DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/163

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/163 ÅRSBUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at utskrivning av skatt på formue og inntekt skal skje i henhold til de maksimalsatser som Stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2019 med kr.xxx,- til fordeling på kommunens ansvarsområder og fordelt som foreslått i utkastet. 3. Rådmannens utkast til driftsbudsjett for 2019 bygger på tiltak vist i budsjettversjonrapport drift.; Rådmannens innstilling til formannskapet. Kommunestyret bestemmer at rådmannen kommer tilbake med enkeltsaker på disse tiltakene. 4. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til investeringsbudsjett for 2019 med totalt finansieringsbehov kr. xxx,- og fordelt på det enkelte investeringsprosjekt - som foreslått i utkastet. Av dette finansieres kr. xxxx,- gjennom låneopptak. Kommunestyret vedtar rådmannens utkast til økonomiplan for perioden Bakgrunn: Kommunelovens 45 pålegger kommunene å ha vedtatt budsjett for kommende kalenderår innen årets utgang. Paragrafen sier også at innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Kommunelovens 44 pålegger kommunene å utarbeide en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår og som skal gi realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Kommunens økonomireglement gir rådmannen ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett - og formannskapet ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økonomiplan- og årsbudsjettsakene. Rådmannen utarbeider således ett utkast til årsbudsjett/økonomiplan, og formannskapet utarbeider forslag som fremmes for kommunestyret. Økonomireglementet har også detaljerte bestemmelser om framdriftsplan og milepæler for budsjettprosessen samt at årsbudsjett og økonomiplan skal legges fram samlet i kommunestyrets møte i desember.

2 Saksutredning: Driftsutfordringen for årsbudsjett 2017, i forhold til konsekvensjustert budsjett, var på ca. 5 millioner kroner. I konsekvensjustert for 2018 er tilsvarende utfordring nesten 7 millioner kroner. Ser vi på 2015 og 2016 finner vi driftsutfordringer på henholdsvis 6 og 12 millioner kroner. For 2019 er tilsvarende utfordring på 14,6 millioner. ÅR DRIFTSUTFORDRING KOMMENTAR , ,- 5,5 millioner var konsekvens av regnskapsfeil i Endring på i 2016-budsjettet , , ,- Driftsutfordringene i perioden 2015 til 2019 er samlet i overkant av 44 millioner kroner. Tallene er hentet fra konsekvensjustert budsjett for det enkelte år, og viser endringsbehovet i kommunens drift. Med andre ord er situasjonen i Dønna kommune lik den de øvrige, norske kommunene står ovenfor det er ett konstant behov for endring og utvikling. Konsekvensjustert budsjett er en fremskriving av driften, basert på årsbudsjettet for foregående år, korrigert for forventet pris- og lønnsvekst, politiske vedtak gjennom året og påregnelige driftsendringer (f.eks. endring i statlige krav, overføring av oppgaver, kvalitetsendring). I konsekvensjustert budsjett for 2019 er dette de faktorene som i størst grad påvirker endringsbehovet; Flyktningeadministrasjon: Voksenopplæring: Bruk av disposisjonsfond: Strøm og energi: Fordelte kutt og innsparinger: Renter og avdrag: Til sammen er dette i underkant av 11 millioner. Når tiltakene fra økonomiplanen er tatt inn, og det er gjort enkelte korrigeringer i konsekvensjustert budsjett, så er endringsbehovet for 2019 ca. 5,7 millioner kroner. I økonomiplanen for var endringsbehovet for 2019, 2020 og 2021 på ca. 8 millioner kroner/år. Tallet var rimelig likt for hvert av årene, slik at det var naturlig å se for seg at enn endring på tilsvarende beløp i årsbudsjettet for 2018, vil gi ett budsjett i overskudd og en økonomiplan i balanse.

3 I en slik vurdering blir det ikke tas hensyn til at Dønna kommune har en noe annen befolkningsutvikling enn Norge generelt, og dermed vil kunne få en annen (og mer negativ) inntektsutvikling enn nasjonen generelt. Rådmannen fant det vanskelig (i forbindelse med budsjettprosessen i 2018) å foreslå endringer tilsvarende endringsbehovet. Slike grep ville gi som konsekvens at lovkrav om kvalitet brytes. For å balansere årsbudsjettet for 2018 ble det brukt midler fra kommunens disposisjonsfond. Utfordringen er at driften av kommunen ikke er tilpasset de økonomiske rammebetingelsene. Utgangspunkt for arbeidet videre, i 2019 og fremover, ligger i det politiske vedtaket om at Dønna skal bestå som egen kommune. Det ble utviklet ett prosjekt, «Dønna som egen kommune», for å finne løsninger som gjør dette mulig. For å finansiere prosjektet, så ble det søkt Fylkesmannen i Nordland om midler. Etter først å ha fått avslag, så ble prosjektet gitt en bevilging på ,- i oktober i år. Prosjektet har ikke kommet i gang, men vil bli startet i løpet av første kvartal I forhold til konklusjonene i prosjektet, så spenner utfallsrommet fra at det utvikles gode, bærekraftige løsninger til at det ikke er mulig for Dønna å fortsette som egen kommune med de økonomiske rammene som gjelder. I forslaget til årsbudsjett for 2019 og økonomiplan , så balanseres budsjettene med midler fra kommunens disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er ikke stort nok til at det kan saldere økonomiplanen i årene frem til og med 2022 Disposisjonsfondet; Inngående balanse : ,- Oppgradering kommunehus (kommunestyresak 33/18): ,- Brukt til gressklippere (formannskapssak 69/18): ,- Brukt i henhold til budsjett 2017: ,- Tilført overskudd for 2017: ,- Tilført fra Havbruksfondet: ,- Utgående balanser pr : ,- Forutsetninger I prosessen med budsjettet er det tatt utgangspunkt i de forhold som er konkrete i dag. Dønna kommune har ikke får tildelt flyktninger for bosetting i Det er ikke gitt sikre signal om bosetting i Konsekvensen er en nedtrapping av voksenopplæringen og avvikling av flyktningeadministrasjonen frem mot DBU vil ha synkende elevtall i årene fremover, og vil få redusert sine ressurser i forhold til hvordan driften tilpasses de nye rammene. For investeringer er hvert enkelt investeringstiltak satt på maksimal nedbetalingstid i forhold til de regler som gjelder for avskriving for ulike formål. Eventuelle midler fra Havbruksfondet i 2019 er ikke tatt inn i årsbudsjett og økonomiplan.

4 Det er lagt inn forventning om en renteøkning i løpet av 2019, i forhold til signalene fra Norges Bank. Endrer forutsetningene seg, så vil også tiltakene kunne fremstå annerledes når budsjettet for det enkelte år skal utarbeides. Vurdering: Driftsbudsjett Det er tidligere vist at det er gjort endringer i Dønna kommune, i forbindelse med budsjettvedtak og oppfølging av disse for over 40 millioner kroner de senere årene. Endringene påvirker driften, og rammene for driften. Det er begrenset hvor mye mer det er å hente på endring uten at det gjøres endringer i struktur. Summen av tiltakene er likevel ikke stor nok til at hverken årsbudsjett eller økonomiplan kommer i balanse. Budsjettkutt gir størst effekt når det er stillinger som fjernes. Med de driftsendringene som har funnet sted de senere årene er det ikke lenger snakk om å skjære budsjettet til benet. Nye stillingskutt vil trolig være det samme som å skjære av seg benet. Med andre ord en klar kvalitetsreduksjon, og en produksjon som ikke lenger tilfredsstiller statlige krav. Tidligere er det, også i politiske fora, presentert modeller for endring av organiseringen av Dønna kommune. Denne er prosessen er så vidt kommet i gang, ved at det ses på hvordan Dønna Omsorgssenter og Hjemmetjenesten kan samles til en enhet. Hvorvidt legekontor/helsestasjon også skal være med i dette diskuteres. En slik endring vil skape en meget stor enhet, i forhold til øvrige enheter i Dønna kommune. Det undersøkes derfor hva som skal til for å kunne samle kommunens undervisningsmiljø (Dønna barnehage, Dønna Voksenopplæring, Dønna barne- og ungdomsskole og Løkta oppvekstsenter) i større enheter. I rådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan salderes de tre første årene ved bruk av disposisjonsfondet. Fondet er ikke stort nok til å saldere også det fjerde året. Det kan komme en overføring fra Havbruksfondet i Men dette er beheftet med så stor usikkerhet, i forhold til om det blir overføring og en eventuell størrelse på denne, at det er forsvarlig å ta dette inn i budsjettene. I budsjettet for 2018 ble det foreslått å bruke ,- på et prosjekt, Dønna som egen kommune som skal gå gjennom og reorganisere driften av Dønna kommune. Målet med dette prosjektet er at budsjettet for 2023 kommer i balanse. Veien frem dit består av endring og utvikling. Det heftes imidlertid stor usikkerhet til hva som vil kunne bli effektene av ett slikt prosjekt, og det vil være driftsendringer som kommer i tillegg til det som er lagt inn som konsekvens av «Tjenesteinnovasjon». Men uavhengig av effekten av ett nytt prosjekt, så viser økonomiplanen tydelig nødvendigheten av en relativt dramatisk endring av driftskostnadene. Utfordringen er, slik rådmannen ser det, at det allerede er tatt så mye ned på driften at ytterligere nedskjæringer vil gi kommunen en drift som ikke tilfredsstiller offentlige krav til kvalitet. Dette vil skape meget alvorlige situasjoner, og er ett fremtidsperspektiv det ikke kan planlegges etter.

5 I konklusjonen i årets ståstedsanalyse står følgende; Ståstedsanalysen viser at påstanden om at «Endring er den nye normalen» er gyldig. Forutsetningene for å drive Dønna kommune endres, og krever at kommunens prioriteringer og drift utvikles. Hvis ikke, så vil avstanden mellom samfunnets (staten og befolkningens) forventninger til kommunens tjenesteproduksjon, og hva som faktisk blir levert, øke. Konsekvensen vil bli en mindre attraktiv Dønna kommune. Den største utfordringen for Dønna kommune er demografien. At befolkningen blir eldre er, i seg selv, ikke det mest dramatiske. Men at det fødes få barn får varsellampene til å lyse rødt. Prognosene i kapittel 3 («Befolkningsutvikling og demografi») gir ikke grunnlag for å tro at dette skal endre seg. Skal utfordringen summeres i ett ord, så er ordet Attraktivitet. Dønna kommune må fremstå som en attraktiv kommune å bosette seg i, og da spesielt for ungdom i etableringsfasen. Rapporten fra NIVI beskriver tydelig hva som kan være kommunens nye hverdag, hvis ikke antall yngre øker. Næringslivet i kommunen går godt, og det skapes arbeidsplasser. Innen omsorgstjenesten i kommunen trengs det nye ansatte. Spørsmålet er om arbeidsplassene kan bekles av arbeidstakere bosatt i Dønna. Attraktivitet er ett godt samfunn. En kommune som leverer de tjenestene som den er pålagt av staten og som innbyggerne forventer. Barnehage, skole, helse, omsorg, kultur og fritid. En tjenesteproduksjon som krever dyktige, dedikerte ansatte og politikere. Oppgaven er hele tiden å finne de gode løsningene, innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid gjelder. Utfordringen ligger i spennet mellom de økonomiske rammene, reduksjon av tjenesteproduksjon og det å fremstå som en attraktiv kommune. Investeringsbudsjett Investeringsbudsjettet er relativt forsiktig, slik rådmannen også har oppfordret til i saksfremleggene til de senere års investeringsbudsjett.. I 2018 inneholdt investeringsbudsjettet to store tiltak; Nytt renseanlegg for vannverket til ,- og ny barnehage til ,-. Største tiltak i 2019 er innkjøp av ny brannbil (jfr. Økonomiplanen). Denne investeringen er for tiden i ett forprosjekt, slik at det foreløpig ikke er bestemt det økonomiske omfanget av denne investeringen. Tiltaket vil bli lagt inn i investeringsbudsjettet når det har vært gjennom politisk behandling. Det samme gjelder tiltak i branngarasjen, for å rette opp pålegg fra Arbeidstilsynet. De to største tiltakene, som er lagt inn i investeringsbudsjettet for 2019 er begge under ,- ; Tilrettelegging for veterinærtjenesten og bytte av tak på det gamle mellomtrinnsbygget ved Dønna barne- og ungdomsskole. Investeringene vil øke kommunens gjeldsbelastning, og i dagens situasjon bør det være ett må at gjelden ikke øker vesentlig i de kommende år. Når gjelden øker, og samlet utgift på renter og avdrag overstiger beløpet som blir brukt på tilsvarende, så belastes driftsbudsjettet med en negativ nettoeffekt.

6 En slik vurdering kan være en del av arbeidet i prosjektet «Dønna som egen kommune», og ses i sammenheng med å utvikle økonomiske måltall for Dønna kommune.