Kunstplan for Bergen Rådhus, del 1

Transkript

1 Kunstplan for Bergen Rådhus, del 1 Foto: Byantikvaren 2015

2 Om Bergen rådhus Bygg og arkitektur Rådhuset i Bergen stod ferdig i Bygget har en markert og ikonisk arkitektur og ligger sentralt like ved Lille Lungegårdsvann og Byparken. Plasseringen er innenfor byens gamle og velbevart administrasjons- og justissentrum. Det er omkranset av flere fredete og fredningsverdige bygninger fra tiden 1550 til Erling Viksjøs «gård i gård» vant arkitektkonkurransen som ble utlyst i I tillegg til en høyblokk innebar forslaget flere lave blokker, «gård i gård». Da vedtaket om å oppføre høyblokken ble gjort, var det fremdeles meningen at hele rådhusanlegget på sikt skulle realiseres. Dette ble imidlertid endret som følge av et sterkt folkelig engasjement mot slutten av 1960-tallet. Motstanden var hovedsakelig begrunnet av ønsket om å bevare nabobygget, Manufakturhuset (1646), og å unngå oppføring av høyblokk i Bergen sentrum. I ettertid verdsettes det at Manufakturhuset ble bevart. Samtidig er det påpekt at det opprinnelige forslaget ville hatt et mer helhetlig og avdempet uttrykk, enn den løsningen som ble realisert. Rådhuset slik det til slutt ble bygget består av to bygningsdeler; en 51 meter høy skiveblokk og en et lavere tilbygg plassert vinkelrett på hovedkonstruksjonen med kantine og forbindelse til Manufakturhuset. Høyblokken består av kjeller, tilbaketrukket første etasje, tolv like kontoretasjer og toppetasje. Foruten tekniske rom under selve høyblokken, inneholder kjelleren tilfluktsrom utenfor fasadelivet. Toppetasjen har et stort møterom med terrasse mot sydvest og flere tekniske rom. I andre etasje i kantinefløyen er det flere møterom. Interiøret har gode materialkvaliteter og gavlveggene er utsmykket ved bruk av naturbetong, noe som gir fasaden et levende uttrykk på tross av en streng form. Bygningen har vært kontroversiell helt fra starten, men den har høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som eksempel på offentlige bygg i etterkrigstidens Norge. 1 Stilspråket er preget av klarhet, orden og rasjonalitet. Dette er synlig blant annet i bruken av rasterfasader. Bygningens unike karakter er videre gitt gjennom bruken av naturbetong i fasaden og i alle synlige overflater. Støpen er her tilsatt rundslipt elvegrus som siden er blottlagt ved sandblåsing, et grep som første gang ble brukt på Høyblokken i 1 Byantikvaren, Antikvarisk dokumentasjon, Bergen Rådhus. Skriftserienr: /3, Bergen kommune. 2

3 Regjeringskvartalet. Et annet viktig element er hvordan den store, massive blokken «svever» på kraftige «pilotis», et arkitektoniske grep som viser Viksjøs inspirasjon fra Le Corbusier, en av funksjonalismens fedre. Gulating, som kom til som nabobygg på 2000-tallet, står noe i kontrast til de parkmessige omgivelsene som var Corbusiers og Viksjøs ideal, og som ellers er gitt gjennom plasseringen av rådhuset i flukt med Lille Lungegårdsvann og Byparken. Byggets rolle og byggets bruk Rådhuset i Bergen har høy symbolverdi og identitetsverdi. Bygningen er med på å gi Bergen kommune og Bergen by identitet. Den er et viktig symbol for den politiske og administrative makten, og den er et sterkt uttrykk for lokaldemokratiet. 2 Rådhuset er sentralt som arena og møteplass for lokaldemokrati og folkevalgte. Samspill og dialog med innbyggerne er grunnleggende. Her blir felles ressurser forvaltet, politiske vedtak fattet og iverksatt. Sentralt for dette er meningsbrytning, forhandlinger, uenighet og dialog. Ulike stemmer, interesser og grupper må bli hørt og høre på hverandre med mål om å nå fram til løsninger som er til det beste for fellesskapet og den enkelte. Bergen har en parlamentarisk styringsform og rådhuset er møte- og arbeidsplass for byrådsavdelingene og bystyrets administrasjon. Faglige ansatte jobber her for å rådgi og gjennomføre politikken til skiftende byråd. Innbyggerne vil i de fleste sammenhenger forholde seg til kommunen digitalt eller gjennom Innbyggersevice (som ligger i en annen bygning). De som besøker rådhuset er gjerne der for møter med politikere og administrasjon. Som symbol for makt og demokrati er likevel rådhuset noe alle i byen forholder seg til. Bergen "I dag er Bergen blant annet kjent for regnet, skillingsbollene og stolte bergensere ( ) trehusbebyggelsen, smale brosteinsgater og syv fjell. 3 Bergen fikk bystatus i Frem til 1299 var byen kongens hovedsete og ble regnet som Norges hovedstad. Rundt år 1600 var Bergen også Nordens største by med cirka innbyggere, og den holdt stand som største by i Norge helt til 1830-årene. En rekke branner har herjet byen. Ofte ble bebyggelsen gjenreist i samme stil, men enkelte storbranner satte spor i form av nye byplaner. Et eksempel er alle allmenningene som er karakteristisk for byen. Bergen har en lang historie som internasjonalt orientert by. Skipsfart og handel har vært særlig avgjørende for utviklingen, med tett båttrafikk opp norskekysten og ut til kontinentet. Bergen har alltid hatt mange tilflyttere og innvandrere. I perioden tallet var innflytterne i flertall i byen. De siste 150 år viser 2 Byantikvaren, Antikvarisk dokumentasjon, Bergen Rådhus. Skriftserienr: /3, Bergen kommune. 3 Bergen kommune ( 3

4 folketellingene at rundt 40 prosent av innbyggerne er født andre steder enn i Bergen. I dag er byen den nest største i Norge med omtrent innbyggere av disse bor i det kompakt sentrumet - og ca er ansatt i kommunen. Studentbyen Bergen har studerende og turistbyen Bergen mottok i 2016 blant annet 296 skip med cruisepassasjerer. Næringslivet er sammensatt, men med tradisjonelt vekt på handel, marine og maritime næringer. Kulturbyen Bergen er kjent for alt fra death-metal og graffiti, til kunsthall og festspill. Kommunen er kjent som en pioner i sitt arbeid for å støtte opp om kunst og kunstnere. Blant annet har de vært pionerer ved å tidlig utvikle en egen kunstplan for det profesjonelle kunstfeltet. Men her er også et rikt amatørfelt med bl.a. mer enn 100 kor. Kommunen har satt som grunnleggende verdier for sine tjenester å være åpen, kompetent, pålitelig og samfunnsengasjert. I kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, er det samlende målet at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. Under er et relevant lite utvalg sitater fra noen av de over 80 ulike sektorplanene 4 som gir visjoner for framtidens Bergen. Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. (Grønn strategi. Klima og energihandlingsplan for Bergen) Bergen kommune skal være en drivkraft i regionen, skal synliggjøre Bergensregionen internasjonalt og skal videreutvikle Bergen som en mangfoldig og inkluderende by. (Internasjonal strategi for Bergen kommune) Bergen skal være kjent som en aktiv drivkraft i utviklingen av landsdelen og regionen gjennom å la kunstfeltets profesjonelle kompetanse aktivere, berøre og uttrykke samtiden. ( ) Kunsten er en prototypisk arena for deltakelse og debatt. Kunsten er et av de stedene der samfunnet kommer tydeligst til syne som samfunn ( ) Bergens kunstplan bygger på tanken om kunstens egenverdi. (Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet, ) Kunst bygger ikke samfunn. Kunst kan være negativ, selvopptatt, destruktiv. Kunsten er amoralsk og upåvirkelig overfor samfunnets ønsker. Det er mennesker som bygger samfunn. Og en av de viktigste måtene vi former samfunnet vårt på, er gjennom vår behandling av kunsten, hvordan vi kommer sammen om spørsmålene og utfordringene den møter oss med. (Kulturbyråd Julie Andersland i forordet til Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet, ) 4 Oversikt over alle kommunens planer finnes på 4

5 Nytt rådhus (ombyggingsprosjekt ) Det er blitt konstatert skader i fasaden på rådhuset. Betongbiter har løsnet og falt ned. Etter nærmere undersøkelser er det bl.a. påvist at det er problemer med armering og betongkvalitet. På denne bakgrunn må den verneverdige fasaden rehabiliteres. Da det har vist seg umulig å tilbakeføre denne til det opprinnelige, vil rehabiliteringen innebære at søylene mellom vinduene får et 4 cm. tykt påstøp og en overflate av mineralitt. Samtidig med rehabiliteringen av fasaden vil det bli gjort en indre ombygging. Celle-kontorer vil erstattes av en åpen kontorløsning med aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Dette skal gi plass til flere av de ansatte i byrådsavdelingene i samme bygg, legge til rette for nye arbeidsformer og bruk av moderne teknologi. Inngangsparti og møterom vil også bli bygget om. Her er målet å tilrettelegge for mer åpenhet, mer bruk og å gi besøkende bedre tilknytning til bygget. En vil få to nye inngangsmuligheter. En mot plassen foran Gulating og en på sørsiden mot Rådhusplassen. Det er også planer om en ny utgang fra kantina direkte til Rådhusplassen. Dette vil gjøre at dette stedet som i dag ligger som en ubrukt bakgård, kan aktiviseres og tas i ny bruk. Byggearbeidet er planlagt med oppstart våren 2019 og ferdigstillelse mot slutten av Overordnet mål for kunsten i Bergen rådhus Utvalgets mål for kunsten er at den skal være av høy kvalitet og forholde seg aktivt til Bergen og Bergen rådhus som sted og institusjon. Dette inkluderer kommunens mål om å være åpen, kompetent, pålitelig og samfunnsengasjert og visjonen for Nytt rådhus: Bergen rådhus skal være et åpent og tilgjengelig kraftsenter for politikk og administrasjon, der samfunnsengasjerte medarbeidere sammen utvikler Bergen som fleksibel og pålitelig kommune til det beste for innbyggerne. Rådhuset skal bidra til at Bergen kommune får et levende demokrati. Rådhuset er viktig for Bergens identitet, som et sentrum og symbol for makt og demokrati. Slik er alle bergensere å anse som målgruppe og publikum. Kunstprosjektene skal gis plass og få god synlighet for ansatte, politikere og besøkende. På denne bakgrunnen ser utvalget etter samtidskunst som er åpen, inviterende, samfunnsengasjert og har selvstendighet som kunstnerisk ytring. En ser ikke etter objekter for beundring, men etter kunst som kan bidra til å aktivisere stedene der den inngår: skape rom, engasjement og samtaler. 5

6 Fotografier og tegninger Rådhuset med Gulating, den gamle brannstastjonen, Hagerupsgården, Gamle rådhus, Gamle tinghus og det gamle fengselet på venstre side. Manufakturhuset like på høyre side. (Foto: Byantikvaren 2015). Bergens historiske administrasjons- og justissentrum. Fra venstre Gamle rådhus, Gamle tinghus, Hagerupsgården og den gamle hovedbrannstasjonen. Bergen rådhus ruver i bakgrunnen. (Foto: Byantikvaren 2015). 6

7 Rådhusets søyler (pilotis), trappetårn og et utsnitt av rasterfasaden i naturbetong. (Foto: Byantikvaren 2015) Glassbyggestein er et av materialene i bygget. (Foto: Byantikvaren 2015) Skisse fra konkurranseforslaget. 7