SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/19 15/339 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 15/20 15/309 PROSJEKTAVSLUTNING - DIVERSE PROSJEKTER 15/21 14/876 GNR 131 BNR 7 FNR 11 KLAGE PÅ ANVENDELSE AV GEBYRREGULATIVET 15/22 15/167 GNR 77 BNR 5 TILBYGG FRITIDSBOLIG / SØKNAD OM DISPENSASJON 15/23 15/212 RIVING OG NYOPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GNR 167 BNR 6 FNR 57 15/24 14/1190 GNR 167 BNR 276 FRITIDSBOLIG BYGGESØKNAD MED DISPENSASJON 15/25 15/336 GNR 156 BNR 49 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FLYTTING AV TOMT 15/26 14/1038 GNR 141 BNR 1 REGULERINGSPLAN FOR DJUPSJØHAUGAN Vedlegg: Notat vedrørende gnr 136 bnr 5 Søknad om dispensasjon til skylddeling av tomt 122. Liste delegerte vedtak i perioden

2 SIGDAL KOMMUNE Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 14. april 2015 Åse Lene B. Eckhoff (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/339-1 Løpenr.: 2340/15 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/19 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møtet den godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll datert

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/309-1 Løpenr.: 2086/15 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Torstein Helgetveit Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/20 PROSJEKTAVSLUTNING - DIVERSE PROSJEKTER Rådmannens forslag til vedtak: Følgende prosjekter er avsluttet som følger: Prosjekt nr : «kjøp av driftsoperatørbil» - ubrukte midler: kr 9 392,- Prosjekt nr : «planlegging nytt renseanlegg Eggedal» - ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «Eggedal vannverk» - ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «kjøp/installering av vannmålere»: Prosjektet er avregnet til kr 0,- Prosjekt nr : «forskuttering Eggedalskrysset»: ubrukte midler: kr ,- Prosjekt nr : «Sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset»: ubrukte midler: kr ,- Med henvisning til ovennevnte prosjekter utgjør den totale sum ubrukte midler: kr ,- Beløpet overføres i sin helhet for finansiering av prosjekter i 2015 samt til å redusere låneopptak. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sluttregnskap for prosjekt: - nr «kjøp av driftsoperatørbil» - nr «planlegging nytt renseanlegg Eggedal» - nr «Eggedal vannverk» - nr «kjøp/installering av vannmålere» - nr «forskuttering Eggedalskrysset» - nr «sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset» Saksutredning Konklusjon: Samtlige seks prosjekter er gjennomført i regi av teknisk sektor og innenfor bevilgende rammer.

5 Sak 20/15 I forbindelse med prosjektavslutning, synes det derfor å være både praktisk og fornuftig at disse prosjektene sees i sammenheng i en og samme sak. Bakgrunn: Prosjekt nr : - «kjøp av driftsoperatørbil». P.g.a. høy alder og stadig hyppigere verkstedsbesøk, ble gammel driftsoperatørbil byttet inn i ny våren Prosjekt nr : «planlegging av nytt renseanlegg Eggedal». Kloakk fra Tempelseterområdet blir ført frem til Eggedal renseanlegg. Pr var det, i tillegg til fastboende bebyggelse- tilknyttet renseanlegget 580 hytter fra Tempelseterområdet. Med nye tilknytninger fra fjellet hvert år, påla Fylkesmannen Sigdal kommune å øke kapasitet på eksisterende anlegg i tillegg til strengere rensekrav. Prosjekt nr : - «Eggedal vannverk». Dette prosjektet ble iverksatt og fremskyndet etter revisjon og påfølgende pålegg fra Mattilsynet våren Prosjekt nr : - «kjøp/installering av vannmålere». Samtlige boliger/bygg tilknyttet kommunalt vannverk har i dag montert nye vannmålere med påmontert fjernavlesningssystem. Prosjekt nr : - «forskuttering Eggedalskrysset». Dette prosjektet kom i stand som en konsekvens av stadig økende byggeaktivitet i Tempelseter- og Djupsjøområdet. Prosjekt nr : - «sikring av trapp/inngangsparti kommunehuset». Ny utvendig trapp ble etablert i forbindelse med bygging av nytt mellombygg. Til tross for strenge økonomiske prioriteringer i byggeperioden, viste det seg i ettertid at sløyfing av varmekabler i dette inngangspartiet var en feil prioritering. Vurdering: Prosjekt nr : -«kjøp av driftsoperatørbil». Til dette formålet var det bevilget kr ,-. Ny bil kostet kr ,- og innbyttebil ble betalt med kr ,-. Nettoutgift: kr ,-. Besparelse i forhold til budsjettert: kr 9 392,-. Prosjekt nr : -«planlegging av nytt renseanlegg Eggedal». Dette prosjektet har vært et krevende og omfattende prosjekt for Sigdal kommune. Planlegging- og godkjenningsfasen (godkjenninger i forhold til Fylkesmannens miljøvernavdeling) har vært resurs- og tidkrevende. Det nye renseanlegget i Eggedal fremstår som topp moderne og har nå vært i drift i godt og vel 1 år med gode renseresultater. Når det gjelder det økonomiske aspektet, så er det alltid etterslep på en del kostnader i forbindelse med innkjøring- og tilpasninger. Totale rammer på hele prosjektet er: kr ,-. Prosjektet ble totalt belastet med kr ,-. Ubrukte lånemidler i forhold til budsjett: kr ,-. Prosjekt nr : -«Eggedal vannverk» Disse arbeidene omfatter sikring av brønn m/nytt overbygg samt utbedring/omgjøring av vannbehandlingshus. Mesteparten av arbeidene er utført med egne mannskaper. Det ble avsatt kr ,- til formålet. Prosjektet ble sluttført med en besparelse på kr ,- i forhold til opprinnelig budsjettert. Prosjekt nr : -«kjøp/innstallering av vannmålere». Kommunestyret vedtok allerede i 2011 at samtlige abonnenter tilknyttet kommunal vannforsyning skulle installere vannmålere SIDE: 5

6 Sak 20/15 f.o.m Av praktiske årsaker tok disse arbeidene noe lengre tid enn først forutsatt, men pr hadde også abonnenter med gamle vannmålere fått installert nye målere. Disse vannmålerne er påmontert egen sender og fjernavleses. I etter tid har valget av denne type målere vist seg å være meget vellykket! Fakturaer for vann- og avløp blir nå sendt abonnentene hvert kvartal og økonomiavdelingen rapporterer om minimalt med klager og henvendelser i forhold til tidligere. I flg. sluttregnskap har det gått med kr ,- til dette prosjektet. Sluttregnskapet er allerede dekket opp med lån og salg av fast eiendom. Udekket/udisponert: kr 0. Prosjekt nr : -«forskuttering Eggedalskrysset». I utgangspunktet var det tenkt at utbedring av dette krysset skulle finansierer av utbyggingsavtaler fra byggeaktiviteten i fjellet, men slik ble det ikke. Totalt budsjett var kr ,- og sum kostnader kr ,-. Ubrukte lånemidler: kr ,-. Prosjekt nr : -«sikring av trapp/inngangsparti kommune huset». Til tross for iherdig oppfølging fra vaktmester, så har det vist seg at utvendig trappeinngang til tider kan være glatt og farlig på vinterstid. Dette har for øvrig også blitt påpekt av verneombudet på kommunehuset. Det ble avsatt kr ,- til sikring av trappa (varmekabler og heller). Arbeidene ble gjennomført høsten 2014 og den endelige regningen beløp seg til kr ,-. Mindreforbruk i forhold til budsjettert: kr ,-. SIDE: 6

7 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 1845/15 Arkivnr.: GNR 131/7/11 Saksbeh.: Øystein Engen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/21 GNR 131 BNR 7 FNR 11 KLAGE PÅ ANVENDELSE AV GEBYRREGULATIVET Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens faktureringsgrunnlag opprettholdes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1) Resyme i kort tabell-form. 2) Kopi av e-post fra Sandvik datert 22. desember Saksutredning Konklusjon: Teknisk sektor har ikke styrt hytteeiers valg av teknisk løsning i Det er innsendt 2 utslippssøknader som får hvert sitt saksbehandlingsgebyr iht regulativet for de respektive år (2008 og 2014). Bakgrunn: Våren 2008 ble det gitt en midlertidig utslippstillatelse for tett tank på eiendom 131/7-F11. Det ble den gang gitt et vanlig gebyr for behandling av utslippssak (kr 4950). I 2014 ønsket hytteeier å installere et gråvannsrenseanlegg for å avlaste den tette tanken. Utslippstillatelse ble gitt med et standard behandlingsgebyr på kr Hytteeier klaget på anvendelsen av gebyrregulativet, jf. klage mottatt 22. desember Hytteeier foreslo å betale for lokal godkjenning og ferdigattest. I brev fastholdt administrasjonen sitt faktureringsgrunnlag. Vurdering: Hytteeier hevder at virksomhetsleder har bestemt at tett tank var eneste mulighet (2008). Hytteeier viser til et møte med Steinar Strøm. Hytteeier hevder å ha fått opplysninger om at en forskrift var under etablering den gang og at dette var styrende for valg av avløpsløsning. Hytteeier hevder at kostnaden hadde vært vesentlig lavere om gråvannsrenseanlegget hadde blitt omsøkt og bygd samtidig med den tette tanken i Det er ikke sjelden at vi har saker som fører til at vi gir tilnærmet standard svar til alle som henvender seg til oss. Det Sandvik tar opp er en slik sak. Her har vi gitt en generell informasjon

8 Sak 21/15 om hva som er under behandling og hva som normalt er saksbehandlingstider. Vi informerer om hvilke utfordringer de enkelte løsninger gir på både kort- og lang sikt. Det har vært tre forholdsvis store renseanlegg under planlegging i området og ingen av disse er realisert. Fylkesmannen avslo et stort renseanlegg ved Hyttebekk Det har i tillegg vært en uoversiktlig situasjon knyttet til drift og tilknytningsomfang for Soleseter renseanlegg. Slik sett har det vært en krevende oppgave å informere om mulighetene for avkloakkering i dette området. Et tema de siste årene har vært å etablere et samarbeid med Krødsherad kommune om felles avløpsrensing. Dette arbeidet pågår fremdeles. Det er ikke uvanlig at tekniske løsninger drøftes med kommunens personell. Det vil likevel være hytteeier, evt. sammen med assisterende foretak (ansvarlig søker / prosjekterende foretak) som treffer beslutningen om utslippssøknad skal innsendes til kommunen og hvilken teknisk løsning som det velges å søke om. Ut fra de rammer om tid og hvilke fordeler og ulemper enkelte løsninger gir, har Sandvik selv valgt hva slags anlegg han har søkt om og bygget. Vi er usikre på hva hytteeier legger i begrepet «forskrift». Det er ingen særskilt forskrift som regulerer avløpsløsninger i dette geografiske området. Hytteeier har fått generell informasjon om forurensningsforskriften som grunnlag for behandling av utslippssøknader. Nye renseløsninger og vesentlige endringer av eksisterende avløpsanlegg er søknadspliktige etter forurensningsforskriften Hytteeier har på grunnlag av 2 søknader fått 2 utslippstillatelser. Tillatelsene ble gitt i 2008 og 2014, dvs med mer enn 6 års mellomrom og for forskjellige tekniske løsninger. Administrasjonen har på dette grunnlaget anvendt gebyrregulativet for 2 separate utslippssaker. SIDE: 8

9 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/167-4 Løpenr.: 2185/15 Arkivnr.: GNR 77/5 Saksbeh.: Henrik Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/22 GNR 77 BNR 5 TILBYGG FRITIDSBOLIG / SØKNAD OM DISPENSASJON Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og godkjenner oppført hems på hytte på eiendommen gbnr. 77/5. Gesimshøyde på deler av hytta godkjennes til 4m iht. tegninger og det dispenseres dermed fra bestemmelsene for LNF-1 område i kommuneplanen om maksimal gesimshøyde på 2,6m. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift 1. Søknad om dispensasjon 2. Svarbrev vedrørende søknad 3. Søknad om etterregistrering/dispensasjon 4. Situasjonsplan 5. Tegninger 6. Ortofoto 7. Bestemmelser LNF-1, kommuneplan Saksutredning Konklusjon: Etter samlet vurdering anser administrasjonen det som hensiktsmessig å godkjenne oppført hems på eiendommen 77/5, og gir dermed dispensasjon fra kommuneplan om maksimal gesimshøyde på 2,6m. Teknisk sektor anbefaler å godkjenne tiltaket som bygd og ønsker ikke å kreve riving av utført arbeid. Bakgrunn: Den 12/ mottok Sigdal kommune søknad om dispensasjon og tiltak på eiendommen 77/5. Av påfølgende saksbehandling fremgår det at tiltaket allerede er gjennomført. Tiltakshaver varsles (vedlegg 2) og han bekrefter de faktiske forhold ved personlig oppmøte i etterkant. Ny søknad om dispensasjon og etterregistrering av utført arbeid mottas 25/

10 Sak 22/15 Vurdering: Omsøkt bygning er en mindre fritidsbolig på ca. 75m2 BYA. Tiltak påvirker ikke naboeiendommer. Det er uheldig at utført tiltak ikke ble omsøkt. Vurderinger og løsningsforslag i forhold til utforming av prosjektet kunne vært drøftet i forkant, slik at krav om dispensasjon kunne vært unngått. Det bør ilegges ulovlighetsgebyr i henhold til kommunens gebyrregulativer. På grunn av bygningens størrelse og beskaffenhet, samt tiltakshavers vilje til å rydde opp i de formelle feil ved byggesaken vurderer administrasjonen det som lite hensiktsmessig å kreve riving av tiltaket. SIDE: 10

11 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/212-4 Løpenr.: 2136/15 Arkivnr.: GNR 167/6/57 Saksbeh.: Henrik Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/23 RIVING OG NYOPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GNR 167 BNR 6 FNR 57 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon for riving og nyoppføring av fritidsbolig på eiendommen 167/6/57. Ny fritidsbolig på 117m2 BYA erstatter hytte fra 1970 på rundt 100m2. Ny bebyggelse plasseres delvis i eksisterende fotavtrykk. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: 1. Søknad om tiltak 2. Dispensasjonssøknad 3. Tegninger 4. Bestemmelser LNF-1 område 5. Situasjonskart 6. Prosjektert plassering 7. Situasjonskart 3-D 8. Ortofoto 9. Uttalelse fra fylkesmannen i Buskerud Saksutredning Konklusjon: Etter samlet vurdering av søknaden om riving og nyoppføring av fritidsbolig på eiendommen 167/6/57 anser administrasjonen at bestemmelsene i kommuneplanen for LNF-1 området er ivaretatt og at vilkårene for å gi dispensasjon jf. plan- og bygningsloven kap. 19 oppfylles. Tiltaket anbefales. Bakgrunn: Sigdal Kommune har den 26/ mottatt dispensasjonssøknad om riving av eksisterende og oppføring av ny hytte på eiendommen 167/6/57. Hytte som skal rives er ca. 100m2 og bygd på 1970 tallet og påbygd rundt Omsøkt tiltak er 117m2.

12 Sak 23/15 Teknisk sektor har den 9/ sendt saken til fylkesmannen for uttalelse. Svar på henvendelsen er mottatt 27/ (vedlegg 9) Administrasjonen har vurdert søknaden opp mot bestemmelsene i kommuneplan for LNF-1 områder og kap. 19 i plan- og bygningsloven. Vurdering: Det er opplyst at eksisterende bebyggelse er oppført i enkel standard, dårlig isolert og at fundamenter har begynt å svikte. I tillegg er det oppdaget enkelte partier med råte. I stedet for en nødvendig og omfattende rehabilitering ser administrasjonen det som hensiktsmessig å erstatte den gamle bygningen med en ny bygning. LNF 1 gir rom for bygging, der det er eksisterende hyttebebyggelse. Største bygning begrenses til 120m2, og det omsøkte tiltaket holder seg innenfor den fastsatte grenseverdien. I plan- og bygningslovens 19-2 annet ledd heter det: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Administrasjonen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra i denne søknaden blir tilsidesatt ettersom eksisterende hytte er godkjent og i tråd med bestemmelsene. Det anses også som fordelaktig for allmennheten at bebyggelse i et hytteområde fremstår godt vedlikeholdt, samt at en moderne bygning i større er tilpasset dagens miljøkrav. Dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet er således positive. SIDE: 12

13 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 2367/15 Arkivnr.: GNR 167/276 Saksbeh.: Henrik Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/24 GNR 167 BNR 276 FRITIDSBOLIG BYGGESØKNAD MED DISPENSASJON Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra høydebegrensning på 5,0 meter i reguleringsplanen for HAGLEBU ØST, GNR. 167, BNR. 4, (Planid ). Maks mønehøyde på godkjent tiltak blir 5,22 meter målt fra gjennomsnittlig terrengnivå. Det gis også anledning til å løfte grunnmur med inntil 1 meter fra dagens plassering. Synlige fundamenter skal ikke overstige 0,3 meter. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Søknad, estetisk redegjørelse 2. Dispensasjonssøknad 3. Reguleringsbestemmelser 4. Reguleringskart 5. Situasjonskart 6. Tegninger 7. Ortofoto 8. 3-D situasjonskart 9. Foravtrykk av gammel og ny bygning Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon fra høydebegrensning på 5,0 meter i reguleringsplanen HAGLEBU ØST, GNR. 167, BNR. 4, (Planid ). Maks mønehøyde på godkjent tiltak blir 5,22 meter målt fra gjennomsnittlig terrengnivå. Det gis også anledning til å løfte grunnmur med inntil 1 meter fra dagens plassering. Synlige fundamenter skal ikke overstige 0,3 meter.

14 Sak 24/15 Bakgrunn: Sigvartsen har søkt om tillatelse til oppføring av fritidsbolig for tiltakshaver Kirsten Skjærpe. Hytten plasseres omtrent på samme fotavtrykk som tidligere bygning, godkjent for riving (D- ND 15/39). På grunn av dreneringsproblematikk heves bygningen inntil 1 meter i forhold til tidligere plassering. Tiltakshaver ønsker bedre plassutnyttelse av eksisterende tomt og bedre tilpasning av bygningen til bruksbehovet. Ny omsøkt hytte er derfor noe større og høyere enn eksisterende hytte og overskrider regulert mønehøyde (5,0m) med 0,229 meter. Vurdering: Teknisk sektor viser til plan- og bygningslovens 19-2 og har vurdert søknaden på følgende punkter: 1. Tiltaket skiller seg ikke ut fra stedlig bebyggelse og innehar de estetiske kvaliteter som kreves i område. 2. Administrasjonen finner ikke at reguleringsbestemmelsene som begrenser maksimal mønehøyde, blir vesentlig tilsidesatt. Det angis i planen at mønehøyde skal måles fra gjennomsnittlig terrengnivå. Dette vil innebære at mønehøyden også for andre bygninger i samme planområde stedvis vil overskride 5 meter. 3. Overskridelsen av mønehøyde på omsøkt tiltak er marginalt (0,229m), og administrasjonen kan ikke se at dette vil gi større ulempe for allmenheten. 4. Reguleringsplanen legger opp til at bebyggelse skal ligge lavest mulig i terrenget. Ettersom grunnmur på eksisterende bygning har tatt skade av fuktighet, har denne følgelig ligget for lavt, og teknisk sektor anser det som hensiktsmessig å løfte ny grunnmur for å unngå lignende skader. 5. Omsøkt tiltak berører ikke almene interesser for øvrig og vil ikke medføre negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet i område. 6. Tiltaket er nabovarslet iht. PBL 21-3 og det har ikke kommet inn merknader innen utgangen av opplyst frist. Administrasjonen er positiv til tiltaket. SIDE: 14

15 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/336-2 Løpenr.: 2338/15 Arkivnr.: GNR 156/49 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/25 GNR 156 BNR 49 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FLYTTING AV TOMT Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til plan- og bygningsloven kap. 19 og innvilger dispensasjon fra reguleringskravet i kommuneplanen for flytting av tomt 47 i Skredsvig hyttefelt, gbnr. 156/49. Tomta ligger på område som er avsatt til byggeområde i kommuneplanen. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Dispensasjonssøknad Situasjonskart Kommuneplankart Saksutredning Konklusjon: Det innvilges dispensasjon fra reguleringskravet i kommuneplanen for å flytte tomt 47 i Skredsvig hyttefelt. Den nordligste delen av tomta ligger utenfor det regulerte området. Dette området er imidlertid avsatt til byggeområde i kommuneplanen. Bakgrunn: Det er søkt om dispensasjon for å flytte tomt 47 i Skredsvig hyttefelt. Tomta har gårds- og bruksnummer 156/49, og det er reguleringsplan for Skredsvig hyttefelt, Skalland skog gbnr. 156/2 som gjelder for området. Planen ble godkjent den Det søkes om å flytte tomt 47 nordover, slik at tomtas nordlige grense kommer 40 meter lenger nord enn det som er avsatt i planen. Halve tomta ligger utenfor det regulerte området, men dette området er avsatt til byggeområde i kommuneplanens arealdel. (se vedlagt kommuneplankart) I dette området er også grunneier Hege Chr. Skredsvig i ferd med å utarbeide en reguleringsplan for utvidelse av det eksisterende hytteområdet med 7-10 tomter.

16 Sak 25/15 Vurdering: Tomtas størrelse er ca. 50 m N-S og ca. 40 m Ø-V. Den sørligste delen av den tangerer det som er satt av til byggeområde i reguleringsplanen. Den sørligste delen av tomta er myrområde, mens den nordligste delen er skogsbunn med tett skogvegetasjon (se vedlagt ortofoto). Det er mottatt byggesøknad for tomta, og de omsøkte bygningene (fritidsbolig og garasje) skal ligge på den nordlige delen, slik at myra ikke blir berørt. Grunneier Hege Chr. Skredsvig skriver i dispensasjonssøknaden at årsaken til flyttingen er at denne tomta ligger som den nordligste i en rekke på tre tomter der de to sørligste tomtene har blitt forskjøvet og at det dermed også blir en forskyvning på den nordligste tomta. Årsaken til at den blir så stor (nesten 2 mål) er at man vil unngå å plassere bygningene i myrområdet. I forbindelse med byggesøknaden har det kommet merknad fra naboene på tomta øst for tomt 47. De har merknad i forhold til at tomta er anlagt på myr, at myra er våt hele året og at det ikke kan være forsvarlig å bygge der da det er dypt til fjell. Likeledes påpeker de at det er spillplass for storfugl på myra. I artskartet hos skog og landskap er det ingen registreringer av spillplasser for storfugl i dette området. Det er heller ikke gjort andre registreringer av biologisk/landskapsmessig verdi i området. Administrasjonen er også opptatt av at det må tas hensyn til myrområdet, både i forhold til myras kvaliteter som mulig spillplass for storfugl samt den drenerende funksjon myra har for landskapet rundt. Det er etter vårt syn heller ikke fornuftig å anlegge ei tomt midt ute i ei myr med de konsekvensene dette kan få for bygningskonstruksjonene. Av den grunn har vi vurdert det slik at den regulerte tomta må forskyves/utvides 20 m mot nord slik at bygningene kan anlegges på den tørre grunnen nord for myrpartiet. Av ortofotoet går det fram at det går et tydelig skille mellom myr og skog midt på tomta. (Se vedlagte kart.) Administrasjonen er positiv til tiltaket, da denne løsningen er bedre enn det som var opprinnelig planlagt. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 2319/15 Arkivnr.: GNR 141/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-15/26 GNR 141 BNR 1 REGULERINGSPLAN FOR DJUPSJØHAUGAN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-3 og og egengodkjenner reguleringsplan fro Djupsjøhaugan gnr 141 bnr 1 med planid Egengodkjenningen gjelder endring av bestemmelser for utnyttelse datert Vedtaket forutsetter at hytteeiendommene skal være sikret god vannkvalitet samt at dersom vannkilden vil forsyne mer enn 20 hytteeiendommer eller minst 50 personer, skal vannforsyningen godkjennes etter drikkevannsforskriften 8. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Bestemmelser Plankart Oversiktskart Saksutredning Konklusjon: Det er ingen forhold som tilsier at planen ikke kan egengodkjennes slik den foreligger. Bakgrunn: Grunneier i området er Olaf Andersen m. fl. Ovennevnte reguleringsplan ble egengodkjent i Gjennom behandlingen ble det anbefalt fra Fylkesmannen en endring av bestemmelsene for utnyttelsen. Ordlyden i vedtaket var av en slik art at Fylkesmannens miljøavdeling oppfattet at kommunen hadde fulgt deres råd, og bad oss korrigere bestemmelsen. I etterkant påklagde

18 Sak 26/15 grunneiere. Klagen vant fram. Klageinstansen mente at miljøvernavdelingens tolkning var feil. Konsekvensen av klagebehandlingen var at planen stod uten bestemmelser. Sigdal kommune har da lagt saken til offentlig ettersyn for å fremme endring av bestemmelsene i ovennevnte område. Vi har foreslått at total utnyttelse skal være maks bebygd areal (BYA) ikke skal overstige 250 kvm, som er i tråd med det kommunen og grunneierne oppfattet var vedtatt. Fylkesmannens anbefaling var 150 kvm. Vurdering: Saken ble lagt ut til offentlig ettersyn og det er kommet inn følgende innspill til planendringen: Statens vegvesen Har ingen merknader. Mattilsynet Har merknad på at det i ikke viser til om det skal være fellesanlegg eller separate vanninntak for eiendommene. Det anbefales å kreve fellesanlegg for vann. I utgangspunktet legges det opp til separate brønner i området. Mattilsynet informerer da om følgende: Drikkevannsforskriften 8 krever at vannforsyningssystemer skal være godkjent av myndighet (her Mattilsynet) når det forsyner minst 20 husstander, herunder hytter, eller minst 50 personer. I slike tilfeller skal planer for valg av kilde, utbygging og drift være godkjent før arbeidene startes opp. Er det færre hytter eller personer gjelder uansett drikkevannsforskriften 2 som påpeker at alt drikkevann skal ha sikker leveranse og tilfredsstillende kvalitet. Det er naturlig å forutsette at hytteeiendommene skal være sikret god vannkvalitet samt at vannforsyningen skal være godkjent dersom vannkilden forsyner mer enn 20 husstander eller minst 50 personer. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen har merknad til utnyttelsen. Det er viktig å ta hensyn til den landskapsmessige virkningen en slik utbygging vil gi og at en bør vurdere hvilke konsekvenser dette vil medføre. Området ligger i område hvor det er godkjent flere hyttefelt. På planen for Norefjell Vest, Svarttjern, Rakketjernåsen er det godkjent tomter med utnyttelse fra 230 kvm BRA til 400 kvm BRA. På planen for Rakketjernåsen er det godkjent tomter med utnyttelse fra 250 kvm til 350 kvm BYA. Rakketjernåsen er et felt som er tilsvarende dette området. Forskjellen er at på Rakketjernåsen er det generelt mindre tomter og større tetthet. Utbyggingen i planen for Djupsjøhaugan viser begrensing på største hovedbygg og tilleggsbygg. Vår erfaring er at det er hytter med stort volum i seg selv som gir en stor påvirkning enn ett hyttetun bestående av flere bygningskropper med begrenset størrelse. Derfor mener vi at planen med dens utnyttelse vil være innenfor en god utnyttelse med tanke på tetthet og størrelse på tomter samt de størrelser som er gitt for de enkelte bygg internt på tomta. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen egen godkjennes. SIDE: 18