LIV MARIT HOLCK ARNATVEIT BARNEHAGE

Transkript

1 LIV MARIT HOLCK ARNATVEIT BARNEHAGE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord s. 2 Innledning s. 3 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1. Bakgrunn s Deltakere s Metafor over utviklingsarbeidet s Prosjektmøter, nettverksmøter s Prosjektprosess og tilrettelegging s Økonomi s Forventninger s Ønskelige forandringer, hva vil en oppnå? s Barnehageloven, rammeplanen og planverk i barnehagen s Mål og delmål s.13 Kap. 2 TEORIBAKGRUNN 2.1 Teori og kompetanseheving av personalet s Teorier på temaet/problemstillingen inn i en ramme s Aktuelt teoristoff i forhold til egen problemstilling s.21 Kap. 3 METODE 3.1. Metoder for innsamling av data s Bruk av metode / dokumentasjon s.22 Kap. 4 RESULTATER / DRØFTINGER 4.1. Resultater /drøftinger s.24 Kap. 5 VIDEREFØRING 5.1. Avslutning og videreføring av utviklingsarbeidet s.33 Litteraturliste s.40 Vedlegg s.41 Metafor Prosjektskisse BA avisutklipp Bygdanytt avisutklipp

3 FORORD I 2006 fikk barnehagene ny Rammeplan. I den forbindelse ville Bergen kommune ha en kompetanseheving i barnehagene. Som et middel ble det fra kommunen sin side igangsatt ulike kurs for personalet i barnehagene, prosjekter og utviklingsarbeid. Arnatveit barnehage har også tidligere deltatt i ulike prosjekter bl.a. kompetente barn og unge og Den kulturelle bæremeisen, sistnevnte er vi fortsatt deltakere i. Å få lov til å være med i prosjekter gir oss den inspirasjon, drahjelp og systematikk som skal til for å drive et utviklingsarbeid til barnets beste, slik rammeplanen gir klare føringer for. Arnatveit barnehage hadde som mål for utviklingsarbeidet å skape et matematikkstimulerende miljø med fokus på rom. Vi ønsket en bevisstgjøringsprosess i personalgruppen, og sist men ikke minst en kompetanseheving i forhold til fagområde antall, rom og form. Et hjerte av gull Et riktig stort, med plass til alle hender. Der ingen er størst og ingen er først Der ingen er sist og ingen er minst. Vi holder fast, så hjerte her ei brast. For det er smidd av venner. Verset er hentet fra forelesning m/ Magni Hope Lossius 12.sept.2007, og omgjort i Arnatveit barnehage Å få være prosjektleder for dette utviklingsarbeidet har gitt meg: ny kunnskap utfordringer muligheten til å iverksette ideer innenfor fagområdet mulighet til refleksjon Jeg vil takke prosjektgruppen for flotte innspill, diskusjoner og ideer til gjennomføring av utviklingsarbeidet. En ekstra takk til Marta E. Tunes for god støtte og at du deler din erfaring. Hele personalet skal ha en stor takk for en fantastisk stå på vilje, humør, dyktighet, fleksibilitet og engasjement. Mai 2008 Liv Marit Holck Prosjektleder

4 1.1. Bakgrunn KAPITTEL mai 2007 ble de kommunale og private barnehagene i Bergen kommune invitert til å delta i utviklingsarbeid for skoleåret 2007/2008. Bergen kommune mottar etter søknad økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Hordaland for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak i kommunal og privat sektor i forbindelse med Barnehageløftet. Noen av disse midlene er øremerket til pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Den 29. mai.2007 hadde vi i Arnatveit barnehage pedagogisk ledermøte. Her bestemt vi oss for å søke om deltagelse i kommunen sitt pedagogiske utviklingsarbeid. Barnehagen hadde tidligere deltatt i kompetente barn og unge. Fra høsten 2006 har vi vært pilotbarnehage i Den kulturelle bæremeisen, og ser på dette arbeidet som svært lærerikt. Nå var vi imidlertid klar for nye utfordringer. Det lå føringer på hvilke områder vi kunne drive utviklingsarbeid. Valget stod mellom: barns medvirkning språk- og tall- forståelse bruk av digitale verktøy Hvilke område vi skulle velge ble nøye gjennomgått og diskutert. Kriteriene for valget var: De pedagogiske lederne sine faglige interesser Barnehagen sine satsingsområder Den nye rammeplanen Som et av våre viktigste satsingsområder i Virksomhetsplanen for har vi språkstimulering. For å få en rød tråd gjennom planverk og praksis falt valget vårt derfor på område språk- og tall- forståelse. Vi bestemte oss imidlertid å drive utviklingsarbeidet innenfor fagområdet tall, form og rom. Dette ville bli både utfordrende og bevisstgjørende for store og små. Vi hadde god erfaring med å drive prosjektorientert arbeid. Prosesser, refleksjoner og bevisstgjøring er noe vi har erfart får konsekvenser for endring av praksis. Vi så mulighetene. 31. mai 2007 meldte Arnatveit barnehage seg på deltakelsen i det pedagogiske utviklingsarbeidet med ønske om å arbeide innenfor fagområdet antall, form og rom. Kulen var begynt å rulle

5 1.2. Deltakere Det var viktig for oss at hele personalgruppen og hele barnegruppen skulle være aktive deltakere. Vi er en tradisjonell 4-avdelings-barnehage med to avdelinger for barn 1-3 år, og to avdelinger for barn 3 6 år, der personalgruppen arbeider godt og tett sammen. Deltakere: 17 voksne 56 barn Organiseringen ble fordelt slik at den ene pedagogiske lederen ble prosjektleder, de tre andre pedagogiske lederne og styrer utgjorde resten av prosjektgruppen. Denne organiseringen førte til at vi hver uke kunne avse litt tid på pedagogisk ledermøte til utviklingsarbeidet. For at et prosjekt skal bli vellykket er det viktig at det er forankret i ledelsen.

6 1.3. Metafor over utviklingsarbeidet Det hadde vært så flott å ha en tittel på utviklingsarbeidet som både skapte: nyssgjerrighet og inspirasjon Metaforen og den kommende tittelen ble til en høstkveld der jeg skulle forberede meg til ukens pedagogiske ledermøte. På det møte skulle alle pedagogene komme med forslag til tittel. Målet vårt var at tittelen skulle bli framlagt på førstkommende personalmøte i oktober. Metaforen som vises nedenfor er det jeg hadde med på pedagogisk ledermøte og som senere ble fremlagt for resten av personalet.

7 1.4. Prosjektmøter og nettverksmøter Prosjektmøter Prosjektgruppen i barnehagen har avsatt tid på pedagogisk ledermøte til å drøfte, og komme med ideer/forslag til: utviklingsarbeidets progresjon organisering faglig påfyll til personalet praktisk arbeid på avdelingene Nettverksmøter Nettverksmøtene har vært avholdt på Ulriken bydelssenter 6 ganger dette barnehageåret, sammen med andre barnehager som driver utviklingsarbeid innenfor språk og matematikk. I utgangspunktet hadde vi planlagt at to personer fra prosjektgruppen, prosjektleder og en til skulle delta på nettverksmøtene. I praksis klarte vi ikke å gjennomføre dette hver gang. Vi ble enige om at prosjektleder skulle gå på alle møtene, og ha med seg en kollega når vi fikk det til. På nettverksmøtene har det vært: En statusrapport fra hver barnehage Et faglig innspill fra prosjektkoordinatoren Diskusjoner rundt utviklingsarbeidene Forslag til litteratur og kurs 1.5. Prosjektprosess og tilrettelegging Prosjektprosess Høsten 2007 ble det viktig å få en felles forståelse av hva som ligger i fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst og Antall, rom og form. Vi måtte finne ut hvordan innholdet kunne tilrettelegges for å gi barna et godt utbytte. Vi måtte også få tak i hva lov og rammeplan sier for å legge opp til en bevisstgjøringsprosess i personalet. Valget ble å bruke metoder / verktøy som fremmet refleksjon og som la til rette for at personalet skulle "oppdage" selv. Det ble brukt lese/etterlese, forelese, lesegrupper, soløvelsen, dialogspillet, ufullendte setninger m.m.

8

9 Tilrettelegging Prosjektet (utviklingsarbeidet) vil bli en del av det helhetlige innholdet i barnehagen. Det er med i kvalitetsutviklingsplanen og planlegges inn i aktivitetsplanen og årsplanen vår. Vi ønsket derfor en tidlig tilbakemelding på om vi ble deltaker i utviklingsarbeidet. På innholdsdelen og i det praktiske arbeidet i barnehagen ble det viktig med faglig påfyll, inspirasjon, erfaringsutveksling og bevisstgjøring. Her måtte vi prøve og feile, justere og vurdere underveis. Vi i prosjektgruppen ønsket en kompetanseheving av personalet på fagområdet Antall, form og rom. Vi har kompetanse på prosjektledelse. Det vi ønsket oss var at assistentene og det pedagogiske personalet fikk delta på kurs, temamøter med mer, som omhandlet dette fagområdet.

10 1.6. Økonomi Som deltakere i et utviklingsarbeid fikk barnehagen kr for å dekke noen av utgiftene. Arnatveit barnehage brukte midler på: bøker spill Kipla-klosser kompetanse hevings kurs med Magni Hope Lossius for hele personalet to dagers frikjøp for prosjektleder til å skrive rapport trykking av prosjektrapport Det økonomiske målet til barnehagen var at vi skulle kunne gjennomføre og videreføre utviklingsarbeidet med enkle midler. For å kunne dokumentere arbeidet vårt valgte vi å bruke det utstyret som vi allerede hadde tilgjengelig. Vi ønsket i størst mulig grad å bruke pedagogiske leker som fantes i barnehagen.

11 1.7. Forventninger I forkant av påmeldingen til utviklingsarbeidet, ble det diskutert på pedagogisk ledermøte et ønske om kompetanseheving i forhold til dette fagområdet. Vi ønsket en bevisstgjøringsprosess av allerede lært kunnskap i personalgruppen, og så det som en unik mulighet og drahjelp å få være med i dette utviklingsarbeidet. Noen av assistentene hadde en forventning om at matematikk var vanskelig, og uoverkommelig. Andre forventet mye arbeid og liten tid til de vanlige tingene. En annen forventning gikk mot det matematikkstimulerende miljøet vi ønsket å skape i barnehagen. Hva ville barna lære? Ville de ta med seg noe av det vi kom til å fokusere på, og ville de bruke det? 1.8. Ønskelige forandringer, hva vil en oppnå? Vi ønsket å oppnå et matematikkstimulerende miljø i barnehagen. Denne gangen med fokus på barnas romforståelse. Vi ønsket at arbeidet med matematikk skulle synliggjøres i hverdagen. Vi ville fokusere på personalets holdninger til fagområdet. Hvordan brukte de voksne det matematiske språket? En kompetanseheving i personalgruppen og en bevisstgjøring på det vi allerede gjør, var og av sterk interesse.

12 1.9. Barnehageloven, rammeplanen og planverk i barnehagen Barnehageloven Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Lov om barnehager 1 Arnatveit barnehage arbeider etter gjeldende Lov om barnehager Rammeplanen Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål som barnehagen skal arbeide etter Virksomhetsplanen / Langtidsplanen Dette er et overordnet plandokument med et tidsperspektiv på 4 år som skal sikre progresjon i i arbeidet med barn og læring. Den skal beskrive barnas utbytte av det faglige innholdet Årsplan Vi har valgt å skrive årsplanen vår som en halvårsplan. Hvert halvår kommer det ut en ny plan. Dette for å sikre at nye områder som vi bestemmer oss for å delta i, kommer snarest mulig inn i planen Kvalitetsutviklingsplan Denne planen er for personalet og har et tidsperspektiv på 4 år. Den skal sikre at personalet får kompetanse på, og kunnskap om de områdene virksomhetsplan og halvårsplanen omfatter. Planen skal sikre at kompetanse kommer i forkant av aktiviteter / introduksjonen til barna Månedsplan Månedsplanen skal komme ut i forkant av hver måned. Den blir skrevet av hver avdeling. Her vurderer en forrige måned og forteller hva som skal skje den kommende måned. Her knytter man de andre planene til det praktiske arbeidet på hver avdeling. De ulike interne planene til Arnatveit barnehage, kan leses på barnehagen`s nettside.

13 1.9. Mål og delmål Generelt: Når vi skulle formulere forslag til mål, delmål og problemstilling begynte vi prosessen på pedagogisk ledermøte. Hva ønsket vi? I starten ville vi arbeide med former slik at arbeidsmengden på den enkelte avdeling ikke skulle bli for stor. Vi arbeidet allerede med prosjektet Se min hånd i den kulturelle bæremeisen. Vi så at man kunne finne en del felles treffpunkt. Etter matematikkurset 12 sept.2007 på Høgskolen i Bergen v/lilland og Lossius ble vi inspirert til å arbeide med romforståelse. Det ble valgt som tema for utviklingsarbeidet. Det innebar en bevisstgjøring og læring av: plasseringsord (over, under, gjennom, med mer) lukkethetsord (innenfor, utenfor, m.m.) avstand dybde retninger bevegelse orientering Vi fant en rød tråd gjennom planverket: Rammeplan virksomhetsplan årsplan Oppgaven videre ble å arbeide individuelt, for så å ta det med på pedagogisk ledermøte. Der diskuterte vi oss frem til de beste forslagene. Målene og problemstillingen ble presentert for resten av personalet oktober Mål: Skape et matematikkstimulerende miljø med fokus på rom. Delmål: Å utvikle barnas romforståelse Styrke nysgjerrighet, matematikkglede og lyst hos barn og voksne At personalet skal være seg bevisst egen begrepsbruk Problemstilling: Hvordan utvikler vi et matematikkstimulerende miljø med fokus på rom, i barnehagen? Kulen fortsatte å rulle

14 KAPITTEL Teori og kompetanseheving av personalet Som tidligere nevnt deltok Mona T. Knutsen og jeg på kurset Matematikk for små barn med Magni Hope Lossius og Inger Elin Lilland i september Kurset gjorde sitt til at vi ble svært engasjert på emnet romforståelse. Prosjektgruppen flyttet derfor fokus fra former og over på fokus på rom. Det skjedde en endring hos oss i prosjektgruppen. Det ble skapt en nysgjerrighet. Hva kunne barna? Hadde de en naturlig forståelse av hvor de ulike rommene i barnehagen og i hjemmet var? Visste de hvor mange som bor i huset deres? Visste de at de har flere rom inne på deres rom? Visste de noe om hvilken type bolig de bor i? Hva med kroppsoppfattelsen? Kunne de noen plasseringsord og lukkethedsord? Var de flinke til å orientere seg, gå etter kart eller gå på skattejakt? Hadde de en formening om avstand og dybde? Her var det mange utfordringer både for store og små. Solem og Reikerås skriver på side 65 i boken Det matematiske barnet at romforståelse er et eksempel på matematikk som ikke kan utvikles bare gjennom bruk av papir og blyant, eller gjennom samtaler med barna. For å utvikle romlige begreper må hele kroppen tas i bruk. Vi måtte ta hele barnehagen i bruk, både inne og ute. Utviklingsarbeidet måtte ikke stoppe i ytterdøren, eller ved porten. Personalet måtte få et så sterkt eierforhold at utviklingsarbeidet ble med ut i skogen, på butikken, på ulike lekeplasser i nærmiljøet og i de ulike rommene i barnehagen. Prosjektgruppen ble derfor enig om at vi først måtte satse på kompetanseheving for personalgruppen. Hva kunne personalet? Vi måtte og skape et miljø der det var rom for assistentene å komme med ideer, ta avgjørelser og gjennomføre tema i praksis. De måtte stole på sin egen kunnskap og få et eierforhold til utviklingsarbeidet. Nå har vi i Arnatveit barnehage arbeidet over tid, med at alle i personalgruppen skal få komme med synspunkter før det blir tatt avgjørelser. For eksempel. i arbeidet med verdier, halvårsplaner, ulike prosjekter og lignende.. Så grunnlaget for videre arbeid med å skape et eierforhold til utviklingsarbeidet var allerede lagt. Vi måtte finne ut hvordan vi kunne få engasjerte og kreative assistenter, uten å presse for mye arbeid over på dem. Kunne vi sakte men sikkert få med hele personalgruppen? Det var jo et sterkt ønske om det, og en nødvendighet for å oppnå den ønskede organisasjonslæring. Barnet trenger å bevege seg for å utvikle romforståelse (Solem og Reikerås side 65)

15 Prosjektgruppen bestemte at alle skulle starte med å lese side 34 i Rammeplanen om kommunikasjon, språk og tekst og side 42 om antall, rom og form. Videre skulle Greta Blakstad presentere og vise Snakkepakken for personalgruppen på personalmøtet i november. Jeg skulle gjenfortelle / etterlese noe av det vi hadde lært på kurset med Magni Hope Lossius og Inger Elin Lilland. Det var viktig å være konkret og ufarliggjøre utfordringene vi stod overfor. I november/desember skulle vi bruke verktøyet dialogspillet og ufullendte setninger i hele personalgruppen for å starte bevisstgjøringsprosessen. I dialogspillet var det viktig å tenke egne tanker. Hva mener jeg om den fremsatte påstanden? Er jeg enig? Delvis enig? eller Uenig? Når jeg har lyttet til hele gruppen, og det blir min tur igjen, hvilke tanker sitter jeg da med? Har det skjedd en endring hos meg? Skjer det endringer hos de andre gruppemedlemene? Påstander som ble gitt var bl.a. ENIG DELVIS ENIG UENIG Å ta initiativ til skattekart og orientering er viktig for barns utvikling (romforståelse) Jeg bruker ulike arenaer for at barna skal få en god romforståelse Jeg bruker plasseringsord (over, under, gjennom med mer) daglig når jeg leker med barna Når det kommer pappesker på huset er jeg den første til å få dem inn på avdelingen, slik at barna kan leke med dem. (Kan brukes til: få plass inni noe, oppå, under, nedi, være for stor med mer)

16 Dette ble en positiv opplevelse med både erkjennelser, latter og tilbakemeldinger. Refleksjonen var til stede og man sa høyt hva man tenkte om påstanden før man la den ned på brettet. Dialogspillet er man kjent med i personalgruppen. Personalet liker arbeidsformen og det var derfor trygt å starte med dette før man skulle arbeide med ufullendte setninger fredag 14. desember. Eksempler fra det arbeidet: Fyll ut nedenforstående setninger så ærlig og oppriktig du kan. 1. Å gi barna god romforståelse i barnehagen betyr for meg Når jeg arbeider med utvikling av barns romforståelse er det viktig for meg å.. 3. Å ta iniativ i arbeidet er viktig for meg fordi 4. Det viktigste for meg med dette utviklingsarbeidet er at I møte med barna stimulerer jeg til god matematisk språkutvikling(t.d. ved å bruke plasseringsord som for eksempel over, under, gjennom) ved å...

17 Gjennom dette arbeidet fikk vi startet en bevisstgjøringsprosess blant personalet på hva de allerede kunne, hva de forstod med romforståelse, litt hvordan de ønskte å arbeide, holdninger og hva de hadde behov for av faglig påfyll. Det er blitt lest fra Det matematiske barnet av Ida H. Solem og Elin K.L. Reikerås. Boken beskriver det matematiske barnet som er reflekterende og kommuniserende, lekende og fantaserende. Boka handler om hvordan barn i samspill med andre bruker, språksetter og utvikler matematikk. Samtidig handler det om den voksnes matematiske og didaktiske forståelse. Einar Jahr og Oddveig Øgaard har skrevet boken Matematikk i barnehagen, Antall, rom og form. Her har vi plukket ut de viktigste momentene til vår problemstilling og vårt hovedmål og delmål. Noen av oss har lest hele eller deler av temaheftet om matematikk som hører til Rammeplanen og artikkelheftet Tangenten tidskrift for matematikkundervisning, matematikk for små barn inspirasjon for store. Vi var så heldige at vi klarte sammen med Arna kyrkjelyds barnehage, Vappus Eidsvåg barnehage og Ytre Arna barnehage å leie inn Magni H. Lossius til å forelese for alle ansatte 3.mars. Tittelen på forelesningen var: Voksnes tilnærming til barns matematikk med vekt på rom, måling og form. I løpet av utviklingsarbeidet var vi alle på flere kurs som ble lagt ut enten på kursbørsen eller som henvendelser fra Yvonne Bakken (prosjektkoordinator). Kurset 3. mars hadde prosjektgruppen stor tro på. Vi ville formidle videre til resten av personalet, noe av den gnisten som ble tent på Høyskolen i Bergen i september Den faglige kompetansehevingen for hele personalgruppen måtte fordeles på hele året. Blant annet har hele personalet sett en film utarbeidet av Sørlandet kompetansesenter som heter Opplevelser som teller. Som prosjektleder har jeg lest og støttet meg til boken Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen av Foss, Hyrve, Klages og Sataøen.

18

19 2.2. Teorier på temaet/problemstillingen inn i en ramme I Arnatveit barnehage valgte vi å lage en problemstilling som gikk på hvordan vi voksne kunne utvikle et matematikkstimulerende miljø. Ordlyden på problemstillingen ble slik: Hvordan utvikler vi et matematikkstimulerende miljø med fokus på rom, i barnehagen? Per M. Schjeldrup skriver i artikkelen Rommet der arkitektur og pedagogikk møtes at barn lærer om rommet ved å ta rommet i bruk, fordi de er aktive, forskende og åpne for rommets muligheter. Solem og Reikerås skriver også om hvordan barna må ta kroppen i bruk for å utvikle romforståelse i boken Det matematiske barnet. Schjeldrup skriver at rommets mange muligheter vil komme til syne for den pedagog som øver seg i å se matematikken i sine omgivelser, og det som skjer der. I rammeplanen-06 og temaheftet om antall, rom og form i barnehagen står det bl.a. beskrevet hvordan barnehagen skal støtte barns matematiske utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppe utfordringer. Ut fra dette kan vi se viktigheten av å tilrettelegge for et matematikkstimulerende miljø i barnehagen. Vi kan også se viktigheten ved at barn skal utvikle en god romforståelse.

20 Som tidligere nevnt er vi en barnehage som har barn fra 1-6 år. Vi ønsket å ha en problemstilling som alle barna kunne få glede av, eller ta del i. I temaheftet om antall, rom og form i barnehagen beskrives det med henvisning til Solem og Reikerås, 2001 at barna gjennom bruk av kroppen får mange erfaringer med plassering og orientering. Det første året står i en særstilling i å få utviklet motoriske erfaringer som danner grunnlaget for barnets forståelse av seg selv i forhold til rommet. Barnet må få erfaring med hvordan de skal ta seg fram, og hvor ting er plassert i forhold til hverandre. At barna får erfaring med rombegrepsutvikling danner grunnlaget for at barn kan mestre det å bevege seg og finne fram i rommet både horisontalt og vertikalt. Avstander, retning, høyde, lengde og dybde skal oppleves og mestres på ulikt vis. Utfordringene er ulike avhengig av alder. Kunnskapsdepartementet skriver Det å vurdere lengder og dybder i praktiske situasjoner er helt nødvendig hver dag. Erfaring gjennom å bruke kroppen på ulike måter både ute og inne, gir barna de nødvendige erfaringene som skal til for å bygge opp god romforståelse. Barna må få utfordringer som gjør at de får disse viktige erfaringene. Som voksne har vi ansvar for at dette blir mulig. Kulen fortsatte å rulle og rulle

21 2.3. Aktuelt teoristoff i forhold til problemstilling, og hvordan det er diskutert i litteraturen Barna utvikler rombegrep allerede fra de første leveårene. Små barn uttrykker seg gjennom handling. Romforståelsen utvikles i relasjon til motorisk utvikling og er viktig for at barna skal kunne bevege seg rundt, finne frem og nå opp. Å gjøre erfaringer innebærer å bli bevisst det man opplever. Gjennom tilrettelegging av aktiviteter og samtaler får selv de minste barna begreper som vil hjelpe dem senere, både til å orientere seg selv i forhold til rom og sted, men også i matematisk arbeid med arealer, rom, kart og koordinatsystemer. (Per M. Schjelderup) Barns utvikling av romforståelse og et matematikkstimulerende miljø blir diskutert både i artikler som for eksempel Pyramider i barnehagen av Kari Haukås og Oddveig Øgaard Rommet der arkitektur og pedagogikk møtes av Per M. Schjelderup Gi barna matematikk når de er mest lærelystne! Av Stedøy-Johansen og Settemsdal I bøker som for eksempel Det matematiske barnet av Solem og Reikerås Matematikk i barnehagen, antall rom og form av Jahr og Øgaard I Rammeplanen og tilhørende temahefter Antall, rom og form i barnehagen av Elin Reikerås

22 KAPITTEL Metoder for innsamling av data Metoder vi brukte for å samle inn data i dette utviklingsarbeidet var: observasjoner praksisfortellinger fotografering ufullendte setninger (for de voksne) dialogspillet (for de voksne) 3.2. Bruk av metode / dokumentasjon Observasjoner Personalet observerte barna både i frie lekeaktiviteter og når de var organisert i verksteder. Observasjonene ble skrevet i en bok Praksisfortellinger Etter hvert som barna kom med små fortellinger eller utsagn om matematikk og romforståelse ble det notert i en notisbok som var tilgjengelig på hver avdeling Fotografering Det ble tatt mange bilder gjennom dette utviklingsarbeidet. En del av bildene viser de minste barna sin begynnende romforståelse, selv om de verbalt ytret få ord. Vi brukte også bilder som en formidling av utviklingsarbeidet til foreldrene Ufullendte setninger I desember gjennomførte vi ufullendte setninger med alle de ansatte. Her fikk vi i prosjektgruppen en viss ide om hva som burde vektlegges videre i utviklingsarbeidet Dialogspillet Vi har brukt dialogspillet ved flere anledninger. Ved å bruke det i dette utviklingsarbeidet ønsket vi å fokusere på holdninger, kompetanse, praksis og

23 fleksibilitet. Å være i endring, å lytte til andre uten å kommentere, er noe av det vi blir utfordret på i dialogspillet.

24 4.1. Resultater / drøftinger KAPITTEL 4 Romforståelsen hos barna utvikler seg i sammenheng med at barn beveger seg på mange ulike måter og i ulike retninger. Å legge til rette for rike utforskningsmuligheter vil være å støtte barns rombegrepsutvikling (Solem og Reikerås s.63) I Arnatveit barnehage var vi innom tre typer rombegrep. Euklidske rombegrep Topologisk rombegrep Projektive rombegrep En kort forklaring på de tre rombegrepene: Euklidske rombegrep Begreper som har med avstand, distanse og størrelse å gjøre, for eksempel lengde, bredde, dybde og høyde, har målbare egenskaper. Retning ses også på som noe som kan måles ved hjelp av kompass. Det at barna bruker kunnskap om avstand, retning og størrelse for å kunne bevege seg i rommet er et eksempel på Euklidiske rombegrep. Topologiske rombegrep Topologiske begreper er globale egenskaper som er uavhengige av størrelse og form, for eksempel lukkethet og rekkefølge. I topologien er relasjoner mellom elementene det sentrale, slik som innbyrdes plassering og innenfor/utenfor. Når vi snakker om lukkethet må vi også avklare hvilke bevegelsesretninger det som skal lukkes inne har. Vi snakker om hvilke dimensjoner det innelukkede objektet kan bevege seg i. Projektive rombegrep Store biler ser små ut når de er langt borte. Parallelle linjer møtes i et punkt, slik ser det ut når vi ser huset i perspektiv. Projektiv geometri utviklet seg gjennom at kunstnere i renessansen ønskte å male tredimensjonalt. Vi har berørt projektive rombegreper ved å la barna se ting i ulike perspektiver i rommet.

25 Det har liten betydning for barna om det er topologiske, euklidske eller projektive egenskaper de utforsker eller bruker, ofte brukes de parallelt. Det har større betydning at barna møter voksne som kjenner til, og kan stimulere alle disse ulike sidene av romforståelse. (Solem og Reikerås s.62) Når vi startet utviklingsarbeidet hadde vi flere forventninger. Hvordan skulle vi klare å tilrettelegge for et matematikkstimulerende miljø, med fokus på rom? Og hva ville barna lære? Ville barna ta med seg noe av det vi kom til å fokusere på og bruke det? Gjennom erfaring vet vi at barn lærer ved at de får utfordringer. Noe mestrer barna helt alene, andre utfordringer trenger de hjelp til fra en voksen eller et annet barn til å klare. Vygotsky definerer problemer som barnet mestrer alene, innenfor det han kaller for barnets aktuelle utviklingssone. De utfordringene som barnet er i stand til å løse med hjelp fra en annen sier han ligger innenfor den potensielle utviklingssonen. Ut fra Rammeplanen 06 er det pedagogene i barnehagen sitt ansvar å tilrettelegge for et matematikkstimulerende miljø i barnehagen. Personalet kan støtte barnas romforståelse ved å legge til rette for utfordringer tilpasset hvert enkelt barns utviklingsnivå. De ansatte i Arnatveit barnehage hadde i løpet av høsten både lest, fått etterlesninger fra forelesninger, spilt dialogspillet, fylt ut ufullendte setninger og hatt korte innslag om matematikk og romforståelse på personalmøter og planleggingsdager. I januar 2008 var vi klar til å starte opp med verkstedsgrupper. Etter den ukentlige sangstunden gikk gruppene til hver sin avdeling. Erfaringen vår fra juleverksteder var at personalet burde være på den avdelingen de tildaglig tilhørte. Her vet en hvor leker og materiell befinner seg og personalet er godt samkjørt. Barna ble etter sangstund veiledet inn i grupper.

26 Vi hadde delt barnegruppene inn på tvers av huset, dvs. hver gruppe inneholdt barn fra 1-6 år. Ville dette bli en for stor utfordring, med tanke på at hvert barn skulle få utfordringer på sitt utviklingsnivå? Vi ville at matematikk skulle synliggjøres i hverdagen. Mandag 11. Februar skulle verkstedene (gruppene på tvers) ha dette innholdet. ANDEDAMMEN KNØTTENE MAURTUA BIKUBEN Mandag 11.februar 2008 Mandag 11.februar 2008 Mandag 11.februar 2008 Mandag 11.februar 2008 Bygge med små og store klosser. Lek med tomme kasser Lage skattekart, gå på skattejakt. Familien min. Hvor mange er vi? Hvem bor i huset mitt? Spille spill Lek med Duplo (tema) Skattekart Hvordan Har jeg flere hus? Hvor er rommet mitt? Oppmerking med bånd Har jeg dyr? Foto orientering med mer. Tegninger Pinner til å vise retning Klipp ut og lim familien inn i huset Steiner antall skritt Fokusområde Spille spill Orientering Plassering Avstand Retning Gjenkjenne former Tall Bøker, sanger, rim og regler

27 Ut fra denne beskrivelsen som var diskutert og utarbeidet i prosjektgruppen, var det opp til personalet på hver enkelt avdeling å organisere arbeidet. Ut fra Rammeplanen er det flere beskrivelser for hvordan man skal opptre som voksen i barnehagen. Prosjektgruppen satt fokus på følgende: Være lyttende og oppmerksomme Støtte barnet Være bevisst egen begrepsbruk Styrke nysgjerrighet, matematikkglede og lyst Undre seg sammen med barna Sørge for tilgang til matematikkstimulerende materialer Utforske, oppdage og skape sammen med barna Skape erfaringer Vi hadde valgt Duplo, skattekart, kartonger, familien min, spill og klosser, eventyr og sanger, som pedagogisk verktøy (leker). Mye kunne lages tredimensjonalt / få volum, og prosjektgruppen kunne se muligheten for gode samtaler som kunne være med å fremme romforståelsen. To barn bygger hus av Duplo. Her snakker de sammen om hvor mange rom de skal ha i huset og bl.a. hvem som bor der. Når konstruksjonen var over begynte leken inni huset med Duplo-figurene. Da kom både plasserings-ord og lukkedhets-ord som over bordet, oppå stolen, gjennom døren, utenfor huset, inni rommet og ved siden av sengen frem.

28 Verkstedsgruppen på avdeling Maurtua: Ut fra prosjektgruppens plan på side 27, ble verkstedet slik: Denne mandagen var vi som vanlig på sangstund. Etterpå ble alle barna delt inn i grupper på tvers av sin avdeling. Dette var spennende, og for noen av de minste barna nokså utfordrende. På Maurtua startet vi med en liten samling der vi sang navnesang for å bli kjent med navnene til alle i gruppen. Så leste Mona fra Telleboka, som handlet om dyr i havet. Etter samling ble barna delt i to grupper. Halvparten av barna lekte med klosser og gjorde seg kjent på Maurtua. Den andre gruppen fikk som oppgave å tegne et skattekart av uteområdet til barnehagen. Bygningen var tegnet inn på forhånd. Først tegnet barna inn hvor skatten var nedgravd, deretter tegnet de inn veien fra porten til skatten. Dette ble til et detaljrikt skattekart: Gå inn porten Forbi gutten som hadde glemt buksen Forbi lilla dukkehus Bak dissestativ Fremfor rutsjebane Over åkeren Rundt steinen Bak Ripsbusk Når barn tegner kart er det ofte rekkefølge og innbyrdes plassering som er det sentrale. (Solem og Reikerås s.53) Barna viser sin romforståelse ved at de ser ting i forhold til hverandre. (Solem og Reikerås s.53) Her står to seksåringer og tegner et felles skattekart. De ser på hverandre, anslår avstand og har et indre bilde på hva som skal være med på uteområdet i barnehagen.

29 I huset bortenfor huset bortenfor huset til snekker Kvikk I rommet innenfor rommet innenfor rommet i hans butikk I skapet bakenfor skapet bakenfor skapet til hans madam Der ligger faren til bestefaren til bestefaren sin søndagskam (Inger Hagerup) Gjennom utforskning av avstander og retninger horisontalt og vertikalt, gjennom opplevelse og observasjon av bevegelse, lærer barn mye om plassering. (Solem og Reikerås s.51) Leker har forskjellig plass i rommet. Noe er høyt oppe, noe ligger på gulvet. Leker har plass i skuffer, hyller, under og oppå, over, imellom, bak og foran. Erfaringen vår fra dette utviklingsarbeidet er at de minste barna utviklet sin romforståelse gjennom å være i bevegelse. De strekker seg opp på tå, legger seg ned på gulvet, gjemmer seg under bordet, og kryper gjerne oppi en kartong som er tatt inn på avdelingen. De orienterer seg rundt om i rommet, og i naborommene i barnehagen. Barna er nysgjerrige med å utforske rommet de kommer inn i. De sanser plassering og retning slik at de finner veien tilbake. Barn utvider romforståelsen og orienteringsevnen etter hvert som de vokser til, og bevegelsesfriheten øker. (Solem og Reikerås s.52) Mandag 31. mars var en av de andre dagene vi hadde verkstedsgrupper. På Maurtua ble samlingen gjort på denne måten: Gruppen hadde en liten samling med navnesang Vi ser at barna er blitt kjent med hverandre og vil leke sammen. Mona fortalte eventyret om Bukkene Bruse og viste samtidig bilder på flanellograf. Det ble også sunget om Bukkene Bruse. Eventyr, sanger og regler er viktig. Her møter barna mange ord som forteller om plassering. Noen plasseringsord involverer avstander, andre retninger og andre igjen beskriver plassering i forhold til lukkethet. Ord som foran, under og i midten forteller oss noe om plasseringen i en rekke. Rekkefølge er sentalt i forhold til orientering i rommet s.57) (Solem og Reikerås Som aktivitet denne dagen var det hinderløype inne på Maurtua. Barna skulle få: krype under det lille bordet ake seg fremmover på rompen på den lille benken

30 gå opp på den lille stolen, og videre opp på det store bordet ake seg fremmover på magen på det store bordet gå oppå benken gå inni sirkler på gulvet. Det er både kjekt og spennende å balansere oppå klossene. Her fikk barna individuelle utfordringer samtidig som de fikk bruke kroppen sin. Når barna skulle balansere på klossene fikk de en erfaring på dybde. De begynner og å bemerke at de

31 skal oppå, under, gjennom, ved siden av noe. Barna har hørt de voksne bruke plasseringsord og tar nå etter. 11. februar og 3. mars ble det arbeidet med Huset mitt på avdeling Bikuben og Knøttene. Barna fikk utdelt hver sitt ferdigtegnede hus. Her kunne de tegne inn flere rom, klippe og lime. Hvem befant seg/bor i huset, og hvor har de soverom. De største delte rom inn etter første og andre etg. En forelder fortalte i etterkant at huset var identisk inndelt etter eget hus. De yngste barna fortalte om mamma, pappa og søsken mens de tegnet streker på arket, klippet ut og limte inn i huset. Noen av barna tok med husdyrene også. Fra vi startet høsten 2007 har det skjedd en bevisstgjøring hos personalet i Arnatveit barnehage. Vi er blitt flinkere til å bruke det matematiske språket bevisst. Vi hører barn helt ned i 2 års alderen bruke plasseringsord riktig. Vi får tilbakemeldinger i foreldresamtaler at foreldre har merket i barnets språk hva vi arbeider med.

32 Det viste seg at å sette fokus på matematikken ikke snudde opp ned på barnehagehverdagen og sendte all den gode praksisen ut på sidelinjen. Flere følte kanskje at det ikke var så farlig for personalet å arbeide med matematikk over en periode. Vi har gjort svært mye positivt. I forhold til problemstillingen har vi nå utviklet en idébank med ulike aktiviteter, samt instruksjoner om gjennomføring. Den vil nok bli utvidet når nye aktiviteter prøves ut. I tillegg er vi blitt bevisst egen begrepsbruk, hvilket mangfold vi har i barnehagen, hvilke pedagogiske verktøy vi har tilgjengelig og sist men ikke minst hvor engasjerte og nysgjerrige både barn og voksne er.

33 KAPITTEL Avslutning og videreføring av utviklingsarbeidet Avslutning 21. april 2008 markerte Arnatveit barnehage avslutning for utviklingsarbeidet med sangstund ute, verkstedsgrupper, hinderløype, grilling, tigerjakt og sangleker. Nå skal vi på tiger jakt. Først kommer vi til en stein Vi kan ikke gå under den Yvonne Bakken som var Prosjektkoordinator for pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagene kom for å delta i markeringen. I tillegg kom Bygdanytt og Bergensavisen (BA) for å ta bilder og for å skrive om vårt utviklingsarbeid. Noe som ble til to positive artikler om barnehagen. Alle var med i planleggingen av markeringen. Noen lagde for eksempel armbånd i fargekoder. På neste side, plan for markeringen

34

35

36

37

38

39 Var det slutt alt nå? Vi var jo så godt i gang! Videreføring av utviklingsarbeidet Utviklingsarbeidet Se kulen ruller i labyrinten er slutt for denne gang. Men gnisten er tent for å fortsette. Så da Yvonne Bakken ringte meg for å høre om vi ville delta i et nytt utviklingsprosjekt med utgangspunkt i kommunal Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse, var det ikke vanskelig å være positiv. Hun sendte også en e-post med informasjon om det nye utviklingsarbeidet. Denne tar bl.a. til orde for å legge til rette for spennende samhandlingsarenaer mellom skole/barnehage og forskning/arbeidsliv. Målet er å tilrettelegge for læreprosesser som fremmer nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon, og mestring i møte med realfagene (NORM). Jeg skal delta på LAMIS sitt sommerkurs i Sandnes aug Der flere av verkstene og fellesforelesning dreier seg om matematikk i barnehagen. Et nytt spennende, utfordrende og inspirerende år med realfag venter på oss! Kulen rullet og rullet gjennom labyrinten dette året, for å komme i mål. Vi fikk en god start. Personalet har fått en større kompetanse på fagområdet. Barna har fått en yrende start på sin individuelle romforståelse.

40 Litteraturliste Hyrve, Foss, Klages, Sataøen Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen 2001 Gyldendal Norsk Forlag Jahr, Einar og Øgaard Oddveig, Matematikk i barnehagen, Antall, rom og form 2006 Sebu forlag Reikerås, Elin Temahefte om antall, rom og form i barnehagen 2006 Kunnskapsdepartementet Scheldrup M. Per, Rommet der arkitektur og pedagogikk møtes 2008 Caspar forlag artikkel i Tangenten Solem H. Ida og Elin K. L. Reikerås, Det matematiske barnet 2001 Caspar Forlag AS Artikkler: Pyramider i barnehagen av Kari Haukås og Oddveig Øgaard Rommet der arkitektur og pedagogikk møtes av Per M. Schjelderup Gi barna matematikk når de er mest lærelystne! Av Stedøy-Johansen og Settemsdal Tangenten tidskrift for matematikkundervisning Matematikk for små barn inspirasjon for store Redaktør for dette hefte: Magni Hope Lossius Caspar forlag 2008 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 Kunnskapsdepartmentet Notater fra matematikkforelesning v/ Lilland og Lossius 12. Sept.2007 DVD Opplevelser som teller Sørlandet Kompetansesenter

41 Vedlegg Metafor Prosjektskisse BA avisutklipp Bygdanytt avisutklipp