Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S VELKOMMEN
|
|
- Vetle Holte
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S VELKOMMEN
2 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PROGRAM VELKOMMEN, PBE, avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann VISJON, PBE, etatsdirektør Ellen de Vibe INNSPILL fra prosjektene og BYM 5 minutter pr. prosjekt «Ny bussterminal», Ruter «Nye Oslo S», ROM «Operaallmenningen nord (Christian Frederiks plass)», ROM(/BYM) «Krystallklar», KLP «Urban Mountain», Entra Bymiljøetaten Oppsummering, PBE, Paul Koefoed PAUSE med frukt/grønt og kaffe/te, vann Gruppearbeid, PBE, Gunvor Bakke Kvinlog Veien videre, PBE, enhetsleder Målfrid Nyrnes Slutt
3 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S DELTAKERNE «Krystallklar», KLP, Kristin Jarmund Arkitekter/C. F. Møller «Urban Mountain», Entra, Schmidt Hammer Lassen/COWI/ Civitas «Ny bussterminal», Ruter, MAD/COWI «Nye Oslo S», ROM, Space Group «Operaallmenningen nord (Christian Frederiks plass)», ROM/BYM, Rambøll
4 Kollektivknutepunktet OSLO S Etatsdirektør Ellen de Vibe Kick off seminar
5 Liege
6 Rotterdam
7 London
8 Gardermoen
9 Helsinki
10 Antwerpen
11 Berlin
12 New York
13 Områdeprogramvisjon «Oslo S skal være Norges viktigste klimavennlige, velfungerende og moderne kollektivknutepunkt i en bydel som er en samlende, inkluderende og internasjonal møteplass.» Bydelen skal, i kraft av sin sentrale lokalisering i bykjernen og sterke profil som byens internasjonale arena, være en attraksjon i seg selv. En bydel der det blir spennende å være innbygger med en moderne, urban og bærekraftig livsstil.» Oslo Bystyret
14 Hovedmål 1. Oslo S-området skal styrke sin kapasitet vesentlig og være et svært funksjonelt og klimavennlig knutepunkt og portal til Oslo der kollektivtransport, syklister, gående i tillegg til nødvendig næringstransport gis prioritet. 2. Oslo S-området skal bestå av et mangfold av aktiviteter og byfunksjoner. 3. Oslo S-området skal holde høy arkitektonisk kvalitet i bebyggelse, gate- og byrom og være oversiktlig og helhetlig knyttet sammen med den omkringliggende bystrukturen.
15 Delmål 1. Området skal være Norges mest klimavennlige og effektive kollektivknutepunkt. 2. Utviklingen i området skal tilrettelegge for et godt lokalklima og gode oppholds- og boforhold. 3. Utviklingen i området skal videreutvikle Oslos blågrønne struktur og det biologiske mangfoldet. 4. Utbyggingen av Oslo S-området skal gi miljø- og klimavennlig arkitektur. 5. Det legges til rette for en byutvikling med differensiert skala og tetthet tilpasset omkringliggende bebyggelse. Den nye bebyggelsesstrukturen skal binde omkringliggende byområder sammen. 6. Det skal tilrettelegges for blandede funksjoner og flerbruk i bebyggelsen, med angitt boligandel og funksjoner på gateplan, i hvert delområde. 7. Bebyggelsen skal struktureres mot offentlige byrom og gater med Akerselva og Schweigaards gate som overordnede romlige strukturer. 8. Byrom i området skal bindes sammen og gis variert skala tilpasset det enkelte byroms funksjon og program. 9. I gater og byrom i området skal det være god fremkommelighet for fotgjengere og syklister. 10. Byrom i området skal oppleves som trygge og invitere til opphold og sosialt samspill mellom mennesker. 11. Banebasert kollektivtransport skal være den viktigste transportform mellom hovedstaden og omlandet. 12. Ny bussterminal skal plasseres i god kontakt med hovedgatenettet og andre kollektivmidler. Overgang mellom de ulike kollektive transportformene skal være kort, enkel og trygg. 13. Gatenettet i programområdet skal utformes som bygater. Varelevering, service og tilbringertjenester skal organiseres slik at kollektive transportmidler gis konkurransefortrinn for reisende i området.
16 MÅLET: VISJON GJENNOMFØRBARHET OSLO S 2030 Felles K.U. [ ] DIALOGFASE KONKRETISERE UTFORMING TEKNISKE UTREDNINGER Plansamarbeidet [ ] HOVEDGREP OG VISJON Oslo S Områdeprogram [ ] Bakgrunn [ ]
17 SAMARBEID for å oppfylle visjonen Kollektivknutepunktet Oslo S: felles prosjekt, felles ansvar! VISJON DIALOG LØSNINGS- UTVIKLING KOMPLETT PLANFORSLAG Løste og uløste punkter??? RESULTAT VISJON Foreløpig anbefalingskart DIALOG Anbefalingskart
18 Hvordan løser vi oppgaven? BY OMRÅDET (KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET) ENKELTPROSJEKT
19 Hvordan organiserer vi dialogfasen? TEMA BYROM KNUTEPUNKT TEKNISK VOLUM BY Byutvikling OMU Utredning FELLES KU Løsningsutvikling Utredning Gjennomlesning? DIALOGFASE Løsningsutvikling Planforslag innsendt MYNDIGHET August September Oktober November Desember Januar Februar 12 uker Aktører: KLP ROM # RUTER BYM entra
20 Eksempel på dialogmøte TEMA BY Byutvikling Utredning FELLES KU Utredning Gjennomlesning # BYM Planforslag innsendt OMU Løsningsutvikling DIALOGFASE - Sørvendt plass MYNDIGHET BYROM KNUTEPUNKT August September Oktober November Desember Januar Februar 12 uker - Kote og atkomst bussterminal - Nylandsveien (forplass+ sykkel ) TEKNISK VOLUM eksempel - Akerselvaallmenningen
21 BYSTRUKTURER Oslo S 2030 FORSIDER FORBINDELSER BYROM PUBLIKUMSRELATERTE FUNKSJONER
22 KVALITETER Oslo S 2030 IDENTITET OPPLEVELSE ORIENTERBARHET SØMLØSHET
23 FRA VISJON TIL RESULTAT Fra visjon til resultat! KVALITETER IDENTITET OPPLEVELSE ORIENTERBARHET SØMLØSHET BYSTRUKTURER FORSIDER BYROM v v??? v DIALOGMØTE v v v v FORBINDELSER v??? DIALOGMØTE PUBLIKUMS- RELATERTE FUNKSJONER v v v v
24 bystrukturer FORSIDER - Kollektivknutepunktet har kun fronter og ingen baksider
25 bystrukturer FORSIDER - Byen er i endring
26 bystrukturer FORBINDELSER - forbindelser er offentlige og de er byrom.
27 bystrukturer FORBINDELSER - forbindelser er offentlige og de er byrom. Paris Berlin High Line New York Torggata
28 bystrukturer BYROM - gi koblinger til byen og møteplasser
29 bystrukturer BYROM - gi koblinger til byen og møteplasser Milano København Oslo København Stockholm 29 Washington D.C.
30 bystrukturer PUBLIKUMSRELATERTE FUNKSJONER - Levende og trygt gateplan
31 bystrukturer PUBLIKUMSRELATERTE FUNKSJONER - Velfungerende knutepunkt og evende og trygt gateplan gående syklister transportsyklister kollektivtransport drosje bildeling privat bil fly Torgallmenningen, Bergen
32 kvaliteter IDENTITET Milano Gardermoen Helsinki
33 kvaliteter OPPLEVELSE New York Chur London Oslo
34 kvaliteter ORIENTERBARHET Berlin
35 kvaliteter SØMLØSHET Rotterdam Aten Akersgata Paris
36 Vi nærmer oss mål! - et byggverk av ulike prosjekter
37 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL fra prosjektene og fra BYM - 5 minutter pr. prosjekt Ny bussterminal v/ Ola Skar, Ruter Operaallmenningen nord v/ Rune Breivik, ROM Eiendom «Nye Oslo S» v/ Tor Saghaug, ROM Eiendom «Krystallklar» v/ KLP «Urban Mountain» v/ Dag Christer Øverland, Entra Bymiljøetaten v/ Gunhild Bøgseth
38 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL TIL SEMINARET FRA NY BUSSTERMINAL
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL TIL SEMINARET FRA «OPERAALLMENNINGEN NORD»
51 Operaallmenningen nord/p-hus for bil og sykkel Kort om prosjektet
52 Operaallmenningen nord/p-hus for bil og sykkel Kort om prosjektet
53 3 momenter som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles Økt bilparkering (riktig nivå) bidrar til og er en forutsetning for økt kollektivtrafikk Flere sykkelparkeringsplasser bidrar til økt sykkelbruk og styrker kollektivknutepunktet Oppgradering av Operaallmenningen nord bidrar til å etablere en velfungerende møteplass og atkomst fra sør på Oslo S
54 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er vesentlige for at Oslo S skal bli bra: At prosjektene forholder seg til tilliggende gater/byrom på en god måte. Atkomster på gatenivå. For å bygge opp om statlige føringer må Oslo S ha en høy nok utnyttelse Gangkulvert videreføres mot nord, og gode og raske gangforbindelser til tog og T- bane i alle prosjekter
55 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er problematiske Summen av alle prosjektene kan utfordre veikapasiteten i området Gjennomføringen kan gi utfordringer. Viktig med god koordinering og planlegging. Synlig og godt tilgjengelig overordnet sykkelveinett mangler, spesielt nord og vest for planområdet
56 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL TIL SEMINARET FRA «NYE OSLO S»
57 Kollektivknutepunktet Oslo S - "kick-off" seminar dialogfase ROMs innspill fra prosjektet Nye Oslo S Rom Eiendom AS Prosjektdirektør Tor Saghaug Bedre byrom der mennesker møtes
58 3 momenter i ROMs prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles: Økt kapasitet og bedre tilgjengelighet for kollektivreisende til/fra Oslo S Mer kompakt knutepunkt med alle viktige funksjoner også som internasjonalt møtepunkt Tydeliggjøring av byrommene og bedre kontakt med byveven rundt Oslo S
59 3 momenter i ROMs prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles: Økt kapasitet og bedre tilgjengelighet for kollektivreisende til/fra Oslo S Mer kompakt knutepunkt med alle viktige funksjoner også som internasjonalt møtepunkt Tydeliggjøring av byrommene og bedre kontakt med byveven rundt Oslo S
60 3 momenter i ROMs prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles: Økt kapasitet og bedre tilgjengelighet for kollektivreisende til/fra Oslo S Mer kompakt knutepunkt med alle viktige funksjoner også som internasjonalt møtepunkt Tydeliggjøring av byrommene og bedre kontakt med byveven rundt Oslo S
61 3 momenter i ROMs prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles: Økt kapasitet og bedre tilgjengelighet for kollektivreisende til/fra Oslo S Mer kompakt knutepunkt med alle viktige funksjoner også som internasjonalt møtepunkt Tydeliggjøring av byrommene og bedre kontakt med byveven rundt Oslo S
62 3 momenter i ROMs prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles: Økt kapasitet og bedre tilgjengelighet for kollektivreisende til/fra Oslo S Mer kompakt knutepunkt med alle viktige funksjoner også som internasjonalt møtepunkt Tydeliggjøring av byrommene og bedre kontakt med byveven rundt Oslo S
63 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er vesentlige for at Oslo S skal bli bra: Gode gang- og sykkelforbindelser (personstrømmer) på tvers av sporområdet nord-sør Godt strukturerte overganger mot byveven i nord (Schweigaards gate) og sør (Trelastgata/DEG) Avklaring av interessekonflikter (videre planprosess)
64 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er vesentlige for at Oslo S skal bli bra: Gode gang- og sykkelforbindelser (personstrømmer) på tvers av sporområdet nord-sør Godt strukturerte overganger mot byveven i nord (Schweigaards gate) og sør (Trelastgata/DEG) Avklaring av interessekonflikter (videre planprosess)
65 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er vesentlige for at Oslo S skal bli bra: Gode gang- og sykkelforbindelser (personstrømmer) på tvers av sporområdet nord-sør Godt strukturerte overganger mot byveven i nord (Schweigaards gate) og sør (Trelastgata/DEG) Avklaring av interessekonflikter (videre planprosess)
66 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er problematiske Posthuset må utvikles på premisser lagt i gjeldende planer, områdeprogram og plansamarbeidets anbefalinger Synlig og god allment tilgjengelig sykkelparkering basert på overordnet sykkelveinett som mangler, spesielt nord og vest for planområdet Samarbeid og koordinering i gjennomføring, spesielt knyttet til trafikkforstyrrelser i anleggsperioden (prosesskrav)
67 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er problematiske Posthuset må utvikles på premisser lagt i gjeldende planer, områdeprogram og plansamarbeidets anbefalinger Synlig og god allment tilgjengelig sykkelparkering basert på overordnet sykkelveinett som mangler, spesielt nord og vest for planområdet Samarbeid og koordinering i gjennomføring, spesielt knyttet til trafikkforstyrrelser i anleggsperioden (prosesskrav)
68 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er problematiske Posthuset må utvikles på premisser lagt i gjeldende planer, områdeprogram og plansamarbeidets anbefalinger Synlig og god allment tilgjengelig sykkelparkering basert på overordnet sykkelveinett som mangler, spesielt nord og vest for planområdet Samarbeid og koordinering i gjennomføring, spesielt knyttet til trafikkforstyrrelser i anleggsperioden (prosesskrav)
69 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL TIL SEMINARET FRA «KRYSTALLKLAR»
70 ATTRAKSJON FUNKSJONELT MØTEPLASS INTERNASJONALT MANGFOLDIG GRØNT KLIMAVENNLIG KVALITET Oslo, 31. august arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
71 3 momenter i deres eget prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles! 1. Blant annet Akerselvas grøntkorridor har påvirket prosjektets form og utstrekning. Det er satt av et belte med en bredde på i overkant av 35 meter til offentlige rom (øst for bygget og under Nylandsbroen). Det er også avsatt et stort areal på ca. 3 dekar på plan 3 til et offentlig tilgjengelig sørvendt torg inkludert luftige gangforbindelser opp fra Biskop Gunnerus gate. 2. Prosjektet «Krystallklar» har som målsetting å definere og revitalisere Biskop Gunnerus gate og Schweigaards gate, og Biskop Gunnerus gate 14 B bringe livet tilbake til gaten. Bygningsmassen har høy arkitektonisk kvalitet. Gateløpet aktiviseres, og 1. etasje vektlegges spesielt, med transparente fasader, utadrettede funksjoner og tilstrekkelig antall innganger. 3. Det sikres gode forbindelseslinjer for fotgjengere og syklister gjennom Biskop Gunnerus gate 14 B til bussterminalen og sporområdet (jernbanen). De diagonale forbindelsene gjennom prosjektet (fra forplassen i nordvest og «Akerselva» i nordøst) utgjør to av hovedinngangene til bussterminalen. arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
72 Biskop Gunnerus gate 14 B offentlige rom arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
73 Biskop Gunnerus gate 14 B og Akerselva arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
74 3 momenter i deres eget prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles! 1. Blant annet Akerselvas grøntkorridor har påvirket prosjektets form og utstrekning. Det er satt av et belte med en bredde på i overkant av 35 meter til offentlige rom (øst for bygget og under Nylandsbroen). Det er også avsatt et stort areal på ca. 3 dekar på plan 3 til et offentlig tilgjengelig sørvendt torg inkludert luftige gangforbindelser opp fra Biskop Gunnerus gate. 2. Prosjektet «Krystallklar» har som målsetting å definere og revitalisere Biskop Gunnerus gate og Biskop Gunnerus gate 14 B Schweigaards gate, og bringe livet tilbake til gaten. Bygningsmassen har høy arkitektonisk kvalitet. Gateløpet aktiviseres, og 1. etasje vektlegges spesielt, med transparente fasader, utadrettede funksjoner og tilstrekkelig antall innganger. 3. Det sikres gode forbindelseslinjer for fotgjengere og syklister gjennom Biskop Gunnerus gate 14 B til bussterminalen og sporområdet (jernbanen). De diagonale forbindelsene gjennom prosjektet (fra forplassen i nordvest og «Akerselva» i nordøst) utgjør to av hovedinngangene til bussterminalen. arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
75 3 momenter i deres eget prosjekt som bidrar til at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet (over)oppfylles! 1. Blant annet Akerselvas grøntkorridor har påvirket prosjektets form og utstrekning. Det er satt av et belte med en bredde på i overkant av 35 meter til offentlige rom (øst for bygget og under Nylandsbroen). Det er også avsatt et stort areal på ca. 3 dekar på plan 3 til et offentlig tilgjengelig sørvendt torg inkludert luftige gangforbindelser opp fra Biskop Gunnerus gate. 2. Prosjektet «Krystallklar» har som målsetting å definere og revitalisere Biskop Gunnerus gate og Biskop Gunnerus gate 14 B Schweigaards gate, og bringe livet tilbake til gaten. Bygningsmassen har høy arkitektonisk kvalitet. Gateløpet aktiviseres, og 1. etasje vektlegges spesielt, med transparente fasader, utadrettede funksjoner og tilstrekkelig antall innganger. 3. Det sikres gode forbindelseslinjer for fotgjengere og syklister gjennom Biskop Gunnerus gate 14 B til bussterminalen og sporområdet (jernbanen). De diagonale forbindelsene gjennom prosjektet (fra forplassen i nordvest og «Akerselva» i nordøst) utgjør to av hovedinngangene til bussterminalen. arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
76 Biskop Gunnerus gate 14 B inngang nord Oslo S arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
77 Biskop Gunnerus gate 14 B inngang nordøst arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
78 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er vesentlig for at Oslo S skal bli bra. 1. Fotgjengere og syklister må prioriteres. Knutepunktet Oslo S må vektlegge «det gode byttet», med enkle overganger mellom de ulike transportformene (gange, sykkel, tog, buss, trikk, t-bane, drosje) og gode forbindelser til byen rundt. Det må etableres tilstrekkelig antall attraktive sykkelparkeringsplasser. Evt. bilparkering bør ikke prioriteres ved Oslo S. 2. Bylivet bringes ned på bakkeplan (inngang nord ny stasjon på Oslo S) og bygningsvolumene definerer gateløpene og de offentlige rommene. Broene fjernes. Det sikres attraktive og grønne gater og byrom med treplanting/ vegetasjon og best mulig lokalklima. Dagens veier bygges om til gater på de myke trafikantenes premisser. 3. Inngangen fra vest til ny stasjon på Oslo S trekker det offentlig gateløpet/ byrommet helt inn til tverraksen nord-syd (rundt «Krystallen»). Aksen nord-syd har arkitektonisk særpreg og høy kvalitet. Oslo S fotgjengere og syklister arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
79 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er vesentlig for at Oslo S skal bli bra. 1. Fotgjengere og syklister må prioriteres. Knutepunktet Oslo S må vektlegge «det gode byttet», med enkle overganger mellom de ulike transportformene (gange, sykkel, tog, buss, trikk, t-bane, drosje) og gode forbindelser til byen rundt. Det må etableres tilstrekkelig antall attraktive sykkelparkeringsplasser. Evt. bilparkering bør ikke prioriteres ved Oslo S. 2. Bylivet bringes ned på bakkeplan (inngang nord ny stasjon på Oslo S) og bygningsvolumene definerer gateløpene og de offentlige rommene. Broene fjernes. Det sikres attraktive og grønne gater og byrom med treplanting/ vegetasjon og best mulig lokalklima. Dagens veier bygges om til gater på de myke trafikantenes premisser. 3. Inngangen fra vest til ny stasjon på Oslo S trekker det offentlig gateløpet/ byrommet helt inn til tverraksen nord-syd (rundt «Krystallen»). Aksen nord-syd har arkitektonisk særpreg og høy kvalitet. Oslo S levende grønne byrom arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
80 3 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er vesentlig for at Oslo S skal bli bra. 1. Fotgjengere og syklister må prioriteres. Knutepunktet Oslo S må vektlegge «det gode byttet», med enkle overganger mellom de ulike transportformene (gange, sykkel, tog, buss, trikk, t-bane, drosje) og gode forbindelser til byen rundt. Det må etableres tilstrekkelig antall attraktive sykkelparkeringsplasser. Evt. bilparkering bør ikke prioriteres ved Oslo S. 2. Bylivet bringes ned på bakkeplan (inngang nord ny stasjon på Oslo S) og bygningsvolumene definerer gateløpene og de offentlige rommene. Broene fjernes. Det sikres attraktive og grønne gater og byrom med treplanting/ vegetasjon og best mulig lokalklima. Dagens veier bygges om til gater på de myke trafikantenes premisser. 3. Inngangen fra vest til ny stasjon på Oslo S trekker det offentlig gateløpet/ byrommet helt inn til tverraksen nord-syd (rundt «Krystallen»). Aksen nord-syd har arkitektonisk særpreg og høy kvalitet. Oslo S inngang vest arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
81 Oslo S inngang vest arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
82 2 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er problematiske. 1. Posthusets høyhustilbygg foreslås trukket helt ut i fortauslinjen mot Biskop Gunnerus gate i 123 meters høyde. Dagens forplass mot gaten bygges igjen ved et av kollektivknutepunktets mest brukte inngangsområder. Inngangene til både ny stasjon på Oslo S og bussterminalen/biskop Gunnerus gate 14 B utydeliggjøres. dårligere solforhold og lokalklima samt redusert utsikt for Biskop Gunnerus gate 14 B. 2. Bussterminalens øvre nivå og spesielt kontorbyggene over medfører Posthuset og Biskop Gunnerus gate arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
83 Posthuset og Biskop Gunnerus gate arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
84 Posthuset og Biskop Gunnerus gate arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
85 2 momenter i de andre aktørenes prosjekter som er problematiske. 1. Posthusets høyhustilbygg foreslås trukket helt ut i fortauslinjen mot Biskop Gunnerus gate i 123 meters høyde. Dagens forplass mot gaten bygges igjen ved et av kollektivknutepunktets mest brukte inngangsområder. Inngangene til både ny stasjon på Oslo S og bussterminalen/biskop Gunnerus gate 14 B utydeliggjøres. dårligere solforhold og lokalklima samt redusert utsikt for Biskop Gunnerus gate 14 B. 2. Bussterminalens øvre nivå og spesielt kontorbyggene over medfører Oslo S lokalklima og attraktivitet arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
86 Oslo S lokalklima og attraktivitet arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
87 Oslo, 31. august arkitektfellesskapet KRYSTALLKLAR Kristin Jarmund Arkitekter C.F. Møller Norge
88 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL TIL SEMINARET FRA «URBAN MOUNTAIN»
89 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S Hvordan prosjektet kan bidra til oppfylling av områdeprogrammet Oslo S Innspill fra «Urban Mountain» - Urban Mountain (UM) legger bærekraftig rehabilitering til grunn og er et pilotprosjekt i internasjonal målestokk med hensyn på dette. UM har til hensikt å gjøre eldre kontorbebyggelse med lave miljøkvaliteter til et forbildeprosjekt for andre aktører som ønsker å rehabilitere sine næringsbygg. - UM bidrar til økt utnyttelse og flere arbeidsplasser i kollektivknutepunktet. - UM overoppfyller målsettingen om tilrettelegging for økt bruk ollektivtransport, gange og sykkel, da prosjektet vil ha 3000 ansatte og ingen parkeringsplasser for bil. I stedet etableres mellom 500 og 700 sykkelplasser i bygningen. - UM bidrar til å endre gatelivet mot Schweigaards gate/ Biskop Gunnerus gate fra å ha en innadvendt fasade til å få åpne, utadvente fasader med publikumsrettede funksjoner på gateplan.
90 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S De andre prosjektenes positive bidrag Innspill fra «Urban Mountain» Ny bussterminal over sporområdet Oslo S (Ruter AS) Tydelig knutepunkt med gode overgangsmuligheter mellom buss, bane og trikk. Biskop Gunnerus gate 14B (KLP Eiendom AS) Transformasjon og økt utnyttelse i knutepunktet. Ny jernbanestasjon/ stasjonshall Oslo S (ROM Eiendom AS) Stasjonsalléen kan bidra til sammenknytning av tilstøtende byområder.
91 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S Problemer knyttet til de andre prosjektene Innspill fra «Urban Mountain» Ny bussterminal over sporområdet Oslo S (Ruter AS) - Gjennomføring forutsetter enighet mellom Staten, Jernbaneverket, fylkeskommunen, Oslo kommune og Ruter for å kunne realiseres, noe som kan føre til at det tar svært lang tid før prosjektet kan gjennomføres. Biskop Gunnerus gate 14B (KLP Eiendom AS) - Løsning av bussterminal er usikker, og prosjektet må kunne tilpasses alternative løsninger. - Viktig at kjøpesenterets nedre etasjer bidrar til å skape liv i Biskop Gunnerus gate og Schweigaardsgate. Det må være et mål å aktivisere hele gateløpet i planområdet fra Nylandsveien t.o.m Byporten ved Strandgata. Ny jernbanestasjon/ stasjonshall Oslo S (ROM Eiendom AS) - Stasjonsalleen strekker seg ut over de etablerte byggelinjene i Biskop Gunnerus gate. Dette bryter gateløpet og sperrer for siktlinjer. - Utbyggingen vil få som konsekvens at høyverdige kontorlokaler i Biskop Gunnerus gate 14A mot vest vil få skjermet fasade bak ROM sitt diagonalbygg/stasjonshall. Dette vil medføre erstatningsansvar for ROM Eiendom av privatrettslig karakter.
92 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL fra Bymiljøetaten
93 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL fra Bymiljøetaten Momenter for at visjonen om Oslo S fra områdeprogrammet oppfylles - Oslo S er ikke lenger en jernbanestasjon lokalisert i enden av byens hovedgate. Oslo S er et sentralt knutepunkt midt i sentrum av Oslo, med en fortsatt ekspansiv byutvikling rundt. Det er derfor viktig å etablere gode byrom i tilknytning til prosjektene, og fungerende, attraktive og trygge adkomster mot Sentrum, mot Bjørvika, mot Grønland og mot Nylandsveien både for syklister og gående. - Det er viktig at Oslo S knytter seg godt til byveven rundt slik at transport/logistikk i byen ivaretas.
94 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S INNSPILL fra Bymiljøetaten Momenter i prosjektene BYM ser på som utfordrende/problematiske - Koordinering av prosjektene og sikring av god, planmessig gjennomføring er en utfordring. - Avvikshåndtering for tog (buss for tog)
95 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S GRAFISK OPPSUMMERING og PBEs KOMMENTAR
96 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN U1 hva har dere påpekt?
97 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN U1 noe av hva vi ønsker å fokusere på!
98 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN 1 hva har dere påpekt?
99 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN 1 noe av hva vi ønsker å fokusere på!
100 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN 2 hva har dere påpekt?
101 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN 2 noe av hva vi ønsker å fokusere på!
102 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN 3 hva har dere påpekt?
103 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PLAN 3 noe av hva vi ønsker å fokusere på!
104 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S Tre momenter som vi bør ta med oss videre Alle forbindelser må leses som byrom. Alle forbindelser skal ende opp i et offentlig byrom inne eller ute! Mot offentlige byrom må det plasseres publikumsrelaterte funksjoner. 104
105 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S PAUSE 10:15 10:
106 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S GRUPPEARBEID 10:30 11:
107 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S OPPVARMINGSOPPGAVE 10:35 10: Forestill deg/ dere at: 1. Du er syklist og skal fra Plan- og bygningsetaten til plattform 5. På veien dit skal du parkere sykkelen din. 2. Du er pendler og skal fra den nye bussterminalen til ROM Eiendom i Schweigaards gate. På vei dit skal du hente sykkelen din. 3. Du er turist og skal fra Oslo Spektrum til det nye Munchmuseet. På veien skal du handle. 4. Dere er besteforeldre på tur med to barnebarn og en barnevogn og skal til Oslo City, og skal forte dere. 5. Du er en barnehageonkel med en barnehage på tur og skal fra Schweigaards gate til Operaen. På veien skal dere møte en barnehage til. Tegn inn hvor du/ dere ville gått/ syklet gjennom Oslo S. Velg mellom et eller flere av det nye kollektivknutepunktets fire nivåer. Bruk de utdelte A3-arkene. Var det lett å finne fram? Savnet du noen forbindelser?
108
109
110
111
112
113 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S HOVEDOPPGAVE 10:45 11:30 Uformell kartleggingsøvelse «TEGN PÅ KARTET!» Pek på punkter hvor det er potensial for å videreutvikle strukturene og kvalitetene dere har fått utdelt på oppgaveark for deres gruppe, innenfor det delområdet dere har fått tildelt. Marker muligheter for å bearbeide prosjektene i felleskap. Bruk A0-ark, tusjer, tracingpapir og/ eller post-it lapper. Tre «funn» fra oppgavene skal sies høyt i Oslosalen kl. 11:30 (2 minutter per gruppe).
114
115
116
117
118
119 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S Vi ser på funn fra gruppearbeidet 11:30-11:
120 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S Veien videre?
121 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S Hvordan organiserer vi dialogfasen? TEMA BYROM KNUTEPUNKT TEKNISK VOLUM BY Byutvikling OMU Utredning FELLES KU Løsningsutvikling Utredning Gjennomlesning? DIALOGFASE Løsningsutvikling Planforslag innsendt MYNDIGHET August September Oktober November Desember Januar Februar 12 uker Aktører: KLP ROM # RUTER BYM entra
122 SAMARBEID for å oppfylle visjonen Kollektivknutepunktet Oslo S: felles prosjekt, felles ansvar! VISJON DIALOG LØSNINGS- UTVIKLING KOMPLETT PLANFORSLAG Løste og uløste punkter??? RESULTAT VISJON Foreløpig anbefalingskart DIALOG Anbefalingskart
123 Kick off seminar for kollektivknutepunktet Oslo S AVSLUTNING
124
Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN
Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN 20.11.2015 Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 PROGRAM 20.11.2015 12:00 VELKOMMEN v/ PBE 12:10 12:30 Endringer i de tre hovedprosjektene
DetaljerOppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale.
Felles KU Oslo S Til: PBE Fra: Styringsgruppen Felles KU Oslo S v/ulf Tellefsen Dato: 10.11.2015 Sak/tema: Underlag for felles dialogmøte 20.11.2015 1. Felles oppdatering av hovedgrepet Ruter AS, KLP Eiendom
DetaljerMajorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
DetaljerOslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Til bydelsutvalget BU-sak Dato: 05.03.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): 2014/320 Saksbeh: Marianne Netland, 23431109 Arkivkode: 510 Bydelens uttalelse
DetaljerReferat fra dialogmøte nr.4 «Krystallklar», Biskop Gunnerus gate 14B
Oslo kommune Se adresseliste Deres ref.: Vår ref.: 201015299-79 Oppgis alltid ved henvendelse Dato: 09.01.2017 Saksbeh.: Ingrid Vedeler Brekkhus Arkivkode: 512.1 Møtereferat Referat fra dialogmøte nr.4
DetaljerREFERAT FRA FELLES DIALOGMØTE NR. 1 AVHOLDT , FOR KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET OSLO S MED FEM ENKELTPROSJEKTER:
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Møtereferat REFERAT FRA FELLES DIALOGMØTE NR. 1 AVHOLDT 20.11.2015, FOR KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET OSLO S MED FEM ENKELTPROSJEKTER: «Nye Oslo S»/ROM Eiendom AS/Space Group
DetaljerSYKKEL OG SYKKELPARKERING
Utvikling av kollektivknutepunktet Oslo S Felles konsekvensutredning Ny jernbanestasjon /stasjonshall Oslo S ROM Eiendom Ny bussterminal Oslo S Ruter Utvikling av Biskop Gunnerus gate 14 b KLP SYKKEL OG
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerBuss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg
Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerA-lab, Soulside. Galleri Oslo i dag. MAD, Spire. ARCASA, Flyt. Nordic, Elvelangs. SAAHA Lala, Go Oslo
G A L L E R I O S L O P A R A L L E L L O P P D R A G E V A L U E R I N G S R A P P O R T 2 0. 0 5. 2 0 1 9 Galleri Oslo i dag A-lab, Soulside ARCASA, Flyt MAD, Spire Nordic, Elvelangs SAAHA Lala, Go Oslo
Detaljervirkelighetsbeskrivelse eller bløff
virkelighetsbeskrivelse eller bløff fung.avd.dir Målfrid Nyrnes Plan- og bygningsetaten - Oslo kommune 4. februar 2014 Situasjon og prosess - med utgangspunkt i Oslo Forståelsen; - områdeperspektivet -
DetaljerAnsvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S
Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes Hva mener vi med knutepunktutvikling?
DetaljerFelles konsekvensutredning HOVEDRAPPORT
Utvikling av kollektivknutepunktet Oslo S Felles konsekvensutredning HOVEDRAPPORT Ny jernbanestasjon /stasjonshall Oslo S ROM Eiendom Ny bussterminal Oslo S Ruter Utvikling av Biskop Gunnerus gate 14 b
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerDetaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre
NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre
DetaljerSARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
Detaljer1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...
Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerStrategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE
Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart
DetaljerNye Oslo S, Felles KU oppgave: Vurdering av Inngang Nord Rev
Nye Oslo S, Felles KU oppgave: Vurdering av Inngang Nord Rev. 09.11.2015 C + 9.0 C + 5.0 C + 4.0 / 4.5 C + 4.11 C + 2,5 C + 0.45 / C - 0.3 C - 4.25 Forbindelser og byrom STRØKSGATE RING 1 PRIORITERT KOLLEKTIVGATE
DetaljerUtredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:
Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Felt BS 4A og B: Arealavgrensningen for felt BS 4A og B er noe endret i plankartet, blant annet er innhuket i nord
DetaljerFornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner
29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer
DetaljerPlanarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.
Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram
DetaljerDelutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011
NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i
DetaljerOmråderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerNå kommer Fornebubanen
Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble
DetaljerB i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi
Bilfritt byliv handlingsprogram og områderegulering Ida Hanna Ørnhøi Hva er Bilfritt byliv? «Målsettingen med program for Bilfritt byliv er å skape et bedre bymiljø og økt byliv innenfor Ring 1 i løpet
DetaljerNy arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerMOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke
MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerBESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761
Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerDialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 1 - Moerjordet
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 1 - Moerjordet Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet v/magnus
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerHedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.
Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av
DetaljerVEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker
VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
DetaljerByutvikling i knutepunkt
Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerDronning Eufemiasgate 14
Dronning Eufemiasgate 14 NYE KONTORLOKALER I BJØRVIKA Fakta om eiendommen Dronning Eufemiasgate 14 Ledig utleieareal: 2.421 m 2 Minimum utleieareal: 590 m 2 Ledig fra: Etter avtale, bygget ferdigstilles
DetaljerCecilie Thoresens vei
1 mad.no 24.04.2017 Byutvikling på Lambertseter felles planlegging. Denne studien omhandler området Mellom Lambertseter Senter og Karlsrud T- er hvor kommuneplanen stiller krav til felles planlegging.
DetaljerVarsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka.
vår dato vår referanse 19.04.2013 2013.156/RAS deres dato deres referanse Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka. I henhold til plan- og bygningsloven
DetaljerHandlingsprogram for økt byliv
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding
DetaljerHvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles?
Hvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for å sikre områdekvalitet fung. avd.dir. Målfrid Nyrnes Plan- og bygningsetaten Oslo kommune 3. november 2014 1 Disposisjon
DetaljerDialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 5 - Langbakken. Mars 2019
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 5 - Langbakken Mars 2019 Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet
DetaljerROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling
ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»
DetaljerPLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY
PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær
DetaljerBYPLANGREP. Utvikling av kollektivknutepunktet Oslo S Felles konsekvensutredning
Utvikling av kollektivknutepunktet Oslo S Felles konsekvensutredning Ny jernbanestasjon /stasjonshall Oslo S ROM Eiendom Ny bussterminal Oslo S Ruter Utvikling av Biskop Gunnerus gate 14 b KLP BYPLANGREP
DetaljerOmråderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019
Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget Formannskapet 22. januar 2019 Hønefoss fram mot 2040 - en presentasjon av planforslaget Tett og komplett Et sted man kan leve hele livet
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerVerksted Retningslinjer
Verksted Retningslinjer 1. Bakgrunn: Målsetninger for byrom og byliv 2. De fysiske rammene og rom for fleksibilitet 3. Funksjoner som må løses 4. Retningslinjer for utforming 5. Retningslinjer for salg
DetaljerUtfordringer ved behandling av innsendte reguleringsplaner
Utfordringer ved behandling av innsendte reguleringsplaner fung.avd.dir Målfrid Nyrnes Plan- og bygningsetaten - Oslo kommune 3. november 2014 Situasjon og prosess - med utgangspunkt i Oslo Forståelsen;
DetaljerVedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 29.04.2016 32319/2016 2013/4285 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken,
DetaljerRom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10
Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,
DetaljerMULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG
MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet
DetaljerFølgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:
Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer
DetaljerBybanen som byutvikler
Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi
DetaljerVELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E
DetaljerProaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -
Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo
DetaljerBelysningsplan for Oslo sentrum. Sjefsarkitekt Kristin Notø Ressurssenteret
Belysningsplan for Oslo sentrum Sjefsarkitekt Kristin Notø Ressurssenteret Bestilling Prosjektbeskrivelsen: Belysningsplan for Oslo Sentrum skal vise de overordnede belysningsprinsippene og forslag til
DetaljerNy, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle
Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig
DetaljerParallelloppdrag Moss
Side 1 av 8 Parallelloppdrag Moss I samarbeid med ROM Eiendom har JBV finansiert et parallelloppdrag med tema by- og knutepunktutvikling rundt nye Moss stasjon. To uavhengige rådgiverteam har i en idéfase
DetaljerLevedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo
Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program
DetaljerHva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?
Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,
DetaljerVedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst
VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerPLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1
DetaljerNYBORG NÆRINGSOMRÅDE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN
NYBORG NÆRINGSOMRÅDE - OMRÅDEREGULERINGSPLAN 04.02.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Bakgrunn KPA 2010: Område I/K/L 19 er vist som et område for omforming Et overordnet mål å øke arealutnyttelsen
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
DetaljerBO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN
BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et
DetaljerMiljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?
Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer
DetaljerHovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.
Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper
DetaljerOmrådeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet
Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet
DetaljerDeres ref.: Vår saksbehandler: Are Eriksen Oslo, 14. februar 2018
Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: 201508292-58 Vår saksbehandler: Are Eriksen Oslo, 14. februar 2018 MERKNADER TIL FORSLAG TIL DETALJREGULERING MED KU FOR NY BUSSTERMINAL OVER
DetaljerSaksutredning: SANDNES KOMMUNE - OMRÅDEREGULERING FOR RUTEN
Saksutredning: SANDNES KOMMUNE - OMRÅDEREGULERING FOR RUTEN Vedlegg: Plankart, bestemmelser, konsekvensutredning Andre henvisninger: Saksgang: Fylkesutvalget 1. Bakgrunn og problemstilling Sandnes kommune
Detaljer04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25
HOFFSVEIEN 17 2016 04-05 06-07 08-09 10 11 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 Visjon Porten til Hoff/Skøyen Beliggenhet og området Hoff/Skøyen i dag Byplangrep Skøyen Hoff/Skøyen i morgen Plan U Parkering,
DetaljerFuruset områderegulering til offentlig ettersyn
Furuset områderegulering til offentlig ettersyn Brød & Miljø 6. mars 2013 Prosjektleder Erling Ekerholt Sæveraas Groruddalsenheten i byutviklingsavdelingen Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet AS)
DetaljerMyk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest
Myk mobilitet som byutvikler Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Region vest Sektormyndighet for vegtransport Kjørende, kollektivreisende, syklende, gående Samfunnsansvaret:
DetaljerSmarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling
DetaljerStedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:
Stedsanalyse for Vardåsveien 8 Planavdelingen, Ski kommune Dato: 10.4.19 Fase 1: Kartlegge Denne fasen består av systematisk kartlegging av elementer som beskriver stedets form. Fase 1 danner en samlet
DetaljerLillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010
Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 ROM eiendom er NSBs eiendomsselskap Jernbanen Jernbaneverket - infrastruktur 1996 NSB AS - operatør ROM eiendom AS Kort om Rom Eiendom Norges største
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerInnledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:
Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom
DetaljerOmråderegulering Skøyen status. Kontaktmøte bydel Ullern Beate Siebke-Løge prosjektleder Fjordbyen vest - PBE
Områderegulering Skøyen status Kontaktmøte bydel Ullern 15.03.16 Beate Siebke-Løge prosjektleder Fjordbyen vest - PBE Områderegulering Skøyen Bakgrunn Prosess Byplangrepet Videre arbeid Rammer for utvikling
DetaljerBoligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang
Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerStedsanalyse Kirkeveien 1, 1401 Ski
Stedsanalyse Kirkeveien 1, 1401 Ski Kirkeveien Nordbyveien Jernbaneveien Ski Rådhus NSB Ski stasjon Side 1 Innhold Side 1 - Overordnede elementer 3 - Eiendoms - og bebyggelsesstruktur 4 - Forbindelser
DetaljerHvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles?
Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for sikring av områdekvalitet Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 7. november 2013 1 Disposisjon 1. Situasjonen
DetaljerLiveable Cities Levende Oslo
Liveable Cities Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 15.januar 2016 Agenda Velkommen til Oslo hvordan ser vi på byene våre? Liveable Cities Levelige byer paradigmeskifte internasjonale begrep Liveable Oslo
Detaljer