Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Transkript

1 Alta kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon

2 Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Alta kommune til å sammenligne Alta kommunens økonomi og tjenesteproduksjon med relevante kommuner ved bruk av KOSTRA Arbeidet er gjennomført i samsvar med program og tilbud. Målet var å ha en komplett sammenligning klar til 16 september Oppdraget ble tildelt 15 juli. Kaare Granheim har vært prosjektleder. 2

3 Innhold 1. Utfordringer, metode og hovedfunn 2. Driftsinntekter og driftsutgifter 3. Administrasjon 4. Undervisning 5. Barnehage 6. Helse inklusive medfinansiering 7. PLO 8. Sosialtjeneste 9. Barnevern 10. Kultur og kirke 11. Tekniske tjenester mv 12. Eiendomsfunksjonen 13. Mulig innsparingsmål og behov fremover Foil nr

4 Økonomisk situasjon og utfordringer, metode og hovedfunn 4

5 Situasjon og utfordring Resultatet: Netto driftsresultat (etter kom regnskapsregler) +1,7 % Netto drift res. kor. for premieavvik og MVA inv % Akkumulert resultat +0,9 % Bedriftsøkonomisk eks moms og premieavvik -1,7 % Behov for overskudd m vekst og inv. 2-3 % Manglende margin ca. 1,3-4,7 % (etter forsiktighet og hvordan man regner) Ønskelig utgiftsreduksjon: 20 til 70 millioner kroner 5

6 Vi leter etter fakta og løsninger ved å sammenligne med andre kommuner KOSTRA Kommunen skal ligne Alta, men drive rimeligere. Sammenligning med grupper gir bra forståelse av nivå, men kan ikke brukes til læring ved besøk eller drøfting med ledelsen Sammenligningen må korrigerer for ulikheter som medfører kostnader 6

7 Sammenligningskommunene Regional rolle og vekst større vekt enn størrelse To kommuner med samme økonomiske rammer to mer stor vekst og tre med samme størrelse Kommune Befolkning 1.1 Vekst Innbygger pr. km2 areal K gruppe Alta ,7 % Rana ,0 % Sør-Varanger ,6 % Os ,6 % Steinkjer ,6 % Harstad ,5 % Gj.snitt landet utenom Oslo ,6 % Gruppe ,2 % Areal Alta har sentrumsfunksjoner som Rana, Steinkjer og Stjørdal. Rana og Steinkjer vokser litt lite, men Rana har areal. Os representerer en annen politikk og har større vekst enn Alta Gruppe 13 er ikke ulik mht. størrelse og svært lik når de gjelder vekst. 7

8 Drift i pluss og akkumulert overskudd Minus etter pensjonsavvik og MVA refusjon investeringer Middels bra resultat, men ikke overbevisende Netto driftsresultat er uten avskrivninger, men inklusive avdrag. Justert for MVA. refusjon og premieavvik er netto driftsresultatet negativt. Bedriftsøkonomisk resultat med avskrivninger og finansutgifter, (renter mv.) er bedre egnet som økonomiindikator 8

9 Fortsatt behov for varsomhet med sikte på at mva. fjernes helt og premieavviket skal bygges ned 9

10 Netto gjeld er middels for kommune og konsern 10

11 Arbeidskapitalen er svært lav Likviditeten kan bli en utfordring 11

12 Balansen i regnskapet har lite oppmerksomhet i kommuner Balanseregnskap Alta Aktiva Millioner kr Passiva Millioner kr Sum Anleggsmidler (A) Sum Egenkapital (D) 440 Sum Omløpsmidler (B) 382 Herav Fond 171 Herav Premieavvik 102 Herav Kapitalkonto 262 Sum Langsiktig gjeld (E) Sum Kortsiktig gjeld (F) 178 Sum Eiendeler (C=A+B) Sum gjeld og egenkapital (G=D+E+F) Ubrukte lånemidler 27 Arbeidskapital Kilde Arbeidskapital = Omløpsmidlerkortsiktig gjeld 204 KOSTRA Reell arbeidskapital = Fond - premieavvik 69 NKRF sin modell 12

13 Arbeidskapital etter KOSTRA og NKRF sin modell Arbeidskapital = Reell Omløpsmidler- arbeidskapital kortsiktig = Fond gjel - pr Alta 13,9 % 4,7 % Rana 39,6 % 9,6 % Sør-Varanger 29,2 % 10,7 % Os 28,5 % 17,9 % Steinkjer 15,7 % 2,7 % Harstad 13,8 % -3,5 % Gj.snitt landet utenom Oslo 21,3 % Gruppe 13 22,4 % Arbeidskapitalen må oppfattes som liten. 13

14 Konklusjon vedrørende kommuneøkonomien Kommunen går i pluss etter reglene, men reglene er ikke egnet til å gi god forståelse av den økonomiske situasjonen etter som MVA komp. er driftsfremmed inntekt Kommunen skyver en del utgifter foran seg (Premieavvik) Kommunen har lite overskudd til å fortsette veksten og til å tåle store investeringer Kommunen har minimal arbeidskapital Forbedring av driftsresultatet med ca. 50 mill. kr anbefales. Økte inntekter er like bra som mindre utgifter 14

15 Inntekter og driftsutgifter Sammenligning med de andre kommunenes og konklusjon vedrørende in sparingspotensial 15

16 Kommunens inntekter pr innbygger er store unntatt i Finnmark Kommunen har store rammeoverføringer, relativt store eiendomsskatter, og ganske store salgsinntekter. Andre driftsinntekter er også store, selv om de er mindre enn i Sør- Varanger 16

17 Driftsutgifter samlet og mulig konklusjon vedrørende innsparingspotensial 17

18 Utgiftsbehovet Utgiftsbehovet er 103,1 % av landet. Barnetallet driver behovet opp. Behov for sosial hjelp og PLO demper det 18

19 Store utgifter korrigert for behovet, men ikke i forhold til Sør-Varanger Kommunen har alt i alt store driftsutgifter korrigert for behovet, særlig til PLO 19

20 Betydelig potensial for innsparing Størst innsparingspotensial innen PLO og undervisning, men også andre muligheter 20

21 Teoretisk mulig innsparing; ca. 250 millioner ved kopiering av billigste løsning i valgte kommuner. Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Delformål Netto kost pr just. innb. (1000 kr) Alta Bruker minst Kommune, bruker minst 25 % er erfaringsmessig mulig å spare om KST vil Alta Antall akt innb. 2) Behov per innbygger Pr. akt innb (1000 kr) Innsparing, bruker minst Delformål Totalt (mill kr) Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 106,57 105,37 Sør-Varanger ,20 1,6 Undervisning 82,06 73,71 Gruppe ,35 23,8 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Samhandling Skoleskyss 2,25 1,32 Gruppe ,93 Gr skole for voksne 0,31-0,06 Harstad ,37 7,2 64,2 SFO 7,59 1,45 Os ,14 7,2 Lokaler 19,60 10,50 Os ,11 26,0 Kultur 2,00 1,49 Os ,51 9,9 Kirke 0,39 0,37 Os ,02 0,4 10,3 16,82 11,67 Steinkjer % 4,46 87,7 1,10 0,80 Os % 0,26 5,1 Helse 2,50 1,78 Os % 0,79 15,5 Sosial inkl intro. 3,18 2,14 Os % 0,83 16,4 Barnevern 1,70 1,09 Os % 0,75 14,7 Administrasjon og styring 3,48 3,48 Alta % 0,00 0,0 Vann, avløp og renovasjon -0,26-0,54 Steinkjer ,27 Brann- og ulykkesvern 0,75 0,51 Os ,23 4,6 Tekniske formål Fysisk planlegging med mer 0,68 0,30 Os ,38 7,5 Samferdsel 1,20 0,59 Harstad ,60 11,8 35,1 Bolig -0,25-0,37 Os ,12 2,4 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 0,45 0,00 Rana ,45 8,8 Totalt 250,5 21

22 Foreløpig konklusjon Kommunen bruker lite til barnehage Kommunen har en rimelig administrasjon Kommunen driver PLO og undervisning med mulighet for store besparelser Fire sammenligningskommuner bruker mer til sosialtjeneste og barnevern, Os, landet utenom Oslo og gruppe 13 bruker mindre Rana og Sør-Varanger bruker mer til kultur. De andre bruker noe mindre. Tekniske tjenester mv. synes å ha noe å gå på 22

23 Administrasjonsutgifter 23

24 Adm. utgifter brutto og netto 24

25 Netto administrasjonsutgifter er moderate 25

26 Adm. utgifter over tid med stor endring fra

27 Små utgifter og små andeler av virksomhetene uansett tellemåte 27

28 Administrasjonsutgifter netto korrigert for størrelse og aktivitet 28

29 Oppsummering administrasjon Utgiften er lave etter å ha blitt redusert kraftig det siste året Bruttoandel, nettoandel og lønnsandel er lave Nettoutgifter korrigert for størrelse og behov gir utvetydig bilde Adm. styring så mye rimeligere enn gruppe 13 at korreksjon for arbeidsgiveravgift ikke tipper sammenligningen Politisk styring forholdsvis dyr Adm. lokaler er rimelige 29

30 Skoleutgiftene 30

31 Skoleutgiftene er forholdsvis store med dyre lokaler 31

32 Skolestørrelse er liten i forhold til kommunestørrelsen 32

33 Alta med skoleutgifter under landsgjennomsnittet kor. for størrelse Undervisningsutgiftene er mindre enn landsgjennomsnittet kor. for skolestørrelse. Mange driver rimeligere (Ikke kor. for arbeidsgiveravgift) 33

34 Resultatene er bra og stabile på linje med landet utenom Oslo og gruppe 13 34

35 Kostnadsdrivere for skolelokalene Kommunen har litt store lokaler og litt høye driftsutgifter pr m2 Mer logisk at en av faktorene er stor og en er liten 35

36 Skolefritidsordning er svært dyr, som vanlig i Finnmark 36

37 Brutto utg. i skolefritidsordningen 37

38 Deltakelse i skolefritidsordningen er gjennomsnittlig 38

39 Andel i SFO med opphold > 15 timer er betydelig og størst i sml. 39

40 Oppsummering skole Store skoleutgifter sammenlignet med gjennomsnitt i landet utenom Oslo og gruppe 13 Ugunstig skolestruktur med små skoler, og små grupper Høye utgifter til lokaler. Både mange og dyre m2 pr elev Store utgifter til SFO selv med middels deltakelse. Mange er lenge i SFO, brutto utgifter er store. Noe skyldes struktur? 40

41 Barnehager 41

42 Beregnet behov for barnehager Behovet skapes av mange barn i alderen 1-5 år. Behovet dempes litt av utdanningsnivå. 42

43 Utgifter pr innbygger til barnehageformål før og etter korrigeringer Kommunen har forholdsvis lave utgifter etter korreksjon for antall barn 43

44 Dekningsgrad og fordeling kommunal og privat Alta har lave dekningsgrader og større privat enn kommnal andel 44

45 Utgiftene øker i de fleste kommunene på grunn av økt dekning fra

46 Kommune har middels produksjon, og lave utgifter pr oppholdstime 46

47 Netto kostnad for kommunen og for kommunal og privat driftet barnehage 47

48 Utgifter pr barn i kom. barnehage 48

49 Brutto kostnad pr korr. oppholdstime Alta driver rimelig barnehage pr oppholdstime i forhold til størrelse (ikke korigeret for arbeidsgiveravgift) 49

50 Oppsummering barnehage Lave utgifter til barnehage Lav dekning barnehageplasser Forholdvis stor produksjon målt i oppholdstimer korrigert for alder Litt ugunstig barnehagestørrelse med lave kostnader før korreksjon for arbeidsgiveravgift 50

51 Helse 51

52 Behov for helsetjenester 52

53 Helseutgifter 53

54 Ressursbruk etter kompetanse (avtale) God dekning for leger og fysioterapeuter. Få ergoterapeuter og moderat dekning jordmødre 54

55 Ressursbruk etter oppgave Store utgifter til diagnose og behandling og svært stor innsats til forebygging helse og sosial. Lite til skolehelse og helsestasjon 55

56 Netto utgift til skole og helsestasjon 56

57 Forholdsvis store utgifter netto og brutto til helsetjenester 57

58 Oppsummering helse Helseutgiftene er store Utgiftene går til diagnose og behandling Rikelig med leger og fysioterapeuter Kommune bruker mer enn vanlig til forebyggende behandling helse og sosial Små utgifter til skolehelsetjenesten 58

59 Samhandling 59

60 Behov knyttet til samhandlingsreformen er moderat 60

61 Samhandlingsutgiftene er relativt store vedrørende medfinansiering Et behov på 100 % gav kroner i tilskudd i 2012 eks. beløp for utskrivningsklare pasienter 61

62 Netto utgifter u komp. er middels 62

63 Pleie og omsorg 63

64 Behovet for PLO Ung befolkning med lite omsorgsbehov, men mange PU >16 år. Dødelighet over Os, og mye lavere enn i Sør-Varanger 64

65 Utgifter til PLO pr innbygger (ikke korrigert) over tid Kan se ut til at Alta har økt kapasiteten fra 2011 til 2012 mer enn behovet skulle tilsi, men veksten 2010 til 2012 er under middels 65

66 Utgifter PLO med og uten kor. 66

67 Strukturen i tjenesten Alta bruker mye både til institusjon og hjemmetjeneste 67

68 Hjemmetjeneste med store utgifter. Egenfinansiering tunge brukere er stor for flere 68

69 Stor kapasitet i omsorg med døgnbemanning i forhold til 80+ Det er i hovedsak brukere under 80 år som drar opp dekningsgradene både i institusjon og boliger med heldøgns bemanning 69

70 Brutto utgifter pr bruker er store Utgiftene pr bruker er 15 % høyere enn i landet utenom Oslo og gruppe 13 og hele 56 % større enn i Steinkjer 70

71 Bruk av korttidsopphold sykehjem 71

72 Tjenester til 80+ God dekning for dem over 80 år. Relativt mange i institusjon, men mindre enn i Rana og Sør-Varanger 72

73 Mange timer tildelt pr bruker i hjemmetjenesten 73

74 Dekningsgrad pr innb. 80+ er middels stor. Andel med institusjon og døgnbemanning samlet har middels dekning og litt dyr løsning 74

75 Dekning er rel. stor og løsning med stor andel i institusjon trolig dyr 75

76 Dekning < 67 år moderat, men dyre løsninger 76

77 Bruttokostnad pr plass Kostnadene pr plass er noe store. 77

78 Alta får dekket en stor andel av kostnadene i institusjon fra brukerbetaling. Lav andel korttidsplasser kan forklare stor egenandel inst. Jf. Os 78

79 Kjøp fra andre/private praktiseres i stor grad 79

80 Forholdsvis få med fagutdannelse i PLO? 80

81 Noe mer enn middels andel med utdannelse fra høgskole/ universitet. 81

82 Lønnsutgifter pr årsverk Tallene er usikre. Arbeidsgiveravgift kan forklare noe 82

83 Middels sykefravær 83

84 Oppsummering PLO Netto utgiftene er store for hele tjenesten. Bare to kommuner har høyere korrigerte kostnader. Høye kostnader til tunge brukere/(funksjonshemmede) virker logisk Dekningsgradene er stort sett høye, spesielt for brukere under 80 år Løsningene er stort sett dyre Få ansatte med fagutdanning fra videregående, og gjennomsnittlig fra høyskole/universitet. Kan være bra Lav gjennomsnittlig lønnskostnad (usikre tall)? Moderat sykefravær 84

85 Sosial hjelp For de plansjene der det ikke foreligger gruppedata har vi vist tall for Sør- Varanger, Lenvik og Hammerfest 85

86 Behovet for sosial hjelp Andel uføre driver behovet opp, få flyktninger uten integreringstilskudd og liten opphopningsindeks driver behovet ned. 86

87 Sosiale utgifter er moderate 87

88 Levekårsindeks som memento Levekårsindeksen som omfatter levevis, utdannelse, kriminalitet gir inntrykk av at Alta har et vanskelig utgangspunkt, men det er blitt betydelig bedre fra 2000 til

89 Stabile utgifter over tid 89

90 Struktur i sosialtjenestene viser komplett tj., men omfattende sos hjelp 90

91 Mottakere av kvalifiseringsstønad gir tjenesten en klar profil Det er ikke tall for landet utenom Oslo eller kommunegruppe 13 91

92 Utbetalinger pr bruker er middels, varighet noe mer enn middels Ikke tall for landet utenom Oslo eller gruppe 13 92

93 Andel av innbyggere med økonomisk sosial hjelp og introduksjonsstønad er relativt stor Det er ikke tall for kommunegruppe 13 93

94 Andel mottakere med langvarig relasjon mellom Rana og Sør-Varanger Det er ikke tall for kommunegruppe 13 94

95 Liten andel med individuell plan 95

96 Utbetalinger pr bruker 96

97 Oppsummering Sosiale utgifter er moderate Utgiftene er stabile Andel brukere er høy Bruken av kvalifiseringsstønad gir sosialtjenesten en klar profil Mange brukere med lang brukstid synes logisk Virkning av kvalifisering er uviss, kan bli problematisk hvis ikke tiltakene virker Få brukere med individuell plan 97

98 Barnevern 98

99 Behovet for barnevern Mange barn og barn med enslige forsørgere Få fattige, men stort behov 99

100 Barnevernsutgifter Relativt store utgifter reduseres etter korrigering for behov. Potensialet for sparing er fortsatt tilstede 100

101 Barnevern, utgiftsstruktur i tjenesten Store utgifter til plassering utenfor hjemmet. Ganske stor innsats overfor barn i eget hjem. 101

102 Utgiftsnivå pr tjeneste God orden og lave utgifter pr type tjeneste er vår forståelse av dette bildet. 102

103 Bemanning Nøktern og kompetent bemanning 103

104 Barn med tiltak og undersøkelser Mulig at man kan sortere litt mer før man lager undersøkelser ut fra forholdstall i andre kommuner 104

105 Behandlingstid andel saker > 3 mnd. Alta skårer best på rask behandling. Godt resultat. Noen saker tar mer tid enn tre mnd. 105

106 Andel barn med plan Alta barnevern har best orden av alle 106

107 Utvikling over tid god kontroll? Stor og voksende oppgave. Nedgang i utgiftene i 2011, men stor vekst i 2012 forandre ikke inntrykket av en godt fungerende tjeneste 107

108 Oppsummering barnevern Stort beregnet behov for barnevern Store utgifter til plassering utenfor hjemmet. Ganske stor innsats overfor barn i eget hjem. Moderate utgifter til saksbehandling, men små kostander pr bruker Litt problematisk utvikling fra God skår for kvalitetsmål; behandlingstid og plan Mulig at man går løs på flere saker enn nødvendig 108

109 Kultur og kirke 109

110 Kultur, moderate utgifter Store utgifter til idrett og kulturbygg samt bibliotek uansett sammenligning, men Sør-Varanger bruker enda mer til det meste 110

111 Kulturskole med balanse mellom deltakelse og kvalitet? 111

112 Kirkeutgifter på lavt nivå For utenforstående er dette en overraskelse etter omtale av nytt kirkebygg i riksmediene 112

113 Tekniske tjenester 113

114 Fysisk plan og rekreasjon, mv. brutto 114

115 Brutto og netto plan og miljø Store utgifter, små inntekter og store netto utgifter 115

116 Mange byggesaker 116

117 Netto utg. pr tjeneste Lite til rekreasjon i tettsted. Store netto utgifter til byggesak og kart/oppmåling, se gebyrer neste foil 117

118 Gebyrnivået på superlavt nivå. Kanskje en gjennomtenkning er nødvendig 118

119 Gebyrer vann, avløp og renovasjon over gruppe 13 stort sett 119

120 Årsgebyr feiing er nest lavest av alle 120

121 Brannvesen med litt store kostnader (men størrelsen på tettsted avgjør) 121

122 Normale driftsutgifter, store avskrivninger, moderat vedlikehold og små utg. til forvaltning 122

123 Samferdsel 123

124 Kommunale veier pr innbygger 124

125 Utg. drift pr m etter antall m pr innb. Kommuner; sml. + Troms og Finnmark 125

126 Boligformål med inntekt som Harstad, Sør-Varanger og nesten som Os Netto inntekter kan dekke finansiering 126

127 Boliginntekter er stabile over tid 127

128 Driftsutgifter bolig er svært lave 128

129 Utgifter og inntekter knyttet til næringsvirksomhet og tilrettelegging Store inntekter i Rana og Sør Varanger kan skyldes salg av konsesjonskraft 129

130 Oppsummering teknisk mv Store utgifter til plan og rekreasjon med mange byggesaker. Lave inntekter og svært lave gebyrer eks. private reguleringsplaner for boligformål VAR gebyrer under landet, men over gruppe 13 Lave gebyrer for feiing Litt store utgifter til brannvern, men regler styrer Driftsutgifter til vei er moderate, men avskrivningene er store. Driftsutgifter regnet i forhold til m pr innbygger er store. Inntekter av boligdriften er stabile med lave brutto utgifter (organisering?) Relativt store utgifter til næringsformål 130

131 Eiendomsdriften Gjelder funksjon og ikke tjeneste 131

132 Eiendomsdrift med skolelokaler som viktigste enhet 132

133 Strukturen i eiendomsutgiftene viser store avskrivninger og store driftsutgifter. Lite til vedlikehold og adm. 133

134 Mulig mål for innsparing og fremtidig tjenestebehov Et svar på den økonomiske utfordringen (eller en ide) Prognose for behovet bygget på MMMM 134

135 Mulig innsparingsforslag 50 mill. kr Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Delformål Hovedformål Riktig utgiftsnivå i PLO vil avgjøre kommunens økonomi etter som behovet øker til det dobbelte innen * Pro rata innsparing Barnehage sektoren Barnehageformål 1,20 1,6 0,3 0,0 Undervisning 8,35 23,8 4,7 10,0 Skoleskyss 0,93 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Samhandling Delformål Pr. akt innb (1000 kr) Innsparing, bruker minst Totalt (mill kr) Gr skole for voksne 0,37 7,2 64,1 1,4 0,0 SFO 6,14 7,2 1,4 2,0 Lokaler 9,11 25,9 5,2 3,0 Kultur 0,51 9,9 2,0 10,3 Kirke 0,02 0,4 0,1 4,46 87,7 17,5 18,0 0,26 5,1 1,0 0,0 Helse 0,79 15,5 3,1 2,0 Sosial inkl intro. 0,83 16,4 3,3 1,0 Barnevern 0,75 14,7 2,9 0,0 Administrasjon og styring 0,00 0,0 0,0 0,0 Vann, avløp og renovasjon 0,27 Brann- og ulykkesvern 0,23 4,6 0,9 0,0 Tekniske formål Fysisk planlegging med mer 0,38 7,5 1,5 2,0 35,1 Samferdsel 0,60 11,8 2,4 2,0 Bolig 0,12 2,4 0,5 0,0 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 0,45 8,8 1,8 2,5 Totalt 250,4 50,0 42,5 50,0 Forslag Agenda

136 Behovsutvikling fra MMMM 136

137 Behovsutvikling PLO