Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap"

Transkript

1 Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

2 Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 3 Innhold Sammendrag Introduksjon Bakgrunn Vår forståelse av oppdraget Metode Om opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Hvem tilbyr opplæringen i norsk? Hvem tilbyr opplæring i samfunnskunnskap Samarbeid Kommunenes tilbud Klasseorganisering Tilbudets omfang Deltakere Veien videre...24 Figurliste...25 Referanser...25 Vedlegg...26

4 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 4 Sammendrag 99 prosent av kommunene tilbyr norskopplæring, mens 88 prosent tilbyr opplæring i 50 timer samfunnskunnskap Det er utbredt samarbeid med andre kommuner, både i form av interkommunalt samarbeid (IKS) og ulik grad av (formalisert) samarbeid, med blant annet lærer- og deltakerutveksling. Få benytter private tilbydere, både når det gjelder norskopplæring (tre prosent) og 50 timer samfunnskunnskap (to prosent) Norskopplæringen blir sett på som ett felt, som inkluderer både «asylsøkernorsk», norskopplæring for deltakere på introduksjonsprogram og andre deltakere med rett og/ eller plikt og øvrige betalingsdeltakere. Flere sier at de finner det unaturlig å foreta et skille mellom ulike grupper av deltakere, og at inndelingen i klassen ofte skjer på bakgrunn av spor. Kun åtte prosent oppgir at klasseinndelingen skjer ut fra rettighet. Over 80 prosent av kommunene har betalingsdeltakere. Hos de kommunale tilbyderne er det stor grad av samarbeid med flyktningtjenesten, Nav og grunnskoleopplæringen. Private tilbydere samarbeider først og fremst med privat næringsliv. 50 timer samfunnskunnskap finner sted på ulike tidspunkter i opplæringsløpet. Antall deltakere og tilgang på lærere med relevante morsmål er faktorer som nevnes som årsak til dette. Mange av respondentene mener at opplæringen er forankret i kommunale planer. Et fåtall mener imidlertid at det er stor politisk interesse for feltet. Respondentene opplever i mindre grad at det har blitt satt resultatmål for opplæringen i kommunen. Alle voksenopplæringssentrene tilbyr norskopplæring på dagtid, mens 50 prosent oppgir at de også tilbyr opplæring på kveldstid. En prosent tilbyr opplæring i helger. 43 prosent av kommunene tilbyr 50 timer samfunnskunnskap i starten av opplæringsløpet. Omtrent like mange tilbyr opplæring når de har tilstrekkelig antall deltakere. 21 prosent av kommunene oppgir at de tilbyr 50 timer samfunnskunnskap i slutten av opplæringsløpet.

5 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 5 1Introduksjon Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har gitt Vox i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av kommunenes organisering av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 1.1 Bakgrunn Ifølge introduksjonsloven har kommunene plikt til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap så snart som mulig og senest innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt. «Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere» (Vox 2012) gir føringer for hvordan opplæringen kan organiseres i spor, bruk av tilpasset opplæring og kartlegging av opplæringsbehov. Utover det sies det ikke noe om hvordan norskopplæringen bør organiseres, og det er i stor grad opp til det enkelte voksenopplæringssenteret å finne en egnet organisering. Denne undersøkelsen gjennomføres fordi vi har lite dokumentert kunnskap om hvordan opplæringen blir gjennomført i kommunene. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne komme med anbefalinger om utvikling av tilbud for målgruppen. 1.2 Vår forståelse av oppdraget Det overordnede målet med kartleggingen er å få breddekunnskap om hvordan kommunene organiserer og innretter sitt arbeid med opplæringen. Med organisering tenker vi blant annet på samarbeid mellom aktører som flyktningtjenesten, Nav og andre relevante aktører, og eventuelt hvordan samarbeidet er forankret i kommunale planer og avtaler, og hvordan samarbeidet foregår i praksis.

6 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6 Det er viktig å få belyst overordnede forhold ved opplæringen og organiseringen i kommunene som kan ha betydning for kvaliteten i opplæringen. Nærmere bestemt ønsker vi å finne ut: hvilke tilbud som finnes hvem som tilbyr disse hvem som deltar i opplæringen sammensetning av deltakere i klasser hva som påvirker organiseringen 1.3 Metode I prosjektet har vi brukt både kvantitativ og kvalitativ metode. For å få kunnskap om hvordan de ulike aktørene organiserer opplæringen lokalt, sendte vi ut en spørreundersøkelse til 309 kommunale opplæringssteder svarte på undersøkelsen. Undresøkelsen hadde 56 prosent oppslutning, noe som er tilstrekkelig til å kunne si noe om representativitet og tendenser. I tillegg sendte vi ut et forenklet spørreskjema til 20 private tilbydere, hvorav 16 svarte. Vox gjennomførte kvalitative intervjuer med opplæringsansvarlige i syv kommuner for å få dybdekunnskap om lokal organisering og innsats i de utvalgte kommunene. Utvalget av kommuner er basert på egenskaper vi anser som relevante for kartleggingen: resultater på norskprøven interkommunalt samarbeid bruk av private tilbydere andel betalingselever I tillegg ønsket vi en spredning geografisk, og valgte derfor ut kommuner både på Østlandet og i Nord-Norge. Vi ønsket også å se på lokale forskjeller, og valgte derfor ut to nabokommuner, som er forskjellige, både i størrelse og resultater på norskprøvene. På flere av spørsmålene i undersøkelsen var det mulig å velge flere svaralternativer. Det gjør at summen ikke alltid blir 100 prosent. 1 Utvalget av kommuner er basert på kontaktinformasjon det var mulig å oppdrive på tidspunktet for utsendelsen.

7 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 7 2Om opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Alle kommunene i undersøkelsen har et tilbud om norskopplæring 2, og 88 prosent av kommunene tilbyr 50 timer samfunnskunnskap. En stor andel av de som ikke tilbyr opplæring i samfunnskunnskap selv, kjøper denne av en annen kommune. Begrunnelsen er ofte at deltakerne da får tilbud om opplæring på et språk de forstår. Disse kommunene oppgir at de har for få, og for forskjellige, deltakere til å kunne gi et godt tilbud. Noen kommuner oppgir at det ikke er etterspørsel etter samfunnskunnskap, og at de derfor ikke bruker ressurser på å tilby dette faget. Figur 1: Andel kommuner som tilbyr norskopplæring, og 50 timer samfunnskunnskap. (N=173) % Norsk 88 % 1 % 12 % Ja 50 timer samfunnskunnskap Nei 2 Én kommune oppgir at den ikke har et tilbud om norskopplæring, siden den kjøper tjenestene fra nabokommunen.

8 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Hvem tilbyr opplæringen i norsk? Figur 2: Hvem er det som tilbyr opplæringen i norsk? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=172) % % 4 % 3 % Kommunen selv Interkommunalt samarbeid (IKS) Kjøper tilbud fra andre kommuner Opplæringen er satt ut til private tilbydere Figur 2 viser at de fleste kommunene tilbyr opplæring selv. Fem prosent er en del av et interkommunalt samarbeid. Fire prosent har satt ut opplæringen til private tilbydere og tre prosent kjøper tilbud fra andre kommuner. Dette stemmer overens med det Rambøll skriver i rapporten «Evaluering av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og implementeringen av rett og/eller plikt til slik opplæring» (2007), hvor omtrent fire prosent av norske kommuner konkurranseutsetter opplæringen. Det er mange forhold som medfører at kommunene organiserer opplæringen forskjellig 3. Én årsak som oppgis, er at deltakersammensetningen endres fra år til år, og for at deltakerne skal få det differensierte tilbudet de har krav på, velger kommunen å sette ut opplæringen til private tilbydere, eller inngå et interkommunalt samarbeid med andre kommuner. Det er flere årsaker til at kommunen velger å kjøpe tjenesten fra private tilbydere, for eksempel kvalitet og størrelse på kommunen: Tror de har tenkt på størrelsen på kommunen. Tenkt det sånn at man setter det ut, fordi det vil gi best kvalitet, fremfor å opprette eget tilbud i kommunen. 3 Vi har undersøkt om det er sammenheng mellom antall deltakere og organiseringen av opplæringen. Vi finner ingen slik sammenheng.

9 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Hvem tilbyr opplæring i samfunnskunnskap? Figur 3: Hvem tilbyr opplæring i samfunnskunnskap? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=152) % % 1 Kommunen selv Interkommunalt samarbeid (IKS) Kjøper tilbud fra andre kommuner 2 % Opplæringen er satt ut til private tilbydere Også når det gjelder opplæring i 50 timer samfunnskunnskap, er det kommunen selv som i størst grad tilbyr dette. Men andelen som kjøper tjenester eller samarbeider om tjenestene er større for dette faget. 17 prosent kjøper tilbud fra andre kommuner, og 20 prosent tilbyr samfunnskunnskap gjennom et samarbeid med andre kommuner. Imidlertid kjøper bare to prosent av kommunene et privat tilbud i samfunnskunnskap. 2.3 Samarbeid I tillegg til å se på hvem som tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har vi sett på hvilke andre aktører som er knyttet til opplæringen. Nav, flyktningtjenesten og det private næringslivet er alle aktører som på ulike måter er knyttet til opplæringen, men som selv ikke gir opplæring. Figur 4: Hvilke aktører er knyttet til opplæringen i norsk? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=172) % 45 % 4 33 % % 24 % 19 % 1 8 % Flyktningtjenesten Grunnskole for voksne Nav Næringsliv/ bedrifter Frivillige organisasjoner Videregående skole Ingen (ikke aktuelt)

10 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 10 Figuren viser at selv om det i de fleste kommunene er et samarbeid mellom ulike andre aktører om norskopplæringen, oppgir nesten 20 prosent av opplæringssentrene å arbeide helt på egenhånd. I evalueringen til Rambøll kom det fram at 61 prosent av kommunene inngår i en eller annen form for samarbeid med andre kommuner om norskopplæring. Dette kan både være formalisert og ikke formalisert samarbeid. I figur 4 ser vi at norskopplæringen først og fremst samarbeider med flyktningtjenesten 4, grunnskole for voksne og Nav. Undersøkelsen viste i tillegg at 27 prosent samarbeidet med andre aktører som annen voksenopplæring, karrieresenter, attføringsbedrifter og studieforbund (se tabell 1 i vedlegg). Kommunenes samarbeid med slike aktører viser også til en viss grad hva samarbeidet består i. I dybdeintervjuene kom det fram at samarbeidet med for eksempel grunnskolen for voksne handler om at deltakerne får kombinasjonsløp, mens samarbeidet med næringslivet handler om språkpraksisplasser. Samarbeidet med flyktningtjenesten dreier seg om deltakere på introduksjonsprogram. Flere kommuner forteller i intervjuene at ikke-formalisert samarbeid blir etablert når det oppstår et behov for det, for eksempel ved at lærere blir hentet inn fra andre kommuner og voksenopplæringssentre. I flere tilfeller blir også personer med en spesifikk språkbakgrunn leid inn for å kunne tilby 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakerne forstår. Flere av informantene oppgir også å være del av et rektornettverk, hvor erfaringer på tvers av kommunene blir utvekslet Samarbeid med andre kommuner I intervjuene kom det fram at opplæringen ble organisert på flere måter. Der det ble tilbudt 50 timer samfunnskunnskap i skoleferiene 5, ble det hentet inn lærere utenfra. Noen fortalte også om utveksling av tjenester, ved at de selv tilbød en nabokommune bistand med norskopplæring, mot at de fikk hjelp til 50 timer samfunnskunnskap tilbake. Dette tyder på at mange kommuner benytter seg av flere ulike løsninger for å kunne tilby sine deltakere opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Noen fortalte at opplæringstilbudet var fordelt på egen og andre kommuner, avhengig av deltakernes språkbakgrunn, og oppgir at de ikke har tilgang til lærere med alle språkene de har behov for: Det er noe vi i hovedsak kjøper av nabokommunen, men vi har til enhver tid ett kurs gående på engelsk. Det går hele året gjennom. Men det er ikke stort nok her til at vi kan forsvare å tilby det på alle språk. Vi må kjøpe det, for de som ikke er engelskspråklige Formalisert samarbeid Forrige delkapittel viste hvilke aktører kommunene samarbeidet med. Figur 5 viser i hvilken grad dette samarbeidet er formalisert gjennom planer eller avtaler. 4 I noen tilfeller tilhører norskopplæringen og flyktningtjenesten samme etat. Én av informantene var leder for både norskopplæringen og flyktningtjenesten. 5 Det er flere årsaker til dette, blant annet at det ikke er ordinær undervisning i ferier, og dermed praktisk å tilby 50 timer samfunnskunnskap da. Det kan også ha med tilgang på tospråklige lærere å gjøre.

11 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 11 Figur 5. Er samarbeid med følgende aktører i norskopplæringen formalisert? (N=112) % % 61 % 5 45 % % 24 % 2 18 % 13 % 1 6 % 4 % Figuren viser at samarbeidet mellom kommunene og de største aktørene i stor grad er formalisert. Private tilbydere av norskopplæring har imidlertid generelt en liten grad av formalisert samarbeid, og det formaliserte samarbeidet som eksisterer, er hovedsakelig med næringslivet og andre private aktører. Figur 6: Er samarbeid med følgende aktører i opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap formalisert? (N=110) % % 59 % 5 40% 41 % 30% 20% 1 27 % 23 % 18 % 13 % 6 % 4 %

12 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 12 Når det gjelder 50 timer samfunnskunnskap, er samarbeidet i like stor grad formalisert. Som for norskopplæringen, er det også her flyktningtjenesten, Nav og grunnskole for voksne som i størst grad har formalisert samarbeid Hvordan fungerer samarbeidet? Figur 7. I hvilken grad opplever du at det er godt samarbeid mellom flyktning-/innvandrertjenesten og opplæringsstedet? (N=87) % % I svært stor grad 4 5 % 3 3 % 2 2 % 1 - I svært liten grad I figur 7 ser vi at 63 prosent av kommunene i svært stor grad er fornøyd med samarbeid med flyktningtjenesten, mens figur 8 viser at 36 prosent av kommunene er like fornøyd med Nav-samarbeidet (figur 8). Figur 8: I hvilken grad opplever du at det er godt samarbeid mellom Nav og opplæringsstedet? (N=56) % 5 - I svært stor grad 32 % % I svært liten grad At deltakerne etablerer kontakt med Nav oppleves ikke alltid som positivt, og noen av informantene som ble intervjuet ønsket at deltakerne ikke skulle introduseres for Nav for tidlig i opplæringsløpet: I min verden er det nok best å holde det [norskopplæringen] ute av Nav. Nav-tilknytningen er jo ikke noen positiv greie. Det er mulig det er litt for enkelt, men hvis man kommer inn på Nav fra starten av, så er det ikke sikkert det har en positiv utvikling. Jeg tror det er best å løfte det ut derfra i starten, selv om det er noen som havner der.

13 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 13 Figur 9: I hvilken grad opplever du at...? (N=172) % 42 % 29 % 26 % 2 18 % 21 % 17 % 19 % 17 % 16 % 15 % 13 % 9 % % 5 % Opplæringstilbudet er forankret i kommunale planer Det er stor politisk interesse i kommunen for det arbeidet opplæringsstedet gjør Det er resultatmål for opplæringen i kommunen 1 - I svært liten grad I svært stor grad Vet ikke Figur 9 viser at en tredjedel av respondentene oppgir at opplæringstilbudet ikke er forankret i kommunens planer, og nesten halvparten av kommunene oppgir at det ikke er satt et resultatmål for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Ti prosent svarer at de ikke vet om det har blitt satt et resultatmål for opplæringen. Et flertall mener det er liten politisk interesse for opplæringen i kommunen (64 prosent), mens kun ti prosent mener det motsatte. Ønsket om mer engasjement fra kommuneledelsen er et tema som også går igjen i intervjuene: Jeg kunne ønske meg større kunnskap og interesse fra feltet fra politikere (...). Å ta i bruk våre deltakeres ressurser, og bruke dem. En bevissthet om at dette er fremtidige arbeidstakere. Intervjuene viser også at det er ønske om at et allerede godt fungerende samarbeid kan bli bedre. En leder mener det er viktig at alle enheter som jobber med integrering i kommunen, føler at de har et ansvar siden det handler om integrering, ikke bare norskopplæring: Jeg håper kommunens forskjellige resultatenheter fortsetter å føle at de alle har et ansvar for integrering og inkludering. At det ikke er forbeholdt en eller to aktører, men at det går fra et «jeg» til et «vi» i større grad enn nå.

14 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 14 Figur 10: Det er godt samarbeid mellom flykningtjenesten og opplæringsstedet, fordelt på politisk interesse i kommunen. (N=164) % % % 2 16 % 14 % 8 % 5 % 5 % 6 % 2 % 2 % I liten grad (n=61) Verken eller (n=50) I stor grad (n=53) 1 - I svært liten grad I svært stor grad I kommuner hvor det oppgis å være stor politisk interesse for opplæringen, er også flere fornøyde med samarbeidet mellom opplæringssenteret og flyktningtjenesten. Figur 11: Opplæringstilbudet er forankret i kommunale planer, fordelt på politisk interesse i kommunen. (N=164) 8 77 % % 23 % 21 % 15% 16 % 32 % 26 % 38 % 19 % 1 4 % 4 % I liten grad politisk interesse (n=61) Verken eller (n=50) I stor grad politisk interesse (n=53) 1 - I svært liten grad I svært stor grad Der hvor det er liten politisk interesse, er det også svak forankring i de kommunale planene. Der hvor det oppgis å være stor politisk interesse, mener 77 prosent av opplæringsstedene at tilbudet i svært stor grad er forankret i de kommunale planene.

15 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Kommunenes tilbud Innenfor opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, har kommunene flere forpliktelser. Kommunen plikter for eksempel å gi opplæring utover 600 timer til deltakere som har rett og plikt eller kun rett til opplæring, dersom deltakeren har behov for det (introduksjonsloven: 2005). Figur 12: Hva tilbyr opplæringsstedet? (N=172) Tospråklige lærere som morsmålsressurs i norskopplæringen 21 % Nettbasert opplæring (fjernundervisning) 22 % Opplæring med rask progresjon (for deltakere på spor 3) Opplæring opp til nivå B2 innenfor de pliktfestede 600 timene 51 % 56 % Egne alfabetiseringsgrupper 7 Språkpraksis 83 % Behovsprøvd norskopplæring utover 600 timer 94 % Figur 12 viser at så godt som alle kommunene tilbyr opplæring utover de obligatoriske 600 timene. Når det gjelder innholdet i tilbudet, er det stor variasjon mellom de ulike kommunene. 83 prosent av kommunene tilbyr språkpraksis, og 70 prosent har egne alfabetiseringsgrupper. I introduksjonsloven står det at deltakeren har krav på opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås innenfor de pliktfestede 600 timene. Kun 56 prosent av kommunene som svarte på undersøkelsen, tilbyr dette. En fjerdedel av disse oppga at det ikke var økonomiske ressurser til å tilby opplæring opp til nivå B2, mens litt over halvparten oppga at det var fordi det ikke er behov/etterspørsel: Vi har ikke hatt etterspørsel etter B2, men jeg tenker at det kommer. Vi tenker at de nærmeste årene, men ikke per i dag. Når det gjelder tilbud om nettbasert opplæring eller tospråklige lærere som ressurs i norskopplæringen, var det henholdsvis 22 og 21 prosent som oppga å tilby dette.

16 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 16 Figur 13: Andelen kommuner som tilbyr nettbasert undervisning, fordelt på antall deltakere. (N=172) 3 29 % 25 % 2 15 % 23 % 21 % 1 8 % 8 % 5 % prosent av opplæringsstedene med 1-19 deltakere tilbyr nettbasert opplæring/fjernundervisning. Det er opplæringsstedene med færrest deltakere som i størst grad tilbyr nettundervisning Kombinasjonsløp I følge «Meld. St.6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk» er det nødvendig med målrettede tiltak for innvandrere med liten skolegang. Dette kan være opplæring i form av grunnskole og videregående opplæring, i tillegg til ordinær norskopplæring. En måte å løse denne problemstillingen på er at kommunene tilrettelegger for kombinasjonsløp. 74 prosent oppgir at de tilrettelegger for kombinasjonsløp med grunnskole for voksne. 40 prosent tilrettelegger for kombinasjonsløp med videregående opplæring, mens kun 15 Figur 14: Tilrettelegges det for kombinasjonsløp mellom norskopplæring og...? (N=172) prosent av kommunene tilrettelegger for kombinasjonsløp med høyere utdanning. Dette kan være et tilbud som er spesielt tilrettelagt for betalingselever. 74 % Grunnskole 4 Videregående opplæring 15 % Høyere utdanning 2.5 Klasseorganisering Norsk Det varierer fra kommune til kommune hvordan opplæringen blir tilrettelagt gjennom ulike tilbud og klassesammensetning. Det er flere forhold som påvirker dette, blant annet antall deltakere og hvilke deltakere kommunene har til enhver tid. Læreplanen tar utgangspunkt i at norskopplæringen organiseres i tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Formålet med inndeling i spor er at deltakerne skal få best mulig tilpasset opplæring som ivaretar deres individuelle behov. I læreplanen presiseres det at en inntaksvurdering av deltakerne vil være nødvendig for plassering i klasser etter spor og nivåer. Utover dette sier læreplanen lite om hvordan opplæringen skal organiseres.

17 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 17 Figur 15: Hvordan er deltakerne i norskopplæringen fordelt i klasser? (Flere svaralternativer er mulig.) (N = 172) % % 23 % 21 % 2 1 Etter spor På tvers av spor Kombinasjon av norskopplæring Kombinasjon av norskopplæring og Mål om utdanning (skolerettet og praksis grunnskole for voksne opplæring) Mål om arbeid (sarbeidsrettet opplæring) Figur 15 viser at det er vanlig å organisere både etter spor (60 prosent) og på tvers av spor (55 prosent). I kommunene som har færre enn 20 deltakere med rett og plikt til opplæring, har kun 38 prosent delt inn opplæringen i spor, men andelen øker med antall deltakere. For kommuner med mellom 80 og 100 deltakere med rett og plikt til opplæring har 64 prosent delt inn i spor. 88 prosent av kommunene med mer enn 100 deltakere med rett og plikt til opplæring organiserer opplæringen i spor. Dette stemmer overens med evalueringen til Rambøll hvor de fant at det er en utfordring å dele inn i spor, særlig for små kommuner med få deltakere. I intervjuene kom det fram at det var utfordringer særlig knyttet til at det kommer nye deltakere inn i eksisterende klasser, og at enkelte deltakere bytter klasser som følge av raskere progresjon: Selv om vi har nybegynnergrupper fire ganger i året, på spor to, så har vi fortløpende inntak. Hvis noen melder seg på norskopplæring så blir de kalt inn til en inntakssamtale og de blir kartlagt. Vi bruker mye ressurser på inntak, kartlegging og testing av nye deltagere. Så blir de levert til rette team, og hvis det er ledig plass i en gruppe så kan de begynne neste uke, eller neste dag. De trenger ikke vente til neste kvartal. 64 prosent deler opp klasser etter kombinasjonsløp (40 prosent med språkpraksis, og 24 prosent med grunnskole). Et fåtall av kommunene deler inn etter språkbakgrunn (11 prosent) eller rettighet (8 prosent). I intervjuene kom det fram at det ikke oppleves som relevant å dele inn etter rettighet: Vi tenker at det ikke er så interessant om du er i introprogrammet [eller ikke]. Kanskje det bare blir mer segregering og spesialisering? Kanskje du som introdeltaker har like godt av å treffe en fyr fra Tsjekkia og prate med ham. 84 prosent av kommunene oppgir at betalingsdeltakere og andre deltakere går i samme klasse (se tabell 2 i vedlegg).

18 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 18 Flere av informantene oppga at de forsøker å organisere gruppene slik at deltakere i samme gruppe har mest mulig likt nivå. Alle opplæringssentrene tar inn nye deltakere i løpet av skoleåret. 70 prosent oppgir at dette skjer kontinuerlig, mens 25 prosent har faste tidspunkt for opptak. (se tabell 3 i vedlegg). Samtidig med at det kommer nye deltakere inn i eksisterende klasser, varierer også klassesammensetningen som følge av at deltakerne har ulik progresjon. Skolene løser dette ved at de omorganiserer sammensetningen av klasser når det er behov for det, slik at nivået i høyest mulig grad tilpasses den enkeltes ferdigheter. Et annet sentralt tema vedrørende organisering er tidspunkter for opplæringen. Vår undersøkelse viste at alle opplæringsstedene tilbyr norskopplæring på dagtid, mens 50 prosent oppgir at de også tilbyr opplæring på kveldstid. 1 prosent tilbyr norskopplæring i helger (se tabell 4 i vedlegg). Figur 16: Antall deltakere og om de gir kveldsundervisning. (N=172) % 93 % 83 % 89 % % 48 % % 38 % 35 % Øvrige betalingsdeltakere Rett og/eller plikt Figuren viser at de fleste kommunene med betalingselever tilbyr kveldsundervisning, og at tilbudet øker med antallet rett- og plikt-deltakere.

19 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Samfunnskunnskap Kjennskap til norske samfunnsforhold er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. 50 av de 600 timene kommunene er pliktige å tilby, skal være opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen skal gis på et språk deltakeren forstår. Figur 17 viser at 60 prosent av kommunene organiserer opplæringen etter språkbakgrunn, og 46 prosent på tvers av spor. Figur 17: Hvordan er deltakerne i 50 timer samfunnskunnskap fordelt i klasser? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=152) Etter språkbakgrunn 46 % På tvers av spor 9 % Etter spor Figur 18: Når får deltakerne tilbud om opplæring i 50 timer samfunnskunnskap? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=152) 5 44 % 43 % % 21 % 1 Avhengig av antall deltakere med samme språkbakgrunn I starten av opplæringsløpet Avhengig av tilgang til lærerressurser I slutten av opplæringsløpet Det anbefales at opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap finner sted tidlig i opplæringsløpet, noe 43 prosent oppgir at de tilbyr. Omtrent like mange svarer at det avhenger av antall deltakere med samme språkbakgrunn. Hos 26 prosent av kommunene er det avhengig av tilgang til lærerressurser, mens 21 prosent av kommunene oppgir at de tilbyr samfunnskunnskap i slutten av opplæringsløpet. Når det gjelder tidspunktet for opplæringen oppgir 64 prosent at den gjennomføres i bolker ujevnt fordelt utover året, for eksempel i ferier. 45 prosent fordeler det jevnt gjennom skoleåret (se tabell 5 i vedlegg).

20 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 20 Figur 19: På hvilken måte gjennomføres opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=152) % 54 % % % 1 På norsk/lettnorsk Ved bruk av tospråklige lærere Ved bruk av likemenn/ likemannsmodell (f.eks. tidligere deltakere) Ved hjelp av videooverføring Opplæringen i samfunnskunnskap skal tilbys på et språk deltakerne forstår (Vox 2012). 63 prosent av kommunene gjennomfører opplæringen på norsk/lettnorsk. I intervjuene kom det fram at opplæringen i samfunnskunnskap ble gitt på norsk/lettnorsk, eller eventuelt engelsk der hvor det ikke er ressurser nok til å gi den på et språk deltakerne forstår tidlig i opplæringsløpet: Vi kjører jo kurs på norsk, selv om det ikke er intensjonen til læreplanen. Så da har vi gjort det for de vi ikke klarer å finne lærere til. Og da er det lærere her som har det. 54 prosent av kommunene benytter tospråklige lærere, og 42 prosent bruker likemannsmodell. 13 prosent av kommunene benytter videooverføring. Hvordan kommunene gjennomfører opplæringen og løser utfordringene med språk, er blant annet avhengig kommunens tilgang til tospråklige lærere: Hun som har somali jobber i kommunen, men hun kommer og tar kursene. Det blir intensive kurs. Hun som kan thai, hun pleide å jobbe i kantinen her. Hun har fått seg jobb i forsvaret, men hun kommer til å holde de kursene når det er behov for det. Sett i forhold til figur 18, betyr det at noen kommuner tilbyr opplæringen på norsk også tidlig i opplæringsløpet. 84 prosent av de som fikk opplæring i samfunnskunnskap i slutten av opplæringsløpet, fikk dette på norsk/lett norsk, mens 52 prosent av de som fikk opplæringen i starten av opplæringsløpet fikk det på norsk/lett norsk. Av de kommunene som gir opplæringen i starten av løpet, tilbyr 66 prosent av kommunene tospråklige lærere. Bare 25 prosent tilbyr tospråklige lærere i slutten av opplæringsløpet (se tabell 6 og 7 i vedlegg). 99 prosent tilbyr 50 timer samfunnskunnskap på dagtid, 14 prosent av kommunene tilbyr i tillegg opplæring i samfunnskunnskap på kvelden, og 3 prosent i helgen (se tabell 8 i vedlegg).

21 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Tilbudets omfang Figur 20: Hvor mange opplæringstimer i norsk tilbys i gjennomsnitt per deltaker per uke? (N=172) % 11 % 19 % 19 % 15 % 17 % 2 % 2 % 7 % 44 % 26 % 33 % 11 % 7 % 2 27 % Flere enn 25 timer 7 % 1 4 % 6 % 3 % 3 % 2 % 2 % Vet ikke Annet For personer med bare rett eller rett og plikt For personer som betaler for opplæringen For deltakere i introduksjonsprogrammet Uavhengig av rettighet, får de fleste deltakerne mellom 16 og 20 timer opplæring i uka. Deltakerne i introduksjonsprogrammet får flest timer. Nesten halvparten av kommunene oppgir å tilby mer enn 20 timer i uka, og 27 prosent tilbyr flere enn 25 timer i uka. Når det gjelder deltakere med rett og/eller plikt, tilbyr 34 prosent av kommunene færre enn 16 timer i gjennomsnitt i uka 6. Betalingsdeltakere får i gjennomsnitt færrest opplæringstimer i uka, hvor hele 50 prosent av kommunene tilbyr færre enn 16 timer, og 11 prosent av kommunene tilbyr 1 til 5 timer opplæring i uka. Svært få tilbyr mer enn 30 timer per uke. Det er også en sammenheng mellom spor og antall timer i uka (se tabell 9 i vedlegg). For eksempel tilbyr 15 prosent av kommunene timer norskopplæring i uka på spor prosent tilbyr dette timeantallet på spor 3. På spor 1 derimot er det bare 4 prosent som tilbyr timer i uka. Flest kommuner tilbyr likevel mellom timer i uka, uavhengig av spor. I noen av intervjuene går det fram at rett/plikt- og betalingsdeltakere også ofte går i samme klasse, selv om betalingselever ofte i tillegg har et tilbud på kveldstid: Det er en fordel at alle gruppene er i samme klasse. At vi ikke har en egen klasse for familie gjenforente. Vi skal ikke skille på noen. Vårt formål som skole er jo å skape et skolemiljø og et arbeidsmiljø i hver klasse, som preges av respekt for hverandre. 6 Det er usikkert hvorvidt kommunene i undersøkelsen har inkludert introduksjonsdeltakere i «rett og/eller plikt-kategorien».

22 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Deltakere Både deltakerantall og antall klasser varierer mellom voksenopplæringssentrene. Antall deltakere har en betydning for hvordan norskopplæringen organiseres. Figur 21: Hvor mange deltakere i norsk og samfunnskunnskap er registrert ved opplæringsstedet per 1. desember 2014? (N=172) % 47 % 44 % 38 % 36 % 28 % 3 24 % 17 % 15 % 15 % 12 % 1 5 % 3 % 3 % 2 % 3 % 2 % Rett og plikt Bare rett Bare plikt Øvrige betalingsdeltakere 0 - Ingen og flere Uavhengig av deltakernes rettigheter, oppgir de fleste kommunene at de i snitt har under 20 deltakere registrert ved opplæringsstedet. Kommunene har flest deltakere med rett og plikt. 38 prosent av kommunene har ingen deltakere med bare rett. 36 prosent av kommunene har ingen deltakere med bare plikt. 83 prosent av kommunene har betalingsdeltakere. 44 prosent av kommunene har mellom en og 19 betalingsdeltakere, mens 13 prosent oppgir å ha flere enn 60 betalingsdeltakere. Figur 22: Hvor mange deltakere er det i gjennomsnitt per klasse? (N=172) % % 46 % 48 % 39 % 37 % 31 % 28 % 23 % 18 % 13 % 14 % 12 % 8 % 9 % 9 % 5 % 5 % 3 % 2 % 4 % eller flere Vet ikke Vi deler ikke i spor 18 % 9 % 8 % Afabetiseringsmodul Norsk, spor 1 Norsk, spor 2 Norsk, spor 3 50 timer samfunnskunnskap Som figur 22 viser er det i gjennomsnitt mellom ti og 19 deltakere per klasse uavhengig av spor eller modul. Klassestørrelse varierer etter spor, for eksempel har alfabetiseringsklassene

23 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 23 færre deltakere enn spor 3-klassene. Alfabetiseringsmodulen har stort sett færre enn ni deltakere. 18 prosent av kommunene har 20 eller flere deltakere per klasse på spor 2. Cirka ti prosent deler ikke inn i spor. Deltakerantallet påvirker i lav grad antall timer som tilbys og størrelsen på klassen (se tabell i vedlegg).

24 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 24 3Veien videre Rapporten har tatt for seg opplæringstilbudet i norsk og 50 timer samfunnskunnskap, og hvordan dette blir organisert. Vi har henvendt oss til ledere ved kommunale (og noen private) opplæringssteder. Kartleggingen gir et overblikk over organiseringen av opplæringen i norsk og 50 timer samfunnskunnskap. En slik undersøkelse gir et bilde av hvordan opplæringen organiseres i tidsperioden hvor undersøkelsen gjennomføres. Som vi har nevnt tidligere i rapporten, kan dette endre seg noe fra år til år. Vi anbefaler derfor at det gjennomføres flere undersøkelser for å få kunnskap om: Andre aktører (flyktningtjenesten, Nav, grunnskole for voksne og frivillige organisasjoner) som er involvert i opplæringen: hvor kommer bosetting, sysselsetting og helhetlig integrering inn i bildet, og hvilke sammenhenger finnes eventuelt? Hvordan påvirker betalingsdeltakere tilbudet og organiseringen av dette? Kommunens organisasjonsmodell: Påvirker denne hvordan opplæringen blir organisert, og eventuelle konsekvenser av dette. I hvilken grad påvirker organisering av opplæringen resultater på norskprøven og introduksjonsprogrammet? I hvilken grad påvirker geografi/reiseavstand tilbud og timeantall som tilbys? Hvordan organiseres norskopplæringen for deltakere i mottak? Longitudinell studie av et utvalg kommuner for å få kunnskap om hvordan kommunene tilpasser seg endringer over tid, for eksempel med tanke på deltakersammensetningen. Grundigere undersøkelse av tilbud og organiseringen av 50 timer samfunnskunnskap. Det vil være interessant å se nærmere på årsaker til at noen kommuner gir opplæring i samfunnskunnskap i slutten av løpet.

25 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 25 Figurliste Figur 1 Andel kommuner som tilbyr norskopplæring, og 50 timer samfunnskunnskap. (N=173) 7 Figur 2 Hvem er det som tilbyr opplæringen i norsk? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=172) 8 Figur 3 Hvem tilbyr opplæring i samfunnskunnskap? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=152) 9 Figur 4 Hvilke aktører er knyttet til opplæringen i norsk? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=172) 9 Figur 5 Er samarbeid med følgende aktører i norskopplæringen formalisert? (N=112) 11 Figur 6 Er samarbeid med følgende aktører i opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap formalisert? (N=110) 11 Figur 7 I hvilken grad opplever du at det er godt samarbeid mellom flyktning/innvandrertjenesten og opplæringsstedet? (N=87) 12 Figur 8 I hvilken grad opplever du at det er godt samarbeid mellom Nav og opplæringsstedet? (N=56) 12 Figur 9 I hvilken grad opplever du at...? (N=172) 13 Figur 10 Det er godt samarbeid mellom flykningtjenesten og opplæringsstedet, fordelt på politisk interesse i kommunen (N=164) 14 Figur 11 Opplæringstilbudet er forankret i kommunale planer, fordelt på politisk interesse i kommunen (N=164) 14 Figur 12 Hva tilbyr opplæringsstedet? (N=172) 15 Figur 13 Andelen kommuner som tilbyr nettbasert undervisning, fordelt på antall deltakere (N=172) 15 Figur 14 Tilrettelegges det for kombinasjonsløp mellom norskopplæring og...? (N=172) 16 Figur 15 Hvordan er deltakerne i norskopplæringen fordelt i klasser? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=172) 17 Figur 16 Antall deltakere og om de gir kveldsundervisning. (N=172) 18 Figur 17 Hvordan er deltakerne i 50 timer samfunnskunnskap fordelt i klasser? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=152) 19 Figur 18 Når får deltakerne tilbud om opplæring i 50 timer samfunnskunnskap? (Flere svaralternativer er mulig.) (N=152) 19 Figur 19 På hvilken måte gjennomføres opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap? (Flere svaralternativer er mulig) (N=152) 20 Figur 20 Hvor mange opplæringstimer i norsk tilbys i gjennomsnitt per deltaker per uke? (N=172) 21 Figur 21 Hvor mange deltakere i norsk og samfunnskunnskap er registrert ved opplæringsstedet per 1. desember 2014? (N=172) 22 Figur 22 Hvor mange deltakere er det i gjennomsnitt per klasse? (N=172) 22 Referanser Evaluering av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og implementeringen av rett og/eller plikt til slik opplæring. Rambøll: Introduksjonsloven. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Vox: 2012 Meld. St. 6 ( ): En helhetlig integreringspolitikk.

26 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 26 Vedlegg Tabell 1 Hvilke aktører er knyttet til opplæringen i norsk (N=172). Prosent. Flyktningtjenesten 51 % Grunnskole for voksne 45 % Nav 33 % Næringsliv/bedrifter 25 % Frivillige organisasjoner 24 % Ingen (ikke aktuelt) 19 % Karrieresenter 9 % Videregående skole 8 % Annet: notér 8 % Attføringsbedrifter 5 % Private tilbydere 4 % Studieforbund 2 % Totalt 10 Tabell 2 Går betalingsdeltakere og deltakere med rett og plikt i samme klasse? (N=172). Prosent. Ja 84 % Nei 16 % Totalt 10 Tabell 3 Hvordan organiserer opplæringsstedet i hovedsak inntak av nye deltakere? (N=172). Porsent. Kontinuerlig inntak 7 Faste tidspunkter for inntak 25 % Annet 5 % Totalt 10 Tabell 4 Når tilbys det opplæring i norsk? (Flere svaralternativer er mulig) (N=172). Prosent. På dagtid 99 % På kveldstid (etter kl 16) 51 % I helgen 1 % Tabell 5 Hvordan organiseres opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap? (flere svaralternativer er mulig) (N=152). Prosent. Jevnt fordelt utover året (ukentlig) 45 % I bolker (ujevnt fordelt, f.eks i ferier) 64 % Annet 1 Tabell 6 Andel av de som gir opplæring i samfunnskunnskap i starten av opplæringsløpet, som bruker tospråklige lærere (n=65). Prosent. Bruk av tospråklige lærere I starten av opplæringsløpet (n=65) Ja Nei Vet ikke Annet Total 66 % 31 % 2 % 2 % 10

27 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 27 Tabell 7 Andel av de som gir opplæring i samfunnskunnskap i slutten av opplæringsløpet, som bruker tospråklige lærere (n=32). Prosent. Ved bruk av tospråklige lærere I slutten av opplæringsløpet (n=32) Ja Nei Vet ikke Annet Total 25 % 72 % 3 % 10 Tabell 8 Når tilbys det opplæring i? (Flere svar mulig). Prosent. På dagtid På kveldstid (etter kl 16) I helgen N 50 timer samfunnskunnskap 99 % 14 % 3 % 152 Tabell 9 Andel kommuner og opplæringstimer i uka, fordelt på spor (N=173). Prosent. Spor 1 Spor 2 Spor 3 Færre enn 5 12 % 5 % 14 % % 18 % 17 % % 48 % 39 % % 14 % 13 % % 1 % 1 % % 1 % 1 % 50 eller flere 1 % Vet ikke 3 % 2 % 4 % Vi deler ikke i spor 9 % 9 % 12 % Totalt Tabell 10 Kommunenes undervisningstimer fordelt på antall rett og/eller pliktdeltakere (N=172). Prosent. Antall undervisningstimer per uke for rett og/eller plikt deltakere Rett og/eller plikt Flere enn 25 timer % 36 % 12 % 38 % 5 % 2 % % 8 % 23 % 27 % 31 % 8 % % 13 % 58 % 13 % 13 % % 24 % 44 % 12 % % 21 % 29 % 14 % 14 % % 17 % 71 % 4 % Tabell 11, 12 og 13 Antall rett og/eller plikt deltakere fordelt på klassestørrelse og spor (N=172). Prosent. Spor 1 Klassestørrelse Deltakere Færre enn % 7 % % 31 % 31 % 8 % % 5 8 % % 16 % 64 % 4 % % 64 % 14 % 7 % % 71 % 4 %

28 ORGANISERING AV OPPLÆRINGEN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 28 Spor 2 Klassestørrelse Deltakere Færre enn % 55 % 12 % % 58 % 4 % % 17 % 4 % % 72 % 12 % % 14 % 7 % 7 % % 63 % 29 % Spor 3 Klassestørrelse Deltakere Færre enn % 31 % 7 % % 35 % 46 % % 13 % 38 % 13 % 4 % % 12 % 52 % 12 % % 7 % 57 % 14 % % 63 % 29 % 4 %

29 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon:

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Notat 16/2016. Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap

Notat 16/2016. Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap Notat 16/2016 Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap Kompetanse og kompetansebehov blant lærerne i 50 timer samfunnskunnskap Forfattere: Pernille Birkeland og Simen Andreas

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

LI Unlo. Endringer i. Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet. Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo. Høringssvar fra Unio - Endring i

LI Unlo. Endringer i. Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet. Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo. Høringssvar fra Unio - Endring i Tel: LI Unlo Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Jorunn Solgaard 21.05.2013 2007-0063

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Statssekretær Hanne Caroline S. Iversen Voksenåsen, 8. juni 2016 Integrering for fremtiden Den norske velferdsmodellen

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/1976-8 Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå

Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå Meld St 16 (2015-2016) «Fra utenforskap til ny sjanse. Samordnet innsats

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet

Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Rundskriv Alle landets kommuner Arbeids- og velferdsdirektoratet Nr. Vår ref Dato Q-20/2015 14/2807-4.5.2015 Rundskriv

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Introduksjonsloven. 23. april 2015. Karen Hansson Lura Fylkesmannen i Rogaland

Introduksjonsloven. 23. april 2015. Karen Hansson Lura Fylkesmannen i Rogaland Introduksjonsloven 23. april 2015 Karen Hansson Lura Fylkesmannen i Rogaland 1 Nytt rundskriv - NB! Rundskriv Q-20/2015 erstatter alle tidligere versjoner av Q-20/2012. Rundskrivet har samme tittel, men

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

JobbAktiv 11. november 2015. Løsninger for innvandrere med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet

JobbAktiv 11. november 2015. Løsninger for innvandrere med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet JobbAktiv 11. november 2015 Løsninger for innvandrere med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet Velkommen til Stange Litt om kommunen Fristende info. Resultater av introduksjonsordningen Side 1

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder 1.1 Kort om dagens ordning Permisjon ved fødsel og adopsjon

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Velkommen til faglig forum. Onsdag 2.mars 2016 Quality Sarpsborg

Velkommen til faglig forum. Onsdag 2.mars 2016 Quality Sarpsborg Velkommen til faglig forum Onsdag 2.mars 2016 Quality Sarpsborg Program Kl. 12.30-13.30 Velkommen Introduksjonsloven v/karianne Åsheim, Fylkesmannen i Østfold o Refleksjon og erfaringsutveksling ved bordene

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Regelverksforståelse Erfaringer fra tilsyn. introduksjonsloven og opplæringsloven. Ann-Karin Bjerke og Marit Kvamme

Regelverksforståelse Erfaringer fra tilsyn. introduksjonsloven og opplæringsloven. Ann-Karin Bjerke og Marit Kvamme Regelverksforståelse Erfaringer fra tilsyn introduksjonsloven og opplæringsloven Innhold i presentasjonen Rett til opplæring etter introduksjonsloven Rett til opplæring etter opplæringsloven To lovverk

Detaljer

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN

SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN SAMORDNING AV KOMMUNALE TJENESTER INNENFOR INTRODUKSJONSLOVEN Regelverksamling 23.april 2015 1 Organisering av introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet utfordrer kommunens organisering og samordning

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Vox skal utvikle, vedlikeholde og informere om prøver i norsk og i samfunnskunnskap.

Vox skal utvikle, vedlikeholde og informere om prøver i norsk og i samfunnskunnskap. Vox - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Pb. 236 Sentrum 0103 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3620 26.01.2015 Oppdragsbrev til Vox 2015 - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - opplæring i norsk

Detaljer

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Utviklingsprogram for inkludering av innvandrere, Kongsberg 10.10.16 Audun Kvale, Spesialrådgiver KS 35000 30000 25000 Uforutsigbare

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE. Innhold i et helårlig fulltidsprogram

INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE. Innhold i et helårlig fulltidsprogram INTRODUKSJONSPROGRAMMET FOR NYANKOMNE INNVANDRERE Innhold i et helårlig fulltidsprogram Minstekrav til innhold i introduksjonsprogrammet Opplæring i norsk Samfunnskunnskap på eget morsmål Tiltak som forbereder

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWW"m " :,+E,. "*7" ' " i'

Komrqunenummer:1827 A Internett. 8820 DØNNA _ Jonen WWWm  :,+E,. *7 '  i' E [E] Dokid: 15004664 (131244-65) _. ' ANMODNING OM BOSEITING AV FLYKNINGER FOR 2016 OG ' PLANPERIODEN 2017-2019 ` l I l Integrerings- og mangfoldsdirektoratet DØNNA KOMMUNE Komrqunenummer:1827 A Internett

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORDLAND. Tilsynsrapport. Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid. Narvik kommune

FYLKESMANNEN I NORDLAND. Tilsynsrapport. Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid. Narvik kommune FYLKESMANNEN I NORDLAND Tilsynsrapport Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid Narvik kommune 18. desember 2013 Innhold 1. Innledning... 2 Formålet med tilsynet... 2 Fylkesmannens

Detaljer

Fylkesmannen i Aust-Agder. Utdannings- og barnehageavdelingen/ Sosial- og helseavdelingen. Tilsyn høsten 2015 TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Aust-Agder. Utdannings- og barnehageavdelingen/ Sosial- og helseavdelingen. Tilsyn høsten 2015 TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Aust-Agder Utdannings- og barnehageavdelingen/ Sosial- og helseavdelingen Tilsyn høsten 2015 TILSYNSRAPPORT Tilsyn med kommunes forvaltning av lov om introduksjonsordning og norskopplæring

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS BOSETTING AV FLYKTNINGER hvordan dekke fremtidig behov innenfor dagens modell? Nina Gran, Spesialrådgiver KS UTFORDRINGEN IDAG 3 829 flyktninger venter på bosted Kommunene har gjort en stor innsats i bosettingsarbeidet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Bakgrunnsinformasjon om NAV-kontorene i undersøkelsen Tittel: Utvikling og utfordringer i lokale NAV-kontor Forfatter: Tone Alm Andreassen og Kristin Reichborn-Kjennerud År: 2009 Serietittel: AFI-notat ; 2009:2 Språk: Norsk Sammendrag De første lokale, samlede

Detaljer

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Rundskriv Dato: 21.04.2008 Nr:A-27/2007 Dette rundskrivet beskriver forpliktelser og

Detaljer

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap 17.-19. april 2015 Bergen Introduksjonsloven lov av 4.juli 2003 nr. 80 Styrke mulighet for: Økonomisk selvstendighet Deltakelse i arbeid eller videre utdanning

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Høring - Endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter

Høring - Endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.09.2017 14.07.2017 17/01476-22 Kristin Vik Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142235 forskning Justis-

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

VOXNASJONALT FOR KOMPETANSEPOLITKK

VOXNASJONALT FOR KOMPETANSEPOLITKK VOXNASJONALT FOR KOMPETANSEPOLITKK FAGORGAN Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref: 2013/267 Deres ref: Vår dato: 22.5.2013 Deres dato: Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE

RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE Målselv kommune Vedlegg 5 RUTINEBESKRIVELSE AV GANGEN I INTRODUKSJONSPROGRAMMET MED ANSVAR FOR UTFØRELSE 1. Flyktningtjenesten a. Bosettingssamtale Ved ankomst gjennomføres en bosettingssamtale ved bruk

Detaljer

Flerspråklige i Arbeid, FIA

Flerspråklige i Arbeid, FIA Flerspråklige i Arbeid, FIA Tromsprodukt AS Eva Anzjøn, Mathilde Hestvik Dahl og Darin Elvemo Carpe Lingua - «Grip språket» Et samarbeid mellom Tromsprodukt AS og Tromsø kommune - Flyktningtjenesten Tiltaksnavn:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det?

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? NKRF Fagkonferanse 2011 Tor Arne Stubbe Revisjon Midt-Norge IKS Forsøk på struktur 1. Kommunen 2.

Detaljer

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Eksempelsamling Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Om eksempelsamlingen Opplæringsloven gir skoleeiere mulighet til å organisere innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Integreringsmottak Steinkjer kommune

Integreringsmottak Steinkjer kommune Integreringsmottak Steinkjer kommune Integreringsmottak IMDi inviterte våren 2016, 10 kommuner til å melde sin interesse for å etablere 5 IM Steinkjer kommunen og fylkeskommunen skrev under en partnerskapsavtale

Detaljer

Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger

Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og abefalinger Forfattere:

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN Hele landet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KOMMUNEUNDERSØKELSEN 14-1 Hele landet Innhold 1 Planlegging, organisering og tiltak for en mangfoldig befolkning 2 Bosetting boligtilbud til flyktninger 09 3 Introduksjonsordningen

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening 1 Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening Illustrasjonsfoto, Oslo Røde Kors «Norsktrening er min nøkkel til å integrere i det norske samfunnet» Deltaker 2 Prosjektrapportering Oslo Røde Kors

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale

Detaljer

Fylkemanneni Østfold 1 - j /

Fylkemanneni Østfold 1 - j / MOTTATT l 5 DKT.2015 i Fylkemanneni Østfold 1 - j / Fylkesmannen 4 i Østfold Samarbeidsavtale mellom NAV Østfold, IMDi Øst og Fylkesmannen i Østfold for periode 2015-2017 1. Avtalens parter NAV Østfold:

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Deltakeres rett til helårig introduksjonsprogram på full tid

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Deltakeres rett til helårig introduksjonsprogram på full tid ENDELIG TILSYNSRAPPORT Deltakeres rett til helårig introduksjonsprogram på full tid Rennebu kommune 1. november 2015 1 Innhold Innhold... 2 1. Tilsynets tema og formål... 3 Formålet med tilsynet... 3 Hjemmel

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd

Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møteinnkalling Fredrikstad ungdomsråd Møtested: Rådhuset, 4. etg., møterom Gutzeit Tidspunkt: tirsdag 24.05.2011 kl. 17:00 MERK: Det er møte med politikerne i Rådhuset, Formannskapssalen kl 15.00. Eventuelle

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige. Margot Aarsland og Kjartan Stokke

Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige. Margot Aarsland og Kjartan Stokke Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige Margot Aarsland og Kjartan Stokke Introduksjonsloven Rett til introduksjonsprogram Rett til opplæring i Norsk og samfunnskunnskap Opplæring i Norsk

Detaljer

Enhet for voksenopplæring. Samarbeidsprosjektet NAV - EVO (SNE)

Enhet for voksenopplæring. Samarbeidsprosjektet NAV - EVO (SNE) Enhet for voksenopplæring Samarbeidsprosjektet NAV - EVO (SNE) Initiativ Prosjektet ble igangsatt i 2011 i et samarbeid mellom NAV i Trondheim og Enhet for voksenopplæring (EVO). Det var behov for et tilbud

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE Orientering v/ ass. fylkesmann Knut

Detaljer

T ilsynsrapport. Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på full tid. Hattfjelldal kommune 14. 1 2.15

T ilsynsrapport. Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på full tid. Hattfjelldal kommune 14. 1 2.15 T ilsynsrapport Deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på full tid Hattfjelldal kommune 14. 1 2.15 Innhold 1. Innledning... 2 Formålet med tilsynet... 2 Fylkesmannens tilsynshjemmel

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017

Nasjonal lederkonferanse 2017 Nasjonal lederkonferanse 2017 Ved Anders Fyhn Anders Fyhn Seksjonsleder Seksjon for kvalifisering og arbeid, IMDi IMDis hovedoppgaver er blant annet: Samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet.

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet. Bjugn kommune 1 / SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet. Innledning Grunnlaget for avtalen er Rundskriv 0-27/2015

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer