Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /8 Emnekode: ESARK 5120

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: Saksnr.: /8 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: STFU FORSLAG OM OPPSTART AV AREALPLANLEGGING Områdereguleringsplan for Rådhuskvartalet, Plan-ID Bergens kommunale og politiske hovedkvarter. Bergenhus, gnr. 166 bnr. 641 m.fl. Hva saken gjelder Planarbeidet skal fastlegge en endelig organisering av eksisterende og nye bygg og plasser i Rådhuskvartalet. Planen skal gi rammer for utviklingen av et representativt hovedkvarter for kommunens politiske styring, med mulighet for allmenhetens samling og deltakelse. Området må bli godt integrert i bystrukturen og fungere som en naturlig del av byens hverdagsliv. Arbeidsområdet omfatter arealet mellom Rådstuplass, Allehelgens gate, Peter Motzfeldts gate, Kaigaten og Christies gate, inkludert alle tilstøtende byrom. Fig. 1: Skråfoto over Rådhuskvartalet fra Side 1 av 21

2 Området har lang historie som byens administrative og politiske sentrum, og det har siden 1990-årene vært stilt krav om en helhetlig reguleringsplan. Til tross for dette har det vært gjennomført flere mindre delutredninger og byggeprosjekter. Tiden er nå moden for å fastlegge en helhetlig ramme for en funksjonell organisering av eksisterende og nye bygg, samt byrom i dette sentrale byområdet. En stor andel av kvartalet er bygg og byrom med høy kulturminneverdi, og det er tidligere gjennomført omfattende registrerings- og analysearbeid som nå legges til grunn. Derfor er det begrenset areal til nybygg, og reguleringsplanen vil bli relativt detaljert. Den vil ha særlig fokus på å sikre kvalitet i bevaringen av gamle bygg, samt nye bygg og plasser. En sentral problemstilling i flere utredninger og overordnede planer har vært å skape mer åpenhet og aktivitet i Rådhuskvartalet. I tillegg til å etablere publikumsrettede virksomheter vil det å bedre tilkomsten og mulighetene for gjennomgang, bidra til å integrere kvartalet i bystrukturen og hverdagslivet i byen. Den sentrale beliggenheten medfører at kvartalet vil bli særlig berørt av pågående trafikkreguleringer i tilstøtende gater. Parkeringsløsning og kjøreadkomst vil også bli tema når overflateparkeringen i kvartalet skal avvikles. Hovedtyngden av avklaringene i planarbeidet, både programmering, kvalitetssikring og opplegg for gjennomføring, vil skje mellom kommunens ulike avdelinger. Det er derfor forutsatt at arbeidet kan gjennomføres i egenregi med kommunale ressurser. Kvartalets viktige betydning for innbyggerne, og den sentrale plasseringen, må forventes å skape engasjement i prosessen. Det vil derfor legges særlig vekt på presentasjon og illustrasjoner i reguleringsprosessen. Forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-2 og 12-8 startes det opp reguleringsplanarbeid for Rådhuskvartalet med omfang som vist på kartvedlegg 1, datert PLAN- OG BYGNINGSETATEN ************************************************** *** Her skal den elektroniske godkjenningen flettes inn ***** *** Ikke slett, skriv, kopier eller lim inn på disse 4 linjene *** ************************************************** Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Side 2 av 21

3 SAKSUTREDNING Innhold 1 Bakgrunn og målsetting... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2 Forslag til planavgrensning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Overordnede planer og føringer... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 Planprosessen... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 Eksisterende situasjon... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6 Viktige tema... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7 Programskisse.... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg: A. Forslag til planavgrensning B. Byrådssak 1159/16: Rådhuskvartalet: Videre utvikling og bruk av bygningsmassen. Behov for offentlig reguleringsplan. C. Byplanmessige rammebetingelser for designkonkurranse for Gulating lagmannsrett. D. Programskisse Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Fig. 2: Rådhuskvartalet sett fra Vågsallmenningen med Rådstuen i front og Ulriken og Rådhuset som bakvegg Side 3 av 21

4 1 Bakgrunn og målsetting Byrådet behandlet i møtet sak " Rådhuskvartalet: Videre utvikling og bruk av bygningsmassen. Behov for offentlig reguleringsplan." Vedtaket henviser til rapporten "Fremtidig bruk av Rådhuskvartalet" (nov. 2014) som innspill til videre planarbeid og nødvendig vedlikehold av Hagerupsgården, gamle tinghus og fengsel, samt gamle brannstasjon. Gamle brannstasjon skal reserveres til et fremtidig brannmuseum. Byrådet ber om at det startes arbeid med reguleringsplan for hele Rådhuskvartalet, med problemstillinger som: Effektiv bruk av det gamle og nye rådhuskvartalet gjennom mulige tilbygg, gangbro, innbygging av Rådhuset og evt. nybygg til erstatning for Allehelgens gate 5. Ved oversendelsen har kommunaldirektøren lagt til grunn at lokalitetens karakter og innslag av bestående historiske bygg tilsier utarbeiding av planprogram, og henviser i tillegg til spørsmålet om lekeareal på en fremtidig Rådhusplass bør avklares noe mer i oppstartsaken. Helt siden byens råd i 1560-årene tok i bruk Christoffer Valkendorfs privatbolig til rådhus, har dette området huset byens lokale ledelse, og etter hvert i økende grad også administrasjon og rettsvesen. Utviklingen i kvartalet har skjedd gradvis, dels gjennom bruksendring og mindre tilbygg. Bildet under fra 1960 viser området preget av stor variasjon i bebyggelsen. Fig. 3: Skråfoto over Rådhuskvartalet (1960) I 1947 ble det nedsatt en plankomité for nytt Rådhus for Bergen by, og i 1954 ble Erling Viksjø utpekt som vinner i en landsomfattende arkitektkonkurranse. Forslaget besto av et høyhus omgitt av lavblokker og forutsatte rivning av Manufakturhuset, Tinghuset, Fengselet og Brannstasjon. Neste kart er fra 1969 og viser rådhusforslaget satt sammen med det som ble kalt Markenreguleringen. Det illustrerer datidens målsetting om et relativt selvstendig anlegg som avvikler deler av gatestrukturen, og det forklarer hvorfor Allehelgens gate 5 fremstår ganske isolert i dagens bystruktur. Side 4 av 21

5 Fig. 4: Situasjonsplan av Rådhusforslaget satt sammen med Markenreguleringen, Viksjøs arkitektkontor (1969) Av flere grunner ble bare Allehelgens gate 5 og Rådhushøyhuset med kantinedel og kjeller bygget. Flere av byggene i kvartalet ble vurdert bevaringsverdige, og er nå fredet. I reguleringssaken som fulgte leverte Bergen arkitektforening en fyldig drøfting av forholdet mellom vinnerutkastet og kulturminneverdiene i bygg og byrom, og konkluderte med at det reviderte lavblokkforslaget ville gi en restplan uten helhetssyn, og dermed være utilstrekkelig. Arkitektforeningen anbefalte at en ny løsning måtte være aktivt nyskapende, men samtidig kulturvernende. Senere har byens hovedbrannstasjon fått nybygg utenfor området, mens Gulating Lagmannsrett har fått plass her. Videre vil utbyggingen av Bybanen gi viktige føringer for ny organisering av kvartalet. Utfordringen nå er å finne et helhetsgrep med en klar organisering av kommunens virksomhet, og samtidig få kvartalet til å fremstå som et representativt og utadvendt anlegg. Det blir viktig å gjenreise ambisjonene om en verdig og attraktiv ramme rundt felleskapets demokratiske prosesser. Dette må gjenspeiles i dimensjonering av utadrettede aktiviteter som møte- og forsamlingsrom, og i areal til mottakelse, representasjon og utstilling. Det er også viktig å integrere området bedre i bystrukturen og knytte sammen ferdselsårene for fotgjengere. Kvartalet må åpne seg i alle retninger, samt skape plasser og allmenninger for opphold og forsamling. Kartet under illustrerer tidsdybden med spredningen i bygningenes alder, og mulige nye. Side 5 av 21

6 Fig. 5: Utviklingen av bygningene i Rådhuskvartalet over tid og samt utkast til nye bygg Mål for planarbeidet Foruten å ivareta Gulating Lagmannsrett og nytt Brannmuseum i den gamle Brannstasjon vil målet for planarbeidet være å utvikle området til: Et kommunalt, politisk hovedkvarter som en integrert del av bykjernen Området som helhet må fremstå med et tydelig uttrykk for lokale politiske prosesser og kommunal ledelse. Bygg og byrom bør formidle innsikt, informasjon og invitasjon til demokratisk deltakelse. Området må åpnes og inngå som en naturlig del av bylivet til hverdag og fest, integrert i bystrukturen og bevegelsesmønsteret. Side 6 av 21

7 En oversiktlig, sikker og funksjonell organisering av historiske og nye bygg Potensialet i historiske bygg og planer, samt mulige nye bygg og byrom, må analyseres for å gi en god funksjonell og arealeffektiv organisering av hovedkvarteret. Det må utredes om endringer i bygningsmassen, tilbygg eller nybygg, kan gi universell tilgjengelighet og bedre bruk. Det må skapes en lettfattelig og oversiktlig intern sammenkobling mellom byggene i kvartalet, og samtidig ivareta tilstrekkelig sikkerhet og beredskap. Det bør vurderes om nye gangforbindelser over, under eller på gatenivå kan bedre organiseringen. Åpenhet og høy kvalitet i representative bygg og byrom for et aktivt byliv En lang historie som administrasjonssentrum har gitt kvartalet verdifulle kulturminner i bygg og byromssammenhenger, som viser tidsdybde og samfunnsutvikling. Dette er verdier som bør synliggjøres i bygg og byrom. Områdets byrom og bebyggelse må kunne nyttes til åpne møter, ute og inne. Kvartalet må være naturlig arena for bysamfunnets representative og formelle tilstelninger. Arealene i bygg og plasser må tilrettelegges for viktige presentasjoner og mønstringer. Målet må være at bergensere vil oppleve stolthet og tilhørighet til kvartalet. 2 Forslag til avgrensning av arbeidsområdet og eiendomsforhold innenfor. For å sikre god kobling til alle tilstøtende områder og pågående arbeider forslås et utvidet arbeidsområde, som omfatter arealet mellom Rådstuplass, Allehelgens gate, Peter Motzfeldts gate, Kaigaten og Christies gate, inkludert alle tilstøtende byrom og fasadene som har tilkomst til byrommene. Kartet er vist på neste side. Plangrensen må endelig avklares med rasjonell fordeling i forhold til eksisterende planer og pågående utredninger og planarbeid. Kartet neste side viser at alle eiendommene i kvartalet, markert med lyseblått, eies av Bergen Kommune, bortsett fra Gulating Lagmannsrett (mørkeblå) som eies av Statsbygg. Rådhusgaten, Peter Motzfeldts gate, og Rådhussmauet er kommunalt eid (lyseblå), mens Kaigaten, Christies gate, nordre del av Rådstuplass, Allehelgens gate og Nygaten (rosa) eies av Statens vegvesen Region vest og Hordaland Fylkeskommune. Alle eiendommene langs disse gatene (hvite) eies av selskap og private. Parkarealene i sørvest er kommunale. Side 7 av 21

8 Fig. 6 og 7: Forslag til avgrensning av arbeidsområde (se vedlegg A) og eiendomsforhold i området 3 Overordnede planer og føringer De tidligste byplanmessige føringene for utviklingen av området har skjedd fra østsiden med steinsatt Rådstuplass i 1555, Rådstueallmenning opp fra Vågen (dagens Vågsalmenning) etter brann i 1582 og allmenning mot Manufakturhuset (1646). Det er anslått at storbrannen i 1702 startet her i planområdet. Reguleringsplanen fra samme sommer foreslo en allmenning fra Domkirken til Smålungeren, som ikke er blitt realisert. I reguleringsarbeidet etter den store bybrannen i 1916 ble rådhusområdet (som lå rett utenfor brannarealet), foreslått som et samlet kvartal. Fig. 8 og 9: Plankart over Bergen fra 1772 og planen fra Lilienberg og Greve Etter arkitektkonkurransen i 1954 sitt forslag til en enhetlig løsning for hele området (se fig. 4 side 5), ble første byggetrinn med Rådhusblokken gjennomført i Side 8 av 21

9 Påfølgende regulering vedtatt i 1986 åpnet for ny hovedbrannstasjon i vestre del, parkeringskjeller mellom Manufakturhuset og Allehelgens gate 5, en lang lavblokk langs Kaigaten, og en ny adkomstplass mot sør. Planarbeidet var særlig konfliktfyllt i avveiningen mellom historiske bygg og byrom opp mot konkurransevinnerens kontroversielle grep, og samtidig innpasse vanskelige programkrav for en hovedbrannstasjon. Det var denne løsningen Bergen arkitektforening karakteriserte som en restplan og et presset kompromiss. Denne planen er fortsatt gjeldende for nordre del av kvartalet. Fig. 10: Perspektiv over Viksjøs bearbeidede rådhusforslag med mulig ny hovedbrannstasjon i kvartalet, 1986 I Verne- og byformingsplanen av 1991, og videreføringen i gjeldende Kommunedelplan Sentrum fra 2001, ble det i bestemmelser og retningslinjer (plankart 4, byutviklingsområde E) fastlagt krav om ny reguleringsplan for kvartalet med mer aktiv og attraktiv bruk, og bedre kontakt med omkringliggende områder. Det foreslås også bruk av arkitektkonkurranse. Plankart 3 viser byrommene i området, de røde er veifar fra middelalderen, de brune er førindustrielle byrom (før 1850) og de gule er byrom etter Grønt raster viser spesielt verdifull park, og blå linje markerer bevaringsverdig strandlinje. Fig. 11 og 12: Byromskategorisering og Rådhuskvartalet som spesielt byutviklingsområde i KDP sentrum 2001 Side 9 av 21

10 ble det vedtatt at Hovedbrannstasjon kunne lokaliseres på Nygårdstangen. Det ble da vedtatt å avgi tomt til Gulating Lagmannsrett i vestre del av Rådhuskvartalet. Forut for en designkonkurranse for rettsbygningen ble det gennomført en helhetlig analyse for å fastlegge de byplanmessige rammebetingelsene. Byantikvaren utarbeidet et detaljert kulturminnegrunnlag som grunnlag for analysen. Byrådet vedtok rammene i Fig. 13: Rammebetingelser for arealdisponeringen til arkitektkonkurransegrunnlag for Gulating Lagmannsrett Arkitektkonkurransens vinnerutkast, i hovedsak i samsvar med rammebetingelsene, ble grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan for vestre del av kvartalet (se reguleringsstatus senere). Denne ble vedtatt Som oppfølging av reguleringsplan for Nygårdstangen der det åpnes for riving av Bygarasjen, vedtok Byrådet å starte reguleringsarbeid for parkeringsanlegg under Smålungeren. Nedkjørselen til anlegget er regulert inn i Fjøsangerveien fra hovedkrysset på Nygårdstangen. Med tanke på at fotgjengertilkomstene om mulig kunne skje fra naboområdene til Smålungeren, ble arbeidsområdet for planarbeidet (rød stiplet linje) utvidet til også å omfatte østre halvdel av Rådhuskvartalet. Side 10 av 21

11 Fig. 14: Vedtatt arbeidsområde for reguleringsplan for Smålungeren I sak om fastleggelse av planprogram for Smålungeren, vedtok byrådet i møte utsettelse i påvente av planarbeid for bybane og Bymiløtunnel. Det er gjennomført flere utredninger om potensialet i de eldre bygningene nord i kvartalet, senest omhandlet i rapporten "Framtidig bruk av Rådhuskvartalet" fra Rapporten har gitt grunnlag for nødvendig ytre vedlikehold av bebyggelsen, og har vært videreført i byrådssak 1159/16 som nå er grunlag for dette reguleringsarbeidet. I forbindelse med bybaneutbyggingen og reguleringsarbeidet for traseen til Fyllingsdalen har det vært nødvendig med en midlertidig opparbeiding av endeholdeplass i Kaigaten foran Gulating Lagmannsrett. Planen omfatter primært Kaigaten der det etableres et tredje endespor. Det er samtidig regulert inn torgareal på deler av plassen foran Gulating og for størstedelen av plassen sør for Rådhuset som også er båndlagt til riggområde for gjennomføring av bybaneutbyggingen. Reguleringen er i tråd med byplanføringene fra Byrådets politiske plattform angir følgende føringer relevante for planarbeidet: Byrådet vil at den den gamle brannstasjonen skal gjøres om til et brannmuseum, og ønsker å utrede muligheten for dette. Brannvesenet har en rekke kulturhistoriske skatter som bør få den utstillingsplassen de fortjener. Byrådet vil videre sørge for at kommunens tjenester blir lettere tilgjengelige, med bedre service, raskere saksbehandling og bedre nettjenester. Byrådet ønsker å gjennomgå kommunens arealbruk og se på mulig modernisering. Side 11 av 21

12 Fig. 15: Gjeldende planer innenfor arbeidsområdet Planstatus Arbeidsområdet omfatter hele eller deler av følgende gjeldende planer: Bergenhus, Brannstrøket av Bergenhus, Vågen, kaiene og Bryggen Bergenhus, Vågsbunnen Bergenhus, Rådhuskvartalet Bergenhus, Smålungeren, plan under arbeid Bergenhus, Gulating Bergenhus, Bybanen til Fyllingsdalen, midlertidig holdeplass Bergenhus, Bybane i Bergen, Delstrekning Bergenhus, Marken, Sparebanken Vest Bergenhus, Marken Naboområdene til Rådhuskvartalet er preget av stabile bygningsstrukturer i store bevaringsplaner, der det skjer kvalitetsheving med investering i rehabilitering og bruksendring, og der byrommene opprustes til høy kvalitet for myke trafikanter. Side 12 av 21

13 4 Planprosessen Planarbeidet omfatter et sentralt byområde som har vært fullt utnyttet med bebyggelse og plasser i århundrer. Tiltakene vil primært sikre bedre kommunikasjonssammenhenger i bruken av eksisterende bygningsmasse, hvorav de fleste er fredet og bevaringsverdige. Det vil være aktuelt å foreslå noe bebyggelse på tidligere bebygde arealer, og å erstatte en nyere bygning. Planen skal også klarlegge rammene for opprustning av flere viktige byrom. Det er forutsatt tett samarbeid med kulturminneforvaltningen. Konsekvensene vurderes å være av mindre omfang og grunnleggende positive. Spørsmål om konsekvensutredning Reguleringsplanens virkninger skal utredes i samsvar med plan- og bygningslovens 4-2, og det må avklares om dette også skal omfatte en konsekvensutredning (KU). Planarbeidet for Rådhuskvartalet kan i prinsippet utløse krav om KU etter forskrift om konsekvensutredninger, basert på følgende forhold: Dersom planen kan regnes som Utviklingsprosjekt for by og tettstedsområde, inkludert kjøpesenter og parkeringsanlegg (Vedlegg II, pkt. 10b). Dersom planen kan komme i konflikt med områder og kulturmiljø fredet etter kulturminneloven (Forskriftens 10, fjerde ledd a). Etter fagetatens vurdering vil planens anslagsvis tre byggeområder utgjøre et begrenset omfang som ikke faller inn under byutviklingsprosjekt i pkt.10b. Hele Rådhuskvartalet ligger innenfor område med automatisk fredet bygrunn, det inneholder flere fredede bygg og omfattes også av Riksantikvarens NB!-register. Arealene mellom de fredede byggene har hatt ulik bebyggelse, og i gjeldende regulering er det lagt inn et større parkeringsanlegg i undergrunnen. Det antas at tidligere bygg, fundamenter og grunnarbeid har medført inngrep, og at lite av grunnen inne i kvartalet er uberørt og intakt. Diskusjonene etter arkitektkonkurransen i 1954 og påfølgende nybygg, har styrket oppmerksomheten om kulturminneverdiene i kvartalet, både for bygg og byrom. Til byplananalysen forut for Gulatingkonkurransen utarbeidet Byantikvaren i 2002 et Kulturminnegrunnlag, det har vært gjennomført flere analyser av fredet bebyggelse med tanke på ytre vedlikehold og muligheter for fremtidig bruk, og det pågår restaurering av Allehelgenskirkens murruin. Alt dette tegner til at kulturminnene nå vil utgjøre en verdifull ressurs i den helhetlige løsningen av kvartalet, både som detaljrik tidsdybde, og som referanse for bedre integrering av kvartalet i omkringliggende bystruktur. Etter fagetatens vurdering er kulturminnetemaet i området tilstrekkelig godt analysert til å redusere faren for større konflikter i planarbeidet. Det innebærer at ny utredningsplikt ikke utløses, og at tilgjengelig kunnskap kan belyses, suppleres og vurderes i en ordinær reguleringsprosess. Side 13 av 21

14 Spørsmål om Planprogram I plan- og bygningslovens 4-1, Planprogram, heter det at alle regionale planer og kommuneplaner og reguleringsplaner som kan få vesentlig virkinger for miljø og samfunn, skal ha planprogram som grunnlag for planarbeidet. I samme lov 12-9, Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger, heter det videre at kommunen avgjør om planprogram skal fastsettes. Etter fagetatens vurdering er det fire forhold som har betydning i vurderingen av hensiktsmessigheten av å utarbeide planprogram for Rådhuskvartalet: 1. Planarbeidet er i tråd med overordnede planer, både gjeldende kommuneplan og kommunedelplan for Sentrum. 2. Planarbeidet omfatter areal som allerede er regulert. Planarbeidet innebærer en justering av tidligere vedtatt arealutnyttelse, og ventelig en bedring mht. kulturminnetema. 3. Planarbeidet skjer i et område der aktuelle viktige tema er utredet og analysert i flere sammenhenger. 4. Planarbeidet er ikke forventet å gi vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn. Det reguleringsmessige handlingsrom er relativt begrenset av historiske føringer for bygg og byrom. 5. Planarbeidet vil primært være rettet mot å gi grunnlag for en åpen, offentlig diskusjon om programmering, utførelse og kvalitet på kommunens viktigste fellesanlegg. Fagetaten konkluderer med at en utførlig beskrivende oppstartmelding er mer egnet for deltakelse i et planarbeid med mer fokus på medvirkning i analyse frem mot en planbeskrivelse og planforslag. Planprogram vurderes derfor ikke å være nødvendig. Prosess, deltakelse og virkemidler. Den reguleringsmessige status for Rådhuskvartalet er i stor grad fastlagt gjennom anbefalingene vedtatt i 2002 forut for Gulatingkonkurransen. I ettertid er det gjennomført tilstandskartlegging av eksisterende bygningsmasse og drøfting av potensialet for kommunale formål. Anbefalingene tilsier at alle bygningene inkludert Rådhuset, rehabiliteres eller tilbakeføres, men med tre unntak: Bakgården til Tinghuset kan gi mulighet for bedret tilkomst til alle fire tilstøtende bygg, Allehelgens gate 5 kan erstattes med et betydelig større bygg tilpasset omgivelsene, og Rådhuskantinen og møteromfløyen kan utvides i høyden og ut over eksisterende underetasje, og således gi rom for nye innganger og en samlende Rådhusfoaje. Foruten det å skape en bedre indre organisering av bygningsmassen, vil arbeidet primært være en avklaring av sammenhengene i byromsstrukturen, og utforming av bebyggelsen som et representativt og åpent hovedkvarter for byens innbyggere. Det er i utgangspunktet naturlig at ikke bare nybyggene men også byrommene i kvartalet får sin endelige utforming gjennom designkonkurranser. Det er samtidig viktig at det åpnes for en bred offentlig debatt om de reguleringsmessige rammene. Det foreslås derfor at det legges arbeid i å visualisere alternativene gjennom 3D-illustrasjoner og en fysisk modell av bygg og byrom, og om mulig invitere til bredere idetilfang gjennom studentoppgaver og utstilling. Side 14 av 21

15 Fig. 16: Eksempel på oversiktsbilde mot nord av en 3D-modell med skisser til nye bygg i et tidlig stadium Fig. 17: Slike bilder kan tjene som arbeidsmodell til den offentlige og interne debatten om kvartalet Side 15 av 21

16 Organisering og fremdrift. Mye av planarbeidet må baseres på rammer som er lagt i tidligere reguleringer og analysearbeid som er gjort i regi av kommunen, og andre offentlige instanser. Det legges opp til at reguleringsarbeidet skjer i egen regi med bidrag og samarbeid med relevante avdelinger i kommune og det offentlige. Det kan være aktuelt å kjøpe inn konsulenthjelp på mindre deloppgaver. Foruten Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren vil være behov for samarbeid med følgende kommunale avdelinger: Etat for bygg og eiendom, Strategisk eiendomsforvaltning (BFIE) Etat for utbygging, Strategisk eiendomsforvaltning (BFIE) Byrådsleders avdeling, Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap (BLED) Fagavdeling for kunst og kulturutvikling, Team for muséer, kulturvern, samlinger og kulturbygg (BKKN) Bymiljøetaten, Plan- og myndighetsavdelingen (BBU) Byarkitekten (BBU) Byantikvaren (BBU) Bybanen og Miljøløftet (BBU) I og med at planarbeidet forutsettes å skje med egeninnsats fra kommunens avdelinger, vil fremdriften være avhengig av kapasiteten flere steder. Det er avklart at rehabiliteringen og ombygging av interiøret i Rådhuset i hovedsak er uavhengig av reguleringsarbeidet. Med oppstartvedtak i sommer bør et planforslag til høring kunne være ferdig medio i Eksisterende situasjon Som beskrevet side 9, var reguleringsplanen som ble stadfestet i 1986, et kompromiss mellom bevaring av historiske bygg, høyhusløsningen fra konkurransen og ønsket om å gi plass til en mulig hovedbrannstasjon. De kommunale arealbehov som opprinnelig lå til grunn for konkurransen ble stilt i bero i påvente av avklaring mht. brannstasjonen. Etter at brannstasjon ble bygget på Nygårdstangen ble det åpnet for å gi plass til Gulating Lagmannsrett. Arealanalysen og fredningsprosessen har fastlagt bebyggelsesstrukturen i vestre del av området. Både Rådstuen og de fire historiske byggene er nå nesten ferdig rehabilitert utvendig. Regulering av trasé til Åsane vil gi endelige premisser for utforming av plassene fremfor Gulating og rundt Rådstuen. Østre del av området er preget av midlertidige løsninger for sykkel- og bil-parkering, sikringsgjerder og trafo. Arealene forventes brukt som riggområde for utbyggingen av bybane til Fyllingsdalen, og til restaureringen av Rådhuset. Magistraten (nærmest politistasjonen) og Manufakturhuset er fredet. Allehelgens gate 5 er i dårlig forfatning og bremser en rasjonell utnyttelse av arealet. Ruinveggen etter Allehelgenskirken blir restaurert, men har i dag lite attraktive omgivelser. Borggården til Manufakturhuset ligger skyggefullt og bortgjemt nedenfor parkeringsplassen. Potensialet i eksisterende bebyggelse er dårlig utnyttet og har lite oversiktlig organisering. Rådhuset skal rehabiliteres utvendig og ombygges innvendig, og eventuelt tilbygges eller tilbakeføres i første etasje. I områdeanalysen fra 2002 er inngangen til rådhuset dessuten forutsatt endret til motsatt side, sørsiden, av bygget. Side 16 av 21

17 Kantinedelens tette fasader virker avvisende, og bør analyseres mht. fremtidig potensiale. Gangbro, oppgradert gjerde, og tekniske installasjoner på vegg og tak har ikke bidratt positivt til opplevelsen av gateløpet og hovedatkomsten til Rådhuset, mens utformingen av Rådhusets gatefasade og inngangsbaldakin er reminisenser av tidligere opprustningsforsøk. Fig. 18: Dagens hovedinngang til Rådhuset går forbi tett kantinedel med varemottak. Fig. 19: Gangbro og tekniske installasjoner mellom dagens kantine i Rådhuset og Magistraten. Side 17 av 21

18 6 Viktige tema Historie Rådhuskvartalets viktige rolle i bysentrum siden middelalderen tilsier at kulturminner er et særdeles viktig tema og føring for utformingen av bygg og byrom. Kommunikasjon Området ligger sentralt i bykjernen og er omgitt av viktige gater for bybane og buss med hovedholdeplasser for flere linjer. Det betyr at også fotgjengerne må få finmaskede og romslige ganglinjer gjennom området. Tilsvarende gjelder sykkel. Varelevering og bilkjøring vil måtte få begrensninger, og all overflateparkering forutsettes avviklet. Demokrati Lokalpolitisk sentrum med fora for innbyggernes deltakelse og byens felles utstillinger. Åpne møteplasser og forsamlingssaler for styring, formidling og representasjon. Kommunalt hovedkvarter Oversiktlig og publikumsorientert organisering av kommunens ledelse og virksomhet. Gode samlegrep for organisering av bygningsmasse fra mange tidsepoker. Rasjonell og effektiv organisering av administrasjon og møterom, både internt og eksternt. Sikkerhet og beredskap Utforming av bygg og byrom som gir tilstrekkelig sikring mot angrep. Oppholdskvaliteter Byromopparbeiding for hverdagsliv langs ganglinjene, lek og opphold for alle aldre. Landskapskvalitet Tilpasning og forsterkning av stedegne egenskaper for overvann, sol- og vindforhold. 7 Programskisse. Det er utarbeidet en programskisse for planarbeidet som kan tjene som innledende diskusjonsgrunnlag i planprosessen. Den er en enkel oppsummering av rammer og føringer som hittil er lagt for Rådhuskvartalet. Byrommene i kvartalet er markert med gult: 3 plasser, en allmenning, en gate og to smau, med særlig fremheving av Rådstuplassen, byens eldste, Rådhusplassen som vil bli den nye, og viktig forareal i Rådhusgaten som markerer ny nordinngang til ny Rådhusfoaje, og forbindelsen til de eldre byggene i kvartalet. Det er forutsatt at det vil bli viktige designkonkurranser for utformingen av disse plassene. Viktige byromvegger til byrommene er markert med rødt fordi de har en viktig rolle i byromssammenhengene og må vies særlig oppmerksomhet for samspillet mellom bygg og byrom. Bebyggelsen er markert med mørkeblå for Rådstuen og Rådhuset, mens kommunal administrasjon i eksisterende bygg er grønn. Mulige nye kommunale bygg er lilla, mens Gulating er brun og Brannmuseum turkis. Side 18 av 21

19 Fig.20: Programskisse for Rådhuskvartalet Byrom i kvartalet I II III IV Rådstuplass er antakelig byens eldste plass, og bør gis en representativ utforming med helhetlig dekke i hele utstrekningen fra vegg til vegg. Sørøstre del er fredelig forareal til Hagerupsgården og Magistraten, mens vestre vil få høy kollektivfrekvens og bybane. Rådhusplassen blir kvartalets nyanlagte plass for mottakelse, seremoni og folkemøte, foran Rådhusets hovedfasade mot sør og den nye utvidelsen av bykjernen. Plassen vil få god kontakt med bybanestopp, Festplassen og evt. parkering under Smålungeren. Gulatingsplass blir viktig adkomst vestfra. Den blir ventelig endret når bybanens holdeplass utvikles med trasé mot Fyllingsdalen og Åsane. Manufakturhusallmenningen (kalt Domkirkeallmenningen i 1823) kan reetableres som viktigste adkomst fra Marken og Vågsbunnen, og la Manufakturhuset gjenerobre Side 19 av 21

20 sin opprinnelige stramme betydning i bybildet. Allmenningen kan gi rom for mer parkmessig utforming og gi mer fredelig opphold. V VI Rådhusgaten kan gis en sentral utvidelse med moderne formspråk som entre til Rådhusfoaje og nytt inngangsbygg til de historiske byggene i vest. Med fjerning av tilføyde elementer langs Rådhusets nordfasade og bedre kobling til Kaigaten/Byparken vil Rådhusgaten igjen kunne bli en attraktiv sentral kommunikasjonsåre. Rådhussmauet er opparbeidet, men kan om mulig få forbindelser til Brannmuseet og luftegårdene i fengselet. VII Mestermannsmauet er et tidligere navn i kvartalet, og kan utvikles fra dagens parkeringsadkomst til en viktig forbindelseslinje mot Marken og Asylplass. Bygninger i kvartalet 1 Rådstuen har siden 1561 vært brukt til rådstuesal, og er fortsatt i bruk til Bystyremøter. Bygget ble pusset opp i Rådhuset, første byggetrinn etter helhetlig konkurranse. Skal rehabiliteres utvendig og planlegges ombygget innvendig i kontoretasjene. Gatefasaden langs Rådhusgaten bør vurderes tilbakeført, dersom publikumsfunksjonene kan flyttes til ny foaje og kvartalet får ny organisering. Mot Rådhusgaten kan det etableres sykkelheis til sykkelparkering i kjeller. Den åpne søylehallen på gateplan mot Kaigaten bør bevares og utformes som adkomst vestfra og fra bybanestoppet. 3 Ny foaje forslås etablert ved ombygging av eksisterende kantine. Nybygg over eksisterende kjeller under plassen, og nye etasjer med møterom, gir mulighet for en romslig resepsjon/kantine med nye forbindelser til alle kommunale bygg i kvartalet. Bygget vil få klar innramming mellom Rådhuset og Manufakturhuset, og kan egne seg til en moderne utforming gjerne gjennom en internasjonal arkitektkonkurranse. 4 Manufakturhuset blir et markant bygg i kvartalet med aktive, markerte fasader til Rådhusplass, foaje og ny allmenning. Bygget vil kunne bli frontbygg i allmenningen østfra, og gir mange muligheter for publikumsorienterte virksomheter til alle sider. 5 Magistraten vil kunne få bedre utnyttelse og tilgjengelighet ved å knyttes til nybygg. Kirkeruinen kan få en mer sentral presentasjon i et klimatisert publikumsorientert rom mot Allehelgendgate. Med opparbeidingen av Rådstuplass kan den utvendige trappeadkomsten forbedres. 6 Nybygg i Allehelgens gate 5 kan gi et rasjonelt og stort kontorkvartal med dobbel underetasje for varelevering og begrenset parkering. Innkjørsel bør skje fra Allehelgens gate. Med fjerning av eksisterende bygg kan det etableres bedre byromsforløp og godt samspill med øvrige bygg i kvartalet. 7 Hagerupsgården er ferdig utvendig rehabilitert og er anbefalt benyttet til representasjon, møte og kontor. Et felles tilbygg for entré med heis vil gi god tilgjengelighet og oversiktlig kontakt med øvrige bygg og Rådhusfoajeen. Side 20 av 21

21 8 Gamle tinghus er ferdig utvendig rehabilitert og er anbefalt benyttet til kurs, møter og kontor. Et felles tilbygg for entré med heis vil gi god tilgjengelighet og oversiktlig kontakt med øvrige bygg og Rådhusfoajeen. 9 Gamle Bergen fengsel er ferdig utvendig rehabilitert og er anbefalt benyttet til møte og kontor. Et felles tilbygg for entré med heis vil gi god tilgjengelighet og oversiktlig kontakt med øvrige bygg og Rådhusfoajeen. 10 Gamle brannstasjon er anbefalt benyttet til Brannmuseum. Museet vil ha hovedinngang fra Christies gate, og fungere som selvstendig anlegg. 11 Gulating Lagmannsrett er godt tilpasset kvartalet og fremtidige endringer. 12 Kaigaten 4 er nylig opprustet og inneholder møterom og kontorer. Bygget utgjør søndre byromsvegg til Rådhusplassen, og vil kunne få en mer tydelig tilknytning til Rådhuskvartalet når plassen får en helhetlig opparbeiding. Saksgangen kan følges på kommunens nettsider: Side 21 av 21