Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Transkript

1 Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213

2 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Lunner kommune Handlingsrom Kaare Granheim Odd Helgesen Dato: 1. desember 213 2

3 Handlingsrom Innhold 1 SAMMENDRAG DRIFTSRESULTATET ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER GRUNNSKOLESEKTOREN BARNEHAGER HELSE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SOSIALE TJENESTER BARNEVERN KIRKE OG KULTUR KIRKE OG ANDRE RELIGIØSE FORMÅL TEKNISKE TJENESTER, BOLIG OG NÆRING Kulturminne, natur- og nærmiljø VAR-tjenestene Brann og feiing Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet OPPSUMMERING OG VURDERING Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå 14 2 INNLEDNING BAKGRUNN METODE LESERVEILEDNING 2 3 NØKKELTALL KOMMUNENES UTGIFTSBEHOV DRIFTSUTGIFTENE OG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSRESULTAT LÅNEDEKNINGSGRAD LIKVIDITETSSITUASJONEN BEHOV FOR FORBEDRINGER I DRIFTEN 3 4 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER DEFINISJON OG AVGRENSNINGER ADMINISTRASJONSUTGIFTER PR. INNBYGGER UTVIKLING OVER TID Forskjeller i størrelse Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse ÅRSVERK TIL ADMINISTRASJON Bemanning av ulike administrative funksjoner OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 42 5 GRUNNSKOLESEKTOREN OMFANG NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING Undervisningskvalitet Strukturelle forhold Spesialundervisning mv Oppsummering vedrørende undervisning inkludert spesialundervisning SKOLESKYSS SFO Andel elever som bruker SFO 6 3

4 5.6.2 Andel brukere med oppholdstid over 15 timer pr. uke Kostnader pr. SFO bruker Foreldrebetaling Oppsummering SFO UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING 62 6 BARNEHAGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. INNBYGGER 1 5 ÅR TIL BARNEHAGEFORMÅL UTVIKLING OVER TID BARNEHAGETILBUDET DEKNINGSGRADER OG OPPHOLDSTID TILBUD OG KOMMUNAL KOSTNAD Pr. kommunal bruker Kostnader pr. bruker korrigert for alderssammensetning og oppholdstid Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Tilskuddet til private barnehager Netto driftsutgifter til opphold og stimulering knyttet til barnehagestørrelse OPPSUMMERING BARNEHAGER 77 7 HELSE TJENESTENS INNHOLD BEHOV FOR TJENESTEN PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER SAMHANDLING OPPSUMMERING 85 8 PLEIE OG OMSORG KOSTNADSANALYSE AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SAMLET SETT BEHOV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER PRIORITERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom kjernetjenester til hjemmeboende og institusjonsomsorg Toppfinansiering av tjenesten til ressurskrevende brukere Oppsummering utgiftsnivå i forhold til behov PRODUKTIVITET TJENESTEN SAMLET SETT DEKNINGSGRAD TJENESTENE SAMLET SETT Tilgjengelighet og bruken av plasser med døgnbemanning TIDSBEGRENSET OPPHOLD INSTITUSJONSTJENESTER Netto driftsutgifter pr. plass DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE Driftskostnader pr. bruker ANDEL UTGIFTSDEKNING UTVIKLINGEN I NETTO UTGIFTSNIVÅ TILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE OG PSYKISK SYKE Tilbudet til brukerne under 18 år Tilbudet til brukere år Tilbudet til psykisk syke Oppsummering av funn vedrørende tjenesten til funksjonshemmede og psykisk syke OPPSUMMERING PLO SOSIALE TJENESTER KOMMUNENES BEHOV FOR SOSIALE TJENESTER NETTO UTGIFTER Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område 114 4

5 Handlingsrom 9.3 PRODUKTIVITET Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker ANDEL INNBYGGERE SOM MOTTAR SOSIALHJELP UTBETALINGSNIVÅ OG STØNADSPERIODE UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING BARNEVERN KOMMUNENES BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER Pr. innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernsklient PRODUKTIVITET Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk Saksbehandlingstid DEKNINGSGRADER Dekningsgrader for barn med tiltak UTVIKLING OVER TID TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIAL OPPSUMMERING KULTUR OG KIRKE KULTUR MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Musikk- og kulturskole - oppsummering KIRKE TEKNISKE TJENESTER MV KULTURMINNE, NATUR- OG NÆRMILJØ Definisjoner og avgrensning Utgifter og gebyrer VANN, AVLØP OG RENOVASJON BRANN- OG ULYKKESVERN SAMFERDSEL Prioriteringer Produktivitet Kostnader korrigert for bruken av veien Oppsummering BOLIG TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET KOMMUNENS EIENDOMSDRIFT INNLEDNING Oppsummering 153 Vedlegg Kommunens maksimale innsparingspotensial 5

6 6

7 Handlingsrom Forord Denne rapport er utarbeidet for Lunner kommune ved rådmannen. Hensikten er å vise hvilket handlingsrom for endringer i driften man kan se ved å sammenligne med andre relevante kommuner. Analysen viser også hvordan ressursbruken har endret seg siden 27. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunen, men først og fremst basert på kommunens egne KOSTRA-tall. Det er foretatt egne tellinger av årsverk i administrasjonen, og regnskapstallene for pleie og omsorg er gjennomgått sammen med ansatte i kommunen med sikte på å kunne vise tjenestetilbudet til funksjonshemmede og psykisk syke sammenlignet med andre kommuner. Arbeidet er utført av Kaare Granheim, Odd Helgesen og Finn Arthur Forstrøm med førstnevnte som prosjektleder. Viktige spørsmål som valg av sammenligningskommuner, er gjennomgått med en referansegruppe bestående av ordfører, varaordfører, rådmannen, rådmannens ledergruppe og hovedtillitsvalgte. Gruppen drøftet også fremdrift og rapporteringer under veis. Både formannskapet og kommunestyrets medlemmer er orientert før rapporten nå foreligger i endelig versjon. En foreløpig rapport er drøftet med administrasjonen. Vi har rettet opp feil og kommentert enkelte forhold der KOSTRA ikke gir komplett informasjon. Vi har også fått tilleggsopplysninger om tjenestene og tiltak som planlegges, som er lagt inn i rapporten. Stabekk, 1. desember 213 Agenda Kaupang AS 7

8 8

9 Handlingsrom 1 Sammendrag 1.1 Driftsresultatet Agenda Kaupangs oppdrag har vært å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og evne til å gjennomføre administrasjon, forvaltning og tjenesteproduksjon på en effektiv nok måte. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for 212 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. For Lunner kommune viser gjennomgangen følgende: Kommunens behov for kommunale tjenester er beregnet å være 98,8 % av gjennomsnittet i Norge. Sammenligningskommunene har et utgiftsbehov som varierer fra 99,1 % til 13,3 %. Gjennomsnittet i gruppe 7 ligger på 98,8 %. Det er den høye andelen barn i grunnskolealder i Lunner som trekker behovet opp. Kommunestørrelsen tilsier litt tillegg til administrasjon. Av dette følger at kommunens driftsutgifter bør være opp mot landsgjennomsnittet for at innbyggerne skal få tjenester på nivå med det som er vanlig for landet. Kommunens relativt gode inntekter tilsier at kommunen har råd til litt høyere utgiftsnivå på tjenestene enn gjennomsnittet i gruppe 7. Lånegjelden ligger på nivå med gjennomsnittet i gruppe 7. Vår vurdering er at kommunen bør ta sikte på å forbedre driften med minimum ca. 15 mill. kr sammenliknet med 212-nivået for å skaffe rom til videre utvikling og normal fornyelse. Kommunen har innført eiendomsskatt siden 27. Den representerer en betydelig inntekt, men det ligger ikke til rette å fjerne den før man eventuelt først har redusert driftsutgiftene. For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenligningen av driften som omtalt nedenfor. 1.2 Administrasjon, styring og fellesutgifter Etter vår vurdering har Lunner lavere utgifter enn sammenligningskommunene, utenom Gran, til administrasjon. Dette gjelder så lenge man teller; Utgifter pr. innbygger etter korreksjon for kommunestørrelse og økonomisk aktivitet Andel av brutto driftsutgifter Andel av netto driftsutgifter Andel av lønn er derimot lavere i både Gran og Hurum. Her vil forklaringen for Hurums vedkommende være at en del av administrasjonsarbeidet kjøpes fra Drammen og interkommunale selskaper. Utgiftene i Lunner ligger også lavere enn gjennomsnittet for alle kommuner i hele landet på om lag samme størrelse. Utgiftene gikk opp ganske mye i 211, etter nedgang og moderasjon i flere år. Kommunen bruker forholdsvis mye til politisk styring og kontroll, men Jevnaker og Løten bruker mer. 1.3 Grunnskolesektoren Gjennomgangen av grunnskolesektoren viser følgende: 9

10 Lunner har over middels høye driftsutgifter pr. barn i alderen 6-15 år til undervisningsformål om vi sammenligner med de øvrige kommunene, og 8,6 % høyere utgifter enn gjennomsnittet i gruppe 7. Hurum, Løten og Gran bruker mer. De høye kostnadene til undervisningsformål skyldes først og fremst kostnader til undervisning og undervisningslokaler. Det koster mer å drive små skoler enn store skoler 1. Analysen viser en skolestruktur med relativt store skoler. Man har likevel valgt å ha mindre grupper i ungdomsskolen enn vanlig. En sammenligning med alle landets kommuner for de to forholdene viser at Lunner driver dyrere enn skolestørrelsen skulle tilsi. Det er bare Jevnaker som driver dyrere når man tar skolestørrelsen i betraktning. Ressursinnsats til spesialundervisning i Lunner ligger nest høyest blant de utvalgte kommunene og ca. 35 % høyere enn gjennomsnittet for gruppe 7. De målte skoleprestasjonene er som man kan vente også etter justering for foreldrenes kompetanse Kostnadene til skyss er høye. Lunner kommune har langt under middels netto driftsutgifter til skolefritidsordninger pr. innbygger 6 9 år sammenliknet med de øvrige kommunene i utvalget. Ordningen har moderat deltakelse og få deltakere med mer enn 15 timer. Utgiftene til voksenopplæring er store Dette viser at Lunners skoleutgifter har gått ned relativt mye sammenlignet med de utgiftene i de andre kommunene siden 27 selv om man driver dyrere enn den nye strukturen skulle tilsi. 1.4 Barnehager Lunner bruker ca. kr 115 for hvert barn i alderen 1 5 år til barnehager. Lunner har litt store netto driftsutgifter til barnehageformål sammenlignet med de andre kommunene. Utgiftene økte med ca. kr 13 fra 211 til 212. Det er en økning som staten ikke har kompensert for. Lunner kunne spart 5,6 mill. kr dersom kommunen hadde brukt like mye pr innbygger 1-5 år som Gran. I Lunner var det i 212 ca. 8 % av barna i alderen 1-5 år som gikk i barnehage. Ingen av de andre kommunene i utvalget har like høy dekning. Lunner har tilnærmet full barnehagedekning for aldersgruppen 3-5 år, 99 %. Andelen av de yngste barna som går i barnehage i Lunner, er høyere enn for noen av de andre kommunene og høyere enn for gjennomsnittet for gruppe 7. I Lunner er 9 % av barna til stede mer enn 33 timer i uka. Det er noe mindre enn gjennomsnittet for kommunene i utvalget. Kommunen produserer mer enn to tredeler av alle barnehagetimene. Det er bare Jevnaker som har større kommunal andel. Lunner har i 212 bruttoutgifter på ca. kr 144 pr. barn. Når en korrigerer for oppholdstid og alderssammensetning, er det Hurum og Lunner som hadde lavest kostnader pr. barn. Lunner bruker kr 3 mindre enn gjennomsnittet for gruppe 7 etter korreksjon for alderssammensetning og oppholdstid. Sande og Hurum som har lavere enhetskostnader. Utgiftene er likevel mindre enn landsgjennomsnittet korrigert for antall barn pr. barnehage. 1 Skyldes kostnader pr. skole og pr. gruppe (tidligere klasse) som en skole/gruppe må ha, uavhengig av antall elever pr. skole/trinn, indikert i analysen ved å se på forholdet mellom gjennomsnittlig skolestørrelse og undervisningskostnader pr. elev pr. kommune 1

11 Handlingsrom I Lunner ga hvert årsverk i gjennomsnitt oppholdstimer i kommunale barnehager. Det er en nedgang fra 27, da man regnet oppholdstimer. 1.5 Helse Lunner kommune har middels netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester etter korrigering for befolkningens beregnede behov. Dekningsgraden, eller tilgjengeligheten til helsetjenester, er svært god for leger og god for fysioterapeuter, men ikke så god lenger for helsesøstre, der man har mindre dekning enn i de andre kommunene. Antall jordmødre er blitt mye høyere enn i 27, og ingen av de andre kommunene har så god dekning som Lunner her. Lunner bruker forholdsvis nesten middels store ressurser til diagnose, behandling og rehabilitering sammenlignet med de andre kommunene, gjennomsnittlig til forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste. Kommunen bruker lite til forebyggende arbeid i helse og sosial. Kommunen bruker alt i alt noe mindre enn gjennomsnittet for gruppe 7. Når det gjelder forebyggende skole- og helsestasjonstjeneste, ligger Lunners netto driftsutgifter pr. innbygger høyere enn gjennomsnittet i gruppe 7. Bildet forsterkes når vi ser utgiftene i forhold til målgruppene. Kommune har over middels utgifter til medfinansiering 1.6 Pleie- og omsorgstjenestene Lunner kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger på 99,9 % av landsgjennomsnittet. Nye beregninger fra 211 ga kommunen en betydelig bedre ramme for sektoren. Det viser seg likevel at man nå har utgifter som er blitt størst blant sammenligningskommunene, etter en ganske sterk utgiftsøkning fra 29 til 212. Lunner er den av kommunene som bruker mest til pleie og omsorg, når det er korrigert for befolkningens behov. Lunner har moderate utgifter til institusjonsomsorg i forhold til de andre kommunene høye utgifter til kjernetjenester til hjemmeboende i forhold til de øvrige kommunene lave utgifter til aktivisering forhold til de øvrige kommunene Det er et faktum at kommunen bruker mindre til formålet enn landsgjennomsnittet. Våre beregninger viser at dersom Lunner legger seg på samme nivå som Hurum eller Nannestad, vil det likevel ut fra en teknisk beregning, kunne bety en innsparing på 15,8 mill. kr eller 21,2 mill. kr. Lunner mottok små tilskudd til ressurskrevende brukere i 212, men bruker ganske store egne ressurser. Det kan bety at man har en struktur i omsorgen for funksjonshemmede som kan bli bedre. Den spesielle undersøkelsen av tjenesten til funksjonshemmede viser at tjenesten er ganske godt utbygd. Det er ikke begrenset til boliger og aktivitetstilbud. Kommune har et differensiert og ganske kostbart tilbud til aldersgruppen under 18 år. Her er det vanskelig å tenke seg at man kan spare utgifter, men det er mulig at flere kan delta i tilbudet uten at utgiftene vokser tilsvarende dersom man samarbeider med andre kommuner. Dermed kan kommunens netto utgifter bli noe mindre. 11

12 Kommunen tildeler mange timer pr. bruker av hjemmetjenesten. Dette tilsier at Lunner bør foreta en gjennomgang av de vedtakene som ligger til grunn for utmålingen av tjenestebehovet. Lunner har ikke lenger moderate kostnader pr. institusjonsplass slik man fant i 27. Lunner har høye dekningsgrader for aldersgruppen over 8 år. Det synes å være mulig å møte økende behov for omsorg uten å øke antall plasser med flere korttidsplasser. Lunner har tilsynelatende lave utgifter til aktivisering. Ansatte i boligene deltar i aktivisering. Det innebærer en mindre omfordeling fra hjemmetjeneste til aktivisering i størrelsesorden kr 2 pr innbygger. Lunner høye kostnader pr. bruker til pleie- og omsorgstjenester. Kommunen har høye dekningsgrader og ganske høye kostnader pr. institusjonsplass. Lunner har en mer komplett tjeneste til funksjonshemmede og psykisk syke enn det som er vanlig i kommunene og langt større kostnader en det vi ellers ser. Hjemmetjenesten til eldre for øvrig synes dermed å være rimelig drevet. 1.7 Sosiale tjenester Lunner kommune har store utgifter til sosialtjenesten blant sammenligningskommunene, både før og etter korreksjon for befolkningens sammensetning. Flyktningutgiftene er store, men selv etter korreksjon er disse utgiftene forholdsvis høye. Utgiftsnivået har vært stabilt de siste årene. Ut fra KOSTRA-dataene er det teoretiske innsparingspotensialet beregnet til å være på ca. 9 mill. kr (Nannestad kommune), når vi ser bort fra forskjellen knyttet til flyktningmidlene og ansatte knyttet til introduksjonsordningen. Sosialtjenesten i Lunner kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 212: Andelen av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp, er middels høy i sammenligningskommunene. Kommunen har lavt til middels antall årsverk i sosialtjenesten sammenliknet med de øvrige kommunene. Stønaden pr. bruker er høy. Lunner har høyere utbetalinger enn noen av de andre kommunene. Den gjennomsnittlige stønadslengden er den korteste blant sammenligningskommunene. Kommunen ser med andre ord ut til å ha en sosialtjeneste under rimelig god kontroll. Vi har likevel har funnet et betydelig innsparingspotensial i forhold til Nannestad kommune. 1.8 Barnevern Lunner har et utgiftsnivå for barnevernsutgifter i 212 som er svært høyt, og mye høyere enn i de foregående årene. Løten og Hurum bruker likevel mer til formålet pr. innbygger enn Lunner. I forhold til Gran kommune har Lunner kommune et mulig teoretisk innsparingspotensial på 8,8 mill. kr. Det har økt fra 1,5 mill. kr i 27. I 212 var netto driftsutgifter til barnevernet på ca. 18,6 mill. kr. Det er en formidabel vekst fra 7,4 mill. kr i

13 Handlingsrom Barneverntjenesten i Lunner kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRAdataene i 212: Kommunen har store utgifter til veiledningsundersøkelse og oppfølging av barn i egen familie. Utgiftene pr. korrigert innbygger har vært sterkt økende. Utgiftsnivået pr. klient er høyt. Driftsutgiftene til saksbehandling pr. korrigert innbygger lå på et middels nivå. Bemanningen ser ut til å være tilfredsstillende. Under 1 % av undersøkelser har behandlingstid over 3 måneder. Bare én kommune er bedre. Andel barn med undersøkelse er 3,3 %. Bare én kommune i utvalget undersøker færre barn. Andel barn med tiltak er 5 %. Det betyr at forholdsvis mange barn har tiltak. 1.9 Kirke og kultur Lunner kommune brukte i 212 i alt kr 11. Det er langt mindre enn i 27, da kommunen brukte kr 1485 pr. innbygger til disse formålene. Utgiftene til bibliotek er lavere enn middels. Utgiftene til kino, museer og kunstformidling er store sammenlignet med de andre kommunene og mer enn dobbelt så store som gjennomsnittet i gruppe 7. Utgiftene til idrettsformål er store, og større enn gjennomsnittet i gruppe 7. Utgiftene til musikkskoler er på kr 151 pr. innbygger, mot kr 146 i 27. Bare én kommune, Hurum, bruker mindre. Lunners utgifter er ca. 4 % mindre enn for gjennomsnittet i gruppe 7. Utgifter til aktivitetstilbudet til barn og unge ligger høyest i kommune-utvalget og 15 % over gjennomsnittet i gruppe 7. Utgifter til andre kulturaktiviteter utgjør kr 71 pr. innbygger, og det er mindre enn i noen av de andre kommunene. Gjennomsnittet for gruppe 7 er kr 222 pr. innbygger. Musikk- og kulturskolen koster kr 151 pr. innbygger. Gjennomsnittet for gruppe 7 er kr 245. Analysen tyder dermed på at det er ikke er rimelig å gjøre endringer i kultursektorens budsjettramme. 1.1 Kirke og andre religiøse formål Lunner bruker kr 49 pr. innbygger til Den norske kirke, kirkegårder og krematorier. Kommunen bruker kr 24 til andre religiøse formål. Det er bare to kommuner som bruker mindre, Løten og Hurum. Gjennomsnittet for gruppe 7 er kr 467 i alt pr. innbygger Tekniske tjenester, bolig og næring Kulturminne, natur- og nærmiljø Nettoutgiftene i Lunner er på kr 381 pr. innbygger. Tilsvarende utgifter i de andre kommunene varierer fra kr 242 i Nannestad til kr 65 pr. innbygger i Gran. 13

14 VAR-tjenestene Lunner kommune har neppe mulighet til å forbedre sin økonomi gjennom økning av inntekter for VAR-tjenestene. Gebyrnivået for kommunen ligger over gjennomsnittet i gruppe 7 når det gjelder vann, avløp og renovasjon Brann og feiing Lunner bruker kr 496 til beredskap mot brann og ulykker og kr 25 pr. innbygger til forebygging av ulykker. Kommunen har lave utgifter. Kommunen ligger på nivå med gjennomsnittet i gruppe 7. Feiegebyrene er kr 333 pr. innbygger. Det er bare to kommuner, Jevnaker og Gran, som har lavere gebyrer. Kommunen ligger ca. 2 % under gruppe Samferdsel Lunner kommune bruker kr 67 pr. innbygger til samferdselsformål. Kostnadene fordeles på flere komponenter, men drift av veiene (kr 52) og avskrivningene (kr 87) er de viktigste. I forhold til resten av utvalget og i forhold til gjennomsnittet i gruppe 7, har Lunner relativt lave driftsutgifter til samferdselsformål. Lunner har middels antall meter vei pr. innbygger. Når vi tar hensyn til veilengde pr. innbygger som uttrykk for trafikken, har kommunen nesten middels driftsutgifter sammenlignet med relevante kommuner på Østlandet. Investeringene er svært små sammenlignet med alle de øvrige kommunenes investeringer samt gjennomsnittet i gruppe 7. Siden situasjonen var den samme i 27, ser 212 ikke ut til å representere noe unntaksår. Det er tvil om det kan være klokt å spare på drift eller investeringer i denne sektoren. To av kommunene bruker mindre pr. innbygger. Korrigert for veilengde og meter pr. innbygger kan det se ut til at kommunen driver rimeligere enn relevante kommuner i landsdelen, men Jevnaker og Løten driver enda rimeligere. Med forbehold om at investeringene i 212 ikke representerer et unntak, vil vi tro at det ikke er klokt å spare på vedlikehold, drift eller investeringer i de kommunale veiene Bolig Lunner har i 212 middels moderate netto driftsinntekter fra boligformål sammenlignet med de øvrige kommunene i utvalget. Driftsinntekten har økt noe de siste årene. Tre av kommunene har betydelig større netto inntekter. Ingen av de andre kommunene bruker så lite til drift av boligene som Lunner. Sammenlignet med de øvrige kommunene i utvalget kan det se ut til at Lunner vil ha mulighet til å øke husleien, og dermed øke netto driftsinntektene til kommunen Tilrettelegging og bistand til næringslivet Kommunen bruker kr 183 til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling. For øvrig bruker kommunen kr 38 til næringslivsformål. Utgiftene er alt i alt noe større enn for gjennomsnittet av sammenligningskommunene og for gjennomsnittet i gruppe Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til slutt se nærmere på hvordan kostnadsnivået i Lunner ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de øvrige kommunene. 14

15 Mill. kr Handlingsrom I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering, og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Lunner kommune. Resultatet er vist i neste figur. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Jevnaker Gran Nannestad Løten Sande Hurum Gruppe 7 Administrasjon og styring 5,3-2,8 4,8 8,7 8,3 4,4 3,4 Tekniske formål ekskl. VAR 2, 8,7 2, -4,9 2,8 6,1,5 Sosialtjeneste og barnevern -6,3-14,1-1,1 5,6-11,2 8,4-9,1 Helse inkl samhandling 4,9 3,7 4,8 9,3,2-1,8,9 Pleie og omsorg -11,9-2,4-21,2-4,2-7,4-15,8-3,8 Kirke og kultur 7,6 21,8 2,9 3,6 7,6-1,7 3,8 Undervisning -3, 1,7-18,1,7-5,5 3,7-1,4 Barnehage sektoren -2,5-5,8-1,3 1, -1,2 1,1-1,4 Figur 1-1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har sammenlignet med, driver Lunner kommune middels dyrt - med noen unntak. Det er også tydelig at Lunner ikke lenger er mye dyrere enn gjennomsnittet i gruppe 7 og alle de øvrige kommunene, når det gjelder undervisning, slik det var i 27. Fremdeles er det interessante forskjeller. Tallene indikerer at bare en av seks kommuner driver rimeligere administrasjon. Lunner bruker 3,4 mill. kr mindre enn nivået for gruppe 7. Når det gjelder tekniske formål mv., er det bare én kommune, Løten, som bruker mindre til formålet. Lunner ville brukt,5 mill. kr mer om man hadde kopiert gjennomsnittet i gruppe 7. Det er bare Løten og Hurum som bruker mer til sosialhjelp og barnevern enn Lunner. En del av de øvrige kommunene bruker betydelig mindre. Lunner bruker 9,1 mill. kr mer enn gjennomsnittet i gruppe 7. (Utgifter til introduksjonsarbeid er holdt utenfor.) Lunner bruker mindre til helse og samhandling enn fem av seks kommuner. Lunner bruker,9 mill. kr mindre enn gjennomsnittet i gruppe 7. Pleie og omsorg drives dyrere i Lunner enn i alle de andre kommunene. Innsparingspotensialet er 21,2 mill. kr om man kunne kopiert Nannestad. Ved å kopiere gjennomsnittet i gruppe 7 vil kommunen kunne spare 3,8 mill. kr. Når det gjelder kirke og kultur, er det bare Hurum som bruker mindre enn Lunner. Lunner bruker 3,8 mill. kr mindre enn gjennomsnittet i gruppe 7. Tre av seks kommuner driver undervisningen rimeligere enn Lunner i 212. Hurum driver 3,7 mill. kr dyrere. Mulig besparelse ved å kopiere andre varierer fra 3, mill. kr (Jevnaker) til 18,1 mill. kr (Nannestad). Strukturen gjør innsparinger mulig. Kopiering av utgiftene i gruppe 7 vil gi en innsparing på,4 mill. kr. 15

16 Barnehagene drives rimeligere av fire kommuner. Her er det vanskeligere å si noe om mulige innsparinger. Strukturen i barnehagene er forholdsvis god. Produktiviteten kan bli noe bedre, men brutto driftsutgifter pr. barn er forholdsvis god. Dekningsgraden er forholdsvis svært stor. Dekningen for -åringer er større enn i noen av de øvrige kommunene. Vi har på grunnlag av økonomigjennomgangen kommet til at kommunen bør redusere utgiftene med 15 mill. kr. Man kan vurdere ulike strategier for fordeling av kostnadsbesparelsene. Tilpasning til gjennomsnittet er en mulig løsning. Vi har valgt å legge vekt på den politiske løsningen som kommunen, ut fra ulike vurderinger og den faktiske geografiske situasjon, har kommet frem til. Det betyr at vi fordeler innsparingene ikke i forhold til utgiftsnivået, men i forhold til forskjellene mellom kommunens nivå og alternativt nivå. Vi har beregnet hvordan kostnadsreduksjonen kan fordeles mellom tjenestene i forhold til rimeligste løsning. Dernest har vi justert løsningen ut fra gjennomgangen av Lunner kommunes drift og våre erfaringer fra tilsvarende oppgaver i andre kommuner: Tabell 1-1 Oversikt over pro rata beregnet innsparing i forhold til rimeligste løsning og Agenda Kaupangs forslag til innsparinger pr. tjeneste Delformål b 15, Forslag Lunner Bruker minst Agenda innsparing Barnehage sektoren Barnehageformål 114,3 13,8,9 1, Undervisning 77,75 65,99 2,1 2,8 Skoleskyss 3,97 2,24, Gr skole for voksne,13,1,2, SFO 2,19 2,19,, Lokaler 16,26 13,35,5,2 Kirke og kultur Kultur 1,2,93,1, Kirke,43,33,1, Pleie og omsorg 13,87 11,48 3,4 5, Samhandling,97,85,2,1 Helse 1,72 1,65,1, Sosial inkl intro. 6,12 1,74 4,3 3, Barnevern 2,21 1,16 1,4 2,6 Administrasjon og styring 3,62 3,32,4,3 Vann, avløp og renovasjon,28 -,6 Brann- og ulykkesvern,53,51,, Tekniske formål Fysisk planlegging med mer,38,24,2, Samferdsel,61,49,2, Bolig -,14 -,6,6, Tilrettelegging/bistand, næringsliv,22,7,2, Totalt 15, 15, De nevnte 15 mill. kr for å få en sunn kommuneøkonomi er vurdert ut fra inntekts og utgiftsnivået i 212. Man må derfor justere for endringer som har funnet sted etter 212 for å nå de målene som er angitt. Det vil si at innsparinger som har funnet sted, reduserer kravet, og utgifter som er justert opp i forhold til nivået i 212, kommer i tillegg. Vi er kjent med at budsjett 213 inneholder endringer av sykehjemsdriften, som vil gi innsparinger i 213 og full virkning fra 214 på 4,6 mill. kr. Det kan bety at en stor del av innsparingene i pleie og omsorg ligger i budsjett og handlingsplan for Vi er kjent med at kommunen har funnet løsninger innen barnevern som gir store innsparinger i 214. Det er det tatt hensyn til ved forslag om innsparinger for 16

17 Handlingsrom barnevernet. Kommunen får til gjengjeld noen nye utgifter i bolig med bemanning. Dermed kan det være litt uvisst om man er helt ferdig med innsparingene i pleie og omsorg. Kommunen har arbeidet med innsparinger innen barnehagene. Dette arbeidet må videreføres. Forslaget som er lagt fram, representerer ca. 1,5 årsverk. Endringer i spesialundervisning synes å utgjøre minst like store innsparinger som vi har foreslått. Dette innebærer at innsparingsbehovet vil være mer enn halvert etter budsjett 214. Spørsmålet om man kan opprettholde kostnadene, og øke produksjonen og redusere dekningsgradene, eller om man må redusere kostnadene, er avhengig av om det er store endringer i behovet de kommende årene. Nedenfor har vi beregnet forventet endring i behov for de ulike store tjenesteområdene. Figur 1-2 Behovsutvikling basert på SSB befolkningsframskriving, alternativ MMMM Figuren viser at det ikke blir endringer i barnetall, verken i barnehagene eller i skolen de kommende årene. Det er likevel usikkerhet med hensyn til barnehagebarn, ettersom tallene kan endre seg ganske fort. Befolkningen alt i alt øker langsomt, men behovet for pleie og omsorg øker ganske mye, imidlertid ikke på kort sikt. Gjennomgang av befolkningsutviklingen har også vist et forhold til som kan være av interesse for økonomien framover: Det viser seg at framskrivingen gir svært ugunstig sammensetning av befolkningen, dersom man ikke får større vekst enn beregnet. Det framgår av neste figur, som viser de ulike aldersgruppenes utvikling. 17

18 Figur 1-3 Andel innbygger i de ulike aldersgruppene Figuren viser at barneandelen faller og at de eldre blir en større del av befolkningen. Fra og med 211 ser det ut til at andelen som utgjøres av gruppen år, utvikler seg helt annerledes enn til nå. Med dagens vekst vil denne gruppen - som er den viktigste gruppen av skatteytere i fullt arbeid - falle dramatisk. Det er derfor svært viktig for kommunen å komme i gang med boligbyggingen og få flere nye innbyggere til kommunen. Dette vil muligens ha et litt langsiktig perspektiv, men det er da viktig at man bygger der folk vil bo (og er villig til å betale for å bo), og ikke bare der man tradisjonelt har ønsket å få flere innbyggere. I mellomtiden er det viktig at kommunen har en bærekraftig drift. 18

19 Handlingsrom 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Lunner kommune har engasjert Agenda Kaupang 2 for å gjennomgå hele den kommunale driften for å få et bilde av kommunens økonomiske drift. Analysen inngår som del av arbeidet med å tilpasse utgiftene til inntektene. Rapporten legges fram samtidig som administrasjonen legger fram forslag til budsjett. Lunner kommune kan karakteriseres som en landbrukskommune med en betydelig rolle som boligkommune i periferien av bolig- og arbeidsmarkedet i Oslo. Kommunen er i en mild forandring. Veksten siden 2 har likevel bare vært 7,5 %, mens den gjennomsnittlige veksten i Akershus i samme periode har vært 21,3 %. Befolkningsveksten i Oppland har vært 2,5 %. Landsgjennomsnittet ligger på 12,6 % vekst. Lunner er en ganske tett bebodd kommune, med 32,6 innbyggere pr. km 2. Det er bare fire kommuner i Oppland som er tettere bebodd. I Akershus bor det gjennomsnittlig 122 personer pr. km Metode Vurderingen av statusen for den kommunale driften er basert på sammenligninger med andre kommuner i 212. Sammenligningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRA-nøkkeltall. Vi har imidlertid tilført sammenligningstallene en tilleggsverdi, ved at vi også tar hensyn til at kommunene ikke har likt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenligne kommunene på likt grunnlag. Etter avtale med oppdragsgiver er det gjennomført sammenligninger med kommuner i samme region, og med kommuner med lignende størrelse og/eller rolle i sin region. Følgende kommuner er valgt ut som sammenligningskommuner: Jevnaker, Gran, Løten, Nannestad, Hurum og Sande. Tabell 2-1 Oversikt over sammenligningskommunene Kommune Befolkning 1.1 Vekst Innbygger pr. km2 areal K gruppe Lunner ,5 % 32, Jevnaker ,5 % 33, Gran ,2 % 2, Nannestad ,3 % 35, Løten , % 2, Sande ,8 % 5, Hurum ,5 % 59, Gruppe ,9 % 38, Av tabellen ser vi at sammenligningskommunene har fra 6444 til innbyggere. De har vokst med fra 4, % til 28,3 % i de siste 13 årene. Det er bare Nannestad som har vekst på over 2 %. En slik vekst er ikke helt uvanlig i Akershus. Sande og Hurum er også preget av den store veksten i Oslo-regionen. Det kan dermed se ut til at Lunner ligger utenfor regionen, selv om kommunen tidligere har hatt forholdsvis stor vekst. Lunner kommune har 32,6 innbyggere pr. km 2. De øvrige kommunene varierer fra 2 (Gran) til 6 (Hurum) innbyggere pr. km 2. Vi mener at kommunene kan oppfattes som Areal 2 I resten av rapporten referert til som vi, siden rapporten i sin helhet er utarbeidet av konsulenten og står for konsulentens regning. 19

20 ganske like i så måte. Ingen av kommunene inngår i de større tettstedene, men alle kommunene har mer enn 5 % av innbyggerne boende i tettstedene. Kommunegruppe 7 er den gruppen Lunner tilhører i KOSTRA-sammenligningen. Den er definert som Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger, lave frie disponible inntekter. Vi ser av tabellen at gjennomsnittlig antall innbyggere i gruppen er pr Antall kommuner har gått ned fra 34 til 32 siden 212. Følgende kommuner er med i gruppen. Tabell 2-2 Oversikt over kommunene i gruppe 7 Nr. Kommune Nr. Kommune Nr. Kommune 125 Eidsberg 415 Løten 1122 Gjesdal 135 Råde 419 Sør-Odal 1243 Os 216 Nesodden 427 Elverum 1531 Sula 221 Aurskog-Høland 529 Vestre Toten 1638 Orkdal 226 Sørum 533 Lunner 1653 Melhus 227 Fet 624 Øvre Eiker 1657 Skaun 228 Rælingen 628 Hurum 1663 Malvik 229 Enebakk 711 Svelvik 1756 Inderøy 236 Nes 926 Lillesand 237 Eidsvoll 12 Mandal 238 Nannestad 118 Søgne 42 Kongsvinger 112 Klepp 2.3 Leserveiledning Kostnadsforskjeller mellom kommunene på et gitt tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til ulikheter i behovet ulikheter i kommunenes prioriteringer ulikheter i hvor produktive kommunene er til å utføre tjenestene eller de administrative gjøremålene kombinasjoner av disse forholdene Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr. innbygger eller pr. innbygger i målgruppen, eksempelvis netto driftsutgifter til undervisning pr. innbygger 6 15 år eller netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. innbygger 2-66 år. Netto driftsutgifter påvirkes av slike forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Produktiviteten måles gjennom brutto driftsutgifter pr. bruker, eksempelvis pr. SFO-bruker eller pr. barn i kommunal barnehage. Indikatorer slik som antall brukere pr. årsverk, eller antall undersøkelser pr. årsverk, benyttes også som målestokk for produktiviteten. I rapporten har vi søkt å gjøre rede for hvilke av de ovennevnte forholdene som er årsakene til at kostnadsnivået i Lunner atskiller seg fra sammenligningskommunene. Dette er viktig informasjon å ha med seg når anbefalingene i rapporten skal settes ut i livet. Som nevnt i pkt. 2.2 er analysene basert på kommunenes innrapportering av KOSTRAtall for 212. Erfaringsmessig vil det være noen ulikheter i kommunenes 2

21 Handlingsrom innrapportering, bl.a. med hensyn til hvilke funksjoner utgiftene er rapportert inn under. Erfaringsmessig vet vi at mange lesere etterlyser informasjon om kvaliteten på tjenestene, både i den kommunen som er gjenstand for analyse og i sammenligningskommunene. Denne analysen er ikke koblet opp mot tall for kvaliteten på de kommunale tjenestene, bl.a. fordi det ikke finnes gjennomgående informasjon om kvaliteten i tjenesteproduksjonen i kommunene. Studier av ressursbruk og kvalitet i tjenesteproduksjonen har dessuten ofte vist at det ikke er noen entydig sammenheng mellom disse størrelsene. For enkelte tjenester har vi likevel angitt enkelte indikatorer på kvalitet. 21

22 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (1 %) 3 Nøkkeltall Hensikten med dette kapitlet er å gi en grov oversikt over nøkkeltall når det gjelder kommunens driftsutgifter og -inntekter, driftsresultat og finansielle stilling. 3.1 Kommunenes utgiftsbehov Gjennom kommunenes inntektssystem beregnes hver enkelt kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet i den enkelte kommune er sterkt korrelert med alderssammensetning, dødelighet, levekårsindikatorer, antall skilte og andel funksjonshemmede mv. I neste figur viser vi en sammenligning av hvordan behovet for ulike tjenester varierer fra kommune til kommune. 14 % Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs kostnadsnøkkel Totalt og pr. tjenesteområde 12 % 1 % 98,8 % 1,7 % 13,1 % 99,4 % 99,1 % 13,3 % 11,2 % 98,8 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Lunner Jevnaker Gran Nannestad Løten Sande Hurum Gruppe 7 Barnehage 94 % 85 % 8 % 13 % 81 % 13 % 87 % 12 % Grunnskole 13 % 13 % 11 % 111 % 95 % 17 % 17 % 15 % PLO 1 % 16 % 121 % 89 % 111 % 13 % 17 % 94 % Helse 11 % 13 % 11 % 11 % 12 % 12 % 11 % 1 % Barnevern 95 % 12 % 93 % 12 % 96 % 14 % 95 % 99 % Sosialhjelp 69 % 79 % 75 % 83 % 73 % 8 % 71 % 8 % Administrasjon 15 % 19 % 12 % 12 % 11 % 15 % 12 % 1 % Samhandling 1 % 15 % 11 % 9 % 19 % 99 % 14 % 98 % Totalt 98,8 % 1,7 % 13,1 % 99,4 % 99,1 % 13,3 % 11,2 % 98,8 % Figur 3-1 Kommunenes behov for tjenester. 212 Figuren forteller oss at Lunner kommunes behov for tjenester er beregnet å være 98,8 % av landsgjennomsnittet. Det er en økning fra 95 % i 27. I hvor stor grad dette skyldes endring i befolkningssammensetning, og i hvor stor grad det skyldes endring i kriteriene (som ble ganske mye endret i 211), er det vanskelig å si helt nøyaktig. Men i beregninger utført av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og referert i kommuneproposisjonen for 211, fremgikk det at Lunner ville komme positivt ut av endringene. Departementet beregnet at Lunner ville tjene kr 1213 pr. innbygger på overgang til nytt system. Det tilsvarer ca. 2 % endring i behovet ved ny beregning. De andre kommunene har et behov for tjenester som varierer fra 99,1 % (Løten) til 13,3 % (Sande) av landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet for gruppe 7 ligger på 98,8 %. Det er alt i alt det samme som i Lunner, men fordelingen mellom tjenestene er annerledes. For Lunners vedkommende er det andel innbyggere 6-15 år som trekker behovet for undervisning opp sammenlignet med gruppegjennomsnittet. På grunn av størrelsen beregner man også at kommunen har behov for å bruke mer til administrasjon, men virkningen av denne komponenten er beskjeden. Tilsvarende situasjon finner vi for Jevnaker, Nannestad, Sande og Hurum. 22

23 Kroner Handlingsrom Det som trekker beregnet behov ned, er at behovet for sosialhjelp er beregnet å være 69 % av landsgjennomsnittet. Selv om denne sektoren ikke er så stor, er avviket så stort at dette likevel betyr en del. Kommunen får tilskudd i form av rammetilskudd, som skal være fullt ut korrigert for utgiftsbehovet etter at skatteinntektene er jevnet ut med 6 % av inntektsavviket fra 9 % av landsgjennomsnittet. Kommuner med inntekter under 9 % får jevnet ut 9 % av differensen opp til 9 %. Lunner ligger på 87 % av landsgjennomsnittet pr. august 212. Kommunens frie inntekter er imidlertid også avhengig av om kommunen har eiendomsskatt, og hvor stor den er. Vi skal se nærmere på dette i forbindelse med gjennomgang av kommunens inntekter. De to neste figurene viser hva netto driftsutgifter er i de ulike kommunene, henholdsvis før og etter korreksjon for utgiftsbehovet. 6 Netto driftsutgifter pr. innbygger totalt Lunner Jevnaker Gran Nannestad Løten Sande Hurum Gruppe 7 Pr innbygger Figur 3-2 Netto driftsutgifter før korreksjon for behov. 212 Av figuren ser vi at Lunner er den av kommunene som har de nest største driftsutgiftene. Det er en fordel når vi skal finne mulige innsparingstiltak. Vi har nedenfor angitt utgiftene pr. tjeneste etter korreksjon for behovet. 23

24 Kr pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål Lunner Jevnaker Gran Nannest ad Løten Sande Hurum Gruppe 7 Administrasjon og styring Tekniske formål ekskl. VAR Sosialtjeneste og barnevern Helse Samhandling Pleie og omsorg Kirke og kultur Barnehage sektoren Figur 3-3 Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov (før kor. av KOSTRA). 212 Fra figuren ser vi at Lunner bruker ca. kr 49 pr. innbygger. Gran, Løten og Hurum bruker mer. Jevnaker og Sande bruker noe mindre. Nannestad bruker mye mindre enn Lunner. Gjennomsnittet for gruppe 7 er ca. kr 46 pr. innbygger etter korreksjon for behovet. Utgiftene i Lunner er store i forhold til de fleste av kommunene i sammenligningsgruppen og gjennomsnittet for gruppe 7 etter korreksjon for behov. 3.2 Driftsutgiftene og driftsinntektene Med utgangspunkt i regnskapstallene for 212 kan vi stille opp følgende oversikt over brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr. innbygger i Lunner og de andre sammenligningskommunene. Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, og andre inntekter. Finansinntekter og -utgifter er holdt utenfor sammenligningen. 24

25 Kroner Kroner Handlingsrom Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Jevnak Nanne Grupp Lunner Gran Løten Sande Hurum er stad e 7 Brutto driftsutgifter per innbygger Brutto driftsinntekter per innbygger Figur 3-4 Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger. 212 Oversikten viser at Lunner kommunes brutto driftsutgifter er kr pr. innbygger. Det er over nivået for alle de andre kommunene i sammenligningen, unntatt Gran, og ca. kr 5 over gjennomsnittet for gruppe 7. De andre kommunene bruker fra kr (Nannestad) til kr (Løten). Det mest interessante er forskjellen mellom inntekter og utgifter. Lunner har brutto driftsinntekter på kr pr. innbygger. Det gir et driftsoverskudd på kr 552 pr. innbygger. Det er flere av kommunene som har en anstrengt situasjon. Det gjelder til og med Gran, som har langt større inntekter. Gjennomsnittet for gruppen er inntekter på kr og driftsoverskudd på kr Vi har i neste figur sett nærmere på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, bl.a. for å kunne vurdere om kommunen har noen uutnyttede inntektsmuligheter Kommunens inntekter pr. innbygger Lunner Jevnaker Gran Nannestad Løten Sande Hurum Gruppe 7 Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskatt Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue Figur 3-5 De viktigste inntektene pr. innbygger

26 Lunner har forholdsvis store inntekter alt i alt og de nest høyeste i utvalget. Skatt på inntekt og formue utgjør kr pr. innbygger. De andre kommunene har skatteinntekter pr. innbygger som varierer fra kr (Løten) til kr (Hurum). Gjennomsnittet for gruppe 7 er kr Lunner har dermed store skatteinntekter i forhold til sammenligningskommunene. Kommunens inntekter er ca. 2 % større enn gjennomsnittet for gruppe 7. Lunner kommune får kr pr. innbygger i rammetilskudd. De andre kommunene får fra kr (Hurum) til kr (Gran). Gjennomsnittet for gruppe 7 ligger på kr Som man ser av figuren, får kommunene i stor grad kompensert for inntektsnivå og utgiftsbehov ved denne tildelingen. Lunner henter inn kr 1535 pr. innbygger i form av eiendomsskatt. De andre kommunene får fra kr (fire av kommunene) til kr 196 (Løten) pr. innbygger. Gjennomsnittet for gruppe 7 er kr 63 pr. innbygger. Denne skatten representerer dermed en tilleggsinntekt for Lunner kommune sammenlignet med de andre kommunene, inkl. gjennomsnittskommunen i gruppe 7 (kr 932 mer pr. innbygger). En del kraftkommuner og kommuner med oljeanlegg henter forholdvis store inntekter i form av eiendomsskatt. Det er trolig mulig å øke inntektene litt i stedet for å redusere utgiftene, dersom kommunen skjerper eiendomsskatten: Kommunen har stor innflytelse på hvilke objekter som skal beskattes, skattenivået og fradrag. Det er kommunenes frie inntekter (dvs. summen av skatt og rammetilskudd) som sammen med eiendomsskatt, danner grunnlaget for finansieringen av kommunens virksomhet. Lunner har de største frie inntektene. Lunner får kr 2431 i andre statlige tilskudd til driftsformål. Her inngår tilskuddet til ressurskrevende brukere. De andre kommunene får fra kr 147 (Nannestad) til kr 4429 (Gran). Når det gjelder salgs- og leieinntekter, er forskjellene mellom kommunene relativt store. Lunner henter inn kr 5821 pr. innbygger. De andre får fra kr 69 (Hurum) til kr 8461 (Løten). Når en kommune får små inntekter, kan det skyldes at den har organisert deler av aktiviteten utenfor kommunen - i egne selskaper og i stiftelser - eller at private selskaper driver større deler av de kommunale tjenestene. Andre driftsinntekter utgjør kr i Lunner. De andre kommunene får fra kr 5539 (Løten) til kr (Gran). Dette er refusjon fra staten, inkl. sykelønnsrefusjon, samt refusjoner og overføringer fra fylkeskommuner, kommuner, egne bedrifter og private. 3.3 Driftsresultat Brutto driftsresultat utrykker kommunens overskudd på driften, mens netto driftsresultat er resultatet etter at en har tatt hensyn til netto rente- og avdragsbelastning, og etter at en har trukket ut igjen verdien av avskrivingene. Tabellarisk kan sammenhengen mellom brutto og netto driftsresultat fremstilles på følgende måte: Tabell 3-1 Skissemessig fremstilling av forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter inkl avskrivninger Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat B C D = B C E F G = E F H I = D+G-H 26

27 Handlingsrom I beregning av brutto driftsresultat har man belastet regnskapet for ordinære avskrivninger (ikke kalkulatoriske). Ved beregning av netto driftsresultat trekkes altså avskrivningene ut og erstattes med netto avdrag på lån. Siden avskrivningene vanligvis vil være større enn avdragene, ettersom ikke alle investeringene er lånefinansiert, vil ikke netto driftsresultat gi et fullverdig bilde av kommunens evne til å kunne drive i økonomisk balanse. Netto driftsresultat er likevel den primære faktoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, selv om den ikke er perfekt for å vurdere om kommunen klarer å ivareta det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Sammenligningene av kommunenes netto og brutto driftsresultat vises i neste figur. Vi har også vist resultatet etter korreksjon for mva.-kompensasjon knyttet til investeringene, fordi denne kompensasjonen vil svinge med investeringene og bør holdes utenfor for å sammenligne kommunene på likt grunnlag. Figur 3-6 Brutto og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. 212 I en sunn kommuneøkonomi er det antatt at netto driftsresultat minst bør utgjøre 3 % av kommunens netto driftsinntekter. Av oversikten ser vi at to av kommunene, Nannestad og Hurum, med litt velvilje kan sies å være i en slik posisjon. Lunner har ett brutto driftsoverskudd på,9 %, men netto driftsresultat er bare,6 %. I 27 hadde kommunen brutto resultat på 2,2 % og netto driftsresultat på,9 %. Resultatet er dermed dårligere i 212 enn i 27. Selv dette er en skjønnmaling av situasjonen, ettersom pensjonsavvik bidrar til å forbedre resultatet. Uten denne komponenten er netto driftsresultat på 1,2 % i 212. Det betyr at pensjonsavviket utgjør 1, % av brutto inntekter. Siden mange kommuner også fører inn 4 % av mva. i driftsoverskuddet, kan sammenligning med andre kommuner være vanskelig - da vi ikke vet hvilke kommuner som gjør det, og hvilke kommuner som ikke gjør det. 27

28 Prosent av netto driftsinntekter Refusjon Inv moms og premieavviks påvirkning av brutto og netto driftsresultat 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, i % av brutto driftsintekter Premieavvik i prosent av brutto driftsutgifter Lunner Jevnaker Gran Nannest ad Løten Sande Hurum Gruppe 7 1, 2,5 1,2 1,,5,9 2,9 1,5 1,8 2,5 2,7 1,8 2,2 2,1 1,7, Figur 3-7 Mva.-kompensasjon og premieavvik, som i mange kommuner blir tatt med i driftsinntektene ved beregning av netto og brutto driftsresultat. 212 Vi ser av figuren at premieavviket i Lunner er om lag dobbelt så stort som mva.- kompensasjonen. Nannestad har det samme forholdet i 212. I Jevnaker er de to størrelsene like store. Løten har premieavvik som er fire ganger større enn mva.- kompensasjonen. Det bedriftsøkonomiske resultatet viser underskudd på,5 %, som i 27. Det er beregnet uten korreksjon for premieavvik og betyr at kommunen har et underskudd på 2,3 % med denne komponenten inne i beregningen. Man bør som et minimum ha balanse i driften. Dersom vi krever balanse i driften, uansett regnemåte, betyr det at man må forbedre driften med 2,3 % for å være i balanse. Om man aksepterer tradisjonell regnemåte, må kommunen ha en forbedring på 2,4 % for å få 3 % driftsoverskudd. Det som imidlertid kan ha betydning for vurderingen av kommunens behov for driftsoverskudd, er omfanget av gjeld og behovet for nedbetaling og renteutgifter i årene som kommer. Vi skal derfor se nærmere på gjeld og renteutgifter. Konklusjonen så langt er at kommunen må forbedre driftsresultatet med 2,4 % for å oppfylle normale krav fra KRD og fylkesmennene. Dette representerer en forbedring i økonomien på 13,6 mill. kr. Ettersom akkumulerte premieavvik er bygget opp, mener vi det kan være tilstrekkelig sikkerhetsmargin i driften dersom man sikter mot en forbedring på 15 mill. kr (med mindre man ikke står overfor store investeringer). For hver gang man investerer 1 mill. kr, må driften forbedres med ca. 6 mill. kr. Det kommer i tillegg. 3.4 Lånedekningsgrad Lånedekningsgraden er den langsiktige netto lånegjelden sett i forhold til sum driftsinntekter utenom renter, regnet i prosent. Lånedekningsgraden gir uttrykk for hvor byrdefull den langsiktige gjelden er for kommunen. Lånesituasjonen for de ulike kommunene er fremstilt i neste figur. I disse tallene er ikke fondsmidler trukket fra kommunenes lånegjeld. 28