Høring - Endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - Endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter"

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Kristin Vik Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og forskning Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Høring - Endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter Utdanningsforbundet viser til høringsbrev og høringsnotat med forslag til endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter og takker for at vi får komme med våre vurderinger. Vi har hatt en bred organisasjonsintern høring på forslaget og mener at flere av endringsforslagene i høringen bidrar positivt til målet om at flere nyankomne innvandrere raskt skal integreres i samfunnet og få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Vi mener imidlertid at introduksjonsloven må styrkes på disse områdene: Rett til rådgiverressurs Utdanningsforbundet mener at det må nedfelles rett til både utdannings- og karriererådgiving samt sosialrådgiving for voksne som får opplæring etter introduksjonsloven. I tillegg bør det være en lovfesting av rådgivning av stedlig rådgiver slik at relasjonen mellom elev og rådgiver kan bli god og tett. Krav til kontaktlærerressurs. Utdanningsforbundet mener at en lovfesting av kontaktlærer etter voksenopplæringen og etter introduksjonsloven er nødvendig for å styrke opplæringen. Elever som omfattes av introduksjonsloven må få rett til kontaktlærer på lik linje med barn og unge i grunnopplæringen. Krav til lærerkompetanse Voksne skal ha rett til formelt kvalifiserte lærere. Utdanningsforbundet mener at det må innføres formelle kompetansekrav for de som skal undervise etter introduksjonsloven. Det bør innføres krav om faglig fordypning i relevante fag for lærere som underviser i norsk etter introduksjonsloven Punktene utdypes nærere i kommentarene til de enkelte kapitlene. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Bankkonto

2 2 Innspill til enkelte kapitler Bakgrunn nye kvalifiseringstiltak (kap ) Rett til god rådgivningstjeneste Utdanningsforbundet har gjentatte ganger tatt til orde for at et bedre rådgivningstilbud er viktig i arbeidet med bedre integrering for voksne. I våre innspill har vi blant annet støttet oss på NOU-ene «Mangfold og mestring» (2010) og «Bedre integrering» (2011). Voksne som deltar i voksenopplæring etter introduksjonsloven har ofte et minst like stort behov for rådgivning som barn og unge i grunnopplæringen. Det har sammenheng med at mange er relativt nye i landet og har lite kjennskap til norske institusjoner og ordninger. Dette gjelder også dem som kommer til landet med høy og relevant utdanning, og som skal loses raskt fram i systemet. I tillegg kommer mange av deltakerne i voksenopplæring fra krevende situasjoner og en tidligere hverdag preget av nød og borgerkrig. For disse voksne er ofte behovet for sosialrådgiving stort. I avsnittet om «karriereveiledning» foreslås det at en karriereveileder skal foreta en grundig og god kartlegging av kompetansen til asylsøkeren. Utdanningsforbundet støtter intensjonen i forslaget, men etterlyser tydelige kompetansekrav til karriereveiledere. Utdanningsforbundet mener det er behov for å styrke relevante kompetansekrav for rådgivere og at det settes av krav til kompetanseutvikling for rådgivere. Rådgivere bør knyttes til et kurssystem hvor de får oppdatert informasjon om inntaksreglement, utdanningsvalg og yrkesvalg. Slik kompetanse er en forutsetning for at den enkelte elev får god rådgivning og blir rustet til å ta et informert utdannings- eller yrkesvalg og slik lykkes med integreringen i det norske samfunnet. Utdanningsforbundet mener også at rådgivningstjenesten må være stedbasert. Uten et slikt krav frykter vi at karriereveilederen stasjoneres utenfor kommunen, i regionalt eller fylkeskommunalt karrieresenter. Avstanden til elevene i en slik ordning kan føre til et mindre tilgjengelig tilbud hvor det lettere gis veiledning på feil premisser. Sterkere lag rundt eleven Behovet for spesialpedagogisk, sosialpedagogisk og helsefaglig kompetanse i skolen er økende. Utdanningsforbundet mener at pp-tjenesten i større grad må fungere som et lag rundt eleven og oppfylle nasjonale målsetninger om å være tilgjengelig, arbeide forebyggende og bidra til tidlig innsats. Dette gjelder spesielt for nyankomne flyktninger og asylsøkere hvor andelen som er belastet med psykiske plager er høy. En stor del av denne elevgruppen vil trenge gode utredninger og spesialpedagogisk støtte. Tilgang til støtte er spesielt viktig både for at de skal lykkes med opplæringen og for å kunne ta del i samfunns- og arbeidsliv og bør lovfestet. Rett til kontaktlærer I dag har elever i grunnopplæringen rett til kontaktlærer, mens elever i voksenopplæringen ikke har samme rettighet. Mange kommuner har tatt konsekvensen av hvor viktig kontaktlærerfunksjonen er, og har innført denne i voksenopplæring på tross av at det ikke er lovregulert. Andre steder velger de å sløyfe denne sentrale funksjonen for å spare penger, og vi kjenner til at kontaktlærerfunksjonen i voksenopplæringen enten er avskaffet eller er under sterkt press en rekke steder. Utdanningsforbundet mener at en lovfesting av retten til en kontaktlærer i voksenopplæring etter introduksjonsloven vil være en vesentlig styrking av denne opplæringen. Vi mener også at all opplæring for voksne må ta opp i seg behovet for en helhetlig tilnærming til

3 3 læring som inkluderer utvikling av nødvendig sosial og emosjonell kompetanse. I dette perspektivet blir retten til å ha en kontaktlærer ekstra viktig Kompetansekrav i opplæring av voksne Utdanningsforbundet mener det bør innføres krav om faglig fordypning i relevante fag for lærere som underviser i norsk etter introduksjonsloven. Lærerkompetanse er nøkkelen til god opplæring av voksne. Kvalifiseringen av lærere er like viktig i voksenopplæringen som i grunnopplæringen for barn og unge. Undervisning etter introduksjonsloven er faglig, fagdidaktisk og pedagogisk krevende. Det krever spesifikk voksenpedagogisk innsikt i begynneropplæring i norsk. I mange tilfeller må dette kombineres med grunnleggende leseog skriveopplæring. God tilgang til relevante kompetansehevingstilbud for disse lærerne bør være en nedfelt rettighet, ikke minst fordi kartlegginger viser at mange av lærere mangler slik kompetanse. Forslag i endringer i formålsbestemmelsene opplæring i mottak og innføring av plikt til å delta i opplæring for asylsøker i mottak (kap ) Utdanningsforbundet støtter forslaget om å innføre plikt for kommunen til å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere etter introduksjonsloven. Tilbudet som asylsøkere i dag mottar, er av høyst ulik kvalitet. Undervisningen er ofte ikke tilpasset i samme grad som undervisning som gis innenfor introduksjonsloven. Ved å inkludere asylsøkere som målgruppe for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i introduksjonsloven vil de kunne motta en undervisning som i mye større grad er tilpasset deres forutsetninger og utgangspunkt. Ordningen vil også kreve tett oppfølging, tilrettelegging og individuelle planer for hver enkelt elev, noe som igjen stiller krav til at elever som får undervisning etter introduksjonsloven bør får rett til en egen kontaktlærer. Utdanningsforbundet er i utgangspunktet positiv til at asylsøkere pålegges plikt til å delta i opplæringen, slik høringen foreslår. En slik plikt vil føre til jevnere og større deltakelse i opplæringen, noe som igjen vil bidra til at asylsøkeren kommer raskere i gang med forberedelsene til aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. En utfordring med forslaget er at det er vanskelig å motivere asylsøkere som ikke vet om de får bli i Norge eller ikke til å delta i norskopplæring. Det bør derfor vurderes om plikten til å delta i opplæringen bør gjelde etter at oppholdstillatelsen er avklart eller når asylsøkeren har fått tydelige signaler om at de får innvilget opphold. Utdanningsforbundet støtter også forslaget om at departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift som tydeliggjør kommunens ansvar, omfang og innholdet i norsk kultur og norske verdier. Kap. 3.2 Økt bruk av arbeids -eller utdanningsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet Mange voksne må kvalifisere seg til arbeid etter at de har kommet til Norge. Utdanningsforbundet mener at økt bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet er viktig i et integreringsperspektiv og støtter en lovfesting. Samtidig er det viktig å ha et system som ikke er for rigid og som fortsatt gir mulighet til å» snu alle steiner» for å finne løsninger som på sikt kan føre til fast arbeid. Bruk av arbeids- eller utdanningsrettede tiltak må tilpasses den enkeltes i utgangspunkt og behov. Utdanningsforbundet støtter departementet i at det må fremgå i individuelle planer (som er et

4 4 enkeltvedtak) om det er vurdert om arbeids- eller utdanningsrettede tiltak vil styrke deltakeres mulighet til å komme i arbeid. Endringen må ikke føre til i en situasjon der praksis i arbeidslivet kommer i konflikt med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Praksis i arbeidslivet skal være en del av en individuell opplæringsplan som gis av kompetente lærere og av veileder eller instruktør på arbeidsplassen. Mulighet til å forlenge introduksjonsprogrammet til tre år (kap.3.3) Utdanningsforbundet støtter forslaget om å forlenge introduksjonsprogrammet til tre år. Et viktig mål i introduksjonsordningen har vært å utvikle effektive programmer som fører til gode resultater. Det er likevel slik at mange av elevene som omfattes av loven trenger mer enn to år. For eksempel har mange av dem erfaringer som setter evnene til å konsentrere seg delvis ut av spill. De skal forholde seg til mye nytt på en gang og deres posisjon i det nye samfunnet er i mange sammenhenger svært annerledes enn i hjemlandet. Mange av dem skal være foreldre og omsorgspersoner i et land der det meste er nytt. Det er viktig det utvikles veiledninger kommunene kan bruke når de skal foreta en skjønnsmessig vurdering av hvem som skal få utvidet introduksjonsprogrammet til tre år. Forslaget forutsetter at kommunene får ressurser til å gi de som trenger det et tilbud om å forlenge introduksjonsprogrammet til tre år. Fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap på grunn av gjennomført opplæring (kap. 3.4) Utdanningsforbundet støtter forslaget. Det er ikke hensiktsmessig å pålegge elever å bruke tid på opplæring to ganger på grunn av rigid lovverk. For elever som har fullført slik opplæring, vil pålegget heller ikke være god prioritering av kommunens ressurser. Samtidig må det presiseres at fritaket ikke må gå på bekostning av den enkeltes rett og mulighet til opplæring. Elever som omfattes av introduksjonsloven må få informasjon om at de fortsatt har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forslag om å gi kommuner plikt til å legge til rette for et individuelt tilpasset tilbud for deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er i omsorgspermisjon (kap.3.5.3) Utdanningsforbundet er positiv til at kommunene skal gi et tilbud til kvinner som er i omsorgspermisjon etter tre måneder, slik høringen foreslår. Slik forslaget foreligger, er det imidlertid uklart om det foreslås å pålegge kvinner å følge undervisning etter tre måneder. Utdanningsforbundet støtter ikke at kvinner i omsorgspermisjon pålegges å delta i undervisning eller i andre aktiviteter etter tre måneder. Vi støtter derimot å tilrettelegge for deltakelse i aktiviteter som fremmer inkludering og deltakelse i et fellesskap. Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Kristin Vik seniorrådgiver

5 5