PROSJEKTLEDER. Mats A. Mastervik OPPRETTET AV. Mats A. Mastervik. Notat for reguleringsplan Nesttunhalsen, vurdering av veg/tilkomst og skoleveg.

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Nesttunhalsen PROSJEKTLEDER Mats A. Mastervik DATO PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV Mats A. Mastervik REV. DATO Notat for reguleringsplan Nesttunhalsen, vurdering av veg/tilkomst og skoleveg. 1. Innledning Dette notatet utgjør trafikkanalysen som grunnlag for det planlagte boligområdet ved Nesttunhalsen. Notatet omhandler/vurderer status/bakgrunn, overordnet tilknytning, foreløpig plangrep, beskrivelse av aktuelle problemstillinger, vurdering av tilkomst/adkomst, samt samlet vurdering/anbefaling 2. Status/bakgrunn Planen utarbeides av Sweco og 1:1 Arkitekter pva. utbyggingsselskapet Nesttunkollen AS, med Dalseide & Fløysand Eiendom AS som hovedaksjonær. Reguleringsplanarbeidet ble startet opp i 2016 og første oppstartmøte med Bergen kommune ble avholdt samme år. Etter utvidelse av planområdet ble det avholdt nytt oppstartmøte med Bergen kommune Det tas sikte på å levere inn forslag til 1 gangs behandling i nov Varsling av oppstart vil bli foretatt i sept Kartet under viser aktuell planavgrensning. 1 (19) Sweco Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Mats A. Mastervik Senior prosjektleder/arealplanlegger Sweco, Bergen Mobil mats.mastervik@sweco.no

2 3. Overordnet tilknytning av området. Planområdet er plassert sentralt på Nesttun, et tettsted som var stoppested på Vossebanen inntil Ulriken-tunellen ble åpnet i Området har lenge vært et bydelssenter i Bergen, med handel-, kultur- og helsetjenester. Etter at bybanen ble etablert med terminal på Nesttun har området fått en ny giv, og er blitt et attraktivt fortettingsområde. Korteste avstand til Nesttun sentrum er ca 500 m og til kollektivterminal/bybanen ca 300 m Områdets beliggenhet vurderes som tilnærmet optimal i forhold til ønske om fortetting i og rundt knutepunktene i Bergen kommune. Nærmeste offentlige veg er Nesttunvegen som skifter navn til Nesttunhalsen rett nord for Shell og ender ut ved Sundts veg vest for Lille Nesttunvann. Nesttunhalsen er kommunal og er i dag mulig å kjøre i begge retninger. Det har ikke vært mulig å framskaffe hvilken ÅDT denne veien har i dag, men pga vegen er smal og bratt i «begge endene», vurderes trafikkbelastningen som moderat. På det verste punktet har vegen 18 % stigning. Vegen har ikke fortau Bergen kommune har i begge oppstartmøtene tatt til orde for at man foretrekker at området blir tilknyttet Nesttunhalsen med utløsning via Sundts veg (for alle trafikanter av. bare for myke trafikanter). Dette fordrer uansett krav om opparbeidet fortau fram til Sundts veg/osbane-traseen. Ut fra områdets beliggenhet og beskaffenhet med fallende terreng mot sør og øst (se kart under) vurderes området å ha sin naturlige tilknytning til Nesttun sentrum med kollektivknutepunktet og tilhørende sentrumsfunksjoner. Dette gjør at det er naturlig å rette både adkomst for gående, kjørende og syklende til Nesttunvegen/(nedre del av Nesttunhalsen). Dette ut fra avstandsbetraktninger og hva som er den naturlige/logiske tilknytningen/aksen. Flere studier viser at den retning folk skal har mye å si for hvilke valg de gjør med tanke på valg av gang/sykkelvei. I praksis betyr dette at om det foreligger en alternativ gang/sykkelvei som enten starter i 2 (19)

3 feil retning eller krever at man må forsere en høyde, vil dette gjøre at de aller fleste vil velge det kortere mer intuitive alternativet. Til grunn her ligger det at begge alternativene er trafikksikre/tilrettelagte. Dette er et veldig viktig moment å ta med seg da folk ofte ønsker/velger raskeste veg. Det er mao vanskelig å styre/tvinge folk til å gå en annen og lengre veg, selv om den kanskje har andre kvaliteter. I dette tilfellet vil det for de aller fleste beboerne være naturlig å søke korteste vegen mot knutepunktet Nesttun, med tilhørende stopp for bybane/buss, g/s-veg, butikker etc., enten man går, kjører eller sykler. Konklusjon: Ut fra overordnede vurderinger er det ønskelig/naturlig at området knyttes til Nesttunvegen (ev. nedre del av Nesttunhalsen) For mer info om vurdering av skoleveg og de konkrete avkjørselsalternativene se kap. nedenfor. 4. Aktuelt «plangrep» for det nye boligområdet Totalt ca boenheter leilighets-mix fra ca. 40 kvm BRA til ca. 140 kvm BRA. Ønsker en sammensatt beboergruppe i flere ulike aldere. Utnyttelse opp mot 150% BRA for hvert felt. 3 (19)

4 Parkering/Inngangsnivå» til de to områdene er +27,5 for felt A, 27 for felt B Totalt ca 40 p-plasser fordelt på de to anleggene 5. Aktuelle problemstillinger og tilliggende planarbeider De mest aktuelle problemstillingene som i det videre må vurderes i sammenheng med tilkomst er områdets tilknytning til tur-gangstier, utfordringer med tilpasning/tiknytning til Statens Vegvesen sine planer for reguleringsplasser for buss samt håndtering av boss/renovasjon (Bir) for det nye området (ev. også Loneveien) Områdets tilknytning til tur-gangstier Gjennomgående gang-løsning, prinsipp Som kartet under viser vil det etableres gjennomgående gangforbindelse mellom Nesttunhalsen (en eller to plasser) og ny tilkomstvei til boligområdet. Dette vil samlet sett gi myke trafikanter for hele det tilgrensende boligområdet et tryggere/bedre alternativ enn de har via Nesttunhalsen i dag. Tilretteleggelse for tursti ned til og langs vannet Som kartet viser vil det også fra gangvei internt i feltet lages tursti ned til Lille Nesttunvann hvor det på eiendommens 2 nøstetomter etableres oppholdsareal til bruk for eiendommen og naboeiendommer. Fra dette punktet vil det videre bli opparbeidet sti langs Loneveien til allerede regulert gangsti langs Lille Nesttunvann, se kart neste side. På sikt kan dette inngå i en eventuell framtidig utbygd gangsti rundt vannet, i regi av Bergen kommune 4 (19)

5 Statens vegvesens plan for bussreguleringsplasser. Statens Vegvesen og Skyss jobber med en etablering av reguleringsplasser for busser, vises med lys gul skravur i kartet under. Plankonsulent er Sweco. «Sort skisse» under viser den løsningen som ble konkludert med i forprosjektet. Denne viser oppstillingsplasser for busser, p-plasser, hvilebu/pauserom for sjåførene og utkjøring på Nesttunvegen. Det som gjenstår nå er at Statens vegvesen starter opp planarbeidet (i samarbeid med Bergen kommune). Utfordringer i det videre planarbeidet blir å finne en løsning som på best mulig måte ivaretar både interessene for det nye boligområdet (adkomst for kjørende, gående, syklende, samt Bir) og behovene tilknyttet oppstillingsplass (bussoppstilling, utkjøring og hvilebu). 5 (19)

6 Behov for areal til renovasjon/bir. To løsninger aktuelle Alt samlet mellom område A og B, ev samlet nede ved innkjørsel. Ideelt sett er det ønskelig å få lagt arealet nede ved Nesttunvegen, slik at man unngår å må trekke Bir opp boligfeltet. Dette er også det mest ønskelige for Bir. En slik løsning muliggjør også en felles løsning med de eksisterende boligene i Lonavegen, som ikke har en ideell boss-situasjon i dag. Hvis en samling av henteareal plasseres nede ved Nesttunvegen vurderes dette som mest aktuelt der adkomst for kjørende og gange legges via Nesttunhalsen, (som vist i alt 2 i kap 7 nedenfor). Figurene nedenfor viser henholdsvis ønsket prinsippløsning for tilkoblingspunkt og det arealet som Bir krever i forbindelse med henting/tømming av de bunntømte nedsenkede kontainerne. 6 (19)

7 6. Vurdering av skoleveg Kartet under viser områdets beliggenhet (blå ring) i forhold til de nærmeste barneskole (Midttun skole) og ungdomsskole (Hop oppveksttun). Med utgangspunkt i GIS-analyser er det sett på hvilke alternative skoleveger som finnes mellom planområdet og de respektive skolene. Til grunn for analysene ligger det at planen for Nesttunhalsen må opparbeide eventuelle manglende tilbud for gående/syklende mellom boligområdet og nærmeste eksisterende fortau eller gang/sykkelsti. Kartet på neste side viser de alternativene som er vurdert, henholdsvis - Nesttunhalsen og Osabanetraseen (blå linje) - G/s langs Nesttunvegen, fortau gjennom sentrum og videre til skolen (gul linje) - G/s langs Nesttunvegen, gjennom gågaten i sentrum og videre via gangveg/fortau langs Hardangervegen til skolen (rød linje) Som kartet viser er det for det gule og røde alternativet valgt å benytte «worst-case tilknytningen» til G/S-veg langs Nesttunvegen, reint avstandsmessig. Avhengig av hvilken tikomst man lander på er det mulig å få til en mere direkte tilknytning som sparer de gående for om lag 100 m. Likeledes er det for det blå alternativet benyttet absolutt korteste utgang fra planområdet. Her kan det være like aktuelt at de mye trafikantene må knytte seg på Nesttunhalsen enda lenger øst, som gir kanskje m lengre vei. Kartet viser også antall kryssinger av veg og bane som de gående/syklende må forta i de ulike alternativene. Det blå alternativet er i utgangspunktet best her med kun en kryssing, men det sier seg selv at strekningen mellom planområdet og Osvegen vil bli krevende og få flere potensielt farlige krysninger selv om fortau blir etablert. 7 (19)

8 8 (19)

9 Kartet over viser en mulig framtidig tiknytning fra sentrum til Osbane-traseen. Denne går via privat veg og krever opparbeiding/initiativ fra Bergen kommune. Kartet på neste side viser den mest aktuelle gang/sykkel-traseen til ungdomsskolen Hop oppvekst-tun. 9 (19)

10 10 (19)

11 7. Vurderinger av alternativer for tilkomstløsning Basert på de ovenstående vurderingene av områdets tilknytning til omgivelsene, plangrep, aktuelle problemstillinger og skolevei er det naturlig at området får sin veg-tilkomst via Nesttunvegen eller Nesttunhalsen. Alternativer som er vurdert Kartet nedenfor viser de prinsippene som er vurdert i det videre/nedenfor. - 1-alternativene = grønn linje, viser bruk av eksisterende avkjørsel fra Nesttunvegen. - 2-alternativt/ene = rød linje, viser adkomst via Nesttunhalsen. - 3-alternativene er bruk av Nesttunhalsen mot Sundts veg, vises ikke på kartet - Blå flate viser det området som Statens Vegvesen planlegger å etablere reguleringsplasser og utkjørsel (gul linje). Det er i det videre også gjort en Adkomst til boligområdet, forutsetninger og dimensjonering. Utforming av vegen til boligområdet er basert på at det blir en privat blindveg. Vegen er basert på Statens vegvesens dimensjoneringsklasse A1, atkomstveger i boligområder, jfr figur under. Dimensjoneringsklassen har to ulike tverrprofiler å velge mellom, i dette prosjektet er det bredeste tverrprofilet valgt. Tverrprofilet som er valgt gjelder for «veger med mer enn 50 boenheter i blindveg eller mer enn 80 boenheter i sløyfe». Det legges i dette boligområdet opp til mellom 70 og 80 boenheter. Figur 1: Tverrprofil atkomstveg A1 i håndbok for veg- og gateutforming (N100, 2014:72). 11 (19)

12 Dimensjonerende kjøretøy er personbil. Stigning er ikke etter dimensjoneringsklassen, men etter hvilke stigningskrav brannbiler og bossbiler stiller for å ha tilgang til området. I Bergen brannvesen sin norm «Brannredningsarealer» fra 2008 står det «stigning i atkomstveg, maks 1:8 (12,5%)» (Bergen brannvesen, 2008:2). Svingradius (ytterkant veg) er 9,5 m for mannskapsbil, og 12 m for vanntankbil og rednings/løftemateriell. I denne dimensjoneringsklassen er det ikke noen krav til egne løsninger for gående og syklende, men separat tilbud til gående, som utvidet skulder el. lignende vil bli vurdert i det videre arbeidet. Vi har likevel valgt å vise fortau i noen av alternativene for å visualisere gang-arealet bedre. Avkjørsler til de to p-etasjene (se plangrep ovenfor) er henholdsvis på ca kote +23 og +27 moh. Det er i tillegg lagt til grunn at alternativet med avkjørsel fra Nesttunvegen kan starte 0,5 meter over dagens terreng, uten at dette vil komme i vesentlig i konflikt med tilstøtende terreng eller planer. Vurdering av alternativer: 12 (19)

13 Alt 1 A Maksimal stigning veg i dette alternativet er 12,5 %. Vegen er utformet i henhold til vegklasse A1, men det er lagt til et fortau på 2,5 meter på en side av vegen for å vise arealbeslag/omfang. Her ledes fotgjengerne langs vest-siden av Nesttunvegen, på forsiden av Nesttunvegen 81, mot Shell bensinstasjon bort til ny kryssing mot eksisterende g/s-veg. Alt 1 B Adkomstveg til boligområdet er lik som i alternativ 1 A, og har 12,5 % stigning. Forskjellen fra alternativ 1 A er at fotgjengerne går på nordlig side av adkomstvegen. Deretter krysser fotgjengerne vegen foran fremste bussoppstillingsplass, og kommer da over til gang- og sykkelvegsystemet langs Nesttunvegen. Fortausbredde: 2,5 meter 13 (19)

14 Alt 1 C Adkomstveg til boligområdet er lik som i alternativ 1 A og B, og har 12,5 % stigning. Forskjellen her er at de gående her ledes inn på et opparbeidet fortau langs Nesttunhalsen med kryssing over Nesttunhalsen over til g/s-sti langs Nesttunvegen. Fortauet etableres på sørsiden av Nesttunhalsen, og har dermed samme stigningsforhold som dagens veg. Stigningsforholdene blir da 23 % i første sving for deretter å gå over i 17,5 % stigning til man knytter seg til intern-veg. 14 (19)

15 Alt 1D Dette alternativet er ikke tegnet ut, men er i prinsippet samme som ovenstående alternativer. Forskjellen er at fortau legges langs vestsida av Nesttunvegen og kysser over til g/s som i alt 1C. Alt 2 Vegen starter med å følge dagens høyder på Nesttunhalsen, men svinger ut fra dagens vegbane for å kunne ha lengde nok til å ha lavere stigning i svingen hvor avkjørsel til nytt boligområde er plassert. Nesttunhalsen har i dette alternativet et 2,5 meter bredt fortau på sørlig side, som avslutter ved avkjørsel til nytt boligområde. Stigning: Omtrent lik som dagens stigning i Nesttunhalsen 16,5 %. Stigning i sving ved avkjørsel: 3 %. Maksimal stigning for adkomstveg når man er kommet inn i området er 12,5 %. Vegbredder Nesttunhalsen tegnet med omtrent samme bredde som dagens veg. Nesttunhalsen må breddeutvides for at en lastebil skal kunne ha mulighet til å komme gjennom svingene. Fortausbredder: 2,5 m I dette alternativet må venterommet i planen til SVV være plassert under muren som kommer av utvidelsen av Nesttunhalsen. BIR I dette alternativet er det «mulig» å få plassert renovasjonsareal, henteareal for bunntømte konteinere og bossug, vist med rød flate, men det vil kunne komme i konflikt med adkomst til parkering for Lonevegen 2. Dette må ev. vurderes nærmere. Dette alternativet er også mulig i en kombinasjon med en stenging av Nesttunhalsen rett nord for en ev. ny avkjøring til planområdet. 15 (19)

16 Alt 3 Stigning: Nesttunhalsen har i dag en stigning på omtrent 14 % ved Nesttunhalsen 18. Ved Nesttunhalsen 2 har vegen en stigning på omtrent 18 %. Her er det gjort et forøk på utvidelse av Nesttunhalsen mot Sundt veg med 2,5 m, vist på begge sider. Dette påvirker hager, hus og/eller garasjer på flere eiendommer. Dette forutsetter også at mange avkjørsler må omprosjekteres/flyttes. Det kan være mulig å inngå mange kompromisser i forhold til kommunal standard, der eksempelvis veg snevres inn til fordel for fortau, men dette vurderes som krevende og mindre aktuelt. I forhold til stigning er det et svært lite handlingsrom å påvirke denne. 16 (19)

17 8. Samlet vurdering/anbefaling Områdets overordnede tilknytning til omgivelsene: Etter en totalvurdering vurderes det som mest formålstjenlig og ønskelig at området har sin tilknytning for kjørende, gående og syklende til henholdsvis Nesttun sentrum, kollektivknutepunkt og g/s-sti via Nesttunhalsen/Nesttunvegen. Skoleveg Sett i lys av konklusjonen på områdets tilknytning til omgivelsene over, er det vanskelig å finne klare argumenter for at det vil være fornuftig at det skal etableres en separat skolevei via Nesttunhalsen til Osvegen. En opprusting av Nesttunhalsen vil i tillegg representere en vært stor usikkerhet knyttet til 17 (19)

18 videre planprosess, kostnader, gjennomføring og om det i det hele tatt kan bli en tilfredsstillende løsning med tanke på geometri og trafikksikkerhet. Alternativer for tilkomstløsning Det er gjort en vurdering/oppsummering av ulike tema for de 5 alternativene, med rangering etter «trafikklys-modellen». Dette for å få fram relative forskjeller mellom alternativene (ikke absolutte verdier). Grønn = god/lav konflikt, gul = middels/middels konflikt og rød = dårlig/høy konflikt. Temaene som er vurdert er som følger: - Kjøreveg (lengde, intuitiv) grønn = god løsning, gul = middels, rød = ikke tilfredsstillende - Gange (lengde, intuitiv), grønn = god løsning, gul = middels, rød = ikke tilfredsstillende - Sykkel (lengde, intuitiv), grønn = god løsning, gul = middels, rød = ikke tilfredsstillende - Bir/boss kan opparbeides ved Nesttunvegen, grønn = kan opparbeides, gul = usikkert, rød= kan ikke opparbeides - Arealomfang/konflikt med andre interesser eller eiendommer, grønn = lite arealomfang/lav grad av konflikt, gul =middels arealomfang/grad av konflikt, rød = stort arealomfang/høy av konflikt - Framdriftsrisiko, grønn = lav, gul = middels, rød = høy - Kostnader ved opparbeiding, grønn = lave kostnader, gul = middels kostnader, rød = høye kostnader 18 (19)

19 Vurderingstabell 1A 1B 1C/1D 2 3 Kjøreveg (lengde, intuitiv) Gange (lengde, intuitiv) Sykkel (lengde, intuitiv) Bir/boss, «kan» opparbeides ved Nesttunvegen Arealomfang/konflikt med andre eiendommer eller interesser Framdriftsrisiko Kostnader 19 (19)