Strategi for bosetting og integrering

Transkript

1 Strategi for bosetting og integrering Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn:... 3 Kommunens oppgaver og organisering:... 4 Mottak og bosetting... 4 Introduksjonsordning:... 4 Samarbeidende kommunale enheter... 4 Flyktningtjenesten... 4 Voksenopplæringen... 5 NAV... 5 Andre kommunale tjenester... 5 Kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde... 5 Forskning:... 5 Fakta om mottak av flyktninger i Sørum... 7 Utfordringsbilde Sørum... 7 Mål:... 7 Strategier:... 8 Innsatsområder:... 8 Handlingsplan... 8 Strategi for bosetting og integrering

3 Innledning Sørum kommunes viktigste oppgave overfor flyktningene som bosettes i kommunen, er å legge til rette for at de så raskt som mulig blir selvstendige innbyggere med særlig vekt på økonomisk selvstendighet gjennom arbeid eller utdanning. Dette har direkte innvirkning på livet til menneskene det gjelder og vil i tillegg være gunstig for samfunnsøkonomien. Vi skal likevel ha med oss at flyktninger og deres familiemedlemmer ikke får opphold for å bidra til norsk økonomi og det er prinsipielle forskjeller på mottak av flyktninger og arbeidsinnvandring. Flyktninger er heller ikke en ensartet gruppe. I tillegg til individuelle forutsetninger med ulike anlegg og evner som hos alle mennesker, kommer mange flyktninger fra områder preget av krig og konflikter med lav eller manglende skolegang og påførte traumer. Dette utfordrer lærings- og integreringssituasjonen ytterligere. Mennesker med dårlige norskkunnskaper og lav utdanning kommer ofte i kategorien lavinntektsfamilier. Familiene opplever dårligere helse enn den øvrige befolkningen, de mangler vesentlige materielle og sosiale goder og barna går i mindre grad i barnehage, SFO og på fritidsaktiviteter, enn barn i den øvrige befolkningen. Det er kjent innenfor forskningen at utdanningsnivå og sosiale ferdigheter går i arv hvis mønsteret ikke brytes. Uten arbeid vil det være vanskelig for flyktninger å bli integrert i det norske samfunnet og det vil også være vanskelig å opparbeide seg en formue til seg og sine barn gjennom boligkjøp. Dokumenterte ferdigheter innen språk og samfunnskunnskap, samt økonomisk selvstendighet, er også forutsetninger for permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. For befolkningen forøvrig er mangfold berikende. Arbeidslivet for flyktninger kan være med på å dempe ekstreme holdninger både for de som kommer til Norge og for resten av innbyggerne som blir kjent med flyktninger gjennom arbeidsplassen sin. Bakgrunn: Utarbeidelse av strategi for bosetting og integrering, tidligere kalt strategi for flyktninger og integrering inngår som en del av kommunens planstrategi for , vedtatt av kommunestyret den , sak 117/16. Arbeidet med planen ble igangsatt etter vedtak i kommunestyret sak 142/15: Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og Årsbudsjett 2016, verbalvedtak nr. 3 Handlingsplan for flyktninger og integrering; Det utarbeides en strategi for bosetting og integrering av flyktninger i Sørum kommune. Strategien med tilhørende handlingsplaner utarbeides i samarbeid med kultur-, familie- og nærmiljøutvalget, introduksjonsdeltakere og frivilligheten. Strategi for bosetting og integrering

4 Arbeidet ferdigstilles oktober Strategi for bosetting og integrering for flyktninger i Sørum med tilhørende handlingsplan skal vedtas av kommunestyret november Arbeidet med planen har vært organisert som et tverrfaglig prosjekt med Kultur, helse- og omsorgsutvalget som styringsgruppe. Deltakere i introduksjonsprogrammet har vært referansegruppe for planen. Kommunens oppgaver og organisering: Mottak og bosetting Kommunestyret fatter vedtak om antall flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år, etter anmodning fra Staten ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Oppfyllelse av denne forpliktelsen betinger at kommunen kan skaffe til veie tilstrekkelig antall og egnede boliger. Introduksjonsordning: Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Programmet skal være helårlig, på full tid og med varighet inntil 2 år. Programmet skal minst inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Samarbeidende kommunale enheter Det er tre kommunale aktører som er særlig involvert i arbeidet med flyktningene i den tiden de er i introduksjonsprogrammet. Dette er flyktningtjenesten, voksenopplæringen og NAV. Samarbeidet mellom disse reguleres i egne samarbeidsavtaler, i tillegg til ansvarsfordelingen som følger av delegeringsreglementet og også nærmere beskrevet i statlig rundskriv. Samarbeidsavtalene skal forankres på ledernivå, men iverksettes og følges opp på saksbehandlernivå. Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten utfører alt praktisk og administrativt arbeid i forbindelse med bosetting og har hovedansvaret for å iverksette introduksjonsprogrammet. Ved Strategi for bosetting og integrering

5 oppstart i introduksjonsprogrammet foretas en kartlegging av den enkelte deltaker, for å avdekke deres kompetanse og ressurser. På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det i samsvar med kravene i introduksjonsloven, en individuell plan som er tilpasset den enkelte. I planen setter flyktningene seg mål og det fastsettes tiltak som skal kvalifisere dem ut i utdanning eller arbeid. Det jobbes helhetlig for å følge opp introduksjonsdeltakerne med involvering av hele familien, deres nettverk og samarbeid med frivilligheten. Gjennom hele introduksjonsprogrammet kreves det tett, tverrfaglig og koordinert oppfølging av den enkelte deltaker. Voksenopplæringen Voksenopplæringen har ansvar for opplæring spesielt organisert for voksne etter opplæringslova og for kartlegging, innhold i og gjennomføring av norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven. NAV NAV har en rolle med hensyn til arbeidsformidling i en kommune i tillegg til å ha ansvaret for sikkerhetsnettet til innbyggere som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. NAV tildeler kommunale boliger i Sørum kommune. Andre kommunale tjenester Alle de kommunale tjenestene har det samme ansvar ovenfor introduksjonsdeltakere som for alle andre innbyggere i kommunen. For eksempel har psykisk helse et ansvar for deltakernes behov for psykisk helsehjelp når de trenger deres tjenester, det samme gjelder barnevern, skoler, barnehager og helsestasjon (smittevern), legevakt, hjemmetjenester o.l. Ansvaret bestemmes av rollen den kommunale tjenesten har i kommunen. Det er ingen forskjell hva dette angår, om hvorvidt man er en nyinnflyttet innbygger eller en som har bodd i kommunen et helt liv. Kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilde Forskning: Fafo 1 ferdigstilte høsten 2017 en rapport hvor de har evaluert introduksjonsordningen. I evalueringen har man sjekket offentlige registre over de som begynte på introduksjonsordningen i 2007, 2009 og 2011 og også gjort spørreundersøkelser blant de ansatte i kommunene og intervjuet deltakere på programmet. Det er særlig sett på norskopplæringen og organisering, arbeidsmetoder og tiltaksbruk utover norskopplæringen. 1 Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer Strategi for bosetting og integrering

6 Norskopplæring I evalueringen har man funnet at selv om en høy andel følger norskopplæringen de tilbys, er andelen av deltakerne som består en norskprøve, vesentlig lavere. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike deltakergrupper. Unge har langt høyere sannsynlighet for å bestå prøven enn eldre, kvinner består i større grad enn menn, og spor 2- og 3-deltakere består i langt større grad enn spor 1-deltakere 2. Det er også store forskjeller mellom de ulike landgruppene, også etter kontroll for alder, kjønn og spor. Opplæringssentrenes størrelse, organisering, samarbeidsformer og lærernes kompetanse har også betydning for deltakernes resultater. Gode samarbeidsrelasjoner med grunnskole, videregående skole og sivilsamfunn ser ut til å komme deltakerne til gode i form av større sannsynlighet for å bestå norskprøven. Bredde i tiltaksviften i form av hurtigspor på spor 3, tilbud om nettbasert undervisning, kombinasjonsløp med grunnskolefag og kombinasjonsløp med videregående opplæring er også assosiert med høyere andel deltakere som består prøven. Og sist, men ikke minst finner man at høy, formell kompetanse hos lærerne er assosiert med bedre resultater hos deltakerne. På spor 2 finner man en positiv effekt av at lærerne i samfunnsfag har pedagogisk utdanning, og at de har tatt etterutdanningskurs i 50 timer samfunnskunnskap. Samlet for alle spor finner man at opplæringssentre med en høy andel lærere med utdanning i norsk som andrespråk har en høyere andel elever som består prøven, enn opplæringssentre med en lavere andel lærere med denne utdanningen. Introduksjonsprogrammet forøvrig Blant de tydeligste funnene er at brukermedvirkning virker spesielt for menn. Arbeidsretting virker også spesielt for kvinner. Dessuten er det uheldig for overgang til arbeid å ikke få heldagsprogram, spesielt for menn. Dokumenterte norskferdigheter har stor betydning for overgang til arbeid. Man finner imidlertid lite effekter av organisering eller samarbeid. Man finner også i liten grad effekter av sentrale tiltak som arbeidspraksis og språkpraksis, samtidig som man faktisk finner en positiv effekt av brukerinnflytelse. Evalueringen viser også at kommuner som lykkes i arbeidet, gjør ikke det samme. Noen satser tungt på norskopplæring og får gode resultater med dette. Andre satser nokså utelukkende på praksisplasser og får like gode resultater. Og for noen av gruppene spesielt kvinner på spor 1 ser resultatene ut til først og fremst å variere med individkjennetegn og i mindre grad med kommunekjennetegn. 2 Forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere deler deltakerne inn i 3 ulike spor avhengig av forkunnskaper hvor spor 1 er tilrettelagt for deltakere med liten eller ingen skolegang og spor 3 for deltakere med god allmennutdanning. Strategi for bosetting og integrering

7 Fakta om mottak av flyktninger i Sørum Nøkkeltall Antall bosatt Antall boliger innkjøpt * * 27 i perioden Antall deltakere i introduksjonsprogrammet Antall som avsluttet introduksjonsprogrammet Andel personer (i%) i jobb/ utdanning** etter endt introduksjonsprogram Ikke registrert ** Gjelder utdanning utover grunnskole Utfordringsbilde Sørum 1. Få flere deltakere opp på ønsket nivå for norskkunnskaper innenfor introduksjonsperioden 2. Få flere deltakere i et arbeids- eller utdanningsløp innenfor introduksjonsperioden 3. Få økt sirkulasjon av kommunale boliger ved at flere flyktninger oppnår økonomisk selvstendighet og kan skaffe egen bolig 4. Sikre det tverrfaglige, forpliktende samarbeid mellom kommunale instanser både på leder og saksbehandlernivå 5. Sikre økt bruk av individuell tilrettelegging og tilpasning 6. Mobilisering i egen organisasjon for flere språk- og arbeidspraksisplasser Mål: Målet med strategien er at flyktninger som ankommer Sørum kommune så raskt som mulig skal bli selvstendige innbyggere, med særlig vekt på økonomisk selvstendighet gjennom arbeid og utdanning. Strategi for bosetting og integrering

8 Strategier: Bosetting Utnytte alle tilgjengelige boligsosiale virkemidler: Startlån, leie før eie, kommunale boliger, tilvisningsavtaler og bostøtte. Systematisk boveiledning Integrering Norskopplæringen som tilbys skal i størst mulig grad være individuelt tilpasset Tidlig ut i språkpraksis Oppfølging av deltagerne i introduksjonsprogrammet skjer gjennom et tverrfaglig og forpliktende samarbeid mellom involverte kommunale instanser Kommunen tar ansvar som samfunnsaktør og veiviser og tilbyr språk- og arbeidspraksisplasser i egen organisasjon Kommunen legger til rette for samarbeid med frivilligheten og brukerorganisasjoner Kommunen legger til rette for rask helsehjelp for nyankomne flyktninger Innsatsområder: Basert på de utfordringene som er kjent av kommunen og siste forskningsrapporter knyttet til introduksjonsordningen har vi valgt ut følgende innsatsområder for handlingsdelen: 1. Bolig 2. Norskundervisning 3. Språk- og arbeidspraksis 4. Fritid 5. Helse Handlingsplan Vedlegg Strategi for bosetting og integrering