Storskogåsen studentbarnehage

Transkript

1 Storskogåsen studentbarnehage Foto: Vigdis Jensen Årsplan

2 Årsplan for barnehageåret Årsplanen gjelder for perioden Årsplanen skal gi en oversikt over barnehagens innhold og arbeidsmetoder. Planen består av to deler, en generell del (dette dokumentet) og et eget årshjul som beskriver innhold og temaarbeid. Innhold Barnehagens forutsetninger s. 3 Fokusområde s. 3 Kosthold og ernæring s. 4 Samarbeidspartnere s. 4 Virksomhetsplan s. 4 Fagområdene fra Rammeplan s. 4 Danning gjennom lek og læring, omsorg og oppdragelse s. 6 Barns medvirkning s. 7 Forebygging av mobbing s. 7 Overgang barnehage - skole s. 7 Planlegging, dokumentasjon og vurdering s. 8 Foreldresamarbeid s. 8 Møter s. 9 Samarbeidsutvalget s. 9 Aktuelle telefonnummer s. 9

3 Barnehagens forutsetninger Vår visjon: Hverdagsglede og vennskap Vi skal skape en god barnehagehverdag med latter, glede og magiske øyeblikk. Det enkelte barn skal bli sett og hørt og møtt med anerkjennelse. Alle skal få venner. Vi skal legge til rette for læring og utvikling Storskogåsen studentbarnehage ligger midt oppe på Tromsøya med Storskogåsen studentboliger som nærmeste naboer. Barnehagen har tre avdelinger fordelt på to hus, I hovedhuset har vi to avdelinger for barn i alderen 0-3 år. Vi har en åpen løsning mellom avdelingene og rommene er tilpasset de yngste barnas rutiner og behov. I underetasjen i en studentblokk like ved siden av hovedhuset har vi store, fine lokaler til 20 aktive, glade barn i alderen 3-6 år. Ved at vi samler de eldste barna på samme avdeling kan vi tilrettelegge dagsrytme, aktiviteter og tema spesielt for dem. Vi er en barnehage som er glad i turer og friluftsliv. Vi har en super beliggenhet i forhold til aktiviteter i naturen og vi bruker områdene rundt barnehagen så ofte vi kan. Vi har laget vår egen gapahuk med naturlekeplass i Hekseskogen. Det er en flott samlingsplass for hele barnehagen. Personalgruppa består av 12 imøtekommende, engasjerte voksne som møter barna med anerkjennelse og respekt. Vi er 6 pedagoger, 3 barne- og ungdomsarbeidere og 3 assistenter. Barnegruppa: Det er til sammen 46 barn i barnehagen, fordelt på tre avdelinger; Knerten, avd. 0 3 år, 10 barn Sokrates, avd. 0 4 år, 16 barn Kanutten, avd. 3 6 år, 20 barn Fokusområde Hundre gleder! - Danning og kulturelt mangfold i barnehagen. Studentbarnehagene skal være Inter kulturelle. Studentene speiler et mangfold av kulturer inn i barnehagen som vi vil ta del i. Vi har i tillegg en samisk, arktisk og nordnorsk kultur som vi ønsker å dele og utvikle. Vi i Studentbarnehagene skal være åpne, nysgjerrige og arbeide for å bli kjent med mangfoldet i barnehagen. Vi skal også se på se de ulike kulturene som ressurser og som en berikelse for barnehagen. «Barn dannes inn i et samfunn preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle evne til å forholde seg til og bidra til dette mangfoldet på en konstruktiv og inkluderende måte.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver) Arbeidet med fokusområdet er beskrevet i barnehagens årshjul

4 Kosthold og ernæring Vi legger opp til et sunt og næringsrikt kosthold i barnehagen. Vi baker av og til brød og rundstykker, vi serverer frukt hver dag og har varm mat to dager i uken. Vi varierer varmmaten og bruker også fisk. Grønnsaker er naturlig tilbehør både til brødmåltid og varmmat. Vi ønsker at barna blir fortrolig med et variert kosthold. Vi lager ofte varmmat på tur, det er en spennende aktivitet og maten smaker ekstra godt ute i skogen. Til bursdag får barna for eksempel fruktspyd, smoothies, gele med frukt, is, boller. Måltidene hos oss er en del av det pedagogiske arbeidet. Vi samtaler, venter på tur, teller, sender, dekker på og av bordet. Det er sosiale samlingspunkt som styrker fellesskap og samhold. Samarbeidspartnere Storskogåsen studentbarnehage er praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter ved Universitetet i Tromsø. Utover barnehagelærerstudenter kan vi ha psykologi-, ergoterapi- og fysioterapistudenter i observasjonspraksis og elever fra barne- og ungdomsarbeider linja. Vi stiller barnehagen til disposisjon for forskning med forbehold om at de forskningsetiske retningslinjene overholdes. Tromsø kommune er tilsynsmyndighet for alle barnehager i kommunen og en naturlig samarbeidspartner. Videre samarbeider vi med andre hjelpeinstanser som PPT og barnevern i forhold til enkelt barn som har spesielle behov. Virksomhetsplan Studentbarnehagene i Norges arktiske studentsamskipnad har utarbeidet en felles virksomhetsplan. Planen bygger på lov om barnehager, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og overordna mål og verdier for Norges arktiske studentsamskipnad. Målet med en felles virksomhetsplan er å kunne planlegge faglig over et lengre tidsrom enn årsplanen åpner for og samtidig gi oss mulighet til å skape retning for Studentbarnehagenes felles faglige arbeid. I tillegg skal virksomhetsplanen fortelle foreldrene hvilke verdier og holdninger vi vil formidle til barna deres i våre barnehager. Vi ønsker også at foreldre og barn skal møte de samme verdiene og holdningene uansett hvilke av våre barnehager barna får plass i. Virksomhetsplanen skal gi personalet klare retningslinjer for hvilke holdninger og grunnverdier som skal prege arbeidet. Den skal bidra til å skape en åpen dialog med foreldrene om barnehagens verdigrunnlag og fungere som en overbygning for årsplanene i Studentbarnehagene. Årsplanen skal sees i sammenheng med virksomhetsplanen. Virksomhetsplanen er å finne i digital, nedlastbar utgave på våre nettsider. Fagområdene fra Rammeplan Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å bruke samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.

5 Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. De må være sammen om kulturelle opplevelser for å gjøre eller skape noe felles, det bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme våre måter å oppfatte verden og mennesker på. Det vil også prege våre verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer

6 fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Vi viser til progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i studentbarnehagene, dere finner den i vår Virksomhetsplan på våre hjemmesider. Her har vi delt opp arbeidet med fagområdene i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Danning gjennom lek og læring, omsorg og oppdragelse Barnehagen skal legge til rette for livslang læring, danning og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom gode dannelsesprosesser blir barn i stand til å håndtere livet, til å være nysgjerrig og prøvende i forhold til omverdenen og oppleve seg selv som en viktig del av fellesskapet. Danning er grunnlaget for en allsidig og helhetlig utvikling som gjør at barna tilegner seg egenskaper og verdier slik at de kan omgås andre på en positiv måte Læring i barnehagen henger nøye sammen med lek, oppdragelse og omsorg. Leken er det mest grunnleggende og viktigste som skjer i hele barnehagevirksomheten. Leken er frivillig, lystbetont og spontan, den inneholder humor og latter. Barn leker fordi det er morsomt og skaper mening. I leken foregår det viktige læreprosesser, og leken fremmer utviklingen på flere områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I leken overføres viktige barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Leken styrker selvtillit og bidrar til positiv selvoppfattelse. Leken fremmer initiativ, kreativitet og fantasi. Vi skal gi barna mulighet for å finne lekekamerater og venner på tvers av avdelingene. Vi skal gi dem felles opplevelser, impulser og ideer. Rommene i barnehagen skal utstyres slik at de inspirerer til læring og utvikling både gjennom lek og formelle læringssituasjoner. Personalets samspill med barna vil alltid ha stor betydning for barns læring. Vi ønsker å møte barna med anerkjennelse, støtte og utfordringer. Vi ønsker at læring hos oss skal være både en individuell og en sosial prosess. Dette betyr at fokus hos personalet skal være på både enkeltindividet og på fellesskapet. Barnehagen skal være en læringsarena både for barna og personalet. Barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider av sitt liv i barnehagen, og meningene deres skal vektlegges. Rammeplanen slår fast at barn jevnlig skal ha muligheten til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til deltakelse praktiseres er avhengig av barns alder og modenhet. Barna må oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Dette innebærer at personalet må være åpne og ha blikk for de innspillene barna kommer med. Disse innspillene kan komme til uttrykk på

7 forskjellige måter, for eksempel gjennom kroppsspråk, handlinger, estetiske uttrykk og gjennom verbalt språk. Å gi barn medvirkning handler ikke om at barn til enhver tid skal bestemme, men i større grad om å ta barn på alvor gjennom kommunikasjon og handling. Barn skal oppleve tydelige, imøtekommende og ansvarsfulle voksne i barnehagen som innser betydningen av å skape tid og rom for å samtale og lytte til det barna har å formidle. Det er viktig at ansatte hjelper barna slik at deres stemmer kan medvirke i fellesskapet. Forebygging av mobbing FNs barnekonvensjon omhandler blant annet barnets rett til utvikling, medvirkning, ikkediskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Det pekes spesielt på utvikling av respekt for barnets personlighet, kulturelle identitet, språk og verdier. Mobbing kan hemme en slik utvikling. Både lov om barnehager og Rammeplanen utdyper barnehagepersonalets ansvar for å motvirke mobbing og rammeplanen legger vekt på språklig og sosial kompetanse som grunnlag for barns aktive deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse må ses på som en viktig motvekt til mobbing. Barnehagen bruker heftet Barns trivsel voksnes ansvar forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen som en veileder i forhold til å motvirke mobbing og heftet er del av internkontrollsystemet i barnehagen. Dere finner det her: Overgang barnehage - skole På høsten starter vi opp med førskoleklubb for de som har siste året i barnehagen. Vi møter ulike behov fra år til år, men på generelt grunnlag er målsettinga at hver enkelt skal få erfaringer blant jevnaldrende i: Samspill, stå frem i barnegruppa, selvstendighet, språkstimulering, lese- og skriveforberedende aktiviteter. Vi varierer mellom å ha førskoleklubben i uterommet der vi har aktiviteter og leker lagt til turer i nærområdet og innendørs der det blir lagt opp til mer tradisjonelle skoleoppgaver som barna må tegne/skrive for å løse. Ofte synes barna at slike oppgaver er stas. Konkrete mål er: -Forberede barna til skolestart ved å gi barna kompetanse til å mestre en ny hverdag -Gi barna positive opplevelser, mestring og glede ved skoleforberedende aktiviteter -Positive forventninger til skolestart -Skape fellesskap, vennskap og tilhørighet -Bli vant til å forholde seg til nye voksne og barn Vi samarbeider med de andre fire studentbarnehagene om felles førskoletreff. Siden barna kommer fra mange forskjellige områder ønsker vi å gi barna vennskapskompetanse på generell basis, og har derfor kalt førskoletreffene for vennetreff. Vennetreffene er i alle barnehagene på rundgang. På vennetreffene har vi også et vennekor, der førskolebarna bruker sang og musikk som innfallsport til felles aktiviteter. Barna samarbeider om å lage en forestilling der det

8 fokuseres på sang og dramatisering, noe som til slutt ender opp i en forestilling for barnehagene og foreldrene. På vennetreffene jobber vi for at barn som skal begynne på samme skole treffes på tvers av barnehagene. Planlegging, dokumentasjon og vurdering I rammeplanen forutsettes det at vurdering skjer fortløpende. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Resultatet av barnehagens arbeid må vurderes opp mot mål som er satt for innholdet. Årsplan, progresjonsplan og årshjul utgjør grunnlaget for videre planlegging på avdelingsnivå. Avdelingene utarbeider månedsplaner og vurderinger som kan være gjenstand for dialog med og tilbakemeldinger fra dere foreldre. Til systematisk planlegging og vurdering bruker vi avdelingsmøter, personalmøter og fagdager. Personalet i barnehagen vurderer daglig sitt arbeid i barnehagen. Arbeidet med barna vurderes i tillegg på foreldresamtaler og foreldremøter. Vår vurdering må være helhetlig og omfatte alle sider av barnehagelivet. Vi kommer til å bruke foto, observasjoner og praksisfortellinger som en del av den pedagogiske dokumentasjon. Det er viktig å få barna og personalet til sammen å reflektere over dokumentasjonen. Vi er åpne for tilbakemeldinger fra barn og foreldre. Dokumentasjon og vurdering er et redskap i arbeidet med å fornye og forbedre vår praksis. Foreldresamarbeid Foreldrene har tilknytning til Universitetet som studenter eller ansatte. Mange studenter er tilflytta uten familie og nettverk rundt seg. I perioder har studentene stort arbeidspress som strekker seg utover normal arbeidstid. Selv om foreldrene har ulik bakgrunn har alle behov for å vite at barna har det godt i barnehagen, at de er trygge, og at noen er glad i akkurat deres barn. Foreldrene er velkommen i barnehagen til enhver tid og vi vil prøve å imøtekomme foreldrene sine behov. De daglige møtene i barnehagen ved bringing og henting danner et viktig grunnlag for de mer formelle formene for samarbeid. Møter Foreldremøtet på høsten brukes til informasjon fra barnehagen. Vi ønsker og å få ideer og innspill fra dere foreldre, hva ønsker dere at vi skal legge vekt på i arbeidet. Kom gjerne med tips og ideer underveis også! Foreldresamtaler konsentrerer seg om det enkelte barn. Barnehagen vil informere om hvordan vi oppfatter at barnet har det i barnehagen, men det er minst like viktig at dette også er foreldrenes samtale og at dere har muligheten til å være med på å styre innholdet i samtalen.

9 Samarbeidsutvalget Foreldrene skal tas med i planleggingen av den enkeltes barnehages innhold. Dette gjøres på foreldremøter og foreldresamtaler, ved bruk av spørreskjemaer og gjennom den daglige kontakten. Lov om barnehager bestemmer at Samarbeidsutvalget (SAU), der både foreldre og personalet er representert, skal drøfte og fastsette årsplan for barnehagen. Årsplanen skal også gi informasjon om barnehagens pedagogiske virksomhet til eier av barnehagen, politikere, tilsynsmyndigheter, samarbeidspartnere etc. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldre og 2 ansatte Arnfinn Hykkerud Steindal foreldre Jørn Inge Johansen, vara Lena Schøning foreldre Agnes Bohne, vara Bernt Inge Johansen, ansatt Karin Folgerø Simonsen, ansatt Aktuelle telefonnummer og nettadresser Studentsamskipnaden i Tromsø: Barnehageavdelinga: /37 Storskogåsen studentbarnehage: Direkte til avdelingene: Kanutten / Knerten / Sokrates /