Studieforbund og norskopplæring. En kvalitativ undersøkelse i tre studieforbund

Transkript

1 Studieforbund og norskopplæring En kvalitativ undersøkelse i tre studieforbund

2 Studieforbund og norskopplæring En kvalitativ undersøkelse i tre studieforbund Sigrun Røstad Ørjan Lande Hansen ISBN Vox 2012 Grafisk produksjon: Månelyst as

3 studieforbund og Norskopplæring 1 Innhold 1. Innledning Studieforbund og norskopplæring Forutsetninger Metode og begrepsavklaring Hovedtrekk hos de tre studieforbundene Om rapporten Norskopplæring med rett og plikt etter introduksjonsloven Studieforbundets styrke som tilbyder Avtale med kommunen Testing og innplassering på spor og nivå Deltakere Undervisningsopplegg Læremateriell Lærerkompetanse Rapportering Norskopplæring med plikt etter introduksjonsloven og andre grupper Studieforbundets styrke som tilbyder Deltakere Testing og innplassering på spor og nivå Undervisningsopplegg og lærermateriell Lærerkompetanse Rapportering Totalbilde og utfordringer Kvalitet Rapportering Ansvar og kompetanse...14

4 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 1 Innledning 1Hensikten med dette prosjektet er å framskaffe informasjon om kvalitet i, og samlet omfang av, formell læreplanregulert opplæring for voksne hvor studieforbund er tilbyder. Arbeidet er avgrenset til å se på forhold knyttet til norskopplæring og grunnopplæring. Studieforbundene er regulert av Lov om voksenopplæring 1. Når et studieforbund tilbyr formell opplæring, gjelder de lover og læreplaner som regulerer denne opplæringen. Prosjektet er begrunnet ut fra to forhold: Det finnes lite offentlig tilgjengelig kunnskap om studieforbundenes tilbud av formell læreplanregulert opplæring for voksne. Det gjelder blant annet hva de tilbyr og hvordan tilbudet tilrettelegges og finansieres. Den offisielle statistikken gir ikke utfyllende informasjon om det samlede omfanget av studieforbundene som arrangør av slik opplæring. Det gjelder både rapportering via kommuner og fylkeskommuner, og 1 Lov nr.95: Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) studieforbundenes rapportering til SSB etter voksenopplæringsloven. Prosjektet er gjennomført i to deler, norskopplæring og grunnopplæring. Denne rapporten omhandler norskopplæringen, både opplæring for voksne med rett og plikt, eller bare plikt etter introduksjonsloven, samt opplæring for andre grupper. Norskopplæringen er gjennomført som en case-studie i AOF, Folkeuniversitetet (FU) og Aftenskolen Høyres Studieforbund (Aftenskolen). Studien er foretatt av Ørjan Lande Hansen og Sigrun Røstad, som også er prosjektleder. Problemstillingene for norskopplæringen er utarbeidet i samarbeid mellom Vox fagavdelinger: tilskuddsforvaltning, analyse og integrering. Helga Arnesen og Karl Bekkevold har vært referansepersoner for undersøkelsen. Våre funn må betraktes som tendenser fra undersøkelse hos fem arrangører. Noen av tendensene vi har avdekket, gir grunnlag for oppfølging. Vi behandler utfordringer for videre arbeid i kapittel 5.

5 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 22 Studieforbund og norskopplæring 2.1 Forutsetninger Studieforbundene er regulert av voksenopplæringsloven som har som formål å legge til rette for organisert opplæringsaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Enkelte forbund tilbyr norskopplæring for voksne innvandrere. Det er introduksjonsloven 2 som regulerer rett og plikt til opplæring i norsk. Det er tre grupper innvandrere som deltar på norskopplæring i studieforbundene: De som har plikt til 300 timer norsk og samfunnskunnskap og som har rett til gratis opplæring (skjer på oppdrag fra kommunen). De som har plikt til 300 timer norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, men ikke rett til gratis opplæring (i hovedsak arbeidsinnvandrere utenfor EØS/EFTA- området). De som verken har rett eller plikt til opplæring (i hovedsak arbeidsinnvandrere fra EØS/EFTA-området). 2 Rett og/eller plikt til norskopplæring er hjemlet i LOV : Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Opplæringen følger læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, som er forskrift til loven. Kommunen refunderer opplæringskostnaden for deltakere med rett og plikt. For de andre gruppene tar studieforbundet en kursavgift som betales av den enkelte eller en bedrift som gir oppdrag. Oppdragsundervisning for kommunen rapporteres i NIR 3, eventuelt via et kommunalt rapporteringssystem. Denne rapporteringen gir ikke informasjon om hvem som er tilbyder. Studieforbundene rapporterer sin virksomhet til SSB. Forskrift til voksenopplæringsloven presiserer at opplæring på oppdrag ikke skal innrapporteres til SSB. Studieforbundenes rapportering til SSB omfatter derfor kun norskopplæring rettet mot enkeltpersoner. Dette betyr at norskopplæring som studieforbund arrangerer på oppdrag fra en bedrift, ikke rapporteres, verken til SSB eller NIR. Studieforbundenes rapportering til SSB skal angi om opplæringen er på grunnivå eller videregående nivå. Den skal også opplyse om opplæringen fører fram til offentlig 3 Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) er hjemlet i forskrift til introduksjonsloven. Kommunene er pliktig til å utføre fortløpende registreringer på NIR.

6 kap 2 4 BEHOV studieforbund OG INTERESSE og Norskopplæring FOR KARRIEREVEILEDNING eksamen eller annen godkjent eksamen/sertifisering. Vårt arbeid tar utgangspunkt i at offentlig eksamen tilsvarer læreplanregulert opplæring. 2.2 Metode og begrepsavklaring Første fase i vår undersøkelse var å gjennomgå SSB-data fra 2008 og 2009 for aktivitet som fører fram til offentlig eksamen. På grunnivå er det rapportert marginal aktivitet under emnekoden norsk for fremmedspråklige. Det er kun FU som har rapportert om aktivitet som fører fram til offentlig eksamen. Imidlertid har AOF og Aftenskolen rapportert norsk for fremmedspråklige uten offentlig eksamen. Ut fra SSB-statistikken er det derfor vanskelig å lese direkte hva slags norskopplæring for voksne innvandrere studieforbundene tilbyr. Basert på opplæringsaktiviteten i SSBs statistikk fra 2008 og 2009 inviterte vi AOF, FU og Aftenskolen til å delta i vår case-studie. Innledningsvis hadde vi samtaler med ansvarlige personer i de tre forbundene sentralt, bl.a. for å avklare studieforbundets organisering og kvalitetsarbeid knyttet til norskopplæring. I neste fase gjennomførte vi feltarbeid med observasjon og intervjuer med lokale arrangører, lærere og deltakere. Samtalene ble foretatt i april/mai Ett mål med undersøkelsen er å få bedre kunnskap om kvaliteten på norskopplæring gjennomført av studieforbund. Kvalitet kan vanskelig defineres entydig. Vi inviterte alle informanter til å gi sin forståelse av kvalitet. I denne undersøkelsen er derfor kvalitetsbegrepet konsentrert om faglig innhold, pedagogisk tilrettelegging, sammensetning av deltakergruppene, lærernes kompetanse, organisering og samarbeidsrelasjoner mellom tilbyder og ansvarlig forvaltningsorgan. For å få en oversikt over aktiviteten innhentet vi tallmateriale fra de tre studieforbundene for 2009 og 2010, i etterkant av intervjuene. Vi fikk datamateriale som viser deltakerantall, registrerte timer og til dels nivå. Vi erfarte likevel at tilgjengelig data, og de ulike rapporteringssystemene, ikke gir grunnlag for sammenlignbar og helhetlig informasjon om den totale norskopplæring i studieforbundene. Blant annet gjelder dette bakgrunnsinformasjon om deltakerne, deres rettighetsstatus, tid i opplæring og resultater fra norskprøve 2 og 3. Rapporten innholder derfor ikke data og tabeller om hva, hvem og hvor mange. 2.3 Hovedtrekk hos de tre studieforbundene Organisering og strategi Både AOF, FU og Aftenskolen er organisert med juridisk selvstendig regioner eller avdelinger. De har alle flere års erfaring med norskopplæring. Aktiviteten er dels endret etter nye forutsetninger som kom i introduksjonsloven i Hvert av de tre forbundene har en hovedkontaktperson for norskopplæringen, men de sier alle at det er regionene/avdelingene som sitter på kompetansen og bestemmer hva slags tilbud de gir. Studieforbundene sentralt har ingen overordnet strategi for å drive norskopplæring. De utarbeider heller ikke standarder for anbudssøknad, avtale med kommunen, pedagogisk skolering, undervisningsopplegg eller kursdokumentasjon. Tilbyder og tilbud Da vi spurte sentralleddet om hva de mente var studieforbundets fortrinn som arrangør av norskopplæring, framhevet de alle fleksibilitet og nærhet til deltakerne. FU pekte spesielt på at de har lang erfaring i å undervise voksne. AOF har spesielt fokus på arbeidslivet. Selv om det er et mål å integrere arbeidslivskunnskap i norskopplæringen på et tidlig tidspunkt, mente de at norskopplæringen i for liten grad er yrkesrelatert. Studieforbundene tilbyr i liten grad norskopplæring for voksne som har rett og plikt til gratis opplæring etter introduksjonsloven. FU har avtale med to kommuner og AOF med en kommune. De har imidlertid mange kurs for enkeltdeltakere og for ansatte i større bedrifter. Begge gruppene kan omfattes av opplæringsplikten, men de har ikke rett til gratis opplæring. Aftenskolen retter seg i hovedsak mot målgrupper som ikke omfattes av plikt etter introduksjonsloven. De har derimot en økende gruppe au pairer som arbeidsgiver plikter å gi gratis norskopplæring. Godkjenning Studieforbund er forhåndsgodkjent som tilbyder av norskopplæring for voksne innvandrere i kraft av at de er godkjent studieforbund etter lov om voksenopplæring. Vi spurte informanter både sentralt og lokalt om ordningen med godkjenning for å drive norskopplæring for voksne innvandrere 4. Både sentralt og på arrangørnivå uttalte flere at det ville være positivt om også studieforbund godkjennes etter en særskilt vurdering, på lik linje med 4 Vox administrerer ordningen med godkjenning av private tilbydere av opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

7 BEHOV OG studieforbund INTERESSE FOR og KARRIEREVEILEDNING Norskopplæring 5 Kap 2 private tilbydere. Det gjelder ikke minst hensynet til faglig og pedagogisk kvalitet. En særskilt godkjenning som tilbyder av norskopplæring antas også å eliminere problemer med å dokumentere gjennomført opplæring overfor politiet for deltakere som søker varig opphold eller norsk statsborgerskap. 2.4 Om rapporten I denne rapporten behandler vi norskopplæring med rett og plikt etter introduksjonsloven separat (kapittel 3). Det er fordi denne opplæringen forutsetter avtale med kommunen og er gratis for deltakerne. Opplæring for deltakere med plikt og grupper som ikke omfattes av plikten, er behandlet under ett (kapittel 4). Begge kapitlene er basert på intervjuer og observasjoner på arrangørnivå.

8 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3 3. Norskopplæring med rett og plikt etter introduksjonsloven Vi besøkte to studieforbund som driver norskopplæring etter avtale med kommunen. Begge er i befolkningstette områder. I den ene har studieforbundet all norskopplæring i kommunen med en kontraktsperiode på fire pluss ett pluss ett år. Denne avdelingen har dessuten vært med på utprøving av kvalifiseringsdelen av introduksjonsprogrammet. De har i dag avtale for introduksjonsdeltakerne, inklusive språkpraksis på arbeidsplasser i kommunen. I den andre kommunen driver studieforbundet norskopplæring parallelt med kommunale voksenopplæringssentre og en privat tilbyder. De har en fireårig rammekontrakt med kommunen. 3.1 Studieforbundets styrke som tilbyder Avdelingene som arrangerer norskopplæring på oppdrag fra kommunen, anså at deres evne til å være fleksibel er en viktig grunn til at de er foretrukket som kurstilbyder. Det innebærer at undervisningen tilrettelegges både på dag- og kveldstid i studieforbundets egne lokaler, slik at deltakernes arbeids- eller familieliv ikke er et hinder for deltakelse. Begge arrangørene pekte på synergieffekten av at de driver annen type opplæring i samme lokaler, både for deltakerne og lærerne. De mener også at deres erfaring med voksne, og at de har engasjerte lærere, er en styrke som gir godt grunnlag for tilrettelagt undervisning. Vi registrerte at synspunktene hos arrangørene stemmer godt overens med det studieforbundet sentralt framhevet. 3.2 Avtale med kommunen En avtale med kommunen om læreplanregulert norskopplæring er omfattende og innebærer en detaljert kvalitetssjekk av tilbyder. En anbudssøknad inneholder opplysninger om organisatoriske, administrative, økonomiske

9 studieforbund og Norskopplæring 7 Kap 3 forhold, samt faglige kvalifikasjoner. Anbudet beskriver den enkelte lærers faglige bakgrunn og kompetanse. En søknad vi fikk tilgang til, var inndelt i 9 hovedområder: organisering av opplæringen i grupper, kvalitetssikringssystem, nasjonale og lokale prøver, samarbeid med andre instanser, tilpasset opplæring og arbeidsmåter, opplæring i grunnleggende ferdigheter, yrkesretting av norskopplæringen, individuell plan med deltakersamtaler og rådgivning, samt rapportering. Som eksempel må leverandøren som svar på punktet om organisering av opplæringen i grupper, beskrive hvordan gruppeinndelingen er tenkt organisert, herunder gruppestørrelser for ulike kategorier deltakere. Et annet eksempel på detaljnivået gjelder omtale av kvalitetssikringssystem. Søknaden beskriver arbeid gjennom team, temakvelder, planleggingsdager, ressursgrupper, kompetanseheving med hensyn til deltakerregistrering og fag, veiledning fra den enkelte lærer, medarbeidersamtaler, lønn- og arbeidsforhold. En av våre informanter (arrangør) karakteriserer anbudsarbeidet slik: «Ja, det er mye arbeid og veldig krevende, det er som å skrive en skikkelig eksamensoppgave på Blindern. Det er jo en egen profesjon å skrive anbud.» Det å drive opplæring etter kontrakter som løper fra år til år oppleves lite forutsigbart. Den ene arrangøren omtalte arbeidet som slitsomt og utmattende. Det ser ut til at det er få kommuner som legger norskopplæringen for deltakere med rett og plikt ut på anbud til andre tilbydere. Kommuner som gir oppdrag til studieforbund har, som tidligere nevnt, omfattende søknadsprosedyrer for å ivareta kvaliteten på undervisningen. Vi har ikke kjennskap til hvorvidt kommunen stiller de samme kravene til private tilbydere som er forhåndsgodkjent av Vox. Kommunens økonomiske kompensasjon til studieforbundene knyttes til faste satser for gjennomførte undervisningstimer og deltakere som har fullført opplæringen. En av arrangørene gir utrykk for at disse satsene ikke dekker utgiftene for utviklings- og kvalitetssikringstiltak. Den omfattende kvalitetssikringen, og de økonomiske forutsetningene, kan være faktorer som bidrar til at kun et fåtall studieforbund satser offensivt som tilbyder av norskopplæring for deltakere med rett og plikt. 3.3 Testing og innplassering på spor og nivå Læreplanen i norsk legger til grunn at deltakerne skal testes for å få et opplæringstilbud som passer deres forutsetninger. Innplasseringen på spor (1 til 3) skjer ut fra deltakernes læringsforutsetninger, blant annet hvor mye utdanning de har fra før. Dette er utgangspunkt for progresjon og tid i opplæring. Inndelingen i tilbud på ulike nivåer henviser til hvilken norskprøve 5 opplæringen kvalifiserer for. Nivåinndelingen følger det europeiske rammeverket for språk. I den ene studieforbundsavdelingen vi besøkte, er det kommunen som gjennomfører testingen for innplassering av deltakerne. Studieforbundet som arrangør fikk derved en komplett bestilling for antall deltakere med opplysning om hvilket spor og nivå de skulle følge undervisningen på. I den andre kommunen er studieforbundet delegert ansvaret for registrering og testing av deltakere. De gjennomfører inntakssamtaler og skriftlig og muntlig test som grunnlag for hvilket opplæringstilbud den enkelte får. Begge avdelingene ga i hovedsak tilbud til deltakere med avsluttet grunnskole (spor 2). De hadde også analfabeter (spor 1) og høyskoleutdannede deltakere (spor 3). Deltakere på ulike spor er normalt ikke i samme klasse. Lærerne framhevet at testingen er nødvendig for individuell tilrettelegging. Den ene arrangøren pekte på at det forekom tilfeller der innplasseringen på spor ikke stemte, bl.a. fordi det hadde gått lang tid siden testen. Som en del av kvalitetssikringen avdekker lærerne dette gjennom testing, prøver og samtaler. Det er kommunen som, gjennom NIR, sitter på alle bakgrunnsopplysninger om deltakerne utdanningsbakgrunn, oppholdstid i Norge, tidligere kurs, med mer. Studieforbundene har ikke tilgang til denne type opplysninger. 3.4 Deltakere Det ene studieforbundet hadde om lag 450 norskelever på oppdrag fra kommunen. Det andre hadde om lag 700 deltakere totalt, hvorav 235 var elever som omfattes av avtalen med kommunen. De hadde begge noen betalingselever i samme klasse som elevene kommunen betalte 5 Norskprøve 2, norskprøve 3, Bergenstesten

10 kap 3 8 BEHOV studieforbund OG INTERESSE og Norskopplæring FOR KARRIEREVEILEDNING for. Gjennomsnittsstørrelsen på en klasse ligger på 15 til 17 deltakere. Begge studieforbundene opplyste at det var en overvekt av kvinner. De kommer fra mange forskjellige land, og representerer et aldersspenn fra 20 til 55 år. Selv om de fleste er på spor 2, er det store individuelle forskjeller når det gjelder faglig bakgrunn og forutsetninger for å lære norsk. Motivasjonen for å lære norsk kan variere, avhengig av om deltakeren er i arbeid, ønsker å studere videre eller vil være hjemme. Det å gå opp til språkprøve 2 ser, i følge deltakerne, ut til å bety mye for de fleste deltakerne. I følge lærerne styrker det selvtilliten. For å forberede deltakere som vil gå opp til prøve, men kanskje overvurderer sin mulighet til å bestå prøven, gjennomfører gjerne læreren «prøve-prøver» og forberedende hjemmeoppgaver. I begge avdelingene var det i tillegg til deltakere med rett til gratis norskopplæring, en betydelig gruppe overgangsdeltakere 6 som de respektive kommunene hittil har finansiert opplæring for. I følge arrangørene er det blant disse deltakerne en stor overvekt av kvinner, store ulikheter i motivasjon og betydelig fravær. 3.5 Undervisningsopplegg Norskopplæring på oppdrag fra kommunen følger Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. I den ene kommunen er det i hovedsak norskopplæringen som er lagt ut på anbud, og ikke de 50 timene obligatorisk samfunnskunnskap på et språk deltakerne forstår. Kommunen ivaretar selv obligatorisk samfunnskunnskap på ulike språk. I den andre kommunen hadde studieforbundet også 50 timer samfunnskunnskap. Flere avdelinger samarbeidet da innenfor en større region for å kunne dekke flest mulig språk. Lærerne presiserte at samfunnskunnskap uansett må være en integrert del av norskopplæringen. Den ene arrangøren legger opp undervisningen med fire timer per dag, fem dager i uka, over 22 uker (440 timer). Den andre har mellom 11 og 19 timer i uka. Som nevnt kommer deltakerne fra en rekke forskjellige land, og har ulik utdanningsbakgrunn. Utfordringene i det norske språket kan være store for enkelte språkgrupper, særlig noen afrikanske og asiatiske språk. Dette er noe læreren i en blandet klasse må være oppmerksom på. Det å tilrettelegge undervisningen på en enkel måte, uten 6 Overgangselever er personer som har fått oppholdstillatelse før 1. september 2005 og som ikke har fått opplæring i norsk tidligere. De mistet retten til gratis norskopplæring 1.september at den virker banal, er en viktig avveining for lærerne. En av lærerne karakteriserte denne situasjonen slik: «Tar du fra en person språket, så tar du intellektet fra vedkommende.» Et annet aspekt læreren måtte forholde seg til var å sette sammen grupper med kvinner og menn. Det kunne være mannlige deltakere som fant det lite bekvemt å være i gruppe med kvinner. 3.6 Læremateriell Studieforbundene anvender tilgjengelige lærebøker. Ny i Norge og På vei benyttes i de første modulene. Deretter går de over til å bruke Stein på stein og Her på berget. Arrangørene framhevet de gode nettsidene med interaktive oppgaver knyttet til På vei, og savnet tilsvarende tilgjengelig for Ny i Norge. På begge kursene vi besøkte hadde læreren i tillegg laget oppgaver med utgangspunkt i dagsaktuelle saker fra avis eller hendelser i lokalsamfunnet. Den ene har også brukt TV2-skolen. 3.7 Lærerkompetanse Læreren på det ene kurset var utdannet faglærer uten spesialisering i norsk som andrespråk eller migrasjonspedagogikk. Den andre læreren hadde norsk som andrespråk og var nå i gang med etterutdanning i grunnleggende ferdigheter (lesing/skriving). Begge lærerne hadde flere års erfaring fra norskopplæring, både i kommunenal regi og i studieforbund. Læreren som hadde norsk som andrespråk framhevet at dette var en svært viktig ballast i undervisningssituasjonen. Vedkommende sa: «Norskundervisningen er ikke så faglig krevende, men pedagogisk og menneskelig svært krevende.» Begge studieforbundsavdelingene har fast ansatte lærere på norskopplæringen. Den ene har 15 fast ansatte og sju på korttidskontrakter. Den andre hadde 22 fast ansatte på dagtid, i tillegg til lærere som er engasjert på kurs-/timebasis for kveldsundervisning. Når arrangørene velger å begrense faste ansettelser, begrunnes dette med usikkerheten knyttet til avtale med kommunen, jf 3.2. I begge tilfellene tilrettela studieforbundet kvalitetsarbeid for norsklærerne gjennom team, temakvelder og seminarer. Lærerne var opptatt av å oppdatere seg selv på tema som angår målgruppen, for eksempel hadde de hatt besøk fra Juss-Buss.

11 studieforbund og Norskopplæring 9 Kap 3 Vi opplevde, gjennom våre observasjoner og intervjuer med deltakerne, at disse to arrangørene ivaretok deltakerne på en god måte. En deltaker med tre år på barneskole i hjemlandet, og som hadde gått på norskkurs i kommunal regi et annet sted i landet, sa: «Det er best opplæring her. Læreren er så flink til å motivere, forklare og involvere.» 3.8 Rapportering Læreren fører frammøtestatistikk og rapporterer til lokal arrangør. Læreren rapporterer også til arrangøren hvis det er deltakere som anbefales å skifte spor fordi de har problemer med å følge opplæringen. Begge arrangørene rapporterer frammøte og fullførte deltakere til kommunen. Den ene har direkte tilgang til NIR vedrørende rapportering, inklusive resultat av norskprøver. Den andre rapporterer via kommunens rapporteringssystem. De to arrangørene rapporterer ellers i internt system til henholdsvis AOF og FU sentralt. De rapporterer antall kurs, deltakere og timer for norskopplæring som er på oppdrag fra kommunen.

12 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 44 Norskopplæring med plikt etter introduksjonsloven og andre grupper To av studieforbundene i denne undersøkelsen driver norskopplæring rettet mot det lokale markedet. Det omfatter både privatpersoner og bedrifter, og deltakere med og uten plikt til opplæring, jf 2.1. Opplæring for innvandrere med plikt etter introduksjonsloven er bundet av læreplanen i norsk og samfunnskunnskap. De kursene vi observerte, var ikke lagt opp ut fra om deltakerne har plikt eller ikke. Undervisningen følger i utgangspunktet læreplanen i norsk, foruten visse arbeidsrettede kurs. Begge deltakergruppene gir grunnlag for at studieforbundet kan ta kursavgift. Denne type kurs i studieforbundene adskiller seg først og fremst ut fra hvem som betaler og hvor de rapporteres. Mest karakteristisk for disse studiestedene er at de har løpende inntak, samt at deltakermassen er heterogen. 4.1 Studieforbundets styrke som tilbyder I liket med arrangørene som har en kommunal avtale, oppfatter også disse fleksibilitet som sin fremste styrke. Denne fleksibiliteten gjør at de på den ene siden er konkurransedyktig i et marked av privatpersoner og bedrifter. På den andre siden gir tilrettelagte kurs, enten det er dagtid, kveldstid, mandager eller tirsdager, deltakerne mulighet til å gjennomføre norskopplæring ved siden av arbeid og familieforpliktelser. Det løpende inntaket bidrar til å fjerne hverdagslige barrierer, og gir et deltakergrunnlag som gjør det økonomisk forsvarlig å drive norskopplæring. Engasjerte og erfarne kurslærere framheves som en annen styrke. Flere av lærerne har erfaring også fra norskopplæring i kommunal regi. Deres samlede erfaring gir

13 studieforbund og Norskopplæring 11 Kap 4 pedagogisk sikkerhet overfor klassen som helhet, og overfor den enkelte deltaker. Dyktige lærere er viktige for rekruttering av nye deltakere. Gamle elever kommer igjen, og tidligere elevers anbefalinger er kanskje den beste reklamen for den norskopplæringen studieforbundet gjennomfører. Dette bekreftes både av arrangører og deltakere. 4.2 Deltakere Mange i denne deltakergruppen er både i jobb og er godt integrert. Mange har utdanning fra opprinnelseslandet og er språklig ressurssterke. De aller fleste betaler kurset selv, noe som innebærer at deltakerne er motiverte og stiller krav til god progresjon: «De betaler kurset selv, og de er jo voksne.» (Lærer) I følge denne læreren betyr dette at undervisningen er mer intensiv og har raskere progresjon enn undervisning som rettes mot deltakere med rett og plikt. En deltaker framhever motivasjonen i klassen gjennom utsagnet: «Vi snakker mye, både med de andre [deltakerne] og med læreren. Dessuten er elevene mer motiverte og gjør lekser uten om [sammenligner med den kommunale opplæringen].» Mange av deltakerne har norskspråklige kolleger på jobben. Vekselvirkningen mellom kurs og jobb gir disse deltakerne et fortrinn framfor nyankomne deltakere: «Å praktisere utenom kurs blant kolleger er det viktigste. For man kan ta kurs på kurs... Men kurs hjelper også. Jeg skjønner nå hva som foregår i møtene [på arbeid].» (Deltaker) De fleste deltakerne er godt integrert gjennom arbeid eller inngifte. Flertallet er arbeidsinnvandrere fra EØS/EFTA, men også fra land utenfor Europa. Noen av deltakerne ønsker opphold. En ny gruppe som gjør seg mer og mer gjeldende er au pairer, som i følge kursansvarlige nå har fått rett til norskopplæring betalt av arbeidsgiver. De øvrige deltakerne betaler selv for kurset. Et kurs på ca. 50 timer over en 10 ukers periode koster rundt 3500 kroner. Egenkost, og det at de fleste allerede befinner seg i arbeid, bidrar trolig til at motivasjonen og progresjonen er høy. En viktig deltakergruppe er bedriftsdeltakerne. Bedriftsdeltakerne utgjør et viktig økonomisk fundament for studieforbund som kun retter seg mot det lokale markedet. Bedriftsavtalene sikrer en jevn tilstrømning av deltakere, enten det er snakk om klasseundervisning eller en-til-en undervisning. Undervisningen foregår i bedriftens lokaler eller i studieforbundets lokaler. Typiske deltakere er gjerne ingeniører eller it-medarbeidere. Noen av disse arbeidsinnvandrerne omfattes av opplæringsplikten, andre ikke. Enkelte studieforbundsavdelinger gjennomfører også arbeidsrettede kurs, ofte innen tematikken HMS. Særlig gjelder dette håndverkere fra tidligere Øst-Europa, men det kan også være norskkurs for svensker. 4.3 Testing og innplassering på spor og nivå Norskprøver eller Bergenstesten er ikke et sentralt mål for opplæringen i de to avdelingene vi besøkte. Det er flere grunner til dette. En grunn er at det i utgangspunktet er mindre aktuelt for denne deltakermassen versus deltakere som har rett og plikt. Søknad om statsborgerskap er lite relevant for de fleste i denne gruppen. Mange arbeidsinnvandrere fra EFTA/EØS trenger ikke oppholdstillatelse. Når deltakerne ønsker å ta en prøve, handler det mer om å få en bekreftelse på hvor man står nivåmessig, eller om å få en dokumentasjon på norskkunnskap. Alle deltakere får kursbevis. «Det er fint å få dokumentert kunnskapen, så jeg skal ta norskprøve 2 i mai og norskprøve 3 i juni. Så skal jeg ta Bergenstesten etter men den er vanskeligere.» (Akademisk utdannet deltaker). Nivåtesting av deltakerne er derimot svært sentralt i de avdelingene vi besøkte. Testingen gjennomføres av to grunner. For det første handler det om riktig innplassering i klasser. For det andre handler det om å kvalitetssikre den faglige progresjon for den enkelte. Undervisningstilpasning er viktigere enn antall gjennomførte språkprøver. Uformelle tester gjennomføres med jevne mellomrom, enten det er for å definere nivået eller for å forberede deltakerne til formelle prøver. Dessuten etterlater både samtaler og observasjon inntrykket av en utstrakt bruk av muntlig testing gjennom samtaler og aktivitetsprøver.

14 kap 4 12 studieforbund og Norskopplæring 4.4 Undervisningsopplegg og lærermateriell Informantene peker på Vox som en viktig ressurs for lærerne når det gjelder lærerplan, videreutdanning og norskprøver. Kursinnholdet er forholdsvis likt som i klasser med rett og plikt, siden læreplanen og de samme lærebøkene i stor grad benyttes. Lærebøkene definerer i stor grad innholdet i undervisningen, enten man bruker Ny i Norge, Stein på stein, På vei eller Her på berget. Fagbøkene former både pedagogisk metode og tematikk. AOF bruker dessuten eget undervisningsopplegg som er arbeidsrettet og konsentrert rundt HMS på arbeidsplassen. Tilbakemeldingene fra lærerne med hensyn til kvaliteten på lærerbøkene varierer noe, men få av dem oppgir alternativer som er bedre. Den enkelte lærers undervisningserfaring spiller imidlertid inn på gjennomføringen av og innholdet i opplæringen. Selvlagde oppgaver som tidligere er brukt med hell, og aktuelle avisutklipp, gir et avbrekk fra lærerbøkene. Vi observerte at slike innslag skapte muntlig engasjement i klassen rundt en tematikk som virker inkluderende på klassen som helhet. Kursene vi besøkte hadde ikke en adskilt del med 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakerne forstår. Dette er ikke i samsvar med læreplanen når det gjelder deltakere med opplæringsplikt. Vi har imidlertid ikke oversikt over de aktuelle deltakernes status i forhold til plikt. Samfunnskunnskap, enten det omhandler norsk kulturhistorie eller aktuelle nyheter, er ifølge lærerne naturlig integrert i undervisningen. Samfunnstematikken er selve omdreiningspunktet i all norskopplæring, sier de. 4.5 Lærerkompetanse Lærerne som inngikk i denne undersøkelsen hadde ulik pedagogisk bakgrunn. «Noen er naturtalenter [om lærere uten pedagogisk utdannelse].» (Kursadministrator) Felles for de lærerne vi intervjuet er likevel at de uttrykte et bevisst forhold til voksenpedagogikk. De forholder seg til deltakerne som voksne individer med livserfaringer. De forholder seg også til en målgruppe som har læringsstrategier, blant annet fordi de har utdanning fra hjemlandet og behersker engelsk. Felles for lærerne er lang undervisningserfaring og et brennende engasjement. Engasjementet fører til at de gjør mer enn selve undervisningen krever. De fungerer delvis som rådgivere for deltakerne, blant annet når det gjelder å framskaffe dokumentasjon for gjennomførte kurstimer, og hvilke myndigheter de må forholde seg til. 4.6 Rapportering Læreren fører frammøtestatistikk og rapporterer dette til lokal arrangør. For å få kursbevis, kreves et framøte på mellom 75 og 80 prosent. Den lokale arrangøren rapporterer alle deltakerne i studieforbundets eget interne system. Sentralleddet rapporterer enkeltdeltakere til SSB etter lov om voksenopplæring. Bedriftsdeltakerne registreres kun i studieforbundets interne system. Det virker som om interaktive læringsplattformer, som for eksempel It s learning, i større grad brukes overfor dette deltakersegmentet. Målgruppen er også fortrolig med bruk av data. Selv om opplæringen for noen av disse deltakergruppene ikke er læreplanregulert, og man derfor står friere til blant annet å bruke interaktive læringsplattformer, skiller undervisningen seg lite fra den lærerplanregulerte. Antallet deltakere i disse klassene er gjerne under 10, altså lavere enn i klasser med rett- og pliktdeltakere. Dette bidrar til å skape en god personlig relasjon mellom lærer og deltaker. Samtidig skapes det en læringssituasjon hvor den enkeltes behov kan ivaretas, enten undervisningen inkluderer hele klassen, om man arbeider alene, eller gjennom grupperarbeid.

15 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 13 5 felt eller bilde, denne tekst tas bort 5. Totalbilde og utfordringer 5.1 Kvalitet Når det gjelder norskopplæring på oppdrag fra en kommune, viser vår case-studie at studieforbundet gjennomfører dette på en god og samvittighetsfull måte. Deltakerne var svært fornøyde, og ifølge avdelingene hadde de høy score på bestått norskprøve. Mange lærere har lang erfaring, og flere har tilleggsutdanning. Lærerne legger stor vekt på godt læringsmiljø og tilpasset opplæring for den enkelte deltaker. I følge arrangørene har ikke oppdragsgiver reist kritiske spørsmål om kvalitet i gjennomføringen i henhold til læreplanverket og kontrakten. Det tyder på at kommunens kvalitetskontroll fungerer. Vi har ikke grunnlag for å sammenligne opplæring gitt av en kommune og et studieforbund. Vårt materiale tyder på at studieforbundene er bevisst kravene til kvalitet. Tilbudet om norskopplæring for voksne uten rett til gratis opplæring omfatter både oppdrag fra bedrifter og kurs for definerte målgrupper. Slik opplæring har et betydelig omfang i alle tre studieforbundene og retter seg først og fremst mot arbeidsinnvandrere med og uten plikt, samt au pairer. Målgruppen for denne type kurs er gjerne ressurssterke og godt integrerte voksne med gode læringsstrategier. Undervisningsopplegg og læremateriell tar utgangspunkt i læreplanen. Opplæringen skiller i liten grad mellom deltakere med og uten opplæringsplikt. Det at tilbudet er etterspørselsstyrt og at det betales kursavgift, utfordrer studieforbundets evne til fleksibel tilrettelegging, individuell tilpasning og god progresjon. Erfarne og engasjerte lærere med god kjennskap til norskopplæringen og lokalsamfunnet ser ut til å være en suksessfaktor for godt fornøyde deltakere. Denne undersøkelsen viser at studieforbundene fyller en betydningsfull rolle gjennom sitt lokale og tilrettelagte tilbud om norskopplæring. Etter vår vurdering gjelder dette spesielt tilbud rettet mot lokalt næringsliv og enkeltpersoner. Dette er en innsats studieforbundene bør bestrebe seg på å synliggjøre bedre.

16 kap 5 14 studieforbund og Norskopplæring Utfordring Studieforbundene bør legge arbeid i å synliggjøre sin rolle som samfunnsaktør i norskopplæring. Det gjelder spesielt opplæring for grupper som ikke omfattes av retten til gratis opplæring. Informativ statistikk er et godt virkemiddel i så måte. 5.2 Rapportering Undersøkelsen viser at studieforbundene som har norskopplæring på oppdrag for kommunen har ulik tilgang til NIR. Det kompliserer arbeidet med å sikre at deltakerne får godskrevet gjennomførte timer hos ulike arrangører. Dette kan ha betydning for hvorvidt de oppfyller språkkravet for å søke permanent opphold eller statsborgerskap. Forhold rundt NIR ser også ut til å kunne begrense mulighetene til å ta ut interessant statistikk, blant annet om sammenhenger mellom tilbyder, tid i opplæring og resultat av norskprøver. SSB-materialet vi har gjennomgått viser at studieforbundene har marginal aktivitet på norsk for fremmedspråklige. Denne undersøkelsen har vist at studieforbundene har en forholdsvis stor andel norskopplæring på oppdrag fra bedrifter. Disse rapporters ikke til SSB. De har også en rekke åpne norskkurs hvor enkeltpersoner betaler kursavgift. Et mål for denne undersøkelsen var å innhente bedre tallmateriale for å kunne dokumentere studieforbundenes samlede aktivitet av norskopplæring for voksne innvandrere. Dette viste seg vanskelig. Det eksisterer tre forskjellige kilder som gir ulik type informasjon. Grunnlaget for å gi sammenlignbar og helhetlig kunnskap om norskopplæring i regi av studieforbund er derfor ikke til stede. 5.3 Ansvar og kompetanse Både AOF, FU og Aftenskolen er organisert med juridisk selvstendige enheter. Den faglige og organisatoriske kompetansen for norskopplæringen ligger i regionene/ avdelingene. Det er disse som inngår kontrakt med kommunen og bedrifter. De har ansvaret for et kvalitetssikret undervisningsopplegg og kvalifisering av lærere. Studieforbundene tilbyr i liten grad norskopplæring for voksne som har rett og plikt til gratis opplæring etter introduksjonsloven. Det kan bero på at få kommuner legger denne norskopplæringen ut på anbud, og at arbeidet med anbud er krevende. Studieforbundene har derimot mange kurs for innvandrere som har plikt til opplæring etter introduksjonsloven, samt for voksne som ikke omfattes av opplæringsplikten. I flere tilfeller er disse kursene på oppdrag fra en bedrift. Studieforbund omfattes ikke av ordningen med godkjenning som privat tilbyder av norskopplæring. De kan være tilbyder i kraft av at de er et godkjent studieforbund. Våre samtaler viste at de fleste informantene ser fordeler med at studieforbund underlegges en egen faglig godkjenning som tilbyder av norskopplæring. Et praktisk spørsmål kan være om det er studieforbundet sentralt eller den juridisk selvstendige enheten som bør søke. Utfordring Det bør vurderes om studieforbund som ønsker å tilby læreplanregulert opplæring i norsk for voksne innvandrere, skal underlegges en faglig godkjenning på lik linje med ordningen for private tilbydere. Utfordringer NIR, som registreringssystem, synliggjør ikke oppdragsundervisning fra kommunen, og hvem som er tilbyder. Etterregistrering i NIR av timer gjennomført hos ulike tilbydere og i ulike kommuner, må muliggjøres. Studieforbundene bør tilstrebe bedre sammenheng i data for aktivitet som rapporteres til NIR, det de rapporterer til SSB og oppdragsaktivitet fra bedrifter. Studieforbundenes nye kurs- og administrasjonssystem, KAS, bør ivareta behovet for helhetlig rapportering. Dette er nødvendig for både å kunne dokumentere aktiviteten innenfor norskopplæring og synliggjøre studieforbundene som opplæringsaktører.

17 Karl Johansgt. 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo vox.no