Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune

Transkript

1 Flyktningkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7766 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur Formannskapet Endring i introduksjonsloven - høringsuttalelse fra Bodø kommune Rådmannens forslag til vedtak Høringsuttalelsen tas til orientering Sammendrag Bodø kommune er ved brev datert oppfordret til å avgi uttalelse til forslag om endringer i introduksjonsloven. Det er innenfor fristen avgitt administrativ uttalelse med forbehold om ettersendte merknader etter politisk behandling. Administrativ uttalelse: «Det vises til høringsbrev datert Høringssvaret er behandlet administrativt. Bodø kommune takker for å ha blitt invitert som høringsinstans, og vil gi følgende uttalelse til departementets endringsforslag: Bodø kommune støtter regjeringens mål om at flere introduksjonsdeltakere må integreres gjennom deltakelse i arbeidslivet. Bodø kommune jobber systematisk for å oppnå bedre resultater. Kommunens egne analyser viser samme tendenser som ellers i landet, at stadig økende krav til utdanning og norsknivå i arbeidsmarkedet gjør det krevende for deltakere å kvalifisere seg for jobber. Gapet mellom medbrakt kompetanse og krav i arbeidsmarkedet og utdanningsløp blir stadig større. For å kunne oppnå best mulig resultater vurderer Bodø kommune likevel at kommunene selv må beholde det handlingsrommet dagens lovtekst i introduksjonsloven gir, som gir muligheter for å sette i verk nye tiltak i tråd med utviklingen i arbeidsmarked og samfunn for øvrig. Kommunen videreutvikler stadig introduksjonsordningen gjennom utprøving og evaluering, samt ideer fra andre kommuner med lik næringsstruktur. Dette mener Bodø kommune gir resultater. 1. Forslag om at kommunen får plikt til å tilby opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier til beboere i mottak.

2 Bodø kommune støtter departementets vurdering om at det er hensiktsmessig at alle fra 16 år og oppover skal få tilbud om 175 timer norsk og 50 timer «norsk kultur og norske verdier» snarest mulig. Bodø kommune mener likevel forslaget må avventse til det foreligger en utredning av økonomiske og administrative konsekvenser for kommuner knyttet til endring fra frivillig til lovpålagt ordning. Overgang fra frivillig til lovpålagt ordning må forventes å medføre økt byråkrati og økte administrasjonskostnader. På bakgrunn av den uforutsigbare flyktningsituasjonen er det uklart hvor mye kostnader det medfører å kvalifisere tolker/eller lærere som behersker deltakerens morsmål. Kommunene har dessuten ikke kontroll på når og hvor asylmottaket opprettes og nedlegges og usikkerhet og vil være økonomisk og praktisk krevende for mange både små og store kommuner. 2. Forslag om presisering i bestemmelsen om individuell plan skal bygge videre på kompetansekartlegging og andre tiltak i mottak. Bodø kommune er helt enig i at det er viktig å komme i gang med kompetansekartlegging og kvalifisering allerede mens deltakerne er i asylmottak, og at individuell plan for introduksjonsprogrammet bygger videre på dette arbeidet. Bodø kommune er likevel ikke enig i at dette skal lovfestes. I praksis vil en slik forpliktelse også kunne forplikte kommuner til å etablere nye kvalifiseringstiltak som kommunen av praktiske eller økonomiske årsaker vanskelig vil kunne etablere. Videre mener Bodø kommune det er positivt at aktører som karrieresenter, NAV, mottak og kommune hvor asylmottaket er, deltar aktivt den enkeltes individuelle plan og fremtidige yrkesmål i Norge mens deltaker er i asylmottak. Likevel vil ikke andre aktører enn den aktuelle bosettingskommunen kunne avgjøre hvilke tiltak som lar seg gjennomføre for den enkelte deltaker. Økonomi, eksisterende tiltak, det lokale arbeidsmarked, lokale kurs- og utdanningstilbud mv. er forhold som spiller inn. Kommunen kan bosette deltakere fra helt andre steder i landet med forskjellige utdannings- og jobbmuligheter. Kvalifiseringstiltak er ofte forbundet med kostnader. Dette må også tas inn i vurderingen av Bodø kommune som har et ansvar for å tilby et best mulig introduksjonsprogram for alle deltakerne kommune bosetter, primært innenfor økonomiske rammer integreringstilskudd og tilskudd til norsk- og samfunnskunnskap gir. Bodø kommune bygger videre på tiltak så langt det er hensiktsmessig, men vurderer det altså urimelig å skulle bli forpliktet av en annen instans som ikke er ansvarlig for måloppnåelse og økonomi slik Bodø kommune er. 3. Forslag om at arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes i arbeidet med utformingen av den enkeltes individuelle plan Bodø kommune er helt enig i at arbeid- eller utdanningsrettede tiltak skal vurderes i utformingen av individuell plan. Det vurderes likevel ikke nødvendig å presisere dette nærmere enn lovteksten allerede gjør: Introduksjonslovens formålsparagraf stadfester at deltakelse i yrkesliv og økonomisk selvstendighet er introduksjonsprogrammets målsetting. 4 om programmets innhold stadfester at programmet minst skal inneholde tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Bodø kommune praktiserer allerede som en naturlig del av arbeidet at utdannings- og arbeidsrettede kurs, arbeidspraksis, grunnskole, fag på videregående skole mv. er del av den enkeltes individuelle plan. 4. Forslag om presisering av at introduksjonsprogrammet kan forlenges til inntil tre år Bodø kommune mener dagens lovtekst, som allerede gir muligheter for utvidelse av programmet i inntil tre år i særlige tilfeller, ikke bør endres.

3 Utvidelse av program skal være i spesielle tilfeller, men hovedregel er to år. Utvidelse av program til grupper gir økte kostnader i form av introduksjonsstønad og kursutgifter. Det betyr også at programrådgivere får flere deltaker å følge opp. Erfaring viser at tett oppfølging virker og denne oppfølgingen vil bli mindre med større grupper. For å kompensere for at en større andel skal få utvidet program, forutsetter dette at andre grupper blant deltakerne bruker kortere tid på å gjennomføre programmet. Dette er ikke en realitet i dag. Eksempelvis er det for tidlig å si om hurtigspor og andre tiltak for at flere gjennomfører introduksjonsprogram på kortere vil gi effekt. Det er også en fare for utvidelse av program kan bli en «sovepute» for noen deltakere. De slakker av fordi muligheten til et tredje år er stort. 5. Utvidet adgang til å søke fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Bodø kommune mener at deltakere som har gjennomført grunnskole bør få fritak for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Hvis de ikke har tatt avsluttende eksamen, må de avlegge norsk- og samfunnskunnskapsprøve. 6. Plikt til å legge til rette for tilpasset tilbud til deltakere i omsorgspermisjon Bodø kommune er enig i at kommunen skal ha en plikt til å følge opp deltakere i omsorgspermisjon. Bodø kommune er derimot ikke enig i at deltakere i omsorgspermisjon skal ha en plikt til aktivitet. Deltakere i introduksjonsprogram har samme behov for omsorgspermisjon som deltakere i arbeidslivet for øvrig og bør derfor ha samme rettigheten til omsorgspermisjon uten forpliktelser. I dag praktiserer Bodø kommune at deltakere i omsorgspermisjon oppfordres til å bruke «Åpen barnehage» der mor kan ta med barnet og praktisere norsk med andre mødre. Deltakere i permisjon som ønsker å fortsette f.eks. nettstudier på videregående skole eller B2-kveldskurs har selvfølgelig mulighet til dette. Bodø kommune mener at en pliktmessig deltakelse for personer i omsorgspermisjon vanskelig vil kunne gjennomføres. Eksempelvis vil erfaringsmessig ikke deltakere på spor 1 kunne nyttiggjøre seg nettundervisning i norsk. Det må derfor legges opp til kveldsundervisning på flere nivå til forskjellige tider. Vi har også erfart at mange deltakere i omsorgspermisjon har menn som jobber skift, noe som vanskeliggjør et tilbud til denne gruppen. Flere er enslige mødre som ikke har nettverk og familie som kan passe barnet. Kostnader og administrasjon med å ha et godt tilbud til en meget variert gruppe med forskjellige behov vil være høye, og vi kan risikere at vi lager opplegg som mange verken har mulighet eller ønsker å delta på. Kommunen vil ikke kunne sanksjonere manglende deltakelse da alternativer som å trekke i stønad eller skrive vedkommende ut av introduksjonsprogram på ingen måte vil tjene en hensikt.» Saksopplysninger I brev av sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag til endringer i introduksjonsloven på høring. Høringsfristen var satt til 15.sep 17, og kommunen var invitert til å gi høringsuttalelse. Høringsuttalelsen ble administrativt behandlet og levert fra Bodø kommune i brev datert Forslaget omfatter to deler. Departementet opplyser at første del av forslagene skal bidra til at flere deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet kvalifisering. I den andre delen omtales endringer i bestemmelsen i introduksjonsloven som regulerer behandling av personopplysninger. Bodø kommune har kun gitt svar på høringens første del. Forslagene omtalt i høringsnotatets første del er: Personkretsen i formålsbestemmelsen utvides til å omfatte asylsøkere.

4 Det foreslås at kommunen får en plikt til å tilby opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier til beboere i mottak som ikke har fått svar på sin søknad om oppholdstillatelse og at den enkelte får en plikt til å delta i slik opplæring. Det foreslås presisert i bestemmelsen om individuell plan at ordningene i introduksjonsloven skal bygge videre på kompetansekartlegging og andre tiltak gjennomført i mottak. Det foreslås at arbeids- eller utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes i arbeidet med utformingen av den enkeltes individuelle plan. Dersom slike tiltak vil styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, skal arbeids- eller utdanningsrettede tiltak inngå i programmet som et av minimumselementene. Dette skal nedfelles i den individuelle planen. Det foreslås presisert at kommunene kan forlenge introduksjonsprogrammet til inntil tre år når det vil øke muligheten for deltakelse i arbeidslivet eller til å nå målsettingen i den individuelle planen. Det foreslås en utvidet adgang til å søke fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap på grunn av gjennomført opplæring etter opplæringsloven. Det foreslås at kommunene skal gis en plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon. Forskriftshjemmelen i introduksjonsloven 20 foreslås endret. Det foreslås at bestemmelsen gir en noe mer utfyllende omtale av hva det kan gis utfyllende bestemmelser om og at det skal fremgå uttrykkelig av loven at det i forskrift kan gis utfyllende regler om eventuelle straffereaksjoner ved fusk eller forsøk på fusk på avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det vises for øvrig til vedlagte høringsbrev for utfyllende kommentarer fra departementet. I Bodø kommune forvaltes introduksjonsloven av flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring. Loven regulerer kommunens aktivitet knyttet til oppfølging av bosatte flyktninger, herunder lovpålagt 2-årig introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og familiegjenforente, samt rettigheter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for øvrige nyankomne innvandrere som faller inn under introduksjonslovens bestemmelser. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Loven innebærer rett og plikt til lovpålagt 2- årig introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger mellom år som er bosatt i kommunen etter avtale med IMDi, innenfor rammene av bystyrevedtak om bosetting av flyktninger. Videre gir loven også rett til opplæring i 600 timer norsk og samfunnskunnskap for flyktninger med oppholdstillatelse som befinner seg i kommunen og venter på å bli tildelt bosettingskommune. Lovforslaget medfører at også beboere i asylmottak inkluderes i formålsbestemmelsen. Videre medfører endringen utvidelse av kommunens forpliktelser. Sentrale momenter i endringsforslaget må sees i sammenheng med pågående forsøksordning med integreringsmottak. Bodø kommune ble høsten 2016 som en av fem kommuner del av toårig forsøksordning med integreringsmottak. Integreringsmottak er en kombinasjon av botilbud i regi av et asylmottak og fulltids kvalifiseringstilbud fra kommunen. Målgruppe er personer i asylmottak som har fått opphold og venter på å bosettes i en kommune, samt personer som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Formål med integreringsmottak er at beboere i asylmottak kan starte sitt kvalifiseringsløp mot arbeid og selvstendighet så tidlig som mulig etter ankomst Norge. Vurdering og konklusjon I høringssvaret gir rådmannen sin støtte til regjeringens mål om at flere introduksjonsdeltakere må integreres gjennom deltakelse i arbeidslivet. Rådmannen mener likevel dagens lovtekst ivaretar

5 nødvendig fokus på arbeidsrettet kvalifisering av introduksjonsprogrammet. Forslag om å inkludere asylsøkere i personkrets, samt økt kommunens forpliktelser med tanke på opplæring til asylsøkere er godt forslag. Rådmannen har likevel i sitt høringssvar konkludert med at lovendring ikke kan skje før økonomiske konsekvenser for kommunene er avklart. Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Høringbrev <