Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli

Transkript

1 Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet Hanne C. Kavli

2 Foto: Bax Lindhardt, NTB scanpix

3 Disposisjon Hva vet vi om hvor mye utdanning flyktningene har? Hva slags tilbud får flyktninger med behov for kvalifisering? Litt integrert? Noen historier og noen tall å ha med seg inn i debatten om utdanning Hvorfor lager vi ikke bedre integreringstiltak? 3

4 Hvor mye utdanning har syriske flyktninger? Grunn skole VGS Kort høyere utdanning til 3 år) (opp Lang høyere utdanning (over 3 år) Ukjent Sverige Norge Norge: Syrere bosatt i Norge 1/ , 38 % ukjent utdanning Sverige: Utdanningsregisteret, inkl. vårsemester

5 Innvandrere, 16 år og over, etter høyeste utdanningsnivå, per 1. oktober 2014 (SSB) 5

6 Chile Somal ia Sri Lanka Vietna m Pakist Innv i alt Bef totalt Høyeste fullførte utdanning i/utenfor Norge. SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere (2007) an Iran Irak Bos-Her K M K M K M K M K M K M K M K M K M K M 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ikke fullført grunnskole Grunnskole 9 år el. mindre Videregående Høyere utd

7 Sysselsetting, etter kjønn og landbakgrunn, 2014 (Kilde: SSB) Pakistan Iran Irak Afghanistan Somalia Etiopia Bosnia-Hercegovina Kvinner Menn Alle innvandrere

8 Nedbrakt kompetanse Krav i norsk arbeidsliv 8

9 Introduksjonsloven (1/9-2004) Obligatorisk for målgruppen Hovedmål: arbeid eller ordinær utdanning Heltids og helårs kvalifisering Varighet 2 til 3 år Sosialhjelp erstattes av introduksjonsstønad Norskundervisning, samfunnsopplæring og arbeidsrettede tiltak Individuell plan og brukermedvirkning

10 Samfunnsdelt akelse Arbeidsretta Etter 2 år i program Andel som har hatt minst ett tiltak innen samfunnsdeltakelse, arbeidsretta tiltak eller språkpraksis. tiltak Språkpraksis Menn Kvinner Menn Kvinner Somalia Irak Afghanistan Menn Kvinner

11 Velferdsstatens skreddere 50% av PR er opplever at arbeidsbelastningen er for stor Overbelastede PR er sender oftere enn ellers deltakere ut fra programmet uten arbeidsrettede tiltak 75% av PR ene har tvilt om trekk

12 Tett oppfølging spiller det noen rolle? Svenske kommuner presterte dårlig i introduksjonsarbeidet rundt 20 % overgang til arbeid Redusert arbeidsbelastning på programrådgiverne og mer intensiv oppfølging av deltakerne ga høyere overgang til arbeid. (Joona og Nekby 2012; Djuve m.fl. 2001) Tysk studie dokumenterer langtidseffekter (Lechner m.fl. 2011) 12

13 Personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet i , etter status på arbeidsmarkedet i november Prosent. Kilde: Enes 2014a, tabell E9 og Enes 2014b, tabell 1 Avgang 2007 Status 2008 Avgang 2008 Status 2009 Avgang 2009 Status 2010 Avgang 2010 Status 2011 Avgang 2011 Status 2012 Avgang 2012 Status 2013 Arbeid eller utdanning Kun arbeid Arbeid og utdanning Kun utdanning Reg. ledig / på tiltak Annen/ukjent status

14 Stabil deltid Deltidsstilling både i 2009 og i 2012 Vietnam 46% Somalia 36% Pakistan 43% Iran 39% Irak 33% Norge 58% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 14

15 «Vil ikke» Jeg valgte å gå på sykepleierutdanningen fordi jeg visste at det er godt mulig å få en veldig fleksibel jobb. Hovedgrunnen var ganske enkelt at jeg tidlig bestemte meg for å jobbe deltid når jeg fikk barn. Det har moren min alltid gjort. Sykepleier i 50 % stilling, to barn i tenårene 15

16 «Får ikke» «Jeg er veldig sliten av å tenke på ledige vakter hele tiden. Jeg spør: hvor mange dager får jeg neste uke I 4,5 år har jeg ventet på ledige vakter og spurt om ledig vakt. Det er en lang periode og det er slitsomt. Og det er ikke bare meg, jeg har også en familie. Vi må planlegge livet jeg har ingen sikkerhet.» (Helsefagarbeider i 18 % stilling på sykehjem, 1 barn i barnehagealder) 16

17 Økt arbeidstid Deltidsstilling i 2009 Heltidsstilling i 2012 Stabil deltid Heltid Vietnam 25% Somalia 20% Pakistan 19% Iran 26% Irak 22% Norge 26% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 17

18 Ut av arbeidslivet Deltidsstilling i 2009 Uten arbeid i 2012 Stabil deltid Heltid Uten arbeid Vietnam 30% Somalia 43% Pakistan 38% Iran 35% Irak 44% Norge 16% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 18

19 «Kan ikke» «De sendte oss på norskprøve 2 og 3, men ingen bestod. Det var så trist. Muntlig går bra, men alle strøk skriftlig» Pleieassistent på sykehjem, 3 barn, 18 % stilling 19

20 «Kan ikke» «Vi stiller krav om norsk muntlig og skriftlig nivå 3, det har vært sånn i 2-3 år nå. Men det handler om kommunikasjon skjønner du enten med gamle folk, eller personalet og de pårørende. Det er ikke alltid norskprøve 3 holder heller» Avdelingssykepleier, sykehjem, innvandrerbakgrunn 20

21 Et stort antall deltakere går ut av intro uten grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning 21

22 Andel deltakere som har bestått S2, etter oppstartsår. Kvinner. Målt i (NIR) 22

23 Prosent deltakere i intro som deltok i grunnskoleopplæring i løpet av ordningen, etter startår i program Spor 1, Kvinner Spor 1 Menn Spor2 Kvinner Spor 2 Menn Spor 3 Kvinner Spor 3 Menn 23

24 Grunnskole som del av introduksjonsprogram En tredjedel av de som begynner på introduksjonsprogrammet har ikke fullført grunnskoleutdanning. 9 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet tok grunnskole som del av program i Lovfestet rett til grunnskoleopplæring siden 2002.

25 Utfall Et betydelig antall deltakere går ut av intro uten grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Videre utdanningsløp ofte stengt: Rett til grunnskole og videregående skole, men uten inntektssikring. Studielån lite aktuelt. Hvor får veien videre for disse deltakerne? 25

26 26 NAVs tilbud til arbeidssøkere som mangler grunnskole/norskferdigheter Arbeidsavklaring Veiledning Praksisplass AMO-kurs dvs i all hovedsak kortsiktige (Lønnstilskudd) KVP, Jobbsjansen Arbeidslinja: obligatorisk deltakelse på kurs og praksis

27 Hva sier de ansatte i NAV? 27

28 Saksbehandlere i NAV: Hvor lett eller vanskelig er det å finne AMO-kurs som matcher brukernes behov? Djuve og Tronstad (2013): Innvandrere i praksis. Om likeverdig tjenestetilbud i NAV. Fafo-rapport 2011:07 28

29 I hvilken grad er følgende forhold et hinder for å levere bedre tjenester til brukere med ikke-vestlig bakgrunn? Ansatte i NAV Djuve og Tronstad (2013): Innvandrere i praksis. Om likeverdig tjenestetilbud i NAV. Fafo-rapport 2011:07 29

30 Hvorfor lager vi ikke bedre integreringstiltak? 30

31 31 Oppgaven er vanskelig! Færre jobber for lavt utdannede Økt konkurranse fra arbeidsinnvandrere Tilleggsproblematikk: helse/sosial Arbeidsgivere lite opptatt av samfunnsansvar noen diskriminerer

32 Utfordringer Tilrettelegging for brukere med lav byråkratisk kompetanse, lite utdanning og yrkeserfaring samt mangelfulle norskferdigheter er tidkrevende Introduksjonsprogrammet har varierende kvalitet Saksbehandlerne i NAV har alt for mange brukere til å praktisere tett oppfølging NAVs tiltak utviklet for annen målgruppe Manglende mulighet skaper manglende motivasjon 32

33 Utdanning også for barna (AP Photo/Raad Adayleh) 33

34 Litteratur (1) Djuve og Kavli (2015): Ti års erfaringer. En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere. Djuve og Tronstad (2013): Innvandrere i praksis. Om likeverdig tjenestetilbud i NAV. Fafo-rapport 2011:07 Djuve, A. B., Hagelund, A. & Kavli, H. C. (2011). Kvinner i kvalifisering, introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Enes, A. W. (2014). Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet arbeid, utdanning og inntekt. Rapport 2014:15. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Lillegård, M. & Seierstad, A. (2013). Introduksjonsordningen i kommunene. En sammenlikning av kommunenes resultater. Rapport 2013:55. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Christophersen, Mona (2015): Securing Education for Syrian Refugees in Jordan Refugees.pdf Utbildningsbakgrund för utrikes födda

35 Litteratur (2) UNICEF, World Vision, UNHCR, and Save the Children, Syria Crisis: Education Interrupted, December 2013, available at OECD (2015): Universal Basic Skills: What Countries Stand to Gain 35