Foto: Fredrik Garshol HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN Versjon 2, vedtatt i kommunestyret

Transkript

1 Foto: Fredrik Garshol HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 222 Versjon 2, vedtatt i kommunestyret

2 INNHOLD Saksframlegg... 4 Saksprotokoll Innledning Økonomiske rammebetingelser Budsjettprioriteringer for Prioritert utvikling og mål for perioden Driftsrammer Investeringsplan Enhetenes budsjettforslag Opplæring og oppvekst Helse og omsorg Kultur og frivillighet Familie og levekår Teknisk drift og utbygging (By og miljø) Vedlegg 1 Forslag til driftsrammer Vedlegg 2 Investeringsplan Vedlegg 3 Økonomisk oversikt Drift Vedlegg 4 Handlingsplan for kommunale eiendommer og tomter Vedlegg 5: Prisliste... 9 Design/Layout: Ferskvann. Foto: Fredrik Garshol, Ingse Kjernmoen, Lars M. Bøe, Jens Haugen, Bård Bratlie, Skyphoto og Ferskvann.

3 3 Handlings og økonomiplan 222

4 4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siri Kraft Talsnes Arkivsaksnr.: 18/6298 Behandles i: Formannskapet Kommunestyret HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 222 HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med utredning og rammer som fremgår av vedlagte dokument med vedlegg: Handlings og økonomiplan for Hamar kommune Som budsjett, vedtas driftsrammer for første år i Handlings og økonomiplanen. Netto driftsrammer til hver resultatenhet vedtas som en rammebevilgning som virksomheten må holde aktiviteten innenfor. Tildelte driftsrammer framgår av Budsjettskjema 1A + B side 28 og 29 i dokumentet. 3. I tillegg vedtas følgende endring i budsjett : Ansvar Budsjett 9 Ankerskogen svømmehall Hamar KF 9 Sammenslåing HARR og HRU Mjøsanker Barnevernsvakt 4 Tilbakeføring komp. ress. krevende tjenester HO Tilbakeføring komp. ress. krevende tjenester FL 7 4 Statlige tilskudd Oppdaterte budsjettskjema legges frem etter vedtaket. 4. Det vedtas investeringer med finansiering slik det framgår av investeringsskjema 2A + B på side 34 og 35 i Handlings og økonomiplanen. Rådmannen gjennomfører vedtatt låneopptak på inntil 219,555 mill. kr. 5. Det vedtas en maksimal opptaksramme av formidlingslån i Husbanken med 11 mill. kr i. 6. Formannskapet skal hver måned (med unntak av januar, juli og desember) få månedsrapport for driftsregnskapet som viser avvik, tiltak og årsprognose. 7. Kommunestyret skal hvert tertial få avviksrapportering på hele Handlings og økonomiplanen. Dette gjelder både drifts og investeringsregnskapet. 8. Det budsjetteres med et tilskudd til kirken ihht økonomiplan. 9. Det budsjetteres med overføringer til kommunale og interkommunale foretak og virksomheter slik det framgår av vedlagte økonomiplanutredning. 1. Nedbetaling av gjeld gjennomføres i samsvar med budsjetterte avdrag. 11. Nye priser og betalingssatser vedtas slik det framgår av prislisten. 12. Rådmannen gis fullmakt til å anskaffe/lease innenfor budsjettets rammer: Utstyr til anskaffelsespris inntil 1 mill kr.

5 5 13. Hamar kommunestyre avsetter 145 kr som støtte til politiske partier representert i Hamar kommunestyre. Beløpet fordeles i hht tidligere vedtatt regelverk. 14. Hamar kommunestyre gir ordfører myndighet til å kunne disponere inntil 5 kr i forbindelse med næringssamarbeid, arrangementer, representasjon m.v. Myndigheten begrenses til 5 kr pr bevilgning. Det rapporteres kvartalsvis til formannskapet om utøvelsen av myndigheten. 15. Ordførers godtgjøring tilsvarer stortingsrepresentantenes godtgjøring, og fastsettes i takt med den. Godtgjøring til kommunestyrets medlemmer er regulert ved valgperiodens start og gjelder for hele perioden. 16. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 218: Eiendomsskattesatsen er 5,7 promille. Bunnfradraget pr. boenhet større enn 3m2 for boliger, og pr. bo enhet er 22 kr. For øvrige detaljer se egen sak. VEDLEGG: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Handlings og økonomiplan 222 for Hamar kommune Økonomisk oversikt investering Klimabudsjett Vedr. økonomisk ramme for ny sammenslått org HARR/HrU Mjøsanker tildeling av VTA plasser Utredning innføringstilbudet i Hamarskolen (med 3 vedlegg) Notat kunstgressbaner FAKTA: Kommuneplan ble vedtatt i Hamar kommunestyre den Kommunen har i tillegg vedtatt flere kommunedel og temaplaner. Mål og tiltak i ovennevnte planer prioriteres og kobles sammen med økonomiske rammer/budsjett gjennom Handlings og økonomiplanen. De økonomiske rammer og mål for Handlings og økonomiplan 222 bygger i tillegg på rammene i vedtatt i Handlings og økonomiplan , forslag til statsbudsjett, samt kommunestyresak 64/18 Handlings og økonomiplanrammer 222, vedtatt av kommunestyre 2. juni 218. Dersom det kommer endringer i endelig statsbudsjett, vil dette bli fremmet som en budsjettjustering. VURDERING: Rådmannen legger fram en ansvarlig plan, som samtidig er ambisiøs. Gjennom god økonomistyring og høy oppmerksomhet på effektiv drift skapes det rom for nye satsinger. Planen tilfredsstiller kravene som er satt i kommunens økonomiske handlingsregler. Statsbudsjettet legger ikke opp til de store påplussinger i neste års budsjett. Gjentatte reduksjoner i den statlige toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester, samt manglende finansiering av den vedtatte bemanningsnormen i barnehage må dekkes innen gjeldende ramme, og dette betyr at vi må gjøre budsjettkutt. Samlet sett har vi et inndekningsbehov på mer enn 4 mill. kr. Dette blir realisert gjennom effektivisering og kutt i ulike tiltak. Med dette utgangspunktet er det ikke rom for de store tiltak, men det er gjort noen satsinger. Disse er ment å bygge opp under ambisjonene i kommuneplanens samfunnsdel: En bærekraftig, trygg og inkluderende kunnskapsby som satser på barn og ungdom. Vi gjennomfører blant annet et elbil løft i kommunen, bygger nye omsorgsboliger, satser på byutvikling, sosiallærere og helsesøstre i skolen, og har lagt opp til et omfattende investeringsprogram i fireårsperioden. Vi bruker mer enn 1 mrd. kr på opprusting av skoler, idrettsanlegg, bygninger, veier og annen infrastruktur. Det er ambisiøst og viser at kommunen har store ambisjoner for videre utvikling. Til innholdsfortegnelse >>

6 6 Samtidig må vi ta inn over oss at rentenivået er økende, og at kommunens gjeldsgrad over tid bør reduseres. Innføringen av økonomiske handlingsregler har hjulpet oss til bedre økonomisk styring. Vi innfrir de fire styringsmålene som vi har satt oss med dette budsjettet: Netto driftsresultat på minst 2 prosent, en egenkapital for investeringene på minimum 2 prosent, minst 5 prosent av driftsinntektene tilgjengelig på frie disposisjonsfond og en netto lånegjeld innenfor 9 prosent av driftsinntektene. Endringer etter presentasjon av budsjett den 7. november: Det har kommet noen innspill etter presentasjonen som ble gjort den 7. november, som rådmannen vil ta hensyn til i budsjettforslaget. 1. Overføring til Ankerskogen svømmehall Hamar KF Ankerskogen svømmehall Hamar KF forventer et underskudd i 218. Hovedårsaken er tapte inntekter, da den varme sommeren i 218 ga lavere besøk enn forventet. Kostnadssiden er stort sett under kontroll. Innføring av kulturmoms vil i gi en utfordring for Ankerskogen. Priser ut mot kundene vil øke, men dette vil ikke fullt ut kompensere påslag av kulturmoms. Rådmannen anbefaler overfor formannskapet at kommunen dekker kulturmoms som ikke dekkes gjennom økte publikumsinntekter, samt avsetning til vedlikehold og prisstigning for kommunale avgifter, til sammen 3,5 mill. kr. 2. Sammenslåing av HARR og HrU I en oppstartsfase for den nye organisasjonen er det ønskelig at endringen ikke skal føre til oppsigelser. Dette vil kreve økt et tilskudd fra kommunene, fordi Ringsaker kommune har trukket seg fra samarbeidet. For Hamars del utgjør dette 47 kr. Beløpet vil øke med 5 kr dersom man rekrutterer en ekstern daglig leder. Rådmannen foreslår derfor å øke rammen med 52 kr i (halvårsvirkning). Helårsvirkningen for kommunen er 99 kr. Dersom daglig leder blir rekruttert internt vil tilskuddet reduseres. Det er rimelig å stille krav om at økningen tas inn igjen gjennom naturlig avgang/redusert aktivitet eller økte inntekter i løpet av en 3 års periode. Halvårseffekten innarbeides i dette budsjett og helårseffekten blir innarbeidet i neste års økonomiplan. Vedlagt følger et notat til nemnda i HrU. 3. Mjøsanker NAV Hedmark fikk i 218 tildelt mer midler over statsbudsjettets kap. 634, post 77, varig tilrettelagt arbeid (VTA). De besluttet å tildele Mjøsanker AS 5 nye plasser på VTAtiltaket. Plassene fordeles med 3 plasser til Hamar og 2 plasser til Løten. Dette forutsetter medfinansiering fra kommunene. Kommunen skal dekke av til enhver gjeldende tilskuddssats, og 3 nye plasser vil for Hamar kommune til sammen koste kr pr. år. Rådmannen foreslår at dette blir innarbeidet i budsjett. 4. Interkommunal barnevernsvakt I kommunestyresak 68/18 i juni 218 vedtok Hamar kommunestyre en samarbeidsavtale med Ringsaker kommune om drift av interkommunal barnevernvakt. 15 kommuner inngår i samarbeidet, og det ble foreslått en finansieringsmodell hvor utgiftene blir fordelt mellom deltakerkommunene ut fra innbyggertall. Merkostnaden som var skissert i saken, på ca 45 kr for Hamar kommune, mente enheten kunne dekkes innen egen ramme. Hamar kommune har i budsjett 218 satt av 1 5 kr til barnevernvakt. 35 kr av dette ble lagt inn fra 218 til døgnåpen akutt beredskap barnevernet. En nærmere gjennomgang i Ringsaker kommune av alle utgifter knyttet til barnevernsvakten har gitt et nytt driftsbudsjett, og Hamars andel blir i 63 kr. Ved utarbeiding av detaljbudsjett høsten 218 har Familie og levekår ikke funnet midler til denne økningen. Enheten har andre store utfordringer, og kan ikke frigjøre midler til tiltaket. Rådmannen har forsøkt å finne alternative måter å organisere dette arbeidet på, men kan på nåværende tidspunkt ikke se noen annen løsning enn å bli med på samarbeidsavtalen. På sikt arbeider kommunen for å få en mer hensiktsmessig og rimelig løsning.

7 7 5. Finansiering ressurskrevende tjenester og statstilskudd Regjeringspartiene og Kristelig folkeparti ble enige om en budsjettavtale for den I avtalen blir det satt av 32 mill. kr mer til å finansiere ressurskrevende tjenester i kommunene. Dette innebærer at innslagspunktet for statens toppfinansiering av slike tjenester ikke heves med ytterligere 5 kr, slik regjeringen foreslo. Rådmannen har i forslag til budsjett som ble presentert den 7. november lagt inn en kompensasjon for dette med til sammen 4,6 mill. kr (3,9 mill. kr til Helse og omsorg og,7 mill. kr til Familie og levekår). Kompensasjonen foreslås fjernet, og beløpet er med på å finansiere punkt 14 over. Restbeløpet på kr forventer vi i økte statstilskudd. Øvrige budsjettendringer i den nye budsjett avtalen tas i første månedsrapportering i. Velkomstklasser (vedlegg 6 med tre tilleggsvedlegg) Etter anmodning fra kommunestyret den er det utarbeidet en plan for fremtidige Velkomstklasse tilbud/introduksjonstilbud, der kompetansebehov og kostnader er kartlagt. Det er presentert 4 ulike modeller som viser hvordan dette tilbudet kan organiseres, og hva hver enkelt modell koster. Rådmannen foreslår å videreføre dagens løsning, som er skissert som modell nr 1. Dette er en sentralisert løsning hvor tilbudet i innføringsklasse gis ved utvalgte skoler. Vi har i dag 2 mottaksklasser på barnetrinnet ( elever) og en mottaksskole på ungdomstrinnet (16 elever). Kostnaden for dette tilbudet er 5,5 mill. kr, og denne løsningen er innarbeidet i forslag til budsjett. Utredningen følger som vedlegg til saksfremstillingen. Kunstgressbaner (vedlegg 7) Gjennom forslag til investeringsplan er det lagt inn midler til utskifting av to kunstgressbaner: Prestrud i med 5 mill. kr og Briskeby stadion i 22 med 2,5 mill. kr. Som vedlegg til saken følger et notat som viser hvilke vurderinger som er gjort i forbindelse med utskifting av kunstgressbanene. Det viser hvilke alternativer man har til innfyll gitt dagens teknologi og forslag til fremdrift. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Handlings og økonomiplanen inneholder mange tjenestetilbud, økte bevilgninger og aktiviteter for barn og unge. KONSEKVENSER FOR KLIMA OG MILJØ: Rådmannen la i fjor fram sitt første klimabudsjett. Dette er oppdatert og legges frem som separat vedlegg (vedlegg 3). Kommunen har som ambisjon å redusere klimagassutslippene i Hamar kommune med 4 % innen 23. Dette gjelder både i kommunens egen virksomhet og i Hamarsamfunnet. Utslippsmålet er mer ambisiøst enn nasjonale mål siden kommunen skal kutte lokalt og ikke kjøpe klimakvoter. Kommunen har størst virkemidler innen egen virksomhet og det er også der det satses mest i denne handlingsog økonomiplanperioden. Det er igangsatt en stor omlegging av den kommunale bilparken. De fossile bilene skal være utfaset innen utgangen av 221. Det satses også på miljøvennlige nybygg og innstallering av solceller i kommunale bygg. Det jobbes også mye med å stille riktige miljøkrav i kommunale anskaffelser. Kommunedelplan for miljø og klima er under utarbeidelse og skal vedtas før sommeren. Videre tiltak for å kutte klimagass utslippene i Hamarsamfunnet skal prioriteres her og deretter innarbeides i årlig handlings og økonomiplan med tilhørende klimabudsjett. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: Rådmannen legger frem en saldert Handlings og økonomiplan for perioden 222. De økonomiske handlingsreglene er oppfylt. Det er i budsjett for satt av 4,5 mill. kr fra driftsregnskapet til disposisjonsfond. Tilsvarende beløp gjelder for påfølgende 3 år i planperioden. Låneandelen er til tross for en ambisiøs investeringsplan omtrent på samme nivå som i dag. Rådmannen er imidlertid bekymret for låneansvaret på konsernnivå. Investeringsnivå og låneopptak i Hias og Sirkula IKS er høyere enn det kommunens handlings regler tilsier. Til innholdsfortegnelse >>

8 8 Det er gjort noen endringer siden budsjettet ble presentert den 7. november: 1. Ankerskogen svømmhall Hamar KF får økte kostnader, blant annet ved innføring av kulturmoms, og rådmannen foreslår en rammeoverføring i på 3,5 mill. kr. 2. Sammenslåingen av HARR og HrU krever et økt tilskudd i en overgangsfase, og rådmannen foreslår å bevilge 52 kr i. 3. Mjøsanker får 3 nye arbeidsplasser for varig tilrettelagt arbeid. Kommunal medfinansiering utgjør kr. 4. Interkommunal barnevernsvakt krever en økt ramme med 63 kr. 5. Finansiering av punkt 14 over, til sammen kr foreslås finansiert gjennom reversering av kompensasjon ressurskrevende tjenester, da den nye budsjettavtalen ikke foreslår et økt innslagspunkt for statens toppfinansiering av tjenesten. Dette utgjør 3,9 mill. kr for Helse og omsorg og,7 mill. kr for Familie og levekår. Restbeløpet på kr forventer vi å få gjennom økt statstilskudd. Øvrige budsjettendringer som følge av budsjettavtalen tas i første månedsrapportering. Til innholdsfortegnelse >>

9 9

10 1 SAKSPROTOKOLL Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtedato: Sak: 122/18 Resultat: Arkivsak: 18/ Tittel: HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 222 HAMAR KOMMUNE Behandling: Thomas L Jørgensen fremmet på vegne av Ap, MDG og SV følgende endringsforslag til innstillingens pkt. 1 (driftsbudsjettet): Endringsforslag til punkt 1: Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med utredning og rammer som fremgår av vedlagte dokument med vedlegg: Handlings og økonomiplan for Hamar kommune 222, med endringer som fremkommer i tabell og forslag til utredninger under. Budsjett og økonomiplan DRIFT Økt parkeringsavgift gjennom fjerning av gratis parkering i sentrum Tiltak Økt pris dagparkering fra 48 6 kr Sum økte inntekter Parkeringsavgift på ELbiler dagparkering 1 kr Sosiale tiltak med vekt på internasjonal forståelse Opprettholdelse av tilskudd til nærmiljøanlegg (islegging og lekeplasser) Økt tilskudd Hamar Frivilligsentral Økt tilbud Hamar kulturskole (undervisning 3 minutter opprettholdes) Sosiallærer for øvrige barneskoler , 6, 6, 6, Sum økte utgifter Redusert driftsoverskudd Balanse

11 11 Thomas L Jørgensen fremmet på vegne av Ap og SV følgende endringsforslag til innstillingens pkt 4 (investeringsbudsjettet): Endringsforslag til punkt 4: Det vedtas investeringer med finansiering slik det framgår av investeringsskjema 2A + B på side 34 og 35 i Handlings og økonomiplanen, med endringer som følger av tabellen. Rådmannen gjennomfører vedtatt låneopptak på inntil 219,555 mill. kr. INVESTERING Tiltak Nytt kunstgress på Briskeby stadion 2 5 Sum økte utgifter: 2 5 Reduksjon av Disposisjonsfond Balanse Det legges opp til at eksisterende kunstgress på Briskeby stadion gjenbrukes på andre løkker og ballbinger i kommunen. En slik gjenbruk vil være bra både økonomisk og miljømessig. Thomas L Jørgensen fremmet på vegne av Ap slikt verbalforslag: Nytt Verbalforslag fra Arbeiderpartiet. RV3/25 mellom Omangsvollen Grundset har blitt 1,5 mrd. billigere enn kontrakten som ble inngått i mai 218. Det er likevel ikke lagt opp til at bompengeandelen på 3,3mrd skal reduseres. Det betyr at statens bidrag til prosjektet nå er anslått til ca. 5 millioner mot anslaget på ca. 2 mrd. som ble vedtatt i stortinget. Statsråden mener at disse midlene skal komme staten til gode, slik at de eksempelvis kan brukes til regjeringens prestisjeprosjekt på Vestlandet. Det er viktig at disse midlene forblir i innlandet. Hamar kommunestyre ber rådmannen sette i gang planarbeid sammen med Statens Vegvesen og Løten kommune for utbedring av rv. 25 videre til Hamar. Bompengeandelen må være 6% på hele strekningen. Inga Borud tok opp igjen BBL/Regnbuealliansen forslag fra formannskapet. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med utredning og rammer som framgår av vedlagte dokument med vedlegg: Handlings og økonomiplan for Hamar kommune 222, med endringer som fremkommer i tabell og forslag til utredninger under. DRIFT Tiltak Effektivisering av drift Sum reduserte utgifter Tilskudd til næranlegg og nærmiljøtiltak Økt tilskudd Hamar Frivilligsentral Økt tilskudd Velferdsentralen Sum økte utgifter Til innholdsfortegnelse >>

12 12 1. Bevilgningen til Frivilligsentralen økes med kr. 6. til kr Dette innebærer at Frivilligsentralen opprettholder dagens drift, får kompensert for prisstigning og ikke blir pålagt effektivisering på linje med kommunale enheter. Styret i Frivilligsentralen har satt i gang et prisverdig arbeid for å strukturere virksomheten i sentralen, og man har også hatt flere møter med Hamar kommune for å klargjøre på hvilke områder og innenfor hvilke rammer samarbeidet med kommunen skal skje. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med en utredning om hvordan samarbeidet med Frivilligsentralen kan organiseres bedre og mer forutsigbart for begge parter, og hva slags formell tilknytning det skal være mellom Frivilligsentralen og Hamar kommune. Forslag Investeringsbudsjett Det er planlagt utskifting av tre kunstgrasdekker, to på Prestrud og en på Briskeby. De to første ligger i budsjettet for, den siste i 22. Utskifting av dekkene kan ikke begynne før til våren. Kommunestyret ber om at det innhentes samlet anbud på tre kunstgrasdekker og at disse legges i. Fakturaen har forfallstidspunkter i tråd med kommunens investeringsbudsjett, dvs to dekker i og ett i 22. Kommunestyret legger til grunn at samlet anbud vil gi rimeligere løsning enn to mindre. Verbalforslag Turnhall Hamar er blant landets fremste når det gjelder mangfold og kvalitet på idrettsanlegg. På ett område er imidlertid kommunen dårlig forspent, og det gjelder fasiliteter for turn, gymnastikk og basistrening. Det er p.t ca 8 barn og unge som trener i tennishallen på Ankerskogen, og flere tiltalls barn trener også i Løtenhallen. Kapasiteten i Ankerskogen er mangelfull og mange står på venteliste. Administrasjonen bes utrede en løsning for en hall i Ankerskogen som gir tilfredsstillende kapasitet for turn. Hallen bør også gi muligheter for basistrening for andre idretter og primært rette seg mot barn og ungdom som brukergruppe. Utredningen bør vurdere både bygging av ny hall og bruk av hele tennishallen. Ved siste alternativ må det også synliggjøres alternativer for tennis og badminton. Inge Borud fremmet på vegne av BBL/Regnbuealliansen, Ap og SV. Hjelpemiddellager (endringsforslag til Ap/SV) Aps forslag som jeg mener vi kan støtte, med en endring fra meg i rødt: Hamar kommunestyre ber rådmannen om å fremlegge et beslutningsgrunnlag for nytt/utvidelse av hjelpemiddellageret. Tjenesten bør også vurderes som et mulig samarbeid med Mjøsanker. Siktemålet er å innarbeide dette ved revidert budsjett.

13 13 Katrine Aalstad fremmet følgende endringsforslag til investeringsbudsjettet: Budsjettforslag fra Hamar MDG Hva er målene budsjettet egentlig skal oppnå? Er det de 5 hovedmålene fra kommuneplanen: 1. I 23 er Hamar den viktigste byen i og for Innlandet 2. I 23 er Hamar en kunnskaps by med landsledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og stor innovasjonskraft 3. I 23 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig 4. I 23 er Hamar en av landets beste kommuner for barn og ungdom 5. I 23 er Hamar en trygg og inkluderende kommune med rom for alle Eller er det viktigste målet befolkningsvekst på 1,5% og plassering blant de 1% beste kommunene på alle tjeneste områder i kommunebarometeret? Er det et budsjett for innhold og realisering av det framtids samfunnet vi ønsker oss, eller et budsjett for kvantitativ måloppnåelse? Målene fra kommuneplanen har vært en del av en bred politisk prosess. De kvantitative målene, bare en del av vedtaket i handlings og økonomiplanen. Alternativt investeringsbudsjett 21,2 millioner til generelt vedlikehold av ishallene flyttes til 21,2 millioner til investeringer i solceller til ishallene, slik at de kan redusere sine driftskostnader og bli bedre i stand til å drive innenfor rammen, og stå for nødvendig vedlikehold selv. Samlet satsning på solceller blir da 23,2 millioner kroner Det blir ingen sykkelby uten å investere i sykkel. Hamar MDG ønsker å ta 2,5 millioner kroner fra disposisjonsfond og de 8 millionene som er satt av til bymiljøtiltak til tilrettelegging for sykkel i sentrum. Samlet satsning på sykkelbyen blir da 12,5 millioner kroner Videre vil vi sette krav til: Utbedring og nybygg skal gjøres på en slik måte at det reduserer klimagassutslippene med minimum 4%. Kulturskolen Hamar kulturskole skal øke antall elever inn i tilbudet. For å imøtekomme ønskene om å redusere ventelistene må dette skje ved økt tildeling av ressurser slik at kvaliteten på tilbudene opprettholdes eller at det kuttes i undervisningstiden. Brukte kunstgressbaner må under ingen omstendigheter gjenbrukes. Det vil sørge for at problemet med plastgranulater i naturen og miljøforurensing sprer seg ytterligere. Det skal ikke gis tillatelse til flere kunstgressbaner i Hamar basert på gummigranulater eller andre miljøgifter. Erling Behrens fremmet på vegne av Frp følgende budsjettendringer og verbalforslag: Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med utredning og rammer som fremgår av vedlagte dokument med vedlegg: Handlings og økonomiplan for Hamar kommune 222, med endringer som fremkommer i tabell og forslag til utredninger under. Budsjett og økonomiplan Hamar FrP legger med dette frem sine endringsforslag til budsjett for og økonomiplan 222. Hamar FrP har følgelig få endringer til tallbudsjettet og ber om at forslagene stemmes over enkeltvis. Hamar FrP sitt budsjettforslag holder de økonomiske rammene som kommunestyret har vedtatt gjennom økonomisk handlingsregel. Til innholdsfortegnelse >>

14 14 Tiltak Endringsforslag nr. 1: Økt tilskudd til Cafe Uno (utvidet ungdomstilbud i Hamar) Finansieres gjennom å: Redusere Formannskapets reservepost Endringsforslag nr. 2: Økt tilskudd Hamar Frivilligsentral Finansieres gjennom å: Redusere budsjetter for TDU Bydrift park og friområder Endringsforslag nr. 3: Øke tilskuddsmidler til lag og foreninger Øke midler til nærmiljøtiltak Finansieres gjennom å: Redusere tilskudd til arrangementer Endringsforslag nr. 4: Øke tilskudd til kulturskolen Finansieres gjennom å: Redusere tilskudd til arrangementer Endringsforslag nr. 5: Planprogram for utredning av flyplassen Finansieres gjennom å: Redusere budsjettet til TDU ledelse (økt effektivisering) Endringsforslag nr. 6: Fjerne budsjettert modell for økning av parkeringsavgiftene Erstatte modellen med følgende: Indeksregulering parkeringsavgifter Innføre parkeringsavgift for Elbiler på lik linje med biler som går på fossilt drivstoff Økt effektivisering og automatisering av rådmannens staber Endringsforslag 7: Reduksjon i eiendomsskatten Finansieres gjennom å: Økt effektivisering og automatisering av rådmannens staber Familie og levekår. Effektivisering/ reduserte kostnader grunnet færre flyktninger TDU Reduserte kostnader til områdene eiendomsforvaltning, kommunale boliger, byggsak, arealplan, klima og miljø. Sum reduserte kostnader KOMMENTARER TIL ENDRINGSFORLAGENE: 1. Cafe Uno er et meget bra livssynsåpent og rusfritt tilbud til ungdom i Hamar hvor Hamar kommune i dag dekker deler av husleien. Cafe Uno risikerer å bli nedlagt dersom ikke andelen av husleien økes. Hamar FrP foreslår derfor å øke overføringen slik at hele husleien dekkes av Hamar kommune. Lokalene benyttes i tillegg av blant annet av Utekontakten og Natteravnene. Økte kostnader til Cafe Uno kan finansieres ved å redusere Formannskapets reservepott som foreslått (alternativt fra post for tilskudd til arrangementer). 2. Hamar Frivilligsentral: Å bruke mer midler på Hamar Frivilligsentral er god økonomisk forvaltning og gir økt livskvalitet til alle involverte. Hamar FrP vil derfor gi Hamar Frivilligsentral nødvendige økonomiske midler til forsvarlig drift og videreutvikling av tjenestetilbud. Finansieres ved reduserte overføringene til TDU. Utvidet bruk av ordningen med aktivitetsplikt, redusert sesongrelatert nyplanting relatert til sesonger, færre konsulenter, automatisering, mm.

15 15 3. Tilskudd til lag og foreninger samt nærmiljøtiltak. FrP ønsker å gi lag og foreninger større forutsigbarhet samt støtte opp om nærmiljøtiltak som løkker mm. Dette er god folkehelse. 4. Kulturskolen: Det er viktig at breddetilbudet i kulturskolen utvides uten at det medfører reduksjon i de øvrige programmer. Det prioriteres økte midler til breddetilbudet i kulturskolen. 5. Utarbeide planprogram for konsekvensutredning av nedleggelse og mulighetene for at Hamar flyplass fortsatt kan benyttes som flyplass, samt næringsutviklingsmuligheter relatert til flyplassen og muligheten for å tilknytte beredskapssenter til flyplassen. 6. Ingen økning av parkeringsavgiftene utover prisjusteringer. Erstatte den foreslåtte takstøkningen basert å dagens modell med innføring av parkeringsavgift for elbiler på lik linje med fossilbiler. Hamar FrP mer at økte parkeringskostnader for dem med fossilbiler medfører økt belastning for dem med dårligst økonomi. En bil som står parkert forurenser ikke miljøet. Prinsippet om at forurenser skal betale gjelder derfor ikke for parkerte biler. 7. Eiendomsskatt: Hamar FrP ønsker på sikt å fjerne eiendomsskatten helt i Hamar, men ser at det vanskelig lar seg gjøre over kort tid. Hamar FrP vil ha vesentlige reduksjoner i eiendomsskatten hvert år. Reduksjon i eiendomsskatten kan gjøres ved å øke størrelsen på boliger som må betale eiendomsskatt fra dagens 3m2, øke bunnfradraget fra dagens kr.22. og/eller redusere promilletaksten som er grunnlag for beregning av eiendomsskatt. UTREDNINGER: Hamar FrP fremmer følgende verbalforslag til budsjett og økonomiplan. 1. Hamar kommunestyre ber rådmannen ta kontakt med Hamar Frivilligsentral for i samarbeid å utrede muligheten for å tilføre Hamar Frivilligsentral en av de budsjetterte trainee ressursene i Hamar kommune. 2. Hamar kommunestyre ber rådmannen om å utrede kostnader og konsekvenser av utvidelse av gratis parkeringssonen i Hamar sentrum i forbindelse med evaluering av dagens ordning. Det ble votert slik: Budsjettforslaget (driftsbudsjett) fra Frp ble forkastet med 37 mot 1 stemme. Budsjettforslaget (driftsbudsjett) fra Ap, SV og MDG ble forkastet med 23 mot 15 stemmer. Budsjettforslaget (driftsbudsjett) fra Regnbuealliansen ble vedtatt med 23 mot 15 stemmer. Investeringsbudsjett fra Ap med tillegg hentet fra Regnbuealliansens forslag «Kommunestyret ber om at det innhentes samlet anbud på tre kunstgrasdekker» ble vedtatt med 36 mot 2 stemmer. Deretter ble det votert over regnbuealliansens verbalforslag knyttet til frivilligsentralen som ble enstemmig vedtatt. Verbalforslag fremsatt av Regnbuealliansen vedr turnhall ble så enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert over forslag framsatt av Ap/SV vedr hjelpemiddellager med tillegg som framsatt av Regnbuealliansen om et mulig samarbeid med Mjøsanker. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Det ble videre votert slik: Ap/SV s forslag vedr RV 25 ble enstemmig vedtatt. Ap/SV s forslag om utredning av nytt krematoriet ble forkastet med 24 mot 14 stemmer. AP/SV s forslag om å utrede mål og tiltak for å gjøre Hamar til sykkelbu nr. 1 ble oversendt rådmannen. AP/SV s forslag om opprettholdelse av kvaliteten ved Kulturskolen ble enstemmig vedtatt oversendt komiteen for kultur og oppvekst. Frp s forslag vedr utvidelse av gratis parkeringssoner ble henvist til pågående evaluering av ordningen. MDG s forslag om å ikke kunstgress/gjenbruke kunstgress ble forkastet med 36 mot 2 stemmer. Til innholdsfortegnelse >>

16 16 Vedtak: 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med utredning og rammer som fremgår av vedlagte dokument med vedlegg: Handlings og økonomiplan for Hamar kommune 222. Med følgende tillegg: DRIFT Tiltak Effektivisering av drift Sum reduserte utgifter Tilskudd til næranlegg og nærmiljøtiltak Økt tilskudd Hamar Frivilligsentral Økt tilskudd Velferdsentralen Sum økte utgifter 2. Som budsjett, vedtas driftsrammer for første år i Handlings og økonomiplanen. Netto drifts rammer til hver resultatenhet vedtas som en rammebevilgning som virksomheten må holde aktiviteten innenfor. Tildelte driftsrammer framgår av Budsjettskjema 1A + B side 28 og 29 i dokumentet. 3. I tillegg vedtas følgende endring i budsjett : Ansvar Budsjett 9 Ankerskogen svømmehall Hamar KF Sammenslåing HARR og HRU 9 Mjøsanker Barnevernsvakt 63 4 Tilbakeføring komp. ress. krevende tjenester HO Tilbakeføring komp. ress. krevende tjenester FL 7 4 Statlige tilskudd Oppdaterte budsjettskjema legges frem etter vedtaket. 4. Det vedtas investeringer med finansiering slik det framgår av investeringsskjema 2A + B på side 34 og 35 i Handlings og økonomiplanen, med endringer som følger av tabellen. Rådmannen gjennom fører vedtatt låneopptak på inntil 219,555 mill. kr. INVESTERING Tiltak Nytt kunstgress på Briskeby stadion 2 5 Sum økte utgifter: 2 5 Reduksjon av Disposisjonsfond Balanse

17 17 Det legges opp til at eksisterende kunstgress på Briskeby stadion gjenbrukes på andre løkker og ballbinger i kommunen. En slik gjenbruk vil være bra både økonomisk og miljømessig. Kommunestyret ber om at det innhentes samlet anbud på 3 kunstgrasdekker. 5. Det vedtas en maksimal opptaksramme av formidlingslån i Husbanken med 11 mill. kr i. 6. Formannskapet skal hver måned (med unntak av januar, juli og desember) få månedsrapport for driftsregnskapet som viser avvik, tiltak og årsprognose. 7. Kommunestyret skal hvert tertial få avviksrapportering på hele Handlings og økonomiplanen. Dette gjelder både drifts og investeringsregnskapet. 8. Det budsjetteres med et tilskudd til kirken ihht økonomiplan. 9. Det budsjetteres med overføringer til kommunale og interkommunale foretak og virksomheter slik det framgår av vedlagte økonomiplanutredning. 1. Nedbetaling av gjeld gjennomføres i samsvar med budsjetterte avdrag. 11. Nye priser og betalingssatser vedtas slik det framgår av prislisten. 12. Rådmannen gis fullmakt til å anskaffe/lease innenfor budsjettets rammer: 1. Utstyr til anskaffelsespris inntil 1 mill kr. 13. Hamar kommunestyre avsetter 145 kr som støtte til politiske partier representert i Hamar kommunestyre. Beløpet fordeles i hht tidligere vedtatt regelverk. 14. Hamar kommunestyre gir ordfører myndighet til å kunne disponere inntil 5 kr i forbindelse med næringssamarbeid, arrangementer, representasjon m.v. Myndigheten begrenses til 5 kr pr bevilgning. Det rapporteres kvartalsvis til formannskapet om utøvelsen av myndigheten. 15. Ordførers godtgjøring tilsvarer stortingsrepresentantenes godtgjøring, og fastsettes i takt med den. Godtgjøring til kommunestyrets medlemmer er regulert ved valgperiodens start og gjelder for hele perioden. 16. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 218: 17. Eiendomsskattesatsen er 5,7 promille. Bunnfradraget pr. boenhet større enn 3m2 for boliger, og pr. bo enhet er 22 kr. For øvrige detaljer se egen sak. 18. Bevilgningen til Frivilligsentralen økes med kr. 6. til kr Dette innebærer at Frivilligsentralen opprettholder dagens drift, får kompensert for prisstigning og ikke blir pålagt effektivisering på linje med kommunale enheter. Styret i Frivilligsentralen har satt i gang et prisverdig arbeid for å strukturere virksomheten i sentralen, og man har også hatt flere møter med Hamar kommune for å klargjøre på hvilke områder og innenfor hvilke rammer samarbeidet med kommunen skal skje. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med en utredning om hvordan samarbeidet med Frivilligsentralen kan organiseres bedre og mer forutsigbart for begge parter, og hva slags formell tilknytning det skal være mellom Frivilligsentralen og Hamar kommune. 19. Turnhall: Hamar er blant landets fremste når det gjelder mangfold og kvalitet på idrettsanlegg. På ett område er imidlertid kommunen dårlig forspent, og det gjelder fasiliteter for turn, gymnastikk og basistrening. Det er p.t ca 8 barn og unge som trener i tennishallen på Ankerskogen, og flere tiltalls barn trener også i Løtenhallen. Kapasiteten i Ankerskogen er mangelfull og mange står på venteliste. Administrasjonen bes utrede en løsning for en hall i Ankerskogen som gir tilfredsstillende kapasitet for turn. Hallen bør også gi muligheter for basistrening for andre idretter og primært rette seg mot barn og ungdom som brukergruppe. Utredningen bør vurdere både bygging av ny hall og bruk av hele tennishallen. Ved siste alternativ må det også synliggjøres alternativer for tennis og badminton. Til innholdsfortegnelse >>

18 18 2. Hamar kommunestyre ber rådmannen om å fremlegge et beslutningsgrunnlag for nytt/utvidelse av hjelpemiddellageret. Siktemålet er å innarbeide dette ved revidert budsjett. Tjenesten bør også vurderes som et mulig samarbeid med Mjøsanker. 21. RV3/25 mellom Omangsvollen Grundset har blitt 1,5 mrd. billigere enn kontrakten som ble inngått i mai 218. Det er likevel ikke lagt opp til at bompengeandelen på 3,3mrd skal reduseres. Det betyr at statens bidrag til prosjektet nå er anslått til ca. 5 millioner mot anslaget på ca. 2 mrd. som ble vedtatt i stortinget. Statsråden mener at disse midlene skal komme staten til gode, slik at de eksempelvis kan brukes til regjeringens prestisjeprosjekt på Vestlandet. Det er viktig at disse midlene forblir i innlandet. Hamar kommunestyre ber rådmannen sette i gang planarbeid sammen med Statens Vegvesen og Løten kommune for utbedring av rv. 25 videre til Hamar. Bompengeandelen må være 6% på hele strekningen. 22. Følgende oversendes rådmannen: Hamar kommunestyre ber rådmannen om å utrede mål og tiltak for å gjøre Hamar til sykkelby nr. 1 i Norge. Saken fremmes for behandling i kommunestyret i. 23. Følgende oversendes komite for kultur og oppvekst: Hamar kommunestyre mener at kvaliteten på Kulturskolen skal opprettholdes. Rådmannen bes om at det utredes hvordan kvaliteten kan opprettholdes samtidig som vi kan ta imot flere elever. Rådmannen utarbeider dette i forbindelse handlings og økonomiplanrammene for Verbalforslag fra Regnbuealliansen 1. Hamar er blant landets fremste når det gjelder mangfold og kvalitet på idrettsanlegg. På ett område er imidlertid kommunen dårlig forspent, og det gjelder fasiliteter for turn, gymnastikk og basistrening. Det er p.t ca 8 barn og unge som trener i tennishallen på Ankerskogen, og flere tiltalls barn trener også i Løtenhallen. Kapasiteten i Ankerskogen er mangelfull og mange står på venteliste. 2. Administrasjonen bes utrede en løsning for en hall i Ankerskogen som gir tilfredsstillende kapasitet for turn. Hallen bør også gi muligheter for basistrening for andre idretter og primært rette seg mot barn og ungdom som brukergruppe. Utredningen bør vurdere både bygging av ny hall og bruk av hele tennishallen. Ved siste alternativ må det også synliggjøres alternativer for tennis og badminton. Verbalforslag fra Arbeiderpartiet og SV 1. Hamar kommunestyre ber rådmannen utrede et beslutningsgrunnlag for bygging av ny kremasjonsovn. Siktemålet er å innarbeide dette i Handlingsog økonomiplan Hamar kommunestyre ber rådmannen om å fremlegge et beslutningsgrunnlag for nytt/utvidelse av hjelpemiddellageret. Siktemålet er å innarbeide dette ved revidert budsjett. 3. Hamar kommunestyre ber rådmannen om å utrede mål og tiltak for å gjøre Hamar til sykkelby nr. 1 i Norge. Saken fremmes for behandling i kommunestyret i. 4. Hamar kommunestyre ber rådmannen om å utrede konsekvensene av at Hamar flyplass fortsatt kan benyttes som flyplass. 5. Hamar kommunestyre mener at kvaliteten på Kulturskolen skal opprettholdes. Rådmannen bes om at det utredes hvordan kvaliteten kan opprettholdes samtidig som vi kan ta imot flere elever. Rådmannen utarbeider dette i forbindelse handlings og økonomiplanrammene for Til innholdsfortegnelse >>

19 19

20 2

21 21 1 INNLEDNING STØ KURS FOR HAMAR Det er mye å være stolt av i Hamar kommune. Vi skårer godt på ulike undersøkelser og kåringer som vurderer kommunens tjenestetilbud. I kommunebarometeret for 218 ble vi nr. 12 i landet. Det er kommunens beste plassering noen sinne. Tilsvarende er vi nummer 24 i NHOs KommuneNM som måler næringsattraktivitet, og vi er nummer 4 på Telemarksforsknings kulturindeks. Samlet sett er vi blant landets 1 beste kommuner basert på disse vurderingene. Det er mange byggeklosser som skal på plass for å oppnå gode resultater, men langsiktig tenkning og god økonomisk styring gjennom de fireårige handlings og økonomiplanene er avgjørende. Derfor representerer da også dette budsjettet stø kurs for Hamar. Statsbudsjettet gjør ikke jobben enkel for oss denne gangen. Gjentatte reduksjoner i den statlige topp finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og manglende finansiering for de vedtatte bemannings normene i barnehagen gjør at vi må gjennomføre betydelige budsjettkutt. Samlet sett har vi et inndeknings behov på mer enn 4 mill. kr som vi realiserer gjennom effektivisering eller kutt i ulike tiltak. Med et slikt utgangspunkt sier det seg selv at det er begrenset hvor mange nye tiltak det er mulig å finne rom til. Noen satsinger har vi likevel klart å finne plass til, og disse er ment å bygge opp under ambisjonene i kommune planens samfunnsdel: En bærekraftig, trygg og inkluderende kunnskapsby som satser på barn og ungdom. Vi gjennomfører blant annet et elbil løft i kommunen, bygger nye omsorgsboliger, satser på byutvikling, sosiallærere og helsesøstre i skolen og har lagt opp til et omfattende investeringsprogram i fireårsperioden. Vi bruker mer enn 1 mrd. kr på opprusting av skoler, idrettsanlegg, bygninger, veier og annen infrastruktur. Det er ambisiøst og viser at kommunen har store ambisjoner for videre utvikling. Samtidig må vi ta inn over oss at rentenivået er økende, og at kommunens gjeldsgrad over tid bør reduseres. Innføringen av økonomiske handlingsregler har hjulpet oss til bedre økonomisk styring. Vi innfrir de fire styrings målene som vi har satt oss med dette budsjettet: Netto driftsresultat på minst 2 prosent, en egen kapital for investeringene på minimum 2 prosent, minst 5 prosent av driftsinntektene tilgjengelig på frie disposisjonsfond og en netto lånegjeld innenfor 9 prosent av driftsinntektene. Men det siste målet vil vi etter hvert ikke innfri på konsernnivå med det investeringsnivået som nå er lagt til grunn i HIAS og Sirkula. I den grad det er grunn til å bekymre seg, så er det knyttet til dette: Det lånefinansierte investeringsvolumet må reduseres i årene som kommer. I tillegg vet vi at vi at det blir færre offentlige midler tilgjengelig fremover det følger av lavere oljeinntekter i kombinasjon med høyere pensjonsutgifter. Med disse utsiktene må kommunene jobbe enda mer og bedre med effektivisering, omstilling og innovasjon framover. Det må vi lykkes med, dersom vi skal lykkes med å realisere ambisjonene i Kommuneplanen. Forutsetningene er gode for Hamar kommune dersom vi holder stø kurs. Hamar, 7. november 218 Bjørn Gudbjørgsrud, Rådmann Til innholdsfortegnelse >>

22 22 2 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER INNLEDNING Denne planen er en ansvarlig, men samtidig ambisiøs handlings og økonomiplan. Gjennom god økonomi styring og høy oppmerksomhet på effektiv drift skaper vi også rom for nye satsinger. Planen tilfredsstiller kravene som er satt i kommunens økonomiske handlingsregler. Budsjettet sikrer at netto drifts resultater ligger på et anbefalt nivå rundt 2,5 prosent og at gjeldsgraden målt mot drifts inntektene er innen målet i handlingsregelen. FØRINGER I STATSBUDSJETT Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal og moderniseringsdepartementet er: Levende lokaldemokrati En enklere hverdag Trygge og gode boforhold For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger r egjeringens budsjettforslag til rette for at kommunene og fylkes kommunene kan tilby flere og bedre t jenester. Regjeringen foreslår en realvekst i kommune sektorens samlede inntekter i på om lag 1,9 mrd. kr. Realveksten i frie inntekter anslås til om lag 2,6 mrd. kr, og tildeles i sin helhet kom munene. Av veksten begrunnes 2 mill. kr med opp trappings planen på rusfeltet, 1 mill. kr med opptrappings planen for habilitering og rehabilitering og 2 mill. kr med tidlig innsats i skolen. For å bidra til en enklere hverdag, fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår blant annet å doble bevilgningen til StimuLab med 1 mill. kr til 2 mill. kr. Ordningen skal stimu lere til innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Regjeringen foreslår i overkant av 1,7 mrd. kr til nye IT og digitaliseringstiltak i. På Kom munalog moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 127 mill. kr til medfinansierings ordningen for digitaliseringsprosjekter. Arbeidet med å forenkle og digitalisere plan og byggesaksprosessene fortsetter i. Det skal blant annet utvikles digitale søknads og saksbehandlings systemer for byggesaker. I forbindelse med moderniseringen av Husbankens IKT systemer skal det utvikles et nytt forvaltnings og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd. Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. Bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest. Regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 6 mill. kr. I tillegg foreslås det at kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen i 215, gjøres varig. Det foreslås også å øke de samlede bevilgningene til område satsinger i storbyene med 4 mill. kr. På landsbasis er den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 217 til 218 anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 217. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 217 med 4 milliarder kr fra revidert nasjonalbudsjett for 217. Regnet fra anslag på regnskap for 217 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 218 anslått til,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommune sektoren (deflator) i 218 på 2,6 prosent. Kommunene i Hedmark anslås samlet å få en nominell vekst i de frie inntektene med 2,7 prosent, mens Hamar kommune har fått en nominell økning på 3,1 %. Veksten i frie inntekter i på 2,6 mrd. kr (til kom munene) må ses i sammenheng med kommune sektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen, av teknisk beregningsutvalg anslått til 1,3 mrd. kr. Av dette anslås det at om lag 1 mrd. kr må dekkes innenfor kommunesektorens frie inntekter. Økning i kommunesektorens handlingsrom i med og uten effektiviserings krav på,5 pst. Mrd. kr Vekst i frie inntekter 2,6 merkostnader til demografi 1, merkostnader til pensjon,7 satsinger innenfor veksten i frie inntekter,6 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav,3 + effektiviseringskrav 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 1,5

23 23 Norske kommuner har ulik geografi, alders sammensetning og ulike levekår. Kommunene får kompensasjon for disse ufrivillige kostnads forskjellene i utgiftsutjevningen. Dette skjer ved hjelp av en kostnadsnøkkel, som sørger for at denne andelen av rammetilskuddet blir omfordelt fra kommuner som er rimeligere å drive enn lands gjennomsnittet, til kommuner som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet for Hamar øker fra 218 til. I 218 var utgiftsbehovet for Hamar,9947, mens det nå er økt til, Dette gjør at kommunen får et høyere rammetilskudd. I utgiftsutjevningen ligger det 27 kriterier, som sammen med alderssammensetning i egen kommune påvirker beregningen av utgiftsbehovet. Et av disse kriteriene er det omtalte kriteriet antall PU over 16 år. En endring med en person innebærer at rammetilskuddet endres med,7 mill. kr. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere svekkes ved at innslagspunktet øker med 5 kr til 1,32 mill. kr. Kommunen får dermed økte utgifter til ressurskrevende brukere. Makroanslag i Norges Banks Pengepolitiske Rapport 3/218 Prosentvis endring fra foregående år (der ikke annet fremgår) Anslag Endring fra anslag i Pengepolitisk rapport 2/18 i parentes Milliarder kr ,8 () 2,7 (,4) 1,3 (,3) 1,4 (,2) 1,8 (,1) Priser og lønninger Konsumprisindeksen (KPI) KPIJAE 1,4 () 1,4 (,1) 1,7 (,2) 1,6 () 1,7 (,2) Årslønn 2,3 () 2,8 (,1) 3,2 (,1) 3,8 () 3,9 () 1,8 (,2) 2,2 (,6) 2,2 () 1,6 (,2) 1 Realøkonomi Bruttonasjonalprodukt (BNP) 334 2, (,1) BNP for FastlandsNorge , (,1) 2,5 (,1) 2,5 (,2) 1,8 (,2) 1,2 (,1),9 (),2 (,1),5 (,1),8 (,1),6 (,1) 1,1 () 1,6 (,2) 1,2 (,2),8 (,3),3 () Produksjonsgap for FastlandsNorge (nivå)2 Sysselsetting, personer, KNR Arbeidsstyrke, AKU,2 () 1,4 () 1,2 (),8 (),5 () AKUledighet (rate, nivå) 4,2 () 3,8 (,1) 3,4 (,1) 3,2 () 3,2 () Registrert ledighet (rate, nivå) 2,7 () 2,4 (,1) 2,2 (,1) 2,1 () 2,1 (,1) 3,4 Renteutvikling er omtalt i kap 5. Til innholdsfortegnelse >>

24 24 KOMMUNENS ØKONOMISKE HANDLINGSREGLER Kommunen har som mål å ha en sunn økonomi som sikrer at tjenester kan leveres som forutsatt. Måloppnåelsen måles mot 4 strategier eller øko nomiske handlingsregler: 1. Korrigert Netto driftsresultat på 2, % 2. Egenkapitalandel for investeringer på 2 % 3. Frie midler på disposisjonsfond på 5 % av driftsinntektene 4. Netto lånegjeld innenfor 9 % av driftsinntektene Korrigert Netto driftsresultat på 2, % Hensikten med måltallet er at kommunen skal ha handlefrihet for å takle uforutsette endringer av driftsvilkår, samt at kommunen skal ha egenkapital til investeringer. Måltallet viser forholdet mellom inntekter og utgifter, og dermed hvordan driften i kommunen går i balanse. Det korrigeres for elementer som ikke representerer reelle inntekter, premieavvik på pensjon og inntekter til bundne avsetninger. Framskrivingene er gjort etter forslag til ny økonomiplan. Egenkapitalandel for investeringer på 2 % For å kunne bære driftskonsekvensene av investeringstiltak bør kommunen bidra med egenkapital, og begrense gjeldsvekst, rente og avdragsbelastning. Framskrivingen er gjort etter framlegg til ny økonomiplan, hvor egenfinansieringen i gjennomsnitt er 23 % for Frie midler på disposisjonsfond på 5 % av driftsinntektene For å sikre en økonomisk buffer til uforutsette hendelser er det hensiktsmessig å bygge et disposisjonsfond. Framskrivingen bygger på framlegg til ny økonomiplan., % 3, , % 1, % Brutto driftsresultat/driftsinntekter 2, % 2, % 3, % 3, % Netto driftsresultat Brutto driftsresultat/driftsinntekter Brutto driftsresultat/driftsinntekter 1, % 1, 5, % 1, % Netto driftsresultat Netto driftsresultat 5, %, 5, %, % 5,, % Korrigert netto driftsresultat / Driftsinntekter Netto Driftsresultat / Driftsinntekter 5, % 5, % , % 6, % 8, % 8, % Korrigert netto driftsresultat / Driftsinntekter Korrigert netto driftsresultat / Driftsinntekter Egenkapitalfinansiering Netto Driftsresultat / Driftsinntekter Netto Driftsresultat / Driftsinntekter Egenkapitalfinansiering Egenkapitalfinansiering 4, % 6, % 6, % 2, % 4, % 4, %, % , % 2, % Egenkapitalfinansiering, %, % Egenkapitalfinansiering Egenkapitalfinansiering Disposisjonsfond ekskl pensjonsfond i % av Driftsinntekter 1, % 8, % Disposisjonsfond ekskl pensjonsfond Disposisjonsfond ekskl pensjonsfond i % av Driftsinntekter i % av Driftsinntekter 1, % 1, % 6, % 8, % 8, % % 4, 6, % 6, % % 2, 4, % 4, % %, 2, % 2, % Disposisjonsfond ekskl pensjonsfond i % av Driftsinntekter, %, % Disposisjonsfond ekskl pensjonsfond i % av Driftsinntekter Disposisjonsfond ekskl pensjonsfond i % av Driftsinntekter Netto lånegjeld i % av Driftsinntekter 1, % 9, % Netto lånegjeld i % av Driftsinntekter Netto lånegjeld i % av Driftsinntekter 1, 8, % 1, % 9, % 7, 9, % 8, % 6, 8, % 7, % 5, 7, % 6, % 4, 6, % , % 5, % Gjeldsgrad kommuner i Kostra Gr 13 konsern Gjeldsgrad Hamar kommune 4, % 4, % Gjeldsgrad konserni Kostra Gr 13 konsern Gjeldsgrad HK kommuner Gjeldsgrad kommuner i Kostra Gr 13 konsern Gjeldsgrad Hamar kommune

25 , % Disposisjonsfond ekskl pensjonsfond i % av Driftsinntekter Netto lånegjeld innenfor 9 % av driftsinntektene Generasjonsprinsippet tilsier at investeringer i Netto lånegjeld i % av Driftsinntekter dag må tilpasses et nivå slik at framtidig 1, % nedbetaling ikke blir urimelig belastende på 9, % kommende generasjoner. Netto lånegjeld måler langsiktig gjeld korrigert for 8, % pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. Gjelds 7, % belastningen måles mot driftsinntektene. 6, % Framskrivingen av nøkkeltall for Hamar kommune bygger på framlegg til ny økonomiplan. 5, % Framskrivingen av konserntallet fanger opp 4, % betydelige investeringer i HIAS regi. Disse representerer en økonomisk utfordring i forhold Gjeldsgrad kommuner i Kostra Gr 13 konsern til handlingsregelen. Gjeldsgrad Hamar kommune Brutto driftsresultat er et sentralt nøkkeltall Målsettingen er å frigjøre bruk av utbytte fra driften og å kunne budsjettere med solide positive brutto driftsresultat. Overskudd de siste 2 årene har medført pene regnskapsmessige resultat. Det er en utfordring å bedre resultatet i framtidige planer. Gjeldsgrad HK konsern Brutto driftsresultat 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % 1, % 2, % 3, % Brutto driftsresultat/driftsinntekter Netto driftsresultat 1, % KOMMUNAL RAPPORTS FRAMTIDSBAROMETER 218 5, % Framtidsbarometeret er en ny sammenstilling og r angering av norske kommuner i forhold til forut setninger og % risiko for å møte framtiden. Kommunene måles relativt opp mot, hverandre. En rekke faktorer knyttet til nasjonaløkonomien vil også påvirke hvor stor eller liten risiko de ulike kommunene står overfor framover. % Framtidsbarometeret baserer seg på forutsetninger om utvikling5,innen folketall, setting og 212kategoriene syssel økonomi, og ulike parametere under hver av disse. Korrigert netto driftsresultat / Driftsinntekter Barometeret baserer seg på kommuneinndelingen fra 22, med til sammen 356 kommuner. Netto Driftsresultat / Driftsinntekter Hamar forventes å ha en demografisk utvikling som medfører at kommunen kommer godt ut på de ulike områdene som er vurdert. Egenkapitalfinansiering Framtidsbarometeret for 218 viser: Hamar på 12. plass 8, % Plass Utgangspunkt Folketall 2. plass Godt 4, % Sysselsetting 36. plass Godt Økonomi 26. plass Godt 6, % Det er utfordrende for Hamar at bare 81,5 % av innbyggerne i alderen 266 år er sysselsatte og at vi har få sysselsatte per innbygger over 67 år. 2, % Innen økonomi ligger Hamar litt under snittet i inntektsnivå og scorer lavt på disposisjonsfond, selv om vi har fond tilsvarende 17.1 % av brutto inntekter., % Egenkapitalfinansiering Til innholdsfortegnelse >> 25

26 26 3. BUDSJETTPRIORITERINGER FOR På tross av at kommunen må gjennomføre vesentlige innstramminger som følge av endringer i statlige rammebetingelser, er det likevel funnet rom for flere satsinger i tråd med de målene som trekkes opp i Kommuneplanen. Her er de viktigste samlet under overskriftene i kommuneplanens samfunnsdel. Det er både driftstiltak og investeringer. EN KUNNSKAPSBY MED LANDSLEDENDE UTDANNINGSTILBUD, RIKT NÆRINGSLIV OG STOR INNOVASJONSKRAFT Bydrift og utvikling Det bevilges 13 mill. kr til ulike bydrifttiltak som gatelys, trafikksikkerhet, lekeplasser, offentlige rom med videre. I tillegg bevilges det 2 mill. kr. til ulike byutviklingstiltak som møblering i sentrum mv. Det legges fram en Smart By strategi i. Østre torg Det er satt av 8 mill. kr til oppgradering av Østre torg i. Innfasing av nettbrett i hele skolen Det investeres 3,5 mill. kr. for å innføre nettbrett i hele skolen. Dermed er alle elevene i Hamarskolen en del av denne satsingen. Det bevilges kr. 8 ekstra til drift av nettbrettene. Hamar kommune skal være i front av den teknologiske utviklingen i skolen, og jobber eksempelvis også med bruk av VRteknologi i undervisningen. Utstyrsoppgradering i Kulturhuset Selv om Hamar kulturhus er relativt nytt, er det viktig å sørge for tilstrekkelig utstyrsoppgradering slik at det forblir det ledende regionale kultursenteret som det er. I legges det inn kr. 9 i investeringer til utstyrsoppgradering, økende til 2,5 mill. kr. i 22 og 221. Utbyggingsavtaler Martodden og Vangseter Martodden er et av regionens mest vellykkede nye boligområder. Nå står vi framfor flere utvidelser av området. Det er utformet utbyggingsavtaler for området der Hamar kommune forskutterer midler, som senere tilbakebetales. Dette sikrer at viktig infrastruktur som fellesskapet vil nyte godt av er på plass på et tidlig tidspunkt. I området Vangseter tilrettelegges det nå kommunale tomter for salg. Kommunen forskutterer 19 mill. kr. Infrastruktur vann og avløp Hamar kommune har som ambisjon å skifte ut minst 1 prosent av ledningsnettet vårt hvert år. Det ønsker vi å gjøre samtidig som investeringene gjennom HIAS er svært høye i fireårsperioden. I påløper det store investeringer i forbindelse med E6 utbyggingen. Det er derfor planlagt med et omfattende investeringsnivå på om lag 5 mill. kr. hvert år i perioden. I tillegg kommer 2 mill. kr. per år fra 22 for å finansiere saneringsprosjekter som genereres av annen byggeaktivitet. EN BÆREKRAFTIG KOMMUNE DET DET ER LETT Å LEVE MILJØVENNLIG Utskifting av den kommunale bilparken til elbiler I dag har kommunen 22 elbiler, 23 er i bestilling og ytterligere 21 er inne i en anbudsfase noe som gjør at Hamar når 66 elbiler i løpet av 218. Deretter skal det kjøpes inn om lag 9 elbiler til, og med det vil kommunen ha gjennomført skiftet fra fossilbiler til nullutslippsbiler for person og varebiler. Dette skal skje innen utgangen av 221. For er det lagt inn 1,7 mill. kr. (inklusiv overføring av midler fra 218). Overgangen fra fossilt drevne biler til elbiler er forutsatt å gi en årlig effektiviseringsgevinst på driftsbudsjettet på 1,8 mill. kr. Byggforvaltning, energiøkonomisering Det settes av 28 mill. kr for å oppgradere kommunale tjenestebygg innenfor fasader, belysning, ventilasjon og tekniske anlegg. Investeringene vil bidra til energiøkonomisering av den kommunale eiendoms massen. Vaktmesterne i opplæring og oppvekst overflyttes til eiendomsavdelingen fra Dette er første fase i gjennomføringen av omorganisering av vaktmestertjenesten. Kommunens bygningsmasse skal samles på ett sted i organisasjonen. Solcelleanlegg Det settes av 2 mill. kr til solcelleanlegg i. Sykkeltiltak Det settes av 2 mill. kr til sykkeltiltak i. Flomsikring Trehørningen må flomsikres for å kunne legge til rette for byggeaktivitet. Det legges opp til en modell som på Martodden/Vangseter, med anleggsbidrag. I bevilges det 5 mill. kr til formålet.

27 27 EN AV LANDETS BESTE KOMMUNER FOR BARN OG UNGDOM Økt bemanning i barnehagene Bemanningen i barnehagene styrkes ved at bemanningsnormene innføres. Dette koster Hamar kommune betydelig egne midler. Det bevilges 5 mill. kr av de frie inntektene for å innføre normen. Flere lærere i skolen Lærernormen innfris gjennom midler fra staten, men også gjennom strammere styring av skolene der det må gjøres tydeligere økonomiske prioriteringer på den enkelte skole. Sosiallærere i barneskolen Det innføres sosiallærere ved de tre største barneskolene (Presterud, Rollsløkken og Storhamar). Kostnaden i er beregnet til 1,5 mill. kr, økende til 2,25 mill. kr fra 22. Varmt måltid på skolen Det innføres en forsøksordning med gratis varmt måltid ved en ungdomsskole (Børstad). Det skal følgeforskes på effekten av tiltaket før det prioriteres innført videre. Bevilgning i er kr. 1, økende til kr. 2 i 22. Børstad ungdomsskole har allerede kantinedrift i sin ramme, slik at merkostnaden kun blir økte varekostnader. Opprustning av utearealene på skolene Det innføres en årlig bevilgning på 5 mill. kr for å ruste opp utearealene på skolene. Nytt kunstgressdekke på to baner Det bevilges midler til utskifting av to kunstgressbaner på Presterud i : 5 mill. kr. Det er lagt inn midler til nytt dekke på Briskeby i 22. EN TRYGG OG INKLUDERENDE KOMMUNE Styrket hjemmetjeneste Det bygges 32 nye omsorgsboliger med en investeringsramme på 73,1 mill kr. Ved full innfasing vil driftsbevilgningen øke med 8,8 mill. kr. For 218 bevilges det 4,4 mill. kr. som vil gå til å styrke hjemmetjenesten. Det bygges 24 ytterligere omsorgsboliger/forsterkede boliger for andre målgrupper (mennesker med nedsatt funksjonsevne), Bevilgningen for dette er i på 44 mill. kr. Barnebolig til barn med nedsatt funksjonsevne Det bygges ny barnebolig for barn med nedsatt funksjonsevne på tomta til tidligere Skjønsberg barnehage. Det bevilges 14 mill. kr til formålet. Kompensasjon for kutt i statlig finansiering av ressurskrevende tjenester Det legges opp til vesentlige endringer for ressurskrevende tjenester i Hamar, der brukere det tidligere ble kjøpt tjenester for nå flyttes tilbake til kommunen. Dette skal gjøre driften rimeligere. I statsbudsjettet er det en ytterligere svekkelse av den statlige toppfinansieringen. Dette kompenseres det for i dette budsjettet med 4,6 mill. kr. Ny helsesøster i barneskolen Hamar kommune oppfyller normen for helsesøstre i ungdomsskolen fullt ut (en pr. 55 elever) og nesten i videregående skole (en pr. 8 elever). I barneskolen mangler vi noe på å oppfylle anbefalt norm (en pr. 3). Det foreslås derfor å bevilge kr. 75 for å ansette en ny helsesøster som skal jobbe inn mot barneskolen. Oppgradering og utbygging av Lunden skole Lunden skole oppgraderes og får ny gymsal. Det bevilges 15 mill. kr. i og 22. Flere elever i kulturskolen Hamar kulturskole skal øke antall elever i det totale tilbudet. Kulturskolen ble tildelt økt ramme i 217 på 14 mill. kr, men har fortsatt et høyt antall barn på venteliste For å lykkes med å øke tilbudet må det til en omprioritering av ressurser innenfor eksisterende ramme. Til innholdsfortegnelse >>

28 28 Betalingsplikt utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykiatri Det innføres betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen rus og psykiatri, og det budsjetteres med,5 mill. kr til formålet. Døgnpris er den samme som innen somatikken og betalingsplikten knyttes til oppholdskommune. Anleggstilskudd til nye idrettsanlegg Hamar har et svært godt utbygd tilbud av idretts anlegg. Samtidig ser vi at det stadig kommer nye initiativ, og kommunen forsøker så langt som mulig å støtte opp under disse. Med dette budsjettet innføres det en årlig bevilgning på 2,5 mill. kr som skal gå til nye anlegg. Bevilgningen forutsettes prioritert av idrettsrådet Oppgradering av ishallene Ishallene oppgraderes for 21,2 mill. kr. Tabellen nedenfor oppsummerer satsingene, både på drifts og investeringssiden. Nye satsinger, drift (tall 1 kr.) Drift Investering* Barn og unge Økt bemanning i barnehagene 5 Sosiallærere i skolen 1 5 Varmt måltid på skolen, forsøk 1 Nettbrett til alle elever i skolen 8 Opprusting av utearealer skoler Ny helsesøster i barneskolen Utbygging Lunden skole 15 Kunstgress, to baner Prestrud 5 Helse og omsorg 32 nye omsorgsboliger for demente Styrket bemanning omsorgsboliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne 44 Barnebolig, 4 heldøgns omsorgsplasser 14 Kultur og idrett Anleggstilskudd til idrettsanlegg 2 5 Oppgradering av ishallene HOA, drift Utstyrsoppgradering, kulturhuset By og miljø Utskifting av kommunale biler til elbiler 1 7 Infrastruktur vann og avløp 5 Utbyggingsavtaler 19 Bydrift og byutvikling 23 Sykkeltiltak 2 Flomsikring 5 Solcelle Sum satsinger * Noen av investeringene er flerårige. EFFEKTIVISERINGSTILTAK På grunn av vesentlige endringer i statlige rammebetingelser som reduksjon i finansieringen for ressurskrevende brukere, manglende finansiering av bemanningsnormer i barnehagene og en kraftig nedgang i antall flyktninger som skal bosettes, må det gjøres vesentlige effektiviseringsgrep og kutt i budsjettet. Disse er oppsummert i tabellen på neste side.

29 29 Effektiviserings og innstrammingstiltak Beløp i 1 kr. Rådmannens stab Reduksjon med 3 årsverk 1 7 Opplæring og oppvekst Generell effektivisering gjennom starmmere rammer 2 Helse og omsorg Effektivisering ressurskrevende tjenester 6 2 Generell effektivisering gjennom strammere rammer 2 Kultur Reduksjon i tilskudd og driftsmidler 5 Familie og levekår Effektivisering ressurskrevende tjenester 1 8 Generell effektivisering gjennom strammere rammer 1 Teknisk drift og utbygging Generell effektivisering gjennom strammere rammer 1 7 Sum effektiviserings og innstrammingstiltak 16 9 Økte inntekter Økte takster og tiltak parkering 5 Sum effektivisering og tiltak parkering 21 9 Følgende tabell viser hva Hamar kommune overfører til Frivilligheten i 218: Resultatenhet Mottaker Kultur og frivillighet Velferdsentralen, Frivilligsentralen og Salgsbua Sum Drift Div lag og foreninger Driftsmidler 5 Driftsmidler Div lag og foreninger Kunst og kulturtilt. 6 Div lag og foreninger IMDImidler 85 Drift 56 Arrangement 975 Faste tilskudd kulturinst. Drift Kirkens sosialtjeneste Crux Drift Mental Helse Hamar Drift 6 LEVE Drift 3 LPP Hedmark Drift 3 RIO Drift 1 Sagatun brukerstyrt senter Drift Festivaler Familie og levekår Beløp Idrettslag Samarbeidsavtaler kulturaktører Helse og omsorg Formål Barnas Stasjon Blåkors 25 Røde kors flyktningguide, lavinntektsfamilier. 1 Cafè Uno 14 Smiso 153 Lag og foreninger (via Kultur og fritid) Barn i lavinntektsfam Til innholdsfortegnelse >>

30 3 4. PRIORITERT UTVIKLING OG MÅL FOR PERIODEN 4.1. SAMFUNNSUTVIKLING INNLEDNING Attraktivitet og befolkningsvekst er viktig for å nå kommunens overordnede mål. Derfor er det viktig å vurdere befolkningsutviklingen og vise utviklingen på variabler som fremmer tilflytting og begrenser utflytting, særlig boligbygging, arbeidsplassutvikling og pendling. Vi trenger sterkere innbyggervekst, mer boligbygging, flere private og offentlige arbeidsplasser, mer samarbeid mellom kommune, næringsliv og høyskole/forskning, samt et bredt kultur, opplevelses og aktivitetstilbud i Hamar. Hamar kommunes visjon: Hamar Innlandets urbane hjerte. Hamar skal være hovedpulsen i regionen en bære kraftig mjøsby som satser på å utvikle mennesker og næringsliv. BEFOLKNINGSUTVIKLING Hamar har ambisjon om en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet. Mål for befolkningsutvikling Hamar skal ha en årlig befolkningsvekst på 1 1,5 %. Det tilsier en folkevekst på ca personer årlig. Befolkningsveksten de tre siste årene Første halvår 218 har Hamar hatt en befolknings vekst på,12 %. Det kan bli utfordrende å komme over 1, % befolkningsvekst i årene som kommer. Befolkningsveksten i Norge er avtagende, bl.a. som følge av lavere innvandring enn tidligere og lavere fruktbarhetstall. Det ble ifølge SSB født 56.6 barn i Norge i 217, som er det laveste målt noen gang. Det gir et fruktbarhets tall på 1,62 barn per kvinne Hamar,91 % 1,59 % 1,9 % Hamarregionen,45 % 1,6 % 1,3 % Landet,93 %,85 %,71 % Framskrevet folkevekst i perioden 222 Folkevekst (personer) Alternativ Befolkningsframskrivinger SSB (MMMM) 111 SSB(HHMH) % årlig vekst ,5 % årlig vekst 1926 Befolkningsframskrivning etter ulike alternativer SSB (HHMH) SSB (MMMM) ,5 % årlig vekst % årlig vekst

31 31 SSB s framskrivning (alt. MMMM) av årlig befolkningsvekst Hamar 1,5 %,97 %,9 %,84 %,79 %,74 %,82 %,78 %,84 %,8 %,82 % Landet,68 %,67 %,67 %,67 %,68 %,68 %,67 %,67 %,67 %,66 %,65 % Hamar har i mange år hatt et fødselsunderskudd. Netto innvandring utgjorde i flere år den største andelen av netto innflytting til kommunen, men de senere år har dette endret seg. I årene har imidlertid netto innenlandsk tilflytting til Hamar utgjort den største og en stadig større andel av befolkningsveksten. Dette er en god indikator på kommunens attraktivitet. Målet må fortsatt være vekst i innenlandsk tilflytting, spesielt yngre voksne og barnefamilier. Ikke minst er det viktig med tilflytting fra andre regioner enn Hamarregionen. Befolkningsframskrivinger er beheftet med en god del usikkerhet, og spesielt gjelder det for de aller yngste aldersgruppene. Framskrevet folkemengde 1. januar, i Hamar i ulike aldersgrupper Framskrevet folketallsutvikling i ulike aldersgrupper per 1/1 (SSBalt. MMMM) år år år år år år år år år > 9 år Årlig endringer år år år år år år år år år > 9 år Prosentvis endring i antall innbyggere i ulike grupper i perioden samlet år 15 år 612 år 1315 år 1619 år 244 år 4566 år 6779 år 889 år > 9 år 12,2 % 13, % 1, % 1,1 % 4,7 % 8,5 % 1,4 % 13,9 % 25,2 % 7,2 % BOLIGBYGGING Mål for boligbygging: Med en målsetting om en årlig befolkningsvekst på 1,1,5 % bør det gjennomsnittlig bygges i størrelsesorden nye boliger per år i kommunen. Boligtilbudet er sammen med tilgang på jobb viktig for å trekke nye innbyggere til kommunen. Til innholdsfortegnelse >>

32 32 I følge attraktivitetsbarometeret betyr ikke boligbygging så mye for hvilken region folk flytter til, men mye for hvilken kommune i regionen som får tilflyttingen. Første halvår 218 er det ferdigstilt 55 nye boliger i Hamar. Det er en viktig utfordring å få økt boligbyggingen i Hamar. Et større og bredere boligtilbud i kommunen vil også kunne gi flere nyetablerere mulighet til å anskaffe egen bolig. NÆRINGSUTVIKLING Variert tilgang på og vekst i antall arbeidsplasser i kommunen er et viktig grunnlag for befolkningsvekst. Mål for næringsutvikling: Det skal etableres 1,1,5 % nye arbeidsplasser årlig i Hamar. Det tilsier ca. 2 3 nye arbeidsplasser årlig. Økt attraktivitet for privat investeringskapital og tilrettelegging for nye næringsetableringer gjennom til gjengelige arealer og lokaler, samt hvordan kommunen møter og evner å samarbeide med potensielle investorer/utbyggere o.a. næringsaktører, vil være viktig. For kommunen er det viktig å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Tilrettelegging av møtearenaer og samarbeid med høgskolen, andre utdanningsinstitusjoner og ulike næringsaktører er viktig for å oppnå dette. Sysselsatte per 4. kvartal, alle sektorer Hamar Hamarregionen Nedgangen i antall sysselsatte i Hamar og Hamarregionen samlet fra 215 til 216 ble snudd til en betydelig økning fra 216 til 217. Det må være et mål å fortsette denne utviklingen. Hamar kommune ble i NHO s KommuneNM rangert på 24. plass blant landets kommuner i 217 og var den høyest rangerte kommunen i Hedmark og Oppland. Målet må være å befeste eller ytterligere forsterke posisjonen på landsbasis. FOLKEHELSE Hamar kommune skal være en god kommune å vokse opp og bo i. Statistisk sett har kommunen en positiv folkehelseprofil, men levekårsutfordringene er reelle også her. Derfor har rådmannen valgt to indikatorer som måler om tiltak og virkemidler har effekt. Gjennomsnittlig frafall i videregående skole < 2 % Andel barn 17 år i lavinntektsfamilier reduseres Ifølge Folkehelseprofilen 218 var; Gjennomsnittlig frafall i videregående skole 2 % for kullet Andel barn 17 år i lavinntektsfamilier var 13 % i 216 «DET GRØNNE SKIFTET» OG ANDRE PRIORITERTE UTFORDRINGER Hamar kommune har i 217 vedtatt et klimabudsjett for Oppdatert klimabudsjett følger som eget vedlegg. Rådmannen har i sitt overordnede styringsark foreslått følgende mål og styringsindikator for å nå målet om reduksjon i klimagassutslipp: Gjennomsnittlig årlig reduksjon i klimagassutslipp på 6. tonn CO2ekvt. Klimautfordringene, «Det grønne skiftet» og andre utviklingsområder og planoppgaver som er prioritert i kommunens planstrategi (vedtatt 216), er omhandlet i pkt. 4.4.

33 TJENESTEUTVIKLING Rådmannens forslag til Mål for tjenesteutviklingen: Blant de 1 % beste av landets kommuner i Kommunebarometeret. Kommunen bør være blant den beste tiprosenten i landet på alle tjenesteområder. Ambisjonene er også lagt høyt når det gjelder digitalisering. Det er et gjennomgående satsingsområde for de ulike tjenesteområdene. Hvis Kommunebarometeret legges til grunn, betyr det en rangering blant de 42 beste kommunene landet med nåværende kommunestruktur. Hamar har hatt en fin stigning i rangeringen i Kommunebarometeret de siste tre årene og er rangert som nr. 12 justert for inntektsnivå siste år, med en forbedring i 53 % av nøkkeltallene. Kommunebarometeret 21218* sammenlignbar serie: (*angitt år i Kommunebarometeret gjelder resultatene fra foregående år.) Hamar kommune har gjennomgående et godt tjenestetilbud, men har også ifølge kommunebarometeret betydelig forbedringspotensial innen flere tjenesteområder som helse og sosial. Forbedring innen disse tjeneste områdene har prioritet. De prioriterte tjenesteutviklingsområdene i planperioden framgår av pkt. 4.4 og i beskrivelsen for den enkelte resultatenhet. Til innholdsfortegnelse >>

34 ORGANISASJONSUTVIKLING Verden forandrer seg raskt. Det skjer store gjennomgripende teknologiske endringer. Gamle løsninger duger ikke i møtet med fremtidens utfordringer. Behovet for omstilling og endring er ikke lenger noe som kommer og går. Det er en permanent tilstand i en organisasjon som vil framover. Samtidig har regjeringen varslet at overføringene til kommunene er på vei ned, mens oppgavemengden er på vei opp med eldrebølgen som fremste eksempel. Behovet for å prioritere har kanskje aldri vært mer prekært enn nå. Kommunen må utvikle tjenestetilbudet i takt me handler om å tilby tjenester på en ny måte. Digitale tjenester skal være enkle å bruke, effektive og pålitelige. Dette utviklingsarbeidet er et samspill mellom teknologi, organisasjon, arbeidsprosesser, brukere og behov. For at vi skal ha solid utviklingskraft og gjennomføringsevne, trenger vi god virksomhetsstyring. Dette innebærer å lede og sikre oppslutning, identifisere og håndtere risiko og sikre etterlevelse og gjennomføring. Vi vil benytte porteføljestyring for å bli tøffere i prioritering og fordeling av ressurser. Iverksetting av portefølje styring skjer også for å ta ut effektiviserings og kvalitetsgevinster. Hamar kommune er i ferd med å iverksette tre større endrings og utviklingsprosesser: Helse og omsorg, Familie og levekår og rådmannens stab / TDU. Felles for alle tre er et grundig arbeid, med identifisering av utfordringer og framtidsbehov. De to første blir gjort med ekstern gjennomgang.. Den enheten som er kommet lengst i sitt arbeid er Helse og omsorg. De er godt i gang med implementering av store vedtatte endringer. Familie og levekår, den andre enheten med store endringer, får overlevert den eksterne gjennomgangen i november 218. Endringene i TDU og rådmannens stab gjennomføres suksessivt mot slutten av 218, med fullt trykk inn i. Tre punkter er førende for organisasjonsutviklingen i : Samordning av tjenestetilbud på tvers. Kommunen skal yte helhetlig tjenester og ha en ressurseffektiv forvaltning uavhengig av organisering. Fra ord til handling. Ressursinnsatsen skal rettes mot aktiviteter som leder til større kraft i gjennom førings og realiseringsfasen, og ikke bare i idéfasen. Prioritering av ressurser skjer gjennom virksomhets styring og porteføljestyring. Utviklingsarbeidet skal rettes mot det å identifisere utviklingsbehov (internt / eksternt) samt bidra til gjennomføring. Rådmannsstaben skal gi forsterket bistand gjennom prosjektledelse/prosjektstøtte ut mot REene, samt oppfølging av prioriterte utviklingsoppgaver. De ansatte er den viktigste ressursen for å få realisert endringene. Vi vil derfor fortsette satsingen på kompetanse utvikling som et strategisk virkemiddel. Med god kompetanse og systematisk arbeid skal vi bedre den organisasjonsmessige læringen, slik at vi sammen utnytter mulighetene og blir enda dyktigere til å omsette vedtak til praktisk handling. PRIORITERTE STYRINGSINDIKATORER Rådmannen foreslår at følgende overordnede styringsindikatorer legges til grunn innen området organisasjon og medarbeidere: Gjennomsnittlig sykefravær < 5,6 % (Sykefraværet i 217 var 8,66 %) Andel heltidsansatte (1 %) i kommunen > 5 % (Andelen i 217 var 45 %) Antall læreplasser i kommunen > 3 (Antallet i 218 er 3)

35 OPPFØLGING AV KOMMUNENS PLANSTRATEGI OG TIDLIGERE VEDTATTE PLANER Gjenstående planoppgaver i hht. vedtatt planstrategi 216 Planarbeid Omfang Ansvar* Når Kulturmelding Ny kulturmelding som inkluderer idrett og kulturskole. KF Ferdig Klima og miljøplan. Kommunedelplan (Vedtatt ) Oppdateres og gjennomarbeides ift. mål og handlinger, og det grønne skiftet. TDU Ferdig Kulturminneplanen (Kommunedelplan vedtatt ) Revisjon. Deler vil bli revidert i ny sentrumsplan. TDU/KF 222 Sentrumsplanen (Kommunedelplan vedtatt Revisjon av hele planen i 1995) TDU Ferdig Digitaliseringsplan Hamar kommune starter opp med porteføljestyring og digitaliseringsplan vil være det samme som porte føljen. Prosjektene som vedtas beskrives i handlings og økonomi planen. RS Kommunikasjonsplan Ny plan basert på revisjon av vedtatt kommunikasjonspolitikk og kommunikasjonsstrategi. Planen utarbeides etter at kommuneplanen er vedtatt. RS Regional areal og transportplan Om og eventuelt omfang vil måtte avklares mellom Hamar, nabokommuner og regionale instanser. TDU ** Veg og transportplan (Kommundelplan vedtatt ) Oppdateres og gjennomgås sammen med interkommunal areal og transportplan. TDU ** *Forkortelser: OO=Opplæring og oppvekst, HO=Helse og omsorg, KF=Kultur og frivillighet, FL=Familie og levekår, TDU=Teknisk drift og utbygging, PS=Politikk og samfunn, HR=HR og organisasjon, ØK=Økonomi **Framdrift veg og transportplan samordnes med regional areal og transportplan og areal og transportplan for Mjøsbyen. PRORITERT OPPFØLGING AV VEDTATTE PLANER OG MÅL I PERIODEN Prioritert oppfølging av nye kommuneplan og andre overordnede planer er i etterfølgende tabell gruppert i hht. hovedmålene i ny kommuneplan. Hovedmål 1: I 23 er Hamar den viktigste byen i og for Innlandet Plan/vedtak Mål (uttrykt i plan/vedtak) Forventet resultat RE Når Valgloven Gjennomføre kommune og fylkestingsvalg andre mandag i september Valg gjennomført uten avvik. RS Plan og bygningsloven Utarbeidelse av ny planstrategi Vedtatt planstrategi RS Primo 22 Kommuneplan Bruke medvirkningsarenaer som bidrar til entusiasme, innsikt og medvirkning. Dialog med bredden i befolkningen. RS Planstrategien Ny kommunikasjonsplan Vedtatt kommunikasjonsplan RS Kommuneplan Aktiv merkevarebygging i samarbeid med Økt oppmerksomhet målt gjennom relevante aktører. omdømmeundersøkelse RS 22 Kommuneplan Økt kapasitet og bredde i typer omsorgsboliger. Ferdigstille 32 nye omsorgsboliger. HO/TDU /22 Sentrumssatsing Videreutvikle opplevelser og arrangement, samt tettere dialog med næringsog kulturaktører. Skape identitet og stolthet blant innbyggere og bygge omdømme i og utenfor regionen. KUF og TDU 222 HØP / Sentrumssatsing Opprusting av Østre Torg med tilhørende gater Byggestart høsten TDU 22 Kommuneplan Lage Smart Bystrategi for Hamar kommune En plan for en enklere hverdag for innbyggerne TDU HØP / Sentrumssatsing Videreutvikle kvalitetene i utemiljøet i sentrum Flere folk i sentrum, samt styrke Bylabs posisjon. TDU Til innholdsfortegnelse >>

36 36 Hovedmål 2: I 23 er Hamar en kunnskapsby med landsledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og stor innovasjonskraft Plan/vedtak Mål (uttrykt i plan/vedtak) Forventet resultat RE Når Kommuneplan Arbeide for et universitetstilbud på Hamar Etablert universitetstilbud FS 222 Kommuneplan Hamar vil støtte etablering av et senter for bio og sirkulærøkonomi. Senter for bio og sirkulærøkonomi etablert RS Kommuneplan Bidra til innovasjon, utvikling og forskning i kommunens egen organisasjon Etablert ny utviklingsavdeling og igangsatt 3 utviklingsprosjekter. RS Kommuneplan Bidra aktivt til innovasjon, utvikling og forskning i egen organisasjon, herunder også Utviklingssentret. Økt kunnskap og ferdigheter i egen avdeling. Spredning av kunnskap, metoder og erfaringer til hele Hedmark i regi av Utviklingssentret. HO 22 Kommuneplan Ytterligere bruk av velferdsteknologi og digitalisering av tjenester og administrasjon. Økt egenmestring. HO 222 Kulturplan del II (27) Styrking av bibliotekets interaktive tjenester. Biblioteket skal bli enda enklere å bruke, enten det er betjent eller ubetjent. KUF Digitaliseringsstrategien Digisos (digitale innbyggertjenester for sosialtjenesten) skal implementeres ved NAV Hamar. Økt tilgjengelighet og rettssikkerhet for NAV brukere. Brukere kommuniserer med NAV gjennom felles digital plattform, uavhengig av statlige eller kommunale ytelser. DIGISOS fase 1 implementeres ved NAV Hamar høsten 218. Digisos fase 2 (innsyn og dialog) forventes implementert 3. kvartal, avhengig av pilotering og finansiering. FL Oppvekstplan, Gjøre Skolehelsetjenesten tilgjengelig på nett. Iverksette forprosjekt for konsekvensutredning og løsningsforslag. Fremlegges for administrativ og evt. politisk behandling. FL Digitaliseringsstrategien Digitalt arkiv ved barneverntjenesten. Avvikling av papirmapper og arkiv. Økt ressurseffektivitet i saksbehandlingen. FL 22 Digitaliseringsstrategien Digitalt arkiv og "svar ut" tjeneste ved Helsestasjon. Digital timebestilling til jordmor. Vedtatt kommunikasjonsplan FL 22 Kommuneplan All aktivitet i kommunen kan stedfestes. GIS kan brukes til å visualisere og analysere det meste av det kommunen driver med. GIS som kjernesystem i kommunen TDU 222 Hovedmål 3: I 23 er Hamar en bærekraftig kommune, hvor det er lett å leve miljøvennlig Plan/vedtak Mål (uttrykt i plan/vedtak) Forventet resultat RE Når Klimabudsjett Fossilfri kommunal bilpark. (Person og varebiler) Nullutslipp fra kommunale biler. RS 222 Kommunedelplan for mil Redusere energiforbruket i kommunale jø og klima, bygg Redusert strømforbruket i kulturhuset TDU/KF 222 Kommunedelplan for mil Utvikle en bærekraftig forvaltning av jø og klima, miljø og klima som kan møte framtidige utfordringer og behov. Alle leasingbiler i avdelingen som kan, skal erstattes med elbiler. Enheter med felles kontorsted samarbeider om elbiler, parkering og bilbruk. FL 22 Kommuneplan Bruk av Elbiler i hjemmetjenesten. Elbil innført i tjenesten der det er mulig. HO/ØK 22 Kommuneplan Bruk av ELsykler. Innført i tjenesten der det er mulig i sommerhalvåret. HO/ØK 22 Kommunedelplan for mil 5minutters byen jø og klima, Utarbeidet handlingsplan for mobilitet og sykkelstrategi. Synlig, positiv satsing på sykkelbyen Hamar. Vise at sykkel blir prioritert i praksis, minst to tiltak for sykkel. TDU Kommunedelplan miljø og klima Lavere CO2utslipp TDU Investere i solenergi ved Ankerskogen svømmehall

37 37 Hovedmål 4: I 23 er Hamar en av landets beste kommuner for barn og ungdom Plan/vedtak Mål (uttrykt i plan/vedtak) Forventet resultat RE Når Kommuneplan Alle elever skal ha tilrettelagt undervisning etter egen evne. 44 i grunnskolepoeng, 4,5 i trivsel i elevundersøkelsen 7. og 1. trinn OO Skoleåret /22 Kommuneplan Hamar kommune skal prøve ut spillteknologi for å engasjere barn og unge i ungdomsskolen. Færre elever nivå 1. i regning, referanse skoleåret /22 OO Skoleåret 22/ 221 Kommuneplan Hamar kommune skal legge til rette for praksis i arbeidsslivet for elever i ungdomsskolen. Økt motivasjon. Mål 3,7 i 1.trinn i elevundersøkelsen. OO Skoleåret 22/ 221 Kommuneplan Hamar kommune skal styrke samarbeidet "I gang med Kultur for læring I skole og barnehage med Høgskolen i Innlandet for å øke den profesjonsfaglige kompetansen hos ansatte i barnehage og skole. Søknad Forskningsrådet utvikle digital daktikk med OsloMet (4 årig prosjekt)" OO "222 Hamar kommune skal koordinere tjenestetilbudet på tvers av sektorer i kommunen Konkretisere læringsmiljøplan på skolene og barnehagemiljøplan for barnehagene med helsestasjonen og tverrfaglige barneteam / ungdomsteam. OO Kommuneplan Avklart " "Skoler B.hager 22" Kommuneplan Gode sammenhengende tjenester. Opplevd brukermedvirkning og koordinering. HO FL OO TDU 22 Rammeplan for kulturskolen Utvide tilbudet i kulturskolen Økt antall barn som får tilbud. KF 218 Kommuneplan Hamar kommune skal sikre at alle barn og unge har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Spisset tilbud som i økt grad treffer målgruppen og bidrar til økt integrering KF Handlingsplan mot barnefattigdom i Hamar Tilrettelegging av tilbud for barn i lavinntektsfamilier "Gratisplasser i kulturskolen Ferietilbud for barn og familier i lavinntekt" KF Handlingsplan mot barnefattigdom, Redusere fattigdom blant barn og ungdom. Redusert antall lavinntektshusholdninger med barn. FL 222 Plan for barnevernet, * Barnevernet gir hjelp som virker og som bidrar til varige og positive endringer i barnets liv. En større andel av barna mottar tiltak i hjemmet. FL Kommunedelplan for helse og omsorg, Skolehelsetjenestetilbudet skal styrkes. Elevene opplever økt tilstedeværelse og tilgjengelighet hos skolehelsetjenesten i skolene. FL 222 Kommuneplan Legge til rette for at barn skal kunne gå eller sykle trygt til og fra skolen. Utarbeidet handlingsplan for alle barneskoler, samt utføre 5 tiltak på en skole i løpet av. Året etter utførte tiltak: Barna, foreldrene og skolen skal oppleve skolevegen som trygg, det skal ikke være noen åpenbare skumle punkter på den offentlige skolevegen. TDU 222 * Ny plan utarbeides i. Til innholdsfortegnelse >>

38 38 Hovedmål 5: I 23 er Hamar en trygg og inkluderende kommune Plan/vedtak Mål (uttrykt i plan/vedtak) Forventet resultat RE Når Digitaliseringsstrategien Integrere 3 nye digitale brukertjenester hvert kalenderår Selvhjulpne brukere RS 222 Beredskapsplan Revisjon av generell del Vedtatt beredskapsplan RS 221 Kommuneplan En trygg og inkluderende kommune med rom for alle. Helhetlige gode helse og omsorgstjenester for mennesker som av ulike grunner i kortere eller lengre tid er avhengig av nødvendig hjelp. HO 22 Kommuneplan Økt bruk av velferdsteknologi Økt egenmestring HO 222 Kommuneplan God brukermedvirkning Opplevd deltakelse av brukere og pårørende i utforming og utføring av tjenester. HO 222 Kommunedelplan for helse og omsorg, Nyetablering av ordning med leseombud Alle beboere på kommunens helseog omsorgsinstitusjoner skal få regelmessig tilbud om høytlesing KF Kommunedelplan for helse og omsorg, Flere kvalifiserer raskere for arbeidslivet, får seg jobb og egen inntekt Færre langtidsmottakere av sosialhjelp. Økt antall innvandrere i arbeid FL 222 Kommuneplan for helse og omsorg, Bedre tilbud til ungdom som står utenfor arbeidslivet Arbeid og aktivitet som fundament for god livskvalite Arbeidstreningstilbud for ungdom (unge uføre) i kommunal regi/ og/ eller i samarbeid med andre aktører FL 222 Boligplan Alle skal ha et godt sted å bo Hjelp fra midlertidig til varig bolig. Hjelp til å skaffe en egnet bolig FL 222 Kommuneplan Kommunale, offentlige bygg skal være universelt utformet Kartlegge eksisterende bygg TDU Kart legging. Ut bedring 23 Kommuneplan Handlingsplan for bedre tilgjenglig gjøring av smett/stier og gatelys Arbeidsgrunnlag for videre satsning på området TDU 22 Kommunedelplan miljø og klima Sikre trygge og forsvarlige flomveger ut til vassdrag ved ekstremnedbør Proaktiv klimatilpasning av sammenhengende flomveger TDU Kontinuerlig Til innholdsfortegnelse >>

39 39

40 KOMMUNAL EIENDOMSUTVIKLING GENERELT VURDERING AV EIENDOMMENE Rådmannen legger fram en revidert handlings plan fra forrige år. Se vedlegg 4, «Handlings plan for kommunale eiendommer». Handlings planen har som målsetting å vise strategiske grep for den aktuelle eiendommen, være et virkemiddel for å nå kommunens mål og gi administrative føringer. Utviklingen av eiendommer som er opplistet kan være påbegynt og i enkelte tilfeller gå over flere år. De økonomiske konsekvenser gjenspeiles i økonomiplanen. Noen bør selges, dvs. den er reguleringsmessig avklart og kommunen har ikke behov for eiendommen Noen bør reguleres / utvikles før videre vurdering, dvs. den er ikke regulert for ønsket formål og utnyttelse. De fleste her er påbegynt Noen settes på vent, dvs. den kan ikke utvikles i påvente av andre planer / annen utvikling

41 41 Opparbeidelse og salg av kommunale tomter for næring og bolig gjennomføres etter etterspørsel, tomtetilgang og budsjett. PLANEN OMFATTER IKKE: Kommunale eiendommer som benyttes til tjenesteproduksjon Små eiendommer som kun egner seg som tilleggsareal Kjøp og salg av kommunale eiendommer som benyttes for bosetting av personer kommunen plikter å bosette Oppkjøp av eiendom Til innholdsfortegnelse >>

42 42 5. DRIFTSRAMMER Netto driftsutgifter pr. innbygger og tjenesteområde, justert for utgiftsbehov Tabellen viser netto driftsutgifter i kr pr. innbygger for 217. Tallene er justert for utgiftsbehovet i kommunen, og viser at Hamar på flere områder har en høyere utgift pr. innbygger enn sammenlignbare kommuner og Kostragruppe Landet uten Oslo Kostagruppe 13 Kongsberg Gjøvik Lillehammer Ringsaker Hamar Hamar Ringsaker Lille hammer Gjøvik Kongsberg Kosta gruppe 13 Landet uten Oslo Pleie og omsorg Grunskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Andre områder Plan, kulturminner, natur og nærmiljø

43 43 Samlet er netto driftsutgifter i Hamar er kr pr. innbygger. Dette er høyere enn snittet for Kostragruppe 13, som er kr. Differansen er kr pr. innbygger, og utgjør for hele befolkningen en differanse på i overkant av 5 mill. kr. Året før var differansen i overkant av 8 mill. kr. Kommunen har en høyere netto driftsutgift på områder som grunnskole, sosiale tjenester og kultur og idrett. Noe er et resultat av en bevisst politikk, men det er fortsatt viktig at kommunen har et sterkt fokus på effektiviteten innenfor alle tjenesteområdene. EKSTERNE RAMMEBETINGELSER Skatt og rammetilskudd Regjeringen har videreført at 4 % av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter (inklusive eiendomsskatt). Hamar kommune bruker KS prognosemodell for å budsjettere skatt og rammetilskudd. Skatteanslaget nasjonalt er samlet oppjustert med 2,1 mrd. kr for kommune Norge i 218. Dette skyldes at det fortsatt er store uttak av utbytter som en tilpasning til nye skatteregler. Merskatteveksten gir et økt handlingsrom i 218, men skal ikke påvirke handlingsrommet for. Skatteøre for kommunene er nedjustert med,25 prosentpoeng til 11,55 %. I følge Statsbudsjettet er veksten i de frie inntekter ca. 5 mill. kr for Hamar kommune sammenlignet med anslått regnskap 218 (nominelle kr). Dette er en økning på 3,1 %. Snitt økningen i Hedmark er 2,7 %. INTERNE RAMMEBETINGELSER Pris og lønnsvekst Deflatoren i statsbudsjettet er 2,8 %. Hamar kommune har lagt inn en priskompensasjon på 1,5 % og en inntektsvekst på 2 %. Lønnsoppgjøret er lagt inn med en økning på 3,. Selskaper og foretak har fått kompensert 2,8 %. Pensjonsutgifter Statsbudsjettet antar en merkostnad i pensjon på,65 milliarder på landsbasis. Forventet merkostnad er innarbeidet i budsjettet. Reguleringspremien er budsjettert med ca. 93 mill. kr hvert år i hele perioden, og vi planlegger å bruke 1 mill. kr av forventet tilbakeføring av overskudd i KLP hvert år. Kommunen har pr ca. 88 mill. kr innestående på premiefond. Renter og avdrag Renteutgiftene er lagt inn med en forutsetning om følgende rente i perioden: 2,75 % rente i, 3, % i 22, 3, i 221 og 3,5 % i 222. Kommunen betaler minimumsavdrag i henhold til kommunale regnskapsprinsipper. Utbytte fra Eidsiva/Hamar Energi Holding AS Kommunens utlån til Eidsiva Energi AS på 15 mill. kr er omgjort til aksjekapital. Hovedbegrunnelsen var å sikre at Eidsiva Energi AS ikke skulle bli satt ned på kredittratingen. Eidsiva Energi AS vil etter dette utbetale et minimumsutbytte på nivå med det som var i 211. Kommunen får en kompensasjon for rentebortfall for overgangsåret og en ekstra utbetaling knyttet til overkurs på ansvarlig lån. Budsjettert utbytte i blir dermed 65,4 mill. kr, og vil være det samme hvert år i kommende fireårsperiode. Eiendomsskatt Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidseiendommer foreslås redusert fra syv til fem promille med virkning fra 22. Budsjettert eiendomsskatt i Hamar kommune for er satt til samme beløp som for 218, og det er 144,5 mill. kr. Dette gir en promille på 5,7. ØVRIGE VIRKSOMHETER Hamar kino KF Hamar kino forventes å gå i balanse eller gi et lite overskudd til kommunen. Ankerskogen svømmehall Hamar KF Ankerskogen svømmehall har økonomiske utfordringer i 218. Dette skyldes hovedsakelig økte energikostnader, samt sviktende inntekter grunnet det fine været i sommer. Det er usikkert hvordan dette vil utvikle seg i, og Ankerskogen svømmehall får samme rammebetingelser som i 218, et inntektskrav på 5,25 mill. kr. Hamar olympiske anlegg AS (HOA) Hamar kommune overtok anleggene til HOA i 216 (Hamar Olympiahall, Vikingskipet, Hamar OLamfi Nordlyshallen og Storhamar ishall), og overtok dermed vedlikeholdsansvaret for byggene. Den store bygningsmassen krever omfattende vedlikehold og skaper en utfordring for kommunen. Det er lagt inn et budsjett på 21,25 mill. kr i investering i. Kommunen er i ferd med å utrede driften av samtlige idrettsanlegg i kommunen, og vil se nærmere på organiseringen av HOAs drift i forbindelse med dette arbeidet i. Grunnet likviditetsmangel yter kommunen et ekstra driftstilskudd på 3 mill. kr i budsjett. Til innholdsfortegnelse >>

44 44 Hamar kirkelige fellesråd og andre trossamfunn Budsjettet er justert (med deflator) i forhold til pris og lønnsstigning som erstatning. Kremasjonsavgiften har vært stigende de siste årene, og kirken har bedt om ekstrabevilgninger for å dekke dette. Rådmannen foreslår at kommunen slutter å dekke denne avgiften, da det ikke er en lovpålagt oppgave. Kremasjonsavgiften vil bli innfaset gradvis i økonomiplanperioden, og den blir 1 2 kr i. Tilleggsbevilgninger/reserver Lønnsoppgjør, avtalefestet pensjon, reguleringspremie, formannskapets reservepost, seniortiltak og utredningsmidler er budsjettert på ansvar for tilleggsbevilgninger, og dette er budsjettert med følgende beløp: Tiltakstype (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Lønnsoppgjør 218, Samtlige arbeidstakere (3,) helårsvirkning Lønnsoppgjør, Samtlige arbeidstakere (3,) 8/12 virkning Tiltak Reguleringspremie Estimert tilbakeført overskudd KLP AFP Tilbakeføring premiefond Seniortiltak Formannskapets reservepost Bilprosjekt Utredningsmidler Miljøfremmende og humanitære tiltak Tilskudd/arrangementer Tilskudd/arrangementer, fiansieres med fond Anleggstilskudd til idrettsanlegg Bygdebok i Vang KS Bruk av fond bygdebok i Vang Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Tall i 1 kr Budsjett Budsjett 218 Regnskap 217 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter

45 45 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Budsjett Budsjett 218 Regnskap Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk () Budsjettskjema 1B Driftsutgifter pr. Resultat enhet Politisk ledelse Opplæring og oppvekst Rådmannens staber og fellesutgifter Helse og omsorg Kultur og frivillighet Familie og levekår HO Teknisk Drift og Utbygging Vann, Avløp og Renovasjon Kommuneentreprenøren 75 Kommunale foretak Finansposteringer Kontrollutvalg Interkommunale selskap Kirken og andre trossamfunn Næring Reserverte tilleggsbevilgninger Refusjon mva investering Netto for Resultat enhet Til innholdsfortegnelse >>

46 46 6 INVESTERINGSPLAN Det legges fram en investeringsplan med finansiering som ivaretar kommunelovens krav til økonomiplan. Investeringsplanen har mest fokus på de par første årene. Planen er en oppfølging av planlagte investeringer i forrige plan, og det er i tillegg innarbeidet nye forslag som øker investeringsvolumet. Rådmannen har lagt ned mye arbeid i å veie behov og nytte av nye investeringstiltak opp mot styringsmål og hensyn til å begrense gjeldsvekst og styrke framtidig handlefrihet. Investeringsplanen er basert på en mest mulig realistisk folketallsutvikling Planen inneholder investeringsforslag for å ivareta behov for tiltak ved Lunden skole samt nye omsorgsleiligheter. Planen innebærer samlet sett fortsatt tunge investeringsforslag, og det medfører en viss økning av lånegjelden i perioden. Flere av tiltakene er i midlertid selvfinansierende, og den økte lånegjelden svekker ikke driftsbudsjettene. Vi har en særskilt utfordring i nøkkeltall for kommune konsern, fordi det planlegges veldig høye investeringer i Hias og delvis i Sirkula FINANSIERING Det er lagt opp til bærekraftig og sunn finansiering av investeringsbudsjettet. Samlet finansiering av investeringsbudsjettet: Finansiering: Fra Drift TOT 8,9 9,3 9,7 1,1 38, Fond 88,7 92,4 68,2 72,9 322,3 Salg 17, 23,5 17, 12, 69,5 Tilskudd 11,6 27,9 7,8 2, 49,2 MVA komp 4,2 39,2 7,4 7,1 94, Lån 219,6 166,5 97,1 86,5 569,7 SUM 386, 358,8 27,2 19, ,7

47 EGENFINANSIERINGEN ER FORUTSATT SLIK: Drift 3 % Fond 29 % Lån 51 % Salg 6 % Tilskudd 4 % Mva komp 7 % Summer av Bruk av Fond Summer av Bruk av Fond 22 Summer av Bruk av Fond 221 Summer av Bruk av Fond Selvkostfond Vann og Avløp Felles finansiering med Fond Prosjekt(T) Iktfond Disposisjonsfond kultur Fond Tjenestebiler og maskin 876 GJELD Gjelden viser en forsiktig vekst de 4 første årene i planperioden: (TALL MNOK) Låneopptak ihht Økonomiplan Gjeld pr 1.1. Opptak av formidlingslån Avdrag på eksterne lån i driftsregnskapet Avdrag Startlån Gjeld pr Gjeldsgrad Det vises til styringsmålene som er innarbeidet foran under økonomiske rammebetingelser. Gjeldsgrad for kommunen er satt opp etter forslag til økonomiplan, men justert for sannsynlig utvikling i driftsinntekter relatert til siste års regnskap. Det er flere usikkerhetsfaktorer i beregningen, herunder nedbetaling og innløsning av Startlån, ubrukte lånemidler mv. Gjeldsgrad (netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter) for kommunen viser en vekst fra 73,1 % i 217 til 85,4 % i 222, og er innenfor målet på 9 %. Vi har forsøkt å stipulere nøkkeltall for gjeldsgrad «konsern» i planperioden, men da kommunale og interkommunale selskaper inngår i beregningene, så hefter det noe usikkerhet til tallene. For å illustrere utviklingen, vises allikevel skissen, som viser økt gjeldsgrad for Hamar kommune «konsern». Til innholdsfortegnelse >>

48 48 RENTER Med en forutsetning om lavt rentenivå i 4 års perioden, blir økningen i renteutgifter beskjeden, men i et lengre perspektiv er risikoen for økte utgifter betydelig. Nedenfor vises forventet utvikling av pengemarkedsrenten (3 mnd Nibor), som pr er 1,12 %, samt budsjettrenten (for lån med flytende rente): Anslag fra Norges Bank Budsjett rente inkl. margin 1,44 % 2,1 % 22 1,89 % 2,5% 221 2,32 % 2,9 % 222 Ikke noe anslag 3% Budsjettrenter er inklusive kredittpåslag, som for tiden er,6 % i Kommunalbanken og KLP. Ved budsjettering av renter på kommunens samlede låneportefølje har vi lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 2,75 % i økende til 3,5 % i 222 (økning med, hvert år). Nedenfor er renteanslag etter Norges banks møte , oppdatert med pengemarkedsrente : AVDRAG Avdragene er budsjettert for å ivareta krav til minsteavdrag. KOMMENTARER TIL INVESTERINGSBUDSJETT/PLAN: Som utgifter til tiltak av investeringsmessig karakter regnes: Anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, og som er av vesentlig verdi. Påkostning på eksisterende driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi. Delegering: Disponering av rammebevilgninger delegeres til rådmannen. Endringer i ny plan: Ny investeringsplan for perioden innebærer at budsjettet økes med 11,5 mill. kr:

49 49 Endring av investeringsplan TOT Forrige plan Ny plan Endring Økningen har bl.a. sammenheng med innlegging av nye omsorgsboliger og økt ramme til utskifting av ledningsnett. Nedenfor beskrives vesentlige forhold knyttet til tiltakene. For øvrig vises til enhetenes budsjettforslag omtalt i kap 7. Opplæring og Oppvekst Det er lagt inn 116 mill. kr til Lunden skole inkl. gymsal i /22. Helse og Omsorg Det er lagt inn midler for å følge opp investeringsbehovet til flere omsorgsboliger, bl.a. en ramme på 64 mill. kr til 32 nye omsorgsboliger i 22. Kultur og frivillighet Det er foreslått midler til utskifting av kunstgress på Prestrud, og det forutsettes at tiltakene gjennomføres med tilskudd av spillemidler. Familie og Levekår Bevilgning til boliger for vanskeligstilte er i sin helhet avhengig av salg av boliger for tilsvarende beløp. Det er foreslått midler til barnebolig med 14 mill. kr i. TDU Det er ikke lagt inn rammebevilgninger for fremtidige utbyggingsområder. Konkrete prosjekter avventer planavklaringer. Årlig ramme for rehabilitering VA økes til 7 mill. kr for å følge opp med gjennomføring av saneringstiltak. Det er ført opp en rammebevilgning for årlige tiltak i Vikingskipet innenfor Riksanleggsavtalen, og 5 % av de oppførte beløp er forutsatt finansiert i form av tilskudd fra staten. Det er ført opp en rammebevilgning for årlige tiltak for utskifting og påkostning av bygningsmassen for OL Amfi og gamle ishall. Her forutsettes 1/3 finansiert med tilskudd av spillemidler. Det er gjennomført en full teknisk gjennomgang av anleggene, slik regelverket krever for at det skal kunne gis tilskudd en for en 2 års periode. KF Hamar kino Det er lagt til grunn et utlån på 5 mill. kr til delvis finansiering av utskifting av stoler i storsalen, jfr eget budsjett for KF Hamar kino. Investeringstilskudd til Kirken Årlig investeringsramme til anskaffelser og påkostninger på 2, mill. kr er videreført. Det er lagt inn resterende bevilgningsbehov på 14 mill. kr til rehabilitering av utvendig fasade på krematorium bygningen. Til innholdsfortegnelse >>

50 5 Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Alle tall i 1 kr Budsjett Budsjett 218 Regnskap 217 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Tilskudd til investeringer Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Inntekter fra salg av anleggsmidler Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert

51 51 REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET FORDELT PÅ Resultat enhet Budsjett Budsjett 218 Regnskap Teknisk Drift og Utbygging Vann, Avløp og Renovasjon Kommuneentreprenøren 5 23 Kommunale foretak Interkommunale selskap Kirken og andre trossamfunn 24 Næring Reserverte tilleggsbevilgninger Tall i 1 kr Fra regnskapsskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på Resultat enhet Politisk ledelse Rådmannens staber og fellesutgifter Opplæring og oppvekst Helse og omsorg Kultur og frivillighet Familie og levekår HO 589 Fordelte utgifter Sum fordelt Til innholdsfortegnelse >>

52 52 7. ENHETENES BUDSJETTFORSLAG Rådmannens staber og fellesutgifter Stabene bistår rådmannen i system og planarbeid for en tilfredsstillende politisk og administrativ ledelse av kommunen. Staben skal tilrettelegge for vekst og utvikling av Hamarsamfunnet, strategisk planlegging for framtida og yte støttefunksjoner for kommuneorganisasjonen og politisk ledelse. Virksomheten dekker også vertskommunefunksjon for Skattoppkrever og Samfunnsmedisinsk enhet. KJERNEVIRKSOMHETSOMRÅDER: RÅDMANNENS STAB Kjernevirksomhetsområder: Brutto dr.utg.budsj 218 (1 kr) Andel av totalen (%) Antall årsverk: % 2, % 1, Rådmannen Administrasjonsavdeling Service og kommunikasjon Arkiv Admavdeling % 7, % 13,8 3,8 HR og utvikling HR % 5, Strategi % 5, Næring 2 3 2% 1, Utviklingssjef 1, IKT % 2,6 Kommuneadvokaten % 3, 17,6 Økonomi Stab % 5, Innkjøp % 3, Regnskap % 7,5 Lønn % 7,1 Innfordring % 2,1 24,7 Interkommunalt samarbeid hvor Hamar er vertskommune Samfunnsmedisinsk enhet % 6,5 Skatt % 8,8 15,3 Sum % 9,4

53 53 DRIFTSBUDSJETT: Tiltakstype Tiltak (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Basis Prisvekst 1,5 % Inntektsvekst 2% HØP Lønnsoppgjør kap Overføring av 1 årsverk økonomi fra Familie og levekår Personverneombud Reversering administrative kostnadsreduksjoner Trainee Rådmannens forslag Innsparing årsverk Effektivisering Økt effektiviseringskrav økonomiavdeling Arealplan flyttes fra Stab til TDU Klima, miljø og viltforvaltning flyttes fra stab til TDU HRU spesifisert til overføringer Teknisk justering kommunale avg. Spesifisering av effektivisering: Uttak av 3 stillinger i Rådmannens stab, hvorav 2 stillinger på økonomiavdelingen utgjør 1,7 mill. kr. INVESTERINGSBUDSJETT: Prosjekt(T) Iktprosjekter Innkjøp biler/ elbiler Plan Plan 22 Plan 221 Plan Korte kommentarer til investeringsbudsjettet IKT prosjekter er tatt ut for. Har tilstrekkelig med midler på fond avsatt til formålet. Elbil er et satsingsområde. Det er overført 9 75 kr fra 218 til. ENDRINGER I DRIFT OG TJENESTETILBUD FRA 218 TIL : Rådmannens staber er høsten 218 reorganisert med relativt store organisatoriske endringer. Hensikten med omorganiseringen er søken etter effektivitet og mer innovativ gjennomføringskraft. Arealavdelingen og rådgivning/forvaltningen innen områdene klima/miljø/vilt er overført til enheten for teknisk drift og utvikling. Til innholdsfortegnelse >>

54 54 Utviklingsarbeidet rettes i større grad mot det å identifisere utviklingsbehov (internt/eksternt) samt være med å bidra i gjennomføring. I praksis betyr dette forsterket bistand fra stab gjennom prosjektledelse/prosjektstøtte ut mot Reenhetene samt oppfølging av prioriterte utviklingsoppgaver. Hamarregionen utvikling, som i dag er organisert som en avdeling i staben, vil fra 1. juli bli slått sammen med Hamarregionen reiseliv. Stange kommune skal være enhetens vertskommune. Rådmannens staber er fra høsten 218 organisert gjennom utviklingsavdeling (inkl. HR), økonomiavdeling og administrasjonsavdeling. ENDRINGER I DRIFT OG TJENESTETILBUD: Tiltak (T) Konsekvens(T) Staben er f.o.m. høsten 218 omorganisert m.h.b. på effektivisering og innovativ gjennomføringskraft. Ny oppgavefordeling mellom stab og REenheter og mellom stabsavdelingene. Spesielle utfordringer Hamar kommunes utviklingskraft ligger i hele kommuneorganisasjonen, men rådmannens stab har en sentral rolle i å ta ansvar for helheten. Organisasjonsutredningen har blant annet pekt på at ressursinnsatsen i sterkere grad bør rettes mot aktiviteter som leder til større kraft i gjennomførings og realiseringsfasen av utviklingsarbeidene, og ikke bare i idéfasen. Ny organisasjonsstruktur Skape ord til handling Nye styringskrav og prioritering Satsings og målområder Iverksetting av porteføljestyring for å få en bedre styring og muligheter for å ta ut effektiviserings og kvalitetsgevinster. STYRINGSKORT / STYRINGSINDIKATORER Fokusområde Mål Brukere God kvalitet Medarbeidere Økonomi Måleindikator (verdiskala 14) Resultat 217 Resultatmål 218 Resultatmål Kvalitet på nett (DIFIs) kvalitetsvurdering av nett og digitale tjenester Ikke vurdert i 217 Minimum terningkast 4 Minimum terningkast 4 Plassering i forbrukerrådets tester av kommunal service Ingen test i eller bedre av landets kommuner 15 eller bedre av landets kommuner Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Sykefravær egenmeldt,9 % 5, % 5, % Sykefravær legemeldt 6,6 % God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme,6 % >/= >/= INTERNKONTROLL Oppfølging politiske vedtak Kvartalsvis avstemming. Tiltak basert på gjennomførte ROSanalyser Plan for gjennomføring av egenkontroller Revisjon av to enheter på informasjonssikkerhet. Beredskap øvelser og evaluere øvelser. Brann brannvern, øvelser og opplæring Rullering av ROSanalyser Oppdatere overordnet ROSanalyse (hendelser)

55 55 OPPLÆRING OG OPPVEKST Opplæring og oppvekst har ansvaret for de kommunale barnehagene og oppfølging og tilsyn av de private barnehagene i kommunen. Grunnskoleopplæring både på barnetrinn og ungdomstrinn er en sentral oppgave. Som en del av skoletilbudet er SFO skolefritidsordningen og leksehjelpordningen viktige bidrag. HIPPT Hedmarken interkommunale PPtjeneste er vår sakkyndige instans for barn og elever med særskilte behov, og spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning vil bli gitt med hensyn til barnets beste og med medvirkning fra foresatte. I tillegg har Hamar kommune en logopedtjenestene som gir et lavterskeltilbud for barn og elever i barnehage og skoler. Videre gir Hamar Naturskole er et verdifullt tilbud med fokus på miljøarbeid et grønt alternativ for barnehager og skoler. KJERNEVIRKSOMHETSOMRÅDER: Opplæring og oppvekst Kjernevirksomhetsområder: Bruttoto dr.utg.budsj 218 (1 kr) Andel av totalen % Antall barn/ elever Antall årsverk (budsjett 218): 9 barneskoler ,5 % ungdomsskoler ,3 % SFO er ,9 % komm barnehager , % private barnehager ,3 % Felles tiltak (kommunale og private barnehager) ,1 % Spes.ped / logopedtjeneste* 5 147,8 % ,8 % aktive saker 19 Hamar Naturskole HIPPT 3 213,5 % 11 barn/elever pr. år 4 Prestrudhall / andel Hamar idrettspark 1 996,3 % 3 Administrasjon OO 3 239,5 % , % 937 Sum * 1/2 årsvirkning spes.ped. Team i budsjett, status logopeder i antall årsverk pr 22.1 Til innholdsfortegnelse >>

56 56 DRIFTSBUDSJETT: Tiltak (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Basis Prisvekst 1,5% Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap Justering SFO inntekter (volum) Drift nye Greveløkka skole Styrke Hamarskolen pga kutt i velkomstklasser Tidlig innsats / Øke timetall 14 trinn Ekstra trinn nettbrett (drift) Effektivisering / Utfasing 2avd barnehage nr Effektivisering / Utfasing 2avd barnehage nr Ny pedagognorm i private barnehager Drift av ny 6avdelings barnehage Effektivisering Bruk av fond barnehager Omstilling spesialpedagogisk team Ny bemanningsnorm i kommunale barnehager. Ny pedagognorm i kommunale barnehager Pedagogisk rådgiverstilling i Opplæring og oppvekst Underfinansiering barnehager Nettbrett Teknisk justering kommunale avg. Sosiallærere Forsøkordning med varmt måltid ved ungdomsskole, høsten Velkomstklasser Økte inntekter barnehage Gratis kjernetid for 2 åringer (lavinntektsfamilier) Spesifisering av effektivisering: Effektiviseringen på 2 mill. kr gjennomføres ved: Generelt kutt i driftsbudsjetter Tettere oppfølgning av nærværsarbeid INVESTERINGSBUDSJETT: Prosjekt(T) Plan Plan 22 Plan 221 Plan Skole: utvidelse Greveløkka 1 Skole: Rehabilitering og nybygg 8 Skole: Nettbrett Barnehage: Rehabilitering Skole: Lunden skole, inkl gymsal Skole: Uteareal

57 57 Korte kommentarer til investeringsbudsjettet: Det er planlagt byggestart for Lunden skole i. Alle elever i Hamarskolen skal ha nettbrett fra og med skoleåret /22. Rehabilitering av uteområder skoler innføres som en årlig ordning fra. Det blir i tillegg oppstart for planlegging av ny barnehage og eventuelt rehabilitering av barnehage. ENDRINGER I DRIFT OG TJENESTETILBUD FRA 218 TIL : Tiltak (T) Konsekvens(T) Sosiallærere Sikre trygt og godt skolemiljø Varmt måltid Sikre trivsel og læring Fra høsten styrkes skolene med 3 stillinger til sosiallærere på barneskolene for å fremme og sikre et trygt og godt skolemiljø for elevene. Sosiallærerne vil ha tilholdssted på de 3 største barneskolene: Rollsløkken, Storhamar og Prestrud. I tillegg innføres et varmt måltid som prøveprosjekt høsten ved Børstad ungdomsskole. Prøveprosjektet vil følges opp med studier av effekten dette har for elevens trivsel og læring i skolen. Spesielle utfordringer Innfri ny bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen barnehageåret /22. Dette innebærer redusert bruk av assistenter/fagarbeidere og økt antall pedagoger, og det er slik en fare for overtallighet av assistenter/fagarbeidere med behov for omplassering. Satsings og målområder Styrke spesialpedagogisk og flerkulturell kompetanse i barnehagene Ta i bruk VRteknologi i skolen Ta i bruk nettbrett på alle trinn for bedre læring Øke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse Utvikle bedre inkluderende praksiser i skolen, samt sikre rutiner for et trygt og godt skolemiljø STYRINGSKORT / STYRINGSINDIKATORER Fokusområde Mål Brukere God kvalitet barnehage God kvalitet skole Måleindikator (verdiskala 16) Resultat 217 Resultatmål 218 Resultatmål Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 35 % 44 % Pedagog norm Andel ansatte med fagarbeiderutdanning 48 % 54 % Bemanningsnorm Grunnskolepoeng 42, ,6 4,5 Elevtilfredshet (skala 4,4 15) Medarbeidere Godt arbeidsmiljø Sykefravær 6,9 % 6, % 6, % Økonomi God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme, % > / =, % > / =, % Det er vedtatt en ny bemanningsnorm i barnehage med virkning fra Bemanningsnormen stiller krav om minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Skjerpet pedagognorm trådte i kraft og innebærer minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Til innholdsfortegnelse >>

58 58 Fra høsten innføres en nasjonal lærernorm i skolen. Dette innebærer en lærer pr. 15 elever på trinn og en lærer pr. 2 elever fra trinn. INTERNKONTROLL Oppfølging politiske vedtak Oppvekstplan, herunder Sosiallærere og varmt måltid som prøveordning Tiltak basert på gjennomførte ROSanalyser Omdisponering av oppgaver i OO stab Plan for gjennomføring av egenkontroller Benytte egenvurderinger på UDIR for å sikre forsvarlig oppfølgning av regelverket for skole Rullering av ROSanalyser Rosanalyser utarbeides ved utviklings og endringsprosesser og for kvalitetssikring av tjenestetilbudet.

59 59 HELSE OG OMSORG Kort beskrivelse av virksomheten Helse og omsorgsavdelingen har ansvar for et bredt spekter av helse og omsorgstjenester til mennesker som av ulike årsaker har behov for hjelp i kortere eller lengre tid for å gjenvinne egenomsorg eller ivaretagelse av egen helse og livskvalitet. Hoveddelen av helse og omsorgstjenester ytes til hjemmeboende. Bruk av institusjonsplasser prioriteres derfor til de mest alvorlig syke. Samhandlingen mellom de ulike aktørene i en tjenestekjede er viktig. En felles kompetanseoppbygging innen ulike fagområder er derfor hensiktsmessig. Det er særlig innen områdene rus, psykisk helse og alvorlig syke hvor kapasiteten i perioder oppleves som knapp. Det er derfor igangsatt ulike utviklingsprosjekt for å forbedre sammenheng mellom ulike typer tjenester og nye løsninger for tildeling og prioritering av tjenester. Helse og omsorgstjenestene blir best i tett og godt samarbeid med bruker/pasient, pårørende og frivillige. Slike samarbeidsrelasjoner er utgangspunkt for felles utviklingsprosjekt, nettopp for å sikre nødvendig deltakelse fra alle aktører. Det nyopprettede brukerrådet har også en viktig rolle i dette arbeidet. Avdelingen er inne i en omfattende organisasjonsendring, som berører de fleste deler av tjenesten i større eller mindre grad. Dette arbeidet gjøres parallelt med nødvendig tjenesteyting. Det er opprettet arbeidsgrupper med bred medvirkning innenfor de ulike utviklingsområdene. KJERNEVIRKSOMHETSOMRÅDER: Helse og omsorg Kjernevirksomhetsområder: Brutto dr.utg.budsj 218 (1 kr) Andel av totalen (%) Antall plasser: Antall årsverk: Sykehjem % ,4 Hjemmebasert omsorg (inkl Personlig assistent) % Omsorgsboliger % Tjenesten for funksjonshemmede (inkl boliger) % 199, Rus og psykisk helse (inkl boliger) % 46,3 Helse og forebygging % 45,8 Øvrige* % 37, % 87,3 223,3 13 leiligheter 59,4 *inneholder vaktmester, renhold, kjøkkjen/kantine, refusjon ressurskrevende brukere, merkantile tjenester, samt stab og støtte Til innholdsfortegnelse >>

60 6 DRIFTSBUDSJETT: Tiltakstype Tiltak (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Basis Prisvekst 1,5% Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap Ressurskrevende tjenester Effektivisering ressurskrevende tjenester Effektivisering Omsorgsboliger Priskompensasjon lege og fysioterapitilskudd Rådmannens forslag Teknisk justering kommunale avg. Husleieinntekter nye omsorgsboliger som skal dekke kapitalkostnader: 32 nye omsorgsboliger Kompensasjon egenandel ressurskrevende brukere Betalingsplikt utskrivingsklare pasienter psykiatri SPESIFISERING AV EFFEKTIVISERING: Rammebetingelsene er stramme. Alle enheter er gjennomgått i forhold til effektivisering og realistiske budsjett. Det er gjennomgående samme krav til ressursutnyttelse i alle enheter. Et nødvendig handlingsrom for uforutsette hendelser må det finnes dekning for innen eksisterende ramme. Som en del av inndekningstiltak er budsjettpost for overtid redusert. Dette krever god fagdekning i den enkelte enhet og en god planlegging av drift. Ut fra regnskapstall er det noe usikkerhet om muligheten til en slik reduksjon grunnet de ulike pasient behovene, men avdelingen velger å ha fokus på nødvendige betingelser for at dette skal la seg gjennomføre. INVESTERINGSBUDSJETT: Prosjekt(T) Teknisk utstyr stk Omsorgsboliger, erstatningsboliger for Svegutua stk Omsorgsboliger Hesteskoen Omsorgsboliger Vekten, utvidelse av eksisterende 5 8 Omsorgsboliger for multifunksjonshemmede Boliger for rus / psykatri (ROP), Farmen nye omsorgsleiligheter, eldre Utvidelse hjelpemiddellager

61 61 Korte kommentarer til investeringsbudsjett: Investeringsbudsjettet viser en videre satsing på utbygging av boliger for mennesker med funksjonshemming. I tillegg prioriteres omsorgsboliger for mennesker med demens. Dette er et viktig område i forhold til demografisk utvikling og kvalitet på tjenestene. ENDRINGER I DRIFT OG TJENESTETILBUD FRA 218 TIL : Tiltak (T) Konsekvens(T) Økt husleie Husleiene i våre omsorgsboliger økes til gjengs leie. Det betyr at enkelte brukere vil oppleve en forholdsmessig stor endring i prisnivået. Stram bemanning HBO Hjemmetjenesten må drive innenfor et stramt budsjett, og bemanning må vurderes løpende. Dette vil medføre noe strengere prioriteringer av tjenester utover kravet til forsvarlighet for pasienter som har behov for hjelp i en kortere tidsperiode. Bruk av velferdsteknologi og frivillige kan avhjelpe. Effektivisering ressurskrevende brukere Vi etablerer tjenester i egen regi, for å bygge kompetanse og yte tjenester med lavere administrasjonskostnader. Tjenestenivået revurderes i henhold til endringer i brukerens behov. Spesielle utfordringer Omfattende organisasjonsendringer i store deler av avdelingen. Sikre nødvendig sykepleierkompetanse hele året. Sikre ivaretagelse av pårørende i h.h.t til ny forskrift. Sikre god og forsvarlig tjeneste og ivareta god drift i omorganiseringsperioden. Satsings og målområder Dreie rehabiliteringstilbudet fra institusjon til hjemmerehabilitering. Øke andel heltidsansatte. Redusere sykefravær aktivt arbeid med arbeidsmiljø. Økt tjenestetilbud inne psykisk helse. Livsgledehjem og Leve hele livet. Fra ord til handling. Til innholdsfortegnelse >>

62 62 STYRINGSKORT / STYRINGSINDIKATORER Fokusområde Mål Brukere God kvalitet Måleindikator (verdiskala 14) Resultat 217 Brukertilfredshet totalt Resultatmål 218 Resultatmål HBO: 5,3* Inst.: 3,6** Inst: 3,7 inst: 3,7 Andel årsverk med minimum 1.årig fagutdanning i brukerrettet tjeneste 77 % 78 % 78 % Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 61 % 65 % 65 % Medarbeidere Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Sykefravær 11,3 % 8, % 8, % Økonomi God økonomistyring Netto driftsresultat % >/=,% >/=,% * Skala 16, hvor 6 er best. ** Skala 14, hvor 4 er best. INTERNKONTROLL Oppfølging politiske vedtak Igangsatt plan for sertifisering av livsgledehjem. Tiltak basert på gjennomførte ROSanalyser Utarbeidet og iverksatt prosedyre vedrørende Terapautisk konflikthåndtering. Planlegging og gjennomføring av organisasjonsendring og faglige satsningsområder. Plan for gjennomføring av egenkontroller Aktiv bruk av EQS. Halvårsrapportering på internkontroll etter utarbeidet prosedyre for Ledelse og kvalitetssikring. Årlig internrevisjon i utvalgte enheter. Rullering av ROSanalyser Rosanalyser utarbeides ved utviklings og endringsprosesser, kristiske driftsområder og kvalitetssikring.

63 63 KULTUR OG FRIVILLIGHET Kultur og frivillighet (KUF) skal støtte og bistå den generelle kulturaktiviteten i kommunen. Kontakten mot det frivillige og profesjonelle kulturlivet er sentralt i enhetens virksomhet. Enheten har ansvaret for en rekke områder som kulturhus, bibliotek, fritidsklubber, kulturskole, idrett og friluftsliv og tilrettelegging av kulturtilbud for funksjonshemmede. Kulturavdelingen er i daglig kontakt med et mangfold innenfor lag og foreninger med tilskudd til drift og arrangementer. Det er utstrakt samarbeid med andre resultatenheter, og eksternt med kulturinstitusjoner, grupper av kulturaktører samt organisasjoner. KJERNEVIRKSOMHETSOMRÅDER: Kultur og frivillighet Kjernevirksomhetsområder Brutto dr.utg.budsj 218 (1 kr) Andel av totalen (%): Antall brukere: Antall årsverk (budsjett 218): Kulturhus inkl fritidsklubber % 19 faste frivillige org 2,4 Bibliotek % , % 6 elever 1,2 Kulturskole Tilrettelagt fritid % 5,5 Allmennkultur % 3,5 Idrett % 1, Sum % 54,7 DRIFTSBUDSJETT: Tiltakstype Tiltak (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Basis Prisvekst 1,5% Økt tilskudd Frivilligsentral Publikums PC 2 Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap 4 HØP Rådmannens forslag Publikums PC, bruk av fond 2 Effektivisering Plan Plan 22 Plan 221 Plan Teknisk justering kommunale avg. Hamar Olympiske Anlegg, HOA INVESTERINGSBUDSJETT: Prosjekt(T) Kulturhus, utstyrsoppgradering Bibliotek, sorteringsanlegg Utskifting kunsgress Prestrud Utskifting kunsgress Briskeby Til innholdsfortegnelse >>

64 64 Korte kommentarer Kulturhus generell utstyrsoppgradering Kunstgressbanene på Prestrud Storhamar er i en slik forfatning at de må rehabiliteres. Disse prioriteres foran Briskeby Kunstgressbanene på Briskeby vil ha et behov for rehabilitering for å opprettholde kvalitet og eksterne krav som stilles til anlegget Sorteringsanlegg i biblioteket vil gi en effektivisering av driften. Endringer i drift og tjenestetilbud fra 218 til : Tiltak (T) Konsekvens(T) Reduksjon tilskuddsmidler 15. Mindre driftstilskudd å fordele til lag og foreninger Reduksjon nærmiljøtilskudd 15. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til etablering av permanente aktivitetstiltak og sosiale møteplasser i nærmiljøet. Budsjett i 218 er 15.. I praksis betyr det at ordningen avvikles. Reduksjon generelle driftsutgifter Generell reduksjon. Kan gå ut over arrangementstilbudet Kulturhus 75 Kulturskolen 5 Bibliotek 75 Sum effektiviseringstiltak 5 SPESIELLE UTFORDRINGER Stab Skape attraktive møteplasser i samarbeid med kulturnæring, profesjonelle aktører og frivillige lag og foreninger Kulturskolen: Utvikle tilbud til flere gjennom økt ressursutnyttelse i kjernetilbudet og satsing på breddeprogram Kulturhuset: Utvide og koordinere ungdomstilbudet Opprettholde god kvalitet på programmering og sikre høy publikumsdeltakelse Integrering (felles utfordring): Tilrettelegge spesifikke tilbud for å sikre deltagelse av minoritetsbarn og barn i lavinntektsfamilier.

65 65 STYRINGSKORT / STYRINGSINDIKATORER Fokusområde Mål Brukere God kvalitet Resultat 217 Resultatmål 218 Resultatmål Antall solgte billetter i kulturhuset Antall besøkende i kulturhuset (hele huset) 5 49 Antall besøkende i biblioteket Antall arrangement for målgruppen barn og unge 3 Antall gratisplasser i kulturskolen 2 Andel elever i grunnskolealder i kulturskolen av antall barn i grunnskolen Medarbeidere Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Sykefravær Økonomi God økonomistyring Netto driftsresultat 4,7 % 14%* 11 % 11,3 % 5, % 5, % 11,28 % >/=,% >/=,% * 14 % mål for. Nedgang i målsetting skyldes feil i rapportering. Tidligere målsetting har ikke vært realistisk. INTERNKONTROLL Oppfølging politiske vedtak Ny kulturmelding inkl idrett og kulturskole. Tiltak basert på gjennomførte ROSanalyser Følge opp vedtatte og implementerte rutiner. Plan for gjennomføring av egenkontroller Gjennomføre arrangement i hht utarbeidede rutiner for beredskap på Stortorget. Rullering av ROSanalyser Rutiner for anskaffelser. Til innholdsfortegnelse >>

66 66 FAMILIE OG LEVEKÅR Familie og levekår yter kommunale tjenester til barn/unge og deres familier, bistand til økonomisk vanskeligstilte og har ansvar for å bosette og kvalifisere flyktninger. Avdelingen består av følgende 9 tjenesteenheter; Helsestasjonen følger opp gravide, og sørger for at 65 barn og ungdom i alderen 2 år får vaksiner og den helseoppfølgingen de trenger. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Omsorgstjenester Barn og unge sørger for helse og omsorgstjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres foresatte. Boligsosial avdeling bistår personer/familier som trenger hjelp til å skaffe seg bolig, og forvalter Husbankens boligsosiale støtteordninger på vegne av kommunen. Hamar arbeid og aktivitet gir tilbud om arbeid og aktivitet til voksne med ulike behov for tilrettelegging pga. nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne. NAV Hamar gir hjelp til personer i en vanskelig livssituasjon; råd og veiledning, økonomi, krisehjelp, samtaler, gjeldsrådgivning, tiltak og oppfølging til arbeid. Flyktningkontorets hovedoppgave er integrering av bosatte flyktninger etter avtale med IMDi. Flyktningkontoret har ansvar for drift av bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Hamar læringssenter gir voksenopplæring fordelt på to områder og lokaliteter; undervisning i norsk, samfunnskunnskap og introduksjons fag for flyktninger/innvandrere i Hamar sentrum, og spesialundervisning ved avdeling Olsrud. Hamar interkommunale krisesenter tar imot personer utsatt for trusler og vold i nære relasjoner. Krisesenteret er et gratis midlertidig bo, veilednings og oppfølgnings tilbud. Det er døgnåpent og tilgjengelig hele året. KJERNEVIRKSOMHETSOMRÅDER: Familie og levekår Kjernevirksomhetsområder Brutto dr.utg.budsj 218 (1 kr) Andel av total i %: Antall brukere: Antall årsverk (budsjett 218): NAV % 818** 26,1 Flyktningkontor % Hamar læringssenter % % 2 14,1 Bofellesskap enslig mindreårige Hamar arbeid og aktivitet % 92 32,2 Barnevern % 444** 32**** Helsestasjonstjenester % 753* 31,5 Omsorgstjenester for barn og unge % 3 Furutoppen avlastning % 13 18,9 Furuly avlastning % 22 1,1 Boligsosial avdeling % 62** 5,3 Hamar interkommunale krisesenter (totale antall)*** % 159 1, % Stab Sum % *Ant folkeregistrerte barn ml. 2 år i Hamar. **Perioden ***Hamars andel: ****Inklusiv 4 stillinger Utekontakt Til innholdsfortegnelse >>

67 67

68 68 DRIFTSBUDSJETT: Tiltakstype Tiltak (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Basis Effektivisering ressurskrevende tjenester Effektivisering Kompensasjon redusert Integreringstilskudd Prisvekst 1,5% Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap 4 Overføring av 1 årsverk økonomi til staben Rådmannens forslag Ressurskrevende tjenester Teknisk justering kommunale avg Kompensasjon egenandel ressurskrevende brukere Skolehelsetjeneste Spesifisering av effektivisering: Virksomhetsområdets rammebetingelser er i stor grad omgivelsesstyrt på statlige tilskuddsordninger til integrering og ressurskrevende tjenester. Behovet for bosetting av flyktninger har endret seg totalt, og anmodningstallet fra IMDi er nå lavere enn på 1 år. Integreringstilskuddene har også blitt lavere. I sum har dette medført at kommunens inntekter har falt betydelig, og driftsnivået må tilpasses endret behov og reduserte rammer. Virksomheten har til enhver tid kontroll over tilskudd pr person og dermed forventet tilskudd i planperioden. Inntektstapet vil i utgjøre 14,5 mill. kr. Av dette får avdelingen kompensert 1 mill. kr, men må iverksette salderingstiltak på 4,5 mill. kr ved henholdsvis barneverntjenesten, introduksjonslønn og generell innsparing på flyktningeområdet. SPESIFISERING AV TILTAK FOR Å DEKKE REDUSERT INTEGRERINGSTILSKUDD: (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Inntekter tilleggsanmodning flyktninger Redusert tiltak flyktninger i Barnevern Redusert ramme Introduksjonslønn Generell innsparing flyktningområdet/em Tiltak Redusert utgift fagprogram flykningkontoret Sum effektivisering for å dekke redusert integreringstilskudd Det er budsjettert med inntekter for bosetting av 3 flyktninger i, og merinntekter som følge av tilleggsanmodning fra IMDI i 218. Avvik fra dette vil medføre ytterligere behov for innsparinger. Familie og levekår har et generelt effektiviseringskrav på 1 mill. kr, samt krav om endret drift for å tilpasse redusert statlig tilskudd til ressurskrevende tjenester tilsvarende 1,8 mill. Dette skal gjøres gjennom å redusere kjøp av private helse og omsorgstjenester. I sum presses rammene. Hver enhet er gjennomgått detaljert for å effektivisere der dette anses mulig. Dette fordrer streng budsjettoppfølging. NAV har hatt et vesentlig merforbruk siste år, og må redusere utgiftsnivået betydelig for å overholde budsjettrammene i. Det forventes effekt av Jobbsentral og kommunalt Møbellager. Agenda Kaupang har identifisert utfordringsområder og anbefalt forbedringstiltak. Elevtallsgrunnlaget er endret ved Hamar læringssenter, noe som medfører 2 mill reduserte inntekter. Det må påregnes nedbemanning som følge av dette.

69 69 Dersom situasjonen med et lavt mottak av flyktninger fortsetter vil en likevel måtte se på behov for ytterligere nedjusteringer av rammen i 22. INVESTERINGSBUDSJETT: Prosjekt(T) Boliger for vanskeligstilte Barnebolig* 14 Teknisk utstyr *I tillegg vil det overføres 8 millioner fra investeringsbudsjett 217. Midlene var tiltenkt benyttet til bygging av boliger for vanskeligstilte i «Hesteskoen» prosjektet som ble skrinlagt mai 218.Midlene ble da besluttet benyttet til barnebolig. Boliger til vanskeligstilte; Reduksjon i avsatt beløp til kjøp av nye boliger fra 22 grunnet lavere bosetting av flyktninger samt at kommunen i større grad skal finansiere kjøp av nye boliger med salg. Det er inngått avtale med privat aktør for tilgang til flere boliger gjennom tilvisningsavtaler. Barnebolig; planlagt ferdigstilt høsten med 4 heldøgns omsorgsplasser, samlokalisert med nytt erstatningsbygg for dagens Furuly avlastningsbolig med 4 plasser. Samlet personalressurs ved avlastningsboligene Furutoppen og Furuly må sees i sammenheng med endrede behov/vedtak og statlig refusjon for ressurskrevende tjenester. Bedre lokaler, mer samordnet drift og redusert kjøp av private helse og omsorgstjenester skal gi bedre ressursutnyttelse og kapasitet. Detaljert plan vil foreligge innen oppstart budsjettprosess 22. Teknisk utstyr; Det er avsatt en bevilgning for at enheten skal foreta mindre tekniske investeringer i egen drift. Tiltakene skal ha en kostnad på minimum 1 og en økonomisk levetid på minimum 3 år. ENDRINGER I DRIFT OG TJENESTETILBUD FRA 218 TIL : Hamar læringssenter har overtatt ansvar for Introduksjonsfag fra årsverk er overført fra Flyktningkontoret til Hamar læringssenter. Økt satsning på arbeidsrettet norskopplæring. Samordning av lærerressurs og introfagveileder. Flyktningkontoret har redusert bemanningen med 2 årsverk. Nedbemanning løst ved intern rekruttering av leder og inndragelse av stilling i forbindelse med ledighet. Bosettingsbehovet er redusert. Tjenestetilbudet videreføres tilpasset endret behov. En stilling samt driftsbudsjett ved Møbellager ble overført fra Hamar arbeid og aktivitet til NAV Hamar 1. mars 218. Felles ledelse jobbsentral og møbellager fra mai 218. Få flere unge sosialhjelpsmottakere over i arbeid og utdanning. Etablering av ungdomsteam ved NAV Hamar fra Tettere oppfølgning av ungdom uavhengig av stønader og behov. Leiekontrakt for Hamar interkommunale krisesenter utgår februar 22. Det er behov for å finne nye, egnede lokaler. Hamar og samarbeidskommuner arbeider med å finne egnede og permanente lokaler for opprettholdelse av videre drift. Ny barnevernlov og varslet endring om nedleggelse av tiltak og refusjoner fra det statlige barnevernet med mulig virkning fra 22. Det er foreløpig usikkert hva dette vil bety for kommunen. Hensikten er at barn og deres familier skal få tjenester i egen kommune, nærmiljø. Til innholdsfortegnelse >>

70 7 UTFORDRINGER. SATSING OG MÅLOMRÅDER Omstilling. Virksomheten skal planlegge og iverksette endrings og utviklingsprosesser som følge av utredning av Agenda Kaupang. Samordning av tjenestetilbud på tvers. Kommunen skal yte helhetlig tjenester uavhengig av organisering, blant annet i arbeidet med å redusere barnefattigdom og forebygge fravær i skolen gjennom tidlig innsats. Justere drift tilpasset reduserte rammer. Redusert bosettingsbehov av flyktninger medfører tap av inntekter og redusert driftsnivå. Dette gjelder også endrede vilkår for statlig refusjon ressurskrevende tjenester, hvor kommunen taper inntekter ved kjøp av private helse og omsorgstjenester. Digitalisering; behov for raskere tilgjengelige digitale tjenester. Utfordrer virksomhetens kompetanse og utviklingskapasitet. Kommunens meransvar som følge av barnevernsreformen må avklares. Kommunen må forberede seg på drift av tiltak som det statlige barnevernet i dag har ansvar for. Dette vil bety økte kostnader, behov for kompetanseheving samt behov for regionalt samarbeid med andre kommuner. STYRINGSKORT / STYRINGSINDIKATORER Fokusområde Mål Måleindikator (verdiskala 16) Brukere God kvalitet Andel fristoverskridelser på undersøkelser barnevern. Resultat 217 Resultatmål 218 Resultatmål 5% % % 4,3 % 3,5 % 5% 582 (216 tall) 5 5 Antall sosialhjelpsmottakere, totalt i året Gjennomsnittlig stønadslengde i mnd. for sosialhjelpsmottakere 1824 år 4,9 4,8 4,5 Anonymiserte tall (IMDi) 65 % 65 % Andel barn med tiltak som ikke er plassert (funksjon 251) i forhold til ant. innb. 17 Barn i husoldninger med vedvarende lav inntekt siste år Andel innvandrere i arbeid Medarbeidere Godt arbeidsmiljø Sykefravær 8,1 % 7, % 6, % Økonomi God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme,1 % >/=% >/=% INTERNKONTROLL Oppfølging politiske vedtak Det presenteres årlige tilstandsrapporter for barnevern, NAV og flyktningeområdet. Avdelingen sørger for bosetting av flyktninger i hht. IMDI s anmodning og kommunestyrets vedtak. Familie og levekår har ansvar for oppfølging av tiltak i Handlingsplan mot barnefattigdom. Tiltak basert på gjennomførte ROSanalyser Det innføres hjemmebesøk av jordmor til alle førstegangsfødende, samt ved behov. Pålegg etter Arbeidstilsynets tilsyn ved Flyktningkontoret skal lukkes. Det utarbeides prosedyre og kursing av ansatte i Terapautisk konflikthåndtering. Planlegging og gjennomføring av organisasjonsendringer som følge av utredning Agenda Kaupang Plan for gjennomføring av egenkontroller Det skal sikres opplæring og aktiv bruk av kommunens kvalitetssystem (EQS). Utarbeide prosedyre for ledelsens årlige gjennomgang av HMS området samt halvårlige gjennomgang av avvik og uønskede hendelser. Vernerunder gjennomføres årlig i alle avdelinger. Rullering av ROSanalyser i Det gjennomføres kartlegging/ ROSanalyse av arbeidsmiljø ved alle enheter. Sårbare driftsområder skal kvalitetssikres og følges opp med tiltak.

71 71 TEKNISK DRIFT OG UTBYGGING (BY OG MILJØ) Kort beskrivelse av virksomheten Teknisk drift og utbygging (TDU) har omkring 11 ansatte fordelt på et mangfold av fagområder. TDU har i all hovedsak ansvaret for den kommunale infrastrukturen som betjener kommunens innbyggere og de andre kommunale tjenesteleverandørene. Det innebærer å sørge for velfungerende infrastruktur i normal drift og i beredskapssituasjoner. I tillegg utøves myndighet etter lovverket på flere fagområder. Virksomheten er også vertskap for vertskommunesamarbeidet med Stange og Hamar på teknisk drift etter kommunelovens 28b. Fra 1.oktober 218 overtok enheten arealplan, eiendomsutvikling og klima/miljø. Som en konsekvens av dette, er enhetene under omorganisering og vil skifte navn til By og miljø i. Helhetlig forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingsansvar, inkludert vaktmestertjenesten for skole og barnehage, overføres TDU fra. De økonomiske overføringene som en følge av dette gjøres som en budsjettregulering i. KJERNEVIRKSOMHETSOMRÅDER: Brutto driftsutg. budsjett 218 Andel % Inntekter (mill.kr.) Ledelse, økonomi og personal , % Byutvikling 1 288,5 % Bydrift veg ,5 % 1 18 mil veg og 5 mil gangveg 2,5 Bydrift parkering ,1 % pplasser 4,7 Bydrift parker og friområder ,1 % 96 5 dekar 1,5 Eiendomsforvaltning tjenestebygg ,2 % ca 24 m2 7,6 Eiendom kommunale boliger ,5 % boenheter 2, ,5 % km ledn. 15 abon. 7,5 6 saker Vann, avløp og renovasjon Antall (brukere eller volumer) Antall årsverk (budsjett 218) en desimal Kjernevirksomhetsområder 3, 1, Byggesak , % 9 9 Geomatikk ,3 % , Arealplan ,9 % 39 5, Klima og miljø Eiendomsutvikling Sum 8,9 898,4 %, % 1,6 1, , % , , , ,6 Utførerenhet (Kostnader fordeles på kjernevirksomheter) Kommuneentreprenøren Hamar Stange Byggtjenesten Sum TDU Til innholdsfortegnelse >>

72 72 Driftsbudsjett: Tiltakstype Tiltak (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Basis Prisvekst 1,5% Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap 4 HØP Gatelys skifte til LED Økt husleie kommunale boliger Tap av leieinntekter for driftssentralen til Kommuneentreprenøren Flytting / samlokalisering av Kommuneentreprenørens driftssental til Trehørningen Kommunale avgifter Kommunale avgifter, fordeling Rådmannens forslag Parkering, tiltak og økte takster Effektivisering Flytting av bylab fra tilleggsbevilgning til TDU Arealplan flyttes fra Stab til TDU Klima, miljø og viltforvaltning flyttes fra stab til TDU Økte gebyrinntekter for å dekke økte rente og avskrivninger vann og avløp Planlegging (flyttet fra tilleggsbevilgninger) Husleieinntekter nye omsorgsboliger som skal dekke kapitalkostnader: Farmen (Rus og psykiatriboliger) Vekten (Boenheter til ungdom med særskilte omsorgsbehov) Hesteskoen (Boliger for funksjonshemmede) Økte FDVU kostnader ved bygging av omsorgsboliger: Farmen (Rus og psykiatriboliger) Vekten (Boenheter til ungdom med særskilte omsorgsbehov) Hesteskoen (Boliger for funksjonshemmede) nye omsorgsboliger Spesifisering av effektivisering: Parkering har et økt inntektskrav på 5 mill. kr. Dette hentes inn ved å øke prisene på korttidsbetaling fra kr 18, til kr 28,, langtidsparkering fra kr 17, til kr 28, og dagsparkering fra kr 38, til kr 48,. Det kan være en utfordring å hente inn så mye som det ble lagt til grunn i rammesaken på Tjuvholmen. Rådmannen vil derfor vurdere å komme tilbake med egen sak på å utvide parkeringssonen i sentrum. TDU har et uspesifisert rammekutt på 1,7 mill. kr. I tillegg har TDU blitt tilført nye oppgaver tilsvarende 1,4 mill. kr, som må løses gjennom intern omprioritering. Dette er blant annet vedlikehold av nye veier og grøntarealer. Kuttene må tas utenfor selvkostområdene, og i praksis betyr det driftsbudsjettene til bydrift og eiendom. Enheten jobber med effektiviserings og digitaliseringstiltak for å bidra inn i dette. Det kan likevel bli en utfordring å opprettholde kvaliteten på alle tjenestene.

73 73 INVESTERINGSBUDSJETT: Prosjekt(T) Martodden 9 Vangseter 5 Flomsikring Trehørningen Sykkeltiltak 2 Byutvikling ( møblering i sentrum m.m.) 2 Bydrift (asfaltering, gatelys, trafikksikkerhet, lekeplasser, offentlige rom m.m.) Østre Torg opprustering Sanering av gamle vann og avløpsledninger Sanering som følge av andre prosjekter Oppgradering av kommunale bygg (fasader, belysning, ventilasjon og andre tekniske anlegg. ) Solenergi Tjenestebiler og maskin Rammebevilgning Vikingskipet (finansiering 5 % statstilsk.) Rammebevilgning OLAmfi (finansieres 3 % Spillemidler inntil 12 mill i en 2 års periode) Rammebevilgning Gamle Ishall (finansieres 3 % Spillemidler inntil 12 mill i en 2 års periode) KORTE KOMMENTARER TIL INVESTERINGSBUDSJETT Utbyggingsområder på Martodden og Vangseter Kommunen forskutterer for utgifter som utbygger vil bli belastet. Flomsikring Trehørningen Området må flomsikres, og endelig omfang er først klart i. Bydrift og byutvikling Investeringer i infrastruktur på veg, parkering og grøntområder. Sykkeltiltak, byutvikling og Østre torg trekkes fram som viktige øremerkede prosjekter. Vann og avløp I henhold til kommunedelplan vann og avløp skal det saneres 1 % pr. år. Dette er både viktig for å sikre en bærekraftig utvikling av tjenesten, men også spesifikt for å oppnå resultater på innlekk og utlekk i ledningsnettet. Det settes av 5 mill. kr årlig til dette. 2 mill. kr settes av til saneringsprosjekter som genereres av annen byggeaktivitet. Nyanlegg vil komme som konkrete enkeltsaker. Eiendomsavdelingen 28 mill. kr skal brukes til å oppgradere kommunale tjenestebygg. I tillegg øremerkes 2 mill. kr til solenergi. Kommuneentreprenøren Utskifting av maskiner og biler, finansieres av fond. Idrettsanlegg som driftes av Hamar Olympiske Anlegg (HOA) Det er store behov for rehabiliteringer av de eksisterende anleggene. Tiltakene delfinansieres av spillemidler og nasjonalanleggsavtalen. Til innholdsfortegnelse >>

74 74 ENDRINGER I DRIFT OG TJENESTETILBUD FRA 218 TIL : Tiltak (T) Konsekvens(T) Økte parkeringspriser Satsene vil øke på kort og langtidsparkering. Mulig utvidelse av parkeringssonene. Redusert ramme bydrift og kommunale boliger Budsjettene for bydrift og eiendom blir redusert for å få saldert budsjettet, få inn nye ansvarsområder og kostnadsøkninger. Dette vil gå ut over kvaliteten/tilbudet. Fjerner merkantil ressurs Merkantile oppgaver må overføres til de som driver tjenesteproduksjon. Store investeringer knyttet til vann, avløp og renovasjon Dette fører til økte gebyrer, og disse tjenestene vil bli betydelig dyrere for abonnentente i Hamar kommune Kutter stilling på vann og avløp Dette vil utfordre kvaliteten/tilbudet. Spesielle utfordringer Fragmentert og gammelt planverk skaper utfordringer og manglende forutsigbarhet for utbyggere og grunneiere. Samtidig er det krevende for kommunen å håndtere et så omfattende og delvis motstridende planverk i saksbehandlingen, særlig på byggesak. Fra prioriteres å igangsette et fondsfinansiert prosjekt for å oppheve og rydde opp i gamle reguleringsplaner. Klimatilpasning tvinger fram nye strategier og kostnadskrevende forbedringer, for eksempel på overvannshåndtering. Enheten har ansvar for kommunens infrastruktur, og det å opprettholde god kvalitet på denne med knappe ressurser er en stor utfordring. Kostnadsutviklingen på vann og avløp blir en utfordring i årene som kommer. Sanering av gamle VAledninger skjer i dag ved bruk av lånte investeringsmidler. Dette er ikke bærekraftig, og en legger opp til å finansiere mer av kostnadene gjennom driftsbudsjettet over en 1årsperiode. Det er lagt vekt på å ikke øke avgiftene mer enn nødvendig på tross av store planlagt investeringer i HIAS og Sirkula. Eiendomsskatten vil bli redusert i årene som kommer. En har her lagt opp til en reduksjon ned til et nivå på 5 promille i 22. Sammen med store investeringer i HIAS og Sirkula, gir dette store avgiftsøkninger for abonnentene i årene som kommer. Virkning av kommunale avgifter i kr for en gjennomsnittsfamilie Vann og avløp avgift Renovasjon Eiendomsskatt Feiing Sum kommunale avgifter Endring i kr i% 5,9 % 6,4 % 4,5 % 5,4 % Forutsetninger for beregningen: Vannforbruk 13 m3 pr. år Renovasjon Middels restavfallsbeholder (14 liter) Boligareal 12 m2 Tomt 1 m2 Feiing Feiing hvert 4. år

75 75 Satsings og målområder Smart By. TDU jobber både med å organisere seg rundt en Smart Bysatsning, og med å lage en Smart Bystrategi på vegne av hele kommunen, som vil komme tidlig i. Bylab er på plass, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle denne arenaen videre. Det er en utfordring å finne nok ressurser til å levere godt her. Best mulig drift av kommunens bygningsmasse. Vaktmesterne i opplæring og oppvekst overflyttes til eiendomsavdelingen fra Dette er første fase i gjennomføringen av omorganisering av vaktmestertjenesten, og å samle driften av kommunens bygningsmasse på ett sted i organisasjonen. Klimabudsjettet. Det ligger inne tiltak som solenergi, elbiler, enøk, sykkel og bymiljø. Det er også lagt opp til tiltak på nybygg i investeringsbudsjettet. STYRINGSKORT / STYRINGSINDIKATORER Fokusområde Resultat 217 Resultatmål Resultatmål 218 Byggesaker 1 trinns 18 dager 16 dager 12 dager Byggesaker 2 trinns 32 dager 28 dager 22 dager Byggesaker som krever dispensasjon 48 dager 42 dager 36 dager Klagebehandling 45 dager 4 dager 35 dager Byggesaker med overskredet frist 18 % 17 % 16 % Byggesaker andel med utført tilsyn 7% 1 % 12 % Oppmålingsforretninger saksbehandlingstid 52 dager 46 dager 42 dager Reguleringsplaner saksbehandlingstid 2 dager 2 dager 2 dager Eierseksjonering saksbehandlingstid 14 dager 12 dager 11 dager Innlekk avløp 48,5 % 48,6 % 47,7 % Utlekk vann 4,4 % 4,1 % 39,2 % Mål Saksbehandlingstider: God kvalitet Brukere Vann og avløp: Årlig saneringstakt 1,1 % 1, % 1, % Sykefravær 6,2 % 4,5 % 4, % Medarbeidere Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Økonomi God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme % > / =, % > / =, % INTERNKONTROLL Oppfølging politiske vedtak Fortløpende oppfølging av vedtak Tiltak basert på gjennomførte ROSanalyser Utarbeide og oppdatere rutiner der det avdekkes behov Plan for gjennomføring av egenkontroller Bruke og vedlikeholde EQS som kvalitetssystem Rullering av ROSanalyser Systematisk gjennomføre ROSanalyser på våre områder Til innholdsfortegnelse >>

76 76 VEDLEGG 1 FORSLAG TIL DRIFTSRAMMER 222 Resenhet Tiltakstype 1 Inntekts og formuesskatt 2 Eiendomsskatt, 5,7 promille 3 Ordinært rammetilskudd 4 Statstilskudd 5 Utbytte og kompensasjon 7 Renteutgifter og inntekter Tiltak KS prognosemodell ( ) KS prognosemodell Renteinntekter Renteutgifter (2,75%) 8 Avdrag 12 Ubundne avsetninger 13 Bundne avsetninger 15 2 Til finansiering av investeringer Politisk ledelse (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Egenkapitalinnskudd KLP (,35% av premiereserven) Startlån Basis Prisvekst 1,5 % Inntektsvekst 2% HØP Valg Ipad og politisk opplæring 21 Rådmannens staber Basis Prisvekst 1,5 % Inntektsvekst 2% HØP Lønnsoppgjør kap Overføring av 1 årsverk økonomi fra Familie og levekår Personverneombud Reversering administrative kostnadsreduksjoner Trainee Til innholdsfortegnelse >>

77 77 Resenhet Tiltakstype Rådmannens forslag (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Innsparing årsverk Effektivisering Økt effektiviseringskrav økonomiavdeling Arealplan flyttes fra Stab til TDU Tiltak Teknisk justering kommunale avg. Klima, miljø og viltforvaltning flyttes fra stab til TDU HRU spesifisert til overføringer Totalt 21 3 Opplæring og oppvekst Basis Prisvekst 1,5% Justering SFO inntekter (volum) Drift nye Greveløkka skole Styrke Hamarskolen pga kutt i velkomstklasser Tidlig innsats / Øke timetall 14 trinn Ekstra trinn nettbrett (drift) Effektivisering / Utfasing 2avd barnehage nr Effektivisering / Utfasing 2avd barnehage nr Omstilling spesialpedagogisk team Ny bemanningsnorm i kommunale barnehager Ny pedagognorm i kommunale barnehager Ny pedagognorm i private barnehager Drift av ny 6avdelings barnehage Effektivisering Bruk av fond barnehager 2 5 Underfinansiering barnehager Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap 4 HØP Pedagogisk rådgiverstilling i Opplæring og oppvekst Rådmannens forslag Nettbrett Teknisk justering kommunale avg. Sosiallærere Vedlegg 1

78 78 Resenhet Tiltakstype Tiltak Forsøkordning med varmt måltid ved ungdomsskole, høsten Velkomstklasser Økte inntekter barnehage Gratis kjernetid for 2 åringer (lavinntektsfamilier) Totalt 3 4 Helse og omsorg Basis Prisvekst 1,5% Rådmannens forslag (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap Priskompensasjon lege og fysioterapitilskudd Ressurskrevende tjenester Effektivisering ressurskrevende tjenester Effektivisering Omsorgsboliger Teknisk justering kommunale avg. Husleieinntekter nye omsorgsboliger som skal dekke kapitalkostnader: 32 nye omsorgsboliger Kompensasjon egenandel ressurskrevende brukere Betalingsplikt utskrivingsklare pasienter psykiatri Totalt 4 5 Kultur og frivillighet Basis Prisvekst 1,5% Inntektsvekst 2% HØP Rådmannens forslag Lønnsoppgjør kap Økt tilskudd Frivilligsentral Publikums PC 2 Effektivisering Teknisk justering kommunale avg. Hamar Olympiske Anlegg, HOA Totalt 5 6 Familie og levekår 2 Publikums PC, bruk av fond Basis Prisvekst 1,5% Inntektsvekst 2% Til innholdsfortegnelse >>

79 79 Resenhet Tiltakstype (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Ressurskrevende tjenester Effektivisering ressurskrevende tjenester Effektivisering Kompensasjon redusert Integreringstilskudd Kompensasjon egenandel ressurskrevende brukere Skolehelsetjeneste Gatelys skifte til LED Økt husleie kommunale boliger Tap av leieinntekter for driftssentralen til Kommuneentreprenøren Flytting / samlokalisering av Kommuneentreprenørens driftssental til Trehørningen Kommunale avgifter Kommunale avgifter, fordeling Parkering, tiltak og økte takster Effektivisering Flytting av bylab fra tilleggsbevilgning til TDU Arealplan flyttes fra Stab til TDU Tiltak Lønnsoppgjør kap 4 Overføring av 1 årsverk økonomi til staben Rådmannens forslag Teknisk justering kommunale avg. Totalt 6 8 Teknisk Drift og Utbygging Basis Prisvekst 1,5% Inntektsvekst 2% Lønnsoppgjør kap 4 HØP Rådmannens forslag Klima, miljø og viltforvaltning flyttes fra stab til TDU Økte gebyrinntekter for å dekke økte rente og avskrivninger vann og avløp Planlegging (flyttet fra tilleggsbevilgninger) Husleieinntekter nye omsorgsboliger som skal dekke kapitalkostnader: Farmen (Rus og psykiatriboliger) Vedlegg 1

80 8 Resenhet Tiltakstype (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Hesteskoen (Boliger for funksjonshemmede) nye omsorgsboliger Tiltak Vekten (Boenheter til ungdom med særskilte omsorgsbehov) Hesteskoen (Boliger for funksjonshemmede) Økte FDVU kostnader ved bygging av omsorgsboliger: Farmen (Rus og psykiatriboliger) Vekten (Boenheter til ungdom med særskilte omsorgsbehov) Totalt 8 9 Ankerskogen Husleieinntekter og kapitalbidrag 92 Finansposteringer Husleieinntekter Teater Innlandet Avskrivninger Tilbakeføring avskrivninger Avsetning utbytte Hamar Energi Holding Avsetning av resultat til fond 94 Kontrollutvalg Prisjustering 951 Hedmarken interkommunale brannvesen Prisjustering 2,6% 953 Landbrukskontoret Deflator 2,8% 96 Kirken Deflator 2,8% 961 Andre trossamfunn Totalt MjøsAnker AS Deflator 2,8% 974 Hamarregion Reiseliv SA Til innholdsfortegnelse >>

81 81 Resenhet Tiltakstype (1 ) 22 (1 ) 221 (1 ) 222 (1 ) Lønnsoppgjør 218, Samtlige arbeidstakere (3,) helårsvirkning Lønnsoppgjør, Samtlige arbeidstakere (3,) 8/12 virkning Reguleringspremie Seniortiltak Formannskapets reservepost Tilskudd/arrangementer Tilskudd/arrangementer, fiansieres med fond Tiltak Deflator 2,8% HRU spesifisert fra staben Totalt Tilleggsbevilgninger Estimert tilbakeført overskudd KLP AFP Tilbakeføring premiefond Bilprosjekt Utredningsmidler Miljøfremmende og humanitære tiltak Anleggstilskudd til idrettsanlegg Bygdebok i Vang KS Bruk av fond bygdebok i Vang Totalt Vedlegg 1

82 82 VEDLEGG 2 INVESTERINGSPLAN RE Enhet Resenhet(T) Prosjekt(T) 1 2 Politisk styring Egenkapitalinnskudd KLP (,35% av premiereserven) 21 Rådmannens staber 1 Totalt 2 Iktprosjekter Innkjøp biler/ elbiler 2 Totalt 3 3 Opplæring og oppvekst Barnehage: Rehabilitering Skole: Lunden skole, inkl gymsal Helse og omsorg TDU Utbyggingsområder stk Omsorgsboliger, erstatningsboliger for Svegutua stk Omsorgsboliger Hesteskoen Teknisk utstyr Omsorgsboliger for multifunksjonshemmede Boliger for rus / psykatri (ROP), Farmen Kulturhus, utstyrsoppgradering Boliger for vanskeligstilte Barnebolig Rammebevilgning OLAmfi (forutsetter spillemidler 3 %) Rammebevilgning Gamle Ishall (forutsetter spillemidler 3 %) Utbyggingsområder, Martodden mv. (senere salg) 9 Utbygging for eneboliger Vangseterlia 5 6 Totalt 8 1 Skole: Nettbrett Diverse utstyr 88 1 Utskifting kunsgress Briskeby 8 5 Totalt Idrettsanlegg som driftes av HOA 1 1 Utskifting kunsgress Prestrud Familie og Levekår 9 7 Bibliotek, sorteringsanlegg Totalt Utvidelse hjelpemiddellager nye omsorgsleiligheter, eldre Omsorgsboliger Vekten, utvidelse av eksisterende Kultur og frivillighet 9 3 Skole: utvidelse Skole: Uteareal Skole: Rehabilitering og nybygg 3 Totalt 4 Plan Plan 22 Plan 221 Plan 222 Rammebevilgning Vikingskipet (forutsetter 5% statstilskudd) Til innholdsfortegnelse >>

83 83 RE Enhet Resenhet(T) 81 TDU Veger, parkering, park, idrett 82 TDU Vann og Avløp 84 TDU Byggforvaltning Prosjekt(T) Bydrift (asfaltering, gatelys, trafikksikkerhet, lekeplasser, offentlige rom m.m.) Plan Plan 22 Plan 221 Plan Sykkeltiltak 2 Byutvikling ( møblering i sentrum m.m.) 2 Østre Torg opprustering 8 Sanering av gamle vann og avløpsledninger 5 Sanering som følge av andre prosjekter Oppgradering av kommunale bygg (fasader, belysning, ventilasjon og andre tekniske anlegg. ) Solenergi Flomsikring Trehørningen TDU Kommuneentreprenøren Tjenestebiler og maskin KF Hamar Kino Utlån til utstyrsanskeffelse Hamar kino 5 96 Kirken Overf. til kirkelig fellesråd Totalt 9 Rehab fasade Krematorium 9 Totalt Totalsum Vedlegg 2

84 84 VEDLEGG 3 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tall i 1 kr Budsjett Budsjett 218 Regnskap 217 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomsskatt annen fast eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Til innholdsfortegnelse >>

85 85 Tall i 1 kr Budsjett Budsjett 218 Regnskap 217 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Vedlegg 3

86 86 VEDLEGG 4 HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE EIENDOMMER OG TOMTER KOMMUNALE EIENDOMMER FOR SALG GNR BNR Eiendom Type eiendom Areal (m2) 1 3 Kappvegen 38 Bolig Vedtatt i kommuneplanen til boligformål Torggta 12 Bolig Areal som ligger i et atrium. Status KOMMUNALE EIENDOMMER SOM MÅ UTVIKLES FØR SALG OG SOM ER I PROSESS GNR BNR Eiendom Type eiendom Areal (m2) Status Ankersogen VGS Bolig og tjenesteyting ca 2 daa Arkitektkonkurranse igangsettes og regulering er påbegynt Østregate 1 Bolig 751 Kommunale boliger for utleie. Bygget er bevaringsverdig jfr kommunedelplan for sentrum. Tomt regulert til sentrumsformål. Inngått samarbeide om regulering i området for å se på mulig utnytte før kommunen evt tar stillig plan og eventuelt salg. Reguleringen i igansatt Johannesenløkka Næring 392 Tomten er regulert til parkering i gammel reguleringsplan. Kommunedelplanen for sørøstre bydeler inneholder krav om regulering før utbygging. Det er inngått avtale med CK om å regulere et større område. Reguleringsarbeidet er påbygnt med CK som leder for prosessen Parkgata 34 Forretning/sentrum 3283,1 Igangsatt regulering og inngått opsjonsavtale om salg Tjuvholmen Næring Inngått avtale om regulering med grunneiere. Opsjon inngått om bygging av hotell Uelandsgate, Brattbakken barnehage Offentlig 62 Gammel fylkesmannsbolig. Stor tomt. Gul liste jfr kulturminneplan. Regulering er staret opp for området. KOMMUNALE TOMTER FOR SALG GNR BNR Eiendom Type eiendom Areal (m2) Status 18 1 Olsrud Bolig 31 Regulert til boligformål Vangseterlia Bolig Selge boligtomter innenfor en kostandsramme på 1 mill etter gjeldene reguleringsplan. Til innholdsfortegnelse >>

87 Vurdering Målsetting Handling Må reguleres sammen med naboeiendommer og bør selges til utbygger som kan foreta reguleringen. Få flere boenheter og tilflytting. Salg Noe av arealet bør kunne bebygges av tilgrensende eiere. Få aktivisert arealet og evt etablere boenheter, fortetting. Salg Vurdering Målsetting Handling Følger opp vedtaket om å gjennomføre en arkitektkonkurranse og få en reguleringsplan for området som grunnlag for utbygging. Boliger og dekke Utvikle/salg offentlig behov, klima/miljøvennlige løsninger og muligheter for mindre kjøpesterke grupper. Potensial for fortetting i hele kvaltalet. Studentboliger Utvikle/salg En mulighetsstudie viser et stort potensial for å regulere til nye boliger i kombinasjon med næring. Dette vil kunne danne en flott innfartsportal til seentrum. Eiendommene til CK og kommjunen utgjør rundt ca 18daa. Boliger for økt tilflytting / næring. Utvikle/salg Det er et stort potensial for å få utviklet boliger langs Parkgata og samtidig gjøre fasaden mot Parkgata bedre. Boliger for økt Et bygg som blir riktig tilpasset kan samtidig skape bedre ramme til Fougner Lunds plass. fortetting, Klima/miløvennlig prosjekt Utvikle/salg Postensiale for ny utvikling bolig / næring og utvidet friluftsområde. Vedta ny reguleringsplan og bygge for økt aktivitet og tilflytting. Utvikle/salg Tomten har et potensial for å fradele bolig med liten tomt, friområde og del av kommunal tomt til ny blokk som kan plasseres på grensen til nabo som er studentsamskipnaden. Regulere og skille ut hus for slag. Selge tomt for å kunne bygge ny blokk for studentsamskipnaden. Utvikle/salg Vurdering Målsetting Handling Egner seg ikke til å bygge ut enkelttomter, men ta i bruk arealet samelt for utbygging. Antar at infrastruktur må bygges i sammenheng med at massen fra tomtene benyttes.selges utbygger. Få flere boenheter og tilflytting. Salg Budsjettmessig vurdering av innsats i infrastruktur i forhold til risiko og potensielt salg. Det er interesse for slike tomter. Boliger for økt tilflytting. Salg for bygging vår. Salg Vedlegg 4

88 88 KOMMUNALE EIENDOMMER SOM MÅ AVKLARES MOT INTERNE BEHOV FØR EVENTUELT SALG GNR BNR Eiendom Type eiendom Areal (m2) Status Toppenvegen 5 Bolig 16 Kommunen eier Toppenvegen 3 og 5. Nr 5 har en stor ubenyttet tomt som bør kunne utnyttes bedre. Huset som står der er dessuten dårlig Enerhaugvegen 18 Bolig 2112 Stor tomt som i dag ikke er bebolig. Eiendommen ligger innenfor verneklasse 2, jfr kulturminneplanen. Bygget er bevaringsverdig jfr kulturminneplanen.kommuneplanen har avgrenset muligheter for å utvikle et større boligprosjekt. Naboarealet er blitt avsatt til grøntdrag Enerhaugvegen 35 Bolig 1631 Kommunal bolig for utleie. Kun en utleieleighet i 2. etasje. Eiendommen ligger innenfor verneklasse 2, jfr kulturminneplanen. Tomten ligger i tilknytning til annet kommunalt areal som trenger regulering for bedre utnyttelse. KOMMUNALE EIENDOMMER SOM DET IKKE SKAL JOBBES MED FORELØPIG GNR BNR Eiendom Type eiendom Areal (m2) 1 44 St. Olavs plass Parkering Sverderupsgate 16 Blandet formål 1931,9 Parkeringsplass ved sykehjem. Verneklasse 1 jfr kulturminneplanen. Krav om regulering av tomt jfr kommuneplanen. 1 " 46 4" Skappelsgate 4 og 14 Sentrumsformål 35 Arealer bortleide til garasjer. Kontrakten fornyes årlig dersom ikke den sies opp. Status Tomt som kan utvikles for å fortette og være et område for å være i bedredskap for nye behov. Brygga (Norsk folkehjelp) Ligger i båndleggingstrase for Vest. NAFbygget Bygget er ikke lenger et kommunalt utleieobjekt og blir brukt midlertidig til ungdomsprosjekt. Bygget må rives når vi vet hva vi vil med området. Til innholdsfortegnelse >>

89 89 Vurdering Målsetting Handling Dette er en eiendom som bør kunne utnyttes bedre. Kommunen trenger boligen, men bør vurdere salg og anskaffe en annen dersom dette er lønsomt. Boliger for økt tilflytting. Tomten egener seg til et større boligprosjekt. Tomten bør inngå i en regulering før en tar standpunkt til videre utvikling og bruk. Vurdere å rive og foreta regulering. Det må gjøres en vurdering av om eiendommen skal utvikles isolert eller sees i en sammenheng med nærområdet. Få besluttet en Avventer plan for eiendommen. Vurdering Målsetting Handling Omregulere fra parkering til sentrumsformål. Bygge ut når behov oppstår. Avventer Sentral tomt som bør kunne benyttes til boliger. Regulering bør igangseettes for å få avklart potensialet. Avklare rammebetingelsene for å kunne bygge boliger. Avventer Regulere Arealet må sees sammen med annet kommunalt areal dersom jernbanen blir lagt om. Dette området har da et stort potensiale. Avventer Avente valg av jernbanetrase. Avventer Rive bygget og bør regulere området når jernbanetrase er fastlagt. Avventer Vedlegg 4

90 9 VEDLEGG 5: PRISLISTE Faktureringsadresse Hamar kommune, økonomiavdelingen Postboks Hamar Besøksadresse Hamar rådhus, økonomiavdelingen, 2.etg. Vangsvegen 51 Bankgirokonto: Utsendelse Fakturaer m/ betalingsblanketter sendes vanligvis ut 3 uker før betalingsfrist Betalingsfrist 2 uker Forfallsdato for kommunale årsavgifter: 21. mars, 21. mai, 21. august og 21 november Ved fakturabeløp under kr. 1,, faktureres det kun 1 gang årlig. Renter ved for sen betaling: Morarente kommunale krav (Beregnes hvert halvår) og er pr : 8,5 % Følger styringsrenten til NB og skal ligge minst Satsen skal være Norges Banks styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrente arbeidsgiveravgift: 8,5 % Forsinkelsesrente forskuddstrekk: 8,5 % Purregebyr: kr. 7, pr , og kan bli endret etter vedtatt statsbudsjett for. Rettsgebyr pr : kr. 1 13, Gebyr for utleggsbegjæring = Rettsgebyret * 1,85. NB! Ved ikke innfridd betaling for opphold i barnehage og/eller SFO med 2 måneder, kan alle plasser sies opp fra kommunens side med umiddelbar virkning. Det tas ikke betaling for kopier og elektronisk oversendelse som faller under kommunens opplysningsplikt knyttet til lovverk. Nye satser for forsinkelsesrente samt gebyrer avhengig av rettsgybyret, legges inn når nytt rettsgebyr foreligger. Rådmannen gis fullmakt til å justere prisingen når resultatet vil virke urimelig. Fra 1. januar 215 er alle kommuner forpliktet til å kreve faktura elektronisk fra leverandører. Hamar kommune krever derfor at alle våre leverandører leverer elektronisk faktura i EHFformat etter 1. januar 215. Mer om dette på: Til innholdsfortegnelse >>

91 91 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale ØKONOMIAVDELINGEN Innkrevingsgebyrene nedenfor beregnes i forhold til gjeldende rettsgebyr. Legges inn når dette foreligger. Begjæring om utlegg (1,7 ganger rettsgebyret) 1 783, 1 783, 1 783, anvisning (2,1 ganger rettsgebyret) 2 22, 2 22, 2 22, utkastelse (2,1 ganger) 2 22, 2 22, 2 22, ved begjæring (2,1 ganger rettsgebyret) 2 22, 2 22, 2 22, avholdt forretning (5,1 ganger rettsgebyret) 3 147, 3 147, 3 147, ved begjæring (2,1 ganger rettsgebyret) 2 22, 2 22, 2 22, avholdt forretning (11,1 ganger rettsgebyret) 9 441, 9 441, 9 441, Skriving av konkursvarsel (1 ganger rettsgebyret) 1 49, 1 49, 1 49, 22, 22, 22, 1 2, 1 2,,21,21 Gjeldsbrev Tvangsauksjon løsøre Tvangsauksjon fast eiendom Eiendomsskatt Eiendomsskatt: 218: 5,7 promille Bunnfradrag pr boenhet større enn 3 m² for boliger, og pr. boenhet for fritidsbolig Kremasjonsavgift ADMINISTRASJONSAVDELINGEN ALKOHOLAVGIFT OG GEBYRER VED AVHOLDTE PRØVER Alkoholloven 71 og alkoholforskriften kap. 6 gir hjemmel for å kreve avgift fra bevillingshaver. Det skal fastsettes et årlig gebyr på grunnlag av forventet mengde omsatt alkohol. Gebyret skal betales etter satser gitt av departementet. Satser for beregning av avgift for salg av øl og skjening av øl, vin og brennevin, samt kunnskapsprøver i alkohol og servering: SALG * Alkoholholdig drikk i gruppe 1 (pr vareliter),2 * Alkoholholdig drikk i gruppe 2 (pr vareliter),55,58,58 * Minimum bevillingsgebyr ved salg , 1 66,,45,48,48 SKJENKING * Alkoholholdig drikk i gruppe 1 (pr varelster) Vedlegg 5

92 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag * Alkoholholdig drikk i gruppe 2 (pr vareliter) 1,2 1,26 1,26 * Alkoholholdig drikk i gruppe 3 (pr vareliter) 3,95 4,16 4, , 5 2, , 1, 3, 3, Gebyrer og betalingssatser * Minimum bevillingsgebyr (fast bevilling) ved skjenking * Bevillingsgebyr ved enkeltanledning med inntil 2 personer * Bevillingsgebyr ved enkeltanledning med inntil 21 personer * Bevillingsgebyr ved enkeltanledning fra 1 personer Mva Pris å betale 5 1, 5 1, 35, 37, 37, * Gebyr ved avholdt prøve for skjenkebevilling Kr 4, 4, 4, 4, * Gebyr for avholdt prøve ved serveringsbevilling (etablererprøve) Kr 4, 4, 4, 4, Tilsynsavgift for tobakk (Nytt fra ) 1 5, 1 5, 1 5, Vigsler til andre tidspunkter og steder enn fastsatt som standard koster kr 2. 2, 2, 2, Gymnastikksal m/ gardrobe og dusj pr. time (lag / foreninger) * 3, 31, 31, Gymnastikksal m/ gardrobe og dusj pr. time (ikke lag / foreninger) ** 1, 15, 15, Klasserom pr. time 14, 145, 145, Øvrige rom pr. time 17, 175, 175, 8, 85, 85, Etter avtale Etter avtale Etter avtale 39, 4, 4, 2, 2, 1, 1, 3, 3, * Ambulerende bevilling pr avholdt arrangement Kr. 35,Prøver OPPLÆRING OG OPPVEKST UTLEIE AV SKOLELOKALER Følgende priser gjelder utenom ordinær utleietid (se Fskapsak 96/268). Mandag til torsdag: Gratis utleie til foreninger Overnatting pr. person pr. døgn Datarom / auditorium * Fredag søndag ** Mandag torsdag (fra ) Lovisenberg grendehus: Utleie av stor sal med garderobe Utenom ordinær utleietid kommer i tillegg utgifter til renhold, tilsyn og andre faktiske utgifter Ajer ungdomsskole Aditorium, time Aditorium, dag Aula, time Til innholdsfortegnelse >>

93 93 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale Aula, dag 1 5, 1 5, Kantinekjøkken, dag 1, 1, Ener ungdomskole / Hanna Winsnes: Pr. time 26, 265, 265, 1, 1, 1, Helukestilbud inntil 9 t/dag 1 % plass 2 91, 2 99, 2 99, Inntil 36 t/u (4 dg pr uke) 8 % plass 2 62, 2 69, 2 69, Inntil 27 t/u (3 dg pr uke) 6 % plass 2 4, 2 9, 2 9, Inntil 22,5 t/u (1/2 plass) 5% plass 1 75, 1 79, 1 79, 2 91, 3 4, 3 4, Pr. dag BETALING FOR OPPHOLD I BARNEHAGER Betaling i barnehager innkreves over 11 måneder. Juli er betalingsfri. Satsene er inklusive matpenger Fra og med : Helukestilbud inntil 9 t/dag 1 % plass Inntil 36 t/u (4 dg pr uke) 8 % plass 2 62, 2 74, 2 74, Inntil 27 t/u (3 dg pr uke) 6 % plass 2 4, 2 13, 2 13, Inntil 22,5 t/u (1/2 plass) 5% plass 1 75, 1 82, 1 82, 18, 18, 1 enkeltdag Ved andre tilbud beregnes det en prosentvis reduksjon i forhold til 1/1 plass Spesifikasjon av matpenger Hel plass 19, 2, 2, Halv plass 1, 1, 1, Søskenmoderasjon 3 % til eldste barnet uavhengig av plasstr. 5% moderasjon til barn nr 3. SKOLEFRITIDSORDNINGER Betaling i skolefritidsordningene innkreves over 11 måneder. Juli er betalingsfri. Betaling for 11 mnd. 1% plass 2 59, 2 67, 2 67, 8% plass 1 6, 2 4, 2 4, 6% plass 1 8, 1 87, 1 87, 5% plass 1 55, 1 6, 1 6, 4% plass 1 28, 1 34, 1 34, I tillegg kommer matpenger. Søskenmoderasjon 3%. Ingen søskenmoderasjon mot barnehage. Vedlegg 5

94 94 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale FAMILIE OG LEVEKÅR Utenlandsvaksine og øvrige anbefalte vaksinasjoner Egenandel 1. vaksinasjon/rådgivning 36, 315, 315, Flergangs konsultasjon 24, 21, 21, Egenandel for barn <12 år 12, 15, 15, Grupperabatt: Pr person ved fler enn 3 personer >16 år (samme reisemål og konsultasjon) 24, 21, 21, 62, 64, 64, Takst for utskrift/erklæringer utenom konsultasjon 153, 157, Fritakelsesattest gul feber Familierabatt: Egenandel for maksimum 2 barn <12 år Resept 196,25 12, 15, 15, Nytt gulfeber sertifikat/vaksinekort fra Fhi 51, 52, 52, Takst pr vaksine arbeid og utstyr 77, 79, 79, 145, 149, Influensavaksinasjon betaling for arbeidet ved massevaksinering 255, 261, 261, Influensavaksinasjon betaling for arbeidet ved enkeltkonsultasjon 36, 314, 314, Ved i 4 liters sekker bjørk 44, 44,88 56,1 Ved i 4 liters sekker blanding 35, 35,7 44,63 Salg av myggmiddel 186,25 I tillegg betales vaksinens innkjøpspris Influensavaksinasjon I tillegg betales vaksinens innkjøpspris Hamar Arbeid og Aktivitet, Olsrud Storsekk bjørk 68, 62,16 775,2 Storsekk blandingsved 52, 53,4 663, 8, 8,16 1,2 Tennbriketter poser á 12 stk Opptenningsved 3 l sekk Strøsingel 1 kg bøtte 8, 8,16 1,2 52, 53,4 66,3 1 81, 525, 525, 439, 43, 43, Boligsosial avdeling * Etableringsgebyr, lån 1,25% av lånebeløp, min kr. 625,, maks kr ,I tillegg kommer dekning av utgifter til evt. tinglysningsgebyr og besiktigelseserklæring. *Tinglysning av pantedokument, fast eiendom *Tinglysning av pantedokument, borettslag Termingebyr 42, 63, 63, Purregebyr 64, 7, 7, Inkassovarsel 64, 7, 7, Til innholdsfortegnelse >>

95 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Depositum 2, 2, 2, Egenbetaling 1, 1, 1, G 2 G (Pris pr. måned) eller til en hver tid gjeldende forskrift 2, 25, 25, 2G4G 13, 16, 16, 245, 257, 257, 1 992, 2 341, 2 341, Kortidsopphold pr. døgn eller til en hver tid gjeldende forskrift 16, 16, Dagopphold pr. dag (inkl. frokost)eller til en hver tid gjeldende forskrift 8, 8, 5 641, Gebyrer og betalingssatser Mva Pris å betale HELSE OG OMSORG Utleie av krykker Betaling for hjemmehjelp Prisfastsettingen gjelder tjenester gitt etter lov om sosial omsorg jfr. forskrift om vederlag for sosiale tjenester 4G 4 G og over (Pris pr time) (Pris pr time) Når flere vederlagspliktige tjenester (korttidsopphold/ hj.hj.) ytes innenfor samme kalendermåned, faktureres bare for den tjeneste som har høyest egenbetaling. Betalingen skal ikke overstige kommunens selvkost til tjenesten. Selvkost for hjemmehjelp er beregnet til kr. 261, pr. time. Betalingsavvik delegeres helse og omsorgsleder. Langtidsopphold max pr døgn Kortidsopphold/dagopphold Parkgården Husleie stor 5 29,8 Husleie standard 4 728, , Husleie hybel 3 73,7 4 1, 4 1 Husleie kollektiv 3 99, , Kåtorp Enkeltleiligheter 4 968, , 5 379, Dobbeltleiligheter 2 994, , 3 242, Underetasje 5 367,7 5 52, 5 52, 7 32, 7 384, ,5 6 46, 6 46 Finsalsenteret Finsalhagen omsorg Prestrudsenteret Husleie Vedlegg 5

96 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Solenga 6 354, , Solhellinga , 7 393, , , , , , 53, 53, Gebyrer og betalingssatser Mva Pris å betale Klukstuen omsorgssenter Husleie enkeltleilighet Kløverenga trygdeboliger Husleie TV Leie av dekoder i trygdeleiligheter Måltider/kantine/hjemkjørt/ferdigmat Middag pr. mnd. (avtale) 2 5, 2 563, 2 563, Tørrmat pr. mnd. (avtale) 1 35, 1 4, 1 4, 89,5 92, 92 7, 72, 72, 29, 215, 215, 35, 35, 35, Middag per porsjon Øvrige kantine og kioskpriser delegereshelseog omsorgsleder. Bassengutleie Utleie av basseng Finsal/Kåtorp pr. time Trygghetsalarm Abonnement pr. måned Selvkost i forhold til leveranse fra Doro Care Frisklivssentralen Frisklivresept Frisklivresept, honnør 175, 175, 175, Røykesluttkurs 5, 5, 5, Bra mat kurs 3, 3, 3, Øvrige kurs (dersom det er større kostnader til materiell med mer) Tilbake KULTUR OG FRIVILLIGHET HAMAR KULTURSKOLE Elevkontingent pr. elev pr år 2 151, 2 2, 2 2, Elevkontingent pr. elev pr halvår 1 78, 1 1, 1 1, Musikkped. tjenester 1 t/uke pr. år) 6 184, 6 3, 6 3, Søskenmoderasjon 5% BIBLIOTEK OG BOKSAMLINGER Til innholdsfortegnelse >>

97 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag 1. gangs varsel 3, 4, 4, 2. gangs varsel 6, 7, 7, Aldersbestemte klasser 225, 23, 23, Senior og bedrift 44, 45, 45, Gebyrer og betalingssatser Mva Pris å betale Hamar bibliotek utleie møterom I spesielle tilfeller kan kultursjefen fastsette billettog utleiepriser. Gebyr ved manglende tilbakelevering av bøker LEIEPRISER KOMMUNALE IDRETTS OG FRILUFTSANLEGG HALLER (leieavgift for lag i Hamar) Hedemarkhallen, Prestrudhallen, Boligpartner Arena Kun garderober Prestrudhallen pr. enhet 5, 1, 1, 2, 2, 2, 1, / 2, 1,/2, 1, / 2, 1 3, 13, 13, Utleie til kommunens lag/foreninger, ikke kommersiell virksomhet, pr. dag: 7 2, 1 4, 13, Leie pr. overskytende dag 1 15, 1 2, 1 5, 22 2, 23 2, 29, Møterom, viprom Boligpartner arena (privat/næring) pr møte/kveld Annen utleie Pris pr. time for leie av hallene til andre arrangementer: Etter avtale KOMMUNALE IDRETTSBANER Gressbaner: Treningsfeltene i Ankerskogen Gratis Kunstgressbaner sommer: Briskeby (HamKam), Hamar idrettspark/børstad (HIL fotball), Prestrud (Storhamar fotball) Kunstgressbane vinter: Hamar idrettspark/børstad ta kontakt med HIL fotball. Utleie hel bane trening/kamp ANNEN UTLEIE Mobil scene Utleie til andre kommuner/kommersiell virksomhet, pr. dag, ekskl. kjøreutgifter Vedlegg 5

98 98 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale 8, 8, 1, 2 55, 2 63, SAMFUNNSHUS Lovisenberg grendehus Se prisliste på Opplæring og oppvekst TEKNISK DRIFT OG UTBYGGING AREALPLAN Gebyr for miljøsertifisering (pr bedrift) GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVATE PLANFORSLAG Behandling etter plan og bygningloven 1. Foreleggelse av planspørsmål (pbl. 128 første ledd) Framleggelse med politisk forhåndsvurdering. 2 63, 2. Detaljreguleringsplan Fastsettelse av planprogram (pbl. 129 tredje ledd) 16, 16 48, 16 48, Behandling av planforslag (pbl. 121): 2.1 Detaljregulering uten konsekvensutredning (pbl. 123 andre ledd) Planareal inntil 5 da 23, 24, 24, Planareal 5 1 da 46 5, 47 9, 47 9, Planareal 1 15 da 51 5, 53, 53, Planareal 15 2 da 56 5, 58 2, 58 2, 6, 618, 618, 48 5, 5, 5, 157 5, 162, 162, Planareal over 2 da, tillegg pr påbegynt da Innenfor sentrumsformål og bybebyggelse i Hamar sentrum i kommuneplanen kommer et tillegg i behandlingsgebyret på Max gebyr for reguleringsplanbehandling uten konsekvensutredning 2.2 Detaljregulering med konsekvensutredning (pbl. 123 tredje ledd) Planareal inntil 1 da 74, 76 2, 76 2, Planareal 115 da 11 5, 15, 15, Planareal 15 2 da 111 5, 115, 115, 5, 515, 515, 49, 5 5, 5 5, 167 5, 173, 173, 3 6, 3 7, 3 7, Planareal over 2 da, tillegg pr påbegynt da Innenfor områder for sentrumsformål i Hamar sentrum i kommuneplanen kommer et tillegg i behandlingsgebyret på Max gebyr for reguleringsplanbehandling med konsekvensutredning 2.3 Detaljregulering for eneboligtomter pålagt etter bestemmelsene i kommunedelplan for kulturminnner og kulturmiljøer Til innholdsfortegnelse >>

99 99 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale 3. Endring av reguleringsplan Vesentlig endring utarbeides som ny plan med gebyrer i henhold til pk 2. (pbl andre og tredje ledd). Gjelder også bebyggelsesplan (gammel planlov) som endres til detaljregulering. Dersom endringen er lite omfattende, men allikevel må behandles etter andre og tredje ledd, kan byplansjefen redusere gebyret, jfr. punkt 7 her. Mindre endring (pbl andre og tredje ledd) 12 25, 12 6, 12 6, 4. Krav til innlevert planmateriale Planforslag skal foreligge i digital form sist gjeldende sosiversjon for plandata ved første gangs behandling. For planmateriale som innleveres i annen standard eller på papir beregnes et gebyrtillegg på 5% av gebyrsatsen i pkt 2. Det beregnes ikke tillegg for arealer utover planområde på 2 daa. 5. Betalingsbestemmelser Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt komplett plan oversendes kommunen til behandling. Gebyret skal innbetales etter regning fra kommunen når planforslaget er behandlet etter pbl. 121 første ledd. Dersom hele eller deler av planforslaget forkastes, kan inntil 5% av beløpet returneres. Byplansjefen fastsetter i slike tilfeller endelig beløp. 6. Overskridelse av frister for private planforslag Ved overskridelse av tidsfrister i pbl eller annen frist som er avtalt frafalles krav om innbetaling av gebyr for behandlingen. 7. Urimelig høyt gebyr Byplansjefen kan inngå avtale om lavere gebyr når gebyr etter disse satsene blir urimelig høyt i forhold til planens innhold og ressursbruk til behandling. BYGGESAK BYGGESAKSBEHANDLING OG TILSYN. Lovhjemmel: Plan og bygningslovens 331. Tid til nødvendig tilsyn og ulovlighetsoppfølging inngår. Event. tvangsmulkt og overtredelsesgebyr behandles særskilt Definisjon av bruksareal er i hehold til NS 394 hvor overbygd areal inngår. 1 a. Boliger og fritidsboliger (tillatelse til tiltak) Nybygg/hovedombygging pr. bruksenhet. Ved nybygg inngår ev. garasjebygg og lignende 17, 18 5, 18 5, For søknader med mer enn en boenhet på eiendommen betales pr. boenhet fra og med nr 2 9 6, 1 5, 1 5, Vedlegg 5

100 1 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag 2 9, 3 1, 3 1, 16 2 m² pr. m² 95, 1, 1, 21 6 m² pr. m² 85, 9, 9, Gebyrer og betalingssatser Mva Pris å betale 1b. Tiltak som oppfyller kriteriene for passivhusnivå i henhold til Norsk Standard, inntil det stilles krav om passivhusnivå i lovgivningen, behandles uten gebyr. 2 a. Andre kategorier nybygg samt tilbygg, påbygg, underbygging, hovedombygging, betales etter bruksareal i hovedetg. Grunnbeløp inntil 15 m² alt over 6 m² pr. m² 2 b. For igangsettelse betales det gebyr pr. stk 55, 6, 6, 3 2, 3 45, 3 45, 1 9, 2 5, 2 5, 6 5, 7, 7, 65, 7, 7, 2c. Ved bruksendring og ombygging betales 5% av satsene etter 2 a. 2d. Ved bruksendring uten ombygging og riving betales 25% av satsen etter 2 a. 2e. Ved bruksendring til bolig betales pr. boenhet 25% av satsen etter 2 a. 2f. Driftsbygninger, uisolerte lagerbygg og haller av duk eller folie med bruksareal inntil 1 m2 maks.kr. 2,2g Driftsbygninger, uisolerte lagerbygg og haller av duk eller folie med bruksareal over 1 m2 maks. kr. 25,2h. Riving med avfallsplan min kr 3, uten avfallsplan min kr 11. 3a. Arealuavhengige tiltak på boligfritids og landbrukseiendom: forstøtningsmurer, brønner, dammer og bassenger, midlertidige tiltak, fasadeendring, riving, bygningstekniske intstallasjoner (separate installasjoner eksklusiv ildsted/skorstein), stikkledninger, tilknytning til offentlig nett, mindre terrenginngrep, pplasser, gjødseltank og oljetanker 3b. Arealuavhengige tiltak på annen eiendom: lednings og kabelanlegg, støyskjerming, midlertidige tiltak, fasadeendring, riving, bygningstekniske installasjoner (separat søknad), større terrenginngrep, pplasser, tankanlegg tankanlegg og skiltplaner. For enkeltskilt og reklameinretninger betales etter satsen pkt. 3a. 3c. Skorstein og ildsteder Til innholdsfortegnelse >>

101 11 Gebyrer og betalingssatser 4a. Søknad om dispensasjon av prinsipiell karakter som avgjøres ved politisk behandling. Gjelder også deling. 4 b.søknad om dispensasjon som avgjøres ved administrativ behandling. 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag 1 5, 11 3, 11 3, 5 6, 6 1, 6 1, 5 1, 5 5, 5 5, 2 35, 2 55, 2 55, 2, 4, 4, Mva Pris å betale 5 a. Søknad om deling av eiendom For etablering av ny matrikkelenhet For søknader med flere matrikkelenheter betales det pr enhet fra og med nr 2 5 b. Søknad om deling av eiendom Arealoverføring m.m. arealoverføring, punktfeste, endring fra feste til selveiertomt. Fra og med nr. 2 betales 5%. ( Eget gebyr for oppmålingsarbeider og kartprodukter). 6 a. For kontroll med søknader som ikke kommer til utførelse, og ved avslag på søknad betales 5 % av satsene for gjeldende kontroll, men min. grunnbeløp i punkt 2a. Det gis ingen reduksjon for lokal og personlig ansvarsrett. Det tilbakebetales ikke for beløp mindre enn grunnbeløpet i pkt 2a. 6 b.ved fornyelse av tidligere godkjent byggesøknad, tilbaketrekking av ubehandlet søknad og ferdigattest/bruks tillatelse og reviderte søknader som krever ny behandling betales satsene for gjeldende kontroll, men minimum grunnbeløpet i pkt. 2a. 6 c. Sentrum. Ved bruksendring og oppføring av nybygg/ tilbygg/påbygging i kvartalsstrukturen i sentrum betales 5 % av gebyrene etter pkt. 1 og 2 a. 6 d.ved pålegg betales 2 x grunnbeløpet etter pkt. 2a. Benyttes overtredelsesgebyr, betales vanlig gebyr. 7. Søknad om godkjenning som selvbygger i tiltaksklasse 1. Personlig godkjenning (byggesaksforskriften 68.) 8. Urimelig høyt gebyr Hvis gebyret etter dette regulativ anses å bli urimelig høyt kan fagansvarlig fastsette et passende gebyr. 9. Betalingsbestemmelser Gebyr beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt saken registreres, og betales til kommunekassa etter regningsoppgave fra kommunen. Gebyrene er fritatt for merverdiavgift. Vedlegg 5

102 12 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag 15, 163, 163, Mva Pris å betale FRIKJØPSORDNING Frikjøp fra krav om bygging av parkeringsplasser Regelverk se kommunestyresak 55/72 og formannskapssak 627/77 Avgiftsbeløpet reguleres hvert 3. år i samsvar med SSB`s byggekostnadsindeks for blokker. Det betales pr frikjøpt plass AVLØPSANLEGG/SEPTIKRENOVASJON Gebyrer for tømming, saksbehandling og kontroll med hjemmel i forurensningsloven av nr 6 og forskrift om begrensning av forurensning av nr Saksbehandling, tilsyn og kontroll For saksbehandling av avløpsløsning med kun tett tank 1 3, 1 4, 1 4, For saksbehandling av utslipp inntil 15 pe 3 7, 3 9, 3 9, For saksbehandling av utslipp over 15 pe 8, 8 48, 8 48, 45, 45, 45, Septiktank med wc 1 68, 1 512, 1 89, Septiktank uten wc 88, 792, 99, Septiktank fritidsbolig 88, 792, 99, For volumer utover normalvolumet pr m³ 38, 342, 427,5 Tett oppsamlingstank nedenfor Gåsbu pr. m³ 38, 342, 427,5 Tilsyn og kontroll pr år 2. Tømming av avløpsanlegg 46, 414, 517,5 Minirenseanlegg Tett oppsamlingstank ovenfor Gåsbu (hytteområder) pr m³ 1 7, 1 53, 1 912,5 Varsling av ødelagte/manglende kumlokk 4, 3 6, 4 5, 8 75, 9 25, 9 25, Tiltakskategori 2 tiltak av middels vanskelighetsgrad 17 5, 18 5, 18 5, Tiltakskategori 3 tiltak av stor vanskelighetsgrad 35, 37, 37, 3. Urimelig høyt gebyr Dersom gebyret etter dette regulativet anses å bli urimelig høyt kan fagansvarlig fassette passende gebyr. FORURENSET GRUNN Gebyr for behandling av tiltaksplaner ved terrenginngrep i forurenset grunn, med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning av nr Saksbehandling og kontroll/tilsyn Tiltakskategori 1 tiltak av liten vanskelighetsgrad Der tiltaksplaner må deles opp, betales det 5 % av tiltaksklassens gebyr fra og med plan nr 2, men maks kr 8, Til innholdsfortegnelse >>

103 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag areal fra 5 m² 11, 11 9, 11 9, areal fra 51 2 m² 21 9, 23 7, 23 7, 2, 2 15, 2 15, Gebyrer og betalingssatser Mva Pris å betale 2. Unntak Dersom gebyr etter dette regulativet anses som urimelig, kan fagansvarlig nedsette eller frafalle gebyret GEOMATIKK OPPMÅLINGSARBEIDER OG KARTPRODUKTER Gebyrer for arbeider etter Lov nr 11: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Lovens 32, forskriftene 16 Regulativet inkluderer utgifter til hjelpemannskap, reiseutgifter merkemateriell, adm. o.l. Tinglysningsgebyr kommer i tillegg. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 21 m² økning pr. påbegynt da Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 5 m² 1 9, 11 8, 11 8, areal fra 51 2 m² 21 8, 23 5, 23 5, 1 95, 2 1, 2 1, areal fra 21 m² økning pr. påbegynt da Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 5 m² areal fra m² areal fra m² areal fra 21 m² økning pr. påbegynt da , 6 7, 6 7, 9 785, 1 5, 1 5, 12 51, 13, 13, 875,5 95, 95, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 2 m³ volum fra 21 m³ økning pr. påbegynt 1m³ , 23 5, 23 5, 1 45, 1 55, 1 55, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1.1, 1.1.2, og I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, Vedlegg 5

104 14 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 5 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 2 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 25 m² 4 9, 5 3, 5 3, areal fra m² 7 6, 8 2, 8 2, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1 m³ volum fra 25 m³ 12, 13, 13, volum fra m³ 14 2, 15 3, 15 3, 1.4 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg og jernbaneformål. areal fra 25 m² 1 9, 11 8, 11 8, areal fra m² 15 2, 16 4, 16 4, 2 9, 3 15, 3 15, arealoverføring pr. nytt påbegynt 5 m² medfører en økning av gebyret på Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 25 m³ 14 2, 15 3, 15 3, volum fra m³ 17 5, 18 9, 18 9, 7 6, 8 2, 8 2, volumoverføring pr. nytt påbegynt 5 m³ medfører en økning av gebyret på 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt 3 3, 3 55, 3 55, 8, 86, 86, Til innholdsfortegnelse >>

105 15 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 6 1, 6 6, 6 6, For overskytende grensepunkter, pr. punkt 2 2, 2 4, 2 4, Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 1 m grenselengde For hvert nytt punkt eller påbegynt 1 m grenselengde 3 4, 3 7, 3 7, 8, 86, 86, Billigste alternativ for rekvirent velges Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. (minimum 3 timer) 1.8 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven 1, 1 5, 1 5, 1.9 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjons sjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 1.1 Betalingsbetingelser Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret 1.12 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 1 sider 175, 175, 175, Matrikkelbrev over 1 sider 35, 35, 35, 5, 5, 5, 5, 5, 5, Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen SEKSJONERING Gebyr for seksjonering etter Lov om eierseksjoner 2 seksjoner kr. 5,Fra 2 seksjoner og oppover tillegges kr 5, pr. seksjon. Vedlegg 5

106 Fakturagrunnlag Gebyrer og betalingssatser Fakturagrunnlag Mva Pris å betale ( eksempel: 4 seksjoner: 6 kr, 8 seksjoner: 8 kr) Gebyr for reseksjonering etter lov om eierseksjoner Fast beløp: kr. 5, 5, 5, 5, Tillegg av medgått tid utover 5 timer, som faktureres Kr 1, pr. time. 1, 1, 1, Felles for seksjonering og reseksjonering: 5, 5, 5, 2 5, 2 5, 2 5, 95, 1 3, 1 3, 6, 6 5, 6 5, 1, 1 1, 1 1, 1 5, 1 6, 1 6, 15, 16, 16, 21, 21, 21, Tillegg for befaring faktureres kr. 5, (for reseksjonering som beregnes etter medgått tid inngår tiden som benyttes til befaring i timeregistreringen) I tillegg kommer tinglysningsgebyret fra Statens kartverk. Tillegg for ikke komplett søknad som må sendes i retur før saken kan behandles: Kr 25,Bemyndiget person kan fastsette annet gebyr når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruken ved behandling. Ovenstående gebyrer inkluderer veiledning, behandling, matrikkelføring og utsendelse av dokumentasjon / matrikkelbrev. 8. Digitalisering av planer Arealplanavdelingen kan, hvis det er ledig giskapasitet, påta seg oppdrag med opptegning av private planforslag i digital form. Pris pr. time. Minstepris for opptegning av private planforslag i digital form. 9. Digitale plandata Minstegebyr for levering av slike data Regulerings/bebyggelses/kommunedelplandata pr km Kommuneplandata pr km2 2 EIENDOM TOMTEPRISER 1 Næringstomter Nye Trehørningen sone I2+sone I3, pr kvm I tillegg kommer kostnader knyttet til fradeling og oppmåling av tomta samt skriving av skjøte 2 Boligtomter Priser fåes på kommunens internettsider, eller ved å kontakte eiendom Til innholdsfortegnelse >>

107 17 Gebyrer og betalingssatser 3 Skriving av skjøte 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag 1 3, 1 3, 16, 16, Mva Pris å betale 1 3, KOMMUNALE VEGER, GATER OG PLASSER Leie av gategrunn/torgplass til uteservering eller salg Dagleie av en plass (15m2) Mnd.leie av en plass 2, 54, 54, 675, 4, 4, 5, 4 2, 4 5, 5 625, 1,2 1,5 8, 8, 1, Middels stort arrangement, per dag 1 6, 1 6, 2, Stort arrangement, per dag 5 2, 5 2, 6 5, 1,5 Årsleie av en plass Leie i forbindelse med arrangement og likende avtales for hvert enkelt tilfelle. STORTORGET Platting, uteservering per år. Gjelder 3 plattinger på på østre side og gategrunn utenfor kulturhuset (Valuta) leie av kommunale møbler faktureres etter avtale Alle strømuttak tilknyttet plattinger på Stortorget: Strøm faktureres etter forbrukte kwh Lite arrangement, per dag Riggperioden: Inntil 3 dagers riggtid (opp/ned) 52 + mva. Ut over 3 dager 26 + mva pr dag. 2 6, Kommersielle kulturarrangementer betaler leie etter prisliste. Frivillige organisasjoner leier gratis. Hamar kommune fakturerer for oppkobling til strøm, vann og avløp samt forbruk. 1,2 Leie av kommunens scene ligger i prisliste for Kultur Gebyr for godkjenning av skiltplaner og gravearbeider Behandling av skiltplaner, inkl graveog arbeidstillatelser Liten 5, 5, Middels 2, 2, Stor 5, 5, PARK, IDRETT OG FRILUTSLIV Plassleie tivoli og sirkus Hamar kommune kan etter avtale fakturere for oppkobling til vann og avløp. Store arrangementer 4, 4, 5, Vedlegg 5

108 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale 9, 9, 1 125, 1 7, 1 7, 2 125, 6, 6, 75, Sesongleie (sommersesong kiosk el) 4 3, 4 3, 5 375, Store arrangementer 1 8, 1 8, 2 25, 6, 6, 75, 14,4 22,4 28, Timeparkering på langtidsplasser, også lørdag 13,6 22,4 28, Dagparkering langtidsplasser også lørdag, all langtids parkering 1 sone 3,4 38,4 48, Abonnement ikkebeboere pr. år. Gjelder kun sone , 9 6, 12, 76, 96, 1 2, 2 48, 3, 3 75, 248, 3, 375, Tilleggsavgift lav sats (fastsettes av samferdselsdep.) 3, 3, 3, Tilleggsavgift høy sats (fastsettes av samferdselsdep.) 6, 6, 6, Gebyr høy sats(fastsettes av samferdselsdep.) 9, 9, 9, Forhøyet gebyr (fastsettes av samferdselsdep.) 45, 45, 45, 6, 1, 12,5 13,6 19,2 24, Gebyrer og betalingssatser Mindre arrangementer Ankerskogen idrettspark Avgift strøm, dette inkluderer fastavgift, strømskap og forbruk: Store arrangementer (Fotballturneringer og lignende) Mindre arrangementer (Hamar løkkecup, paintball og lignende) Koigen Leiepris inkl påkobling i strømskap og forbruk. Små arrangementer PARKERING Satser utendørs parkering Korttidsparkering pr. time Månedskort ikkebeboere Abonnement beboere pr. år. Gjelder kun sone 322 Månedskort beboere Kontrollsanksjoner og gebyr Lading av elkjøretøy, pris pr time lading Phus Østre Torg Timeparkering kl 718 de 3 første timene Timeparkering kl 718 fra time 4 12,8 19,2 24, Tidsrommet 187 for perioden 48, 6, 75, 84, 88, 1 1, 12, 19,2 24, Månedsleie Elbil (3% dekning i dag): Foreslår å innføre 5% av ordinær avgift Phus Vestre Torg Timeparkering Til innholdsfortegnelse >>

109 19 Gebyrer og betalingssatser Døgnparkering (24 timer) Månedskort beboer, pr mnd Årskort beboer, pr år Månedskort ikke beboer, pr mnd Årskort ikke beboer, pr år 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale 32, 4, 5, 34, 45, 562,5 3 4, 4 5, 5 625, 52, 6, 75, 5 2, 5 5, 6 875, 12, 12, 15, 252, 292, 365, 15,87 18,34 22,93 372, 432, 54, 26,13 3,2 37,75 86, 1, 1 25, Elbil (3% dekning i dag): Foreslår å innføre 5% av ordinær avgift Leie gategrunn ved utsettelse av container, stillas, brakker og lign., pr døgn. Sats tar utg punkt i faktisk beslaglagt areal, faktureres pr pplass/15 m2. VANN OG KLOAKKGEBYR Lov om kommunale vass og kloakkavgifter. Forskrift for vann og kloakkavgift vedtatt i kommunestyret , sak 16/8. 1. Årsgebyr Abonnementsgebyr vann Forbruksgebyr vann Abonnementsgebyr kloakk Forbruksgebyr kloakk pr. m 3 Avlesningsgebyr for abonnenter som ikke innleverer måleravlesning to år på rad. Tilleggsavgift kloakk fra industrien enhetspris som skal benyttes, jfr. sak fm 264/8 Grunnenhetspris E, KOF og P (kr / kg), korrigeres av rådmannen etter avsluttet regnskap Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for tilnytning vann til boliger og fritids bebyggelse: Høy sats (> 7 m2 BRA) 15, 17 3, , Lav sats (< 7 m BRA) 7, 8 1, 1 125, 2 Engangsgebyr for tilnytning kloakk til boliger og fritids bebyggelse: Høy sats (> 7 m2 BRA) 32, 37, 46 25, Lav sats (< 7 m BRA) 14, 16 2, 2 25, 2 For øvrig bebyggelse beregnes engangsgebyret for tilknytning pr. m2 BRA Vann pr. m2 BRA 12, 14, 175, Kloakk pr. m BRA 26, 3, 375, 2 Vedlegg 5

110 11 Gebyrer og betalingssatser 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag For landbruksbygg med mer beregnes engangsgebyr for vann og kloakk med 2% av gebyret for den øvrige bebyggelse 3. Målerleie Husvannmålere (ligger i årsavgiften) Mva Pris å betale 3/5 m3 måler 36, 416, 52, 7/1 m måler 42, 484, 65, 3 2 m måler 68, 79, 987,5 3 m3 måler 74, 82, 1 25, 5 m3 måler 2 9, 3 36, 4 2, 8 m måler 3 5, 4 6, 5 75, >1m måler 4 1, 4 78, 5 975, 1. Liten beholder (8 liter) 1 68, 1 716, 2 145, 2. Middels beholder (14 liter) 2 6, 2 652, 3 315, 3. Stor beholder (24 liter) 3 9, 3 98, 4 975, RENOVASJONSGEBYR Lov om vern mot forurensning. Forskrift for renovasjon vedtatt i kommunestyret Husholdningsrenovasjon. a. Renovasjon betales etter mengde restavfall differensiert i 3 ulike satser : Beholder 37 liter årsabonnement husholdning 6 2, 6 324, 7 95, Beholder 77 liter årsabonnement husholdning 12 2, , , (8,) (816,) (1 3,) b. Hjemmekompostering. Ved hjemmekompostering gis det fradrag i prisene under pkt. 1a.. med c. Tilleggsrenovasjon Ekstrasekk 1 liter 44, 44,88 56,1 d. Serviceabonnement: For tilleggsavtale for henting der avstanden til veg er lengre enn bestemt i forskriften: Betales til og med 37 liter, kr pr meter 2, 2, 25, Betales for 77 liter, kr pr meter 2, 2, 25, 2. Fritidsboliger Lov om vern mot forurensning. Forskrift for renovasjon vedtatt i kommunestyret

111 218 Fakturagrunnlag Fakturagrunnlag Mva Pris å betale 68, 8, 1, Saksbehandlingsgebyr 6 7, 7 9, 9 875, Tilsynsgebyr pr. år 6 7, 7 9, 9 875, 416, 428, 535, Gebyrer og betalingssatser For fritidsboliger innsamlet langs kommunal rute.( Inkludert 8 l restavfall ) FEIERVESENET FEIEGEBYR Feiing, 1 pipeløp årlig Feiing, 1 pipeløp hvert 2. år 27, 216, 27, Feiing, 1 pipeløp hvert 4. år 14, 18, 135, Tilsyn av pipe og ildsted 27, 216, 27, Til innholdsfortegnelse >>

112 112