ÅRSPLAN 2007 LOMAKKA BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2007 LOMAKKA BARNEHAGE VISJON LOMAKKA BARNEHAGE SKAL VÆRE EN BARNEHAGE HVOR BARN, FORELDRE OG ANSATTE HAR GODE HVERDAGER. BARNEHAGEN SKAL VÆRE EN DEL AV YTREBYENS MANGFOLD

2 INNHOLDFORTEGNELSE LOMAKKA BARNEHAGE... 3 MÅL FOR LOMAKKA BARNEHAGE... 4 MÅLENE FOR SPRÅK... 4 FYSISK AKTIVITET... 5 BARNAS MEDBESTEMMELSE... 7 PERIODEBESTEMT INNHOLD VÅREN/HØSTEN VADSØ BYEN VÅR OVERGANG TIL SKOLEN... 9 BARNEGRUPPER OG PERSONALET VÅREN FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG. 10 RAMMEPLANEN 11 VURDERINGSARBEID... 14

3 LOMAKKA BARNEHAGE Lomakka barnehage startet august Barnehagen ligger i den ytre delen av Vadsø og har Melkevarden skole som nærmeste nabo. Vadsø kommune eier og driver barnehagen. Barnehagen har 4 avdelinger. Hver avdeling har 14 plasser fra 0-6 år. På dyresiden er det Hare og Røyskatt som har felles kjøkken, lekerom og grovgarderobe. På fuglesiden er det Rype og Myrsnipe som har de samme fellesrommene. Barnehagen har til sammen 56 barn. Lomakka barnehage har et variert turområde i nærheten av barnehagen. Det er nærhet til fjell og fjæra. Vi bruker friområdet Grua gjennom hele året. Barnehagen har felles fotballbane med Melkevarden skole, og bruker også resten av skolens uteområde. Barnehagen ligger i et værhardt område med mye vind og sno. Til topps på Melkevardenfjellet

4 MÅL FOR LOMAKKA BARNEHAGE Vi har 3 hovedmål som skal være/er en viktig del av barnehagen. Målene skal være synlig i periodeplaner, ukeplaner og i daglige aktiviteter. MÅLENE FOR 2007 SPRÅK Vi leser en bok MÅL: Barna skal være i et godt språkmiljø, hvor språkstimulerende aktiviteter er en del av barnehagedagen. Hvorfor arbeide med barns språk i barnehagen? Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir ikke bare identitet og tilhørighet til et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling både intellektuelt, sosialt og emosjonelt.

5 Språkstimulerende aktiviteter Rim og regler Sanger/sangleker Høytlesning/fortelling Lytteleker Rytmikk Samtaler/dialoger i hverdagen Spill Drama/rollelek Barnehagen skal legge vekt på å gi alle barna et godt språkmiljø som gir alle best mulige forutsetninger for lese- og skriveopplæring i skolen. Askeladden (språktest) gjennomføres på alle 4 åringene. Oppfølging av Askeladden skjer i samarbeid mellom foreldre og barnehagen. Tras (tidlig registrering av språkutvikling). Gjennom TRAS vil vi aktiv arbeide med språk som en del av barnets hele utvikling. Skrivedans. Fra fri bevegelse til konkrete linjer. Et 9 ukers opplegg for 5 åringene i barnehagen. FYSISK AKTIVITET Jeg kan hoppe Gymmen på Melkevarden MÅL: Barna skal stimuleres til aktiv bruk av kroppen. Gjennom lek og aktiviteter i barnehagen skal de utvikle kroppsbeherskelse, motoriske ferdigheter og positive holdninger til bruk av egen kropp

6 Hvorfor skal vi ha fysisk aktiviteter i barnehagen? Fysisk aktivitet er viktig for barns totale utvikling og læring. Det er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. Fysiske aktiviteter påvirker humøret, gir energi, reduserer stress, bedrer forholdet til egen kropp og fremmer sosialt samvær. Barnehagen blir en stadig viktigere arena når det gjelder å ta vare på barns helse, og påvirke barns fysiske og sansemotoriske utvikling. Hvordan vil vi arbeide med fysisk aktiviteter i barnehagen? Vi skal skape et stimulerende bevegelsesmiljø inne og ute. Barna skal oppleve at det er rom, tid og muligheter for fysiske aktiviteter. Dans/drama/sangleker Barnehagen skal legge vekt på aktiv lek inne, slik at barna får brukt hele kroppen sin. De minste barna i barnehagen skal ha plass/rom for fysisk lek inne. Kortere og lengre turer i barnehagens nærmiljø. Uteaktiviteter i barnehagen og Melkevardens uteområde - ski/skileik - fotball/sykling - bruk av klatre- og lekeapparatene Aktivt bruk av Melkevarden skoles gymsal. Utelek i fjæra Utelek i barnehagen

7 BARNAS MEDBESTEMMELSE Snekring MÅL: Barna skal oppleve at de er med på å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor og at de voksne er lydhøre for deres ønsker og behov. Hvorfor skal vi legge vekt på barnas medbestemmelse? Medbestemmelse er oppdragelse til demokrati. Barn må lære å si sin mening, og lytte til andres. De må også lære å velge, og ta ansvar for sine valg. Hvordan skal vi legge til rette for barns medbestemmelse? Være lydhør for hvert enkelt barns ønsker og behov, og bruke dette som utgangspunkt i planlegging og vurdering Barnesamtaler Gruppesamtaler Valg i fellesskap Valg i hverdagen Tolke de små barnas ønsker og behov ut fra kroppsspråk, mimikk, og språk For at barn skal oppleve/erfare at de har reel medbestemmelse må de voksne i barnehagen være: Lydhøre/anerkjennende/respektfulle ovenfor barna. Ta på alvor og å respektere enkeltbarnet. Være bevisst på hvorfor vi gir det svaret vi gir. Være oppmerksom på hvordan vi svarer barna. Vi kan spørre tilbake hva de selv har lyst til, eller at de kan bestemme selv.

8 PERIODEBESTEMT INNHOLD VÅREN/HØSTEN 2007 Vi vil at barna i Lomakka barnehage skal bli kjent med Vadsø gjennom hele Ut i fra barnas alder vil vi utforske byen vår. Gjennom dette temaet vil vi gi barna en tilhørighet til vadsø. Dette er også et tema vi ønsker at foreldrene vil ta del i. HISTORIE Museum Monument Gamle Vadsø KULTUR Festivaler Kulturdager Musikk Teater VADSØ NATUR Fjæra Fjell Øya Grua/fossen DYRELIV Besøksgård Fiske Dyreliv Fugleliv Arbeidsplasser Flerkulturelt Gatenavn

9 VADSØ BYEN VÅR. Vi skal gjennom hele dette året jobbe med Vadsø - byen vår. Med Lomakka barnehage i sentrum vil vi utforske byen vår. Hva finnes i Vadsø? I 2007 vil vi: - bli bedre kjent med barnehagens nærmiljø - bli kjent med gatene hvor barna bor - naturen i Ytrebyen og øya - dyre/fugle/fiskelivet ved Vadsø - Arbeidsplasser i Vadsø- med vekt på barnas foreldre sine arbeidsplasser - Vadsø i gamle dager En tur i barnehagens nærmiljø OVERGANG TIL SKOLEN Det året barna blir 6 år starter en ny epoke i livet. Skolestart! Det siste året barna går i barnehagen vil vi legge vekt på å forberede skolestarten - 5 årsgrupper inne og ute - besøke skolene - snakke om og gi forventninger til skolestarten - gi barna god forutsetninger for å komme i gang med lese- og skriveopplæringa

10 BARNEGRUPPER OG PERSONALET VÅREN 2007 RYPE MYRSNIPE HARE RØYSKATT PETTER 01 SHARMARKE 01 PIA AMALIE 01 MAYLINN 01 JONAS 02 CHRISTOFFER 02 PIA ALEXANDRA 02 FRIDA 02 SUNNIVA 02 INGEBORG 03 ANDRE 04 MAIA 04 KINE 04 ELIAS 05 THEA 01 JOHANNES 01 MONICA 01 ELINE 01 HARALD 02 EMMA 02 HÅVARD 02 NIKOLAI 02 THOMAS 03 HEIDI 03 NORA 04 SILJE 04 VEGARD 04 INGRID JOSEFINE 05 JOHAN 01 PATRIK 01 JOHANNES 01 CHRIS JOHAN 02 SOFIE 02 KRISTIAN 02 CHRISTINE 03 KRISTIAN 03 ANETTE 03 KRISTOFFER 04 ARYAN 04 LISA 04 ISAK 05 JAKOB 05 TEA 01 INGEBORG 01 RONJA 01 KAREN 02 ELLA 02 JOAKIM 02 ISAK 02 HANS- ARNE 03 MARKUS 03 JONAS 03 SIMEN 04 NANNA- BIRGITHE 04 SUSANNE 04 HÅVARD 04 MARGRETE 05 PERSONALET RYPE MYRSNIPE HARE RØYSKATT PED.LEDER Beryl Wickstrøm Førskolelærer: Sonja de Feijter Fagarbeidere: Jorid Samuelsen Tonje Andreassen PED.LEDER Nan-Helen Mikalsen Assistenter: May-Brith Losoa Unn-Beate Pettersen Nadia Brødreskift PED.LEDER Markus Weger Fagarbeider: Hilde Karlsen Assistenter: Hege Baumann Nelja Skjåvik PED.LEDER Anita W. Roska Assistenter: Morten Bakari Merete Larsen Lærling: Veronica Salmi STYRER/VIRKSOMHETSLEDER: Anita Jonassen Annet om personalet: Irene F. Harila har permisjon ut august mnd. Merete Larsen er i et vikariat frem til sommeren. Sonja er inne i et vikariat for fast ansatt i permisjon. May-Brith jobber 70 % denne våren. Hilde jobber 70 % denne våren.

11 FORELDRERÅD OG SAMARBEIDSUTVALG Foreldreråd/AU: Foreldrerådet, som består av alle foreldre, har valgt følgende arbeidsutvalg (AU)for barnehageåret 2006/2007 Rype: Marion Midthaug og Kristine Roska Myrsnipe: Janne D. Harila og Stina Nordbak Røyskatt: Morten Jørgensen og Tone Lamo Hare: Eli Baso og Per Bjørnar Sørensen LEDER FOR AU: ELI BASO AU - fungerer som kontaktledd mellom foreldre og barnehage. AU kan uttale seg på vegne av foreldrene i aktuelle saker, og avgjør selv når det må innkalles til foreldrerådsmøter. Samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget for barnehageåret 2006/2007 har følgende sammensetning: Foreldre representanter: Ansattes representanter: Eli Baso Per Bjørnar Sørensen May Brith Losoa Beryl Wickstrøm Eiers representanter: Sten-Arild Johnsen vara. Ingrid Fossen styrer Anita Jonassen Samarbeidsutvalgets oppgaver: - være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ. - Godkjenne barnehagens årsplan.

12 RAMMEPLANEN Den nye rammeplanen trådde i kraft 1.august Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering. I løpet av dette året vil personalet få skolering innen rammeplanen. I barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder. Disse områdene er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,

13 Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.

14 VURDERINGSARBEID Barnehagen skal gjennom hele året drive med vurderingsarbeid. Vurderingsarbeidet skal være fastlagt og inngå som en del av årsplanen. I «rammeplan for barnehagen» sies det om vurdering: «Planmessig vurdering foregår når personalet systematisk samler inn opplysninger for å reflektere over det som skjer. Vurdering er å beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilke virkninger den har. I tillegg til den daglige vurderingen må en også få en bred og helhetlig vurdering, der observasjon utgjør en viktig del av grunnlaget.» HVA VURDERE HVORDAN FÅ INFORMASJON Forholdene mellom barn og voksne på avd. Foreldrenes opplevelse av barnehagen Barns sikkerhet inne Barnets trivsel og utvikling Barns sikkerhet ute Årsplan Nye barnegrupper Barns sikkerhet inne Årsplan innhold BEARBEIDELSE ANSVAR NÅR kontaktbarometer avdelingene lager handlingsplaner ut fra resultatene spørreundersøkel se sikkerhetsrunde inne/ vernerunde observasjoner sikkerhetsrunde ute/ vernerunde felles oppsummering skal brukes på personalmøte og foreldremøte rette opp feil og mangler avdelingspersonalet gjennomgår observasjonene. foreldresamtaler rette opp feil/mangler vurderingsarbeid avdeling/sidevis oppsummering. observasjon av gruppene sikkerhetsrunde inne/ vernerunde foreldre/personal et se på rombruk og utnyttelse av personalet rette opp feil og mangler ta med informasjon til ny årsplan Ped.ledere Styrer/ kommunal undersøkelse verneombud og styrer Ped.leder verneombud og styrer styrer og ped.leder styrer ped.leder verneombud og styrer styrer og ped.eder jan febr/ mars febr april og okt vår Mai/ juni høst okt nov

15