Saksfremlegg. Kommuneplanens arealdel Første gangs behandling.

Transkript

1 - 1 - STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 142 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Klas Kolden Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 55/ Komite omsorg 18/ Komite oppvekst 21/ Komite kultur, næring og miljø 30/ Komite plan - plansak 60/ Formannskapet 69/ Kommuneplanens arealdel Første gangs behandling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til det fremlagte planforslaget, datert Planforslaget kunngjøres gjennom media og åpne møter med berørte, og sendes på høring med utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker. 3. Planforslaget forbereder oppheving av gjeldende arealdel til kommuneplanen, vedtatt henholdsvis og , Kommunedelplan for Ytteråsen datert , samt Reguleringsplan for Stjørdal Bygningsdistrikt av 1963, Reguleringsplan for Hellområdet av 1955, Marint industriformål av Reguleringsplan for Sutterøy Industriområde av 1983, Reguleringsplan for Husbymyra Søndre av 1983 og Reguleringsplan for Skolebakken/Kvislabakken av Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. Planbeskrivelse Kommuneplanens arealdel datert Bestemmelser og retningslinjer Plankart kommuneplanrevisjon Vurdering av innspill for boligbygging m.m Arbeidsdokument - eksisterende områder for fritidsbebyggelse og campingplasser Vurdering av ikke anbefalte innspill, fritidsbebyggelse Arbeidsnotat - Næringsareal til kommuneplanrevisjon Boligbyggebehovet Utbyggingsmønster og behov for nye feltavsett 9. Hytte kontra fritidsbolig-forespørsel fra komite plan-plansak Arbeidsnotat sentrumsavgrensing Ringvei Sør - konsekvensvurderinger Ringvei Sør - konsekvensvurderinger.

2 Ny forbindelse E6/Hommelvik - Stormyra - Fv 705. Konsekvensvurdering ROS-analyse vedlegg til kommuneplanens arealdel Utredning omlegging av Fylkesveg 36 datert Utredning omlegging av Fylkesveg 36 - skisse alternativ Utredning omlegging av Fylkesveg 36 - skisse alternativ 2a 18. Utredning omlegging av Fylkesveg 36 - skisse alternativ 2b 19. Utredning omlegging av Fylkesveg 36 - Skisse alternativ 2b komplett 20. Støysonekart alternativ Støysonekart alternativ 2a Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Registrerte innspill til planrulleringen. Diverse øvrig dokumentasjon til enkelte plantema. Referat fra møter med berørte myndigheter. Kommuneplanens samfunnsdel , inkl. deltema Klima og energi. Kommunal planstrategi og planprogram av Interkommunal arealplan for Trondheimsområdet (IKAP) Boligbehovsberegninger og skolekapasitetsanalyser fra IKAP Saksopplysninger OBS! Saksfremlegget er revidert pr Planforutsetninger Den pågående kommuneplanrulleringen omfatter både en samfunnsdel og en arealdel. De viktigste lokalpolitiske planforutsetninger for rulleringen av kommuneplanens arealdel følger av vedtaket om planstrategi og planprogram og vedtaket av kommuneplanens samfunnsdel. I møte fattet kommunestyret slikt vedtak i den første saken, PS30/09: 1. Kommunestyret vedtar forslag til planstrategi med denne endring i kap 16, retningslinjer knyttet til langsiktig arealbruk, kulepunkt 6, risiko og sårbarhet : Ved utbygging av nye områder eller vesentlige terrenginngrep i utbygde områder skal en følge en føre-var strategi, dvs fare for ras, flom, kvikkleire mv skal være grundig utredet og vurdert. Ny plan- og bygningslovs bestemmelser om hensynssoner tas i bruk for aktuelle områder. 2. Kommunestyret fastsetter forslag til planprogram. 3. Uttalelser og innspill som er kommet til planstrategi og planprogram følger planarbeidet videre ved utarbeiding av samfunnsdel, arealdel og klima og energiplan. 4. Kommunestyret mener at selv om en har sterk fokus på å utvikle samarbeidet med Trondheimsregionen så vil kommunen fortsatt også ha fokus på samarbeidet nordover når det gjelder samferdsel, næringsutvikling og andre områder. Kommuneplanens samfunnsdel m/ deltema klima og energi ble vedtatt og egengodkjent av kommunestyret i møte Vedtaket rommer viktige føringer for arealdelen, slik som: Moderat høy befolkningsvekst, med gjennomsnittlig 1,55 % vekst pr. år. Et utbyggingsmønster som begrenser kommunens investeringer i infrastruktur og gir forutsigbarhet gjennom utbyggingsavtaler. Bruk av rekkefølgebestemmelser knyttet til sosial infrastruktur, og vekt på trafikksikkerhet, trygg skolevei og barnehager i nærområdet eller skolekretsen. Redusert omdisponering av dyrkajord og vekt på RPR for areal- og transportplanlegging.

3 - 3 - En målsetting om 60/40-fordeling av vekst mellom sentrum og kommunedelene. Et boligbyggingsmønster som imøtekommer klima-, miljø- og energiutfordringene. Spredt boligbygging dreies i retning av mindre boligfelt og bebyggelse i ytterdistriktene. I tettstedsområdene vektlegges fortetting i allerede utbygd strøk. Fritidsbebyggelse skal ikke belaste verdifulle naturområder og hindre alminnelig ferdsel. Sentrumsavgrensning og avlastningssentre vurderes i lys av nye, sentrale bestemmelser, regional arealplan og lokale behov. De vedtatte plandokumenter fra Planstrategi og planprogram, samt kommuneplanens samfunnsdel m/klima og energi følger plansaken under Andre saksdokumenter, ikke vedlagt. På regionalt nivå er Felles fylkesplan for Trøndelag og Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag av februar 2010 retningsgivende. Med unntak av senere endringer gjelder det også Nord-Trøndelags Fylkesplanmelding nr. 2; Arealmelding i FT sak 43/2001. Det regionale plansamarbeidet i Trondheimsregionen gir føringer for kommuneplanleggingen som ledd i det vedtatte regionpolitiske samarbeidet. Interkommunal arealplan, IKAP, inneholder retningslinjer for et prioritert utbyggingsmønster for nye, store næringsareal og retningslinjer for boligbygging i regionen. Videre inneholder den analyser for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, befolknings- og boligprognoser og skolekapasitetsanalyser som grunnlagsmateriale for kommuneplanleggingen. Fra statlig hold er det siden forrige rullering gitt Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre i Forskriften har et klart formål: å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Den overlater så til fylkesplan eller delplan å gi videre retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. I Nord-Trøndelag gjelder denne formuleringen fra fylkesnivået: Sentrumsavgrensningen i tettstedene på nivå 1 (bl.a. Stjørdal) og 2 bør kartfestes, og områder i utkanten av sentrum hvor det kan tillates lokalisering av forretninger som etter grundig analyse ikke kan rommes i sentrum, bør vises. Slike områder bør ligge i nær tilknytning til sentrum. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld. nr /2007) slår bl.a. fast: Stans i nedbyggingen av strandsonen og gjøre vernet strengere i områder med sterk konkurranse om strandarealene, utvikle forvaltningen av verneområdene med sikte på økt bruk, uten at verneverdiene svekkes og innskjerping av kravet om bedre og mer miljøbasert utbygging av fritidsboliger. Klimaforliket i Stortinget, som fulgte av Klimameldingen (St meld. nr /2007) slår bl.a. fast: Det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Flertallet har sluttet seg til at Norge, som det eneste landet i verden, har erklært et forpliktende mål om karbonnøytralitet, slik at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer våre utslipp av klimagasser senest i Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030, som innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i I Stortingsmelding nr. 39 ( ) rettes fokus spesielt på landbruket i et klimaperspektiv. Departementet har dessuten utgitt en egen veileder i Klimatilpasning til planleggingsformål. Kommunenes forpliktende oppfølging av forliket fremgår av den vedtatte Klima- og energiplan for Stjørdal som del av kommuneplanens samfunnsdel. Lov om natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven) ble vedtatt i 2009.

4 Loven gjelder for alt naturmangfold, dvs. for økosystemer, naturtyper, arter og genetisk mangfold innenfor bestander av arter. Selv om loven gjelder alt naturmangfold, vil man bl.a. gjennom lovens regler om kunnskapsbasert forvaltning kunne gi klare signaler om hvilke arter og naturtyper det er viktigst å ta vare på Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Den nye loven innebærer en rekke vesentlige endringer i forhold til den foregående loven. Arealdelens dokumentasjon består nå av 3 deler: 1. En planbeskrivelse hvor nasjonale mål og retningslinjer og overordnede planer for arealbruk er redegjort. Videre skal de enkelte plangrepene redegjøres med bl. a. tilhørende konsekvensvurderinger og en risiko- og sårbarhetsanalyse. 2. Et plankart som viser overordnet arealdisponering for bruk og vern i planområdet. 3. Bestemmelser og retningslinjer til plankartets arealdisponering. Til ny lov er det innført forskrifter. For arealdelen av kommuneplanen gjelder det: Forskrift om konsekvensutredninger. Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. De viktigste endringene i planens formelle fremstilling er: Arealformål opptrer nå med nye inndelinger i hovedformål og underformål. I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene. Hensynssone er innført som nytt styringsverktøy i plankart, bestemmelser og retningslinjer. Hensynssonene opptrer i 6 ulike kategorier med slik inndeling: a) Sikrings-, støy- og faresone, b) infrastruktursone, c) sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, natur- og kulturmiljø, d) båndleggingssone i kraft av lovverk, e) gjennomføringssone med krav om felles planlegging og f) sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. I tillegg er det gjort endringer og justeringer i adgangen til å knytte bestemmelser og retningslinjer til arealformål i planen. Det er også innført hjemmel til det samme for hensynssoner. 3. Planforslagets innhold Ved denne rullering har en valgt å foreta rullering av arealdelen for hele kommunen. Videre opereres det ikke lenger med egne planer for delområder ved en hovedrullering - som før. Planforslaget, inkludert plankartet, er utarbeidet helt og holdent i digital form. Dette muliggjør et innsyn med fritt valg av målestokk på plankartet, og hvor alle detaljer ligger inne i databasen og synliggjøres på plankartet. Planforslaget har en planhorisont til og med Men for noen formål, så som boligutbygging, senterformål og deler av næringsformålet, er det tatt høyde for en mulig utvikling også utover planperioden. I alt 83 innspill til utbyggingsformålene bolig-, næring-, sentrumsbebyggelse-, offentlig- og samferdsel-/infrastrukturformål foreligger. Disse er gjennomgått, vurdert og konkludert i eget dokument datert Det vises til dokumentet som følger saken. Det foreligger dessuten innspill på temaene sentrumsavgrensning og fritidsbebyggelse i egne arbeidsdokumenter som følger saken i vedlegg.

5 Planforslaget har lagt til grunn en gjennomsnittlig tilvekst i boliger med 180 nye boligenheter pr. år. Halvparten av dette forutsettes å komme i form av fortetting i senterområder og allerede utbygd strøk. Videre en antatt utbygging av gjennomsnittlig 15 boligenheter pr. år i form av spredt utbygging og boliger i grendefelt. Det spredte boligutbyggingsmønsteret videreføres omtrent på dagens nivå, men dreies mer over til grendefelt, som erstatning for soner for spredt utbygging. Dette som ledd i utviklingen av tettere bofellesskap, bedre organisert og mer økonomisk utbygging og drift i grendelagene, samt mer klima- og energivennlig utbyggingsform enn den rent spredte utbyggingen. Følgelig er antallet soner for spredt utbygging redusert fra 17 til 9 i planforslaget. Ordinær boligfeltutbygging gjenstår da med gjennomsnittlig 75 boligenheter pr. år i nye felt (over 10 enheter) i perioden. Når 60/40-fordelingen legges til grunn, gir det som resultat at Stjørdal tettsted allerede har tilstrekkelig avsatt feltutbyggingsareal til ca For perioden er det imidlertid behov for å tilrettelegge 110 boligenheter i nye, ikke avsatte felt i og rundt delsenter Lånke, 90 boligenheter i tilsvarende rundt delsenter Hegra og 130 enheter i ny, ikke avsatt feltutbygging i/rundt delsenter Skatval. Næringsareal er avsatt for en planlagt videreutvikling av Stormyra næringsområde, og Sutterøy næringsområde vil få tilrettelagt økt utnyttingsgrad. I Gevingåsen og Hell-området vil utbygging av allerede avsatt næringsareal sikre tilstrekkelig ekspansjon i området i en 10-års periode til tross for forslaget om å omdisponere fra næring til bolig i Geving 4-feltet. Som langsiktig grep er det avsatt hensynssone for båndlegging til næringsformål i resten av Gevingåsgrenda. Eksisterende rekkefølgebestemmelse for Hell Vest-området faller bort ved denne rulleringen. Senterformålet beholdes som i forrige plan, men utvidet med et nytt S3-område sør for E14. Prinsippet om avlastningssentre rundt Stjørdal sentrum videreføres som i forrige plan, men utvides til også å gjelde areal sør for Ligaardkrysset på E14. Nytt offentlig byggeformål er lagt inn i planforslaget i form av: - ny barneskoletomt i Hjelseng/Dullumområdet, - alternativ barneskoletomt og/eller videreutvikling av annen sosial infrastruktur i Husbyområdet, - arealbehov for videreutvikling av omsorgsfunksjoner knyttet til Halsen sykehjem. Ny barneskole i Hegra foreslås lagt samlokalisert med ungdomsskolen og idrettsanleggene. Barnehageformålet dekkes enten av lokalisering til byggeformålene offentlig og bolig i arealdelen. Men for en ønsket lokalisering til sentrum av Stjørdal tettsted vil premissen som regel være å foreta enkeltvise endringer av gjeldende regulering. Grønnstrukturen er denne gangen gitt en sterkere synliggjøring og formalisering gjennom egne formålsavsett og hensynssoner. Grønn plakat og nyere dokumentasjon av verdifulle biotoper for biologisk mangfold ligger til grunn for planforslaget. Grønn strek, i form av en langsiktig byggegrense mot landbruks-, natur- og friluftsområder, er lagt inn i planforslaget rundt kommunesenter og de tre kommunedelsentrene. Forsvarsformålet opprettholdes i utgangspunktet som i forrige plan. Unntak er Steinvik Lager og avhendet og foreslått avhendet/avgitt areal fra flyplassen og Værnes garnison. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er videreutviklet som formål fra forrige plan. Resultatet av sambruksavtalen mellom Forsvaret og Avinor har utvidet sivilt formål til rullebanesystem og arealer rundt terminalen på Værnes. Veiprosjektene Fra fjord til fjell og Ringvei Sør er lagt inn med nye traséer på plankartet. Omlegging av Fv 36 mellom Skolegata og Medbroen gård inngår i planforslaget. Det er også lagt inn en alternativ tunneltrasé til videreføringen av Hovedvei øst mellom Husbyåsen boligfelt og Husbymarka med Finnmyra - 5 -

6 utbyggingsområde. Fremtidig sykkelveinett etter Hovednett for sykkel i Stjørdal er også lagt inn i planforslaget. Hensynssoner for henholdsvis ny forbindelse Stormyra E6/Hommelvik og ny forbindelse Hjelseng/Stokkberga Kvislabakken ( Ytre Ringvei ) er lagt inn i planforslaget. Det samme gjelder fremtidige, alternative påhugg for Forbordsfjellet jernbanetunnel og nødvendig areal til dekning av et fremtidig dobbeltsporanlegg på strekningen Trondheim Åsen. Hensynssoner av kategoriene a) f) ligger for øvrig som en applikasjon på plankartet og viser viktige hensyn til fare/kvikkleire, fare/ras og flom, trafikk- og skytestøy, skytefelt og høyspenningsanlegg, båndlegging etter lovverk, miljøbevaring, grønnstruktur, reindrift, sikring av drikkevann og grunnvannsforsyning, samt areal hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde. Gjennom bestemmelser i planforslaget oppheves eldre regulering som anses utgått på dato. Det gjelder Reguleringsplan for Stjørdal Bygningsdistrikt av 1963, Reguleringsplan for Hell av 1955 og Marint industriformål av Reguleringsplan for Sutterøy Industriområde av 1983, Reguleringsplan for Husbymyra Søndre av 1983 og Reguleringsplan for Skolebakken/Kvislabakken av I påvente av ny regulering, gjelder generelle fortettingsbestemmelser før ny regulering kan etableres, enten som områdeplan eller detaljplan. Fritidsbebyggelse ble vedtatt behandlet som særskilt tema ved denne rulleringen: Kommunestyret vedtok den , sak 10/03 at det skulle arbeides med områder for fritidsbebyggelse med sikte på avklaring av holdninger hos overordnet myndighet til ulike alternativer for fritidsbebyggelse. Videre et ønske om utarbeidelse av en temaplan for fritidsbebyggelse - og friluftsliv der forvaltning av friområdene/friarealene og områder for kolonihagebygging inngikk som en del av planen. I tillegg forelå vedtak i K-sak 0027/03 med forslag om avsetting av områder for hyttebygging. I sak 201/05 tok formannskapet til orientering forslag til tematisk innhold, oppbygging av arbeidet og framdriftsramme ved rullering av kommuneplanens arealdel for tema fritidsbebyggelse og friluftsliv. Frist for innspill var satt til 1. april I 2008 ble det bestemt at kommuneplanen skulle rulleres. Det ble dermed aktuelt å innlemme fritidsbebyggelsen ved denne rulleringen i stedet for å lage en egen plan for fritidsbebyggelse med tilsvarende prosesser. Stjørdal er en kommune med ca fritidsboliger og har hytteområder både ved sjøen og i fjellet. Det er pr. i dag over 150 ledige regulerte tomter. I tillegg er det flere områder som ligger inne i eksisterende kommuneplan der det ikke er fremmet reguleringsplan/detaljplan. Disse områdene er H9,H16, H15, H4a og b, og H3a samt noen områder i kommunedelplan for Ytteråsvatnet. Områder for fritidsbebyggelse er ved rulleringen delt inn i fire kategorier: 1.område for eksisterende spredt fritidsbebyggelse der kp bestemmelser gjelder, 2.eksisterende område for fritidsbebyggelse der kp bestemmelser går foran reguleringsplan, 3.fremtidige områder for fritidsbebyggelse hvor det settes krav om reguleringsplan, 4.område der reguleringsplanen videreføres i sin helhet og hvor reguleringsplanen går foran kp bestemmelser. Kriterier for vurdering av innspill: Nye hytteområder og utvidelse av eksisterende områder skal ikke være i konflikt med viktige natur, landskap - eller friluftslivsområder, kulturlandskap, landbruksområder, drikkevannskilder eller reindriftsområder. Videre utbygging i strandsonen skal unngås. Det legges opp til utvidelse av og fortetting i eksisterende områder. I tillegg legges det betydelig vekt på at områdene har veiforbindelse. Fritidsbebyggelse vil sjelden være i tråd med klima- og energimål eller nasjonal transport plan

7 Totalt er det kommet inn ca 28 konkrete innspill på utvidelse av eksisterende hytteområder samt noen helt nye. Blant disse er det også noen enkelt tomter i LNF(R) område og i 100 meters belte langs sjø som egentlig ikke har noe i en kommuneplan rullering å gjøre men som blir vurdert her. I dagens planbestemmelser er størrelse på eksisterende hyttebebyggelse (i LNF områder) avgrenset til totalt 90 m². Bygningene skal være i en etasje. I retningslinjer for størrelse ved utarbeidelse av reguleringsplan er det satt følgende begrensninger: Bruksareal maks 100 m² inkl. uthus/anneks. Terrasse kan oppføres med inntil 30m² bebygd areal. Det er gjort avvik på disse bestemmelsene i reguleringsplaner ved Åstjønna der er bruksarealet på 110 m² inkl. uthus. Maks størrelse på uthus er satt til 20 m² det vil si at selve hytta kan være 90 m². I tillegg er det tillatt med oppstuggu der mønehøyden er satt til 6 meter. Bruken av fritidsbebyggelsen har endret seg de senere årene til en mer intensiv bruk hvor det stilles høyere krav til standard og komfort. Gjennomsnitts størrelse på hytte i Norge er 99 m². Det legges opp til en økning i hyttestørrelsen og en klargjøring av bebygd areal. Det foreslås å øke størrelsen på fritidsbebyggelsen til maks bebygd areal (BYA) 140 m². I strandsonen og i sikringssone for drikkevann settes maks BYA til 105 m². Det er nå under utarbeidelse en parsell og kolonihage på Skatval. Flere av hyttene er under oppførelse. Dette område bør være ferdig utbygget før en åpner opp for flere kolonihager i Stjørdal. 4. Videre prosess Etter lovpålagt kunngjøring og innhentede innspill til gjennomgang og evaluering, diverse utførte vurderinger og utredninger av nye plangrep, samt konsultasjoner med berørte myndigheter, legges plansaken med dette frem til første gangs behandling for folkevalgte med sikte på vedtak om utlegging av et planforslag til offentlig høring. Høringsperioden etter et utleggingsvedtak skal kunngjøres og, etter loven, være minst 60 dager. Under høringsperioden informeres berørte om utfallet av førstegangsbehandlingen. Dette gjelder både alle berørte i lokalsamfunnet og berørt myndighet. Deretter gjennomgås innkomne høringsmerknader før et revidert planforslag fremmes til andre gangs behandling for folkevalgte. Eventuelle innsigelser etter loven, eller varsel om slike, kan utløse nye runder i andregangsbehandlingen og eventuelt lede til endelig avgjørelse i departementet. Målsettingen er at en ferdig, egengodkjent plan skal foreligge før utgangen av Vurdering Siden forrige rullering av arealdelen har det skjedd betydelige endringer som følge av utviklingen, og kommunen har vært igjennom den største befolkningsveksten noensinne. Disse og andre nye planforutsetninger gjør det særlig påkrevd å få vedtatt en ny og oppdatert arealdel til kommuneplanen. Om prosessen Innføringen av ny Plan- og bygningslov har medført nye krav til planutarbeidelsen og endret en rekke formalia i planverket. Dette, sammen med nye utredningskrav og over 100 innspill å ta stilling til, har gjort det ekstra arbeidsomt å få frem et planforslag til behandling. At en varslet veileder fra departementet enda ikke foreligger, snart 2 år etter at loven trådte i kraft, sier også mye. Nytt denne gangen er de sterke regionalpolitiske føringene som er et resultat av samarbeidet i Trondheimsregionen. Det innebærer at kommunen har forpliktet seg på IKAP s

8 retningslinjer for nye, store næringsareal i regionen og et felles, regionalt boligutbyggingsmønster. Hensynet til ønsket fremdrift i saken har medført at planforslaget i hovedsak er utarbeidet av administrasjonen kun med støtte i nasjonale, regionale og kommunale føringer gitt i vedtaks form. Kommuneplanens samfunnsdel er svært sentral i den sammenhengen. Om plantemaene Stort næringsareal i området Sveberg/Stav i Malvik er under planlegging som oppflging av IKAP. Kommunen har derfor i sin uttalelse til Malvik kommuneplan påberopet seg medvirkning i den tilhørende reguleringsprosessen. En videre utvikling av nytt næringsareal i Gevingområdet er vist som hensynsone. For ordens skyld presiseres at planer for nytt logistikknutepunkt i Trøndelag holdes helt utenfor det pågående kommuneplanarbeidet av den grunn at det ikke pr i dag foreligger noen avklart lokaliseringsvalg for dette. Næringsarealet på Sutterøy skal vurderes for høgere utnytting, og dette er omtalt i planforslag, men det vil likevel utløse behov for regulering av dette området. I sjø, utenfor dagens opparbeidede næringsareal er gjeldende regulering uforenlig med lovbestemt naturområde i sjø, jfr. Sutterøyplanens regulerte dokkområde ut i det samme område. Dette presser kommunen for å oppheve denne delen av Sutterøyplanen. Inntil videre beholdes resterende regulering på land, bare overprøvd av kommuneplanens fortettingsbestemmelser for dagens næringsområde på Sutterøy. Planforslagets boligutbyggingsmønster er utredet blant annet med boligbehovsberegning som en del av det interkommunale samarbeidet med Interkommunal arealplan i Trondheimsregionene. Dette har gitt oss en prognose med behov for gjennomsnittlig 180 nye boligenheter pr. år i planperioden. Dette prognostiserte boligbyggebehovet samsvarer for øvrig godt med kommunens forenklede boligbehovsanalyse ; vedlegg nr. 8. Planforslagets høye fortettingsambisjon (50% av nye boligenheter) er et resultat av nasjonale og regionalpolitiske føringer. I tillegg kommer videreføringen av rekkefølgebestemmelse om sosial infrastruktur. Resultatet kan i sin ytterste konsekvens bli kortere eller lengre byggestans i pressede skolekretser. Desto viktigere vil det være at det sikres tomteberedskap i andre skolekretser. Skole- og barnehageformålet er, med unntak av Hegra, mest presserende å få løst i kommunens sentrumsdel. Samtidig står en overfor en utfordring i å skaffe tilgjengelig utbyggingsareal til en rasjonell struktur på særlig barnehagetilbudet. Det er satt av areal i gjeldende plan og mer areal i nytt planforslag til offentlig formålsom kan benyttes til barnehager. Det er satt av tomter til barnehager i tilknytning til større boligområder, men ytterligere nye barnehager på flata må som en hovedregel fremmes som enkeltvise endringer av gjeldende regulering. Spredt boligbygging utgjør en liten del av den samlede boligbyggingen. Foreslått dreining fra sone- til grendefeltstruktur betyr en første omstilling til et mer klima- og energivennlig utbyggingsmønster i disse delene av kommunen. En kommunal tilrettelegging kan vise seg nødvendig for å få til slik utbygging. Fritidsbebyggelse med antall BYA pr tomt klargjøres og differensieres mellom strandsone /drikkevann og resten av LNF ( R ) områdene. Det settes plankrav for all ny utbygging Planforslagets sentrumsformål er en videreføring av forrige plan og kommunestyrets vedtak om sentrumsavgrensning i Etter vedtaket av reguleringsplanen for Stjørdal sentrum er det lagt et grunnlag for et betydelig utbyggingspotensial i planområdet. I tillegg kommer det fremtidige S2-området, og i planforslaget er også et S3-område lagt inn sør for E14, mellom Stokkmoveien og Innherredsveien i tråd med kommunestyrevedtaket i Det er viktig at et stort fremtidig sentrumsområde bestående av S1, S2 og S3 ikke blir undergravd av noen form for tilrettelegging av senterformål utenfor disse 3 sonene. For å ha et godt avgrenset sentrum er det viktig å videreføre ordningen med avlastningssentre. En kan da styre formål og varegrupper bedre - 8 -

9 gjennom reguleringsplan. Avlastningsområder videreføres derfor som i forrige plan inkludert næringsområdet N 10, Evjgrøfta Sør. Parallelt med kommuneplanarbeidet er reguleringsplan for området Lillemoen under utarbeidelse. Trondos ønsker i den planen å legge til rette for dagligvare i tillegg til de formålene som er avsatt i reguleringsplanen (se notat om sentrumsavgrensing). Rådmannen mener det må være bedre å ta stilling til Trondos ønske om dagligvare på denne tomta gjennom reguleringsplanen enn at dette skal medføre en utvidelse av sentrumsavgrensing slik at denne til og med vil overgå Trondheim sentrum i areal. Forsvarsformål er avsatt i tråd med allerede gjennomført og planlagt/ønsket avhending etter forrige rullering av kommuneplanen. Steinvik lager avsettes som fremtidig friområde, og avtalte arealer på/rundt flyplassen som sivilt luftfartsformål. Planforslagets omlegging av Fv 32, Kirkeveien, tilrettelegger for sivile byggeformål utenfor det inngjerdede garnisonsområdet. Denne utviklingen startet med Hangartomta, er videreført med reguleringsplanen for Lillemoen/Øyreina og fullføres med et fremtidig næringsareal mellom Øyreina og Veisletten. Det er viktig å sikre utviklingsmuligheter for samferdselsinfrastrukturen i en kommune som Stjørdal. Europaveiene, jernbaneanleggene og lufthavna står i en særstilling her. Sjøhavn og fylkesveinett hører også med. Kommunen er som planmyndighet helt avhengig av planutspill fra og samarbeid med de respektive eiere av anleggene for å sikre gode planprosesser, med hjemmel i kommuneplanen. Ved denne rulleringen følger en opp signaler fra revidert Masterplan for Trondheim lufthavn Værnes og jernbanedelen av Konseptvalgutredning Trondheim Steinkjer. Kommunen har tatt på seg et betydelig planansvar for nye veiforbindelser i et nåværende og antatt fremtidig fylkesveinett, noe som har direkte sammenheng med beliggenheten og den sterke trafikkveksten som en ser for seg i kommunen. Dette skaper igjen forventninger om fylkeskommunal oppfølging på tiltaks- og finansieringsbiten. Det siktes konkret til planforslagets omlegginger av Fv 36 og Fv 32. Kommunestyret vedtok i juni 2010 at permanent tilknytning mellom Ringvei Nord og E6 skal fremgå av kommuneplanen. Dette er ikke fullt utredet. Men Rambølls rapport om Fv 36 sier noe. Rådmannen forutsetter at Ringvei Nord i en permanent tilknytning sikres god tilgjengelighet til alle eller i det minste et flertall av E6-kryssene på strekningen Halsøen Kvithammer. I planforslaget legges det til rette for dette gjennom å fordele trafikk til/fra Ringvei Nord først i nytt kryss med Fv 36, øst for jernbanen, og deretter en ytterligere fordeling i kryss Medbroen. Helt i sluttfasen av planarbeidet er det fremmet et innspill om en videre omlegging av Fv 36, Innherredsveien, helt opp til Gråbrek mølle og Mælasgrenda. Dette innspillet krever konsekvensvurderinger som det ikke har vært mulig å utføre på så kort varsel. For det første kreves nye trafikkberegninger for bl.a. å belyse konsekvenser for parsell B og Fv 36 gjennom Kvislabakken. Hvilken samfunnsnytte utløser omleggingen, og til hvilke kostnader? Traséforslaget går inn i foreslått båndleggingssone for påhugg til fremtidig Forbordsfjellet jernbanetunnel og berøres av mulig, fremtidig arealbruk i området. Innspillet må derfor henvises til en senere planfase. Dersom alternativ tunneltrasé mellom Husbyåsen og Dullum/Husbymarka skulle bli vedtatt, vil også Fv 33 kunne legges om til en ny og mer tjenlig trasé enn i dag. Tiltaket er - i likhet med tidligere innlagt trasé i dagen til Finnmyra - ikke konsekvensutredet. Dette må i så fall gjennomføres med egen høring, før et endelig vedtak av planen. Fylkesveg 36 er utredet tilstrekkelig til at Rådmannen går inn for å legge fylkesveien øst for jernbanen nordover til Ringvei Nord parsell A. Utredningen konkluderer med at en ikke bør tilrettelegge for kryssing under jernbanen med bil i krysset Skolegata/Innherredsveien. Rådmannen er i tvil om dette spørsmålet, men velger å legge utredningen til grunn for planforslaget. I utredningen er det forøvrig utredet 2 alternative kryssinger under jernbanen for bil som det kan være formålstjenlig å få uttalelser til fra regionale myndigheter og syn på fra berørte i området

10 Hovednett for sykkel i Stjørdal legger et godt grunnlag for avsett i planen og gjennomføring av enkelttiltak for denne trafikantgruppen. Parkeringssituasjonen i Stjørdal sentrum kaller på mer langsiktige løsninger for langtidsparkeringen. Hovedgrepet må være et åpent langtidstilbud i vest, i kombinasjon med nytt Park-and-ride anlegg ved stasjonen, og et tilsvarende i øst, i tilknytning til omlegging av Fv 36,Kirkeveien. Grønnstrukturen er særlig viktig å sikre i sentrumsnære områder av hensyn til turdrag, friluftsliv og landskap, og hvor det er påvist verdifullt biologisk mangfold. Langøra Nord kommer ut med uendret status på grunn av manglende planutredning i området. Storvikaområdet må kobles til attraktive adkomster for gående og syklende. Det samme gjelder tilgjengelighet til Remarka gjennom alternative turdrag fra bebyggelsen i tettstedet. Stokkberga vest sikres vern gjennom en egen områdeplan som bl.a. fastsetter grense mellom bebyggelse og vernet naturområde. Hensynssone som nytt plangrep inngår med lovens 6 sonetyper, unntatt sonetype b) med særlige krav til infrastruktur. Tilknytningsplikt til fjernvarme for nybygg er i stedet dekket av de generelle bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. I flere tilfeller er det knyttet juridisk bindende bestemmelse til hensynssonen, i andre tilfeller bare retningslinjer. Sonetype f), sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde, har en valgt å markere kun med et raster oppe på hovedtrekkene i arealbruken. Det er enda noe uklart om det er adgang til å vise arealbruken her, eller ikke. Med dette fremmes planforslaget til vedtak om høring og offentlig ettersyn. Behandling i Formannskapet Rådmannen la frem et nytt saksfremlegg med noen justeringer. Ordføreren foreslo: Saken utsettes og sendes komiteene til uttalelse. Uttalelsene skal foreligge til formannskapets møte den 9. juni. Ordføreren utsettelsesforslag vedtatt med 9 mot 2 stemmer. Rådmannen foreslo at Kommunestyret skulle få en orientering om planen den 26. mai, hvilket Formannskapet bifalte. Behandling i Komite omsorg Rådmannen la frem to nye notater. Det ene med utdyping av valg av skoletomt og det andre med endringerog supplement av nye innspill til planforslaget.

11 Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Behandling i Komite oppvekst Uttalelse: Annette Tollefsen Jensen (KRF) foreslo: Tomt for ny barneskole i sentrumsområdet: Det avsettes areal/tomt i Kommuneplanen for bygging av ny barneskole i området Remyra Grendehus/Finnmyra. A T Jensens forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Behandling i Komite kultur, næring og miljø Leder Gunnar Solum (SP) foreslo: Utvidelse av Stormyra Industriområde Lånke: 1. At det er regulert ca 500 daa nytt næringsområde på Stormyra, er omfattet av stor interesse i regional sammenheng. Flere nye etableringer vil nok komme i de nærmeste årene her. For å planlegge for å øke dette området ytterligere, bør det allerede ved denne rullering vurderes om det regulerte området kan utvides mot sør. I tillegg til det regulerte næringsområdet Stormyra i Lånke, utredes muligheten for en utvidelse mot sør, og dette legges inn i Kommuneplanen ved denne rullering. Veikro m.v. ved E6: 1. På en strekning på flere mil langs E6 fra Malvik i sør til Levanger i nord, finnes det ikke noe tilbud der det er mulig for å ta en stopp for å spise, hvile, fylle bensin osv. Dette er tilfelle også gjennom Stjørdal. Ingen slike tilbud ved E6. Et slikt tilbud bør så absolutt finnes her. Den plassen som peker seg ut er ved rundkjøringen i Havnekrysset, på den tidligere Gartnerhalltomta. Her bør det være plass til et mangfold av tilbud som innbyr til en stopp. Gartnerhalltomta med området omkring avsettes til Veikro med tilhørende virksomheter. Kåre Børseth (AP) foreslo: 1. I alle nye og gamle næringsarealer må miljøkravene skjerpes! Det må kreves opprydding av gammelt skrot, og oppsetting av miljøgjerde for skjerming for innsyn og støy. 2. Ny barneskole etableres på Finnmyra, Remyra. Området har et nedslagsfelt i Husbyåsen, Finnmyra, Malmtunet. Remyra-området har fra før barnehager, grendahus og idrettbaner som skolen kan benytte. Ny vei fra Blakstad er planlagt opp til Finnmyra, med muligheter for sikker skolevei for elevene. Framtidas boligbygging ligger i dette området: det vil styrke skolens framtid. I tillegg til dette ligger Stjørdals vakreste friområder her.

12 3. Angående fortetting i Skatval sentrum, så må man se på muligheten for utvidelse av boliger sør for jernbanelinja, for eksempel Myramarka og omegn. Man må også se på de trafikale forholdene i sentrum. Ragna Straume (V) foreslo: 1. Omlegging av Fylkesveien ved Værnes kirke/museet. Trase beholdes som i gjeldende plan som er Kommunedelplan Stjørdal tettsted, vedtatt i KST Olaus Dalsplass (Miljøpartiet De Grønne) foreslo: 1. MDG Stjørdal foreslår at NS næringsområde nord for småbåthavna omreguleres til LNFområde. 2. MDG Stjørdal foreslår at høringsfristen settes til 1. oktober. MDG foreslår også at kommunen avholder et folkemøte i slutten av august, hvor kommunen informerer om den foreslåtte arealplanene. Saken er så viktig, at MDG mener at kommunen må gi alle parter lengre tid, i en så omfattende arealplan. Den foreslåtte fristen er 6 uker, hvor iblant fristen går inn i fellesferien. Dette er ikke bra for de parter som ønsker å komme med høringsuttalelser i en så stor og viktig sak. Grete Falck Anderssen (H): Nytt pkt. 2 i rådmannens forslag til innstilling: Planforslaget kunngjøres gjennom media og åpne møter med berørte. Planforslaget sendes ut på høring med utlegging til offentlig ettersyn tidligst 1. august Høringsfristen settes til 6 uker. Votering: Leder Solums forslag pkt. 1 og pkt. 2 enstemmig vedtatt. Børseths forslag pkt. 1 og pkt. 2 enstemmig vedtatt. Børseths forslag pkt. 3 vedtatt med 6 mot 1 stemme. Straumes forslag enstemmig vedtatt. Dalsplass forslag pkt. 1 vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Dalsplass forslag kt. 2 falt med 6 mot 1 stemme. F Anderssens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Rådmannens forslag til innstilling pkt. 1 og pkt. 3 enstemmig vedtatt Uttalelse i Komite kultur, næring og miljø Formannskapet slutter seg til det fremlagte planforslaget, datert Planforslaget kunngjøres gjennom media og åpne møter med berørte. Planforslaget sendes ut på høring med utlegging til offentlig ettersyn tidligst 1. august Høringsfristen settes til 6 uker. 6. Planforslaget forbereder oppheving av gjeldende arealdel til kommuneplanen, vedtatt henholdsvis og , Kommunedelplan for Ytteråsen datert , samt Reguleringsplan for Stjørdal Bygningsdistrikt av 1963, Reguleringsplan for Hellområdet av 1955, Marint industriformål av Reguleringsplan for Sutterøy Industriområde av 1983, Reguleringsplan for Husbymyra Søndre av 1983 og Reguleringsplan for Skolebakken/Kvislabakken av Verbalforslag: Utvidelse av Stormyra Industriområde Lånke:

13 1. At det er regulert ca 500 daa nytt næringsområde på Stormyra, er omfattet av stor interesse i regional sammenheng. Flere nye etableringer vil nok komme i de nærmeste årene her. For å planlegge for å øke dette området ytterligere, bør det allerede ved denne rullering vurderes om det regulerte området kan utvides mot sør. I tillegg til det regulerte næringsområdet Stormyra i Lånke, utredes muligheten for en utvidelse mot sør, og dette legges inn i Kommuneplanen ved denne rullering. Veikro m.v. ved E6: 2. På en strekning på flere mil langs E6 fra Malvik i sør til Levanger i nord, finnes det ikke noe tilbud der det er mulig for å ta en stopp for å spise, hvile, fylle bensin osv. Dette er tilfelle også gjennom Stjørdal. Ingen slike tilbud ved E6. Et slikt tilbud bør så absolutt finnes her. Den plassen som peker seg ut er ved rundkjøringen i Havnekrysset, på den tidligere Gartnerhalltomta. Her bør det være plass til et mangfold av tilbud som innbyr til en stopp. Gartnerhalltomta med området omkring avsettes til Veikro med tilhørende virksomheter. 3 I alle nye og gamle næringsarealer må miljøkravene skjerpes! Det må kreves opprydding av gammelt skrot, og oppsetting av miljøgjerde for skjerming for innsyn og støy. 4 Ny barneskole etableres på Finnmyra, Remyra. Området har et nedslagsfelt i Husbyåsen, Finnmyra, Malmtunet. Remyra-området har fra før barnehager, grendahus og idrettbaner som skolen kan benytte. Ny vei fra Blakstad er planlagt opp til Finnmyra, med muligheter for sikker skolevei for elevene. Framtidas boligbygging ligger i dette området: det vil styrke skolens framtid. I tillegg til dette ligger Stjørdals vakreste friområder her. 5 Angående fortetting i Skatval sentrum, så må man se på muligheten for utvidelse av boliger sør for jernbanelinja, for eksempel Myramarka og omegn. Man må også se på de trafikale forholdene i sentrum. 6. Omlegging av Fylkesveien ved Værnes kirke/museet. Trase beholdes som i gjeldende plan som er Kommunedelplan Stjørdal tettsted, vedtatt i KST MDG Stjørdal foreslår at NS næringsområde nord for småbåthavna omreguleres til LNFområde Behandling i Komite plan - plansak Rådmannen la frem to nye notater. Det ene med utdypning av valg av skoletomt og det andre med endringer og supplement av nye innspill til planforslaget. Øistein Teigen fremmet et fellesforslag fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Boligbygging: Forslag til nye områder på bakgrunn av innkomne innspill: 1) 1.1 Per Solem Arkitektkontor : Fremtidig boligbygging i Vifstadlia:

14 Det er oppgitt at innspillet omfatter to parseller A og B på hhv. 70 og 60 daa. De omsøkte områder ligger nært inntil fylkesvegen, og på andre side av vegen ligger Nordlandsfeltet. Forslagets parsell A på 70 daa anses som en utvidelse av Nordlandsfeltet mot sør-vest. Området ligger ca 1 km vest for E6 og inntil Fylkesvegen gjennom området. Parsell A på 70 daa legges inn i Kommuneplanen. Arbeidet med reguleringsplanen kan startes når E6-prosjektet mellom Værnes og Kvithammar er fullført. 2) 1.14 Ingrid Hernes og Rolf Berg: Omdisponering fra LNF-formål til boligbygging på del av Kirke Skatvold gård.- Skatval. Innspillet må vurderes ut fra at utvikling av det omsøkte området kan gi bidrag til at sentrumsutviklingen i Skatval kan dreies mot øst. Gang- og sykkelnettet fra området til nåværende sentrum, må utredes med en ny planfri kryssing av E6. Dette kan da bidra til en sikker skoleveg fra området til skolen. En slik utvikling vil ha som et positivt resultat at kirkeområdet da kan innlemmes i sentrum i Skatval. Videre vil det også gi en mer trafikksikker adgang til friluftsområdene mot Forbordfjellet. Innspillet konsekvensutredes med tanke på å legges inn i Kommuneplanens arealdel, ved denne rullering.. 3) 1.20/1.57 Roar Nygård/Petra Gulli Hoås:Omdisponering fra LNF-formål til fem boligtomter/grendefelt på gnr/bnr 157/6. Lånke. Her er det kommet to innspill om det samme arealet. I det omsøkte området ligger det allerede flere bolighus langs felles adkomst. Det vurderes som naturlig å anlegge et nytt grendefelt her. Tidligere har det vært flere enkeltsøknader om fradeling som ikke har gitt noe resultat. Nå behandles det i Kommuneplansammenheng og konklusjonen er at det legges inn areal for bygging av et grendefelt på minimum 5 tomter her. 4) 1.21 Sigrid Hegre og Terje Almli Sentrumsutvikling og erstatningsareal. Hegra. Innspillet gir mulighet for areal til utvidelse av Hegra sentrum mot vest. Ved å avsette dette arealet og kompensere dette gjennom nydyrking, vil kunne gi et stort bidrag til utvikling av både bolig- og næringsbutviklingen i sentrum av Hegra. Dette vi også gi mulighet til å få et helhetlig sentrum som kan ivareta mange funksjoner i mange år fremover. En ordning der en endrer status på dyrkajord til sentrumsformål/boligbygging, og erstatter dette gjennom nydyrking, er ny i Stjørdal. I dette tilfellet søkes det om omdisponering av 40 daa dyrkajord i Hegra sentrum, og dette erstattes med nydyrking av 310 daa i Skjelstadmarka. Vi er kjent med at slike løsninger også er aktuelle i andre kommuner. Forslaget er så vidt spennende at det ikke bør avvises, men vurderes videre i denne kommuneplanrullering med sikte på å avsette areal til dette i Kommuneplanens arealdel. Kommunen bør i samme forbindelse vurdere om det er behov for å disponere noe av arealet til offentlige formål

15 5) Stein Dybvad: Omdisponering fra LNF-formål til 3 stk boligtomter på gnr/bnr 183/1: - Lånke. Området ligger i nærheten av sone B17 for spredt boligbygging. Komite plan har vært på befaring her. I dette området ligger det til rette for et grendefelt på minimum 5 tomter. Dette legges inn i Kommuneplanens arealdel ved denne rullering. 6) 1.23 Torbjørn Amdal: Boligtomtutvikling på bnr.bnr. 75/1 Skatval: Området på knapt 20 daa er oppgitt til å bestå av et berglent skogholt beliggende ca 2 km fra Skatval sentrum. Deler av dette arealet bør kunne åpnes for noe boligbygging. Forslaget legges inn i Kommuneplanen som grendefelt på minimum 5 tomter. 7) 1.28 Gudmund Overvik: Omdisponering fra LNF-formål til boligtomt på gnr/bnr 181/2: - Lånke. Det er rett å se den omsøkte tomt som en naturlig fysisk avslutning på boligklyngen i området. For å gi plass for dette, må kommuneplanen gi rom for at det i sin helhet sees på som et klyngefelt med boliger. 8) 1.29 Odd-Ivar Megård: Omdisponering fra LNF-område til boligbygging på gnr/bnr 333/4: - Flora. Når det gjelder bosetting i Flora, så er den meget svak. Tiltak må derfor gjøres i Kommuneplanen for å gi et tilbud på bebyggbare tomter, som igjen kan inspirere til økt bosetting i området. Det omsøkte areal ligger i nær tilknytning til Flora oppvekstsenter som har ledig kapasitet. Det er opplyst at 2/3 av arealet kan bebygges. Dette legges inn i Kommuneplanen for å styrke bosettingen i Flora. 9) 1.32Rose Vinge: Omdisponering av LNF-formål til grendefelt for bolig på gnr/bnr 76/2. Skatval, sør-bygda. Innspillet er det eneste som er kommet i sør-bygda i Skatval. I Sør-bygda er det avsatt for lite arealer til bolig så langt. Arealet har direkte tilknytning til Fv.38 og det forutsettes å legges mest mulig utenfor dyrkajord. Arealet legges inn i Kommuneplanen og det planlegges for 5 tomter her

16 ) 1.46 Odd Håvard Vilvang: Etablering av et grendefelt på eiendommen gnr/bnr 194/3. Elvran. I innspillet er det foreslått å legge et grendefelt på 4-5 daa skogsmark beliggende ca 500 m øst for Elvran oppvekstsenter. Innspillet imøtekommes og arealet legges inn i Kommuneplanen som et grendefelt med mulighet for 5 tomter. 11) Fem partiers innspill om soner for spredt utbygging og mindre regulerte Boligfelt/grendefelt: Dette er foreslått for å legge grunnlaget for oppfyllelse av målsettingen 60/40. Partiene forutsetter at det samlede areal avsatt til spredt utbygging/grendefelt/boligfelt i kommunedelene, gir mulighet til å nå denne målsetting. Det tas inn i Kommuneplanen en oversikt over grendefelt som viser antall boenheter i disse områdene. Dette for å vise hvordan målsettingen av 40%-delen i Kommunedelene kan oppnås. Oversikten over soner for spredt poligbygging kan være mal for dette. 12) 1.51 Ove Rune Rolfseng Omdisponering fra LNF-formål til boligbygging på del av By Gård, gnr/bnr 114/1: Innspillet omfatter både nytt område for boligbygging og ny infrastruktur som vil ha stor betydning langt utenfor selve boligfeltet. Utbygging m/infrastruktur fra E14 til dette området kan bidra til at Reallèen bare blir gang- og sykkelveg og adkomst til eiendommene ved at ny vegtrace legges nord-øst utenom gårdstunene. Inspillet utredes videre og legges inn i Kommuneplanen. 13) 1.62 Synnøve og Miguel Borrego. Omdisponering av ca 2 daa LNF-formål til boligformål på gnr/bnr 108/23: Det omsøkte areal ligger langs Fv.32 der det allerede er oppført boliger på hele strekket. Det er bygd fartsdempende tiltak på samme strekk av vegen. Innspillet bør imøtekommes ved at det avsettes areal i Kommuneplanen for dette, og at saken løses gjennom en forenklet reguleringsplan med høy utnyttelse. 14) 1.63Marius Stokke: Forslag til boligområde på gnr/bnr 15/5 i Vassbygda: Innspillet bør imøtekommes ved at antall tomter i sone FB 9 for spredt utbygging blir ytterligere økt. Det bør også tillates ett grendefelt på 5 tomter i det omsøkte området. Dette legges inn i arealdelen. 15) Anne Grethe og Ketil Aune: Omdisponering fra LNF-formål til boligformål i tilknytning til gnr/bnr. 60/1. Skatval. Det omsøkte området ligger på strekningen mellom Røkke og Fløan i Skatval. Ut fra at området ligger i nåværende sone B 16 der det p.gr.a. en overvekt av dyrkajord, og sonen er forslått tatt ut av kommuneplanen, bør det som følge av innspillet her bli tillatt et grendefelt på minimum 5 tomter. Dette for å styrke muligheten for økt bosetting utenfor sentrum i Skatval.

17 - 17 -

18 ) 3.5. Tomt for ny grunnskole i sentrumsområdet: Det avsettes areal/tomt i Kommuneplanen for bygging av ny barneskole i området Remyra grendehus/ Finnmyra. Fritidsbebyggelse: Forslag til nye tomter som legges inn i Kommuneplanens arealdel: 17) Innspill nr.4 Leif Jerpstad, gnr/bnr 16/5: - Skardsjøen: Området ligger i Vassbygda der det allerede er en del hytter. Innspillet bør kunne imøtekommes ved at det legges inn tomter til 3 fritidsboliger som omsøkt i Kommuneplanens arealdel.. Forslag til nye tomter for fritidsbebyggelse ved Ytteråsvatnet: 18) Innspill nr.4. Nils Slundgård gnr/bnr 204/43: Her er det allerede godkjent 4 tomter. Av disse er 2 bebygd. I tillegg til de 4 godkjente tomtene på eiendommen søkes det om 3 nye tomter i samme område. Dette bør kunne aksepteres. Disse 3 nye legges inn i Kommuneplanens arealdel. 19) Innspill nr 5. Kjell P.Moum område 5a: I det omsøkte området er det i dag 2 fritidsboliger. Her bør det kunne aksepteres at det fradeles ytterligere 3 tomter for fritidsbebyggelse. Dette legges inn i Kommuneplanens arealdel på område benevnt som 5a. 20) Innspill nr 7. John Ole Klausen gnr/bnr 204/4: Klausen eier et betydelig ubebygd areal langs sørsiden av vegen på øversiden av hyttebebyggelse ned mot Ytteråsvatnet. Det vil ha stor betydning for inntektsgrunnlaget for Klausen at han får mulighet til å fradele et antall tomter til fritidsbebyggelse på denne del av sin eiendom. Det er viktig for næringsutviklingen i utkantene at brukene styrkes. Det bør ut fra dette aksepteres at det her reguleres en utvidelse av hyttefeltet ved Ytteråsvatnet med minimum 10 tomter. Dette legges inn i Kommuneplanens arealdel. Andre forslag: 21) Ny sone for spredt boligbygging i Tillerområdet langs kommunevegen Skatval: I dette området er det ikke tilrettelagt for ytterligere boligbygging. For å imøtekomme behov for ny bosetting her, vil vi forslå at det tilrettelegges for dette. Det foreslås at det avsettes en sone for spredt boligbygging langs kommunevegen (Kv.5) på strekningen fra

19 det nye tillerkrysset og mot nord. Når Tillerkysset ombygges og gjøres mer trafikksikkert, vil dette bedre situasjonen i området slik at de trafikale utfordringer som har vært i krysset er utbedret. Det avsettes en ny sone for spredt boligbygging på nordsiden av E6 langs Kv.5 i Tillerområdet mot Forbord. Det legges inn mulighet til å bygge 5 boliger i denne sone. Alternativt kan det i samme område legges inn et grendefelt for minimum 5 boligtomter. 22) Utvidelse av Stormyra Industriområde: - Lånke: At det er regulert ca 500 daa nytt næringsområde på Stormyra, er omfattet av stor interesse i regional sammenheng. Flere ny etableringer vil nok komme i de nærmeste årene her. For å planlegge for å øke dette området ytterligere, bør det allerede ved denne rullering vurderes om det regulerte området kan utvides mot sør. I tillegg til det regulerte næringsområdet Stormyra i Lånke, utredes muligheten for en utvidelse mot sør, og dette legges inn i Kommuneplanen ved denne rullering. 23) Veikro m.v. ved E6: På en strekning på flere mil langs E6 fra Malvik i sør til Levanger i nord, finnes det ikke noe tilbud der det er mulighet for å ta en stopp for å spise, hvile, fylle bensin o.s.v. Dette er tilfelle også gjennom Stjørdal. Ingen slike tilbud ved E6. Et slikt tilbud bør så absolutt finnes her. Den plassen som peker seg ut er ved rundkjøringen i Havnekrysset, på den tidligere Gartnerhalltomta. Her bør det være plass til et mangfold av tilbud som innbyr til en stopp. Gartnerhalltomta med området omkring avsettes til Veikro med tilhørende virksomheter. 24) 2.3. Advokatfirmaet Welde: Omdisponering fra LNF-formål til næringsareal på Bnr/bnr 89/2: Innspillet består av to delområder på h.v.v. 17 daa og 8 daa. Delområdet på ca 8 daa ligger i tilknytning til Sutterøy Industriområde nord for Ole Vigs Videregående skoles anlegg. Området består av en fjellknaus (Holmen) som kan tas ned og gi rom for en utvidelse av eksisterende industriområde. Det er viktig at den nye utvidelsen avgrenses slik at bebyggelsen på gården skjermes. Utvidelsen vil ikke medføre at dyrkamarka i området blir berørt. Innspillets delområdet merket A med en størrelse på minst 8 daa legges inn i arealdelen ) Utvidelse av hytteområde F3 Byåsen Skatval:

20 Rose Vinge eier av Gnr/Bnr 76/2 forslår at eksisterende hyttefelt Byåsen i Skatval utvides med 12 daa. Etter som Rådmannen ikke har vurdert innspillet bør dette gjøres i prosessen. Forslaget vurderes med det mål å legges inn som en utvidelse av hyttefeltet Byåsen Siv Sætran (SP) foreslo: 1) Det legges inn en klynge for spredt boligbygging ved Oldra, ved Velvang på Sørbygda på Skatval. 2) Forslag til Skatval Bygdeutvikling om spredt boligbygging i Vold/Ragnheimområdet. Deler av området omreguleres og tas inn i planen som et kommunalt utbyggingsprosjekt for boliger. Stjørdal kommune er grunneier. Dette blir da en utvidelse av området gamle Aldersheimen som er omdisponert til boligformål fra før. 3) Rådmannen bes utrede en selvstendig ny tomt for barneskole i Hegra i nærhet til ungdomsskole og flerbrukshall. 4) Geo Tydal AS: Omdisponering fra LNF- formål til boligbygging på gnr/bnr 188/7. Det omsøkte areal på ca 30 daa ligger på Draveng i Lånke helt inntil Fv 705. Området ligger i underkant av 2,0 km nedenfor Setnanfeltet som er fullt utbygd. Eiendommen består av skogsmark uten dyrkejord, og med lav til middels bonitet. Innspillet besvares med at der her legges inn et grendefelt på minimum 5 boliger i Kommuneplanens arealdel. Per Moen (AP) foreslo: Til kommuneplaner bestemmelser og retningslinjer Endringsforslag: 1) Uteoppholdsareal, retningslinjer, 2. avsnitt 2. setning endres til: Disse arealene skal være egnet og opparbeidet med tanke på formålet. F.eks skal striper med inntil 4 meters bredde, spesielt mot bilveg og mot N/NØ normalt ikke tas med i beregningene. 2) Krav om hensyn til grønnstruktur 2. avsnitt 2. setning endres til: I områdene som tilhører kategoriene svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktig (C) for biologisk mangfold skal det normalt ikke gjøres inngrep. 3) 3.3 Område LNFR sone SB areal for spredt boligbebyggelse 4) Lokaliseringskriterier 2. kulepunkt ny setning 2: Dette kan fravikes dersom offentlig vei ligger nærmere enn (mellom) ny bebyggelse. 5) 3. kulepunkt i samme punkt endres til: