Studieforbund og videregående opplæring. Kartlegging i AOF og Folkeuniversitetet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieforbund og videregående opplæring. Kartlegging i AOF og Folkeuniversitetet"

Transkript

1 Studieforbund og videregående opplæring Kartlegging i AOF og Folkeuniversitetet

2 Studieforbund og videregående opplæring Kartlegging i AOF og Folkeuniversitetet Sigrun Røstad, Randi Storli ISBN Vox 2012 Grafisk produksjon: Månelyst as

3 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 Forord Denne rapporten omhandler videregående opplæring i regi av studieforbund. Undersøkelsen er gjennomført som en case-studie i AOF og Folkeuniversitetet (FU), med besøk i forbundet sentralt og på fire studiesteder. Den inngår i Vox-prosjektet om studieforbund som tilbyder av læreplanregulert opplæring for voksne, avgrenset til norskopplæring og grunnopplæring. Avdeling for forvaltning i Vox har hatt ansvaret for prosjektet. Enhet for karriereveiledning har deltatt i gjennomføringen av studiet om videregående opplæring.. Utdanningsdirektoratet har det formelle ansvaret for all grunnopplæring, inklusive voksne. De er derfor holdt orientert om dette prosjektet. Vox takker ansatte og deltakere i AOF og Folkeuniversitetet som velvillig har stilt opp som informanter i prosjektet. Oslo, 01. mars 2012 Tom Sigurd Sørhus avdelingsdirektør

4 2 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING Innhold Sammendrag... 3 Innledning Studieforbund og videregående opplæring Forutsetninger Valg av studieforbund Metode og begrepsavklaring Om rapporten Hovedtrekk hos de to studieforbundene Organisasjon og strategi Kvalitetsarbeid Fortrinn som tilbyder Tilgang til offentlig informasjon Samarbeid og rapportering Avtale med fylkeskommunen Samarbeid uten avtale med fylkeskommunen Rapportering Kvalifiseringsordning Casene - tilbud og organisering Case A Case B Case C Case D... 19

5 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING 3 Sammendrag Omfang og rapportering De to studieforbundene i denne undersøkelsen er store tilbydere av videregående opplæring for voksne. Fagopplæring utgjør det største tilbudet samlet sett i studieforbundene. Tre av våre fire caser har en stor andel rettighetsdeltakere på oppdrag fra fylkeskommunen. Studiestedene i våre fire case tilbyr opplæring både på oppdrag fra bransjer og enkeltbedrifter og gir selvstendige tilbud til enkeltdeltakere som til dels er rekruttert gjennom Nav og bedrifter. Fylkeskommunenes rapportering av oppdragsundervisning i KOSTRA viser ikke om studieforbund er tilbyder. Studieforbundenes deltakerrapportering til SSB foretas ikke konsekvent på enkeltfag eller hele utdanningsløp og den omfatter ikke personnummer. Det synes ikke entydig om studieforbundenes egne registre har opplysninger om deltakernes opplæringsrett og hvor mye opplæring de tar. Samarbeid De fire studiestedene har ulikt forhold til fylkeskommunen, fra omfattende samarbeidsavtale til fravær av samarbeid. De som har skriftlig avtale, mener at det innebærer en kvalitetssikring satt i system, og som er etterprøvbar og kan evalueres. Studieforbund kan ha godt samarbeid med fylkeskommunen også uten at dette er avtaleregulert, men samarbeid uten avtale er gjerne personavhengig og mer sårbart. Vi vurderer at en samarbeidsavtale gir betydelige fordeler. Den gir større forutsigbarhet og styrker tilbudet i fylket både med hensyn til kvalitet og omfang. Studiestedene har tett samarbeid med både Nav og arbeidslivet. Opplæringstilbudet dekker behov både hos ansatte, bransjer og bedrifter. Med ett unntak finansierer fylkeskommunen videregående opplæring for rettighetselever som deltar i studieforbund. Nav-finansierte deltakere er en stor gruppe. Studiestedene har også mange deltakere som betaler opplæringen selv, ofte med støtte fra fagforening eller arbeidsgiver. Informasjon, målgruppe og tilbud Studieforbundene i denne undersøkelsen informerer systematisk om voksnes rett til opplæring og realkompetansevurdering, og om krav i opplæringen. Deltakerne bekrefter at de er godt informert om rettigheter og krav. Aktiv oppsøkende virksomhet gjør at studieforbund når mange deltakere som ellers ikke ville søkt videregående opplæring. Videregående opplæring i regi av studieforbund er sterkt komprimert i tid. I opplæringen legger studiestedene vekt på nærhet til praktisk arbeidsliv og den enkelte deltakers erfaringer. De benytter elektronisk læringsplattform for at deltakerne kan jobbe utenom kurstiden. Deltakere med og uten rett går i samme klasse, men har ulik finansiering. Studiestedene benytter egne undervisningslokaler, men opplæringen foregår også i bedrifter. Tilbudene gis både på dag- og kveldstid, og i helg, slik at ulike deltakergrupper kan delta. Deltakere som har spesielle behov, tilbys støttetimer som finansieres gjennom statlige voksenopplæringsmidler fra Vox eller gjennom Nav. Studiestedene har høg gjennomføringsgrad på videregående opplæring. Noen gjennomfører regelmessig deltakerevalueringer. De savner systematisk tilgang til eksamensresultater. Slik kunnskap er en viktig faktor for å måle kvalitet i opplæringen. Med få unntak er deltakerne lite opptatt av hvem som er tilbyder av videregående opplæring. De valgte studieforbundet fordi tilbudene deres er bedre kjent enn fylkeskommunens. Lærernes kompetanse Studieforbund rekrutterer i hovedsak lærere fra de videregående skolene, men også blant fagfolk i arbeidslivet. De mener det ligger en viktig kvalitetssikring i å engasjere lærere fra videregående skole som er faglig oppdatert. Der fylkeskommunen gir oppdrag, krever den å godkjenne lærerne. Studieforbundet har nettbaserte fora for faglig erfaringsutveksling og tilbyr kurs i voksenpedagogikk. Realkompetansevurdering De fleste deltakerne er godt kjent med muligheten til å bli realkompetansevurdert, men vil ikke ha avkortet opplæring. Det gjelder også rettighetselever som er realkompetansevurdert. Deltakerne ser på avkortet opplæring som å bli fratatt en rett, ikke som en gevinst.

6 4 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING Skepsis mot avkorting var et hovedfunn i rapporten «Realkompetanse i praksis». 1 Forklaringen var dels at ordningen var lite kjent, dels at deltakerne foretrakk full opplæring for å lære mest mulig. Denne gangen er muligheten godt kjent, men interessen like liten. Lederne mener at det ligger en form for kollektiv realkompetansevurdering til grunn for komprimerte kurs. Når det gjelder lærefag, mener de det er en styrke å ha deltatt i opplæringen fordi teoretisk eksamen omfatter alle fag. Lærere peker på at undervisning generelt bidrar til å se ting i sammenheng, heve deltakernes refleksjonsnivå og gjøre taus kunnskap eksplisitt. Deltakerne lærer dessuten studieteknikk og samarbeid, som er en styrke både i arbeidslivet og videre studier. Til oppfølging For å sikre kvalitet i videregående opplæring for voksne bør det vurderes å innføre en kvalitetssikringsordning for alle tilbydere som er omtalt i opplæringsloven. Flere fylkeskommuner bør ha et mål om et formalisert samarbeid om videregående opplæring for voksne. Offentlig informasjon om videregående opplæring for voksne bør tilflyte de studieforbundene som tilbyr slik opplæring, inklusive tilbakemelding om eksamensresultater. Studieforbundene bør tilstrebe sammenheng i data for videregående opplæring som rapporteres i KOSTRA, samt det de rapporterer til SSB og oppdrag fra Nav og bedrifter. Studieforbundenes nye kurs- og administrasjonssystem forutsettes å ivareta behovet for helhetlig statistikk. Våre informanter gir uttrykk for at komprimert undervisning gir samme effekter for individ og samfunn som det man ønsker å oppnå med realkompetansevurdering. De mener at komprimert undervisning treffer deltakernes behov bedre enn opplæring som er avkortet etter en realkompetansevurdering. Dette er et synspunkt som bryter med etablert tenkning om realkompetanse, og som gir grunnlag for en egen drøfting. 1 Røstad, S. og R. Storli (2006). Realkompetanse i praksis. Oslo: Vox.

7 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING 5 Innledning Vår hensikt med dette prosjektet har vært å framskaffe informasjon om kvalitet i, og samlet omfang av, formell læreplanregulert opplæring for voksne hvor studieforbund er tilbyder. Arbeidet er avgrenset til å se på forhold knyttet til norskopplæring og grunnopplæring. Studieforbundene er regulert av Lov om voksenopplæring 2. Når et studieforbund tilbyr formell opplæring, gjelder de lover og læreplaner som regulerer denne opplæringen. Prosjektet er begrunnet ut fra to forhold: Det finnes lite offentlig tilgjengelig kunnskap om studieforbundenes tilbud av formell læreplanregulert opplæring for voksne. Det gjelder blant annet hva de tilbyr og hvordan tilbudet tilrettelegges og finansieres. Den offisielle statistikken gir ikke utfyllende informasjon om det samlede omfanget av studieforbundene som arrangør av slik opplæring. Det gjelder både rapportering via kommuner og fylkeskommuner, og studieforbundenes rapportering til SSB etter voksenopplæringsloven. Prosjektet er gjennomført i to deler, norskopplæring og grunnopplæring. Når det gjelder grunnopplæring, har vi avgrenset undersøkelsen til videregående skoles nivå. Denne rapporten omhandler videregående opplæring for voksne. Undersøkelsen om videregående opplæring er gjennomført som en case-studie i AOF og Folkeuniversitetet (FU) med besøk i forbundene sentralt og på fire studiesteder. Studien er foretatt av Randi Storli og Sigrun Røstad, som også er prosjektleder. Problemstillingene er utarbeidet i samarbeid mellom Vox fagavdelinger: tilskuddsforvaltning, karriereveiledning og analyse. Fordi Utdanningsdirektoratet har ansvaret for all videregående opplæring, er de orientert om prosjektets hensikt og problemstillinger. Våre funn må betraktes som tendenser fra undersøkelse hos fire arrangører. Noen av tendensene vi har avdekket, gir grunnlag for oppfølging. Forslag til videre arbeid er tatt inn i sammendraget. 2 Lov nr.95: Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)

8 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 11. Studieforbund og videregående opplæring 1.1 Forutsetninger Studieforbundene er regulert av voksenopplæringsloven, som har som formål å legge til rette for organisert opplæringsaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Enkelte forbund tilbyr videregående opplæring for voksne. Det er opplæringslova 3 som regulerer opplæring spesielt organisert for voksne. Fylkeskommunen har ansvaret for å tilby videregående opplæring for voksne som har rett til det. Deltakere med rett skal ha gratis opplæring. For å oppfylle plikten til å gi opplæring til voksne kan fylkeskommunen benytte blant annet studieforbund som tilbyder ( 4A-4). Slik oppdragsundervisning rapporterer fylkeskommunen i KOSTRA 4. 3 LOV : Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, kapittel 4A. Opplæringen følger læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). 4 KOmmuneSTatRApportering. Denne rapporteringen gir ikke informasjon om hvem som er tilbyder. Derved blir studieforbundene usynlige som arrangør av videregående opplæring på oppdrag fra fylkeskommunen. For at fylkeskommunen skal dekke opplæringskostnaden for rettsdeltakere som får opplæring i regi av studieforbund, forutsetter det forhåndsavtale med tilbyder eller den enkelte deltaker. Når et studieforbund krever kursavgift for videregående opplæring, betales denne av den enkelte, av Nav eller en bedrift som gir oppdrag. Studieforbundene rapporterer sin tilskuddsberettigete virksomhet etter voksenopplæringsloven til SSB. Forskrift til denne loven presiserer at opplæring på oppdrag fra offentlige eller private virksomheter ikke skal innrapporteres til SSB. 5 Studieforbundenes rapportering til SSB 5 Det innebærer at oppdragsvirksomhet ikke inngår som grunnlag for beregning av tilskudd til studieforbundene.

9 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 7 kap 1 omfatter derfor kun opplæring rettet mot enkeltpersoner som betaler opplæringen selv. Dette betyr at videregående opplæring som studieforbund arrangerer på oppdrag fra Nav eller en bedrift, ikke rapporteres, verken til SSB eller i KOSTRA. Studieforbundenes rapportering til SSB skal angi hvilket nivå opplæringen er på. For opplæring på videregående nivå 6 skal det også opplyses om opplæringen fører fram til offentlig eksamen, tilbud om fagprøve etter 3-5 eller annen godkjent eksamen/sertifisering. Vårt arbeid tar utgangspunkt i at offentlig eksamen og fagprøve etter 3-5 tilsvarer læreplanregulert videregående opplæring. 1.2 Valg av studieforbund Første fase i vår undersøkelse var å gjennomgå SSB-data fra 2008 og 2009 for aktivitet som fører fram til eksamen eller er tilbud om fagprøve etter 3-5 (praksiskandidat). Disse to gruppene representerer i ,7 prosent (5675) av alle deltakere som er rapportert på videregående nivå og 1,2 prosent av totalt rapporterte deltakere. Dataene viser at det bare er fem studieforbund som har rapportert aktivitet som fører fram til offentlig eksamen eller fagprøve, og at AOF og FU har desidert størst omfang. Det er stor nedgang i rapporterte deltakere i gruppene offentlig eksamen og fagprøve fra 2008 til Når det gjelder rapporterte emner, kan disse i noen grad gjenkjennes som programområder som inngår i utdanningsprogrammene i Læreplanverket Kunnskapsløftet. Basert på opplæringsaktiviteten i SSBs statistikk fra 2008 og 2009 inviterte vi AOF og FU til å delta i vår case-studie. Ett mål med undersøkelsen er å få bedre kunnskap om kvaliteten på videregående opplæring gjennomført av studieforbund. Kvalitet kan vanskelig defineres entydig. Vi inviterte derfor alle informanter til å gi sin forståelse av kvalitet. På denne bakgrunn er kvalitetsbegrepet i vår undersøkelse konsentrert om faglig innhold, pedagogisk tilrettelegging, sammensetning av deltakergruppene, lærernes kompetanse, organisering og samarbeidsrelasjoner mellom tilbyder og ansvarlig forvaltningsorgan. 1.4 Om rapporten Denne rapporten har tre hovedkapitler; I) Hovedtrekk hos de to studieforbundene, II) Samarbeid og rapportering og III) Tilbud og organisering. Første kapittel er basert på samtalene i AOF og FU sentralt, og supplert med synspunkter fra de regionale informantene. De øvrige kapitlene har grunnlag i intervju med administrasjon, lærere og deltakere, samt observasjoner på de fire studiestedene vi besøkte. Vi anser at forholdet til fylkeskommunen er så grunnleggende at vi behandler det i eget kapittel. Samarbeidet foregår etter ulike modeller, fra formaliserte avtaler til minimal kontakt. Når det gjelder organisering og tilrettelegging av opplæringen, omtaler vi de fire studiestedene som egne caser, men etter samme struktur. Der det er relevant, sammenholder vi informasjoner i denne undersøkelsen med vurderinger i tidligere Voxundersøkelser foretatt i fylkeskommunene. 1.3 Metode og begrepsavklaring Innledningsvis hadde vi samtaler med ansvarlige personer i AOF og FU sentralt, bl.a. for å avklare studieforbundets organisering og kvalitetsarbeid knyttet til videregående opplæring. I neste fase gjennomførte vi feltarbeid på fire studiesteder i ulike deler av landet. Ett case gjelder studieforberedende fag og tre case representerer ulike yrkesfag. På alle stedene intervjuet vi lokal arrangør, lærer og deltakere. Noen deltakerintervjuer ble gjennomført med en gruppe deltakere. Vi hadde også observasjon i klasser. Feltarbeidet ble foretatt i oktober/november Videregående nivå er ikke synonymt med videregående skoles nivå.

10 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 22. Hovedtrekk hos de to studieforbundene Dette kapittelet er i hovedsak basert på samtalene med henholdsvis AOF og FU sentralt. Under punktet om tilbyderrollen (2.3) har vi imidlertid tatt inn synspunkter fra de fire studiestedene vi besøkte. 2.1 Organisasjon og strategi Både AOF og FU er organisert med juridisk selvstendig regioner eller avdelinger. Begge har mange års erfaring med å tilby videregående opplæring for voksne. FU har en kontaktperson for videregående opplæring i landssekretariatet. AOF Norge har fra 2011 ansatt en person på heltid med ansvar for dette utdanningsområdet. Både i AOF og FU er det regionene/avdelingene som bestemmer hva slags tilbud de gir. De to studieforbundene er ulike når det gjelder overordnede mål for å engasjere seg i videregående opplæring. AOFs fokus på arbeidslivets kompetansebehov, spesielt de ufaglærte, knyttes til deres organisasjonsmessige forankring. AOFs Kvalitetssikringshåndbok for videregående opplæring er et sentralt styringsverktøy. I FU trekker Landsmøtet opp strategiene, men FU sentralt synes ikke å ha policydokumenter på samme måte som AOF. Det ser ut for at regionenes selvstendighet veier tyngre enn sentralt koordinerende ressurser. Vårt inntrykk er at AOF har en tydeligere politisk begrunnelse for å være en aktiv tilbyder av videregående opplæring for voksne. AOF framhever betydningen av at ufaglærte får økt sin kompetanse og peker på sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter gjennom BKA-programmet, fagopplæring og fagskoleutdanning. FUs engasjement oppleves å være sterkere forbundet med at de er en stor aktør som ønsker å ha mange bein å stå på. FU har ingen medlemsorganisasjoner som knyttes spesielt til arbeidslivet. AOF ser ut til å ha en pådriver-

11 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 9 kap 2 rolle i forhold til å etablere avtale med fylkeskommunen og at voksne med opplæringsrett får gratis tilbud. 2.2 Kvalitetsarbeid FU har et nettbasert fagbrevsforum hvor ressurspersoner i regionene er viktige for kunnskapsdelingen. I dette systemet diskuteres bl.a. felles prispolitikk. AOF har en årlig samling for avdelingenes fagopplæringsansvarlige. Ut fra et voksenpedagogisk perspektiv omtaler de konsekvent sine lærere som veiledere. Gjennom plattformen Its Learning har alle veilederne et elektronisk diskusjonssted. AOF ferdigstilte høsten 2011 sin kvalitetssikringshåndbok som omhandler alle sider ved videregående opplæring. Den er både et styringsverktøy og et verktøy for kvalitet i avdelingenes tilbud. AOF sentralt har egen oppfølging med tilbakemelding fra veiledere og deltakere, blant annet knyttet til frafall. Når det gjelder rapportering og økonomi, pekte AOF på at de legger opp til å bedre rutinene gjennom et nytt kursadministrasjonsprogram (MYSOFT). De har forhåpninger om at en kvalitetsorientert dokumentasjon kombinert med dialogbasert kontroll vil gi bedre oversikt over videregående opplæring i hele AOF-organisasjonen. I forhold til økonomistyring gjennomfører AOF besøk i 2-3 avdelinger i året. 2.3 Fortrinn som tilbyder Vi spurte sentralleddet om hva de mente var studieforbundets fortrinn som arrangør av videregående opplæring. Både AOF og FU framhevet nærhet til deltakerne og fleksibel tilrettelegging med mulighet til å starte opplæring når behovet er der. FU pekte spesielt på at de har lang erfaring i å undervise voksne og har et noe annet image enn fylkeskommunen. AOF framhevet at organisasjonens tette bånd til organisasjoner og bedrifter gir dem et særlig grunnlag for å motivere for og skreddersy fagopplæring. De lokale arrangørene bekreftet mange av synspunktene vi fikk i forbundet sentralt. Alle fire studiestedene framhever at de kan omstille seg raskere enn fylkeskommunen når det gjelder å tilby fag som enten en bedrift eller søkergruppe har meldt behov for. De mener det i stor grad beror på at de ikke er så avhengig av et minste deltakertall for å sette i gang opplæring. Dårlig inntjening med en liten gruppe i ett fag kan kompenseres med større grupper i andre fag. De peker videre på at de har større frihet fordi de bare unntaksvis har fast ansatte lærere. En av lederne betegnet situasjonen slik: «Studieforbundet får ingen posisjoner, vi må kvalifisere oss og ta mulighetene når de finnes.» Vi opplevde at bevisstheten om rollen knyttet til det nære samarbeid med både tillitsvalgte og bransjene er gjennomgående i hele AOF-organisasjonen. De to AOF-avdelingene var offensive i forhold til å formalisere samarbeidet med fylkeskommunen. Begge arbeidet etter formaliserte avtaler. De to FU-avdelingene syntes mer ulike, både når det gjelder aktivitetsomfang og samarbeidsformer. Dialogen med fylkeskommunen ble omtalt svært ulikt, men ingen av de to avdelingene i FU arbeidet etter etablerte samarbeidsavtaler. Alle fire avdelingene hadde et godt samarbeid med Nav. Da vi spurte deltakerne om hvorfor de tok opplæring gjennom studieforbund, fikk vi forståelsen av at motivasjon, trivsel og den fleksible tilretteleggingen var vesentlig. Enkelte deltakere hadde dårlig erfaring fra tidligere skolegang. De var positive til muligheten for å få støtteundervisning. Noen kjente ikke til at videregående skole gir tilbud til voksne. De fleste deltakerne syntes ikke å ha noen klar oppfatning om hvem som var tilbyder. 2.4 Tilgang til offentlig informasjon AOF og FU sentralt pekte på Utdanningsdirektoratets fravær i forhold til å inkludere studieforbundene i informasjon om videregående opplæring. Rundskriv blir rutinemessig kun sendt til fylkeskommunen. Bare en av de aktuelle fylkeskommunene har rutine for å holde studieforbundene oppdatert med informasjon. Både sentralleddet og de regionale administratorene var opptatt av å holde seg oppdatert via fylkeskommunens og Utdanningsdirektoratets hjemmeside. De fleste administratorene hadde så god kontakt med fylkeskommunen at de fikk den informasjonen de ba om. AOF poengterte at de i nasjonal sammenheng er en av de største tilbyderne av videregående opplæring for voksne. Ut fra et kvalitetshensyn opplever de det som lite tilfredsstillende at de selv må innhente relevant informasjon via nettet for å være á jour med formelle krav og betingelser. AOF ga uttrykk for at yrkesopplæringsnemndene har ulik praktisering av kravene for å få godkjent praksis for praksiskandidatordningen (Opplæringsloven 3.5). De mente at en mer ensartet praktisering er viktig for å fjerne hinder for voksnes læring. De savnet fora for å diskutere håndteringen av denne type problemstillinger.

12 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 33. Samarbeid og rapportering For to av de studiestedene vi besøkte er en vesentlig del av tilbudet knyttet til formalisert avtale med fylkeskommunen. Det tredje stedet hadde et godt samarbeid med fylkekommunen om opplæringstilbudet, men ingen skriftlig avtale. Det fjerde stedet hadde liten kontakt med fylkeskommunen, men godt samarbeid med en lokal videregående skole. Nedenfor belyser vi ulike sider ved regionalt samarbeid om videregående opplæring for voksne. Vi peker på forskjeller og likheter knyttet til de ulike samarbeidsrelasjonene med fylkeskommunen. Vi omtaler også forholdet til andre samarbeidspartnere. Videre behandler vi problematikk knyttet til rapportering. Til slutt løfter vi fram spørsmålet om en egen kvalifiseringsordning for tilbydere av videregående opplæring for voksne. 3.1 Avtale med fylkeskommunen De to skriftlige avtalene med fylkeskommunen vi fikk presentert, har ulik innretning. Grunnlaget for begge avtalene er fylkeskommunens strategi for å oppfylle plikten til å sørge for videregående opplæring for voksne. Den ene avtalen er basert på at fylkeskommunen kjøper undervisningstjenester og legger all videregående opplæring ut på anbud. Den andre avtalen er inngått mellom fylkeskommunen og studieforbundene ved VOFO. Omtalen nedenfor bygger på informasjon fra de lokale administratorene, supplert med avtaledokumenter vi fikk tilgang til. For enkelthets skyld benevnes de heretter som case B og D, som tilsvarer case B og D i casebeskrivelsene Case B I case B er avtalen forankret i fylkeskommunens målsetting om å heve kompetansenivået i fylket og at voksne skal få tilbud om opplæring innen rimelig tid. Avtalen med studieforbundene omfatter tre hovedområder: samarbeid på fylkesnivå, retningslinjer for samhandling fylkeskommunen og VOFO, samt prosedyrer for gjennomføring av opplæringstiltak. Avtalen er på vel to sider og gjennomgås årlig. Studieforbundet karakteriserer den

13 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 11 kap 3 som lite byråkratisk, slik at de kan imøtekomme opplæringsbehov raskt. Fylkeskommunen forplikter seg til å innkalle til regelmessige samarbeidsmøter med VOFO og de videregående skolene. En felles informasjonsbrosjyre om voksenretten inngår i avtalen. Når det gjelder samhandling, presiserer avtalen at studieforbundene selv er ansvarlig for å holde seg oppdatert om lov, forskrift og læreplaner. Alle parter plikter å gi god informasjon til voksne som melder interesse for voksenopplæring. Alle voksne som ønsker opplæring og/eller realkompetansevurdering, må søke gjennom VIGO Voksen. Av avtaleteksten framgår det at gjennomføringsansvaret for et kurs normalt gis til den tilbyderen som melder om behovet for kurs. Studieforbundet opplyser at fylkeskommunen krever at minst 2/3 av deltakerne i en klasse har opplæringsrett. Studieforbundet har ansvar for å rekruttere deltakere og sier at de kan ta opp til 20 deltakere i en klasse. Når studiestedet fyller opp klassen med ikkerettselever, betaler fylkeskommunen for hele klassen. Slik blir noen ikke-rettselever gratispassasjerer. Dette er en praksis vi kjenner igjen fra fylkeskommunale tilbud 7. Andre ikke-rettselever som går i en klasse med bare deltakere uten rett, betaler selv. Noen av disse får dekket opplæringskostnaden helt eller delvis gjennom sin fagforening og/eller bedriften eller Nav. Det ser ikke ut for at fylkeskommunen forutsetter at rettselever skal ha gjennomført realkompetansevurdering som grunnlag for å ta opplæring. I forhold til kvalitetssikring sier avtalen at fylkeskommunen kan be om dokumentasjon på undervisningens kvalitet, blant annet lærernes kompetanse Case D I case D legger fylkeskommunen all videregående opplæring for voksne ut på anbud, slik at kvalifiserte leverandører/tilbydere kan søke. Fylkeskommunen inngår rammeavtale for fag (programområder), for eksempel helsearbeiderfaget. Fylkeskommunen kunngjør et omfattende konkurransegrunnlag et halvår i forvegen. Leverandørene skal levere dokumentasjon på kvalifikasjonskrav om blant annet organisasjon, finansiering og faglige kvalifikasjoner for både administrasjon og undervisningspersonell. For det enkelte kurs leveres et prisskjema. Avtalen gjelder for to år med mulighet for prolongering for ett år om gangen. Fylkeskommunen realkompetansevurderer rettselever i forhold til hele programfag. Fylkeskommunen betaler kun for rettselever som har søkt gjennom VIGO Voksen. Betalingen gjelder pr deltaker pr programfag. Denne ordningen stimulerer til at tilbyderne påvirker rekrutteringen ved å markedsføre det tildelte faget aktivt. Studieforbundet sier at de har satt en nedre grense på 10 deltakere for å starte opplæringen. Dette er et krav som også omtales i konkurransegrunnlaget. Tilbyderen kan fylle på en klasse med deltakere uten opplæringsrett, og disse betaler kursavgift. Hvis de ikke klarer å rekruttere mange nok til å opprette en klasse, men alt har skrevet kontrakt med lærere, er det deres problem, mener han: «Klarer vi ikke å opprette en klasse, er det vi som bærer risikoen. Fylkeskommunen bærer ingen risiko i dette systemet». Kontraktsvilkårene pålegger tilbyder å gi deltakerne informasjon om innhold og organisering av opplæringen, samt veilede om oppmelding til prøve/eksamen. Studieforbundet opplever at en slik konkurransemodell fremmer kvalitet i opplæringstilbudet. Daglig leder mener at fylkeskommunen håndterer anbudsordningen objektivt. Ordningen har ført til et mer variert tilbud og at flere voksne i fylket tar videregående opplæring. Vårt inntrykk er at de to studiestedene som har en formalisert samarbeidsavtale, opplever betydelige fordeler. Den gir større forutsigbarhet og styrker grunnlaget for samarbeid over regiongrensene, spesielt om små fag. Selv om avtaleformen er svært ulik i de to fylkene, har begge fokus på opplæring av god kvalitet. I forhold til tidligere undersøkelser i fylkeskommunene 8 ser det ut for at disse to fylkeskommunene har fått en mer positiv holdning til studieforbund. De vurderer dem nå som seriøse tilbydere som klarer å rekruttere mange deltakere. 3.2 Samarbeid uten avtale med fylkeskommunen Det ene av de to studiestedene som ikke har en formalisert avtale, sier at de har et åpent og greit samarbeid med den ansvarlige for voksenopplæringen i fylkeskommunen. De mener at studieforbundet blir holdt godt orientert om rundskriv om endringer og praktisering om videregående opplæring, og at de ofte har telefonisk kontakt og spontane møter. Administrator opplever at fylkeskommunen har en positiv holdning til at studieforbundet arrangerer videre- 7 Vox speilet Haugerud, V og Røstad, S. (2006): Sluttrapport Kunnskapsgrunnlaget. Oslo Vox.

14 kap 3 12 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING gående opplæring av god kvalitet og når mange deltakere. De opplyser at studieforbundets aktivitet er økt, og at de på noen lærefag er eneste tilbyder. Når det gjelder finansiering av deltakere som har rett til gratis opplæring, har dette fylket en egen praksis. Den enkelte deltaker betaler kursavgift til arrangøren og må selv søke fylkeskommunen om refusjon. Fra tidligere undersøkelser vet vi at dette også gjelder ressurssenter i fylket 9. Studieforbundet sier at de ofte bistår rettighetsdeltakere med søknadsarbeidet for å få opplæringen gratis. Lederne ved det fjerde studiestedet opplevde at fylkeskommunen ikke var villig til å gi oppgaver til studieforbundene. De antok dette var begrunnet i behovet for å holde liv i fylkets egne voksenopplæringssentre. Vi vet fra tidligere undersøkelser i fylkeskommunene 10 at dette fylket organiserer studieverksted ved noen videregående skoler og benytter nettressurser i enkelte fag. I følge fylkets nettside er dette fortsatt praksis. Fylkeskommunen anbefaler at voksne med rett får vurdert sin realkompetanse. Studieforbundet hadde erfart at når de hadde vist voksne med opplæringsrett til fylkeskommunen for å bli realkompetansevurdert, fikk mange av disse tilbud i fylkeskommunal regi. Studieforbundet opplevde å miste deltakere til fylkeskommunen. Lederne hadde med få unntak ingen erfaring med at fylkeskommunen gikk inn og dekket opplæringskostnaden for rettighetselever som tok opplæring i studieforbundet. De mente dette kunne bero på at fylkets nettbaserte tilbud var billigere. Den aktuelle avdelingen hadde imidlertid godt samarbeid med en videregående skole i nærheten. Den lokale videregående skolen var åpen for at lærere som er ansatt på skolen, kan ta undervisning i studieforbundet både på dag- og kveldstid. Studieforbundet hadde stor rekruttering fra Nav-systemet, og Nav vil ha deltakerne i aktivitet på dagtid. Beskrivelsen vi får i det ene fylket uten samarbeidsavtale bekrefter synspunkter vi tidligere har møtt, nemlig at noen fylkeskommuner er skeptiske til at studieforbund kan være tilbyder av videregående opplæring for voksne. I det andre fylket ser det ut for at fylkeskommunen har endret holdning slik at studieforbundet nå er en betydelig aktør på opplæringsområdet. Et samarbeid uten avtale ser likevel ut til å være mindre forutsigbart og mer sårbart. Det kan medføre at enkelte tilbydere favoriseres framfor andre. 3.3 Rapportering På samme måte som for norskopplæring 11 i regi av studieforbund, er det vanskelig å få et eksakt bilde av omfanget av videregående opplæring arrangert av studieforbund. Både AOF og FU benytter kursadministrasjonsprogrammet MYSOFT, som gir mulighet for å registrere opplæring på oppdrag, i tillegg til det de rapporterer til SSB. Utfordringen ser fortsatt ut til å være å få riktig uttrykk for antall deltakere (unike deltakere) og hvor mye opplæring den enkelte tar. Slik det er nå, kan en deltaker være registrert med flere programfag eller kurs i et utdanningsløp fram til oppnådd sluttkompetanse. Derved kan en deltaker telle flere ganger i SSB-statistikken. Registrering med personnummer vil gi grunnlag for en mer informativ deltakerstatistikk. De fire studiestedene vi besøkte, er alle store avdelinger. Tre av dem hadde i 2011 mellom 350 og 400 voksne deltakere i videregående opplæring, mens ett hadde kun én klasse. To av stedene framhevet at de har et større tilbud enn fylkeskommunen. Samtidig presiserte de at antall unike deltakere er vesentlig lavere fordi en deltaker kan være registrert på opp til fem ulike fag. Studiestedene hadde datamateriale som viser deltakerantall, registrerte timer og fag. De som hadde deltakere finansiert av fylkeskommunen, kunne også skille ut dette i sine registre. Vi erfarte likevel at tilgjengelige data ikke gir grunnlag for helhetlig informasjon om den totale aktiviteten, blant annet om deltakernes rettighetsstatus og hvor mye opplæring de tar. Vi har derfor ikke lagt arbeid i å innhente tallmateriale fra studieforbundet sentralt med henblikk på nærmere analyser. Vi mener likevel at omfanget i våre caser, sammen med samtalene i studieforbundene sentralt, kan ses som en indikasjon på at de to studieforbundene er store tilbydere av videregående opplæring for voksne på landsbasis. Holder vi deres tall opp mot tallene i KOSTRA, ser vi at de har en stor andel av deltakerrapporteringen av videregående opplæring for voksne. 3.4 Kvalifiseringsordning AOF reiste selv spørsmålet om et eget kvalitetssikringssystem for å godkjenne tilbydere av videregående opplæring, både offentlige, private og studieforbund. De mente 9 Røstad, S. og R. Storli (2006). Realkompetanse i praksis. Oslo: Vox 10 Haugerud, V og Røstad, S. (2006): Sluttrapport Kunnskapsgrunnlaget. Oslo Vox. 11 Lande Hansen, Ø og Røstad, S (2011): Studieforbund og norskopplæring. Oslo: Vox

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 7Studieforbund I 2014 holdt studieforbundene 44 000 kurs med i underkant av 510 000 deltakere. Antallet reflekterer ikke unike deltakere fordi én og samme person

Detaljer

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler Nettskolene Studieforbundene Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201005810 06.12.10

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09 BRUKERHÅNDBOK Sist oppdatert: 02.12.09 FORORD Målsettingen med denne brukerhåndboka er å sikre likeverdig behandling av voksne søkere i de fylkeskommuner som bruker VigoVoksen. Manualen vil ta for seg

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Studieforbund og norskopplæring. En kvalitativ undersøkelse i tre studieforbund

Studieforbund og norskopplæring. En kvalitativ undersøkelse i tre studieforbund Studieforbund og norskopplæring En kvalitativ undersøkelse i tre studieforbund Studieforbund og norskopplæring En kvalitativ undersøkelse i tre studieforbund Sigrun Røstad Ørjan Lande Hansen ISBN 978-82-7724-165-4

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Realkompetansevurdering ved opptak til fagskoler. Resultater fra en nasjonal undersøkelse.

Realkompetansevurdering ved opptak til fagskoler. Resultater fra en nasjonal undersøkelse. Realkompetansevurdering ved opptak til fagskoler. Resultater fra en nasjonal undersøkelse. NOKUTs fagskolekonferanse 2011 19. oktober, Ålesund Camilla Alfsen, seniorrådgiver Realkompetanse All formell,

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Oslo 14.01.2008 Høring NOU 2007:11 Studieforbund læring for livet Kristne Friskolers Forbund er interesseorganisasjon

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Opplæringsplan for NSF og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for NSF og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for NSF og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar: 1. godt samarbeid

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland

Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Videregående opplæring Vår ref.: 201200133-297 Lillehammer, 21. mai 2015 Innspill til Stortingsmelding - Livslang læring og utenforskap fra Karriere Oppland Karriere Oppland består av seks regionale karrieresentre

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Fra ufaglært til fagarbeider: Hvilke praksiser kan bidra til at flere voksne deltar i videregående opplæring?

Fra ufaglært til fagarbeider: Hvilke praksiser kan bidra til at flere voksne deltar i videregående opplæring? Fra ufaglært til fagarbeider: Hvilke praksiser kan bidra til at flere voksne deltar i videregående opplæring? IVRs fagkonferanse 2015 Ingebjørg Gram Bakgrunn : «Voksenretten» Omfatter alle voksne over

Detaljer

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012 Foto: AltoPress/Maxppp7 7. er ideelle og demokratiske organisasjoner som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner. De fleste tilbyr i hovedsak opplæring som ikke

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

I 2013 ble det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbundene, og det var totalt 493 180 deltakere 1.

I 2013 ble det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbundene, og det var totalt 493 180 deltakere 1. VOX-SPEILET 204 STUDIEFORBUND kap 7 7Studieforbund I 203 ble det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbundene, og det var totalt 493 80. Hovedfunn Musikkfag har flest Kun fem prosent får tilbud om

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Sandnessjøen for utdanningen «kreftomsorg og lindrende pleie» fra Fagskolen i Troms, avdeling Skjervøy Mars 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler

Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler Forslag til forskrift om studieforbund og nettskoler Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 00.00. 0000 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) 5 annet ledd bokstav

Detaljer

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Vår saksbehandler: Vår dato: 14.08.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/ Deres referanse: Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Innhold 1. Innledning... 3 Del 1

Detaljer

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland Kvalitetssystem for karrieresentrene i Nordland Innhold Innledning... 3 1. Mål og verdigrunnlag... 4 Dokumentreferanser... 4 2. Tjenesten... 4 2.A. Individuell karriereveiledning... 4 Dokumentreferanser...

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger

Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger Vesentlig endring i godkjente fagskoleutdanninger Opprettelse av nytt lærested ved Stord vidaregåande skule for utdanningen «elkraft» fra Fagskulane i Hordaland, Bergen tekniske fagskole Februar 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Inger Moland Wahl, tlf.: 32808631 Saksframlegg Referanse 2008/245-103 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for utdanningssektoren 22.06.2011 Retting

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Tønsberg for fagskoleutdanningen strategisk logistikkstyring fra Folkeuniversitetet Sør-Øst Februar 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kbl@udir.no Vår dato: 27.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2008/3618 Deres referanse: Aust Agder fylkeskommune v/ Trine Nilsen Hordaland

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Linda Berg Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-224-8 Design/produksjon: Vox VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 3

Detaljer

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold

Mot fagbrev. Samarbeid med kommunene i Østfold Mot fagbrev Samarbeid med kommunene i Østfold Bruk av arbeidsrettede tiltak NAV arrangerte i 2011 et møte med Rådmenn og Ordførere i alle kommunene i Østfold. Ønsket innspill til bedre utnyttelse av arbeidsrettede

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Et steg nærmere sysselsetting

Et steg nærmere sysselsetting Et steg nærmere sysselsetting Samarbeid om kvalifiseringstiltak Oslo, 16. september 2013 1 Aud Blaker Avdelingsleder Arbeid og praksis Voksenopplæringssenteret Bærum kommune Innhold 2 Voksenopplæringssenteret

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Voksnes læring i Norge

Voksnes læring i Norge 1 Voksnes læring i Norge Prinsipper, lovregulering og strukturer Kort historisk oversikt Formell voksenopplæring Ikke-formell læring Norsk og samfunnskunnskap Basiskompetanse Realkompetanse og kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik

Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik Kompetansekrav i asfaltbransjen Eirik Wulvik Dagens krav/ skoletilbud Fagbrev: Lærliner (2 + 2 år) 2 år i bedrift og 2 år skole Praksis Realkompetanse (tatt ut høsten 2010) Opplæring generelt (1) Dagens

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Forskrift om studieforbund og nettskoler

Forskrift om studieforbund og nettskoler Forskrift om studieforbund og nettskoler Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. desember 2009 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) 5 annet ledd bokstav e) siste

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer