Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Transkript

1 Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

2 Hovedutfordringer Lite kunnskap om hva som virker Den kunnskapen som foreligger peker på: Mer av det samme til langtidselever virker ikke men de får det likevel Tradisjonelle metoder i norskopplæringen den kunnskapen som finnes tas ikke alltid i bruk Mange av de aktivitetene som tilbys flyktninger og asylsøkere er ikke opplæring Store lokale variasjoner

3 Kommunal variasjon

4

5 Hvorfor skal vi bry oss om dette? Stor andel nyankomne innvandrere har hverken grunnskole eller videregående utdanning. Ca en tredjedel av de som begynner på introduksjonsprogrammet har ikke fullført noe som tilsvarer norsk grunnskoleutdanning. 9 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet tok grunnskole som del av program i Lovfestet rett til grunnskoleopplæring siden 2002.

6 Prosent deltakere i intro som deltok i grunnskoleopplæring i løpet av ordningen, etter startår i program Spor 1, Kvinner Spor 1 Menn Spor2 Kvinner Spor 2 Menn Spor 3 Kvinner Spor 3 Menn

7

8 Regelverket Introduksjonsloven og opplæringsloven To lover som må ses i sammenheng Introduksjonsloven og Opplæringsloven. Opplæringsloven gir alle med behov rett til grunnskoleopplæring. Alle som ikke har videregående eller tilsvarende har rett på slik opplæring men ikke på inntektssikring. Introduksjonsloven gir rett til introduksjonsstønad og heltids kvalifiseringsprogram

9 Regelverket er åpent for tolkning «For når du leser denne loven her vet du [viser til introduksjonsloven] så er det ingenting her omtrent som sier noe om muligheten til utdanning. Det gjør ikke det. Og det er veldig rart. Når målet er arbeid og utdanning, så er utdanning nesten utelatt, jeg har lest med lupe for å finne noe om utdanning. Og hvordan i all verden kan du ha en målsetting om utdanning, når hele loven har fravær av utdanning omtrent?» - informant i Forvaltningen Deltagere i intro som kvalifiserer for grunnskole har rett til det men ikke nødvendigvis som en del av introduksjonsprogrammet. Og det er stort rom for saksbehandlerskjønn i beslutningen om hvorvidt disse tiltakene skal tas i bruk eller ikke.

10 Regelverket sett fra førstelinjen Kan 600 timer norsk tas som en del av grunnskole? Finansiering etter at intro er over Familiegjenforening Hva er et helårig introduksjonsprogram på fulltid? Klagesak til fylkesmannen

11 Muligheter til å rettighetene i bruk Informasjon, tid, økonomi Tilpasning av tilbudet til målgruppa: Før hadde vi det som het norsk som andrespråk. Det var fantastisk for oss. Så var det grunnskoleeksamen for voksne. Men nå er den borte også, så fra i år måles vi som en vanlig tiende klasse. Og det er jo så utrolig vanskelig for våre elever. [ ]Så er det da fagbøker som er laget for vanlige grunnskoleelever for åringer som har foreldre i Norge som har familien sin her. Mens vi har sårbare enslige mindreårige som ikke kan språket og ikke har foreldre [ ]. Så det er en krasj.

12 Lovfestet rett, men.. Formell og reell rett er ikke det samme Formell rett til tilrettelagt opplæring men hva ligger egentlig i tilrettelagt? En rettighet som kan være vanskelig å ta i bruk

13 Gjennomsnittlig antall timer gjennomført norskundervisning. Kvinner

14 Antall timer planlagt undervisning Total Annet Somalia Irak Afghanistan Menn Kvinner Myanmar Eritrea

15 Somaliske kvinner er den gruppen som har den aller laveste planlagte norskundervisningen, med 460 timer i året. Det tilsvarer 9,8 timer i uka hvis vi regner 47 ukers år, eller 12 timer i uka hvis vi regner 37 ukers undervisningsår.

16 Andel av deltakere som har deltatt to år i program som har hatt minst ett tiltak innen samfunnsdeltakelse, arbeidsretta tiltak eller språkpraksis.

17 Kapasitetsutfordringer Dersom kommunene i 2016 skal bosette dobbelt så mange flyktninger som i 2015, hvordan vurderer de muligheten til

18 å rekruttere nok programrådgivere

19 tilgang på norsklærere

20 kapasitet til å tilby språkpraksisplasser

21 Hva mener deltakerne om opplæringen? Norskundervisningen Mer muntlig trening, Mindre egentid, Større differensiering etter ferdigheter Språk- og arbeidspraksis blandede erfaringer Noen er svært positive til læring utenfor klasserommet Andre er kritiske til Lite arbeidsrelevant praksis Manglende bredde til praksistilbudet Uheldig organisering av skole+praksis Liten mulighet for rene skolerettede løp

22 Andel deltakere som har bestått S2 innen juli 2011, etter oppstartsår. Kvinner

23 Sporinndeling i norskopplæring

24 Sysselsatte menn år etter landbakgrunn Prosent Somalia Afghanistan Bosnia-Hercegovina Sri Lanka Eritrea Tyskland Polen 10 0 Bosatt under 4 år Bosatt 4-6 år Bosatt 7 år og mer Kilde: Statistikkbanken SSB

25 Sysselsatte kvinner år etter landbakgrunn Prosent Bosatt under 4 år Bosatt 4-6 år Bosatt 7 år og mer Somalia Afghanistan Bosnia-Hercegovina Sri Lanka Eritrea Tyskland Polen Kilde: Statistikkbanken SSB

26 Kvalifisering til arbeid hvorfor bommer vi så kraftig på de med lite utdanning? Det er vanskelig!! Introduksjonsprogrammet dårligst for denne gruppa rammene er der men innholdet er til dels famlende og ufullstendig, uklart hva som er målet? Tradisjonell norskopplæring NAV overtar tidligere introdeltakere som ikke har tilstrekkelige kunnskaper til å gjøre seg nytte av NAVs tiltak NAV aktiverer disse i tilgjengelige tiltak Kofferten full av papirer som ikke gir jobb