Forløp Bevissthet Oppmerksomhet Orientering Hukommelse Tenkning Sanser Søvn/våkenhet Somatisk sykd/ intox Demens Delirium Snikende > 1 måned ofte > 6 mndr Ikke døgnsvingning Normal Vanligvis ikke forstyrret Varierende Kort- og langtids- Improviserende Sjelden hallusinert Fragmentert søvn Ofte fraværende Akutt ofte om kveld < 1 måned Svingende gjennom dagen forverret nattestid Nedsatt Alltid forstyrret lett å distrahere Alltid påvirket i hvertfall for tid Korttids- og nær- Alltid usammenhengende Ofte hallusinert Alltid forstyrret Alltid tilstede 62
63 Forskjeller ved ulike tilstander ( De 3 D er): 63
64 A.Generelle kriterier I II DEPRESJON Kriterier etter ICD-10 1 Varighet av depressiv episode minst 2 uker Ingen tidligere episode med mani/hypomani eller blandingstilstand III Organisk etiologi må utelukkes B Kjernesymptom 1. Nedtrykthet 2. Nedsatt lyst eller interesse 3. Nedsatt energi eller økt trettbarhet 64
65 DEPRESJON Kriterier etter ICD-10 2 C. Ledsagende symptom 1. Nedsatt selvtillit eller selvfølelse 2. Selvbebreidelse eller skyldfølelse 3. Tanker om død eller selvmord 4. Tanke- eller konsentrasjonsforstyrrelser 5. Agitasjon eller hemning 6. Søvnforstyrrelser 7. Apetitt- eller vektendring 65
66 DEPRESJON «Gradering» Depresjon av lett grad: Generelle kriterier + to kjernesymptom + to ledsagende symptom Depresjon av moderat grad: Generelle kriterier + to kjernesymptom + fire ledsagende symptom Depresjon av alvorlig grad: Generelle kriterier + tre kjernesymptom + fire ledsagende symptom Depresjon av alvorlig grad med psykotiske symptom: Som depresjon av alvorlig grad + hallusinasjon, vrangforestilling eller stupor 66
67 Psykose Kriterier etter ICD-10 I Akutt utvikling i løpet av 2 uker av følgende 1 Vrangforestillinger 2 Hallusinasjoner 3 Uforståelig og usammenhengende tale II Eventuelt forbigående forvirring, mistydning eller svekkelse av oppmerksomhet eller konsentrasjons-evne, men ikke så uttalt som ved delirium III Affektiv sinnslidelse er ikke tilstede IV Psykoaktiv stoffbetinget tilstand er ikke tilstede V Organisk etiologi må utelukkes 67
68 Konklusjon av utredning 1 X X X X X X 68
69 Konklusjon av utredning 2 X X X X X 69
70 Behandling av demens? 70
71 71
72 Demensstudien i Nord-Norge Ni kommuner Fem intervensjonskommuner Fire kontrollkommuner 200 inkluderte pasienter Alle randomiseres til donepezil eller placebo Alle testes hver fjerde måned i ett år Tidsramme: Tre år 72
73 INTERVENSJONS-KOMMUNENE SORTLAND VESTVÅGØY BALLANGEN STEIGEN FAUSKE 73
74 KONTROLL-KOMMUNENE LENVIK VEFSN BRØNNØY SØMNA 74
75 Narvik Ikke-medikamentell behandling av personer med demens Pårørendeintervensjon Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg Små miljø i institusjon med aktivisering Dagsenter med aktivisering 75
76 Symptomer og kliniske funn Svekkede intellektuelle funksjoner Hukommelse Annen kognitiv svikt Svekkede ferdigheter Adferdsforstyrrelser Tap av funksjoner i dagliglivets gjøremål Redusert evne til å klare seg selv Økende avhengighet 76
77 Medikamentell behandling av personer med demens Legemidler Kolinesterasehemmere (donepezil, rivastigmin, galantamin) NMDA reseptor antagonist (memantin) Ginkgo biloba, vitamin E, selegelin Psykofarmaka 77
78 Medikamentell behandling av demens pr (Acetyl)Cholin Esterase-Inhibitorer Antikolinesteraser donepezil Aricept rivastigmin Exelon galantamin Reminyl Andre midler memantin Ebixa 78
79 Hvor skal utredningen skje? I primærhelsetjenesten I spesialisthelsetjenesten ved Usikker diagnose eller sammensatt sykdomsbilde Hos yngre 79
80 Oppsummering Demenskriterier Subtyper Forekomst Utredning Behandling 80
81 81
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerDemens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes
Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerPerspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon
Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerSamarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune
Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du
DetaljerDemenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege
Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerDEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN
DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Innherred Medisinske Forum 30. mai 2012 Gunn Tove Lium Overlege, Psykiatrisk avdeling / Alderspsykiatrisk team Disposisjon Generelt om APT Utfordringer Hukommelsesklinikk
DetaljerDemens med Lewylegemer
Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse
DetaljerDemensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre
Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data
Detaljerkort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?
Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved
DetaljerDemens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerDEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015
DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,
DetaljerRetningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerHva skjer på demensområdet?
Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i
DetaljerFinnes det retningslinjer? Mål med utredning
Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens Bodø, 12. nov 2013 Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Fremtidens geriatri Finnes det retningslinjer?
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
DetaljerDepresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.
Depresjoner ved demens Sanderud 21.09.17 PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Disposisjon: Depresjon Samvirke mellom depresjon og demens Er depresjon ved
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerHva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune
Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerTidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011
Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
DetaljerHelsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens 1 Nasjonal faglig retningslinje om demens Utviklet av Helsedirektoratet Lansert på Demensdagene desember 2017 Tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018
Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig
DetaljerUtfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen
Utfordrende atferd Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen
DetaljerDemens, symptomer, utredning, behandling
Demens, symptomer, utredning, behandling Elena Selvåg 2016 Alzheimer sykdom Alzheimer demens er hyppigst og utgjør ca 60% av alle demenstyper (Qiu, 2007) Forekomst øker med stigende alder: ca 5% i gruppe
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerDemensutredning. leger. i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut:
Utredningsverktøy til bruk for Demensutredning i primærhelsetjenesten Utredningen av demens baseres på undersøkelse både hos lege og sykepleier/ ergoterapeut: Utarbeidet av Knut Engedal og Anne Brækhus
DetaljerKognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark
Kognitiv svikt hos eldre Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark Seksjon for alderspsykiatri Poliklinikk inkl hukommelsesklinikk Sengepost med enhet for utredning av personer med demens
DetaljerFolkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre
Folkemøte Fauske 15.Juni 2017 NKS Kløveråsen as er et kompetansesenter for demens i Nordland. Vi skal bistå kommunene i fylket med spesialisttjenester innenfor demensomsorgen. Alderspsykiatrisk poliklinikk
DetaljerOSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens
OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn
DetaljerMOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016
MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne
DetaljerHVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge
HVA ER DEMENS? DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN Foredrag 8/11-17 for i kreftomsorg og lindrende behandling Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus. Nettverk Demens betyr
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerDemens og palliasjon
Demens og palliasjon Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin Trondheim 070317 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Demens Definisjon jfr. ICD 10: «Demens er et syndrom
DetaljerHurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr
Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerDelirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre
Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,
DetaljerDemens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017
Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige
DetaljerForskning om demens i Norge. Knut Engedal
Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved
DetaljerGeriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt
Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig INM Geriatri og rannveig.s.eldholm@ntnu.no 40456303 Eldholm hjerneslag Eksaminator
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerUTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM
UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367
2017: Høring om del 1 om Nasjonale retningslinjer for demens Hjernerådets høringsuttalelse er skrevet inn i Helsedirektoratets tilbakemeldingsskjema. Hjernerådet kommenterte de feltene som var viktige
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerDe forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens!
De forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens! Spesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, Sykehuset Innlandet,Sanderud Alt har sin tid Bakteppe:
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerAPSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege Dagfinn Green
APSD Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova 20.9.11 1400-1545 Overlege APSD/BPSD 2 Adferdsmessige og psykiske symptomer hos demente Behavioral and psychological symptoms by dementia Andre begreper brukt
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerDEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP
DEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP N E T T V E R K S K O N F E R A N S E F O R K O M M U N E H E L S E T J E N E S T E N M A R S 2 0 1 6 K A R I - M E R E T E A A M O D E M E N S K O O R D I N AT O R G J Ø
DetaljerDiagnostisering av demens (baseline)
Baseline dato @@CurrentDateROTW *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Diagnostisering av demens - Symptomer *Hukommelsessvikt *Afasi *Apraksi *Svikt i eksekutive funksjoner *Sviktende orienteringsevne
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerIVARETAKING AV PASIENTERS VERDIGHET UNDER KOGNITIV TESTING
IVARETAKING AV PASIENTERS VERDIGHET UNDER KOGNITIV TESTING Grethe-Mari Skår Ergoterapeut Helse Førde SESAM konferansen, 23.05.19 Begynte i Helse Førde i 2009. Ergoterapeut i Eldremedisinsk poliklinikk
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerKan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse
Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde
DetaljerOm eldre, kognitiv svikt og førerkort
Er gamle, syke og svake - men bil skal dem ha Om eldre, kognitiv svikt og førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse
DetaljerLegemiddel Assistert Rehabilitering
Medikamenter Ved doseendring av psykoaktive medikamenter, skal pasienten ikke kjøre bil. Pas. har fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre forsvarlig! Opiater Opioider er ok, hvis stabil bruk over lang
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerAPATI, DEPRESJON OG FATIGUE
APATI, DEPRESJON OG FATIGUE Parkinsons sykdom medfører flere typer symptomer med ulik alvorlighetsgrad. Disse symptomene varierer fra person til person, men noen er vanligere enn andre. Denne brosjyren
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerTidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning
Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning HABILITERINGSAVDELINGEN I BUSKERUD Lisa Ingebrethsen Uppsala 2010 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerHelhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd. PMU, Oslo Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital
Helhetlig tilnærming ved apati og utfordrende atferd PMU, Oslo 26.10.18 Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Aldersdemens. ICD 10 I Svekket hukommelse, især for nyere data II Svekkelse av andre kognitive
DetaljerPsykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner
Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367
DetaljerDemensdiagnose: kognitive symptomer
Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet
DetaljerDemensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder
Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn:
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerKartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?
Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
Detaljer