Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram

Transkript

1 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad

2 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet for kvalifisering av nyankomne flyktninger og deres familier». Skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning. Fra 2004 har det vært obligatorisk for kommuner å tilby toårig introduksjonsprogram på heltid Innvandrere mellom 16 og 55 har rett og plikt til 600 timer norsk og samfunnsfag

3 Bakgrunn Stor andel nyankomne innvandrere har hverken grunnskole eller videregående utdanning. Lovfestet rett til grunnskoleopplæring siden En tredjedel av de som begynner på introduksjonsprogrammet har ikke fullført grunnskoleutdanning. 9 % av deltakerne i introduksjonsprogrammet tok grunnskole som del av program i 2011.

4 Hvorfor så lite bruk? Er regelverket uklart? Organisatoriske forhold lokalt? Holdninger til virkemidlene? Ikke tilrettelagt for målgruppa? Økonomisk mulighet?

5 Om undersøkelsen Kartlegge bruken på kommunenivå Intervjuer i fire casekommuner Kvalitative intervjuer med representanter for forvaltningen

6 Kunnskapsstatus hva vet vi? 324 kommuner tilbyr grunnskole for voksne, 268 i egen kommune Lite forskning på voksne i grunnskoleopplæring Nova-rapport 2013 er av de sentrale bidragene etter dette. Peker på at manglende faglige forutsetninger og svake norskferdigheter er en utfordring. Læreplanene ikke tilpasset brukere med svake norskferdigheter

7

8 Bruk av tiltaket

9

10 Kommunal variasjon

11 Faktorer som påvirker implementering

12 Regelverket Introduksjonsloven og opplæringsloven To lover som må ses i sammenheng Introduksjonsloven og Opplæringsloven. Opplæringsloven gir alle med behov rett til grunnskoleopplæring. Alle som ikke har videregående eller tilsvarende har rett på slik opplæring.

13 Regelverket er åpent for tolkning «For når du leser denne loven her vet du [viser til introduksjonsloven] så er det ingenting her omtrent som sier noe om muligheten til utdanning. Det gjør ikke det. Og det er veldig rart. Når målet er arbeid og utdanning, så er utdanning nesten utelatt, jeg har lest med lupe for å finne noe om utdanning. Og hvordan i all verden kan du ha en målsetting om utdanning, når hele loven har fravær av utdanning omtrent?» - informant i Forvaltningen Deltagere i intro som kvalifiserer for grunnskole har rett til det men ikke nødvendigvis som en del av introduksjonsprogrammet. Og det er stort rom for saksbehandlerskjønn i beslutningen om hvorvidt disse tiltakene skal tas i bruk eller ikke.

14 Regelverket sett fra førstelinjen Kan 600 timer norsk tas som en del av grunnskole? Hva er et helårig introduksjonsprogram på fulltid? Klagesaken i Bunnheim (KommuneLav)

15 Lokale rammebetingelser Institusjonelt samarbeid og samlokalisering Stor variasjon Kommuneressurser Tilbakeholdenhet i førstelinjen av hensyn til kommuneøkonomien Etablert praksis og stiavhengighet Noen har lang erfaring med bruk av tiltaket, andre ikke.

16 Lokale holdninger til virkemidlene Stort rom for skjønn, både på kommunenivå og saksbehandlernivå. Ulike formeninger om hvem som passer inn i tiltaket. Ulike vurderinger av hvor gode norskkunnskaper som skal til.

17 Muligheter til å rettighetene i bruk Informasjon, tid, økonomi Tilpasning av tilbudet til målgruppa: Før hadde vi det som het norsk som andrespråk. Det var fantastisk for oss. Så var det grunnskoleeksamen for voksne. Men nå er den borte også, så fra i år måles vi som en vanlig tiende klasse. Og det er jo så utrolig vanskelig for våre elever. [ ]Så er det da fagbøker som er laget for vanlige grunnskoleelever for åringer som har foreldre i Norge som har familien sin her. Mens vi har sårbare enslige mindreårige som ikke kan språket og ikke har foreldre [ ]. Så det er en krasj.

18 Best case: Toppheim Tett samarbeid mellom introduksjonsprogram og grunnskole Mye arbeid med tilrettelegging av læreplaner og sommerprogram Tett samarbeid med videregående og lokal industribedrift Grunnskoleforberedende kurs Utvidet tid i introduksjonsprogrammet

19 Lovfestet rett, men.. Formell og reell rett er ikke det samme Ingen rett til tilrettelagt opplæring En rettigheten som kan være vanskelig å ta i bruk Toppheim kommune kjennetegnet stor grad av institusjonelt samarbeid, tilrettelegging av læreplaner og treårig introduksjonsprogram