Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen

Transkript

1 1 av 5 Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 Oslo Vår saksbehandler 2004/00187/027 Solveig Skogs Arkiv: -L22 Tlf Deres dato Deres referanse Høring Kompetanse 2010, utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Norges Bondelag finner mye positivt i høringsutkastet, spesielt vedrørende samarbeid med bransjene. Strategiens formuleringer om samarbeid viser klart at det er stort behov for en mindre snever definisjon av arbeidsliv enn den som praktiseres i dagens partssamarbeid. Vi etterlyser en definisjon gir organisasjoner som Norges Bondelag mulighet til å delta i forpliktende samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt. Selv om mye i høringsutkastet er positivt vil vi også peke på to vesentlige mangler ved både høringsutkastet og Fafo-rapporten: 1. Treårig yrkeskompetanse med normalmodell i skole blir i altfor liten grad tatt opp i høringsnotatet, i Fafo-rapporten mangler dette helt. Etter vår mening er begge normalmodellene viktige og må likestilles i behandling i strategien. 2. En helhetlig strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen må også omfatte fagskolenivået. Kapitel 3. Mål og begrunnelser for strategien Norges Bondelag er enige i hovedmålet, at alle lærlinger og elever i videregående skole må sikres et godt læringsutbytte. Norges Bondelag mener at en strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen i tillegg til videregående skole også må omfatte den direkte yrkesrettede utdanningen på fagskolenivået. Både for at arbeidslivet skal få tilgang til den kompetansen det er behov for og i forhold til livslang læring er det viktig å også ha med fagskolenivået i strategien. Vi synes derfor at det er en vesentlig mangel med høringsutkastet at dette kun nevnes i en bisetning. For å få en god dialog på bransjenivå, både sentralt, regionalt og lokalt, er det innen landbruksbransjen viktig at landbrukets organisasjoner involveres i dialogen. Vi er derfor enige i at det må legges større vekt på samarbeid på tvers av samfunnssektorer for å øke effekten og kvaliteten i opplæringen. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse Internet: PB 9354 Grønland 0135 Oslo Schweigaards gt. 34c Oslo bondelaget@bondelaget.no Norges Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto:

2 Norges Bondelag 2 av 5 Vi er positive til at kvalitetsarbeidet i Norge også sees i internasjonal sammenheng. I den anledning vil vi nevne at Norges Bondelags søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige er viktige parter i samarbeidet om utdanning innen landbruk og naturbruk. Kapitel 4. Samarbeid om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Det er viktig at alle deler av arbeidslivet får delta i samarbeidet. Norges Bondelag mener at det er en alvorlig mangel for kvaliteten på yrkesopplæringen innen landbruk at Norges Bondelag, som representant for selvstendig næringsdrivende bønder, ikke er formell part i samhandlingen vedrørende yrkesutdanning innen landbruk i videregående skole. Norsk natur og geografi tilsier at landbruket fortsatt vil være dominert av selvstendig næringsdrivende bønder i små familieforetak uten ansatte. For å sikre at landbruksutdanningen i videregående skole gir en relevant kompetanse for arbeidslivet er det derfor viktig at faglagene i landbruket blir representert i samarbeidet, på lik linje med arbeidslivets parter. Kapitlet ser, i likhet med utkastet som helhet, i stor grad bort for behovet for samarbeid innenfor yrkesutdanninger med normalmodell i skole. Utdanningene innen både landbruk og gartneri har normalmodell i skole men også for disse utdanningene er det viktig å utvikle modeller for samarbeid og samhandling. Utdanninger uten læretid trenger også samarbeid med næringen om bl.a. praksisperioder og prosjekt til fordyping. Norges Bondelag mener at kvaliteten på landbruksutdanningen etter reform 94 har blitt lidende fordi det ikke har vart noe system for samarbeid. Dette gjelder både sentralt, regionalt og lokalt. Vi er enige i at et forpliktende samarbeid er nøkkelen til et kontinuerlig og systematisk arbeid med kvalitet, det er derfor viktig at alle relevante parter involveres i samarbeidet. Kapitel 5. Et systematisk og kontinuerlig arbeid med kvalitet Utviklingen innen de ulike bransjene tilsier at det er et kontinuerlig behov for samarbeid om kvaliteten i utdanningen. Utdanningen må stadig justeres for å kunne gi den kompetanse som bransjen etterspørrer. Her må det utvikles system for samarbeid også for utdanning med normalmodell i skole. Vedrørende Et felles kunnskapsgrunnlag vil vi peke på en vesentlig mangel ved det datagrunnlag vedr. elever i videregående skole som presenteres i offentlig statistikk. Selv om også friskoler og landslinjer rapporterer sine tall til myndighetene, innholder statistikken på nett kun tall fra fylkeskommunale skoler. Spesielt for naturbruk gir dette et feilaktig bilde, på Vg3 utdannes 60% av elevene innen gartneri og 40% av elevene innen landbruk ved skoler som ikke blir tatt med i statistikken. Kapitel 6. Fokusområder i strategiperioden Dette kapitlet kan gjerne deles i to. De fire første fokusområdene tar opp ulike målgrupper av elever og lærlinger, de seks siste ulike områder som påvirker kvaliteten i utdanningen for alle målgruppene.

3 Norges Bondelag 3 av 5 Norges Bondelag mener at de to hovedmodellene for utdanningsløp må få hver sitt fokusområde i strategien og at de to første fokusområdene må få nytt navn og innhold som følge av dette. Fokusområde 1: Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen Fokusområdet må få nytt navn: Fag- og yrkesopplæring med kombinasjon av skole- og læretid som hovedmodell. Vi mener da at forhold som vedrører de som har Vg3 i skole som alternativ til læreplass også bør tas opp under dette fokusområdet. Fokusområde 2: Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole Som nevnt tidligere mener vi at hele strategien i for liten grad tar opp utdanninger med normalmodell i skole. Dette fokusområdet bør deles, utdanning med normalmodell i skole må få et eget fokusområde: Fag- og yrkesopplæring med tre år i skole som normalmodell. Dette fokusområdet bør da omhandle tre grupper: yrkesutdanning med Vg3 i skole som normalmodell utdanninger, innen yrkesfaglige utdanningsprogram, som gir generell studiekompetanse (Vg3 naturforvaltning og Vg3 medier og kommunikasjon) Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Her vil vi også peke på at de yrkesutdanninger med Vg3 i skole som normalmodell som vi kjenner ikke har hele opplæringen i skole. Her brukes en betydelig grad av praksis/utplassering/hospitering. Norges Bondelag mener at en slik blandning av teori og praksis er godt egnet innen yrkesutdanning. For å få en god kvalitet på praksisperiodene er det også for disse utdanningene sort behov for systematisk samarbeid mellom skolene og bransjen på alle nivå. Fokusområde 3: Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål Det er viktig med strategisk arbeid for å gi en tilpasset opplæring og at også disse elevene får dokumentert den kompetanse de har. Skolen må gi et reelt tilbud, ikke være en oppbevaringsplass. Fokusområde 4: Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne Systemet med vurdering av realkompetanse må bli mer likt over landet og gjøres bedre kjent. I tillegg til voksne som ikke har fullført videregående skole fra før, må fag- og yrkesopplæringen også gjøres tilgjengelig for voksne med generell studiekompetanse. Vi mener at det er en diskriminering av yrkesfagene når de som har fag- eller yrkeskompetanse fra videregående skole kan få tilbud om påbygging til generell studiekompetanse, men at de med generell studiekompetanse ikke har tilsvarende tilbud om yrkesfag. Større mulighet for voksne uten rett å få yrkesutdanning innen landbruk er viktig for næringen. Strukturen i norsk familielandbruk gjør at mange må ha annen utdanning og yrke i flere før år de tar over gårdsdriften. De siste års avvisning fra videregående skole av

4 Norges Bondelag 4 av 5 elever uten rett vil på sikt kunne gi en mangel på kompetanse i deler av primærlandbruket. Fagskolenivået kan være kan være et godt alternativ for mange av disse utdanningssøkerne, fagskolenivået må derfor være del av en helhetlig strategi for fag- og yrkesopplæringen. Fokusområde 5: Karriereveiledning For å få til en god karriereveiledning er det viktig at rådgiverne både i ungdomsskole i videregående skole har god kompetanse om helheten i fag- og yrkesopplæringen. Norges Bondelag ser prosjekt til fordyping og programfag til valg som gode nyskapninger i Kunnskapsløftet. Hvis dette skal fungere er det viktig at bransjene får delta aktivt i utforming av lokale læreplaner for prosjekt til fordyping. For landbruksutdanningen er det viktig at Norges Bondelag og andre relevante organisasjoner er med i samarbeidet. Fokusområde 6: Lærernes og instruktørenes kompetanse Det må legges vekt på at lærere og instruktører skal kunne formidle den kunnskap som bransjen trenger. Da dette vil forandres over tid er det også her viktig med et kontinuerlig samarbeid. Det er viktig at også praksisverter for elever i opplæring med tre år i skole som normalmodell omfattes av strategien. Fokusområde 7: Læremidler Kunnskapsløftets frihet når det gjelder valg av læremidler og metoder byr på en del utfordringer, men er viktig for å holde utdanningen aktuell. I tillegg til trykte eller elektroniske læremidler er det viktig at utstyr som brukes i fag- og yrkesopplæringen er relevant i forhold til hva dagens yrkesutøvere må kunne bruke. Fokusområde 8: Innhold og struktur i opplæringen Det er viktig at relevante organisasjoner innen den enkelte bransje sikres mulighet til å delta i arbeidet med tilbudsstruktur, læreplaner og kompetanseplattformer. Som nevnt tidligere mener Norges Bondelag at kvaliteten på landbruksutdanningen, etter at læreplanene i reform 94 var fastsatt, har blitt lidende fordi relevante organisasjoner ikke har hatt adgang til viktige samarbeidsfora. Vi er enige i at kompetanseplattformene må være i kontinuerlig utvikling for å fange opp den enkelte bransjes behov, det er da viktig med et godt system for dialog og samarbeid om slik utvikling. Det må også arbeides spesielt med innhold og struktur i forhold til fag som tradisjonelt søkes av voksne, både med og uten rett. En satsing på fagskolenivået kan være en vei å gå for de voksne elevene. Fokusområde 9: Elev- og lærlingvurdering Her må også vurdering for prosjekt til fordyping og praksisperioder for elever i utdanning med normalmodell i skole tas med. Det er viktig at den enkelte elev får dokumentert hele sin utdanning. Med det store omfang som prosjekt til fordyping får i de nye læreplanene er vurdering og dokumentasjon av den kompetanse den enkelte får gjennom dette viktig. Fokusområde 10: Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning Norges Bondelag har tidligere pekt på mangler vedrørende statistikk for utdanning innen naturbruk, spesielt for landbruk og gartneri. Elevtall for friskolene må gjøres tilgjengelig i

5 Norges Bondelag 5 av 5 tallgrunnlaget spesielt for utdanninger som bruker samme læreplan som fylkeskommunale skoler. Vi regner med at dette også vil gjelde for annen informasjon og statistikk. Med hilsen Harald Velsand Solveig Skogs