Ingebjørg Trandum Kommuneplanlegger. Kommuneplanens arealdel Planprogram til høring

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ingebjørg Trandum Kommuneplanlegger. Kommuneplanens arealdel Planprogram til høring"

Aina Caspersen
5 år siden
Visninger:

1 Ingebjørg Trandum Kommuneplanlegger Kommuneplanens arealdel Planprogram til høring Side

2 Dagsorden Velkommen Innledninger: Om samfunnsdelen til kommuneplanen Om planprogrammet Om boligmarkedsundersøkelsen Om høringsarbeidet Spørsmål

3 Kommuneplan for Kongsberg

4 Fire innsatsområder Næringsutvikling Vekst og attraktivitet Klima Kommunale tjenester i endring

Utbyggingsstrategi Mål I 2030 har Kongsberg et utbyggingsmønster som ivaretar klimautfordringene. I 2030 har Kongsberg et mangfoldig tomte- og boligtilbud.

5 Utbyggingsstrategi Mål I 2030 har Kongsberg et utbyggingsmønster som ivaretar klimautfordringene. I 2030 har Kongsberg et mangfoldig tomte- og boligtilbud. I 2030 har Kongsberg et utbyggingsmønster som legger til rette for vekst og bidrar til og bidrar til sunn kommuneøkonomi. I 2030 har kommunen attraktive bydeler hvor den historiske bygningstradisjonen er ivaretatt.

7 Utbyggingsstrategien Senterstrukturen videreutvikles og stedene forsterkes Nytt: Berg/Heistadmoen utredes som et mulig nytt nærsenter Langsiktig grense mot byggeområdene Jordvern Side 7

Utbyggingsstrategien forts Kompaktbyen med korte avstander videreutvikles. Konsentrert bysentrum. Småbypreget ivaretas. Legge til rette for mer byliv og møteplasser.

8 Utbyggingsstrategien forts Kompaktbyen med korte avstander videreutvikles. Konsentrert bysentrum. Småbypreget ivaretas. Legge til rette for mer byliv og møteplasser. Byområdets soneinndeling videreføres. Økende andel boligbygging legges til sone A. Arealutvikling som legger til rette for effektive og miljøvennlige transportløsninger Kongsberg syd opprettholdes som langsiktig utbyggingsretning. Side 8

9 Sentrum sentrumsområdet Legge til rette for videreutvikling av sentrum med mer byliv og flere møteplasser. Boliger også for unge og yngre familier Arbeidsplasser Campus - utvikling Handelsarealstrategien tas ikke opp på nytt Delprosjekt byutvikling Kulturminnevern Utvikling rundt elva Urbanitet

10 Bolig Til enhver tid ha byggeklare boligområder for ulike bomiljøer og størrelser slik at det legges til rette for et variert botilbud. Store tomtereserver:

11 Bolig Utvikle gode nærmiljøer i kommunen med fysiske og sosiale møteplasser som legger til rette for fellesskap og mangfold. Fokusere på kvalitet, vekst og attraktivitet, klima og spesifikke etterspurte behov Boligtilbud for yngre i sentrum, prisgunstige Bedre boligtilbud i Hvittingfoss Leiligheter også i nærmiljøene Boligsosiale forhold Rekkefølge mellom utbyggingsområdene Vurdere om noen tidligere godkjente områder skal tilbakeføres

12 Boligmassen i Kongsberg Nåsituasjonen

13 Boligbehovet Side 14

Boligpreferanser for 18 35 år Beregnet behov for gruppa:

Nærhet til sentrum, arbeidssted, offentlig kommunikasjon,

14 Boligpreferanser for år Beregnet behov for gruppa: Størrelsesorden 20 pr år Viktig: Bolig med hage/uteområde Nærhet til sentrum, arbeidssted, offentlig kommunikasjon, turområder, familie/venner Prisnivå viktig for målgruppa

15 Næring God tilgang på hensiktsmessige arealer for nyetableringer og videre vekst for næringslivet. Behov for langsiktig utvidelse for bedriftene og behov for relokalisering må vektlegges. Arealer for reiseliv. Nye områder for hyttebygging som styrker eksisterende hytteområder vil bli vurdert etter eventuelle innkomne forslag. Næringspotensialet for Kongsbergsamfunnet vektlegges. Handelsnæringen er i endring mer konsentrasjon?

16 Landbruks-, natur-, friluftsformål (LNF) Fra samfunnsdelen: Bruk av dyrket mark som kan brukes i matproduksjon skal unngås. Legge til rette for spredt boligbygging utenfor byområdet. Intensivere satsing på landbruk (forholdet til arealbruk inngår i arealdelen). Dagens bestemmelser og soneinndelinger i LNF området vurderes: - bedre og tydeligere bestemmelser - vurdere avgrensede soner langs FV40, konkrete forslag - spredt næringsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring

17 Teknisk infrastruktur, samfunnssikkerhet og energi Samfunnsdelen: Infrastruktur som tåler flom og overvannssituasjoner Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene, 2018 Mer ansvar til kommunene Videreføre hensynssonene for flom og ras Byggegrenser mot vassdrag etter føre var prinsippet Tilrettelegging for økt bruk av ladbare kjøretøy

18 Teknisk infrastruktur, samfunnssikkerhet og energi Overvann Trinn 1: vegetasjon grønne tak mindre harde flater regnbedd koble taknedløp fra overvannsledninger åpne bekker. blågrønn faktor Trinn 2 og 3: Nedenforliggende ledninger / vannveier må ha kapasitet

19 Samferdsel og mobilitet Tilpasse arealbruk, parkering og infrastruktur slik at veksten i transportbehovet i byområdet kan tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Utenfor byen er privatbil viktigst transportmiddel Temaer: Parkering Ny teknologi Arealbruken Konsekvens av ny E134

20 Grøntarealer Nærfriluftsområder og adkomsten til disse Løkkelandskapet Korridorer fra boligområdene ut i skog og mark Lekeplasser, størrelse og kvalitet og adkomst

21 Arealdelen som strategisk utviklingsverktøy Viktig tema ønsker synspunkter Forutsigbarhet Helhetlig løsninger Forenkling

22 Organisering Politisk organisering: Utvalg for miljø og utvikling (UMU) er planutvalg og politisk styringsgruppe Kommuneplanens arealdel vedtas endelig av kommunestyret Administrativ organisering: Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Prosjektansvarlig: Kommunalsjef for samfunnsutvikling og tekniske tjenester Prosjektgruppe: Kommuneplanlegger med fagrepresentanter fra ulike seksjoner i kommunen Kommunens eiendomsselskaper Mellomledersamlinger Referansegrupper internt og eksternt Rådene, bygdelagene, velforeninger, næringsforum, lag og foreninger

23 Framdrift Høringsfrist planprogram: 15. februar Fastsetting av planprogram og behandling av høringsuttalelser (grovsiling): Mars/april Planarbeid: Mars oktober Høringssak UMU: November/desember Høring planforslag: Januar februar 2020 Sluttbehandling: UMU og kommunestyret: Fra mars 2020

24 Innspill om endringer i arealbruk eller bestemmelser Behandles i to trinn: Trinn 1. Kort beskrivelse av selve tiltaket inkl. kart og eksisterende bruk. Beskrivelsen skal vise måloppnåelse i forhold til kommuneplan og planprogrammet. Grovsiling baseres på mål og strategier i samfunnsdelen og planprogrammet. Trinn 2. (etter grovsiling): Forslag til endringer skal konsekvensutredes i henhold til kap. 4 i planprogrammet Og: fremdrift utbyggingsmåte og utbygger gjennomførbart i planperioden eventuell kommunal deltakelse? Frist for innsending av utredet innspill settes ved vedtak av planprogram. Dialog i arbeidet med trinn 2.

25 Konsekvensutredninger Vesentlige virkningene av nye utbyggingsområder - Områdene hver for seg: Forslagsstiller - De samlede arealbruksendringene i planen: Kommunen. Hovedvurdering: Hvordan arealdelen bidrar til måloppnåelse for innsatsområdene næringsutvikling, vekst og attraktivitet, klima og endringer i kommunale tjenester. Utredningen skal få frem: - Viktige miljø- og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene. - Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene. - Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger. Metoder og datagrunnlag som blir brukt til å vurdere verdi og konsekvenser skal redegjøres for, herunder usikkerhet knyttet til dette. Arbeidet skal i hovedsak baseres på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne.

26 Temaer i konsekvensutredningene kapittel 4 Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskap og byrom Naturressurser i landbruket Vannressurser Geologiske ressurser (sand, grus, pukk, mineraler) Folkehelse Friluftsliv og rekreasjon Forurensing og støy Bomiljø/nærmiljø inkludert barn- og unges oppvekstsvilkår Tilgjengelighet for alle til uteområder, knutepunkt og gang- og sykkelvegnett Universell utforming, herunder et alders- og demensvennlig samfunn Mulige trusler som følge av klimaendringer, inkludert overvann, flom, ras, skred etc. Konsekvens for klimagassutslipp Attraktivitet og befolkningsvekst Tettstedsutvikling, forhold til annen bebyggelse Næringsliv og sysselsetting, inkludert påvirkning på det øvrige næringslivet Transport, transportarbeid og mulighet for miljøvennlig transport Mobilitetsprofil Trafikksikkerhet, inkludert skoleveg Energibruk og muligheter for fornybar energiforsyning Teknisk infrastruktur, inkludert vegadkomst Sosial infrastruktur, inkludert skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, helse- og omsorg (herunder et demensvennlig samfunn) Kommunal økonomi, jf. teknisk og sosial infrastruktur. Investering- og driftskonsekvenser Vurdering av alternativer Hvordan forslag til arealdel oppfyller FNs relevante bærekraftsmål

27 Mer informasjon Dialog - ta kontakt med saksbehandlere

Like dokumenter

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7