INNHOLDSFORTEGNELSE. Kap. 3 METODE 3.1. Metoder for innsamling av data s Bruk av metode / dokumentasjon s.11
|
|
- Mia Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord s. 2 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1. Bakgrunn s Deltakere s Prosjektmøter, nettverksmøter s Prosjektprosess og Tilrettelegging s Økonomi s Forventninger s Ønskelige forandringer, hva vil en oppnå? s Barnehage loven, rammeplanen og planverk i barnehagen s Mål og delmål s.7 Kap. 2 TEORIBAKGRUNN 2.1 Teori og kompetanseheving av personalet s Teorier på temaet/problemstillingen inn i en ramme s Aktuelt teoristoff i forhold til egen problemstilling s.10 Kap. 3 METODE 3.1. Metoder for innsamling av data s Bruk av metode / dokumentasjon s.11 Kap. 4 RESULTATER / DRØFTINGER 4.1. Resultater /drøftinger s.12 Kap. 5 VIDEREFØRING 5.1. Avslutning og videreføring av utviklingsarbeidet s.17 Litteraturliste s.18 Vedlegg Prosjektskisse Fremdriftsplan 1
2 FORORD I 2006 fikk barnehagene ny Rammeplan, Bergen kommune ville ha en kompetanseheving av barnehagene. Som metode ble det fra kommunen sin side igangsatt en kursrekke for personalet i barnehagene, prosjekter og utviklingsarbeid. Arnatveit barnehage har tidligere deltatt i ulike prosjekter bl.a. kompetente barn og unge, Den kulturelle bæremeisen og Se kulen ruller i labyrinten. I er barnehagen med i Barnehageløftet (matematikk) og NORM. Å delta i prosjekter gir oss både inspirasjon, drahjelp og den systematikk som skal til for å drive et prosjektarbeid til barnets beste, og innenfor den retningen som rammeplanen gir klare føringer for. Arnatveit barnehage hadde som mål for dette prosjektarbeidet å skape et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde. Vi ønsket en bevisstgjøringsprosess hos personalet, og sist men ikke minst en kompetanseheving i forhold til fagområde antall, rom og form. Å få være prosjektleder innenfor dette prosjektet har gitt meg: ny kunnskap utfordringer muligheten til å iverksette ideer innenfor fagområdet mulighet til refleksjon Jeg vil takke prosjektgruppen for flotte innspill, diskusjoner og ideer til gjennomføring av prosjektarbeidet. Mai 2009 Liv Marit Holck Prosjektleder 2
3 KAPITTEL Bakgrunn 24.mai 2007 ble de kommunale og private barnehagene i Bergen kommune invitert til å delta i utviklingsarbeid for skoleåret 2007/2008. Bergen kommune mottar etter søknad økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Hordaland for å gjennomføre kompetanseutviklingstiltak i kommunal og privat sektor i forbindelse med Barnehageløftet. Noen av disse midlene er øremerket til pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Etter at vi hadde avsluttet utviklingsarbeidet Se kulen ruller i labyrinten hadde vi i prosjektgruppen en evaluering der vi bl.a. snakket om hva vi ønsket å gjøre barnehageåret Vi kom frem til at vi ønsket å fortsette med matematikk som fokusområde, men nå med vektlegging på antall og mengde. Når vi noen uker senere fikk tilbud om å være med i NORM, takket vi med begeistring ja! Dette hørtes svært spennende ut, men hva skulle vi nå gjøre med planene om å arbeide med antall og mengde? For å få en rød tråd gjennom planverket og praksis ønsket vi å arbeide med språk- og tallforståelse. Vi bestemte oss for å drive prosjektet innenfor fagområdet tall, form og rom, med vekt på antall og mengde. Etter hvert ønsket vi å implementere de digitale verktøyene som vi har i barnehagen og det som vi kommer til å få. Å få være med både i matematikk prosjektet og i NORM kunne gi oss den inspirasjon, drahjelp og systematikk som skal til for å drive et prosjektarbeid til barnets beste, og innenfor den retningen som rammeplanen gir klare føringer for Deltakere Gjennom utviklingsprosjektet Se kulen ruller i labyrinten fikk vi god erfaring med å la hele huset delta. Det var derfor naturlig for oss å velge den samme organiseringen for dette prosjektet. Deltakere: 18 voksne 59 barn Organiseringen ble fordelt slik at den ene pedagogiske lederen ble prosjektleder og de tre andre pedagogiske lederne + styrer ble prosjektgruppen. Denne organiseringen førte til at vi hver uke kunne avse litt tid på pedagogisk ledermøte til prosjektarbeidet. For at et prosjekt skal bli vellykket er det viktig at det er forankret i ledelsen. 3
4 Organiseringen på avdelingen med barna ble det de pedagogiske lederne som tok seg av, med utgangspunkt i prosjektgruppens og prosjektleders bestemmelser Prosjektmøter, Nettverksmøter Prosjektmøter Prosjektgruppen i barnehagen har avsatt tid på pedagogisk ledermøte til å drøfte, og komme med ideer/forslag til: prosjektets progresjon organisering faglig påfyll til personalet praktisk arbeid på avdelingene Nettverksmøter Dette året har vi både deltatt på nettverksgrupper i NORM og på matematikkurs / nettverksmøter på Ulriken bydelssenter, sammen med andre barnehager som driver utviklingsarbeid innenfor språk og matematikk. I utgangspunktet hadde vi planlagt at to personer fra prosjektgruppen, prosjektleder + en til skulle gå på nettverksmøtene. I praksis klarte vi ikke å gjennomføre dette hver gang. Prosjektleder deltok heller ikke på alle matematikkursene / nettverkssamlingene dette året, pga. at mye var identisk med fjorårets innhold i forelesningene. Vi ønsket at flere av medlemmene i prosjekt og personalgruppen skulle få delta. På nettverksmøtene har det vært: En liten brifing fra hver barnehage på hva vi arbeidet med, og hvor langt vi var kommet En faglig bit fra prosjektkoordinatoren Diskusjoner om det vi arbeider med Forslag til litteratur og kurs 1.4. Prosjektprosess og Tilrettelegging Prosjektprosess Høsten 2007 var det viktig å få en felles forståelse av hva som ligger i fagområde Kommunikasjon, språk og tekst og Antall, rom og form. Vi måtte finne ut hvordan innholdet kunne tilrettelegges for å gi barna et godt utbytte. Vi måtte få tak i hva lov og rammeplan sier for å legge opp til en bevisstgjøringsprosess i personalet. Valget ble å bruke metoder / verktøy som fremmet refleksjon og som legger tilrette for at personalet "oppdager" selv. Eks. lese/etterlese, forelese, lesegrupper, soløvelsen, dialogspillet, ufullendte setninger m.m. For å videreføre dette prosjektet valgte vi våren 2008 å takke ja til å være med i NORM, fra høsten Vi valgte å fortsette arbeide med matematikk, men i år med fokus på antall og mengde. Dette ble to prosjekter som gikk oppå hverandre. Fra tidlig i høst har vi arbeidet med antall og mengde, etter hvert som man fikk tilgang på og anledning til, brukte vi pc sammen med barna i verkstedsgruppene, fotoapparat, blåkamera, printer, scanner og videokamera. Siden april har noen av barna fått arbeide med den digitale tavlen. Fremdriftsplanen for høsten 2008 og våren 2009 ligger som vedlegg nr.1. 4
5 Tilrettelegging Prosjektet vil bli en del av det helhetlige innholdet i barnehagen. Det er med i kvalitetsutviklingsplanen og planlegges inn i aktivitetsplanen og årsplanen vår. På innholdsdelen og i det praktiske arbeidet i barnehagen var det viktig med faglig påfyll, inspirasjon, erfaringsutveksling og bevisstgjøring. Vi i prosjektgruppen ønsket en kompetanseheving av personalet på fagområdet Antall, form og rom, spesielt det som gikk på antall og mengde Økonomi Som deltakere i dette prosjektet fikk barnehagen høsten 08 ca kr. for å dekke noen av utgiftene. Arnatveit barnehage brukte midler på: fagbøker barnebøker spill to dagers frikjøp for prosjektleder til å skrive rapport MIO kurs for prosjektleder Div. kabler, minnekort til kamera, farger til billedskrivere, pc, pc-skjermer, fotografiapparater, mobiltelefoner. Det økonomiske målet til barnehagen var at vi skulle kunne gjennomføre og videreføre prosjektet med enkle midler. For å kunne dokumentere arbeidet vårt valgte vi å bruke det utstyret som vi allerede hadde tilgjengelig. Vi ønsket i størst mulig grad å bruke pedagogiske leker som fantes i barnehagen Forventninger I forkant av påmeldingen til utviklingsarbeidet Se kulen ruller i labyrinten, ble det diskutert på pedagogisk ledermøte et ønske om kompetanseheving i forhold til fagområdet antall, form og rom. Vi ønsket en bevisstgjøringsprosess av allerede lært kunnskap i personalgruppen, og så det som en unik mulighet og drahjelp å få være med i dette prosjektet. Denne kompetansehevingen ønsket vi å videreutvikle med å være med både i NORM og å arbeide med antall og mengde. Noen av assistentene hadde en forventning om at matematikk var vanskelig, og uoverkommelig, når vi startet i 2007, nå har de fått en annen forståelse på hva matematikk i barnehagen kan være, og vi får flere tilbakemeldinger av assistentene på hvor spennende, kjekt og lærerikt dette har vært. Forventningene nå er rettet mot hva vi skal gjøre i prosjektet. Det er og forventninger og litt usikkerhet til det å arbeide med IKT i barnehagen. En annen forventning gikk mot det matematikkstimulerende miljøet vi ønsket å skape i 5
6 barnehagen. Hva ville barna lære? Ville de ta med seg noe av det vi kom til å fokusere på og bruke det? 1.7. Ønskelige forandringer, hva vil enoppnå? Vi ønsket å oppnå et matematikkstimulerende miljø i barnehagen. Denne gangen med fokus på barnas forståelse av antall og mengde. Vi ønsket at arbeidet med matematikk skulle synliggjøres i hverdagen. Det skulle fokuseres på personalets holdninger til fagområdet og hvordan de voksne bruker det matematiske språket? En kompetanseheving i personalgruppen og en bevisstgjøring på det vi allerede gjør, var og av sterk interesse Barnehage loven, rammeplanen og planverk ibarnehagen Barnehageloven Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Lov ombarnehager 1 Arnatveit barnehage arbeider etter gjeldende Lov om barnehager Rammeplanen Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål som barnehagen skal arbeide etter Langtidsplanen Dette er et overordnet plandokument med et tidsperspektiv på 4 år som skal sikre progresjon i arbeidet med barn og læring. Den skal beskrive barnas utbytte av det faglige innholdet Årsplan Vi har valgt å skrive årsplanen vår som en halvårsplan. Hvert halvår kommer det ut en ny plan. Dette for å sikre at nye områder som vi bestemmer oss for å delta i, kommer snarest mulig inn i planverket Kvalitetsutviklingsplan Denne planen er for personalet og har et tidsperspektiv på 4 år. Den skal sikre at personalet får kompetanse på, og kunnskap om de områdene virksomhetsplan og halvårsplanen skisserer. Planen skal sikre at kompetanse kommer i forkant av aktiviteter / introduksjonen til barna Månedsplan Månedsplanen skal komme ut i forkant av hver måned. Den blir skrevet av hver avdeling. Her vurderer en forrige måned og forteller hva som skal skje den kommende måneden. Her knytter en de andre planene ned til det praktiske arbeidet på hver avdeling. De ulike interne planene til Arnatveit barnehage, kan leses på barnehagen sin nettside. 6
7 1.9. Mål ogdelmål Generelt: Når vi skulle formulere forslag til mål, delmål og problemstilling i dette prosjektet ønsket vi å fortsette med en rød tråd fra Se kulen ruller i labyrinten. Det ble naturlig for oss å gå fra innholde romforståelse (Se kulen ) og over på antall og mengde. Vi opplever og tilrettelegger for en rød tråd gjennom planverket Rammeplan langtidsplan årsplan månedsplan Oppgaven videre for prosjektgruppen var å arbeide individuelt, for så å ta dette med på pedagogisk ledermøte / prosjektgruppemøte. Der diskuterte vi oss frem til de beste forslagene. Målene og problemstillingen ble presentert for resten av personalet oktober MÅL: Skape et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde i barnehagen. DELMÅL: Bidra til at barna: - opplever nysgjerrighet og matematikkglede ved å leke med tall og mengder - erfare ved å sortere og sammenligne Personalet legger til rette ved å være: - bevisst egen begrepsbruk - lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikk barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter - tilrettelegge for aktiviteter som omhandler antall og mengde PROBLEMSTILLING: Hvordan utvikler vi et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde, i barnehagen? Gjennom ulike tallbilder kan barn stimuleres til å se antall uten å måtte telle 7
8 KAPITTEL Teori og kompetanseheving av personalet 23. mars og 04.mai gjennomførte vi dialogspillet for hele personalgruppen. Dette er en metode for bevisstgjøring og refleksjon. I Dialogspillet var det viktig å tenke selv, hva mener jeg om akkurat denne påstanden? Er jeg enig? Delvis enig? eller Uenig? Når jeg har lyttet til hele gruppen, og det blir min tur igjen, hvilke tanker sitter jeg med? Har det skjedd en endring hos meg? Skjer det endringer hos de andre gruppemedlemene? Påstander som ble gitt var bl.a. ENIG I møte med barn er jeg bevisst på å bruke matematiske begreper DELVIS ENIG UENIG Det er den pedagogiske lederen sitt ansvar at vi skal være bevisst på matematikken til daglig Å oppøve god forståelse av antall og mengde er viktig, spesielt på småbarnsavdelingene Denne gangen ble dialogspillet en svært positiv opplevelse med både erkjennelser, latter og tilbakemeldinger. Refleksjonen var tilstede og man sa høyt hva man tenkte om påstanden før man la dem ned på brettet. Dialogspillet er godt kjent i personalgruppen og de liker å spille det. Gjennom dette arbeidet fikk vi fortsette bevisstgjøringsprosessen. I 2008 / 2009 har de ansatte lest fra Det matematiske barnet av Ida H. Solem og Elin K.L. Reikerås. Boken beskriver det matematiske barnet som er reflekterende og kommuniserende, lekende og fantaserende. Boka handler om hvordan barn i samspill med andre bruker, språksetter og utvikler matematikk. Samtidig handler det om den voksnes matematiske og didaktiske forståelse. Her har man valgt ut kapitler som har med antall og mengde å gjøre. Personalet har og lest deler av temaheftet om matematikk som hører til Rammeplanen og artikkelhefte Tangenten tidskrift for matematikkundervisning, matematikk for små barn inspirasjon for store der Magni Hope Lossius er redaktør for hefte. 8
9 I løpet av utviklingsarbeidet var vi alle på flere kurs som ble lagt ut enten på kursbørsen eller som henvendelser fra Erik Duncan (prosjekt koordinator). Arnatveit barnehage har god erfaring med å arbeide prosjektorientert. Prosesser, refleksjon og bevisstgjøring er noe vi har erfart får konsekvenser for endring av praksis. Den faglige kompetansehevingen for hele personalgruppen på dette fagområde måtte skje gjennom hele året. Som prosjektleder har jeg også ved dette prosjektet lest boken Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen av Foss, Hyrve, Klages og Sataøen Teorier påtemaet/problemstillingen inn ien ramme I Arnatveit barnehage valgte vi å lage en problemstilling som gikk på hvordan vi voksne kunne utvikle et matematikkstimulerende miljø. Ordlyden på problemstillingen ble slik: Hvordan utvikler vi et matematikkstimulerende miljø med fokus på antall og mengde, i barnehagen? Vi er en barnehage som har barn fra 1-6 år. Vi ønsket å ha en problemstilling som alle barna kunne få glede av og ta del i. Vår erfaring fra utv.arb. Se kulen var at barn begynner tidlig å interessere seg for å vurdere størrelser på mengder. De skiller for eksempel få og 1 få 9 mange mermman mange. I følge Solem og Reikerås 2001 fanger barna tidlig opp og bruker språket som menneskene rundt dem bruker, dette innbefatter også tallordene. De mener og at barns møte med tallord i ulike sammenhenger, og deres lek med tallordene, har betydning for utviklingen av tallbegrepet. Dette er noe vi også opplever i barnehagen. Prosjektgruppen mente det var viktig at vi fortsatte fokuseringen på personalets matematiske språk. Det å være presise i språket. Innenfor barnekulturen finner vi bruk av telleremsen i mange sammenhenger. Barn arbeider med, og beskriver antall uten nødvendigvis å bruke så mange tallord. Tallordene er allikevel sentrale i antallsutviklingen, og parallelt med utviklingen og bruken av parkobling arbeider barna ofte med å lære seg tallordene og telleramsen. (Solem og Reikerås) I følg rammeplanen-06 s. 43 under Antall, rom og form, står det at barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Ut fra dette ønskte vi en kompetanseheving og en systematisering av ulike pedagogiske verktøy som omhandlet stimulering av antall og mengde. For barn kan det være forvirrende at samme tall brukes til ulike ting. Ofte er det vanskelig for barnet å forstå hvilken funksjon tallet har akkurat i den situasjonen de er i. (Solem og Reikerås) Barna må få utfordringer som gjør at de får disse viktige erfaringene. Som voksne har vi ansvar for at dette blir mulig. 9
10 2.3. Aktuelt teoristoff iforhold til egen problemstilling, og er problemet diskutert ilitteraturen Barns utvikling av en god forståelse av antall og mengde og et matematikkstimulerende miljø blir diskutert både i bøker og artikler som t.d. Begynneropplæringen av Marit Johnsen Høines Små barn i matematikkens verden av Doverborg og Samuelsson Matematikklek av Mette Gustavsen Gi barna matematikk når de er mest lærelystne av Stedøy-Johansen og Settemsdal Det matematiske barnet av Solem og Reikerås Taluppfattningens pussel av Olof Magne Matematikk i barnehagen, antall rom og form av Jahr og Øgaard I Rammeplanen og temaheftene som hører til Antall, rom og form i barnehagen av Elin Reikerås Hender / fingrer er det første telleredskapet vi bruker 10
11 KAPITTEL Metoder for innsamling avdata Arnatveit barnehage har de siste par årene arbeidet med ulike typer dokumentasjon. Metoder vi brukte for å samle inn data i dette prosjektet var: observasjoner praksisfortellinger fotografering dialogspillet (for de voksne) 3.2. Bruk av metode /dokumentasjon Observasjoner Personalet observerte barna både i frie lekeaktiviteter og når de var organisert i verksted. Observasjonene ble skrevet ned i en bok Praksisfortellinger Etter hvert som barna kom med små fortellinger eller utsagn om matematikk og romforståelse ble det notert ned i en notisbok som var tilgjengelig på hver avdeling Fotografering Det ble tatt mange bilder gjennom dette prosjektet. Vi brukte og fotografering som en formidling av prosjektet til foreldrene Dialogspillet Vi har brukt dialogspillet ved flere anledninger. Ved å bruke det i dette prosjektet ønsket vi å fokusere på holdninger, kompetanse, praksis og fleksibilitet. Å være i endring, å lytte til andre uten å kommentere, er noe av det vi blir utfordret på i dialogspillet. 11
12 KAPITTEL Resultater /drøftinger Når vi startet med dette prosjektet hadde vi flere forventninger. Hvordan skulle vi klare å videreutvikle det matematikkstimulerende miljøet vi hadde skapt i barnehagen? Hvordan skulle vi få hele personalgruppen med videre? Og hva ville barna lære? Ville resten av personalgruppen og barna ta med seg noe av det vi kom til å fokusere på og bruke det? Gjennom erfaring vet vi at barn lærer ved at de får utfordringer. Noe mestrer barna helt alene, andre utfordringer trenger de hjelp til fra en voksen eller et annet barn til å klare. Olof Magne skriver i artikkelen Taluppfattningens pussel en forklaring på hvordan barn tillærer seg den matematiske kunnskapen. Han beskriver at barn leter frem en puzzlebit (f.eks. finger telling). Barnet kan gjennom lek finne ny / nye brikker som passer sammen (områder). Slik bygger barnet opp ferdighetene sine til kunnskapen er fullstendig, (som et helt puzzlespill ). For at vi skulle lykkes med problemstillingen / målene våre var det viktig for prosjektgruppen å ha en tydelig målsetning for hva vi skulle arbeide med. Kompetanseheving på personalet sin kunnskap om antall og mengde og matematikkdidaktikk for barnehagen var nødvendig. Tydelig målsetning for matematikk i barnehagen Forutsetningene for envellykket innføring avmatematikk i barnehagen Systematisk arbeid med matematikk Personalets kunnskap om matematikk og matematikkdidaktikk for barnehagen Denne modellen til Elena Bøhler beskriver hva vi har fokusert på for at prosjektarbeidet vårt skulle bli vellykket. Ut fra Rammeplanen -06 er det pedagogene i barnehagen sitt ansvar å tilrettelegge for et matematikkstimulerende miljø i barnehagen. De ansatte i Arnatveit barnehage har i løpet av høsten-08 og våren-09 både lest, fått etterlesninger fra forelesninger, spilt Dialogspillet, gått på nettverkssamlinger og kurs og hatt korte innslag om antall og mengde på personalmøter og planleggingsdager. Jeg er blitt kurset i MIO kartleggingssystem og har formidlet dette gjennom en forelesning til hele personalgruppen på personalmøte Vi har gjennom hele barnehageåret hatt verkstedsgrupper der barna er på tvers av avdelingene i faste grupper ca. en gang pr. mnd. Vi ville at matematikken skulle synliggjøres i hverdagen. Innenfor antall og mengde har vi fokusert spesielt på å leke med telleramsen, 12
13 kardinaltall, ordinaltall, tall som identitet, antallsord, parkobling, bakovertelling og symbol som angir antall. En jente (4 år) sitter og leker med modellerkitt, da litt faller på gulvet. Å nei, sier jenten. Jeg mistet hele halvparten på gulvet! Matematikkverkstedsgruppene sitt innhold ANDEDAMMEN KNØTTENE MAURTUA BIKUBEN Fra konkret til symbol t.d. x pr. barn. Lese og skrive tall inaturlige sammenhenger. Ordinaltall (første, andre, tredje). Fokus på telleremsen gjennom sang, rim, regler og ulike leker. Telle baklengs, øve muntlig på +og -. Ordne tallene irekkefølge eks.? 5? Fabulere, leke med høye tall 100, 200, 1000, Kardinaltall. -Åtelle. -Like mange selv omde er oppstilt ulikt. Gå på tur ogpeke ut tall iomgivelsene / nærmiljøet. Tall som identitet. Tallord (mange, alle, flere, lite, færre). Tallrekke. Ut fra dette var det hver avdeling sitt ansvar å planlegge, konkretisere, diskutere og finne ut hvordan en ønsket å tilrettelegge den angitte aktiviteten for alle barna i matematikkverkstedsgruppen sin. (ca.14 barn og 3-4 voksne pr. matematikkverkstedsgruppe). For at tallordenes forskjellige betydning skulle bli synlige for barna i barnehagen, måtte barna få muligheten til å reflektere over dem og møte dem i forskjellige sammenhenger. Tallord som: ordenstall måltall identifikasjon antall tallordene i tallremsen tallremsen. Vi observerte i barnehagen at barna teller når det er meningsfullt for dem å telle og når barna syns det er morsomt. Vi ser at barn teller fordi vi voksne teller/bruker matematikken eller fordi barnet rett og slett har bruk for det. Vi observerte og at for de små barna var antall knyttet opp mot konkrete ting. 13
14 Matematikkverkstedder vi er ute: Herholder jente 4år på medå sammenligne antallfingrer medantall konkreteriforholdtil tallsymbolet 10. Bildeviser at hun har lagt lappen med symbolet 10 vedsiden av den høyre armensin. Telling hjelper oss til å holde oversikt over antall og rekkefølge. Det hjelper oss når vi vil sammenlikne eller dele mengder, og når vi vil vite om vi har nok. Vi kunne observere at de barna som ordnet bilene eller dyrene i rekkefølge etter for eksempel størrelse, ikke automatisk hadde ord for det de gjorde. Foreldre forteller at alt skal telles hjemme; leker, boller, poteter osv. Barna teller når bordet dekkes, og de er opptatt av å telle på fingrene hvor mange år de er. En far var overrasket over at barnet hans (1år 9 mnd) kunne telle til 20 uten at de hadde øvet på det! En mor la merke til at barnet kunne telle til over 20, men at han til og med forstod mengde opp til 5! Gjennom sanger, rim, regler, eventyr og lek har barna fått anledning til å bruke ulike tellemåter: høretelling,flyttetelling, bakovertelling, telle med flere om gangen og telle halve. Det er viktig at vi gir barna rike erfaringer og at de opplever stor glede ved å leke med / bruke antall og mengde i dagligdagen. Vi har og arbeidet en del med pådekking og ordensbarn. I januar ( ) laget vi til en hel matematikkdag der hver verkstedsgruppe skulle bygge hver sin isskulptur. I forkant av denne dagen samlet foreldre, barn og personalet i barnehagen inn embalasje i ulike størrelser og kvalitet (plast, papp, kartong, tupperwarer med mer) som vi kunne fryse vann m/konditorfarge i. I noen former la vi ulike gjenstander som: binders, små lekefigurer, reflekser, sand, glitter og maling inni. Barna var svært ivrige deltakere. Det var mye undring blant barna og praten rundt aktiviteten var stor. (hvem har den lengste/korteste/høyest/laveste formen, hvem har flest former, hvem får den største / minste skulpturen? Hvor mange dager ville skulpturen stå før den smeltet eller ble ødelagt? Etter hvert som prosessen skred frem leitet barna etter flere former/ting å fryse i. De eldste ønsket å finne flest mulig former, de ønsket og å finne den lengste formen å fryse i. Når vi skulle sette sammen isbitene var det barna selv som bygde skulpturene. De eldste barna hjalp de som var yngre. 14
15 En fantastisk dag. Noen av barna trakk denne byggingen av isskulpturer videre når de skulle ut i snøen noen uker senere å leke. 15
16 Oppdagelsen av et system i telleramsen er en viktig oppdagelse. Etter tjue går det samme mønsteret igjen; først sier vi hvor mange tiere vi har, deretter hvor mange enere. Det nye vi må lære, er telleordene tretti, førti, femti osv. Men når vi har forstått systematikken, går det an å telle selv om vi ikke husker alt. (Solem og Reikerås s.141) Herser vi et eksempel på hvordan denne gutten(5år) fabulerer og lekerseg medhøyetall under et matematikkverksted. Med bevisste voksne rundt seg, voksne som ser matematikken i barnas lek, kan barna bygge viktige matematiske begreper og gjøre erfaringer som vil være viktige for mer formell matematikklæring når de begynner på skolen. (Stedøy-Johansen og Settemsdal) Ut fra Rammeplanen er det flere kriterier for hvordan vi skal opptre som voksen i barnehagen. Arnatveit barnehage har vektlagt at de voksne skal være lyttende og oppmerksomme, vi skal støtte barnet, personalet skal være bevisst sin egen begrepsbruk, styrke nysgjerrighet, matematikkglede og lyst, undre oss sammen med barna, sørge for tilgang til matematikkstimulerende materialer, utforske, oppdage og skape sammen med barna og dele erfaringer med barna. I Arnatveit barnehage har vi gjort svært mye positivt. I forhold til problemstillingen og målet vårt har vi laget til en matematikkperm som vi har kaldt for matematikk i hverdagen. Inni denne permen setter vi fremdriftsplanen og prosjektskissen, kopier av lysark fra forelesninger som omhandler antall og mengde, vi setter og inn eventyr, sanger, rim og 16
17 regler. I tillegg er vi blitt bevisst hvilke mangfold vi har i barnehagen, hvilke pedagogiske verktøy vi har tilgjengelig og sist men ikke minst hvor engasjerte og nysgjerrige barna er. Vi har startet en utvikling i barnas forståelse av antall og mengde. Både barn og voksne har vist nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å arbeide med matematikk i barnehagen. Personalet er seg mer bevisst egen begrepsbruk og bruker et mer presist språk. Vi er to personer i personalgruppen som tar 10 st.p. matematikk dette kalenderåret. Dette kommer selvfølgelig barna og de andre voksne til gode etter hvert som nye ting blir lært. KAPITTEL Avslutning og videreføring av utviklingsarbeidet Avslutning Vi skal ha en avslutning av dette prosjektet i juni Dette blir en hel matematikkdag ute, der vi verkstedsvis skal fokusere på forskjellige typer leker, som tar for seg ulike sider ved antall og mengde. Vi skal og på talljakt i nærmiljøet. Videreføring av utviklingsarbeidet Årets matematikkprosjekt avsluttes i juni. Når høsten kommer skal hele personalgruppen sammen med barna, lære seg å bruke det digitale utstyret vi får gjennom NORM prosjektet. Målet med dette prosjektet er å tilrettelegge for læreprosesser som fremmer n ysgjerrighet, o pplevelser, r efleksjon, og m estring i møte med realfagene. Jeg har sammen med noen få av barna i barnehagen prøvd litt på den digitale tavlen, både jeg og barna synets det er kjempe spennende. Utfordringen vår her er kompetanseheving og engasjement hos personalet til både å bruke/lære seg å bruke den digitale tavlen og la barna få bruke den, men og det å slippe barna til på pc, blåkamera, digitalekamera, videokamera, fotoapparat, mm. Litteraturliste 17
18 Devold, Else H. Fem, seks-det kommer en heks GAN Aschehoug 2008 Doverborg, Samuelsson, Små barn i matematikkens verden Hyrve, Foss, Klages, Sataøen Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen 2001 Gyldendal Norsk Forlag Høines Marit Johnsen, Begynner opplæringen Jahr, Einar og Øgaard Oddveig, Matematikk i barnehagen, Antall, rom og form 2006 Sebu forlag Reikerås, Elin Temahefte om antall, rom og form i barnehagen 2006 Kunnskapsdepartementet Solem H. Ida og Elin K. L. Reikerås, Det matematiske barnet 2001 Caspar Forlag AS Artikler: Gi barna matematikk når de er mest lærelystne! Av Stedøy-Johansen og Settemsdal Taluppfattningens pussel av Olof Magne Tangenten tidskrift for matematikkundervisning Matematikk for små barn inspirasjon for store Redaktør for dette hefte: Magni Hope Lossius Caspar forlag 2008 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006 Kunnskapsdepartmentet Størstedelen av personalgruppen har deltatt på kurs i: Digital tavle, filmredigering, fotoredigering, ulike forelesninger i matematikk mm. Det er og blitt arrangert en fagdag i Arna med tema Matematikk - overgang barnehage skole, der både skole og barnehagepersonal deltok. Foreleser: Magni Hope Lossius Vi har og brukt nettsider som: Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Prosjektskisse Fremdriftsplan 18
Arnatveit barnehage har nå avsluttet prosjektet. I løpet av barnehageåret har vi deltatt på ulike kurs innenfor dette området.
Arnatveit barnehage har nå avsluttet prosjektet Stimulering av antall og mengde i barnehagen I løpet av barnehageåret 2008 2009 har vi deltatt på ulike kurs innenfor dette området. Barna leker med mengder
DetaljerSE KULEN RULLER I LABYRINTEN
SE KULEN RULLER I LABYRINTEN Arnatveit barnehage var klar for nye utfordringer. Bergen kommune ønsket utviklingsarbeid innen følgende områder i : barns medvirkning språk- og tallforståelse bruk av digitale
DetaljerLIV MARIT HOLCK ARNATVEIT BARNEHAGE
LIV MARIT HOLCK ARNATVEIT BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord s. 2 Innledning s. 3 Kap. 1 PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1. Bakgrunn s.4 1.2. Deltakere s.5 1.3. Metafor over utviklingsarbeidet s.6 1.4. Prosjektmøter,
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerTroens Liv Barnehage
Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerEN DIGITAL HVERDAG MED BARN
ARNATVEIT BARNEHAGE Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerVetlandsveien barnehage
Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerSe kulen ruller i labyrinten
Liv Marit Holck Se kulen ruller i labyrinten Arnatveit barnehage har i 2007/2008 vært med i et utviklingsarbeid innenfor språk og tallforståelse. Barnehagen har språkstimulering som et viktig satsingsområde
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerÅrsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage
Årsplan Årsplan Høsten Våren 2009 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Kunst, filosofi, kultur og kreativitet Den kulturelle bæremeisen Mål: Personalet legger tilrette for: Besøk av:
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerRefleksjonsnotat for oktober 2013
Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler
DetaljerÅ bli kjent med matematikk gjennom litteratur
Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,
DetaljerPROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE
PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE "VERDILØST MATERIALE" RESERTIFISERING TIL GRØNT FLAGG HØSTEN 2013 "Verdiløst materiale" Ved Nyborg barnehage har vi jobbet med miljøprosjektet "Verdiløst materiale" siden
DetaljerAugust 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt
August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og
DetaljerHalvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009
Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR Innset og Vonheim BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerHalvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011
Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR 2010. Klinkekule- maleri HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Halvårsplana
DetaljerPeriodeplan Vinterbro barnehage. April - Juni 2010
Periodeplan Vinterbro barnehage April - Juni 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64974285 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien, pedagogisk leder Roberto
DetaljerÅrsplan 2011-2012. Ervik barnehage
Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerPeriodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage
Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage Godt Nyttår til dere! Vi har gått inn i 2016 med sol og godt vær, og håper at vi skal få mange solskinnsdager fremover. Vi på Valseverket gleder oss til
DetaljerProgresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk
Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerRefleksjonsnotat Januar
Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar
DetaljerINNHOLD I 5-ÅRSGRUPPENE I BARNEHAGENE I LILLEHAMMER.
INNHOLD I 5-ÅRSGRUPPENE I BARNEHAGENE I LILLEHAMMER. INNHOLD I 5-ÅRSGRUPPENE I BARNEHAGENE I LILLEHAMMER. Barnehagene har tradisjon for å ha et eget opplegg for den eldste aldersgruppen i barnehagen. De
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
DetaljerPROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"
PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart" INNHOLD Prosjektrapport Base 1 Side Mål 2 Organisering og rammer 2 Beskrivelse og gjennomføring 2 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 1 "Så rart" Mål Barna
DetaljerMIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014
MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har
DetaljerÅrsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1
1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.
DetaljerI hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR
Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
Detaljerstyrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.
Halvårsplan for Tyrihans. Vinter-Vår 2013. Evaluering av høst halvåret 2012. Barnegruppen: Vi startet barnehageåret med å bli godt kjent både med hverandre, barnehagen og uteområdet. Vi brukte tid på å
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerPEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 «LES EN GANG TIL»
PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 Oppsummering og vurdering fra forrige periode «LES EN GANG TIL» 2.klasse studentene Mats og Christine er når ferdig med sine praksisuker hos oss. De har drevet et prosjektarbeid
DetaljerProgresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)
Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011) Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering
DetaljerVidere har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for 2009. Matematisk kompetanse og språk.
ÅS KOMMUNE EVALUERING AV FORRIGE PERIODE Vinteren har virkelig vært tilstede i år, og vi har gledet oss masse over snøen. Vi har akt, laget snømenn, laget snøhuler og virkelig boltret oss. Turene til bål
DetaljerVurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015
Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege
Detaljer«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage
«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage. Våren 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015
DetaljerHjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)
Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerÅrsplan for Tislegård barnehage 2015 2016
Årsplan for Tislegård barnehage 2015 2016 1 Styrers forord Styrers forord Alle barnehager skal lage sin egen årsplan. Årsplanen har ulike funksjoner, forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
DetaljerKANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,
DetaljerMatematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Emne BFØ220_2, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:57 Matematikk Emnekode: BFØ220_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester
DetaljerÅrsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15
HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:
DetaljerÅrsplan for Kathult klubben
LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerPeriodeplan for januar til juni 2011
Storetveit barnehage Periodeplan for januar til juni 2011 Godt nyttår til alle! Vi er nå klar for å fortsette vårt prosjekt: "Språkglede i en mangfoldig barnehage". Fra august til desember 2010 lå vårt
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHalvårsplan. Elvland naturbarnehage. Våren 2014. Holtålen Kommune
1 av 6 Holtålen Kommune Elvland naturbarnehage Halvårsplan Våren 2014 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Språk i barnehage.
DetaljerBergen språkstimulerings program
Bergen språkstimulerings program Samling 2 Strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen Satsningsområder Bergen kommune FIRE SATSINGSOMRÅDE
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1.1 Barnehagens visjon 1.2 Konklusjon... 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2015. Hei alle sammen og VELKOMMEN til et nytt barnehage år! Vi har sakte men sikkert startet tilvenningen for nye barn inne på Sølje. Det er hele 8 nye barn som
DetaljerKompetanseheving, planlegging, mål og tiltak
Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak Filip Witzell Barne og ungdomsarbeider i Regnbuen barnehage. Tilknyttet matematikksenteret som ressursperson. Kompetanseheving, planlegging, mål og tiltak Vi
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerPeriodeplan for september/oktober/november/desember 2013
Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger
DetaljerÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet
DetaljerApr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008
Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm
DetaljerAugust 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.
August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015
Detaljer