PLANPROGRAM MED VEILEDENDE PLAN FOR OFFENTLIGE ROM

Transkript

1 PLANPROGRAM MED VEILEDENDE PLAN FOR OFFENTLIGE ROM PROSESSER OG STUDIER SOM ER GJORT PÅ TJUVHOLMEN TIDLIGERE Byromsplan for Hamar /Gehl Architects 2013 Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 1 av 9

2 Innhold PROSESSER OG STUDIER SOM ER GJORT PÅ TJUVHOLMEN TIDLIGERE... 1 KORTFATTET HISTORIKK Tjuvholmen Muligheter for utvikling Tjuvholmen og urban sjøfront Småbåthavnutredning Høyhusutredning Vurdering av stasjonsplassering med ny baneløsning Typologistudier Skibladner... 9 VEDLEGG... 9 KORTFATTET HISTORIKK I 2003 ble KDP for Strandsonen vedtatt etter en omfattende prosess bl. a. med parallelle oppdrag på visualisering av byutvikling. Tjuvholmen ble her vist med arealer for friluftsliv, kontorbygg på eksisterende kontoreiendom (nå Boligpartner) og skoletomt. I 2006 ble det vedtatt utviklingsplan for Tjuvholmen, planen er retningsgivende for utvikling av Tjuvholmen iht. KDP Strandsonen. Planen omfatter ikke Brygga 11 (Boligpartner), men påvirker rammebetingelsene for eiendommen fordi den gjelder for friområdet rundt. I 2008 deltok Hamar kommune sammen med ROM eiendom (nå BaneNOR) i EUROPAN, internasjonal arkitekturkonkurranse. I 2009 tok Wedvik i Boligpartner et initiativ overfor kommunen om å komme i gang med et felles planleggingsprosjekt for å utvikle høyhus på Tjuvholmen. Kommunens fagavdeling utarbeidet da en analyse av Tjuvholmen med tanke på utbygging og bevaring av grønnstruktur. Hovedinnholdet i denne er at nordvestsiden av Tjuvholmen kan bebygges med ny sjøfront henvendt mot bysiden av Gammelhusbukta (Hamarbukta). Sørsiden bevares som friluftsområde. Kommunen etablerte sammen med aktuelle grunneiere et spleiselag om felles mulighetsstudier kalt «Hamar sjøfront». Planleggingskonkurranse ble avholdt med 3 prekvalifiserte i fase 1 og Dyrvik arkitekter med partnere i fase 2. Sluttresultatet ble presentert Felles premiss for studien var framtidig jernbane i vedtatte trase over Mjøsbukta, sist vedtatt i kommuneplan Senere er det gjennomført KDP-utredning av Intercity i flere traseer. Denne prosessen er ennå ikke sluttført. Som avslutning på prosjektet «Hamar Sjøfront» vedtok formannskapet i 2014 at de ville være positive til å behandle reguleringsforslag med utbygging på Tjuvholmen. Våren 2016 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Strandsonen Utvikling, Tjuvholmen utvikling og Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 2 av 9

3 Hamar kommune om utarbeidelse av en områdereguleringsplan. Dyrvik Arkitekter ble engasjert og arbeid med planen startet opp høsten Arbeidet ble stilt i bero i 2017 pga manglene avklaringer. Høsten 2017 besluttet rådmannen at områderegulering skulle utarbeides av kommunen på normal måte og at en skulle søke å innpasse grunneiernes innspill i planen samt vurdere om et høyhus kan bygges ytterst på Tjuvholmen på kommunens grunn. Planprogrammet som nå legges ut på offentlig ettersyn er første ledd i denne prosessen. Planprogrammet inneholder også en veiledende plan for offentlig rom (VPOR), som betyr at det vil bli mulig for utbyggerne å detaljregulere deler eller hele Tjuvholmen tidligere enn om kommunen skulle lage en komplett områdeplan. Planprogram med VPOR gjør det også mulig for kommunen å fokusere på de viktigste temaene for det offentlige, uten å gå inn i prosjektdiskusjoner som hører til i en senere planfase. Dyrvik arkitekter / Hamar Sjøfront 1.1 Tjuvholmen Muligheter for utvikling I 2012 utarbeidet Hamar kommune planfaglig anbefaling til utvikling på Tjuvholmen. I dette arbeidet var det påpekt viktigheten i de grønne, rekreasjonsområdene på sørsiden og viktigheten i å beholde båtmiljøet på Tjuvholmen. Det påpekes også viktigheten med å ivareta utsikten fra sentrale områder ut mot Mjøsa. Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 3 av 9

4 Utviklingsmuligheter på Tjuvholmen I arbeidet var det lagt premisser for utvikling. Grønn sydside Urban nordside Siktakser gjennom/over Tjuvholmens landfeste Hele Tjuvholmen som offentlig tilgjengelig område Biltrafikk og parkering på Tjuvholmen skal begrenses Alle nye tiltak må føre til kvalitetsheving og forbedring av offentlig miljø Unngå privatisering Det var påpekt viktigheten i å differensiere arealbruk og virksomhetstyper, i tillegg var det åpnet for muligheten for en høyere bygning på nordøstsiden av området. Modellstudier viser eksempler på lav og høy bebyggelse på Tjuvholmen, 3D modellen er utarbeidet av Arealplanavdelingen i Hamar kommune. Figur 1. Modellstudie av havnebassenget - lav bebyggelse Figur 2. Modellstudie av havnebassenget - høy bebyggelse Se vedlegg 1: Tjuvholmen utviklingsmuligheter. Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 4 av 9

5 1.2 Tjuvholmen og urban sjøfront 2014 Kommunen etablerte sammen med aktuelle grunneiere et spleiselag om felles mulighetsstudier kalt «Hamar Sjøfront». Dyvik Arkitekter var «vinner» av parallelloppdrag og gjorde oppfølgingsoppdrag. Illustrasjonene under viser to ulike utbyggingsvolumer, begge med høyhus. Det ene (venstre) er en bystruktur som kan variere i høyder og bruk. Her kan det være plass til både boliger, butikker, serveringssteder, kontorer og hotell. I den andre illustrasjonen er det vist et alternativ som er et par etasjer sammenhengende volum og et utvalgt sted er det plassert et høyhus. Dette grepet smelter mer sammen med landskapet rundt, men er kanskje mindre fleksibelt ifht bruk. Begge illustrasjonene viser en relativt stor utvidelse av båthavnen. Utbyggingsvolum-studie/ Dyrvik Arkitekter I studien står det at Tjuvholmen har et stort potensial for ferie og fritid og kurs og konferanse. Småbåthavn og hotell ligger i planene og det er viktig at det opprettholdes areal i gateplan for offentlig bruk. Boliger kan utvikles i etasjene over første etasje. I første etasje kan spisesal, konferansesal, marine tilbud mv utvikles. Forutsetning for at et hotell skal lykkes med denne lokaliseringen er utvikling av et kompetanse-cluster rundt stasjonen. I studien var det anbefalt at løsrive Tjuvholmen fysisk fra den urbane vannkanten og forbindes med en bro i direkte forlengelse av gjennomgangen ved stasjonen. Løsrivelsen danner et sund mellom Tjuvholmen og fastlandet hvor småbåter kan passere, og gir samtidig kontor bebyggelsen langs skinnegangen en direkte kontakt med vannet. På Tjuvholmen tilrettelegges det for bebyggelse nærmest kollektivknutepunktet. Det legges opp til en kombinasjon av hotell og konferansesenter, boliger og offentlig program. Øvrig areal på holmen reserveres til rekreasjon, opphold og en utvidet småbåthavn med marinafunksjoner. På sørsiden skaper våtmarksområdet, furuskog og strand flotte natur- og rekreasjonsarealer. I fase 2 i mulighetsstudien i 2016 (en tidlig fase av arbeid med områdereguleringsplan) ble det blant annet jobbet med volum og høyder. Halvkvartal, X-lamell, punkthus, alt. typologier og solstudier. Anbefaling var videre studier av typene halvkvartal, x-lamell og punkthus i Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 5 av 9

6 cluster. Skisser av parkering, tilkomst og utforming av strandpromenaden var anbefalt avventet til bebyggelsesstruktur var avklart. I fase 3 ble det utarbeidet en del illustrasjoner med og uten høyhus. For mer informasjon, se vedlegg 2: Mjøslinja (Dyrvik Arkitekter) 1.3 Småbåthavnutredning 2017 I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel , var Rambøll engasjert for å utrede muligheter for flere båtplasser/småbåthavner i Hamar. Det er stor etterspørsel etter båtplasser i Hamarområdet og kommunen ønsker å kunne legge til rette for båtliv som en del av kvalitetene ved det å bo i Hamar og nær Mjøsa. Fire alternativer ble vurdert i arbeidet. To alternativer med utvidelse av eksisterende båthavn på Tjuvholmen alternativ 1A og 1B, samt et alternativ med ny båthavn på Martodden og ett på Furuberget. Alternativene har ulik størrelse og lar seg derfor ikke sammenligne konkret. Det er ikke beskrevet hvorfor de ulike alternativene har ulik størrelse, men av de fire lokaliseringene var en liten båthavn for småbåter ved Furuberget anbefalt. Det anbefales at det begrunnes hvorfor det er så stor forskjell på alternativene, slik at konklusjonene også blir mer troverdige. Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 6 av 9

7 Av de to alternativene på Tjuvholmen var det alternativ 1B som har minst negative konsekvenser for miljø og samfunn og dette ble derfor anbefalt videreført. Alternativ 1A ble vurdert å ha for store negative konsekvenser for landskapsbildet og areal og ble derfor ikke anbefalt videre. Figur 3. Alternativ 1B. Utvidelse av dagens båthavn sørover, i forlengelse av Tjuvholmen. Da de to alternative stedene som var valgt ut til utredningen ikke viser like mange båtplasser, og heller ikke viser den samme fleksibiliteten ifht størrelse på båter, er det i realiteten kun de to alternativene på tjuvholmen som kan sies relevante å vurdere nærmere. Se vedlegg 3: Lokalisering av ny småbåthavn i Hamar. 1.4 Høyhusutredning Figur 4. Bilde fra temanotat - Høyhus i Hamar I temanotat for høyhus i Hamar fra er høyhus definert som bygning høyere en 12 etasjer eller over 35 meter. «Høyhus skal vurderes i forhold til bylandskap, arkitektur, Utkast byrom, samfunnsnytte og signaleffekt.» det skal avholdes arkitektkonkurranse med eventuelt flerre ulike forslag før kommunen behandler søknad om høyhus. Se vedlegg 5: Temanotat om høyhus Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 7 av 9

8 1.5 Vurdering av stasjonsplassering med ny baneløsning Jernbaneverket v/alt. arkitektur Jernbaneverket anbefaler at stasjonen blir liggende der den er i dag, men at toget går under stranden vest for stasjonen og kommer opp når det har passert byen. Analysene og tilslutt byplangrepet viser at Tjuvholmen kobles sammen med sentrum ved en kulvert, som også ligger inne i områdeplanen for kollektivknutepunktet. Videre viser plangrepet bebyggelsesstruktur både langs sørsiden av jernbanelinjen, og mellom Strandgata og sporene. Foran Stortorget er det vist en park som går helt ned til Mjøsa. Tjuvholmen er vist med en midtstilt gate og tosidig bybebyggelse samt en ny molo som gir flere nye båtplasser. Noen av illustrasjonene viser også en kanal mellom 8- metersplanet og Tjuvholmen. Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 8 av 9

9 1.6 Typologistudier 2016 Utstillingsplassen v/ Dyrvik Arkitekter Senere i prosessen er det gjort såkalte typologistudier. Utgangspunktet er en bybebyggelse som er organisert innenfor en kvartalsstruktur som er godt kjent på Hamar. Ingen av typene viser kvartalsbebyggelse, men ulike måter å etablere bygg innenfor et kvartal. Figur 5. x-lamell Figur 6. Punkthus-cluster Figur 7. Halvkvartal Dyrvik sine studier er samlet i en pdf i vedlegg 6, Oppsummering prosess 1.7 Skibladner I flere planer og utredninger har Skibladner fått plass i eller i nærheten av Tjuvholmen. Usikkerhet i forbindelse med jernbanetrase påvirker fremtidens plassering for Skibladner. Flere steder er viktigheten for at Skibladner sammen med gjestehavn ligger i tilknytting til sentrum. I kommunens arealdel og er det satt av plass til Skibladner ytterst på Tjuvholmen. VEDLEGG Vedlegg 1 Tjuvholmen og utviklingsmuligheter (Hamar kommune) Vedlegg 2 Mjøslinja Vedlegg 3 Lokalisering av ny småbåthavn i Hamar (Rambøll) Vedlegg 4 Høyhus i Hamar (Arealplan, Hamar kommune) Vedlegg 5 Hamar båthavn -Tjuvholmen Vurdering av miljøgifter i sedimenter og molofyllmasse i forbindelse med planlagt utvidelse (NIVA) Vedlegg 6 Oppsummering prosess (Dyrvik arkitekter) Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen tidligere Hamar kommune Side 9 av 9