Byrådssak 1296 /13. Framtidig bruk av Rådhuskvartalene ESARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Byrådssak 1296 /13 Framtidig bruk av Rådhuskvartalene OLOI ESARK Hva saken gjelder: Rådhuskvartalene, mellom Kaigaten, Christies gate, Allehelgensgate og Peter Motzfeldts gate, har en lang historie som kommunalt forvaltningssentrum. Rådhusblokken som ble tatt i bruk i 1974 var opprinnelig del av et betydelig større anlegg, utformet gjennom arkitektkonkurranse i Det gamle fengselet og brannstasjonen var i dette planlagte anlegget erstattet av nye bygg og plassanlegg. Det nye rådhusanlegget ble ikke gjennomført i sin helhet og arealsituasjonen rundt rådhuset har vært preget av midlertidige løsninger. Ny rettsbygning for Gulating ble tatt i bruk høsten For fengselet, brannstasjonen og gamle tinghus ble det meldt oppstart av fredningsprosess i Saken er ikke ferdigbehandlet hos riksantikvaren. Arealene øst for høyblokken inngår i nylig igangsatt planarbeid som bl.a. skal avklare nybyggpotensial mellom Kaigaten, Peter Motzfeldtsgate og Allehelgensgate. Arealene vest for Rådhusgaten er ikke tatt med i dette planarbeidet, da bygningene som følge av kultur minnestatus ikke anses å ha potensial for nybygg. Bygningsmassen mellom Rådhusgaten og Christies gate utgjør et enestående historisk miljø, med spesielle bygningsmessige kvaliteter og med lang tids sammenhengende tradisjon i offentlig forvaltning og rettspleie. Bygningsmassen er en kulturell ressurs for Bergen, men samtidig også en betydelig forvaltningsoppgave for Bergen kommune. Arealene mellom Christies gate og Rådhusgaten er i hovedsak regulert til offentlig formål. Hagerupsgården og Gamle tinghus brukes i dag til kommunale kontorformål, men har ikke universell tilgjengelighet. Hagerupsgården har representative kvaliteter som ikke utnyttes. Gamle brannstasjon og gamle fengsel er ikke i bruk. Det er nødvendig å avklare hvordan bygningsmassen kan aktiviseres, slik at arealressursene i byggene i større grad kan komme til nytte. Med aktive bruksformål vil grunnlaget for vern og vedlikehold bli bedret, samtidig som de kulturhistoriske verdiene ville kunne bli tilgjengelige for byens befolkning. Premissene for forvaltning av bygningsmassen er dels gitt av gjeldende kommunedelplan for sentrum (2001) og reguleringsplan (1986), men mest avgjørende av igangsatt fredningsprosess i henhold til Kulturminneloven (2002). Bygningene kan tenkes brukt til en rekke ulike formål, hvor kultur-, kontor-

2 og representasjonsformål synes lettest forenlig med bygningenes kulturminnestatus. Universell tilgjengelighet til byggene vil være avgjørende for å kunne ta byggene i bruk. Byråd for byutvikling, klima og miljø anbefaler at det snarest igangsettes arbeid med å utarbeide program for bruk og tilrettelegging av bygningene, herunder avklaring av kulturminnestatus og derav følgende premisser for bruk. Arbeidet må involvere Etat for eiendom, Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke og Byantikvaren. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø anbefales å koordinere arbeidet. Tiltakene som må gjennomføres for å kunne ta i bruk byggene i kvartalet, vil utløse behov for finansiering. Dette kan tenkes løst på ulikt vis, eksempelvis gjennom egen bruk som reduserer bruk av leide lokaler, utleie av byggene, eller finansiering gjennom salg av annen kommunal eiendom. Vedtakskompetanse: Byrådet har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunens eiendommer. Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø utarbeider program for bruk og tilrettelegging, herunder avklaring av kulturminnestatus, for bygningene vest for Rådhusgaten i Rådhuskvartalet. Dato: 18. jun 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø

3 Saksutredning: Premisser for bruk av bebyggelsen i rådhuskvartalet. 1 Kulturminnepremisser. Bygningene er avhengig av omfattende vedlikehold for å ivaretas som de verdifulle kulturminner de er. Vedlikeholdsetterslep er allerede merkbart. De beste vilkårene for å ivareta byggene oppnås om byggene får en hensiktsmessig bruk. Bygningene er regulert til offentlig formål. All offentlig bruk innebærer behov for å etablere universell tilgjengelighet til byggene. I og med at byggene har status som fredet, er det en grunnleggende forutsetning for en hver bruk av bygningene at tilrettelegging for adkomst og bruksbetingelser for øvrig er avklart av riksantikvaren. Det forhold at fredningssaken ikke er ferdigstilt, åpner for å utvikle fredningsbetingelser i dialog med riksantikvaren. Tema for dialog med riksantikvaren: Fredningsrelaterte vilkår for funksjonell sammenheng innenfor stiplet linje. Fredningsrelaterte vilkår for bruk og bygningsmessig tilrettelegging i det skraverte området (fredete bygninger). - Gamle brannstasjon - Gamle fengsel - Gamle tinghus - Hagerupsgården 2 Brukspotensiale. Etter at den nye rettsbygningen for Gulating nå er bygget, må rådhusanlegget i Bergen definitivt finne en annen måte å møte byen på enn det som var forutsetningene da rådhusblokken ble bygget. Prinsipielt er rådhusinngang fra øst innarbeidet i reguleringsplan fra Rådhusplass, byggevolum øst for rådhusblokken og rådhusinngang, forutsettes avklart i planarbeidet Smålungeren. Bygningene vest for rådhusblokken ligger fysisk nær det gamle rådhuset og bystyresalen. Innenfor gjeldende regulering fra 1986 kan det for eksempel etableres støttefunksjoner for bystyret i den fredete bebyggelsen. Kultur- og museumsformål kan også tenkes innarbeidet. Den største utfordringen vil formodentlig være bruksmessig tilrettelegging av det gamle fengselet innenfor en fredningsramme.

4 Ved å ta i bruk de gamle rettsbygningene vest for rådhusblokken til offentlige formål, kan de overta deler av det program som opprinnelig lå i Viksjøs rådhusprosjekt. På den andre siden av rådhusblokken er det fredete Manufakturhuset er allerede koblet funksjonelt på rådhuset. Prinsippskisse for et kommunikasjonsbygg (lyseblått raster) i passasjen mellom de fredete byggene. På denne måten kan de 4 fredete bygningene vest for Rådhusgaten gis universell adkomst og derved oppfylle kriterier for å kunne brukes til f.eks kontor- og representative formål.

5 Bakgrunn. Bebyggelsen mellom Bergens nye og gamle rådhus ligger i dag som et ingenmannsland. Flyfoto før Gulatingbygget I Erling Viksjøs vinnerprosjekt i arkitektkonkurransen om Bergen nye rådhus i 1952 var det kun det gamle rådhuset og Hagerupsgården som var forutsatt å videreføres. Kontorblokken i det nye rådhusanlegget ble tatt i bruk i Bruksbehovene for brannstasjon og fengsel gjorde at rådhusprosjektets byhall og rådhusplass ble utsatt. Gjeldende reguleringsplan for det aktuelle området er R fra 1986, med lavblokk langs Kaigaten og åpen plass mellom Manufakturhuset og Kaigaten. Området er hovedsak regulert til offentlig bebyggelse. Fremre del av brannstasjonen har fått vernestatus. Området inngår som byutviklingsområde E i Kommunedelplan sentrum fra 2001, med følgende retningslinjer for utarbeidelse av plan: Planen skal legge til rette for at Rådhuskvartalene blir utnyttet mer aktivt og med verdige rammer omkring Gamle Rådhus og de øvrige verneverdige bygningene. Overflateparkering skal reduseres. Byantikvaren har utarbeidet kulturminnegrunnlag for kommunedelplanen. På bakgrunn av vedtatt kommunedelplan ble det igangsatt arbeid med ny reguleringsplan for Rådhuskvartalene, P (sak ). Det ble samtidig avgjort at Gulating skulle tildeles tomt for ny rettsbygning i Rådhuskvartalet og Statsbygg igangsatte arbeid med privat reguleringsplan for dette. Som del av

6 det offentlige reguleringsarbeidet ble det i 2002 utarbeidet et notat kalt «Byplanmessige rammebetingelser for designkonkurranse». Sak om dette ble behandlet i byrådet sak 1079/02 og oversendt Statsbygg. Rammebetingelsene ble oppsummert slik ( ): Programarbeidet konkluderte med at Gulating tildeles tomt vest for Rådhuset, og at designkonkurransen kunne gå parallelt med utarbeidelsen av reguleringsplanforslaget for hele Rådhusområdet. Den delen av Rådhuskvartalet som legger til rette for ny rettsbygning for Gulating og Gulatings plass, er regulert i planid , fra Det kommunale planarbeidet for Rådhuskvartalene har, etter at rammebetingelsene for Gulating var avklart, vært stilt i bero. Østre del av kvartalet inngår nå i oppstartet plan for Smålungeren (2012) hvor spørsmål om nybyggepotensial i rådhuskvartalet og ny inngang til rådhuset er tema. Planprogram var ute til høring høsten Planforslag og KU forventes lagt fram vinteren Den vestre delen av rådhuskvartalet er ikke tatt med i det nystartede planarbeidet på grunn av at det ikke foreligger utbyggingspotensiale her. Utsnitt av oppstartet plan; Smålungeren (2012)

7 7