Budsjett Økonomiplan Budsjettprosess

Transkript

1 Saksb: Frank Robert Pedersen Saknr: 19/ Budsjett Økonomiplan Budsjettprosess Administrasjonssjefens forslag til vedtak Den tidsplan og prosess som er skissert i saksframlegget, legges til grunn for arbeidet med budsjett 2020 og ØP Begrunnelse for vedtaket Økonomireglementet. Saksframlegget. Vedlegg Saksutredning Alstahaug kommunes økonomireglement og ny kommunelov fastsetter premissene for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan. Formål Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå. Økonomiforvaltning I henhold til kommunelovens paragraf 14-1 skal kommunen forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. Kommunen skal utarbeide samordnete og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi og for lokalsamfunnets utvikling. Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens paragraf 14-2 bl.a. selv vedta økonomiplanen og årsbudsjettet, samt finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi. I henhold til kommunelovens paragraf 14-3 skal økonomiplanen for de neste fire årene og årsbudsjettet for det kommende året vedtas før årsskiftet. Formannskapet eller fylkesutvalget innstiller til vedtak om økonomiplan og årsbudsjett. Innstillingen til økonomiplan og årsbudsjett, med alle forslag til vedtak som foreligger, skal offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret behandler den I henhold til kommunelovens paragraf 14-4 skal Økonomiplanen vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale og regionale planer skal følges opp. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets prioriteringer og bevilgninger og de målene og premissene som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger

2 Side 2 av 7 på. De skal også vise utviklingen i kommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser. Vedtaket om årsbudsjett skal angi hvor mye lån som skal tas opp i budsjettåret. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Økonomiplanen skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel. Årsbudsjettet skal deles inn i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett og stilles opp på samme måte som økonomiplanen. Økonomiplanen kan inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven 11-1 fjerde ledd. Departementet kan gi forskrift om bevilgningsoversikter, økonomiske oversikter og oversikter over utviklingen i gjeld. Ansvar Ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økonomiplan- og årsbudsjettsakene. Utarbeidelse Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg benyttes følgende: Sektorplaner Konsekvensjustert budsjett Årsregnskap Årsmelding Evaluering av drift og vedtatte mål Nasjonal rapportering Budsjettrammer/ Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden utarbeider rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner og de investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av økonomiplanen, lagt inn. På grunnlag av ovenstående bestemmer rådmannen enhetenes foreløpige rammer. Økonomiplanen og årsbudsjett Rådmannen sender primo juli ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av økonomiplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember, jfr. økonomisystemets årssyklus. Økonomiplanen skal Gjelde for fire år Angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden Danne grunnlaget for årsbudsjettene Følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort. Årsbudsjettet skal

3 Side 3 av 7 utgjøre år 1 i økonomiplanen og gjelde for ett år bygge på prioriteringer i økonomiplanen være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Rammene er bindende for rammeområdene. Kommunen opererer med følgende rammeområder: Sekretariat/ info/ arkiv Rådmannen Ikt Personal Økonomi Bygg og eiendom Adm. undervisning og barnehage Sandnes barnehage Stamnes Barnehage Ura barnehage Barnehager generelt Ikke kommunale barnehager Skoler generelt Austbø skole Bjarnetjønna skole Sandnes barneskole Sandnessjøen Ungdomsskole Søvik oppvekstsenter Tjøtta oppvektsenter Ura skole Voksenopplæring Kulturskolen PP-tjenesten Kultur Bosetting av mindreårige flyktninger Helse NAV Barne- og ungdomsvern Pleie- og omsorg Tjenesten for funksjonshemmede Brann- og beredskap Kommunalteknisk Plan Landbruks- og miljø Næringsarbeid Innenfor hvert rammeområde sorterer flere ansvar fastsatt i den interne kontoplanen. Rådmannen kan foreslå å slå sammen eller opprette nye rammeområder. Forslag til tidsplan for arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett:

4 Side 4 av 7 Grunnet Nr. Aktivitet Ansvarlig Frist 1 Fastsetting av framdriftsplan for prosessen samt foreløpige økonomiske rammer. 2 Utarbeidelse av konsekvensjustert årsbudsjett samt økonomiplan. 3 Ferdigstillelse av konsekvensjustert budsjett + økonomiplan 4 Budsjettkonferanse med kommunestyret. Politikeropplæring. Overordnede problemstillinger og økonomiske utfordringer. Framlegging av administrasjonssjefens grunnlag til budsjett og ØP. Kommunestyret Kommunalsjefer/ enhetsledere Adm.sjef Kommunestyret Septemberoktober og Formannskapets arbeidsmøter Formannskapet November Endelig forslag til årsbudsjett og økonomiplan 7 Utlegging til alminnelig ettersyn 2 uker 8 Kommunestyrets vedtak vedr. årsbudsjett og økonomiplan Formannskapet Formannskapet Desember 2019 Kommunestyret Grunnet valg av nytt kommunestyre til høsten, foreslås det noen endringer i budsjettprosessen fra tidligere år. 11. desember 2019 De siste åra har kommunestyret hatt en budsjettkonferanse i midten av september og en budsjettkonferanse i slutten av oktober. Administrasjonssjefens grunnlag til formannskapet har tradisjonelt blitt lagt fram tidlig i november. Det foreslås å slå dette sammen til en 2-dagers budsjettkonferanse med kommunestyret der vi kombinerer politikeropplæring på økonomiområdet med overordnede problemstillinger og økonomiske utfordringer for kommunen. På konferansen vil også administrasjonssjefens grunnlag til budsjett og ØP bli framlagt. Konferansen foreslås avviklet 30. og 31. oktober. Befolkningsframskrivning Alstahaug kommune * år år år år år SUM Budsjett 2020, økonomiplan Utfordringer.

5 Side 5 av 7 De økonomiske utfordringene framgår i hovedsak av årsberetningen til regnskapet for 2018: «Etter foreløpige tall fra Kommunebarometeret gikk kommunen fra en 370. plass i 2017 til en 315. plass i Kommunens økonomiske situasjon er fremdeles svak, med lavere netto driftsresultat enn de fleste kommuner i landet, høy gjeld og lav andel disposisjonsfond. Kommunen har i 2018 et netto driftsresultat på 1,4 % av driftsinntektene. Dette er under anbefalt nivå og også betydelig under Kostra-gruppen og landet. Korrigerer en for inntekter fra havbruksfondet, som ikke er en fast, løpende inntekt, vil resultatet ligge like over 0. I hele økonomiplanperioden er det forutsatt et negativt netto driftsresultat. Kommunen har i 2018 store overskridelser på drift, spesielt innenfor Helse og velferd. Disse merkostnadene drar en med seg inn i 2019 og er ikke medtatt i inneværende budsjett/ økonomiplanperiode. Kommunens har de siste 5 årene økt sin gjeld med ca. 159 millioner kroner. Dette medfører økt sårbarhet for renteøkninger og at større andel av kommunens driftsutgifter blir bundet opp til renter og avdrag Det lave rentenivået de seneste årene har hjulpet på situasjonen. Dette er imidlertid i ferd med å snu, og rentenivået er på tur opp mot et mer normalt nivå. Kommunen reduserte i 2018 sin lånegjeld med ca. 24 millioner kroner. Kommunestyret har imidlertid gjennom siste vedtatte økonomiplan lagt opp til et investeringsvolum som medfører låneopptak på rundt 262 millioner kroner i økonomiplanperioden. Dette eksponerer kommunen for en betydelig risiko. Kommunen økte sine disposisjonsfond med i overkant av 25 millioner kroner i 2018, med bakgrunn i inntektsføring av mindre-forbruk fra 2017, samt inntekter fra havbruksfondet. Imidlertid er ca. 29 millioner kroner forutsatt benyttet til å saldere innværende økonomiplanperiode. Etter at økonomiplanperioden er over, er kommunens frie fond på det nærmeste tømt. Kommunens likviditet vil framover sannsynligvis komme under press. Kommunen opplever p.t. fall i folketallet. I inneværende økonomiplan er det forutsatt en svak vekst i folketallet. Inntektssystemet er bygd opp slik at kommunens inntekter i stor grad er avhengig av befolkningens størrelse og sammensetning. Dette innebærer at kommunen vil få en svakere vekst i inntektene enn forutsatt i økonomiplanen, hvis denne utviklingen forutsetter. Alstahaug kommune fikk som en del av prosessen «Helgelandsykehuset 2025» utarbeidet en rapport som blant annet så på konsekvensene av at et framtidig stort sykehus på Helgeland blir lagt til Sandnessjøen eller ikke. Rapporten konkluderte med at et nytt sykehus i Mo i Rana vil medføre et befolkningstap på 944 personer. Blir sykehuset lokalisert i Sandnessjøen vil den anslåtte befolkningsveksten være på 1777 personer. Følgelig er beslutningen i denne saken, av enorm betydning for kommunen. Nytt regelverk for innkreving av eiendomsskatt kan gi betydelige negative konsekvenser for Alstahaug. Foreløpige utredninger fra kommunens administrasjonen har beregnet et inntektstap på 4 millioner kroner fra 2020 og ytterligere 3 millioner fra 2021, dvs. 7 millioner kroner totalt årlig fra Faktorene som er nevnt ovenfor; svakt netto driftsresultat framover, kraftig gjeldsøkning, tømming av disposisjonsfond, nedgang i folketall, stor usikkerhet rundt

6 Side 6 av 7 framtidig lokalisering av sykehus og innskjerping av regelverket for innkreving av eiendomsskatt, innebærer at kommunen har betydelige økonomiske utfordringer. Administrasjonssjefen konkluderer med at den økonomiske situasjonen framover ikke er bærekraftig. Risikoen for å havne på ROBEK-lista må anses som betydelig. Administrasjonssjefen har de senere år foreslått en rekke driftsreduksjoner. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få politisk flertall for strukturelle driftsreduksjoner med stort økonomisk potensiale. Den demografiske utviklingen framover tilsier en kraftig økning av antall elde. Dette betyr at det må vris mer ressurser over på pleie og omsorgsområdet fra andre tjenesteområder. Skatt Nord har gjennomført bokettersyn for utbetalt merverdiavgiftskompensasjon til oppføring og drift av Kulturbadet. Kommunen er varslet om tilbakeføring av for mye utbetalt merverdiavgiftskompensasjon på til sammen kr Advokatfirmaet PwC har på vegne av Alstahaug kommune gitt tilsvar der man ber om å frafalle det varslede krav angående tidligere kompensert merverdiavgift knyttet til publikumssvømming, akseptere økning av ikke-kommersielle arrangementer knyttet til storsal og at det foreligger symbolsk utleie som ikke avskjærer merverdiavgiftskompensasjon..» Nye opplysninger etter framleggingen av årsberetningen Skatteetaten har i skriv av fastsatt tilbakeføring av mva.komp til kr , inkl. renter på kr Tertialrapporten pr , indikerer et framskrevet merforbruk på nærmere 14 millioner kroner. Økonomiske måltall Kommunen skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid (Kommunelovens paragraf 14-1). Videre skal kommunestyret vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi (Kommunelovens paragraf 14-2). Dette er nytt i ny kommunelov, og må følgelig vedtas i 2019 for å ha innvirkning på neste års budsjett samt økonomiplanperiode. Slik ser det ut for Alstahaug, når det gjelder de nøkkeltall en vanligvis har fokusert på: % av driftsinntekter Nøkkeltall Netto driftsresultat 1,3 % 1,7 % -0,4 % Netto lånegjeld 101,3 % 105,5 % -4,2 % Disposisjonsfond 5,7 % 2,4 % 3,3 % Langsiktig gjeld [ex. pensjonsgjeld] totale utlån og ubrukte lånemidler For økonomiplanen kan måltallene skisseres slik:

7 Side 7 av 7 % av driftsinntekter Nøkkeltall Netto driftsresultat -0,3 % 0 % -1,5 % -2,4% Netto lånegjeld 112,5 % 124,0 % 122,1 % 119,4% Disposisjonsfond 5,2 % 5,3 % 3,8 % 1,4% Planlagt utviklinger ikke i tråd med formålsbestemmelsen i kommunelovens paragraf 14-1 om at den økonomiske handleevnen skal ivaretas over tid, da den innebærer negativt netto driftsresultat i ØP-perioden, økning av lånegjelda, samt «tapping» av disposisjonsfond. Det finnes ingen «oppskrift» over hvordan år 5 i ØP-perioden skal håndteres. Det er viktig at måltallene er forankret politisk og administrasjonssjefen vil legge opp til en nærmere drøfting av tematikken i forbindelse med framleggingen av budsjett og økonomiplan. Konklusjon Det er et svært krevende økonomisk utfordringsbilde som avtegner seg framover. Administrasjonssjefen anbefaler at den prosess- og tidsplan som er skissert i saksframlegget legges til grunn for arbeidet med budsjett 2020 og økonomiplan Børge Toft Administrasjonssjef