REFERAT FRA FELLES DIALOGMØTE NR. 1 AVHOLDT , FOR KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET OSLO S MED FEM ENKELTPROSJEKTER:

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Møtereferat REFERAT FRA FELLES DIALOGMØTE NR. 1 AVHOLDT , FOR KOLLEKTIVKNUTEPUNKTET OSLO S MED FEM ENKELTPROSJEKTER: «Nye Oslo S»/ROM Eiendom AS/Space Group ( ) «Ny bussterminal»/ruter/mad, COWI ( ) «Operaallmenningen nord (Christian Frederiks plass)»/rom Eiendom AS/Rambøll ( ) «Krystallklar»/KLP/Kristin Jarmund Arkitekter, C.F. Møller ( ) «Urban Mountain»/Entra/Schmidt Hammer Lassen, COWI, Civitas ( ) Referatet legger vekt på PBEs tilbakemelding. Føringer for de ulike temaene som ble tatt opp på møtet ble gitt på tvers av de ulike enkeltprosjektene og flere punkter i referatet berører således alle prosjektene.. Forslagsstiller/tiltakshavere: ROM Eiendom, Bymiljøetaten, Ruter, KLP Eiendom og Entra Bydel: Sentrum Saksnummer: , , , , Gnr./bnr.: 507/2, 207/76, 99/10, 207/157, 207/417 Avdeling i PBE: BY felles konsekvensutredning (KU) OMU Innsendte planer, forslag til detaljreguleringer Møtedato Møtested Plan- og bygningsetaten (PBE) Referatdato Referent Paul L.V. Koefoed, Plan- og bygningsetaten Til stede: Navn Prosjekt Etat/firma Per Atle Tufte «Nye Oslo S» ROM Eiendom Tor Saghaug «Nye Oslo S» ROM Eiendom Floire Daub «Nye Oslo S» Space Group Hanne Bertnes Norlie Ny bussterminal Ruter Halvor Jutulstad Ny bussterminal Ruter Ola Skar Ny bussterminal Ruter Gunnar Stenvik Ny bussterminal Cowi Lutz Volke Ny bussterminal MAD arkitekter Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord, tlf: postmottak@pbe.oslo.kommune.no Boks 364 Sentrum Vahls gate 1 Kundesenteret, tlf: Oslo 0187 Oslo Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Saksnr: , , , , og Side 2 av 14 Kurt Singstad Ny bussterminal MAD arkitekter Eskild Rolstad «Krystallklar», Biskop Gunnerus gate 14 B KLP Eiendom Hans Sund «Krystallklar», Biskop Gunnerus gate 14 B KLP Eiendom Kristin Jarmund «Krystallklar», Biskop Gunnerus gate 14 B Arkitektfellesskapet Krystallklar Per Olav Hagen «Krystallklar», Biskop Gunnerus gate 14 B Arkitektfellesskapet Krystallklar Ulf Tellefsen Felles KU kollektivknutepunktet Oslo S Jostein Mundal Felles KU kollektivknutepunktet Oslo S Rune Breivik «Operaallmenningen nord», Christian Fredriks ROM Eiendom plass Sonja Horn «Urban Mountain», Biskop Gunnerus gate 14 A Entra Dag Christer Øverland «Urban Mountain», Biskop Gunnerus gate 14 A Entra Andreas Solås «Urban Mountain», Biskop Gunnerus gate 14 A Entra Målfrid Nyrnes Fjordbyenheten, avdeling for områdeutvikling PBE - OFB Frid Ane Møster Teknisk infratstruktur, Områdeutvikling PBE - OTI Silje Grevle Ottesen Indre by, Områdeutvikling PBE - OIB Ingeborg Cappelen Fjorbyenheten, Avdeling for byutvikling PBE - BY Lindheim Sanna Harma Fjordbyenheten, avdeling for områdeutvikling PBE OFB Frank Hofsøy Fjordbyenheten, avdeling for områdeutvikling PBE OFB Ingrid Vedeler Fjordbyenheten, avdeling for områdeutvikling PBE OFB Brekkhus Paul L.V. Koefoed Fjordbyenheten, avdeling for områdeutvikling PBE OFB Dagsorden: - Velkommen v/ PBE - Endringer i de tre hovedprosjektene v/ Ulf Tellefsen - Innspill fra PBE til prosjektene - Om ny kommuneplan, byrådserklæringen og miljøseminar, planavgrensninger og rekkefølgekrav - Videre dialogmøter Status Det pågår to parallelle arbeidsprosesser, - ferdigstillelse av felles konsekvensutredning (KU) for tre av enkeltprosjektene og dialogmøter i alle fem enkeltprosjekter. Det er krav om felles KU for «Nye Oslo S», «Ny bussterminal» og «Krystallklar». Konsekvensutredningen forventes ferdigstilt vinteren 2015/2016. (Fastsatt planprogram bygger på anbefalinger fra plansamarbeidet for kollektivpunktet Oslo S (se saksnr ) og områdeprogram Oslo S (se saksnr ).) Prosjekt/forslagsstillere/fagkyndig: «Nye Oslo S»/ROM Eiendom AS/Space Group ( ) «Ny bussterminal»/ruter/mad, COWI ( )

3 Saksnr: , , , , og Side 3 av 14 «Operaallmenningen nord (Christian Frederiks plass)»/rom Eiendom AS/Rambøll ( ) «Krystallklar»/KLP/Kristin Jarmund Arkitekter, C.F. Møller ( ) «Urban Mountain»/Entra/Schmidt Hammer Lassen, COWI, Civitas ( ) Bakgrunn for møtet: Plan- og bygningsetaten (PBE) arrangerte Kickoff seminar for dialogfasen for kollektivknutepunktet Oslo S. Forslagsstillere og deres konsulenter for hvert av prosjektene, i tillegg til Bymiljøetaten (BYM), deltok på seminaret. PBEs målsetning for seminaret var å oppnå felles forståelse mellom alle aktørene, om at vi har ett felles prosjekt, bestående av enkeltprosjekter, som må svare på Bystyrets vedtatte visjon for Oslo S-området (vedtatt ) med tilhørende hoved- og delmål. PBE formidlet i Kickoff seminaret at prosjektene enkeltvis og samlet ikke oppfyller bystyrets bestilling, selv om flere av enkeltprosjektene ble presentert som «detaljtegnet». I seminaret pekte PBE på at dersom målene i bystyrets visjon skal oppnås, må prosjektene ha strukturer som svarer på visjonen: Byrom (både utvendig mot stasjonens fire fronter, og innvendig i selve kollektivknutepunktet): samlende, åpen, inkluderende Forbindelser (gater og kulverter som binder byveven sammen, sikrer flyt i og gjennom området): prioritere gående og syklende Forsider (gjenkjennbare innganger til knutepunktet fra sør, vest, nord og ikke minst øst, uansett hvor man kommer fra, enten man kommer fra utenfor eller «lander» inne i kollektivknutepunktet med tog eller buss. Felles formspråk.): internasjonal Publikumsrelaterte funksjoner (som bl.a. sikrer trygt og levende gateplan, både rett utenfor knutepunktet og inne i selve knutepunktet/innenfor alle de fem prosjektene. Sosial kontroll er viktig.): velfungerende kollektivknutepunkt. Publikumsrelaterte funksjoner må balanseres med transportfunksjoner. Dersom målene i bystyrets visjon skal oppnås, må prosjektene ha følgende kvaliteter: Identitet: Samlende, inkluderende, attraksjon i seg selv, klimavennlig Opplevelse: mangfold av aktiviteter og byfunksjoner. Orienterbarhet: tydelig funksjonelt, oversiktlig, helhetlig, romlig hierarki Sømløst: styrket kapasitet, godt knyttet sammen med byen omkring Forslagsstillere/konsulentene har sendt inn materiale for felles dialogmøte nr. 1. Forslagstilleres/konsulentenes mener at de har tatt utfordringene fra PBE på alvor som ble presentert/oppdaget i Kickoff seminaret. Forslagsstillerne/konsulentene ba i felles dialogmøtet om PBEs tilbakemelding på forannevnte innsendte materialet for å avslutte arbeidet med felles KU.

4 Saksnr: , , , , og Side 4 av 14 Hensikten med felles dialogmøte nr.1 var å diskutere og avklare aktuelle problemstillinger med hovedvekt på byplangrep basert på materialet som ble sendt inn til møtet. Møtet innebar ikke en endelig vurdering av hele eller deler av prosjektene. Velkommen v/ PBE Prosjektene har vært igjennom en lang fase med overordnet planlegging. PBE tok opp at det er nå vi alle aktørene skal finne løsningene for hvordan Oslo S må bygges for å oppfylle bystyrets visjon for området og for knutepunktet. I felles dialogmøte nr.1 for alle fem enkeltprosjekter var det viktig for PBE å gi tilbakemelding på de viktigste overordnede strukturene i byplangrep, som byrom, forbindelser, forsider og publikumsrelaterte funksjoner, slik at det kan sikres en velfungerende byvev forbi, gjennom og inne i selve kollektivknutepunktet. PBE la vekt på at vi alle aktørene sammen må lykkes med å binde byen sammen med gode byrom og korte, oversiktlige, enkle og trygge strekninger/ overganger. Flyt og kontinuitet i byveven må etableres og prosjektene må «sys sømløst sammen». En velfungerende byvev er en primær forutsetning for vellykket byplanlegging, og et godt utgangpunkt for videreutvikling av enkeltprosjektene. Kollektivknutepunktet er ikke bare en destinasjon i seg selv, men en brikke mellom ulike målpunkter som hjem, arbeid, fritidsaktiviteter, handel osv. Mange som vil velge å gå gjennom dette området, vil verken ta tog eller buss, men vil benytte området som en snarvei mellom ulike destinasjoner i byen rundt. Det må sikres klare, lesbare, romslige ferdselsarealer egnet for sømløs flyt av store personstrømmer. I gater og byrom i dette området skal det være god fremkommelighet for fotgjengere og syklister, på alle ulike vertikalnivåer. Vi ser at arbeidet med å løse byveven på en god måte, både for de reisende og «bybrukerne», er viktige innspill for resterende arbeid med felles KU, med tanke på funn gjort på Kickoff seminaret. Endringer i de tre hovedprosjektene v/ Ulf Tellefsen Se også presentasjon (vedlagt), samt materiale mottatt (vår ref ) og (vår ref , journalpost 99, 100 og 101). Felles oppdatering av hovedgrepet Både ut fra det arbeidet som er gjort i forbindelse med Felles KU og de momenter som ble påpekt av PBE i felles seminar har de tre tiltakshaverne oppdatert og bearbeidet det fysiske hovedgrepet som man nå ønsker tilbakemelding på før man avslutter arbeidet med Felles KU og fortsetter arbeidet med de enkelte reguleringsplaner for delprosjektene. Strategi for utviklingen av kollektivknutepunktet Oslo S Utviklingen av kollektivknutepunktet Oslo S vil gå over lang tid, kreve store samfunnsmessige investeringer og må ses i sammenheng med overordnede føringer som ligger utenfor de tre prosjektenes rammer, både geografisk og økonomisk. I bearbeiding av hovedgrepet er det derfor lagt vekt på forslag til fysiske løsninger som må ses som en etappevis strategi for fremtidig utvikling, f. eks.: - utviklingen av forbindelsen langs Akerselva - den trafikale situasjonen for Nylandsveien -

5 Saksnr: , , , , og Side 5 av 14 utviklingen av byrommet langs Schweigaards gate og Vaterlandspassasjen - utviklingen langs Trelastgatas forlengelse vestover Det foreligger ikke finansielle løsninger for alle de føringer som er vurdert, men det anbefales løsninger som gjør det mulig å utvikle kollektivknutepunktet videre. Oppdatert hovedgrep Ruter AS, KLP Eiendom AS og ROM Eiendom AS foreslår sammen at følgende føringer legges til grunn for det videre arbeidet med det fysiske hovedgrepet: Overordnete grep: - Sykkeltraséer: Nylandsveien er en del av det overordnede sykkelveinettet. Gjennomgående sykkeltrafikk legges til østsiden av Nylandsveien og knytter an til sykkelveinettet i DEG og det øvrige sykkelveinettet nord for Schweigaards gate. Videre planlegging skal legge til rette for direkte kobling for syklende og gående mellom Nylandsveien og Schweigaards gate. - Sykkelparkering: Det legges til rette for allment tilgjengelig sykkelparkering i tilknytning til planområdet, i første omgang ca plasser i tråd med anbefalingen fra Plansamarbeidet. På sikt bør det være mulig å øke dette tallet, fortrinnsvis ved konvertering av bil- til sykkelparkering. Sykkelparkering bør lokaliseres i tilknytning til hovedtraséene. Det foreslås følgende lokaliseringer: -) Christian Frederiks plass/oslo S inngang syd med ca plasser -) Bussterminalen ca plasser i tilknytning til Nylandsveien og midtaksen øst-vest -) BG 14b ca 200 plasser i tilknytning til området langs sydsiden av Schweigaards gate -) Oslo S/Vaterlandspassasjen med ca. 800 plasser. Dette vil være en langsiktig mulighet som må ses i sammenheng med fremtidig utvikling av Schweigaards gate og Jernbanetorget T- banestasjon, og vil ikke være en del av reguleringsplanarbeidet. På kort sikt kan det også ses på mulighet for sykkelparkering under Postplassen, men dette ligger utenfor planområdet og er foreløpig ikke vurdert. - Nylandsveien: Nylandsveien beholdes som i dag med blandet trafikk og forbedret sykkel og gangtrasé på østsiden av veien. Muligheten for gateterminal i Nylandsveien vurderes nærmere. På sikt kan biltrafikken reduseres eller fjernes. Det vil åpne for annen bruk av Nylandsveien og utvikling av byrommet på østsiden av bussterminalen (se under). - Schweigaards gate: På sikt legges det til rette for ny byutvikling langs Schweigaards gate. Flytting av den eksisterende bussterminalen og andre trafikale funksjoner i gata kan legge til rette for det, men vil ikke være en forutsetning for arbeidet med reguleringsplanene. - Akerselva: Det legges til rette for åpning av deler av kulverten mellom Schweigaards gate og sporområdet etter at åpning av Akerselva nord for Schweigaards gate er gjennomført. Nylandsveien knytter an til Akerselva nord for Schweigaards gate ved Vaterlandsparken og i syd hvor Nylandsveien møter Akerselvaallmenningen. På denne strekningen skal Nylandsveien utvikles som en del av en overordnet blå-grønn infrastruktur i tilknytning til gang- og sykkelveiforbindelsen på østsiden av veien. Dette må være del av en langsiktig utvikling som ikke vil være en forutsetning for detaljreguleringen. Byrommet mot syd (Trelastgata): Trelastgata med forlengelse vestover utformes som en sekvens av by- og gaterom fra Christian Frederiks plass til Østre tangent. Alternative løsninger for dette er vurdert. Som en del av en etappevis utbygging foreslås det å flytte eksisterende varerampe til Oslo S mot øst. Det vil gjøre det mulig å planlegge vestre del av Trelastgata vest for Nylandsveien fri for biltrafikk og østre del som en bygate.

6 Saksnr: , , , , og Side 6 av 14 Adkomst til bussterminal og gangtunnel fra syd er foreslått fra dette bilfrie byrommet. Inn- og utkjøring til p-huset vurderes med sikte på å redusere vegbredden i passasjen ned mot DEG. Kiss-andride vurderes flyttet til p-huset for å redusere biltrafikken foran inngang syd til Oslo S. Det foreslås at buss-for-tog i hovedsak kan skje på den nye bussterminalen med direkte adkomst fra jernbaneperrongene, men det ønskes fortsatt fleksibilitet til også å kunne bruke Trelastgata. Endring av vare- og biladkomst til Oslo S må vurderes i etappevis sammenheng og etter en avklart finansiering. Byrommet mot nord: Det foreslås at eksisterende gangbroer på sikt fjernes, og alternative strategier er vurdert. Den skisserte løsningen åpner også for etablering av et større parkeringsanlegg for sykler i tilknytning til Vaterlandspassasjen. Byrommet mot øst (Nylandsveien/Akerselva): Så lenge denne veien har blandet biltrafikk foreslås en løsning hvor lokket foran bussterminalen ikke forlenges, men det planlegges en ny midtakse for fotgjengere fra øst og utvikling av gang- og sykkelforbindelse og grøntstruktur langs østsiden av Nylandsveien. Dette ses som en etappevis løsning med mulighet for utvidelse av lokket og etablering et nytt byrom mot øst på sikt. Byrommet øst for BG 14b vil være en del av byrommene langs Schweigaards gate. På sikt kan det legges til rette for åpning av deler av Akerselvakulverten, etter at åpning nord for Schweigaards gate er gjennomført. Det vil være viktig å holde dette byrommet mest mulig åpent uten alt for mange andre elementer og funksjoner utover det som er nødvendig for å sikre adkomsten til BG 14b med ramper, drop-off, servicetransport og allmenn sykkelparkering. Eventuelt vannspeil i sammenheng med adkomstsonen vil bli vurdert i forbindelse med reguleringsplanen. Aksen nord syd fra DEG/Trelastgata til Schweigaards gate: I forbindelse med planleggingen av Trelastgata foreslås det ny og bearbeidet løsning fra syd (se over). Det er også gjort en vurdering av forbindelsen fra bussterminalen gjennom BG 14b til Schweigaards gate. Her foreslås en ny løsning med direkte overgang fra fordelingshallen (c + 11,25) til en ny sørvendt plass (c +9,5) i BG 14b. Fra denne plassen er det en åpen og allmenn tilgjengelig passasje ned til Schweigaards gate mot den regulerte plassen foran Posthuset. Forbindelsen ned til gangkulverten er beholdt slik som i det opprinnelige konseptet. Aksen øst-vest fra Nylandsveien til Jernbanetorget: Denne fotgjengeraksen er forsterket i det bearbeidete konseptet med sikte på å øke tilgjengeligheten fra øst og bedre orienteringen i aksen videre mot Oslo S og Jernbanetorget. Videre prosess Felles KU skal redegjøre for konsekvensene av de ulike tema for de definerte hovedalternativene. Det er samtidig forutsatt og avklart med PBE at Felles KU skal komme med anbefalinger for videre arbeid med de enkelte reguleringsplanene. Det vil også omfatte hvilke fysiske løsninger som skal legges til grunn. For sluttføringen av arbeidet med Felles KU og det fortsatte arbeidet med de enkelte reguleringsplaner er det viktig å få tilbakemelding på de foreslåtte føringer. Det forutsettes at dette arbeidet nå kan gå parallelt.

7 Saksnr: , , , , og Side 7 av 14 INNSPILL fra PBE til prosjektene Plan- og bygningsetaten mente det har blitt arbeidet konstruktivt med prosjektene siden kick off seminaret. Etaten var positiv til utviklingen i nytt innsendt materiale og fremhevet muligheter og behov for videre bearbeiding. Det er behov for å videreutvikle prosjektene, for bedre å ivareta viktige temaer som byrom, forbindelser, forsider og publikumsrettet virksomhet, slik at de enkelte prosjektene sammen danner et velfungerende kollektivknutepunkt og felles byplangrep for området. PBE har følgende tilbakemeldinger som vil være viktige dialogtema å ta med videre i prosessen: 1 Byrom og bebyggelse i nord: Forbindelsene mellom bussterminalen og Biskop Gunnerus gate: Innsendt materialet viser at det nordre torget (KLP-torget) er senket til kote 9,5. Dette gir en forbedret forbindelse mellom Biskop Gunnerus gate og planlagt bussterminal (kote 11,5). Senkningen av torget gir forbedret kontakt med gateplan. Torget må videreutvikles slik at det kan fungere godt som inngangstorg til knutepunktet. Den visuelle kontakten mellom gatenivå og bussterminalen må forbedres ytterligere. Forbindelsene må gjøres rausere og utformes som byrom hvor det oppfattes som trygt å oppholde seg. Forbindelsene, i alle fall den mot nordøst, må også fungere for syklende. Personkulverten under plattformene må forlenges til Biskop Gunnerus gate /Schweigaards gate. Best mulig intuitiv orienterbarhet må være førende for utforming av kulverten. Etter en foreløpig vurdering bør kulverten gå rett fram og ha en kobling ut mot en gjenåpnet Akerselv. Personkulverten bør ha doble høyder for å gi romlige kvaliteter og bidra til orienterbarhet. Bredden på kulverten må være dimensjonert for fremtidig økt antall gående og syklende. Det må innpasses utadrettet virksomhet mot gangkulverten for å skape trygghet for reisende. Forslag om sykkelparkering under Biskop Gunnerus gate og bruk av kjeller i Posthuset: Viste mulighet for en større sykkelparkering under Biskop Gunnerus gate frarådes, fordi det er viktig å unngå bygge under offentlige gater for å sikre fleksibilitet og plass for fremtidig teknisk infrastruktur. Det vil bli svært trangt med både fotgjengere og syklister i de eksisterende oppgangene. Trappene som er vist vil også blokkere dagens fortau. Sykkelparkering anbefales heller etablert i eksisterende kjeller under Posthusplassen, i tilknytting til personkulverten mellom plattformene og T-banen Dagens personkulvert må få en ny utforming hvor det innpasses publikumsrettede virksomheter, slik at forbindelsen blir trygg. Passasjen bør derfor flyttes inn i kjelleren til Posthuset. PBE fremhever det som positivt at det er foreslått overlys ned mot undergangen under Biskop Gunnerus gate.

8 Saksnr: , , , , og Side 8 av 14 Sol- og lokalklimatiske forhold mot Akerselvaallmenningen og Biskop Gunnerus gate: Økte byggehøyder mot Akerselvaallmenningen må hensynta solforhold og lokalklimatiske forhold. Høyhuset må plasseres innenfor rammene angitt i byrådssaken for Områdeprogrammet (se s. 58 og 59). Høyhuset bør også vurderes plassert på base for å dempe vindturbulens på gatenivå. (jmf. Høyhusstrategiens vurderingskriterier nr. 7) Fasader mot både Biskop Gunnerus gate, Akerselvaallmennignen og nordre inngangstorg må bidra til aktivitet i byrommene. Akerselvaallmenningen: Gjenåpning av Akerselva fra Vaterlandsparken til nordsiden av sporene er en overordnet føring og må anses som et ufravikelig premiss for prosjektet. PBE mener kjelleren må trekkes tilbake fra elvekulverten, for å gi muligheten til å åpne elva vest for dagens kulvert. Byrommet må aktiveres og oppfattes som trygt, f.eks. gjennom servering. Vannspeil er et positivt tilleggselement, men må ikke hindre åpne fasader med publikumsrettede funksjoner i bebyggelsen. Plassering av trafo bidrar heller ikke til å aktivisere byrommet og den må flyttes. Avkjørselen må forskyves lengst mulig mot sør og utformes som en bro. Sykkelplasser må i hovedsak innpasses i bebyggelsen, være innendørs og betjent. Foreslått spiralformet rampe, mellom Schweigaardsgate og Nylandsveien, vurderes som en forbindelse uten oppholdskvaliteter og med «infrastruktur» preg. Forbindelsen må løses gjennom et raust og tydelig byrom som kobler de to nivåene sammen. For å få til et slikt byrom og sikre bedre forbindelser mellom knutepunktet, Biskop Gunners gate og Nylandsveien ba PBE forslagsstiller om å vurdere endringer i plasseringen av bebyggelsen. 2 Byrom Øst - Nylandsveien /Akerselvaallmenningen, bussterminalen og KLPprosjektet. Forside østre inngangstorg som offentlig byrom: PBE fremhevet viktigheten av at det sikres et tydelig inngangstorg mot øst, som styrker forbindelsene mellom byrom i området. Forplassen til kollektivknutepunktet mot øst må utformes og dimensjoneres som offentlig byrom ut i fra knutepunktfunkset økte kapasitetsbehov. Behovet for effektiv håndtering av kollektivkjøretøy må balanseres med behov for trygghet og oppholdskvalitet for reisende. Østfasaden må markeres med tydeligere innganger og mer åpne fasader med publikumsrettede funksjoner, for å aktivisere plassen og gi knutepunktet en tydlig henvendelse mot byrommet. Inngangstorget må utformes slik at muligheten for håndtering av taxi, buss for tog, fremtidige kollektivtransportløsninger og sykkel kan håndteres ut fra fremtidige behov.

9 Saksnr: , , , , og Side 9 av 14 Nylandsbroen som fremtidig offentlig byromsforbindelse: Nylandsbroens må utvikles som en fremtidig byromsforbindelse mellom Vaterland og Bjørvika og skal utformes som en integrert del av Akerselvallmenningen. Byromsforbindelsen må tilrettelegges for gående og syklende og ha et grønt preg, slik at den bidrar til å gjenopprette Akerselva som sammenhengende blågrønn forbindelse i dette området. Utforming av nye byrom over, under og ved eksisterende Nylandsbro må ha fokus på og oppholdskvaliteter og trygghet. Overgangen mellom de ulike nivåene og byrommene Nylandsbroen/ Akerselvallmenningen /Schweigaardsgate og Biskop Gunnerus gate må styrkes. Det må etableres en effektiv forbindelse for gående og syklende mellom forplassen og Trelastgata. Videre utforming må inkludere belysning, akustikk, håndtering av overvann, beplantning og andre utformingselementer som bidrar til helhetlig styrking av byromskvaliteter og trygghet. Orienterbarhet og tydelige forbindelser mellom ulike kollektivformer og tilstøtende byrom: Overganger mellom ulike kollektivformer og tilstøtende byrom må kobles tydelig og sømløst sammen slik at kollektivknutepunktet til sammen utgjør og oppleves som en oversiktlig helhet med effektive og tydelig lesbare forbindelser. Dimensjonering må tilpasses økt kapasitetsbehov og effektive vertikalforbindelser må sikres på alle nivåer av kollektivknutepunktet. Koblingen mellom bussterminalen og stasjonsalléen må utformes tydelig og oversiktlig. 3 Trelastgata og tilgrensende byrom PBE understreker hierarkiet i byrommene, der allmenningene er de viktigste byrommene: Operaallmenningen (inkl. Christian Frederiks plass og øvre torg), Akerselvallmenningen og Stasjonsallmenningen. Trelastgata som visuell og funksjonell forbindelse/byrom: PBE var positiv til forslag om å fjerne biltrafikken i vestre del av Trelastgata og legge mer til rette for gående, også ned mot Dronning Eufemias gate. Trelastgata må åpnes videre mot vest til Christian Fredriks plass, for å etablere en direkte og oversikltig byromsforbindelse. Denne forbindelsen må følge Trelastgatas forlengelse mot vest over øvre torg og fortsette vestover nær fasaden til Østbanen. Fri sikt mellom Trelastgata og Christian Frederiks plass, gjør at Østbanehallen blir fondmotiv for gaten og vil binde plassen bedre sammen med Barcode og gjøre området lettere å orientere seg i. Den samlede mengden bebyggelse som er foreslått plassert ut i ulike deler av Trelastgata gjør at gaten «tettes igjen» og stenger sikten mellom gaten og Christian Fredriks plass. Her refererte PBE til ny distribusjonshall og kontorbygg («Stasjonsalléen»), nytt hotell og

10 Saksnr: , , , , og Side 10 av 14 konferansesenter («Fjordporten»), ny inngang sør til bussterminalen og eksisterende rømningsvei fra Hotell Opera. Ny bebyggelse («Fjordporten») må trekkes tilbake til hjørnet av Østbanebygningen, i kant med nordsiden av Trelastgata. Eksisterende rømningsvei på nordsiden av Hotell Opera (samt tak utover i Trelastgata og dens forlengelse mot vest) anbefales trukket inn i dagens bebyggelse. Overgangen mellom Trelastgata og Christian Fredriks plass er ikke tilstrekkelig belyst og må videreutvikles med fokus på god håndtering av nivåforskjellene, etablering av direkte gang- og sykkelforbindelser og gode oppholdskvaliteter. Ny inngang sør til bussterminalen ved spor 19 anbefales trukket nordover.det må vurderes å bruke deler av dagens spor 19 for å kunne etablere en raus og romslig inngang (forutsetter forkorting av spor 19). Varelevering og taxi i Trelastgata: De store arealene taxiene disponerer i dag på øvre torg foreslås å reduseres noe i omfang. Det bes om å undersøke muligheten for å flytte atkomsten til dagens varemottak inn i eksisterende parkeringshus for om mulig å gi et bilfritt byrom fra rundkjøringen og vestover. Personkulvert og varelevering under terreng: Personkulverten må forlenges sørover gjennom eksisterende P-hus og videre ut mot Dronning Eufemias gate, og det må etableres en god gang- og sykkelforbindelse gjennom eksisterende parkeringshus ut til Christian Frederiks plass. Vareleveringsadkomsten anbefales å flyttes bort fra Trelastgata for å unngå konflikt med personkulverten (i tillegg til å kunne få et lengre strekk med bilfri gate). Dersom vareleveringen ikke kan flyttes, anbefales det å se på muligheten for en plassering eller utforming av vareleveringsadkomsten slik at man unngår/minimerer konflikt med personkulverten, som for eksempel en «Shared space» løsning for kryssingen mellom gangkulverten og vareleveringsadkomsten, hvor myke trafikkanter prioriteres. Sykkelparkeringsplasser og publikumsrettede funksjoner under terreng: Sykkelparkeringsplasser må oppleves som trygge. Publikumsrettede funksjoner også under bakken kan bidra til økt følelse av sikkerhet. PBE anbefaler derfor at det sikres en variasjon av sykkelplasser og publikumsrettet virksomhet i vestre del av eksisterende parkeringshus (øvre plan) med god visuell og funksjonell kontakt med både Christian Frederiks plass og personkulverten. Publikumsrettede funksjoner på gateplan: Publikumsrettede funksjoner på gateplan vil skape mer aktive fasader mot dette byrommet (øvre torg / Trelastgata) og vil gi økt grad av trygghet for gående og syklende. PBE er positiv til forslag om publikumsrettet virksomhet i nordre del av Oslo Atriums 1. etasje. PBE anbefaler at 1. etasje (gateplan) i Hotell Opera utvides nordover med arealer for publikumsrettet virksomhet, slik at dagens varemottak skjules.

11 Saksnr: , , , , og Side 11 av 14 Det anbefales også at det innpasses publikumsrettet virksomhet i nordre del av paviljongen vest for Hotell Opera. «Kiss & ride» og bilparkeringsplasser: Sone for korte stopp for av- og påstigning («kiss & ride») foreslås lagt til østre del av eksisterende parkeringshus (øverste plan). PBEs anbefaling innebærer en reduksjon av antall parkeringsplasser i eksisterende parkeringshus. Det vises til Mobilitetsplan 2016 (Ruter) og politiske signaler om bilfritt sentrum innenfor ring 1. 4 Hotellet og konferansesenteret, kontorbygg over nord-sør akse, samt tilleggsarealene over sporområdet/bussterminalen Oslo S som fondmotiv for Karl Johans gate: I eksisterende situasjon i den store byskalaen ligger slottet i vest sett fra Egertorget på Karl Johans gate. I øst ligger Østbanehallen med Ekebergåsen som et bakteppe. Ny bebyggelse vil fremstå som en motvekt til slottet og en markering av knutepunktet Oslo S sin viktige rolle i byen, noe som stiller svært høye krav til god arkitektonisk utforming. Siktakse Karl Johans gate Ekebergåsen: Den historisk viktige siktaksen fra Egertorget til Ekebergåsen skal synliggjøre Oslos landskap, karakterisert av åser rundt byen. Det foreslåtte konferansesenteret, hotellet «Fjordporten» og tilleggsarealene til bussterminalen, er plassert i den historisk viktige visuelle forbindelsen fra Egertorget i Karl Johans gate til Ekebergåsen og sperrer dermed for kontakten mellom byens hovedgate og åslandskap. Ny bebyggelse må utformes slik at Ekebergåsen er synlig fra Egertorget. Tilsvarende gjelder for utforming av tilleggsarealer over sporområdet/ ny bussterminal. Programmet peker på at flere høyhus ved Oslo S kan gi området en bedre silhuett. En føring er at det må etterstrebes en komposisjon som gir rom rundt de høyeste volumene og nye høyhus bør avtrappes i høyden ned mot fjorden, samt at byggehøydene i området må trappes ned mot byggehøydene i de eldre bygningsmiljøene som grenser inn mot områdeprogrammet for Oslo S. 5 Nord-sør-aksen utforming av distribusjonshall og kontorbygg (Stasjonsalléen) Byrom/forsider: Høyder, utforming og plassering av distribusjonshallen og kontorbygget må diskuteres. Det må avklares hvor langt Stasjonsalléen skal strekke seg ut i Operaallmenningen og mot Biskop Gunnerus gate.

12 Saksnr: , , , , og Side 12 av 14 6 Østvest-aksen fra dagens øvre Jernbanetorget gjennom nye Oslo S til ny bussterminal Byrom/forsider: Øvre Jernbanetorg og vestinngangen til kollektivknutepunktet må gjøres vesentlig mer synlig og romsligere for å ta imot de kommende økte personstrømmene til, fra og gjennom området. PBE utfordret forslagsstillere/ konsulentene til å fjerne det foreslåtte næringsbygget «Krystallen PBE er åpen for å diskutere alternativ plassering av foreslåtte byggevolumer. Det ligger i Områdeprogrammet for Oslo S sterke føringer for økt utnyttelse tett inntil knutepunktet. Se punkt 4, siste kulepunkt, under overskriften «Siktakse Karl Johans gate Ekebergåsen». Forbindelser: Dimensjonering og rommelighet av fri bredde av alle gang(/sykkel)forbindelser i østvest og nordsør retninger på kollektivknutepunktet må vurderes helhetlig med: o tilstrekkelig hensyn til behov for økt antall av reisende, og o allmennheten som benytter kollektivpunktet som en del av byveven som en snarvei mellom ulike destinasjoner i byen, (eller som et møtepunkt). Forbindelsene må være tilstrekkelig brede og frie for hindrer. Alle gang(/sykkel)forbindelsene må utformes med tanke best mulig orienterbarhet. Det må etableres en tydelig og sømløs romlig gangkobling mellom togstasjonen og bussterminalen. Forbindelsene i vest-østretning gjennom knutepunktet må være vesentlig romsligere og tydeligere, for å sikre orienterbarhet, identitet samt god og sømløs flyt gjennom kollektivknutepunktets ulike nivåer. Ventearealer: Det må etableres tilstrekkelig og romslig ventearealer som integreres på en oversiktlig måte i kollektivknutepunktet. Omfanget og kvaliteten på sitteplasser/ ventearealer er vesentlig for opplevelsen av kollektivknutepunktets funksjonalitet for reisene/ ventende. Dimensjonering av innendørs ventearealer for kollektivreisene må vurderes helhetlig med tilstrekkelig hensyn til behov for økt samlet kapasitet på kollektivknutepunktet. Ventearealene må plasseres hensiktsmessig med tanke på hvor de reisende kommer fra og hvor de skal (øst/vest/nord/sør) og transportmiddel(buss/tog). Det må unngås at de reisende må gå fram og tilbake og krysse gangforbindelsene unødvendig. Handelsarealer: Kollektivknutepunktet er først og fremst et kollektivknutepunkt og ikke et handelssenter. Andel handelsarealer må balanseres opp mot behovet for et tydelig og funksjonelt kollektivknutepunkt med gode og romlige forbindelser, ventearealer, sykkelparkering osv.

13 Saksnr: , , , , og Side 13 av 14 Om ny kommuneplan, byrådserklæringen og miljøseminar Nylig vedtatt kommuneplan legger til grunn grepet med å flytte bussterminalen, bygge et kompakt knutepunkt, samt utløse byutviklingspotensialet på nordsiden av sporområdet (Galleri Oslo). Planen angir også at Akerselva skal åpnes fra Vaterlandsparken og ned til sporområdet. Det er viktig å være oppmerksom på at planen også har andre føringer som må løses på tvers av prosjektene, f.eks. åpen og lokal overvannshåndtering. Det må lages en felles strategi for overvannshåndtering for de fem prosjektene. Overvann bør brukes til å aktivisere byrommene og styrke orienterbarhet. På miljøseminaret tidligere i høst kom også renovasjon opp og PBE anbefaler at det etableres en felles strategi for avfallshåndtering, f.eks. etablering av avfallssug. Tilslutt viste PBE til byrådserklæringen til det nye byrådet. Erklæringen angir at byliv, fotgjengere, syklister og kollektivreisende skal prioriteres. Videre vil byrådet blant annet sikre menneskevennlige byrom og inkluderende arkitektur, satse på grønne tak, prioritere å binde fjordbyen sammen med byen bak. Disse momentene vil bli viktige for PBEs vurdering av prosjektene ved offentlig ettersyn. Om planavgrensninger Plan- og bygningsetaten viste mulige utstrekninger for planområdene til de ulike sakene. Plan- og bygningsetaten anbefalte overlappende planområder ved offentlig ettersyn, slik at man i videre prosess har mest mulig fleksibilitet og kan ta høyde for justeringer i utstrekningen av de forskjellige planene fram politisk behandling.. Om rekkefølgekrav Det vil bli stilt rekkefølgekrav om opparbeidelse av offentlige byrom og forbindelser i de ulike prosjektene. Andre prosjekter i området vil også måtte bidra til å finansiere byrommene som skal realiseres. Videre dialogmøter Det er flere deler av prosjektene som må videreutvikles og det er mange og viktige punkter som må løses på tvers av prosjektene. Plan- og bygningsetaten så derfor behov for dialogmøter på tvers av sakene og av aktørene for å finne fram til de gode løsninger sammen. Plan- og bygningsetaten forslo følgende felles dialogmøter: - Sørsiden - Trelastgata (BYM, Ruter, ROM (+ eierne av p-huset? ) - Østsiden Akerselvaallmenningen (Ruter, KLP + BYM ( + Oslo Elveforum ) - Nordsiden (ROM, Entra, KLP og Ruter) - Hovedaksen øst-vest - Ruter og ROM Plan- og bygningsetaten forslo følgende dialogmøter i de tre enkeltsakene i felles KU: «Nye Oslo S» (ROM Eiendom): - Fjordporten - Stasjonsalleen - Krystallen/ øvre jernbanetorg Ny bussterminal (Ruter): - Stasjonsinngang sør - Brotorget

14 Saksnr: , , , , og Side 14 av 14 - Trafikkplanet og taket - Overvann «Krystallklar» (KLP): - Nordre torg og kobling mellom Akerselvaaallmenningen nord og brotorget - Høyhuset/ bebyggelsen - Forlengelse av kulvert Godkjenning av referat Presentasjonene fra møtet ble gjort tilgjengelig for deltakere Referatet ble sendt deltakerne i etterkant av møtet, se følgebrev i de enkelte sakene (vår ref , , , , og ).