Studieforbund og videregående opplæring. Kartlegging i AOF og Folkeuniversitetet

Transkript

1 Studieforbund og videregående opplæring Kartlegging i AOF og Folkeuniversitetet

2 Studieforbund og videregående opplæring Kartlegging i AOF og Folkeuniversitetet Sigrun Røstad, Randi Storli ISBN Vox 2012 Grafisk produksjon: Månelyst as

3 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 Forord Denne rapporten omhandler videregående opplæring i regi av studieforbund. Undersøkelsen er gjennomført som en case-studie i AOF og Folkeuniversitetet (FU), med besøk i forbundet sentralt og på fire studiesteder. Den inngår i Vox-prosjektet om studieforbund som tilbyder av læreplanregulert opplæring for voksne, avgrenset til norskopplæring og grunnopplæring. Avdeling for forvaltning i Vox har hatt ansvaret for prosjektet. Enhet for karriereveiledning har deltatt i gjennomføringen av studiet om videregående opplæring.. Utdanningsdirektoratet har det formelle ansvaret for all grunnopplæring, inklusive voksne. De er derfor holdt orientert om dette prosjektet. Vox takker ansatte og deltakere i AOF og Folkeuniversitetet som velvillig har stilt opp som informanter i prosjektet. Oslo, 01. mars 2012 Tom Sigurd Sørhus avdelingsdirektør

4 2 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING Innhold Sammendrag... 3 Innledning Studieforbund og videregående opplæring Forutsetninger Valg av studieforbund Metode og begrepsavklaring Om rapporten Hovedtrekk hos de to studieforbundene Organisasjon og strategi Kvalitetsarbeid Fortrinn som tilbyder Tilgang til offentlig informasjon Samarbeid og rapportering Avtale med fylkeskommunen Samarbeid uten avtale med fylkeskommunen Rapportering Kvalifiseringsordning Casene - tilbud og organisering Case A Case B Case C Case D... 19

5 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING 3 Sammendrag Omfang og rapportering De to studieforbundene i denne undersøkelsen er store tilbydere av videregående opplæring for voksne. Fagopplæring utgjør det største tilbudet samlet sett i studieforbundene. Tre av våre fire caser har en stor andel rettighetsdeltakere på oppdrag fra fylkeskommunen. Studiestedene i våre fire case tilbyr opplæring både på oppdrag fra bransjer og enkeltbedrifter og gir selvstendige tilbud til enkeltdeltakere som til dels er rekruttert gjennom Nav og bedrifter. Fylkeskommunenes rapportering av oppdragsundervisning i KOSTRA viser ikke om studieforbund er tilbyder. Studieforbundenes deltakerrapportering til SSB foretas ikke konsekvent på enkeltfag eller hele utdanningsløp og den omfatter ikke personnummer. Det synes ikke entydig om studieforbundenes egne registre har opplysninger om deltakernes opplæringsrett og hvor mye opplæring de tar. Samarbeid De fire studiestedene har ulikt forhold til fylkeskommunen, fra omfattende samarbeidsavtale til fravær av samarbeid. De som har skriftlig avtale, mener at det innebærer en kvalitetssikring satt i system, og som er etterprøvbar og kan evalueres. Studieforbund kan ha godt samarbeid med fylkeskommunen også uten at dette er avtaleregulert, men samarbeid uten avtale er gjerne personavhengig og mer sårbart. Vi vurderer at en samarbeidsavtale gir betydelige fordeler. Den gir større forutsigbarhet og styrker tilbudet i fylket både med hensyn til kvalitet og omfang. Studiestedene har tett samarbeid med både Nav og arbeidslivet. Opplæringstilbudet dekker behov både hos ansatte, bransjer og bedrifter. Med ett unntak finansierer fylkeskommunen videregående opplæring for rettighetselever som deltar i studieforbund. Nav-finansierte deltakere er en stor gruppe. Studiestedene har også mange deltakere som betaler opplæringen selv, ofte med støtte fra fagforening eller arbeidsgiver. Informasjon, målgruppe og tilbud Studieforbundene i denne undersøkelsen informerer systematisk om voksnes rett til opplæring og realkompetansevurdering, og om krav i opplæringen. Deltakerne bekrefter at de er godt informert om rettigheter og krav. Aktiv oppsøkende virksomhet gjør at studieforbund når mange deltakere som ellers ikke ville søkt videregående opplæring. Videregående opplæring i regi av studieforbund er sterkt komprimert i tid. I opplæringen legger studiestedene vekt på nærhet til praktisk arbeidsliv og den enkelte deltakers erfaringer. De benytter elektronisk læringsplattform for at deltakerne kan jobbe utenom kurstiden. Deltakere med og uten rett går i samme klasse, men har ulik finansiering. Studiestedene benytter egne undervisningslokaler, men opplæringen foregår også i bedrifter. Tilbudene gis både på dag- og kveldstid, og i helg, slik at ulike deltakergrupper kan delta. Deltakere som har spesielle behov, tilbys støttetimer som finansieres gjennom statlige voksenopplæringsmidler fra Vox eller gjennom Nav. Studiestedene har høg gjennomføringsgrad på videregående opplæring. Noen gjennomfører regelmessig deltakerevalueringer. De savner systematisk tilgang til eksamensresultater. Slik kunnskap er en viktig faktor for å måle kvalitet i opplæringen. Med få unntak er deltakerne lite opptatt av hvem som er tilbyder av videregående opplæring. De valgte studieforbundet fordi tilbudene deres er bedre kjent enn fylkeskommunens. Lærernes kompetanse Studieforbund rekrutterer i hovedsak lærere fra de videregående skolene, men også blant fagfolk i arbeidslivet. De mener det ligger en viktig kvalitetssikring i å engasjere lærere fra videregående skole som er faglig oppdatert. Der fylkeskommunen gir oppdrag, krever den å godkjenne lærerne. Studieforbundet har nettbaserte fora for faglig erfaringsutveksling og tilbyr kurs i voksenpedagogikk. Realkompetansevurdering De fleste deltakerne er godt kjent med muligheten til å bli realkompetansevurdert, men vil ikke ha avkortet opplæring. Det gjelder også rettighetselever som er realkompetansevurdert. Deltakerne ser på avkortet opplæring som å bli fratatt en rett, ikke som en gevinst.

6 4 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING Skepsis mot avkorting var et hovedfunn i rapporten «Realkompetanse i praksis». 1 Forklaringen var dels at ordningen var lite kjent, dels at deltakerne foretrakk full opplæring for å lære mest mulig. Denne gangen er muligheten godt kjent, men interessen like liten. Lederne mener at det ligger en form for kollektiv realkompetansevurdering til grunn for komprimerte kurs. Når det gjelder lærefag, mener de det er en styrke å ha deltatt i opplæringen fordi teoretisk eksamen omfatter alle fag. Lærere peker på at undervisning generelt bidrar til å se ting i sammenheng, heve deltakernes refleksjonsnivå og gjøre taus kunnskap eksplisitt. Deltakerne lærer dessuten studieteknikk og samarbeid, som er en styrke både i arbeidslivet og videre studier. Til oppfølging For å sikre kvalitet i videregående opplæring for voksne bør det vurderes å innføre en kvalitetssikringsordning for alle tilbydere som er omtalt i opplæringsloven. Flere fylkeskommuner bør ha et mål om et formalisert samarbeid om videregående opplæring for voksne. Offentlig informasjon om videregående opplæring for voksne bør tilflyte de studieforbundene som tilbyr slik opplæring, inklusive tilbakemelding om eksamensresultater. Studieforbundene bør tilstrebe sammenheng i data for videregående opplæring som rapporteres i KOSTRA, samt det de rapporterer til SSB og oppdrag fra Nav og bedrifter. Studieforbundenes nye kurs- og administrasjonssystem forutsettes å ivareta behovet for helhetlig statistikk. Våre informanter gir uttrykk for at komprimert undervisning gir samme effekter for individ og samfunn som det man ønsker å oppnå med realkompetansevurdering. De mener at komprimert undervisning treffer deltakernes behov bedre enn opplæring som er avkortet etter en realkompetansevurdering. Dette er et synspunkt som bryter med etablert tenkning om realkompetanse, og som gir grunnlag for en egen drøfting. 1 Røstad, S. og R. Storli (2006). Realkompetanse i praksis. Oslo: Vox.

7 BEHOV STUDIEFORBUND OG INTERESSE OG VIDEREGÅENDE FOR KARRIEREVEILEDNING OPPLÆRING 5 Innledning Vår hensikt med dette prosjektet har vært å framskaffe informasjon om kvalitet i, og samlet omfang av, formell læreplanregulert opplæring for voksne hvor studieforbund er tilbyder. Arbeidet er avgrenset til å se på forhold knyttet til norskopplæring og grunnopplæring. Studieforbundene er regulert av Lov om voksenopplæring 2. Når et studieforbund tilbyr formell opplæring, gjelder de lover og læreplaner som regulerer denne opplæringen. Prosjektet er begrunnet ut fra to forhold: Det finnes lite offentlig tilgjengelig kunnskap om studieforbundenes tilbud av formell læreplanregulert opplæring for voksne. Det gjelder blant annet hva de tilbyr og hvordan tilbudet tilrettelegges og finansieres. Den offisielle statistikken gir ikke utfyllende informasjon om det samlede omfanget av studieforbundene som arrangør av slik opplæring. Det gjelder både rapportering via kommuner og fylkeskommuner, og studieforbundenes rapportering til SSB etter voksenopplæringsloven. Prosjektet er gjennomført i to deler, norskopplæring og grunnopplæring. Når det gjelder grunnopplæring, har vi avgrenset undersøkelsen til videregående skoles nivå. Denne rapporten omhandler videregående opplæring for voksne. Undersøkelsen om videregående opplæring er gjennomført som en case-studie i AOF og Folkeuniversitetet (FU) med besøk i forbundene sentralt og på fire studiesteder. Studien er foretatt av Randi Storli og Sigrun Røstad, som også er prosjektleder. Problemstillingene er utarbeidet i samarbeid mellom Vox fagavdelinger: tilskuddsforvaltning, karriereveiledning og analyse. Fordi Utdanningsdirektoratet har ansvaret for all videregående opplæring, er de orientert om prosjektets hensikt og problemstillinger. Våre funn må betraktes som tendenser fra undersøkelse hos fire arrangører. Noen av tendensene vi har avdekket, gir grunnlag for oppfølging. Forslag til videre arbeid er tatt inn i sammendraget. 2 Lov nr.95: Lov om voksenopplæring (voksenopplæringsloven)

8 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 11. Studieforbund og videregående opplæring 1.1 Forutsetninger Studieforbundene er regulert av voksenopplæringsloven, som har som formål å legge til rette for organisert opplæringsaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Enkelte forbund tilbyr videregående opplæring for voksne. Det er opplæringslova 3 som regulerer opplæring spesielt organisert for voksne. Fylkeskommunen har ansvaret for å tilby videregående opplæring for voksne som har rett til det. Deltakere med rett skal ha gratis opplæring. For å oppfylle plikten til å gi opplæring til voksne kan fylkeskommunen benytte blant annet studieforbund som tilbyder ( 4A-4). Slik oppdragsundervisning rapporterer fylkeskommunen i KOSTRA 4. 3 LOV : Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, kapittel 4A. Opplæringen følger læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). 4 KOmmuneSTatRApportering. Denne rapporteringen gir ikke informasjon om hvem som er tilbyder. Derved blir studieforbundene usynlige som arrangør av videregående opplæring på oppdrag fra fylkeskommunen. For at fylkeskommunen skal dekke opplæringskostnaden for rettsdeltakere som får opplæring i regi av studieforbund, forutsetter det forhåndsavtale med tilbyder eller den enkelte deltaker. Når et studieforbund krever kursavgift for videregående opplæring, betales denne av den enkelte, av Nav eller en bedrift som gir oppdrag. Studieforbundene rapporterer sin tilskuddsberettigete virksomhet etter voksenopplæringsloven til SSB. Forskrift til denne loven presiserer at opplæring på oppdrag fra offentlige eller private virksomheter ikke skal innrapporteres til SSB. 5 Studieforbundenes rapportering til SSB 5 Det innebærer at oppdragsvirksomhet ikke inngår som grunnlag for beregning av tilskudd til studieforbundene.

9 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 7 kap 1 omfatter derfor kun opplæring rettet mot enkeltpersoner som betaler opplæringen selv. Dette betyr at videregående opplæring som studieforbund arrangerer på oppdrag fra Nav eller en bedrift, ikke rapporteres, verken til SSB eller i KOSTRA. Studieforbundenes rapportering til SSB skal angi hvilket nivå opplæringen er på. For opplæring på videregående nivå 6 skal det også opplyses om opplæringen fører fram til offentlig eksamen, tilbud om fagprøve etter 3-5 eller annen godkjent eksamen/sertifisering. Vårt arbeid tar utgangspunkt i at offentlig eksamen og fagprøve etter 3-5 tilsvarer læreplanregulert videregående opplæring. 1.2 Valg av studieforbund Første fase i vår undersøkelse var å gjennomgå SSB-data fra 2008 og 2009 for aktivitet som fører fram til eksamen eller er tilbud om fagprøve etter 3-5 (praksiskandidat). Disse to gruppene representerer i ,7 prosent (5675) av alle deltakere som er rapportert på videregående nivå og 1,2 prosent av totalt rapporterte deltakere. Dataene viser at det bare er fem studieforbund som har rapportert aktivitet som fører fram til offentlig eksamen eller fagprøve, og at AOF og FU har desidert størst omfang. Det er stor nedgang i rapporterte deltakere i gruppene offentlig eksamen og fagprøve fra 2008 til Når det gjelder rapporterte emner, kan disse i noen grad gjenkjennes som programområder som inngår i utdanningsprogrammene i Læreplanverket Kunnskapsløftet. Basert på opplæringsaktiviteten i SSBs statistikk fra 2008 og 2009 inviterte vi AOF og FU til å delta i vår case-studie. Ett mål med undersøkelsen er å få bedre kunnskap om kvaliteten på videregående opplæring gjennomført av studieforbund. Kvalitet kan vanskelig defineres entydig. Vi inviterte derfor alle informanter til å gi sin forståelse av kvalitet. På denne bakgrunn er kvalitetsbegrepet i vår undersøkelse konsentrert om faglig innhold, pedagogisk tilrettelegging, sammensetning av deltakergruppene, lærernes kompetanse, organisering og samarbeidsrelasjoner mellom tilbyder og ansvarlig forvaltningsorgan. 1.4 Om rapporten Denne rapporten har tre hovedkapitler; I) Hovedtrekk hos de to studieforbundene, II) Samarbeid og rapportering og III) Tilbud og organisering. Første kapittel er basert på samtalene i AOF og FU sentralt, og supplert med synspunkter fra de regionale informantene. De øvrige kapitlene har grunnlag i intervju med administrasjon, lærere og deltakere, samt observasjoner på de fire studiestedene vi besøkte. Vi anser at forholdet til fylkeskommunen er så grunnleggende at vi behandler det i eget kapittel. Samarbeidet foregår etter ulike modeller, fra formaliserte avtaler til minimal kontakt. Når det gjelder organisering og tilrettelegging av opplæringen, omtaler vi de fire studiestedene som egne caser, men etter samme struktur. Der det er relevant, sammenholder vi informasjoner i denne undersøkelsen med vurderinger i tidligere Voxundersøkelser foretatt i fylkeskommunene. 1.3 Metode og begrepsavklaring Innledningsvis hadde vi samtaler med ansvarlige personer i AOF og FU sentralt, bl.a. for å avklare studieforbundets organisering og kvalitetsarbeid knyttet til videregående opplæring. I neste fase gjennomførte vi feltarbeid på fire studiesteder i ulike deler av landet. Ett case gjelder studieforberedende fag og tre case representerer ulike yrkesfag. På alle stedene intervjuet vi lokal arrangør, lærer og deltakere. Noen deltakerintervjuer ble gjennomført med en gruppe deltakere. Vi hadde også observasjon i klasser. Feltarbeidet ble foretatt i oktober/november Videregående nivå er ikke synonymt med videregående skoles nivå.

10 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 22. Hovedtrekk hos de to studieforbundene Dette kapittelet er i hovedsak basert på samtalene med henholdsvis AOF og FU sentralt. Under punktet om tilbyderrollen (2.3) har vi imidlertid tatt inn synspunkter fra de fire studiestedene vi besøkte. 2.1 Organisasjon og strategi Både AOF og FU er organisert med juridisk selvstendig regioner eller avdelinger. Begge har mange års erfaring med å tilby videregående opplæring for voksne. FU har en kontaktperson for videregående opplæring i landssekretariatet. AOF Norge har fra 2011 ansatt en person på heltid med ansvar for dette utdanningsområdet. Både i AOF og FU er det regionene/avdelingene som bestemmer hva slags tilbud de gir. De to studieforbundene er ulike når det gjelder overordnede mål for å engasjere seg i videregående opplæring. AOFs fokus på arbeidslivets kompetansebehov, spesielt de ufaglærte, knyttes til deres organisasjonsmessige forankring. AOFs Kvalitetssikringshåndbok for videregående opplæring er et sentralt styringsverktøy. I FU trekker Landsmøtet opp strategiene, men FU sentralt synes ikke å ha policydokumenter på samme måte som AOF. Det ser ut for at regionenes selvstendighet veier tyngre enn sentralt koordinerende ressurser. Vårt inntrykk er at AOF har en tydeligere politisk begrunnelse for å være en aktiv tilbyder av videregående opplæring for voksne. AOF framhever betydningen av at ufaglærte får økt sin kompetanse og peker på sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter gjennom BKA-programmet, fagopplæring og fagskoleutdanning. FUs engasjement oppleves å være sterkere forbundet med at de er en stor aktør som ønsker å ha mange bein å stå på. FU har ingen medlemsorganisasjoner som knyttes spesielt til arbeidslivet. AOF ser ut til å ha en pådriver-

11 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 9 kap 2 rolle i forhold til å etablere avtale med fylkeskommunen og at voksne med opplæringsrett får gratis tilbud. 2.2 Kvalitetsarbeid FU har et nettbasert fagbrevsforum hvor ressurspersoner i regionene er viktige for kunnskapsdelingen. I dette systemet diskuteres bl.a. felles prispolitikk. AOF har en årlig samling for avdelingenes fagopplæringsansvarlige. Ut fra et voksenpedagogisk perspektiv omtaler de konsekvent sine lærere som veiledere. Gjennom plattformen Its Learning har alle veilederne et elektronisk diskusjonssted. AOF ferdigstilte høsten 2011 sin kvalitetssikringshåndbok som omhandler alle sider ved videregående opplæring. Den er både et styringsverktøy og et verktøy for kvalitet i avdelingenes tilbud. AOF sentralt har egen oppfølging med tilbakemelding fra veiledere og deltakere, blant annet knyttet til frafall. Når det gjelder rapportering og økonomi, pekte AOF på at de legger opp til å bedre rutinene gjennom et nytt kursadministrasjonsprogram (MYSOFT). De har forhåpninger om at en kvalitetsorientert dokumentasjon kombinert med dialogbasert kontroll vil gi bedre oversikt over videregående opplæring i hele AOF-organisasjonen. I forhold til økonomistyring gjennomfører AOF besøk i 2-3 avdelinger i året. 2.3 Fortrinn som tilbyder Vi spurte sentralleddet om hva de mente var studieforbundets fortrinn som arrangør av videregående opplæring. Både AOF og FU framhevet nærhet til deltakerne og fleksibel tilrettelegging med mulighet til å starte opplæring når behovet er der. FU pekte spesielt på at de har lang erfaring i å undervise voksne og har et noe annet image enn fylkeskommunen. AOF framhevet at organisasjonens tette bånd til organisasjoner og bedrifter gir dem et særlig grunnlag for å motivere for og skreddersy fagopplæring. De lokale arrangørene bekreftet mange av synspunktene vi fikk i forbundet sentralt. Alle fire studiestedene framhever at de kan omstille seg raskere enn fylkeskommunen når det gjelder å tilby fag som enten en bedrift eller søkergruppe har meldt behov for. De mener det i stor grad beror på at de ikke er så avhengig av et minste deltakertall for å sette i gang opplæring. Dårlig inntjening med en liten gruppe i ett fag kan kompenseres med større grupper i andre fag. De peker videre på at de har større frihet fordi de bare unntaksvis har fast ansatte lærere. En av lederne betegnet situasjonen slik: «Studieforbundet får ingen posisjoner, vi må kvalifisere oss og ta mulighetene når de finnes.» Vi opplevde at bevisstheten om rollen knyttet til det nære samarbeid med både tillitsvalgte og bransjene er gjennomgående i hele AOF-organisasjonen. De to AOF-avdelingene var offensive i forhold til å formalisere samarbeidet med fylkeskommunen. Begge arbeidet etter formaliserte avtaler. De to FU-avdelingene syntes mer ulike, både når det gjelder aktivitetsomfang og samarbeidsformer. Dialogen med fylkeskommunen ble omtalt svært ulikt, men ingen av de to avdelingene i FU arbeidet etter etablerte samarbeidsavtaler. Alle fire avdelingene hadde et godt samarbeid med Nav. Da vi spurte deltakerne om hvorfor de tok opplæring gjennom studieforbund, fikk vi forståelsen av at motivasjon, trivsel og den fleksible tilretteleggingen var vesentlig. Enkelte deltakere hadde dårlig erfaring fra tidligere skolegang. De var positive til muligheten for å få støtteundervisning. Noen kjente ikke til at videregående skole gir tilbud til voksne. De fleste deltakerne syntes ikke å ha noen klar oppfatning om hvem som var tilbyder. 2.4 Tilgang til offentlig informasjon AOF og FU sentralt pekte på Utdanningsdirektoratets fravær i forhold til å inkludere studieforbundene i informasjon om videregående opplæring. Rundskriv blir rutinemessig kun sendt til fylkeskommunen. Bare en av de aktuelle fylkeskommunene har rutine for å holde studieforbundene oppdatert med informasjon. Både sentralleddet og de regionale administratorene var opptatt av å holde seg oppdatert via fylkeskommunens og Utdanningsdirektoratets hjemmeside. De fleste administratorene hadde så god kontakt med fylkeskommunen at de fikk den informasjonen de ba om. AOF poengterte at de i nasjonal sammenheng er en av de største tilbyderne av videregående opplæring for voksne. Ut fra et kvalitetshensyn opplever de det som lite tilfredsstillende at de selv må innhente relevant informasjon via nettet for å være á jour med formelle krav og betingelser. AOF ga uttrykk for at yrkesopplæringsnemndene har ulik praktisering av kravene for å få godkjent praksis for praksiskandidatordningen (Opplæringsloven 3.5). De mente at en mer ensartet praktisering er viktig for å fjerne hinder for voksnes læring. De savnet fora for å diskutere håndteringen av denne type problemstillinger.

12 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 33. Samarbeid og rapportering For to av de studiestedene vi besøkte er en vesentlig del av tilbudet knyttet til formalisert avtale med fylkeskommunen. Det tredje stedet hadde et godt samarbeid med fylkekommunen om opplæringstilbudet, men ingen skriftlig avtale. Det fjerde stedet hadde liten kontakt med fylkeskommunen, men godt samarbeid med en lokal videregående skole. Nedenfor belyser vi ulike sider ved regionalt samarbeid om videregående opplæring for voksne. Vi peker på forskjeller og likheter knyttet til de ulike samarbeidsrelasjonene med fylkeskommunen. Vi omtaler også forholdet til andre samarbeidspartnere. Videre behandler vi problematikk knyttet til rapportering. Til slutt løfter vi fram spørsmålet om en egen kvalifiseringsordning for tilbydere av videregående opplæring for voksne. 3.1 Avtale med fylkeskommunen De to skriftlige avtalene med fylkeskommunen vi fikk presentert, har ulik innretning. Grunnlaget for begge avtalene er fylkeskommunens strategi for å oppfylle plikten til å sørge for videregående opplæring for voksne. Den ene avtalen er basert på at fylkeskommunen kjøper undervisningstjenester og legger all videregående opplæring ut på anbud. Den andre avtalen er inngått mellom fylkeskommunen og studieforbundene ved VOFO. Omtalen nedenfor bygger på informasjon fra de lokale administratorene, supplert med avtaledokumenter vi fikk tilgang til. For enkelthets skyld benevnes de heretter som case B og D, som tilsvarer case B og D i casebeskrivelsene Case B I case B er avtalen forankret i fylkeskommunens målsetting om å heve kompetansenivået i fylket og at voksne skal få tilbud om opplæring innen rimelig tid. Avtalen med studieforbundene omfatter tre hovedområder: samarbeid på fylkesnivå, retningslinjer for samhandling fylkeskommunen og VOFO, samt prosedyrer for gjennomføring av opplæringstiltak. Avtalen er på vel to sider og gjennomgås årlig. Studieforbundet karakteriserer den

13 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 11 kap 3 som lite byråkratisk, slik at de kan imøtekomme opplæringsbehov raskt. Fylkeskommunen forplikter seg til å innkalle til regelmessige samarbeidsmøter med VOFO og de videregående skolene. En felles informasjonsbrosjyre om voksenretten inngår i avtalen. Når det gjelder samhandling, presiserer avtalen at studieforbundene selv er ansvarlig for å holde seg oppdatert om lov, forskrift og læreplaner. Alle parter plikter å gi god informasjon til voksne som melder interesse for voksenopplæring. Alle voksne som ønsker opplæring og/eller realkompetansevurdering, må søke gjennom VIGO Voksen. Av avtaleteksten framgår det at gjennomføringsansvaret for et kurs normalt gis til den tilbyderen som melder om behovet for kurs. Studieforbundet opplyser at fylkeskommunen krever at minst 2/3 av deltakerne i en klasse har opplæringsrett. Studieforbundet har ansvar for å rekruttere deltakere og sier at de kan ta opp til 20 deltakere i en klasse. Når studiestedet fyller opp klassen med ikkerettselever, betaler fylkeskommunen for hele klassen. Slik blir noen ikke-rettselever gratispassasjerer. Dette er en praksis vi kjenner igjen fra fylkeskommunale tilbud 7. Andre ikke-rettselever som går i en klasse med bare deltakere uten rett, betaler selv. Noen av disse får dekket opplæringskostnaden helt eller delvis gjennom sin fagforening og/eller bedriften eller Nav. Det ser ikke ut for at fylkeskommunen forutsetter at rettselever skal ha gjennomført realkompetansevurdering som grunnlag for å ta opplæring. I forhold til kvalitetssikring sier avtalen at fylkeskommunen kan be om dokumentasjon på undervisningens kvalitet, blant annet lærernes kompetanse Case D I case D legger fylkeskommunen all videregående opplæring for voksne ut på anbud, slik at kvalifiserte leverandører/tilbydere kan søke. Fylkeskommunen inngår rammeavtale for fag (programområder), for eksempel helsearbeiderfaget. Fylkeskommunen kunngjør et omfattende konkurransegrunnlag et halvår i forvegen. Leverandørene skal levere dokumentasjon på kvalifikasjonskrav om blant annet organisasjon, finansiering og faglige kvalifikasjoner for både administrasjon og undervisningspersonell. For det enkelte kurs leveres et prisskjema. Avtalen gjelder for to år med mulighet for prolongering for ett år om gangen. Fylkeskommunen realkompetansevurderer rettselever i forhold til hele programfag. Fylkeskommunen betaler kun for rettselever som har søkt gjennom VIGO Voksen. Betalingen gjelder pr deltaker pr programfag. Denne ordningen stimulerer til at tilbyderne påvirker rekrutteringen ved å markedsføre det tildelte faget aktivt. Studieforbundet sier at de har satt en nedre grense på 10 deltakere for å starte opplæringen. Dette er et krav som også omtales i konkurransegrunnlaget. Tilbyderen kan fylle på en klasse med deltakere uten opplæringsrett, og disse betaler kursavgift. Hvis de ikke klarer å rekruttere mange nok til å opprette en klasse, men alt har skrevet kontrakt med lærere, er det deres problem, mener han: «Klarer vi ikke å opprette en klasse, er det vi som bærer risikoen. Fylkeskommunen bærer ingen risiko i dette systemet». Kontraktsvilkårene pålegger tilbyder å gi deltakerne informasjon om innhold og organisering av opplæringen, samt veilede om oppmelding til prøve/eksamen. Studieforbundet opplever at en slik konkurransemodell fremmer kvalitet i opplæringstilbudet. Daglig leder mener at fylkeskommunen håndterer anbudsordningen objektivt. Ordningen har ført til et mer variert tilbud og at flere voksne i fylket tar videregående opplæring. Vårt inntrykk er at de to studiestedene som har en formalisert samarbeidsavtale, opplever betydelige fordeler. Den gir større forutsigbarhet og styrker grunnlaget for samarbeid over regiongrensene, spesielt om små fag. Selv om avtaleformen er svært ulik i de to fylkene, har begge fokus på opplæring av god kvalitet. I forhold til tidligere undersøkelser i fylkeskommunene 8 ser det ut for at disse to fylkeskommunene har fått en mer positiv holdning til studieforbund. De vurderer dem nå som seriøse tilbydere som klarer å rekruttere mange deltakere. 3.2 Samarbeid uten avtale med fylkeskommunen Det ene av de to studiestedene som ikke har en formalisert avtale, sier at de har et åpent og greit samarbeid med den ansvarlige for voksenopplæringen i fylkeskommunen. De mener at studieforbundet blir holdt godt orientert om rundskriv om endringer og praktisering om videregående opplæring, og at de ofte har telefonisk kontakt og spontane møter. Administrator opplever at fylkeskommunen har en positiv holdning til at studieforbundet arrangerer videre- 7 Vox speilet Haugerud, V og Røstad, S. (2006): Sluttrapport Kunnskapsgrunnlaget. Oslo Vox.

14 kap 3 12 STUDIEFORBUND OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING gående opplæring av god kvalitet og når mange deltakere. De opplyser at studieforbundets aktivitet er økt, og at de på noen lærefag er eneste tilbyder. Når det gjelder finansiering av deltakere som har rett til gratis opplæring, har dette fylket en egen praksis. Den enkelte deltaker betaler kursavgift til arrangøren og må selv søke fylkeskommunen om refusjon. Fra tidligere undersøkelser vet vi at dette også gjelder ressurssenter i fylket 9. Studieforbundet sier at de ofte bistår rettighetsdeltakere med søknadsarbeidet for å få opplæringen gratis. Lederne ved det fjerde studiestedet opplevde at fylkeskommunen ikke var villig til å gi oppgaver til studieforbundene. De antok dette var begrunnet i behovet for å holde liv i fylkets egne voksenopplæringssentre. Vi vet fra tidligere undersøkelser i fylkeskommunene 10 at dette fylket organiserer studieverksted ved noen videregående skoler og benytter nettressurser i enkelte fag. I følge fylkets nettside er dette fortsatt praksis. Fylkeskommunen anbefaler at voksne med rett får vurdert sin realkompetanse. Studieforbundet hadde erfart at når de hadde vist voksne med opplæringsrett til fylkeskommunen for å bli realkompetansevurdert, fikk mange av disse tilbud i fylkeskommunal regi. Studieforbundet opplevde å miste deltakere til fylkeskommunen. Lederne hadde med få unntak ingen erfaring med at fylkeskommunen gikk inn og dekket opplæringskostnaden for rettighetselever som tok opplæring i studieforbundet. De mente dette kunne bero på at fylkets nettbaserte tilbud var billigere. Den aktuelle avdelingen hadde imidlertid godt samarbeid med en videregående skole i nærheten. Den lokale videregående skolen var åpen for at lærere som er ansatt på skolen, kan ta undervisning i studieforbundet både på dag- og kveldstid. Studieforbundet hadde stor rekruttering fra Nav-systemet, og Nav vil ha deltakerne i aktivitet på dagtid. Beskrivelsen vi får i det ene fylket uten samarbeidsavtale bekrefter synspunkter vi tidligere har møtt, nemlig at noen fylkeskommuner er skeptiske til at studieforbund kan være tilbyder av videregående opplæring for voksne. I det andre fylket ser det ut for at fylkeskommunen har endret holdning slik at studieforbundet nå er en betydelig aktør på opplæringsområdet. Et samarbeid uten avtale ser likevel ut til å være mindre forutsigbart og mer sårbart. Det kan medføre at enkelte tilbydere favoriseres framfor andre. 3.3 Rapportering På samme måte som for norskopplæring 11 i regi av studieforbund, er det vanskelig å få et eksakt bilde av omfanget av videregående opplæring arrangert av studieforbund. Både AOF og FU benytter kursadministrasjonsprogrammet MYSOFT, som gir mulighet for å registrere opplæring på oppdrag, i tillegg til det de rapporterer til SSB. Utfordringen ser fortsatt ut til å være å få riktig uttrykk for antall deltakere (unike deltakere) og hvor mye opplæring den enkelte tar. Slik det er nå, kan en deltaker være registrert med flere programfag eller kurs i et utdanningsløp fram til oppnådd sluttkompetanse. Derved kan en deltaker telle flere ganger i SSB-statistikken. Registrering med personnummer vil gi grunnlag for en mer informativ deltakerstatistikk. De fire studiestedene vi besøkte, er alle store avdelinger. Tre av dem hadde i 2011 mellom 350 og 400 voksne deltakere i videregående opplæring, mens ett hadde kun én klasse. To av stedene framhevet at de har et større tilbud enn fylkeskommunen. Samtidig presiserte de at antall unike deltakere er vesentlig lavere fordi en deltaker kan være registrert på opp til fem ulike fag. Studiestedene hadde datamateriale som viser deltakerantall, registrerte timer og fag. De som hadde deltakere finansiert av fylkeskommunen, kunne også skille ut dette i sine registre. Vi erfarte likevel at tilgjengelige data ikke gir grunnlag for helhetlig informasjon om den totale aktiviteten, blant annet om deltakernes rettighetsstatus og hvor mye opplæring de tar. Vi har derfor ikke lagt arbeid i å innhente tallmateriale fra studieforbundet sentralt med henblikk på nærmere analyser. Vi mener likevel at omfanget i våre caser, sammen med samtalene i studieforbundene sentralt, kan ses som en indikasjon på at de to studieforbundene er store tilbydere av videregående opplæring for voksne på landsbasis. Holder vi deres tall opp mot tallene i KOSTRA, ser vi at de har en stor andel av deltakerrapporteringen av videregående opplæring for voksne. 3.4 Kvalifiseringsordning AOF reiste selv spørsmålet om et eget kvalitetssikringssystem for å godkjenne tilbydere av videregående opplæring, både offentlige, private og studieforbund. De mente 9 Røstad, S. og R. Storli (2006). Realkompetanse i praksis. Oslo: Vox 10 Haugerud, V og Røstad, S. (2006): Sluttrapport Kunnskapsgrunnlaget. Oslo Vox. 11 Lande Hansen, Ø og Røstad, S (2011): Studieforbund og norskopplæring. Oslo: Vox