Bacheloroppgave GLU 1-7

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter med vekt på å regne i alle fag av Kristine Kjærland Kandidatnummer 577 Veileder: Marianne Vinje, Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen Fakultet for lærerutdanningen og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus Antall ord: 6391

2 Sammendrag av oppgaven Målet med denne oppgaven var å få et innblikk i de grunnleggende ferdighetenes plass i norsk skole med vekt på den grunnleggende ferdigheten å regne. Det er undersøkt hvordan lærere integrerer å regne i andre fag enn i matematikk. Det har blitt gjennomført seks intervjuer med lærere på barnetrinnet, og det er disse intervjuene det er tatt utgangspunkt i når det i slutten av oppgaven er kommet fram til en konklusjon på problemstillingen. De grunnleggende ferdighetene skal sørge for at elever får kunnskap til å klare seg i samfunnet etter endt skolegang. De skal også sørge for en bedre fagforståelse i alle fag. I oppgaven er det sett på hvor mye lærere og skolen integrerer og fokuserer på de grunnleggende ferdighetene, og stilt spørsmål om hvor ansvaret ligger hvis integrering av disse ferdighetene uteblir. Av intervjuene som er gjort kan man se at de intervjuede er opptatt av de grunnleggende ferdighetene og ikke ser på de som vanskelig å integrere i undervisningen. Likevel kan man se at noen av de intervjuede har en feil oppfatning over hva de grunnleggende ferdighetene innebærer i de ulike fagene. Særlig er det å regne vanskelig å utdype for de jeg har intervjuet, og det er en feilaktig forestilling over hva å regne innebærer i andre fag enn matematikk. Nøkkelord: grunnleggende ferdigheter, å regne og pedagogikk.

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG AV OPPGAVEN 2 1. INNLEDNING 4 2. PROBLEMSTILLING MED HYPOTESE PROBLEMSTILLING OG HYPOTESE AVGRENSING 5 3. TEORI SENTRALT BEGREP DE FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE STYRINGSDOKUMENTER OPPLÆRINGSLOVA KUNNSKAPSLØFTET 9 4. METODE RESULTATER HOVEDFUNN LIKHETER OG FORSKJELLER REFLEKSJONER DRØFTING 17 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 19 BIBLIOGRAFI 21 VEDLEGG 23 VEDLEGG 1 INTERVJUGUIDE 23 VEDLEGG 2 INFORMASJON TIL DE JEG HAR INTERVJUET 24

4 1. Innledning I Kunnskapsløftet av 2006 står det at noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeidsliv og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy (Utdanningsdirektoratet, udir.no, 2006). Ut i fra dette sitatet kan vi forstå grunnleggende ferdighetene som viktige for utvikling hos elevene både i skole og i samfunnet. Som Øystein Djupedal sa da Kunnskapsløftet kom den aller største forbedringen i de nye lærerplanene er integreringen av de grunnleggende ferdighetene (Tønnessen, 2011, p. 147). Etter at norske elever gjennomførte de internasjonale målingene under lærerplanen av 1997 ble det bestemt at i den nye lærerplanen av 2006 skulle det vektlegges ferdigheter og kunnskaper. Kvalitetsutvalget kom med forslaget om å vektlegge grunnleggende ferdigheter. De kom fram til at ferdighetene som skulle brukes var å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne uttrykke seg muntlig og å lese (Skovholt, 2014). Gjennom min utdannelse har jeg blitt interessert i de grunnleggende ferdighetene. Etter tre perioder i praksis på ulike skoler har jeg ikke hørt noen av praksislærerne mine nevne de grunnleggende ferdighetene eller diskutert de. Jeg har lyst til å undersøke de grunnleggende ferdighetene sin plass i dagens skole og blant lærere, og om hvordan ferdighetene blir anvendt i undervisningen. Jeg vil særlig vektlegge å regne i alle fag. Årsaken til dette er fordi jeg har en forestilling om at dette kan være en av de fem ferdighetene som kan være mest utfordrende for lærere å integrere i alle fag. Denne avhandlingen starter med en presentasjon av problemstilling sammen med hypotesen min. Deretter går jeg igjennom relevant teori og metode før jeg går inn på resultatene jeg har fått i denne undersøkelsen. Her vil jeg presentere hovedfunn, forskjeller og likheter ved de intervjuedes svar. Tilslutt kommer drøfting og oppsummering sammen med en konklusjon. 4

5 2. Problemstilling med hypotese 2.1 Problemstilling og hypotese I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i følgende problemstilling På hvilken måte integrerer lærere på barneskolen den grunnleggende ferdigheten å regne i alle fag?. Utgangspunktet for problemstillingen er fordi jeg ønsker å rette fokuset mot ferdigheten å regne i alle fag i norsk skole og hvordan lærere integrerer å regne i alle fag. Jeg er også interessert i å finne ut av hvor mye kunnskap lærere har om de grunnleggende ferdighetene, og om det er noe de tenker bevisst på når de planlegger undervisningen. Problemstillingen min er spennende og noe jeg ønsker å finne ut av. Dette er viktig når man lager seg en problemstilling (Dalland, 2007, p. 103). Utgangspunktet for emnet og problemstilling er at de grunnleggende ferdighetene er blitt mer eller mindre glemt i skolen. Dette er min hypotese som jeg har arbeidet ut i fra. En hypotese er en teoribasert påstand som vi skal undersøke holdbarheten av (Dalland, 2007, p. 229). Av erfaring fra blant annet praksis har det ikke vært fokusert på integrering av ferdighetene eller vært snakk om de. Har lærere den tilstrekkelige kunnskapen om de grunnleggende ferdighetene for å kunne integrere de i alle fag? Hvis svaret på dette er nei, hvem sitt ansvar er det at denne kunnskapen er fraværende? 2.2 Avgrensing I min problemstilling har jeg valgt å vektlegge den grunnleggende ferdigheten å regne i alle fag for å spisse oppgaven ytterligere. Jeg antok at det å skulle utdype alle fem ville bli for omfattende for denne type oppgave. Ferdigheten å regne kan og virke som en av de vanskeligste å få integrert inn i andre fag enn matematikk. Jeg vil derfor undersøke hvordan denne ferdighetene blir arbeidet med av lærere og har valgt å utelate utdyping av de fire andre ferdighetene, men kun ha et mer overordnet blikk på disse. Undersøkelsen min foregår på barnetrinnet. 5

6 3. Teori Jeg vil gå gjennom et sentralt begrep når det kommer til de grunnleggende ferdighetene og Kunnskapsløftet. Deretter vil jeg ta for meg de grunnleggende ferdighetene og bakgrunnen for at disse ble integrert i norsk skole. Tilslutt vil jeg se på styringsdokumentene lærere må ta hensyn til når de planlegger sin undervisning. 3.1 Sentralt begrep Literacy: dette begrepet handler om at når man skal lære et fag er det viktig å ha forståelse og kunne lære gjennom språket (Skovholt, 2014, p. 14). I naturfag for eksempel må man kunne forstå og samtale om faget for å få mest mulig fagforståelse og fagkompetanse. Literacy begrepet handler om evnen til å lese og skrive, men har en større betydning. I skolen i dag blir begrepet brukt som det å kunne lese, skrive og kunne prate og diskutere for ulike formål. På norsk blir begrepet ofte oversatt til skriftkyndighet, men det er ikke noe ord på norsk som er tilstrekkelige for begrepet literacy (Skovholt, 2014, p. 15). Kunnskapsløftet er en literacy form (Skovholt, 2014, p. 14). Begrepet literacy blir ofte brukt når det er snakk om de grunnleggende ferdighetene. Literacy er en annen måte å tolke og å se nye sammenhenger på (Skovsmose, 1999). 3.2 De fem grunnleggende ferdighetene Høsten 2006 ble Kunnskapsløftet innført i norsk skole. Ut i fra navnet på planen kan man forstå hva som skulle vektlegges i skolen framover. Norsk skole skulle få et løft innenfor kunnskap (Lyngsnes & Rismark, 2010, p. 145). Begrepet grunnleggende ferdigheter kan være forvirrende fordi det kan brukes på ulike måter. Det er mulig å se på de som det grunnleggende innenfor de forskjellige fagene, som matematikkopplæringen eller lese- og skriveopplæring. I Kunnskapsløftet handler begrepet i sammenheng med det grunnleggende for læring og utvikling. De blir sett på som et redskap (Traavik, Hallås, & Ørvig, 2009, p. 19). På bakgrunn av hvorfor Kunnskapsløftet ble innført er to store internasjonale forskningsprosjekter. PISA undersøkelsene i 2000 og 2003, og TIMMS-undersøkelsen i I PISA undersøkelsen måles elevenes ferdigheter og kunnskaper innenfor matematikk, 6

7 naturfag og lesing når de er omtrent 15 år. TIMMS undersøker matematikk og naturfag. På disse undersøkelsene i 2000 og 2003 gjorde norske elever det svakere enn de andre landene som var med i undersøkelsen. Undersøkelsen viste også at norske lærere var de som kontrollerte elevenes arbeid minst (Lyngsnes & Rismark, 2010, pp ). I Kunnskapsløftet er det kompetansemål for hva elevene skal mestre etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Kompetansemålene er konkrete og er klart avgrenset på hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene skal mestre. Faginnhold og arbeidsformer er ikke spesifisert slik at lærere har relativ stor frihet enn ved tidligere læreplaner. Dette gjør at lærere kan til en viss grad velge hvordan de ønsker å ha undervisningen for at elevene skal mestre kompetansemålene (Utdanningsdirektoratet, udir.no, 2006). I Kunnskapsløftet ble også de grunnleggende ferdigheter integrert. Norske elever skal gjennom opplæring forbedre de grunnleggende ferdighetene og de skal inngå i alle fag. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Det er viktig at lærere i norsk skole er klar over det ansvaret de har for at elevene skal få utviklet de grunnleggende ferdighetene på skolen og når de arbeider i de ulike fagene (Lyngsnes & Rismark, 2010, p. 153). Når lærere skal planlegge sin undervisning er det viktig at de fem grunnleggende ferdighetene blir integrert i alle fag. I denne oppgaven har jeg vektlagt å kunne regne i alle fag. Regning som en grunnleggende ferdighet blir beskrevet som en ferdighet som inngår i dagliglivet på en rekke områder. Det dreier seg blant annet om å kunne gjøre betraktninger knyttet til antall, for eksempel gjennom målinger, mønstre og former, og praktiske situasjoner hvor tall blir brukt for å representere størrelser (Lyngsnes & Rismark, 2010, p. 154). Det kan være lett å misforstå den grunnleggende ferdigheten å regne med å kun tenke matematikk, og regning kun som en del av matematikk faget. Noen kan se på regning som teknisk ved å løse matematikkstykker. Regning handler om å få bedre forståelse for faglige 7

8 emner ved for eksempel å tolke ulik informasjon fra tabeller eller liknende (Skovholt, 2014, p. 43). Regning som en grunnleggende ferdighet er på to ulike nivåer. Det ene nivået handler om tall, figurer innenfor geometri, grafer, tabeller og diagrammer i ulike tekster. Det andre nivået er mer abstrakt som logikk, begrep, tid, rom, sted, problemløsningsoppgaver og kategorisering (Skovholt, 2014, p. 43). I norsk kan dette handle om å lese sammensatte tekster eller ulike former for statistikk. I religion, livssyn og etikk kan dette handle om å slå opp på rett side i en Bibel for eksempel eller lage tidslinjer. Når elevene har naturfag blir det brukt ulike begreper som må forståes. I samfunnsfag kan elevene innhente data og sette opp disse grafisk, eller bruke målestokk. Hvis elevene i kunst og håndverk skal sy puter for eksempel kan de bruke mønster i en systematisk rekkefølge, eller måle opp hvor stor puten skal være ved hjelp av målebånd (Skovholt, 2014). Det har vært diskutert om hvor vidt fem grunnleggende ferdigheter er nok, om det er noen som burde vært i stedenfor de fem gjeldene i dag eller om det burde vært flere enn de fem. I følge Traavik m.fl (2009) er det særlig tre ferdigheter som mangler og uteblir i Kunnskapsløftet. De tre som blir nevnt er grunnleggende sosiale ferdigheter, grunnleggende estetiske ferdigheter og grunnleggende ferdigheter i bruk av kroppen. I tillegg til de fem gjeldene ferdighetene, bidrar disse til å kunne leve et godt liv både når det gjelder sosialt, kulturelt og fysisk. Disse tre ferdighetene sammen med de gjeldene fem bidrar til å kunne utvikle det hele menneske (Traavik et al., 2009, p. 31). De fem grunnleggende ferdighetenes vektlegging i Kunnskapsløftet kom fra Kvalitetsutvalget. Internasjonalt var det mer vanlig, og en større tendens ved å vektlegge basis kompetanse eller nøkkel ferdigheter (Traavik et al., 2009, p. 147). I Kunnskapsløftet er det viktig å ha fokus på ferdigheter og kompetanse (Imsen, 2009, p. 249). De fem grunnleggende ferdighetene viser at det er noe som er viktigere i læreplanen enn andre og det ble det disse fem, selv om det var uengiheter om hvilken kunnskap som er den viktigste (Imsen, 2009, p. 250). Ferdighetene skal blant annet sørge for bredere kompetanse i fagene og at elevene blir velfungerende i samfunnet etter endt skolegang. Elevene skal få læring og utvikling i alle fag (Skovholt, 2014, p. 14). 8

9 3.3. Styringsdokumenter Alle lærere som underviser i norsk skole må følge noen styringsdokumenter. Dette er lover eller planer som brukes for å planlegge og utføre undervisning, og som er lovpålagt. Jeg vil undersøke hva Kunnskapsløftet og Opplæringslova nevner om de grunnleggende ferdighetene Opplæringslova Hva som er skolens oppgave er fastsatt av Stortinget gjennom lovverket. Dette er Opplæringslova (Imsen, 2009, p. 125). Opplæringslova forteller noe om formålet for skolen og skolens oppgaver. Begrepet grunnleggende ferdigheter er ikke nevnt i loven. I 1-1 står det om formålet til opplæringen og her står det blant annet at Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong (Kunnskapsdepartementet, 1998). Her blir det beskrevet at elevene skal utvikle blant annet kunnskap og holdninger som gjør at de kan mestre livet og delta i samfunnet. De grunnleggende ferdighetene bygger på dette og de bidrar til å kunne delta i samfunnet etter endt skolegang Kunnskapsløftet I Kunnskapsløftet av 2006 er de fem grunnleggende ferdighetene noe som skal gjelde i alle fag. I alle læreplanene for de ulike fagene er de grunnleggende ferdighetene nevnt som en forutsetning for å kunne utvikle fagkompetanse (Utdanningsdirektoratet, udir.no, 2006). I hver læreplan står de fem grunnleggende ferdighetene med avgrensing på hva det er de for eksempel mener med å regne i norsk. Det står under norsk faget at å regne handler blant annet om å tolke informasjon fra tekster som inneholder størrelser eller tall, og vurdere og reflektere over grafiske fremstillinger (Utdanningsdirektoratet, udir.no, 2006). I Kunnskapsløftet står det eksempler i alle fag om hvordan man kan integrere de fem ferdighetene i faget. Det å kunne regne er delt inn i fire ferdighetsområder: 1) gjenkjenne og beskrive, 2) bruke og bearbeide, 3) kommunisere og 4) reflektere og vurdere (Utdanningsdirektoratet, udir.no, 2014). Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og i regning blir testet gjennom de nasjonale prøvene. Nasjonale prøver i regning foregår på 5., 8. og 9. trinn. 9

10 4. Metode I denne oppgaven har jeg valgt å bruke intervju som metode. Intervju har som fordel at man kan få øye på detaljer og forstå den intervjuedes perspektiv. Det gir mulighet til å ta den andre personens tanker og kan oppklare eventuelle misforståelser raskt (Bjørndal, 2011, p. 95). Det kan være lurt å tenke igjennom spørsmål på forhånd slik at man ikke vrier det den intervjuede sier til noe man selv ønsker. Intervju som metode krever mye planlegging og refleksjoner i ettertid, og ofte rekker man bare et vist antall personer (Bjørndal, 2011, p. 96). I denne oppgaven har jeg laget en intervjuguide etter å ha lest teori om temaet slik at spørsmålene kan gi svar på problemstillingen (vedlegg 1). Min intervjuguide har vært detaljert med ferdigstilte spørsmål for at jeg på best mulig måte skulle være forberedt til intervjuet (Dalland, 2007, p. 148). Jeg har intervjuet seks personer fra ulike skoler. Jeg har valgt å skrive ned svarene på PC mens den intervjuede svarte. Fordelen med dette er at det kan virke mindre truende for den som skal bli intervjuet enn for eksempel ved lydopptak (Bjørndal, 2011, p. 101). Jeg valgte kvalitativ metode for å belyse hvordan den grunnleggende ferdigheten å regne blir integrert i andre fag. De kvalitative metodene tar i større grad sikte på å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle (Dalland, 2007, p. 82). I kvalitativ metode blir det tatt utgangspunkt i et jeg-du-forhold mellom meg som forsker og de personene jeg har intervjuet (Dalland, 2007, p. 84). I ettertid av intervjuene ser jeg at jeg kunne stilt flere spørsmål til de jeg har intervjuet slik at jeg får mer utdypende svar, men føler samtidig at jeg har fått mye informasjon i forhold til problemstillingen min. Antall intervjuede kunne også vært flere for å få flere synspunkter rundt tema og mer pålitelighet, men det er bedre å gå i dybden med spørsmål og heller ha færre intervjupersoner (Dalland, 2007). Det hadde vært interessant å observere noen av de jeg intervjuet når de underviste for å få et bredere utgangspunkt for å besvare problemstillingen min. Fordelen med dette er at jeg kunne sett de intervjuede i praksis, framfor at de kun forteller det de gjør. Det kan og være vanskelig å skulle reflektere omkring sin egen undervisning under et intervju slik at jeg kan ha fått spontane svar. Jeg føler at jeg har fått mye ut av intervjuene til å kunne skrive denne oppgaven. Jeg fikk god relasjon til de intervjuede slik at jeg i ettertid har fått tilbud om å spørre de om ting som eventuelt er uklart for meg. Dette har vært til stor hjelp under skrivingen. Hvor mye informasjonen som kommer 10

11 ut av intervjuet er avhengig av relasjonen mellom informant og intervjuer (Christoffersen & Johannessen, 2012, p. 81). Før jeg intervjuet, fortalte jeg de intervjuede at dette var en anonym besvarelse når det kom til både skole og sted. Jeg sa at de når som helst før april 2015 kunne trekke seg fra intervjuet (vedlegg 2). Heldigvis har ikke dette vært tilfelle. Jeg har vært tilgjengelig for de intervjuede i ettertid både på telefon og på mail. For å få et enda bedre innblikk i hva disse lærerne gjør for å integrere de grunnleggende ferdighetene og hvordan de gjør det, kunne jeg benyttet meg av for eksempel vurderingsskjema eller undervisningsopplegg lærerne har laget. Ved å få et innblikk i disse kunne jeg sett konkrete eksempler. Grunnen til at jeg har valgt å velge bort dette er fordi at dette ville blitt for omfattende for denne type oppgave. 5. Resultater Det har vært interessant å gjøre denne undersøkelsen som omhandler de grunnleggende ferdighetene. Jeg har fått svar og informasjon som både har vært oppsiktsvekkende og interessant. Jeg velger å omtale de intervjuede som lærer A-F. Det er viktig å huske på at disse intervjuene var på omtrent 30 minutter, og det kan hende at svarene jeg fikk ikke var gjennomtenkte hvis de intervjuede så på situasjonen som stressende. Jeg vurderer og reflekterer over det de svarte til meg under intervjuet. 5.1 Hovedfunn Av alle de seks jeg har intervjuet har det kommet fram en holdning om at de grunnleggende ferdighetene er noe som de ønsker å ha i norsk skole. De mener selv at ferdighetene bidrar til å styrke elevene i å mestre ting som å lese av tabeller eller lese tekster på en annen måte, men at det er vanskelig å vite 100% sikkert ettersom de ikke følger elevene lengre enn omtrent fire år. Ingen av de seks synes verken det er tidskrevende eller et stressmoment når de planlegger undervisningen. Det er en av de seks som ofte diskuterte de grunnleggende ferdighetene på team- eller fellestid. Dette er lærer D. Alle de intervjuede var opptatte av at de grunnleggende ferdighetene ikke skulle bli kunstig for elevene. De skal være der som en naturlig del for elevene hver eneste dag sa lærer D. Lærer A var opptatt av at de grunnleggende ferdighetene sørger for en god variasjon i undervisningen. Nesten samtlige av de intervjuede mener at de 11

12 henger sammen med det å få en god undervisning. De uttrykte at de grunnleggende ferdighetene var nødvendig og en viktig del av undervisningen. Det var særlig to av de jeg intervjuet som skilte seg ut. Lærer B svarte på hvordan de integrerte den grunnleggende ferdigheten å regne i andre fag enn matematikk i intervjuet. Lærer B: det er ofte vi har time-out med matematikk i andre økter. I norsk for eksempel hender det at jeg plutselig ber de om å legge ned norsk bøkene for så at de skal regne i 10 minutter. Det lærer B beskriver her er ikke å regne i norsk, men et avbrekk med matematikk i norsktimen. Dette viser et eksempel på at denne lærer her ikke vet hvordan man skal bruke den grunnleggende ferdigheten å regne i norsk. Lærer F var ikke sikker på antall grunnleggende ferdigheter. Lærer F beskrev under intervjuet de grunnleggende ferdighetene som å uttrykke seg muntlig, lesing og regning. Dette kan tolkes som manglende kunnskap om de grunnleggende ferdighetene, men det er en slutning man ikke kan trekke ut i fra et intervju på omtrent 30 minutter. Lærer E var ærlig på at det ikke var sikkert at hun benyttet å regne i andre fag enn matematikk. Lærer E: det å integrere matematikk og regning i andre fag enn matematikk synes jeg er vanskelig. Jeg er usikker på om jeg i det hele tatt gjør det. Klart jeg snakker om dagen og måneder og spør elevene om hvor lenge det er til det blir julaften for eksempel, men det er og det. Jeg har ikke noe bevist forhold til det, men jeg tror og håper at jeg har det litt i bakhodet hele tiden. Lærer E fortalte under intervjuet at å regne var vanskelig. Selv følte lærer E at det ikke var noe stort fokus på det på skolen, slik at det aldri ble pratet om. Lærer E sa også at siden det var norsk fordypning hun hadde synes hun det var lettere å integrere å kunne lese, utrykke seg muntlig og å kunne skrive i alle fag. Hun sa selv hun følte at hun hadde manglende kompetanse når det kom til regning i alle fag, og at hun gjerne skulle hatt mer kunnskap om det. Hun var usikker på hva hun kunne gjøre i blant annet norsk faget for å integrere regning. 12

13 Det kan virke som at lærer E følte at hun hadde manglende kompetanse til å forstå regning som noe mer enn matematikk, men samtidig ikke har tilegnet seg kunnskap om det. Hun uttrykte også at det kunne vært lettere hvis det hadde vært et større fokus på det på skolen og på trinntid. Lærer D var den eneste av de jeg intervjuet som sa at de diskuterte de grunnleggende ferdighetene på team- og fellestid. Lærer D: det er alltid diskusjoner omkring de grunnleggende ferdighetene når halvårsplanen legges. Det blir også arbeidet med i plangruppe og på team når det planlegges for faglig utvikling, legges årsplaner, strategisk plan eller liknende. Lærer A fortalte at det ble oftere diskutert før enn nå. Lærer A: det ble diskutert rundt de mer tidligere. Vi diskuterer det, men ikke helt presist. Mer før enn nå. Men vi diskuterer de når vi ser på nasjonale prøver for eksempel. Vi ser på hva det forventes av barna. Tidligere så vurderte vi barna i de grunnleggende ferdighetene og brukte dette i utviklingssamtalene. Dette var kanskje for fire eller fem år siden. Skolen er jo bygget opp på fem grunnleggende ferdigheter, og elevene ble testet deretter. Det ble da mer tverrfaglig. Så måtte vi vurdere elevene med andre skjema som gjorde at de ble mer usynlige, hvert fall for meg. Det lærer A forteller om synes jeg er interessant. Det å vurdere elevene med hovedfokus på de grunnleggende ferdighetene kan medvirke til mer kompetanse og fokus på de grunnleggende ferdighetene. Jeg synes dette er en fin måte å integrere de grunnleggende ferdighetene på. Som lærer A presiserte i intervjuet, skolen er bygget på de grunnleggende ferdighetene og de bør ligge til grunn for all planlegging av undervisning og også da vurdering av elevene. Hun sa også at det var lettere med de hjemme, og at de følte også at de grunnleggende ferdighetene var et viktig aspekt ved skolen. Jeg spurte de intervjuede hva slags utdanning de hadde (vedlegg 1). Årsaken til dette er for å se om det kan være lettere å integrere å regne i alle fag hvis man for eksempel har fordypning innenfor matematikk. Alle lærerne mente at det var en fordel å ha fordypning innenfor matematikk ved å få større og bredere forståelse for hva å regne er i andre fag. Lærer E hadde 13

14 norsk fordypning og synes det var lettere å inkludere å skrive, å lese og å uttrykke seg muntlig i andre fag på grunn av utdanningen sin. Hun syntes også at det var lettere å se disse i andre fag enn å regne og å bruke digitale verktøy. Det siste spørsmålet som jeg stilte de intervjuede var om de mente det var noen grunnleggende ferdigheter som burde vært inkludert i Kunnskapsløftet som ikke er der i dag (vedlegg 1). Alle de intervjuede hadde en mening innenfor dette spørsmålet, og det kunne virke som at dette var noe de hadde reflektert over tidligere ettersom svarene kom relativt raskt hos alle. Lærer A: jeg ønsker å ha inn fysisk aktivitet mer i skolen. Sosiale ferdigheter kanskje, men dette bruker vi mye tid på i skolen uansett. Mange mener jo at skolen har altfor stort fokus på at vi er oppdragere fra før av, og hvis det hadde vært en grunnleggende ferdighet ville det vært enda mer fokus på det og kanskje vi da hadde brukt enda mer tid på det. Det skal være fokus på skole på skolen. Lærer B: i USA har de et fag som heter speach som handler om å argumentere. Det å kunne gjøre rede for sin mening, hvorfor dette er riktig og å kunne diskutere og drøfte. Dette kunne vært en ferdighet, eller satt mer på dagsorden hos lærere i skolen. Lærer C: sosial kompetanse har vi like mye trøkk på i skolehverdagen om hvordan vi skal være som mennesker. Men det ligger mer naturlig inne, og det sier noe om det som er viktig i livet. Men for å klare seg så må man kunne de fem grunnleggende ferdighetene. Lærer D: jeg mener sosiale ferdigheter mangler. Det er utrolig viktig at unger kan omgås andre og trives i sosiale sammenhenger. De som sosialt står utenfor, er som oftest preget av dette i det daglige arbeidet med fagene også. Lærer E: fem er en håndfull og som regel er dette passelig. Jeg føler at sosial kompetanse ligger naturlig inn i skolehverdagen. Man lærer barna at de skal vente på tur for eksempel og det er noe vi lærer de uansett om det hadde vært en grunnleggende ferdighet eller ikke. Lærer F: jeg synes det er greit sånn det er. Det er jo ikke så lett å måle sosiale ferdigheter for eksempel. Kunne jo vært fysiske ferdigheter også. Men det å lære seg å tape for eksempel er 14

15 viktig før du kommer til skolen. Det er så mange barn som ikke takler den situasjonen, og som ikke er kjent med å være i den situasjonen. Alle de intervjuede var innom sosiale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet. De er opptatt av dette med sosiale ferdigheter, men kan det bli for stort fokus på det som lærer A nevnte? Mange fortalte at det allerede var et stort fokus på dette i skolen og at det er en naturlig del allerede, og dermed ikke nødvendig å ha som en grunnleggende ferdighet. Sosiale ferdigheter er der uansett i skolen, som grunnleggende ferdighet eller ikke. 5.2 Likheter og forskjeller Etter å ha gjennomført seks intervjuer med seks ulike lærere, fikk jeg inntrykk av at de alle er enige i hvor viktig de grunnleggende ferdighetene er. De uttrykte at de grunnleggende ferdighetene ikke stresset dem på noen måte og at det ikke var mer tidskrevende enn annet. De mente at det var en naturlig del av undervisningen som var som en selvfølge. Innstillingen til lærerne var god når det kom til å integrere ferdighetene og ingen så på de som et problem. Da de intervjuede svarte på hvordan og på hvilken måte de integrerte å regne i andre fag enn matematikk svarte mange at de hver dag integrerte dette med å spørre elevene om dag og dato. De svarte også at de kunne spørre elevene hvor mange dager eller måneder det var siden for eksempel julaften eller antall dager i en uke, i en måned eller i et år. Dette var ting de spurte elevene om daglig på de laveste klassetrinnene. Det er fint at de inkluderer dette daglig med elevene, men samtidig er ikke dette å regne i andre fag enn i matematikk. Dette er noe de spør elevene om når de snakker om dagen i dag eller liknende. Hvis de intervjuede skulle svare på andre ting de gjorde, så stoppet det opp. Det kan være at denne situasjonen ble stressende for de intervjuede og at de ble usikre. Likevel eksemplifiserte de intervjuede å regne med dag og dato, og eventuelt at de brukte tidslinjer og tabeller der de kom til syne i de ulike lærebøkene. Ut i fra intervjuene jeg gjorde kan det virke som at noen er usikre på hva det vil si eller at de ikke hadde noen eksakte eksempler å gi meg. Det som også kom til synet at det å bruke digitale verktøy var noe de intervjuede synes var vanskeligst å integrere i undervisningen. Dette begrunnet de med at de hadde manglende utstyr til en hel klasse, altså at det var begrensninger i resursene de hadde tilgjengelig til hver time. 15

16 Lærer A: jeg kunne gjerne brukt digitale verktøy mer i min undervisning, men det er begrensninger på antall PC jeg får til hver undervisningstime. Jeg har datarom en gang i uken, og dette bruker jeg så klart hver gang. Men hva er å bruke digitale verktøy? Det handler ikke om at jeg bruker smartboard. Elevene må jo selv være aktive innenfor digitale verktøy og det er her jeg tror det blir vanskelig for mange på grunn av manglende ressurser. Samtlige av de intervjuede beskrev den grunnleggende ferdigheten å uttrykke seg muntlig som den ferdigheten de med sikkerhet kunne si at de brukte hver eneste dag i hver eneste time. De uttrykte også at det var dette som var den enkleste av de fem og den som var mest naturlig for dem i alle fag. Alle de intervjuede uttrykte at det å bruke digitale verktøy var mest utfordrende, men dette på bakgrunn av manglende ressurser. 5.4 Refleksjoner Jeg har intervjuet seks lærere om grunnleggende ferdigheter. Det er ulike syn på hva som ligger i de forskjellige ferdighetene blant disse lærerne. En felles ting ved alle seks er nytten de ser ved at de grunnleggende ferdighetene eksisterer, og alle mener det er vesentlig og viktig å ha med i undervisningen. Dette er et funn som er interessant og som viser at man kan være på rett vei ved integrering av disse. Jeg hadde på forhånd tenkt at noen kanskje ville svare at det var et stressende moment i og med at de skal være i alle fag, eller at det var vanskelig. Men ingen av de jeg intervjuet svarte dette. De mente alle at det lå helt naturlig og at det ikke var noe problem eller noe stressmoment som lå over dem. Likevel kan det ut i fra intervjuene virke som at noen av dem har misforstått hva de grunnleggende ferdighetene er i de ulike fagene, og da særlig det å regne i andre fag enn matematikk. Det som lærer B forklarte med at hun i en norsk time gav elevene noen regnestykker i noen minutter for å få et avbrekk, er ikke å regne i norsk. Lærer E var ærlig på at hun trolig ikke brukte å regne i andre fag, og at hun var usikker på hvordan hun skulle gjøre det. Hun uttrykte også at det var lite prat om det på skolen og på trinntid. Funnene i intervjuene viser at det er lite prat om grunnleggende ferdigheter på team- og fellestid. Dette er overraskende med tanke på at de grunnleggende ferdighetene er et relativt nytt fenomen i norsk skole, og det burde vært et større fokus for at lærerne skal få tilstrekkelig kunnskap om de. 16

17 Jeg har undersøkt en av de nye lærebøkene som har kommet i matematikk det siste året som heter Radius. Jeg har sett på lærerens bok i dette verket. På en av de første sidene i denne boka blir de grunnleggende ferdighetene omtalt. Her er det en oversikt over hvordan man kan integrere de fem grunnleggende ferdighetene i matematikk (Dahl & Nohr, 2014, p. 4). Dette læreverket legger til rette for de grunnleggende ferdighetenes integrering i matematikkundervisning og viktigheten ved at de er plassert tidlig i boka, og de kommer med nyttige tips til læreren. Dette er et eksempel på viktigheten av at lærebøkene vektlegger de grunnleggende ferdighetene slik at det kan hjelpe lærerne. Noen av de intervjuede uttrykte at det var lettere å integrere å regne hvis læreboka i det aktuelle faget la opp til det med tabeller de kunne lese av for eksempel. 6. Drøfting Når det kommer til forskning er det lite å finne om hvordan lærere integrerer å regne i alle fag, særlig på barnetrinnet. Likevel finnes det forskning, blant annet fra evalueringen av Kunnskapsløftet, som viser at innføringen av de fem grunnleggende ferdighetene ikke har endret måten lærere har planlagt undervisningen på eller hvordan de underviser (Skovholt, 2014, p. 44). Regning som en ferdighet kan for mange henge sammen med matematikk faget, og falle bort i andre fag. Hva regning i andre fag innebærer er også noe som spiller inn ved at lærere kan tenke kun matematikk i forbindelse med ordet regning. Det er viktig at kunnskap om de grunnleggende ferdighetene er tilstede hos lærerne og på hvilken måte de kan integreres inn i undervisningen. Hodgson, Rønning, Skogvold og Tomlinson (2010, p. 112) trekker fram hvor vidt lærebøkene kan bidra til at det er mer fokus på de grunnleggende ferdighetene (Skovholt, 2014, p. 44). Hvis lærebøkene har mer fokus på de grunnleggende ferdighetene og har et innhold som kan gjøre det lettere for lærere å trekke de inn, kan det hende at lærere blir mer oppmerksomme på de og på en større måte mestrer å integrere de i undervisningen. I matematikkboka Radius (2014) er de grunnleggende ferdighetene vektlagt ved at de er nevnt i starten av boka (Dahl & Nohr, 2014). Denne læreboka er bygget opp slik at den kan bidra til et større fokus på integrering av de fem ferdighetene i matematikk. Lærerne har tilgang til å tilegne seg kunnskap og forståelse av de grunnleggende ferdighetene gjennom blant annet Kunnskapsløftet og ulike bøker om emnet. Alle lærere i norsk skole har et ansvar i å sette seg inn i gjeldene læreplaner, og dermed også hvordan de grunnleggende 17

18 ferdighetene skal bli integrert i undervisningen. Som en del av lærerprofesjonaliteten har lærere et ansvar for å utvikle seg i yrket (Imsen, 2009, p. 471). Som nevnt har ikke undervisningen endret seg siden innføringen av de fem grunnleggende ferdighetene. En måte å få endret undervisningen på kan være å sette krav, og følge opp disse kravene. Etablerte lærere benytter seg kanskje av gamle undervisningsformer og har ikke tilpasset disse til den nye reformen. Ved å kreve og kontrollere at undervisningen skal inneholde de grunnleggende ferdighetene, må undervisningsinspektør godkjenne undervisningen slik at den inneholder de grunnleggende ferdighetene. Dette vil være en tidog ressurskrevende oppgave og kan skape et dårlig tillitsforhold mellom skole og lærer. Ut ifra mine observasjoner er det ikke her skoen trykker og det bør være økt fokus på de grunnleggende ferdighetene både fra skole og den enkelte lærer. Det kan virke som at det er skolen og skolens ledelse som ikke har nok fokus på de grunnleggende ferdighetene i blant annet team- eller fellestid. Hvis man ønsker et fokus på noe på en skole hvor alle har mye å gjøre, er det viktig at det blir satt opp på dagsorden og til diskusjon. Når samfunnet endres og ny kunnskap kommer inn må skolen endres (Imsen, 2009, p. 423). Departementet og læreplanen legger et fokus på de grunnleggende ferdighetene og har eksempler på hvordan de kan integreres i undervisningen, men det kan virke som at det stopper opp og ikke når nedover til skolens ledelse. Av de jeg har intervjuet er det et lite fokus på de grunnleggende ferdighetene på skolen. Større fokus på skolene kunne bidratt til bedre integrering av ferdighetene og bedre kunnskap blant lærerne. I Kunnskapsløftet er de grunnleggende ferdighetene nevnt med ulike eksempler til hvert fag. Samtlige av de intervjuede forteller at det er lite fokus på de grunnleggende ferdighetene ved skolen de jobber. Økt fokus på dette ved for eksempel diskusjon og drøfting i team- eller fellestid kan lærerne kommer med innspill og erfaringer på hvordan de kan integrere ferdighetene, og hva som fungerer og ikke fungerer. Da får lærerne konkrete forslag på å integrere å regne i andre fag enn matematikk. Det blir lettere for den enkelte lærer å implementere dette når hele skolen fokuserer på de grunnleggende ferdighetene. Ved å dele erfaringer og refleksjoner kan man mer effektivt få dette inn i undervisningen. Nye lærere og lærer som er usikre på de grunnleggende ferdighetene vil raskere og bedre få dette inn i undervisningen. 18

19 I en forskningsartikkel på utdanningsdirektoratets hjemmeside er det beskrevet hvor viktig det er å jobbe med regning i alle fag. Det er beskrevet hva det vil si for elevenes fagkompetanse og læring at regning blir inkludert i alle fag. Den omhandler mest de nasjonale prøvene på 8.trinn, men den er like relevant for lærere på barnetrinnet (Utdanningsdirektoratet, udir.no, 2014). Det er viktig at lærere på barnetrinnet danner et grunnlagt for at elevene har kompetanse innenfor de fem ulike ferdighetene før de starter på ungdomsskolen. Under intervjuene forklarte de intervjuede hvordan de integrerer å regne i andre fag enn matematikk. Måten de integrerte denne ferdigheten på var for det meste ved å samtale med elevene om dagens dato, årstall med mer. Det var ingen som hadde klare eksempler på hvordan de integrerte ferdigheten. Dette kan ha noe med manglende kunnskap å gjøre, eller at de i denne situasjonen ikke kom på noe andre måter de integrerte den på. Hvor ansvaret ligger for at elevene skal få bedre kompetanse i de grunnleggende ferdighetene kan diskuteres og det kommer ikke noe fasit svar på dette her. Det kan hende at skoleledelsen og skoleeierne kunne tatt mer ansvar for å integrere ferdighetene. Når læreplaner og nye begrep innføres bør det bevilges penger til opplæring og kursing av lærere slik at de får nødvendig kunnskap og forståelse, slik at de kan bringe dette inn i klasserommet og i undervisningen. De grunnleggende ferdighetene kom med læreplanen fra 2006 og er for mange lærere et nytt begrep de kanskje trenger større forståelse for gjennom kursing. Det er viktig at fokuset på de grunnleggende ferdighetene opprettholdes og at alle lærere er innforstått med at de er en viktig del av jobben. Oppsummering og konklusjon Ut i fra de intervjuene jeg har gjort er det tydelig at de grunnleggende ferdighetene har fått en plass hos lærerne. De jeg har intervjuet har uttrykt hvor viktig de mener at disse ferdighetene er og hvor glad de er for at de er integrert i norsk skole. Likevel mener jeg at ferdigheten å regne ikke alltid blir integrert på en riktig måte. Det å være lærer krever et ansvar om å holde seg oppdatert gjennom blant annet å oppsøke kunnskap hos utdanningsdirektoratet eller lese noen av bøkene som finnes om hvordan man kan integrere de grunnleggende ferdighetene i de ulike fagene. Ansvaret ligger ikke kun på 19

20 den enkelte lærer, men også på skolen og skoleledelsen. Ved økt fokus og tilrettelegging av diskusjon og erfaringsutveksling blant lærerne vil det bli lettere å integrere de grunnleggende ferdighetene i alle fag. Min problemstilling var På hvilken måte integrerer lærere på barneskolen den grunnleggende ferdigheten å regne i alle fag?. Etter å ha gjennomført seks intervjuer kan det virke som at det å regne kan være vanskelig i andre fag enn matematikk. Lærerne forteller at de inkluderer den ved å prate om dagens dato og lese av tabeller, men noen flere enn disse eksemplene fikk jeg ikke ut av de intervjuede. Det er vanskelig å konkludere noe endelig på min problemstilling ut i fra disse seks intervjuene og med de svarene de gav meg. Skolene bør rette et større fokus på de grunnleggende ferdighetene slik at de blir en naturlig del av undervisningen og for lærerne. Hvis det er usikkerhet blant lærere kunne kursing og erfaringsutveksling bidratt til bedre kunnskap og forståelse. Dette er noe som til syvende og sist vil gagne elevene og det er dette vi ønsker og jobber for. 20

21 Bibliografi Bjørndal, C. R. (2011). Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal. Christoffersen, L., & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forlag. Dahl, H. H., & Nohr, M.-E. (2014). Radius - matematikk for barnetrinnet. Kristiansand: Cappelen Damm. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dalland, O. (2013). Profesjonsutdanning og dannelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hodgson, J., Rønning, W., Skogvold, A., & Tomlinson, P. (2010). På vei fra læreplan til klasserom: Om læreres fortolkninger, planlegging og syn på LK06. Bodø: Nordlandsforskning. Imsen, G. (2009). Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet. (1998). lovdata.no. Hentet Februar 23, 2015 fra Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova): Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2010). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Postholm, M. B., Haug, P., Munthe, E., & Krumsvik, R. (2011). Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Skovholt, K. (2014). Innføring i grunnleggende ferdigheter. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Skovsmose, O. (1999). Undersøgelseslandskaber. Tønnessen, L. K. (2011). Norsk utdanningshistorie. Bergen: Fagbokforlaget. Traavik, H., Hallås, O., & Ørvig, A. (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Utdanningsdirektoratet. (2006). udir.no. Hentet Februar 2, 2015 fra Grunnleggende ferdigheter: Utdanningsdirektoratet. (2006). udir.no. Hentet Februar 19, 2015 fra Læreplan i norsk (grunnleggende ferdigheter): Utdanningsdirektoratet. (2006). udir.no. Hentet April 10, 2015 fra Finn læreplan :

22 Utdanningsdirektoratet. (2014, 01). udir.no. Hentet Mars 17, 2015 fra Det er behov for å jobbe mer aktivt med regning i alle fag :

23 Vedlegg Vedlegg 1 Intervjuguide Intervjuguide Hvordan forhold har du til de grunnleggende ferdigheter? Personlig mening. Hva slags utdanning har du? Med din utdanning, er det lettere å integrere noen av ferdighetene? Hvordan jobber du med grunnleggende ferdigheter? Noen klassetrinn som er lettere å tilpasse dette enn andre? Blir grunnleggende ferdigheter diskutert på team eller med ledelsen under fellestid? I så fall på hvilken måte? Hvordan arbeider du med den grunnleggende ferdigheten å regne i fag utenom matematikk? Hvilken grunnleggende ferdighet er den letteste å integrere i undervisningen? Hvordan jobber du med den grunnleggende ferdigheten å kunne utrykke seg muntlig? Ser du nytten av at de grunnleggende ferdighetene er vesentlig i Kunnskapsløftet, og ser du forbedring hos elevene dine? Mener du at det er noen grunnleggende ferdigheter som mangler i LK06?

24 Vedlegg 2 Informasjon til de jeg har intervjuet Jeg er student ved Høgskolen i Oslo og Akershus. På bacheloroppgaven min skal jeg skrive om de grunnleggende ferdighetene, og dens plass i norsk skole. For å få et innblikk i hvordan lærere bruker de grunnleggende ferdighetene ønsker jeg å intervjue fem eller seks lærere, hvor du er en av dem. De intervjuede er anonyme med navn, skole og sted. Hvis du av en eller annen grunn skulle ønske å trekke deg fra denne undersøkelsen, kan du når som helst gjøre dette fram til 1.april Tusen takk for hjelp til denne undersøkelsen. Hvis det er noe du lurer på kan du kontakte min veileder Marianne Vinje på adresse marianne.vinje@hioa.no eller meg på kristine_kj_@hotmail.com (telefon ). Mvh, Kristine Kjærland.

25