INNLEDNING REGNSKAP Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Gjeld... 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6"

Transkript

1 Side 1 av 17

2 Innhold INNLEDNING REGNSKAP Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Gjeld RESSURSBRUK Alle tjenester Grunnskole Pleie og omsorg Sosial Barnehage RESULTATER Grunnskole Pleie og omsorg Barnehagedekning Sosial Byggesak Side 2 av 17

3 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2007 i de 10 største kommunene i Norge. På 16 sider får du noen litt spissformulerte smakebiter av en større rapport laget av KS for de 10 kommunene, i ASSS-nettverket. Kortversjonen er altså ikke ment som noen oppsummering. Hovedrapporten finner du på ASSS-nettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene, Kostratall og ulike spørreundersøkelser (brukere og medarbeidere). Rapporten bygger ikke direkte på regnskapene man finner på internett. Regnskapstallene fra Kostra er blant annet korrigert for ulikheter i behov (demografi, geografi osv). Oppsummert kan man si at av samarbeidskommunene har Stavanger de beste finansene. Sandnes har de laveste driftsutgiftene, alle sektorer sett under ett. Trondheim scorer best på de kvalitetsmålene som er valgt ut i denne rapporten. Regnskap, ressursbruk og resultater 2007 Kortversjon av hovedrapporten til ASSS-nettverket. Fig 4: Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Side 3 av 17

4 1 Regnskap Flere og flere kommunale oppgaver skilles ut i egne foretak og interkommunale samarbeid. I denne rapporten ser vi på hele kommuneregnskapet (konsernregnskapet) for å gjøre kommuneregnskapene mest mulig sammenlignbare. Drammens konsernregnskap er ikke helt korrekt. Drammen Eiendom KF har ikke levert regnskap til SSB for Bærum, Oslo, Sandnes og Stavanger er de ASSS-kommunene med de beste regnskapstallene i Disse kommunene har gode driftsresultater og lav gjeld. 1.1 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (skatt, statstilskudd, brukerbetaling) minus driftsutgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger). Finansposter (renter og avdrag) er ikke tatt med her. For å se spesielt på den løpende driften har man sett bort fra avskrivningene i ASSSanalysen. Brutto driftsresultat i denne rapporten er derfor ikke det samme som SSB har publisert. Det var Bærum som hadde det beste brutto driftsresultatet i fjor. Overskuddet utgjorde 12 prosent av løpende inntekter. Drammen hadde det dårligste resultatet med omtrent 0. Tallene for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 1 under. Fig 1: Brutto driftsresultat før avskrivninger 2007 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gjennomsnittlig brutto driftsresultat uten avskrivninger i ASSS-nettverket var ca 7 prosent. Det er ca 2 prosent bedre enn gjennomsnittet i de andre kommunene i landet. Brutto drifteresultat i ASSS-kommunene gikk ned med ca 3 prosent fra 2006 til Side 4 av 17

5 1.2 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen kan sette av til investeringer etter at alle driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er det tallet som ligner mest på årsresultatet i et privat firma. Forenklet kan man si at avskrivningene i et privat regnskap er byttet ut med avdrag på lån. Det er alminnelig akseptert i bransjen at netto driftsresultat bør være minst 3 prosent av driftsinntektene i en kommune med sunn økonomi. Da har kommunen nok overskudd til investeringer og til å dekke uforutsette utgifter. Av sammenligningskommunene var det Stavanger som hadde det beste netto driftsresultatet i 2007 med 9,6 prosent. Bærum, Oslo og Sandnes oppfylte også kravet om tre prosent netto driftsoverskudd. Tromsø hadde det svakeste resultatet med minus 1,8 prosent. Netto driftsresultat i alle ASSS-kommunene i 2007 er fremstilt i figur 2. Fig 2: Netto driftsresultat 2007 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Det er finansutgiftene som er forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat. Blant ASSSkommunene var det Tromsø som hadde de største finansutgiftene i Renter og avdrag i Tromsø utgjorde hele 8 prosent av driftsinntektene. Dette er årsaken til det negative netto driftsresultatet. Det er store forskjeller i finansutgifter mellom ASSS-kommunene. Fredrikstad og Bærum hadde også finansutgifter over 4 prosent. Drammen og Sandnes, derimot, hadde netto finansinntekter. Renteinntektene var større enn netto avdrag og renter på lån. Side 5 av 17

6 1.3 Gjeld I denne rapporten sammenlignes netto lånegjeld. Kommuner med høy netto lånegjeld har vanligvis høye finansutgifter (renter og avdrag). Disse kommunene får mindre midler til overs til driften. Netto lånegjeld er innlån minus utlån. Pensjonsforpliktelser føres også som langsiktig gjeld i regnskapet, men er ikke med i dette begrepet. Regnskapstallene er per Blant sammenligningskommunene er det Tromsø som har høyest netto lånegjeld. Gjelden utgjør 118 prosent av årlige driftsinntekter, altså mer enn de samlede driftsinntektene i Stavanger og Oslo har lavest netto lånegjeld med rundt 30 prosent av årlige inntekter. Tallene fremgår av figur 3 under. Fig 3: Netto lånegjeld 2007 i prosent av samlede inntekter. Konsern. 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Når Tromsø skiller seg ut med høy netto gjeld, så skyldes det høye investeringer over en lengre periode. I 2007 var investeringsnivået i Tromsø 14 prosent av driftsinntektene. Det er litt lavere enn gjennomsnittet i ASSS-gruppen. Gjeldsbelastningen blant ASSS-kommunene er lavere enn i øvrige kommuner. Netto lånegjeld i ASSS-kommunene er under 40 prosent i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet i andre kommuner er ca 70 prosent. Side 6 av 17

7 2 Ressursbruk I dette kapitlet ser vi på pengebruken i ASSS-kommunene. Hvem leverer de billigste tjenestene? Konklusjonen er at Sandnes driver billigst og Tromsø driver dyrest. Ved å drive på samme måten som Sandnes ville Tromsø spare 276 millioner kroner per år, se kap 2.1. Det er netto driftsutgifter vi sammenligner (utgifter minus egenbetaling og statstilskudd). Det er disse pengene kommunestyret må bevilge. Vi sammenligner netto driftsutgift per innbygger. En slik sammenligning blir urettferdig hvis vi ikke korrigerer for forskjeller i behov. Det gjelder spesielt demografi (andel eldre og andel barn/unge). I denne rapporten bruker vi behovsindeksene fra statsbudsjettet. Dessuten korrigerer vi for ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Vi ser fremdeles på kommunekonsernet. Behovskorreksjonen er nærmere forklart i hovedrapporten. 2.1 Alle tjenester Her ser vi på alle tjenestene som inngår i grunnlaget for rammetilskuddet til kommunene. Det vil si grunnskolen, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det vil si alt utenom administrasjon, teknisk, kultur og barnehage. Det utgjør ca 80 prosent av kommunebudsjettet. Sandnes leverer de billigste tjenestene. Kostnaden per innbygger er ca kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Tromsø leverer de dyreste tjenestene. Der er samlede utgifter kroner over landsgjennomsnittet. Tallene for alle kommunene fremgår av figur 4 under. Fig 4: Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 4 viser at tjenestene koster kroner mer per innbygger i Tromsø enn i Sandnes etter korreksjon for ulikheter i behov. Det er omtrent innbyggere i Tromsø. Tromsø ville altså spare 276 millioner kroner årlig hvis kommunen drev like billig som Sandnes. Side 7 av 17

8 2.2 Grunnskole Grunnskolen er den største enkeltoppgaven i kommunen og tar nesten en tredel av budsjettet. I grunnskolesammenligningen er regnskapet korrigert for elever i private skoler og antall fremmedspråklige elever. Blant ASSS-kommunene er det Drammen, Sandnes og Stavanger som driver den billigste grunnskolen med utgifter på ca 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger. Tromsø driver dyrest med over 700 kroner høyere utgifter per elev enn landsgjennomsnittet. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 5 under. Fig 5: Korrigerte netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 5 viser at Tromsø bruker ca kroner mer til grunnskole per innbygger enn Stavanger. Tromsø kommune har omtrent innbyggere. Tromsø ville altså spare 60 millioner kroner per år hvis kommunen drev grunnskolen like billig som Stavanger. Forskjellen i figur 5 mellom Tromsø og for eksempel Stavanger skyldes ikke forskjeller i geografi. Stavanger er bitteliten i utstrekning, mens Tromsø er en langstrakt kommune med spredt bosetting. Dette er det korrigert for i sammenligningen. Hovedårsaken til de høye grunnskoleutgiftene i Tromsø er at kommunen har valgt å ha svært mange små skoler med små grupper. Det gjelder både barneskolen og ungdomsskolen. Side 8 av 17

9 2.3 Pleie og omsorg Pleie og omsorg er en av de store tjenesteområdene i kommunene og tar ca en tredel av budsjettet. Sektoren omfatter pleietjenester i hjemmet, pleie i institusjon og aktivisering/dagtilbud til alle grupper pasienter (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer med psykisk helse/rus). Blant ASSS-kommunene er det Fredrikstad som driver den billigste pleie- og omsorgstjenesten. I Fredrikstad er korrigerte netto driftsutgifter per innbygger ca kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Tromsø driver den dyreste tjenesten. Der er pleiekostnadene kroner høyere enn landsgjennomsnittet. Tallene for alle kommunene fremgår av figur 6 under. Fig 6: Korrigerte netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 6 viser at pleietjenestene i Tromsø koster ca kroner mer per innbygger enn i Fredrikstad. Tromsø har innbyggere. Tromsø ville altså spare 210 millioner kroner per år hvis tjenesten ble drevet like billig som i Fredrikstad. En viktig årsak til de høye pleiekostnadene i Tromsø ser ut til å være at kommunen har større dekningsgrad av institusjonsplasser enn mange andre kommuner og høyere kostnader per institusjonsplass. Det er uklart om de lave utgiftene i Fredrikstad skyldes høy effektivitet eller lav standard på tjenesten. Institusjonsdekningen er lav, men legedekning er god, og de ansatte har høy utdanning. Side 9 av 17

10 2.4 Sosial Sosialtjenesten i kommunene utgjør ca 5 prosent av netto driftsutgifter. Sosialtjenesten omfatter økonomisk sosialhjelp, rådgivning, rusomsorg, vernet arbeid og boligtiltak. Alle ASSS-kommunene har et beregnet behov for sosialtjenester som ligger over landsgjennomsnittet. Blant ASSS-kommunene er det Sandnes som driver den billigste sosialtjenesten. De behovskorrigerte utgiftene til sosialtjenesten i Sandnes er ca 740 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Trondheim har de høyeste utgiftene med ca 400 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. Tallene for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 7 under. Fig 7: Korrigerte netto driftsutgifter til sosiale tjenester per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 7 viser at sosialtjenesten i Trondheim koster kroner mer per innbygger enn i Fredrikstad, etter korreksjon for ulikheter i behov. Trondheim har innbyggere. Trondheim kommune ville altså spare 161 millioner kroner i året hvis sosialtjenesten ble drevet like billig som i Fredrikstad. Utgiftene til sosialtjenesten har steget raskere i Trondheim de siste to årene enn i de øvrige ASSS-kommunene. Utgiftsveksten siden 2005 har vært omtrent 400 kroner mer enn landsgjennomsnittet per innbygger. Det vil si omtrent 60 millioner kroner. I Sandnes er utgiftene til sosialtjenesten sunket de siste årene i forhold til landet for øvrig. Side 10 av 17

11 2.5 Barnehage Barnehagene utgjør bare to prosent av nettobudsjettet i kommunene. Det er likevel en viktig sektor. Fra 2011 blir barnehagene rammefinansiert og vil da utgjøre prosent av nettobudsjettet. Barnehagesektoren omfatter vanlig barnehagetilbud, støttetiltak til funksjonshemmede og lokaler for tjenesten. Barnehagesektoren er ikke med i grunnlaget for rammetilskudd til kommunene, og det er ikke laget noen behovsindeks for barnehage. Vi sammenligner derfor kommunene ved hjelp av netto driftsutgifter per barn 1-5 år. Blant ASSS-kommunene har Stavanger den billigste barnehagedriften. Netto barnehageutgifter per innbygger 1-5 år i Stavanger var ca kroner i Oslo og Bergen hadde de høyeste utgiftene. Der kostet barnehagene ca kroner per innbygger 1-5 år. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 8 under. Fig 8: Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år Figur 8 viser at barnehagene kostet kroner mer per innbygger 1-5 år i Bergen enn i Stavanger i fjor. Det er omtrent innbyggere i alder 1-5 år i Bergen kommune. Bergen kommune ville spare 195 millioner kroner i året hvis man drev barnehagetilbudet like billig som Stavanger gjør. Side 11 av 17

12 3 Resultater I denne rapporten presenteres fem viktige måltall for kvalitet i kommunale tjenester. Hovedrapporten bygger på et bredere datagrunnlag. Trondheim kommer best ut av denne sammenligningen hvis man rangerer kommunene og ser på gjennomsnittlig plassering på de fem målingene. Oslo kommer ut dårligst. 3.1 Grunnskole Læringsutbyttet i grunnskolen kan måles ved eksamensresultater, gjennomsnittskarakter på vitnemålene eller nasjonale prøver. I denne rapporten er det årets nasjonale prøver på åttende trinn som er benyttet. På åttende trinn er det gjennomført nasjonale prøver i matematikk, norsk (lesing) og engelsk. Alle elever i grunnskolen har deltatt. Skalaen på disse prøvene går fra 1 til 5. Blant ASSS-kommunene er det Bærum som har de beste resultatene i grunnskolen. Gjennomsnittsresultatet i Bærum på de tre prøvene i skoleåret 2007/08 var 3,6. Fredrikstad og Drammen hadde de dårligste resultatene med gjennomsnitt 2,9. Tall for alle ASSSkommunene er vist i figur 9 under. Fig 9: Gjennomsnitt resultat nasjonale prøver 8.trinn 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Det er Oslo kommune som imponerer mest når det gjelder elevenes læringsutbytte. Oslo har det nest beste resultatet i ASSS-nettverket på nasjonale prøver på åttende trinn. Det antas at resultatene i grunnskolen har stor sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. Bærumselevene har de best utdannede foreldrene og bør derfor gjøre det godt i grunnskolen. I Oslo, derimot, er utdanningsnivået langt lavere. Oslo kommune er den kommunen som er kommet lengst når det gjelder systematisk arbeid for å forbedre skoleresultatene. Side 12 av 17

13 3.2 Pleie og omsorg Det finnes ikke noe direkte mål for kvaliteten i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Andelen ansatte med helsefaglig utdanning er et indirekte mål for kvaliteten i tjenesten. Helsefaglig utdanning er også utdanning fra videregående skole (f.eks helsefagarbeider). Pleie og omsorg omfatter pleie i hjemmet og på institusjon, aktivisering og dagtilbud for alle typer brukere (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer innenfor psykisk helse/rus). Blant ASSS-kommunene er det Trondheim som har størst andel pleieansatte med fagutdanning. I Trondheim har 78 prosent av de pleieansatte fagutdanning. Bærum har færrest fagutdannete med 61 prosent. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 10 under. Fig 10: Andel pleieansatte med fagutdanning 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vi så i kapittel 2 at Tromsø er den av ASSS-kommunene som bruker mest penger på pleie og omsorg. Figur 10 viser at de høye kostnadene ikke skyldes høy andel kvalifiserte ansatte. Kapittel 2 viste at Fredrikstad har de laveste kostnadene innenfor pleie og omsorg i ASSSnettverket. Vi ser av figur 10 at Fredrikstad likevel har en svært høy andel ansatte med fagutdanning i pleietjenesten. Sandnes og Kristiansand er også kommuner som har høy andel fagutdannete i forhold til kostnadsnivået i tjenesten. I hovedrapporten fremheves spesielt Sandnes kommune. Sandnes har lave kostnader, god kvalitet og et svært differensiert tilbud til brukerne (omsorgstrapp med mange trinn). Side 13 av 17

14 3.3 Barnehagedekning Det viktigste målet i barnehagesektoren er å få full barnehagedekning. De fleste kommuner har nå full dekning for barn over tre år. Mangelen på plasser er størst når det gjelder plasser for de minste barna (1-2 år). Dataene gjelder plasser per Blant ASSS-kommunene er barnehagedekningen for barn 1-2 år best i Tromsø. Der har 84 prosent av barna 1-2 år plass i barnehage. Den dårligste dekningen i denne aldersgruppen har Sandnes. Der har bare 53 prosent av barna barnehageplass. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 11 under. Fig 11: Barnehagedekning 1-2 år 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Vi så i kapittel 2 at Stavanger drev sitt barnehagetilbud svært mye billigere enn Trondheim og Oslo. Det er ikke lav dekningsgrad blant barn 1-2 år som fører til lave utgifter i Stavanger. Stavanger har lavere dekning av småbarnsplasser enn Trondheim, men høyere enn Oslo og høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Dekningen blant barn over tre år er også god i Stavanger. Stavanger utmerker seg ved lave timekostnader. Side 14 av 17

15 3.4 Sosial Sosialstønad er ment som en midlertidig ytelse. Det er viktig å unngå at folk blir gående på sosialhjelp lenge. Andelen sosialklienter med økonomisk sosialhjelp over 6 måneder sier noe om effekten av arbeidet. I hovedrapporten finner du flere kvalitetsindikatorer. Blant ASSS-kommunene er det Tromsø som har færrest langtidsklienter på økonomisk sosialhjelp. 32 prosent av sosialklientene i Tromsø hadde sosialhjelp mer enn seks måneder i Bergen og Drammen hadde flest langtidsklienter. Der fikk 49 prosent av klientene sosialhjelp i seks måneder eller mer. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 12 under. Fig 12: Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vi så i kapittel 2 at Sandnes kommune har svært lave utgifter til sosialtjenesten etter korreksjon for behov. Figur 12 viser at en av grunnene til de lave utgiftene er at kommunen har få langtidsklienter. Sandnes har en annerledes utgiftsprofil på sosialtjenesten enn de andre ASSS-kommunene. Sandnes bruker mindre penger på sosialhjelp og mer penger på rådgivning og jobbtrening (sysselsettingstiltak). Side 15 av 17

16 3.5 Byggesak Plan- og bygningsloven krever at en enkel byggesak skal være ferdig behandlet i løpet av 12 uker, det vil si 84 kalenderdager. En enkel byggesak vil si en søknad om enebolig i samsvar med reguleringsplan. Det eksisterer dessverre ingen direkte måling av antall lovbrudd. Det nærmeste vi kommer er gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Hvis gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 84 dager, betyr det at kommunen bryter loven ofte (ikke nødvendigvis i halvparten av sakene). Av ASSS-kommunene er det Sandnes og Fredrikstad som utmerker seg med rask saksbehandling. I Sandnes ble enkle byggesaker i gjennomsnitt behandlet på 50 dager i Trondheim brukte 69 dager. I Oslo tok det i gjennomsnitt 212 dager å behandle den samme typen saker. Tall for alle ASSS-kommunene utenom Stavanger fremgår av figur 13 under. Lovens saksbehandlingsfrist er angitt med en strek i figuren. Stavanger er ikke med i ASSSnettverket når det gjelder byggesak. 250 Fig 13: Saksbehandlingstid byggesak, gjennomsnitt dager Saksbehandlingsfrist 50 0 Figur 13 viser at både Oslo, Bergen, Bærum, Tromsø og Kristiansand har gjennomsnittlig saksbehandlingstid lenger enn maksimaltidene i Plan- og bygningsloven. Situasjonen i Oslo er mest dramatisk. Øvrige tall fra nettverket viser at Oslo har færre saker til behandling og bedre bemanning i byggesaksavdelingen enn de andre kommunene. En hypotese er at saker i Oslo er mer komplekse enn andre steder. En annen forklaring kan være at plangrunnlaget i Oslo er gammelt. Side 16 av 17

17 Side 17 av 17

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer nye tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Tidligere er hovedprosjektet dokumentert i egen rapport og tilleggsanalyser i eget notat.

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

Pressekonferanse 20. april 2009

Pressekonferanse 20. april 2009 Pressekonferanse 20. april 2009 Arne Sverre Dahl rådmann 2 0 0 8 Årsrapport Årsrapporten for 2008 Årsrapporten er først og fremst rådmannens tilbakemelding til politikerne Årsrapporten er også et av de

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer