Kommuneplanens arealdel. Planprogram

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Planprogram Kommuneplanens arealdel Planprogram, høringsutgave 17. desember

2 Innhold 1. Innledning... 3 Mål fra kommuneplanens samfunnsdel Rammer og føringer for planarbeidet Befolkningsutvikling nasjonalt og lokalt Nasjonale, regionale og lokale føringer FNs bærekraftsmål Sentrale temaer og utredningsbehov Utbyggingsstrategi Senterstruktur og utbyggingsmønster Sentrum, sentrumssone og byutvikling Boligbygging og sosial infrastruktur Næringsutvikling Næring, handel, reiseliv og fritidsbebyggelse Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) Teknisk infrastruktur, samfunnssikkerhet og energi Samferdsel og mobilitet Grøntarealer Offentlige formål Konsekvensutredning Temaer som inngår i utredningene Vurdering av alternativer Risiko og sårbarhetsanalyser Planprosessen Politisk organisering Administrativ organisering Framdriftsplan Økonomi Medvirking Innspill om arealbruksendringer til kommuneplanens arealdel Kildehenvisninger og bakgrunnsmateriale Vedlegg, Krav til private innspill om arealbruksendringer og bestemmelser

3 1. Innledning Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens arealdel er et styringsverktøy for bruk og vern av alle arealer i kommunen. Arealdelen viser sammenhengen mellom arealdisponeringen og mål og strategier gitt i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanen har et langsiktig perspektiv som skal gi forutsigbarhet for befolkning og næringsliv. For å få et fullstendig bilde, må planen ses i sammenheng med handlingsprogram, temaplaner, kunnskapsgrunnlag og øvrige styringsdokumenter i kommunen. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende for framtidig arealbruk og består av arealkart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Konsekvensutredning og ROS-analyser skal inngå i arealdelen. Av disse skal det framgå hvordan nasjonale mål og retningslinjer og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt. Planbeskrivelsen skal inneholde Forankring og lovgrunnlag Kommunens planstrategi fra 2016 legger opp til at kommuneplanens arealdel skal rulleres etter at ny samfunnsdel er vedtatt. Samfunnsdelen ble vedtatt 9. mai 2018, og 15. august 2018 vedtok kommunestyret at arbeidet med planprogrammet skulle igangsettes samme høst. Arbeidet med kommuneplanens arealdel gjøres etter bestemmelsene i plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Av 4-1 i loven framgår det at det skal utarbeides et planprogram. Formål med planprogrammet Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses som viktige for miljø og samfunn. Planprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning er beskrevet. I planprogrammet skal det i den grad det er mulig avklares hvilke alternativer som vil bli vurdert, og behovet for utredninger. Det legges opp til at innspill om arealbruksendringer og endringer i bestemmelsene, sendes inn mens planprogrammet ligger ute til offentlig ettersyn. Mål fra kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel skal bygge på mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunestyret vedtok kommuneplanens samfunnsdel 9. mai 2018 med vedtak om at dens mål og strategier, herunder utbyggingsstrategi, skal ligge til grunn for revidering av kommuneplanens arealdel. Innsatsområdene i samfunnsdelen er næringsutvikling, vekst og attraktivitet, klima og endringer i kommunale tjenester. Utbyggingsstrategiens mål er gjengitt nedenfor, og aktuelle strategier tas inn i arbeidet med ny arealdel. Ytterligere detaljering framgår av kapittel 3 i planprogrammet. Mål I 2030 har Kongsberg et utbyggingsmønster som ivaretar klimautfordringene. I 2030 har Kongsberg et mangfoldig tomte- og boligtilbud. I 2030 har Kongsberg et utbyggingsmønster som legger til rette for vekst og bidrar til sunn kommuneøkonomi. I 2030 har kommunen attraktive bydeler hvor den historiske bygningstradisjonen er ivaretatt. I tillegg til samfunnsdelen, har kommunen en rekke temaplaner med relevans for arealdelen. 3

4 2. Rammer og føringer for planarbeidet 2.1 Befolkningsutvikling nasjonalt og lokalt Befolkningsprognoser Pr. 1. januar 2018 var det personer som bodde i Kongsberg. Nasjonale prognoser forventer at innvandring avtar og at den nasjonale befolkningsveksten synker. Det er store forskjeller i landet, men hovedtrenden er at befolkningsveksten er stor i og rundt de store byene. I 2030 forventes en befolkning på , dvs. en vekst på 2173 personer. (Kilde SSB, hovedalternativet, juni 2018) Prognosene fra SSB viser at befolkningsveksten i Kongsberg forventes å være på landsgjennomsnittet framover. Dette er betydelig lavere enn tidligere. Dette skyldes i hovedsak lav innflytting både innenlands og fra utlandet. Det at befolkningen eldes påvirker også denne utviklingen. Sentralitet, dvs. avstand til Oslo inngår også i SSBs prognosegrunnlag. Med dagens infrastruktur er reiseveien noe mer enn normal pendlervei, som regnes som en time. Befolkningssammensetningen viser at andelen eldre øker ganske markant fram mot Den sterkeste veksten kommer i aldersgruppa +67 år. I Kongsberg er ca. 40 % av husholdningene enpersonshusholdning og ca. 30 % er barnefamilier med barn under 18 år boende hjemme. 4

5 2.2 Nasjonale, regionale og lokale føringer Nasjonale forventninger Regjeringen ved kommunal og moderniseringsdepartementet har lagt fram De nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 12. juni Denne legger føringer for kommunens utviklingsarbeid og er grunnlag for samhandling mellom kommune, region og statlige myndigheter. Fra dokumentet gjengis hovedpunkter: Gode og effektive planprosesser Regjeringen vektlegger raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel. Samtidig styrker regjeringen det lokale selvstyret i planleggingen. Dette betyr at fylkeskommunene og kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Gjennom bedre samarbeid og effektivisering av planarbeidet er det mulig å korte ned tidsbruken, samtidig som viktige hensyn og kvalitetskrav ivaretas. Regjeringen gjør også forenklinger i plan- og bygningsloven og tilrettelegger for økt bruk av IKT, og forventer at fylkeskommunene og kommunene tar i bruk mulighetene dette gir. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling et klimavennlig og sikkert samfunn For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringer som allerede skjer. Dette krever at vi tar i bruk sterkere virkemidler enn vi har gjort til nå, og at vi sikrer effektiv ressursutnyttelse i areal- og samfunnsutviklingen. Samtidig blir det viktig å legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringer. Regjeringen stiller konkrete forventninger til at kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. setter av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling som ivaretar næringslivets behov, og som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regjeringen stiller konkrete forventninger til den regionale og kommunale planleggingen: At det fastsettes regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende 5

6 landbruks-, natur- og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. At kommunen sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. At kommunen har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø. Kommunene tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Et forpliktende samarbeid mellom kommunen og privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. At kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i sine planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til. At kommunen sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. At kommunen tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. At kommunen legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Statlige retningslinjer og bestemmelser Aktuelle statlige retningslinjer og bestemmelser som Kongsberg må ta hensyn til er: Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene, 2018 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, 1995 Rikspolitisk retningslinje for vernede vassdrag, 1994 Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 2014 Regionale føringer Regionale føringer er nedfelt i de regionale planene som fylkestinget har vedtatt. Kommuner, statlige organer og fylkeskommunen skal følge opp regional plan i sin virksomhet og i sitt planarbeid. Planene er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside; under regionale planer. Gjeldende planer er: Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Regional plan for kulturminnevern Regional plan for areal- og transport i Buskerud Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud, del I og del II, vedtatt

7 2.3 FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen De består av 17 mål og 169 delmål. Bærekraftsmålene gjelder for alle land i verden - også de rike. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Mange av målene er allerede oppfylt i Norge, men ikke alle. Flere av målene er relevante også for kommunens utviklingsarbeid, spesielt 9, 11, 13 og 15. I arbeidet med arealdelen bør relevante delmål legges til grunn og inngå i konsekvensutredningen. 7

8 3. Sentrale temaer og utredningsbehov 3.1 Utbyggingsstrategi Senterstruktur og utbyggingsmønster Eksisterende Gjeldende utbyggingsstrategi bygger på en senterstruktur med Kongsberg by som regionsenter, Hvittingfoss som lokalsenter og Efteløt og Jondalen som nærsentre. Strukturen i byområdet bygger på kompaktbyprinsippet med langsiktig utbyggingsretning mot Kongsberg syd. I gjeldende arealdel er det nedfelt en soneinndeling (sone A, B, C) med bestemmelser om bruk og utnytting. Sone A har høyest utnyttingsgrader og tar utgangspunkt i gangavstand til sentrum. Sone B omfatter omkringliggende byggeområder til sentrum og tar utgangspunkt i sykkelavstand. Sone C er områder med større avstand til sentrum med lavere utnyttingsgrader. Tilsvarende er det satt en slik soneinndeling sentralt i Hvittingfoss. Fig.1 Gjeldende senterstruktur Byområdet med soneinndeling og langsiktig utbyggingsretning Gjeldende arealdel har store soner for spredt bolig og næring i LNF-områdene. De store sammenhengende arealene med dyrka og dyrkbar marker lokalisert sør for Rudsmoen ned til Vestfoldsgrensa. Problemstillinger som skal inngå i arbeidet Utbyggingsmønsteret er viktig for attraktiviteten til Kongsberg, for klima, nærmiljø, kommunal økonomi og næringsutvikling. 8

9 Samfunnsdelens strategi for senterstruktur inngår i arbeidet: Videreutvikle Jondalen og Efteløt som nærsentra, Hvittingfoss som et lokalsenter og Kongsberg by som et regionalt senter. Berg/Heistadmoen utredes som et mulig nytt nærsenter. Økt konkurranse mellom steder og regionalisering medfører behov for å utrede hvordan stedene kan forsterkes, både for å styrke byen som regionsenter og for å kunne utvikle bygdene i Kongsberg. Sterke sentre kan være en strategi for å utvikle attraktive steder i konkurranse med nabobyer og Osloområdet. Korte avstander mellom daglige gjøremål er en attraktivitetsfaktor og må videreutvikles. Byområdets soneinndeling videreføres og legges til grunn for ny arealdel. Hensikten er at økende andel boligbygging legges til sone A. Ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark er en nasjonal målsetting. I nasjonale forventninger bes kommunene trekke opp langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområdene og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Nasjonale myndigheter forventer at kommunene følger opp sin arealutvikling slik at det legges til rette for effektive og miljøvennlige transportløsninger. Markedsgrunnlaget for buss og tog kan styrkes gjennom å forsterke knutepunktutviklingen. Rask og hyppig transport til Osloområdet og Oslo Lufthavn er viktig for næringslivet på Kongsberg. Kommunen kan påvirke nasjonale prioriteringer noe i sin arealpolitikk. Utredningsbehov Berg/Heistadmoen utredes som et mulig nytt nærsenter jf. vedtak i kommuneplanens samfunnsdel. Langsiktige grenser mellom byggeområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder skal fastsettes Sentrum, sentrumssone og byutvikling Eksisterende Målene for sentrumsutvikling er nedfelt i Sentrumsplanen områdereguleringsplan 380R, vedtatt Beskrivelsen inngår i vedlegg. I sentrum og sentrumsområdene er det avsatt hensynssoner for kulturmiljøer. Disse bygger på bevaringsplanen fra Handelsarealstrategien er utviklet i Kongsberg gjennom flere kommunestyreperioder. Denne bygger på at detaljvarehandel inklusive volumvarer, lokaliseres i sone A i Kongsberg by og Hvittingfoss. Plasskrevende varehandel lokaliseres i avsatte områder. Det er gjort unntak for dagligvarehandel som kan ligge i nærmiljøer. Problemstillinger 9

10 Utvikling av sentrum er en attraktivitetsfaktor. Kongsberg sentrum er relativt stort i forhold til omfanget av bruken. Sentrum er noe preget av lite byliv og at det til dels er for lite folk til å skape grunnlag for lønnsomt næringsliv. Samfunnsdelen har strategier om sentrumsutvikling som følges opp og konkretiseres i arealdelen: Legge til rette for videreutvikling av sentrum med mer byliv og flere møteplasser. Videreutvikle Kongsberg som et attraktivt studiested ved å legge til rette for: Tilstrekkelig med arealer for universitet og tilhørende virksomheter som forskning, utvikling og studentfasiliteter i by-campus. Handelsnæringen er viktig for sentrum. Utviklingen innen handelsnæringen er preget av prispress, rasjonalisering og netthandel. Det å utvikle gode handlegater i sentrum er en utfordring. Konsentrasjon av handlegater og alternativ bruk av første-etasjene revurderes. Samlet sett har Universitetet i Sørøst-Norge (USN) behov for betydelig økning i areal også til bidragsog oppdragsforskning. Samtidig forventes en økende konkurranse mellom campusene i USN. Det å ha attraktive arealer er et konkurransefortrinn for stedet. I Kongsberg er det potensiale for utvikling av campus også ved å inngå samhandling med grunneiere og utviklere i sentrum. Det skal gjøres en del ajourføringer og oppdateringer i forhold til sentrumsplanen. Innarbeiding av elveparken, hvordan skape mer byliv og møteplasser, oppdatering i forhold til Hasbergtjerndalen, endringer ved Kvarten/Bergverksmuseet og utstrekningen av handlegatene er endringer som skal vurderes. Retningslinjer og bestemmelser for estetikk gjennomgås. Sammenhengen mellom arealutvikling, transportløsninger og klima (jf. rapport: Klimakonsekvens av fortettingsstrategien) viser at fortetting er mer klimagunstig i forhold til utbygging av nye områder utenfor gang/sykkelavstand fra sentrum. Dette følges opp i arealdelen. Vedtaket i gjeldende arealdel i 2014 omfatter et punkt om å utrede utnyttingsgrader i sone A. Dette tas inn i arbeidet, men skal også inkludere sone B og en evaluering av de siste års utbygging og fortetting i disse sonene. Samfunnsdelen har en målsetting om etablering av økobydel/økolandsby. Dette innarbeides i arealdelen etter utredning i igangsatt forprosjekt. Utredningsbehov Områdene i sone A og B skal evalueres med bakgrunn i pågående og gjennomførte utbyggings- og fortettingsprosjekter med sikte på vurdering av utnyttingsgrader, byggehøyder, stedstilpasning og bokvaliteter for barn. Differensiering innad i sonene skal vurderes. Delprosjekt byutvikling i Kongsberg: Det igangsettes et delprosjekt for å få fram ideer og bearbeide disse for en videreutvikling av Kongsberg by. Byens historiske egenart og bebyggelse skal vies betydelig plass ved siden av de kravene som et bysentrum setter til byrom, urbanitet, handel og opplevelser, slik at byen også kan bli en møteplass for aktiv bruk. Sentrums forhold til Numedalslågen bør også vies ekstra oppmerksomhet med tanke på bedre og mer opplevelsesorientert utnyttelse av så vel elv som elvebredder, både for bebyggelse og bruk. Det utarbeides en enkel, men konkret handlingsplan med finansiering, 10

11 prioritering, bruk av frivillige og kommunale virkemidler for tiltak langs elva. Eksiterende bevaringsplan gjennomgås og ajourføres. Det utarbeides en veileder i form av en estetisk veileder for bevaringsverdige bebyggelse. Bestemmelser og retningslinjer for hensynssone for kulturminner i sentrum/sentrumsområdet gjennomgås og vurderes i forhold til kulturminnehensyn, attraktivitet og om dagens praktisering fungerer. Campusutvikling utredes. Dette utredes som ledd i sentrumsutvikling på Vestsida og sett opp i mot andre utviklingsprosjekter Boligbygging og sosial infrastruktur Eksisterende De siste årene har boligbyggingen vært på enheter i året med høy planleggingsaktivitet de siste 4 5 årene. Det nå betydelig med tomtereserver. SSBs befolkningsprognoser, hovedalternativet, tilsier et boligbehov på størrelsesorden 1500 nye boenheter for Kongsberg fram til Det er allerede regulert ca boenheter som ikke er utbygd. Tomtereserver i gjeldende arealdel som pr nå ikke er regulert, utgjør i tillegg ca boenheter. I 2007 utgjorde eneboliger 62 % av boligmassen, mens i 2017 utgjorde de 55 %. Av nybygde boliger er 72 % andre typer enn eneboliger, hvorav 32 % er leiligheter som i hovedsak er i sentrum med beboere over 60 år. Fig 2. Boligtypesammensetning i Kongsberg Kilde SSB Det er eller er under planlegging boligtilbud i bygdesentrene i kommunen. I Jondalen er planarbeidet med boligfeltet i sluttfasen. Efteløt har godt med ledige boligtomter. I Hvittingfoss er det boligtilbud i selve tettstedet og et større eneboligfelt er under planlegging. 11

12 Boligmarkedet i Kongsberg er delt geografisk i forhold til sosioøkonomiske forhold som boligpriser og boligstandard. Det er bygd opp en god kapasitet i skolene i Kongsberg. Det er imidlertid noe ulikt hvordan kapasiteten er unyttet. Pr i dag er kapasiteten ved Madsebakken og Gamlegrendåsen fullt utnyttet, mens Wennersborg, Raumyr, Hvittingfoss og Efteløt har god kapasitet. Fram mot 2030 er det Madsebakken og Kongsgårdsmoen som vil ha høy utnyttelse av kapasiteten. Befolkningsprognoser viser at elevtallet i Kongsberg fram mot 2030 er noe synkende. Sammenhengen mellom boligbygging og spesielt barneskolekapasitet vurderes nøye i arbeidet (Jf. utredningen Befolkningsprognoser 2030 og skolekapasitet). For barnehager er det god kapasitet i alle områder av kommunen. Problemstilling Boligmassen likner boligmassen i sammenliknbare kommuner; flest eneboliger, dernest småhus og til slutt leiligheter. Kongsberg har til dels store forskjeller i kvadratmeterpris mellom leiligheter og eneboliger. Kongsberg har lav bruk av boligsosiale virkemidler. Ny arealdel bør ha fokus på kvalitet i boligområdene og hvordan ulike virkemidler for boligutvikling kan gi måloppnåelse i forhold til kommuneplanens samfunnsdel. Sentrale strategier fra samfunnsdelen er: Utvikle gode nærmiljøer i kommunen med fysiske og sosiale møteplasser som legger til rette for fellesskap og mangfold. Til enhver tid ha byggeklare boligområder for ulike bomiljøer og størrelser slik at det legges til rette for et variert botilbud. Boligbyggingen er et sentralt tema i forhold til befolkningsvekst og attraktivitet, klima, sosiale forhold og kommunal økonomi. Samfunnsdelen vektlegger behovet for å legge til rette for befolkningsvekst. Kunnskap om boligpreferanser for den flyttevillige aldersgruppa er derfor sentralt. Relevante hensyn som inngår ved vurdering av boligtilrettelegging: Gode bo- og nærmiljøer ved boligbygging At kommunen har byggeklare og varierte botilbud med ulike boligstørrelser og bomiljøer Boligprosjekter som er attraktive for yngre folk, boligformer som muliggjør at folk kan bo lenge hjemme og boligformer med framtidsretta mobilitetsløsninger Hvordan boligtilbudet kan bidra til økt befolkningsvekst i kommunen Tilrettelegging for boliger i Hvittingfoss Hvordan boligbyggingen kan utjevne sosioøkonomiske forhold mellom ulike deler av kommunen Hvordan arealdelen kan legge til rette for spredt boligbygging utenfor byområdet, gjennomgang av bestemmelsene i gjeldende plan inngår Klimahensyn Langsiktige konsekvenser for kommunens økonomi Langsiktig arealreserver innarbeides med rekkefølge mellom områdene. Kongsberg syd opprettholdes som et framtidig utviklingsområde, trolig etter denne planperioden 12

13 Den nylige vedtatte samfunnsdelen har en strategi om utbyggingsrekkefølge: For utbyggingsområder av boligbygging skal det gjøres en prioritering av rekkefølgen. Prioriteringen omfatter alle de store boligfeltene, også de som er lagt inn i gjeldende arealdel. Prioriteringen gjøres i form av et boligbyggeprogram. Kriterier for prioriteringen: Hvordan områdene kan bidra til befolkningsvekst Kommunale kostnader til investeringer og drift for sosial og fysisk infrastruktur Klimakonsekvenser Om områdene løser spesifikk etterspurte behov Behov for utredninger: Boligpreferanser generelt og spesielt for målgruppa 18 til 35 år utredes ved å innhente relevante undersøkelser. Det gjøres en vurdering av tidligere godkjente utbyggingsområder for bolig som ikke er målrettet i forhold til kommuneplanens samfunnsdel eller som ikke lengre er aktuelle. Tilbakeføring vurderes. 3.2 Næringsutvikling Næring, handel, reiseliv og fritidsbebyggelse Eksisterende Status for regulerte næringsarealer som ikke er bebygd pr medio 2018 er 434 daa til B-næring, 418 daa til C-næring. For A-næringer er det spesifisert 35 daa. Flerfunksjonelle arealer i sentrum, og fortettingsmuligheter i eksisterende næringsområder kommer i tillegg med et betydelig potensiale. Arealer til handel/forretninger kommer er eget formål, disse inngår ikke i den overnevnte oversikten. Hovedprinsippene for lokalisering av næringsvirksomhet er etter ABC prinsippet. ABC-metoden er et planleggingsverktøy for å lokalisere virksomheter slik at de får dekket sine transportbehov på en samfunnsmessig mest gunstig måte. ABC-metoden handler om å planlegge og å legge til rette for rett virksomhet på rett sted, ut i fra en målsetning om å minimere det samlede transportarbeidet i en region, samtidig som at det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling. A-områder har knutepunkt med god kollektivbetjening og lav biltilgjengelighet. Virksomheter med mange ansatte og eller besøkende skal være lokalisert i A områder. Virksomheter som krever store arealer i forhold til antall ansatt og/eller besøkende er lokalisert i C- områder. B- områder er mellomområde. Næringsområder som Kongsberg teknologipark er B-næring. Gjeldende handelsarealstrategi er omtalt ovenfor under tema Sentrum, sentrumsområder og byutvikling. Kongsberg har om lag hytter. På Blefjell og Omholtfjell er det i tillegg vintercampingplasser. Hytteområder er Blefjell, Raje, Omholtfjell og Hajern. I tillegg er det mindre hyttefelt og spredte hytter omkring i kommunen. I tilknytning til de store hytteområdene er det også utfartsområder med adkomstveier og parkeringsanlegg. Mye av tilretteleggingen for friluftsliv er knyttet til slik anlegg. Problemstillinger 13

14 Samfunnsdelen har næringsutvikling som innsatsområde. Kongsberg skal være et godt vertskap for industrien. Det skal legges til rette for at det er god tilgang på hensiktsmessige arealer for nyetableringer og videre vekst for næringslivet. Behov for langsiktig utvidelse for bedriftene og behov for relokalisering må vektlegges. Arbeidet for økt satsing på reiselivet skal intensiveres. Nye områder for hyttebygging som styrker eksisterende hytteområder vil bli vurdert etter eventuelle innkomne forslag. Ved vurderingen vektlegges næringspotensialet for Kongsbergsamfunnet. Arealer for reiselivsaktiviteter skal vurderes. Bærekraftig reisemål er etterspurt i markedet. Innovasjon Norge sine prinsipper for bærekraftig reiseliv legges til grunn. For næringslivet er et styrket transporttilbud til og fra Kongsberg, med et særlig fokus på moderne jernbane med hyppige avganger viktig. Arealutviklingen med å legge til rette for økt bruk av tog med knutepunktutvikling og høy arealutnytting ved stasjonen inngår i arbeidet. Utredninger Det legges ikke opp til nye utredninger. Vurderinger gjøres i henhold til nevnte utfordringer. 3.3 Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) Eksisterende De store landbruksarealene i kommunen er avsatt som LNF. LNF- områdene er sonedelt med soner for spedt bolig- og næringsbygging. Bestemmelser til sonene viser omfang og lokalisering. Siden vedtaket i gjeldende arealdel november 2014, er det fradelt 10 boligtomter. Problemstillinger Relevante strategier fra samfunnsdelen: Bruk av dyrket mark som kan brukes i matproduksjon skal unngås. Legge til rette for spredt boligbygging utenfor byområdet. Arbeidet for økt satsing på landbruk intensiveres (forholdet til arealbruk inngår i arealdelen). Det er også behov for å evaluere og dagens bestemmelser og soneinndelinger i LNF området. Hensikten er å sette bedre og tydeligere bestemmelser, vurdere avgrensede soner langs FV40 og vurdere bestemmelsene om spredt næringsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Dyrka og dyrkbar mark skal i utgangspunktet ikke omdisponeres. Dersom omdisponering skulle bli vedtatt, f.eks. ved samferdselsprosjekt, skal jorda flyttes. Flytting skal skje slik at matjorda blir dyrkbar igjen. Det stilles krav til utbyggere om plan for flytting av jorda. Utredninger Det er ikke behov for nye utredninger. Vurderingene gjøres på bakgrunn av erfaringene med gjeldende soneinndeling, bestemmelser og forholdet til FV 40 14

15 3.4 Teknisk infrastruktur, samfunnssikkerhet og energi Overvann, vann og avløp, flom og ras, kabler Eksisterende Kongsberg har godt drikkevann, og for alle de kommunale vannverkene er nedslagsfeltene sikret etter drikkevannsforskriften. Hensynssoner med bestemmelser sikrer drikkevannet. For Jondalen pågår arbeidet. Ny overvannsplan (temaplan) viser flomutfordringer og avrenningslinjer. Ledningsnettet har behov for opprustinger for å kunne ta unna nedbørsituasjonen som er i dag og forventes framover. Vann og avløpsledninger (VA): Kommunen har en betydelig andel fellesledninger der overvannet går i samme ledningsnett som spillvannet (kloakken). Kommunen har 32 km med slike fellesledninger. Problemstillinger Samfunnsdelen har målsettinger om at Kongsberg skal være et lavutslippssamfunn og at infrastrukturen skal tåle flom og overvannssituasjoner. Dette medfører at kommunen må jobbe forebyggende for å begrense klimagassutslipp. I arbeidet med arealdelen skal klimakonsekvenser av utbygging vurderes og vektlegges. Gjennom klimaregnskapet 2018 og rapport om klimaeffekter av fortettingsstrategien har Kongsberg har nå et godt faglig grunnlag for å ta klimahensyn inn i arealdelen. Overvann skal håndteres i kombinasjon med vegetasjon slik at overvannstiltakene blir en fordel for innbyggerne og bidrar til å styrke biologisk mangfold, trivsel og folkehelse. Overvann skal også håndteres slik at utslipp av forurensing minimaliseres og vannkvalitet beskyttes. Begrensning av andel tette flater skal vurderes i hver sak. Overvannshåndtering etter tretrinnsstrategien bør implementeres i ny arealdel. Det utarbeides bestemmelser og retningslinjer for overvannshåndtering, der stimulering til økt bruk av blågrønne strukturer inngår, blågrønn faktor kan nyttes som metode. Dette omfatter strategier for tomteområder, bruk av vegetasjon, grønne tak og regnbed, profilering av terreng, håndtering av vannveier for å holde bekkeløp åpne, åpning av eksisterende lukkinger og bedre kapasitet på nedenforliggende anlegg med sanering av fellesledninger. Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som sikrer forutsigbarhet for utbygger mht. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet i byggesaksprosjekter. Rammekravet kan stilles for å sikre minimum overvannshåndtering og vegetasjon i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. Hensynsoner for flom og kvikkleireras videreføres. For jord- og snøskred bygger hensynssonen på aktsomhetskart satt opp etter terrengets helling. 15

16 Byggegrenser mot vassdrag vurderes også opp i mot føre var prinsippet i forhold til risiko og sårbarhet. Kommunens ROS-analyse følges opp der denne er relevant for arealdelen. Kommunen må legge til rette for økt bruk av ladbare kjøretøy i Kongsberg. Utredninger Bestemmelser og retningslinjer om overvann innarbeides, jf. overvannsplan. Hensynssone vurderes. Blågrønn faktor utredes. Utarbeide en strategi for ladeinfrastruktur og vurdere bestemmelser og retningslinjer som sikrer ladeinfrastruktur og nettverk. Det utredes om dagens hensynssoner for jord- og snøskred i eller inntil bebygde områder innebærer reell risiko. Behov for vandringskorridorer for dyreliv og planter i forbindelse med utbygging utredes. 3.5 Samferdsel og mobilitet Eksisterende Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/2014 viser at bilen er det dominerende transportmiddelet i alle deler av fylket og i Kongsberg. Gange er det nest mest utbredte transportmiddelet. I Kongsberg er det høy sykkelandel og lav kollektivandel. Bruken av buss er lav i Kongsberg, men de siste 2 3 årene er det en markant økning i bussbruken. Også bruken av tog har økt mye. Kongsberg kommune har den laveste personbilbruken av alle i Buskerud, med en gjennomsnittlig kjøretøykilometer per innbygger på rundt 6700 km. Gjennomsnittet for Buskerud er 7700 km per år. Kongsberg har også den høyeste sykkelandelen i fylket på 11 % for sentrum og 8 % for hele kommunen. Kongsberg skiller seg ut i Buskerud med en svært høy andel av arbeidstakere som er bosatt i egen kommune. Klimaregnskapet fra Kongsberg kommune 2018 viser at direkteutslippet har økt med omtrent 10 % siden 2009, der transportsektoren har det aller største bidraget med 58 % av de årlige utslippene. Tiltaksanalysen viser at kommunen kan gjennomføre tiltak innenfor mange ulike sektorer. Problemstillinger I planarbeidet skal det vurderes hvordan mobilitetsbehovet kan løses med mer miljøvennlig og smarte løsninger. Samfunnsdelen har flere strategier for mobilitetsløsninger: Tilrettelegge for arealbruk og infrastruktur slik at samfunnets energibehov blir redusert. Korte avstander og miljøvennlig transport skal prioriteres. I byområdet skal veksten i 16

17 transportbehovet løses med gange, sykkel og kollektivreiser. I områder utenfor byområdet med dårlig busstilbud, vil lavutslippsbil og kompiskjøring være et godt alternativ. Ta raskt i bruk teknologiske løsninger og delingsordninger som reduserer klimautslipp. Styrke transporttilbudet til og fra Kongsberg, med et særlig fokus på en moderne jernbane med hyppige avganger. Pådriver for billigere, bedre tilpasset og mer miljøvennlig kollektivtransport. Påtrykk for bedre kollektivtransporttilbud til Oslo og Oslo Lufthavn slik at reisetiden til Oslo blir maksimalt en time. Parkeringsnormene revurderes, spesielt kvalitetskravene. En arealbruk som bygger opp under større markedsgrunnlag for jernbanen, skal inngå. Ny arealdel skal legge føringer for nye delingsløsninger, nye former for mobilitet og slik at sammenhengen mellom bolig, næring og transportutvikling blir ivaretatt. Kartlegging av virksomheters mobilitetsprofil beskriver virksomhetens generering av transport, og kjennetegnes ved transportskapende egenskaper ved ansatte, besøkende og gods. Ved lokaliseringsanbefalinger og fastsetting av arealbruk skal mobilitetsprofiler til virksomhetene vektlegges. Vedtatt sykkelplan omfatter hovedsykkelveinett og lokalsykkelveinett der også ny sykkelbru i nord mellom Raumyr og Skavanger inngår. Dette tas inn i videre arbeid med arealdelen. Ny gang- og sykkelbru over Lågen sør for Bingeplass vurderes. Det ses på alternativer i busstilbudet ved f.eks. bruk av konseptet «hent meg», shuttlebusser, bruk av mindre busser. Privat parkeringskapasitet i sentrum skal vurderes. Det er gjennomført konseptvalgutredning for E134 på strekningen Kongsberg - Gvammen. Alternativer med anbefalt trase i Kongsberg legges inn. Behov for arealavsetninger for jernbanestrekningen Kongsberg Hokksund vurderes i samhandling med Jernbanedirektoratet. Utredninger Bestemmelsene gjennomgås i forhold til problemstillingene. Krav til maksimums- og minimusparkering utredes, på grunnlag av eksisterende materiale. Alternativ bussløsning utredes. 3.6 Grøntarealer Eksisterende Det er avsatt hensynssoner for friluftsliv og for løkkelandskapet ved byområdet (bymark, temakart). Dette bygger på arbeid med verdivurdering av løkkelandskapet (Asplan Viak 2013) og med en kartlegging av nærfriluftsområdene (Kongsberg kommune 2007). Det er også ulike regulerte grøntstrukturer i byggeområdene. Dette er arealer som er nærfriluftsarealer for beboerne. Avgrensingen bygger på avstand og potensielt antall brukere Problemstillinger 17

18 Hvis grønnstrukturen i byggeområdene skal oppleves som attraktiv for friluftsliv og fysisk aktivitet må den ivareta gode og brede natursammenhenger og korridorer ut til bymarka. Områder med ulike kvaliteter, størrelser og bredder bør knyttes sammen så den ivaretar behov for bolignære enkeltområder. Barn, eldre og bevegelseshemmede er en sårbar gruppe. Lange avstander, trafikkbarrierer og store høydeforskjeller vil begrense deres muligheter til å utøve friluftsliv og fysisk aktivitet. Oppleves forholdene som dårlige vil mange aldri eller sjeldnere komme seg ut. Disse forholdene legges til grunn i arbeidet. Videre vurderinger bygger på eksisterende verdiklassifisering av nærfriluftsområder og løkkelandskapet. Materialet suppleres ved å avsette korridorer fra byggeområdene og en ny registering av lekeplasser i bebygde områder. Grøntstrukturen utenfor de nærområdene suppleres etter ny kartlegging og verdiklassifisering. Behov for gangsmetter vurderes, de viktige tas inn i arbeidet med ny arealdel. Dette er en oppfølging av prosjekt i gjeldende kulturanleggsplan. Utredninger Det gjennomføres kartlegging og verdiklassifisering av friluftsområdene etter Miljødirektoratets metodikk. Det gjennomføres en kartlegging av lekeplasser og lekeplassbehov der avstandskravene vurderes. I sentrum vurderes egne tilpasninger for lekeplasser/møteplasser ut ifra sentrums muligheter ved bl. a ved i større grad å bruke fellesarealer. Gangsmetter inngår. Nærlekeplasser og strøkslekeplasser innarbeides i arealdelen. 3.7 Offentlige formål Temaet omfatter kartlegging av arealbehovet og lokalisering av offentlige virksomheter. Arbeidet bygger på temaplaner og kommunedelplan for kulturanlegg. Arealdelen skal ha et langsiktig perspektiv utover planperioden for dette formålet Arealdelen som strategisk utviklingsverktøy Arealutviklingen er avhengig av mange aktører som skal gjennomføre. Ambisjonen for planarbeidet er å utvikle en forutsigbar og tydelig arealdel. Virkemidler som skal vurderes for å sikre bedre måloppnåelse og kvalitet i gjennomføringen er blant annet entydige bestemmelser, plankart med avklart arealbruk, tydelige prioriteringer i kommuneplanens handlingsprogram og et boligbyggeprogram med rekkefølgeprioritering. Arealdelen skal gi forutsigbarhet for private utbyggere. Planen skal ha et helhetlig perspektiv ved at alle ulike hensyn ved utbygging er vurdert og avklart. Infrastruktur skal så langt som mulig være avklart. En teknisk økonomisk plan for arealdelen skal inngå. Denne omfatter kommunale investeringer/driftskonsekvenser på et overordnet nivå. Hvordan private samarbeidspartnere utvikler deler av arealdelen beskrives. Arealdelen legges opp slik at detaljert planlegging og saksbehandling kan forenkles i forhold til dagens praksis. Vurdering av plankravet inngår i dette. 18

19 Bruk av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler inngår. Tett samhandling med kommunale utbyggingsselskaper inngår i arbeidet slik at det legges til rette for gjennomføring av kommunens målsettinger. 19

20 4. Konsekvensutredning Konsekvensutredningen vil ha fokus på strategiske problemstillinger og temaer. Den skal beskrive de vesentlige virkningene av de nye utbyggingsområder hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Hovedvurderingen blir hvordan arealdelen bidrar til måloppnåelse for innsatsområdene næringsutvikling, vekst og attraktivitet, klima og endringer i kommunale tjenester. Utredningen skal få frem: - Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene. - Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene. - Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger. Metoder og datagrunnlag som blir brukt til å vurdere verdi og konsekvenser skal redegjøres for, herunder usikkerhet knyttet til dette. Arbeidet vil i hovedsak baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne, også utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante i forhold til den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Konsekvensene av planen skal vises i forhold til forventet utvikling frem til Temaer som inngår i utredningene Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse og vurdering av vesentlige virkninger som planen kan få for: Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskap og byrom Naturressurser i landbruket Vannressurser Geologiske ressurser (sand, grus, pukk, mineraler) Folkehelse Friluftsliv og rekreasjon Forurensing og støy Bomiljø/nærmiljø inkludert barn- og unges oppvekstsvilkår Tilgjengelighet for alle til uteområder, knutepunkt og gang- og sykkelvegnett Universell utforming, herunder et alders- og demensvennlig samfunn Mulige trusler som følge av klimaendringer, inkludert overvann, flom, ras, skred etc. Konsekvens for klimagassutslipp Attraktivitet og befolkningsvekst Tettstedsutvikling, forhold til annen bebyggelse Næringsliv og sysselsetting, inkludert påvirkning på det øvrige næringslivet Transport, transportarbeid og mulighet for miljøvennlig transport Mobilitetsprofil Trafikksikkerhet, inkludert skoleveg Energibruk og muligheter for fornybar energiforsyning Teknisk infrastruktur, inkludert vegadkomst Sosial infrastruktur, inkludert skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, helse- og omsorg, etc. Kommunal økonomi, jf. teknisk og sosial infrastruktur. Investering- og driftskonsekvenser Vurdering av alternativer Hvordan forslag til arealdel oppfyller FNs relevante bærekraftsmål For områder hvor det er foreslått endring i arealbruken, skal det gjennomføres en vurdering av virkningen. Med utgangspunkt i denne og en vurdering av konfliktene knyttet til endring av arealbruken, skal konsekvensene vurderes. Vurderingen skal baseres på tilgjengelig data, 20

21 registreringer i kommunens kartbaser, faglig skjønn, befaringer i områdene, samt andre kjente opplysninger. Vurdering av alternativer Utredning av alternativer skal stå sentralt i arbeidet. Alle utbyggingsforslag vil bli vurdert i forhold til om det kan være andre arealformål som er mer egnet på det aktuelle stedet, om det er alternative og bedre lokaliseringer for den foreslåtte utbyggingen eller om omfanget bør endres. Det vil være aktuelt å vurdere om nye forslag er bedre enn eksisterende områder og kan erstatte disse. For å styrke kvalitet og gjennomføringsevne i arealdelen, skal den allerede prioriterte utbyggingsstrategien ligge til grunn for vurdering av alternativer. Det innebærer også at det skal vurderes hvordan lokal- og nærsentra kan videreutvikles hensiktsmessig. Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyser vil inngå som en del av konsekvensutredningen. Arbeidet skal identifisere risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for utbyggingsområder. Eventuelle områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes med hensynssone. 21

22 5. Planprosessen 5.1 Politisk organisering Kommuneplanens arealdel vedtas endelig av kommunestyret. Utvalg for miljø og utvikling (UMU) er planutvalg for dette arbeidet, dvs politisk styringsgruppe. 5.2 Administrativ organisering Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe. Gruppa skal sikre framdrift, sørge for forankring i linja og har ansvaret for sentrale, overordnede beslutninger. Prosjektansvarlig: Kommunalsjef for samfunnsutvikling og tekniske tjenester. Prosjektgruppe med prosjektleder kommuneplanlegger og fagrepresentanter fra plan, bygg landbruk, samfunnsutvikling, teknisk infrastruktur, miljørettet helsevern, kart og geodata, kultur og velferd. Gruppa skal koordinere innspill og har faglig ansvar for delutredninger og utarbeiding av planforslag for styringsgruppa. Det legges opp til egen drøfting med kommunens selskaper for å ivareta strategien fra samfunnsdelen: Aktiv eierstyring av kommunale utbyggingsselskaper for å nå kommuneplanens målsettinger. Mellomledersamlingen benyttes for forankring i kommunens organisasjon og skal være bidragsytere til relevant innhold til planen. Arbeidsgrupper nedsettes ved behov. Referansegrupper intern og eksternt benyttes for å drøfte planforslaget i perioden før planforslag blir ferdigstilt. Rådene, bygdelagene, velforeninger, næringsforum, lag og foreninger blir invitert. 5.3 Framdriftsplan Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn av utvalg for miljø og utvikling (UMU) samtidig med varsel og kunngjøring av planoppstart. Etter høring og offentlig ettersyn skal innspillene bearbeides. Målet er at planprogrammet kan fastsettes av kommunestyret februar Med denne forutsetningen kan arbeidet med ny arealdel gjennomføres første halvår Høringsforslag til arealdelen kan da behandles av UMU i inneværende valgperiode. Nytt kommunestyre må sluttbehandle planen. Framdriften for sluttbehandling er avhengig av kompleksiteten i høringsuttalelsene, om det er innsigelser som er krevende å løse og om det er behov for mer enn en høring. Sluttbehandling kan bli forskjøvet ut i tid (større utgave i vedlegg). 22

23 5.4 Økonomi Revideringen medfører betydelig arbeidsressurs fra egen organisasjon. Om lag ett årsverk til selve arbeidet fra ansvarlig enhet. Utredninger innen tema sentrum, sentrumsområder og byutvikling, medfører behov for å tilføre arbeidet mer kompetanse og kapasitet. Dette kan løses med engasjement eller frikjøp. Arbeid med kommunikasjon, deltakelse fra andre enheter og arbeid med forankring kommer i tillegg. Arbeidet gjøres delvis innenfor økonomisk ramme til enhet for samfunnsutvikling og tekniske tjenester, dels med tilføring av økonomiske resurser, vedtatt i kommunens handlingsprogram med kr 1,55 mill. i 2019 og kr 0,2 mill. i 2020 til byutvikling. Basert på omfanget av innspill til nye arealbruksendringer, vil det tas stilling til hvem som skal utføre konsekvensutredningen. 5.5 Medvirking Arbeidet gjennomføres slik at det legges til rette for bred medvirkning. Dette for å få en godt forankret og best mulig plan for utviklingen av Kongsbergsamfunnet. Ved bruk av internett, kommunens hjemmeside og kommunens sosiale medier legges opp til åpenhet og muligheter for å følge planarbeidet. Aktiviteter i prosessen og høringsperioden: Invitasjoner i LP og på hjemmesiden til å komme med forslag og merknader som er målrettet på vedtatte mål og strategier i samfunnsdelen. I første omgang inviteres til å sende inn forslag i høringen av planprogrammet. Samhandling med bygdelagene, velforeninger, rådene, lag og foreninger Utbyggermøter Samhandling med aktuelle næringsinteressenter Samarbeid med fylkeskommunen, fylkesmannen og andre relevante statlige og regionale aktører i regionalt planforum. Få til avklaringer og drøftinger på et tidlig tidspunkt i planprosessen og ha drøftinger underveis Åpne kontordager Åpent møte i høringsperioden Dialog med forslagsstillere i forbindelse med forslag til arealbruksendringer. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet og høring av planprogrammet vil vi ha åpent kontor. 5.6 Innspill om arealbruksendringer til kommuneplanens arealdel Innspill om arealendringer og større endringer i bestemmelsene behandles i to trinn. Første trinn er innsending sammen med høringsfristen til planprogrammet. Innspillene inngår i endelig behandling av planprogrammet, kommunestyret vedtar da hvilke innspill/forslag som skal inngå i arbeidet med selve arealdelen (grovsiling). Grovsilingen gjøres ved å vurdere forslagene opp i mot mål og strategier i samfunnsdelen og planprogrammet. 23

24 Private forslag om arealbruksendringer som skal inngå i det videre arbeidet med arealdelen, skal beskrives av forslagsstillere i henhold til vedlegg: Krav til private innspill om arealendringer. Kommunen ønsker å legge opp til drøftinger med forslagsstillere. 24

25 6. Kildehenvisninger og bakgrunnsmateriale Nasjonale forventninger, KMD 2015 Statlige planretningslinjer: Kunnskapsgrunnlag, Kongsberg kommune 1. desember 2015 Befolkningsprognoser 2030 og skolekapasitet, Notat Kongsberg kommune 2018 Tomtereserver bolig, Kongsberg kommune 2018 Tomtereserver næring, Kongsberg kommune 2018 Temaplaner for Kongsberg kommune: Beskrivelse til Sentrumsplan 380R, Temaplan for bevaring, bykjernen og sentrumsområdet, Kongsberg kommune Rapport: Klimaeffekter av fortettingsstrategien, Rambøll 2017 Klimaregnskap Kongsberg kommune. Asplan Viak 2018 (ikke politisk ferdigbehandlet) Kartlegging av tilgjengelighetsprofil for næringsområder i Buskerudbyen, Asplan Viak as 2012 Næringsstrategi Kongsberg 2018 (under politisk behandling) Bærekraftig reiseliv, utdrag av presentasjon 7/ Innovasjon Norge Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer, TØI Parkering i Kongsberg. Analyse og strategi/asplan Viak 2013 Verdivurdering av grøntområder og løkkeområder, Asplan Viak 2013, Grøntstruktur og naturressurser i Kongsberg byområde. Kongsberg kommune Reisevaneundersøkelse (RVU) for Buskerudbyen (inkl Kongsberg) 2013/2014. TØI Vurdering av grunnvannsreserver i Kongsberg, 2018 Autonom mobilitet i Kongsberg, Brakar/Rambøll 2018 Risiko og sårbarhetsanalyse, Kongsberg kommune Konseptvalgutredning for E134 Kongsberg Gvammen Utredning Kongsberg Hokksund (jernbanen) Jernbaneverket

26 7. Vedlegg. Krav til private innspill om arealbruksendringer og bestemmelser Kongsberg kommune ønsker å samarbeide med innbyggere og næringslivet i arbeidet med utviklingen i Kongsberg. Kommunestyret har vedtatt ny samfunnsdel som skal legges til grunn for ny arealdel. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet, klima og kommunale tjenester i endring er innsatsområdene som skal ha særskilt oppmerksomhet i tida framover. Temaene for ny arealdel er konkretisert i planprogrammet. Kommunen ønsker derfor forslag og merknader som er målrettet i forhold til dette. Kommunen ønsker forslag til nye boligprosjekter med vekt på framtidsløsninger, bofellesskap og boligformer hvor folk kan bo lenge hjemme og boligformer med framtidsretta mobilitetsløsninger. Forslag til boligformer og boligtilbud som kan legge til rette for befolkningsvekst, spesielt for aldersgruppa år, er ønskelig. Næringsutvikling med tilrettelegging for eksisterende og nye bedrifter er prioritert av kommunestyret. Forslag som kan gi flere arbeidsplasser og/eller trygge eksisterende arbeidsplasser er ønskelig. Satsing på reiselivet skal intensiveres. Nye områder for reiseliv og hyttebygging som styrker eksisterende områder vil bli vurdert etter eventuelle innkomne forslag. Ved vurderingen vektlegges næringspotensialet for Kongsbergsamfunnet. Innspill som omfatter arealbruksendringer skal sendes inn skriftlig i forbindelse med høring. Vi ønsker å drøfte forslag med forslagstillere før innsending, ta gjerne kontakt eller kom på åpent kontor, som vil bli annonsert. Private innspill som omfatter arealbruksendringer på minimum en boenhet eller minimum 0,5 dekar i uregulerte områder, skal sendes inn som innspill til kommuneplanen og følge kravspesifikasjonen som er beskrevet under. Innspill til arealbruksendringer og krav til disse: Forslag som medfører endret arealbruk til utbyggingsformål skal inneholde følgende dokumentasjon: Trinn 1: Forslagene skal omfatte en kort beskrivelse av selve tiltaket. Beskrivelsen skal vise måloppnåelse i forhold kommuneplan og planprogrammet. Forslagene begrunnes og vises på kart. Eksisterende bruk beskrives. Det legges opp til en grovsiling av forslagene som gjøres av kommunestyret i forbindelse med fastsetting av planprogrammet. Grovsilingen gjøres ved å vurdere forslagene opp i mot mål og strategier i samfunnsdelen og planprogrammet. Trinn 2 (etter grovsiling): Innledende informasjon med oversikt over grunneier(e), eiendom/adresse, gårds- og bruksnummer, beliggenhet, kartutsnitt med avgrensning og eiendom/adresse, samt beskrivelse av ønsket endring og begrunnelse. Kartutsnittet i relevant målestokk skal inkludere omkringliggende areal, samt vise atkomst fra hovedveg, kollektivtransport og gang- og sykkelveg. Det skal gis en beskrivelse av eksisterende arealbruk, formål i dagens kommuneplan og eventuell reguleringsstatus for området, samt hvordan forslaget er målrettet i forhold til kommuneplanen og beskrivelsen i planprogrammet. For beskrivelse av området når det gjelder kulturminner/ -områder, type landskap, jord- og skogbruk, biologisk mangfold, friluftsliv, rekreasjon, helse og miljøforhold skal eksisterende dokumentasjon (kjente bruks- og verneverdier) benyttes. 26

27 Det skal listes opp konsekvenser av forslaget til endringer. Det vises til utredningsteamene i kapittel 4.1 i planprogrammet. Dette legges til grunn i utredningen. For å vurdere risiko- og sårbarhet, skal det tas utgangspunkt i temaene i kommunens egen ROS analyse, vedtatt Det skal beskrives hvordan området kan bygges ut i forhold til fremdrift, utbyggingsmåte, og hvem som er utbygger. Det skal også synliggjøres at prosjektet er gjennomførbart i planperioden. Dersom prosjektet er avhengig av at kommunen deltar med infrastruktur eller i selve utbyggingen, skal dette beskrives. Det skal beskrives om det finnes alternative plasseringer innenfor eiendommen. Det skal redegjøres for den endelige plasseringen og avgrensning av det valgte området. 27

28 Vedlegg 2: Fremdriftsplan kommuneplanens arealdel 28