Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10"

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /10 Bystyret ASSS-RAPPORTER Saken gjelder Som trykt vedlegg følger kortversjon av ASSS rapporten for ASSS - rapportene består av tre rapporter. Én kommunerapport, én hovedrapport og én kortversjon. Kommunerapporten og hovedrapporten kan lastes ned fra I rapportene sammenlignes ressursbruk og resultater i de 10 største kommunene. Rapportene legges fram til orientering. 2. ASSS Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner ASSS er en forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner. ASSS - kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Fredrikstad, Kristiansand, Tromsø, Sandnes og Drammen. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. ASSS - nettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene (Kostra-tall) og ulike spørreundersøkelser av brukere og medarbeidere. Flere av indikatorene i rapportene er bearbeidet og kan således ikke lastes direkte ned fra SSB sine Kostra-tall. Dette gjelder spesielt indikatorene for ressursbruk i ulike tjenesteområder (se under). Netto driftsutgifter i indikatoren for ressursbruk består av summen av netto driftsutgifter på flere kostrafunksjoner, i tillegg til at det er foretatt korrigeringer for forskjeller i behov (demografi, geografi osv slik det framkommer av kostnadsnøklene i inntektssystemet), og sosiale utgifter. Dette gjør det mulig å sammenligne kostnader per innbygger mellom kommunene. 3. Begreper I rapporten sammenlignes netto driftsutgifter på ulike sektorer mellom kommuner. Utgiftene er korrigert for forskjeller i behov, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Netto driftsutgifter: brutto driftsutgifter fratrukket egenbetaling, andre driftsinntekter og øremerkede statstilskudd. Ressursbruk = Netto driftsutgifter til tjenesteområdet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, pensjon og arbeidsgiveravgift. Korrigeringen ift forskjeller i utgiftsbehov foretas ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet (se grønt hefte side 14-17). Det er også viktig å være klar over at netto driftsutgifter slik de framkommer i kortversjonen består av summen av flere funksjoner innenfor hvert tjenesteområde. Som trykt vedlegg 2 i saken framkommer Kostra-funksjonene som ligger til grunn for tallene i ASSS-rapportene. Side 1 av 20

2 Av tallene som fremstilles i kortversjonen er rådmannen kritisk til å sammenligne netto driftsutgifter per innbygger på barnehageområdet. Barnehagesektoren er fram til og med 2010 finansiert ved en kommunal del, foreldrebetaling, øremerkede driftstilskudd, og skjønnsmidler. Skjønnsmidler ble innført ifm. barnehagereformen, og skulle sikre at reformen var fullfinansiert av staten. I sammenligningen av utgifter per innbygger til barnehager er det ikke korrigert for at kommunene har ulik dekningsgrad, samt at flere barnehager ikke har helårsdrift. 4. Ressursbruk i Sandnes sammenlignet med landsgjennomsnittet Kortversjonen presenterer tall på ressursbruk i grunnskole, pleie og omsorg, sosial og barnehage. Det er også vist et utvalg av resultatmål innen grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, sosial og byggesak. I tillegg sammenlignes brutto og netto driftsresultat og netto lånegjeld. Det presiseres at kortversjonen er et utdrag av tall som finnes i hovedrapporten og kommunerapporten. For å få et mer fullstendig bilde av tjenestene er det nødvendig å lese disse rapportene i tillegg. Som et kort resymè av alle rapportene vil rådmannen trekke fram følgende vedrørende ressursbruk og inntekter: - Sandnes har disponible inntekter under landsgjennomsnittet tilsvarende kr 130 millioner. Dette betyr at ressursbruken til Sandnes også må ligge under landsgjennomsnittet for samtlige tjenesteområder samlet sett. - Sandnes har de siste årene hatt høye investeringsutgifter og hatt en økning i rente- og avdragsutgifter. I forhold til landsgjennomsnittet er imidlertid rente og avdragsutgiftene lave. - Innenfor områdene pleie og omsorg, grunnskole inkludert voksenopplæring, og var-sektoren, bruker Sandnes mer ressurser per innbygger enn landsgjennomsnittet. Utgifter til idrett og kulturskole er målt i forhold til et snitt av ASSS-kommunene og her ligger utgiftene i Sandnes også over snittet. - Innenfor områdene sosial, kommunehelse, boligformål, bibliotek, og administrasjon bruker Sandnes relativt lite ressurser i forhold til landsgjennomsnittet. Utgifter til aktivitetetstilbud til barn og unge og kunstformidling er målt i forhold til et snitt av ASSS-kommunene og her ligger utgiftene i Sandnes også under snittet. - Ressursbruken til barnevern og kirkelige- og andre religiøse formål inkludert gravlunder er omtrent som på landsgjennomsnittet. Utgifter til kultur og idrettsbygg/anlegg er omtrent på snittet med andre ASSSkommuner. Hovedrapporten viser også at Sandnes i 2009 hadde relativt lavt sykefravær og gjennomgående høy medarbeidertilfredshet. Frem til 2016 tilsier befolkningutviklingen at brutto driftsutgifter i Sandnes må øke med om lag 11 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på 9 prosent og vesentlig sterkere enn resten av landet som må ha en økning på 4 ½ prosent. Det er en svakhet at rapportene med tall fra 2009 først blir klar i september /oktober I løpet av 2010 har økonomien i Sandnes blitt strammere, og det er i løpet av året tatt grep for å redusere utgiftene. Det betyr at ressursbruken i Sandnes innenfor ulike sektorer allerede er på vei ned. Hvordan ressursbruken på landsbasis endrer seg i 2010, er i skrivende stund ikke kjent. Side 2 av 20

3 5. Avslutning Kostra-tall som finnes på SSB sine internettsider består av mange tusen indikatorer. Gjennom ASSS-samarbeidet plukker de ti største kommunene ut de indikatorene som egner seg best for sammenligning mellom kommuner. De indikatorene som er plukket ut, er også gjenstand for betydelig bedre kvalitetskontroll enn andre indikatorer som finnes i Kostra. Det må likvel påpekes at det for enkelte områder fremdeles kan være forskjeller mellom kommunene i måten å føre sine utgifter på. Det kan også forekomme feilføringer som påvirker resultater. Dette gjelder spesielt for kvalitetsstall, og tall som bygger på årsverk innenfor ulike sektorer. Tallene i ASSS-rapportene må derfor ikke forstås som absolutte. Rådmannen vil likevel påpeke at de tallene som framkommer i ASSS-rapportene er de tallene som er kvalitetssikret best, og som er best egnet til sammenligning mellom de ti største kommunene. Saken legges fram med følgende forslag til Saken tas til orientering. VEDTAK: RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Side 3 av 20

4 Formannnskapet sak 134/10 vedlegg Side 4 av 20

5 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2009 i de 10 største kommunene i Norge. På 16 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS for de 10 kommunene, i ASSS-nettverket. Hovedrapporten finner du på ASSS-nettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene, Kostratallene og ulike spørreundersøkelser (brukere og medarbeidere). Rapporten bygger ikke direkte på regnskapene man finner på internett. Regnskapstallene fra Kostra er blant annet korrigert for ulikheter i behov (demografi, geografi osv). Oppsummert kan man si at ASSS-kommunene samlet sett forbedret de økonomiske resultatene fra 2008 til 2009, men ikke like mye som kommunene i resten av landet. Dette bør ses i sammenheng med at ASSS-kommunene hadde lavere inntektsvekst enn resten av landet. INNLEDNING FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1 REGNSKAP Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Netto driftsresultat Gjeld Kommunevise særtrekk 8 2 RESSURSBRUK Grunnskole Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnehage 11 3 RESULTATER Grunnskole Pleie og omsorg Barnehagedekning Sosial Byggesak 16 Side 5 av 20

6 1 Regnskap Noen kommuner utfører kommunale oppgaver gjennom egne foretak og interkommunale selskaper, mens flertallet av kommuner utfører de fleste oppgavene selv. Vi får ikke sammenliknbare tall kommunene imellom om vi ikke har med all virksomhet uavhengig av organisering. Derfor bygger denne rapporten på såkalte konsernregnskap der også kommunale foretak og interkommunale selskap inngår. 1.1 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Brutto driftsresultat før avskrivninger viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Det vil si overskudd på årets drift før avskrivninger, renter og avdrag. Brutto driftsresultat før avskrivninger er driftsinntekter (skatt, statstilskudd, brukerbetaling) minus driftsutgifter (lønn, varer og tjenester). I og med at vi her ser på brutto driftsresultat før avskrivninger, opererer vi med et høyere brutto driftsresultat enn det som inngår i de vanlige regnskapsoversiktene. Det var Tromsø som hadde høyest brutto driftsresultatet i 2009 med 11,4 prosent av inntektene. Bergen hadde det laveste resultatet med 1,2 prosent. Tallene for alle ASSSkommunene fremgår av figur 1 under. 12,0 % Fig 1: Brutto driftsresultat før avskrivninger 2009 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 10,0 % 10,3 % 8,0 % 7,7 % 7,9 % 6,0 % 5,3 % 6,6 % 5,8 % 6,4 % 4,0 % 3,6 % 3,8 % 2,0 % 1,2 % 0,0 % Samlet sett hadde ASSS-kommunene utenom Oslo 1 brutto driftsresultat før avskrivninger på 5,4 prosent. Det var noe lavere enn i de andre kommunene i landet som hadde 5,8 prosent. Brutto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo gikk opp med 0,5 prosent fra 2008 til Oslo er holdt utenom gjennomsnittet for ASSS-kommunene fordi Oslo også er fylkeskommune, og dermed ikke direkte sammenliknbar med resten av kommunene. Side 6 av 20

7 1.2 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen kan sette av til investeringer etter at alle driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er dette tallet som ligner mest på årsresultatet i et privat firma. Forenklet kan man si at avskrivningene i et privat regnskap er byttet ut med avdrag på lån i kommuneregnskapet. Det er en vanlig anbefaling at netto driftsresultat bør utgjøre minst 3 prosent av driftsinntektene i gjennomsnitt over tid. Da har kommunen nok overskudd fra årets drift til å kunne egenfinansiere en andel av investeringene og til å kunne møte uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Av sammenlikningskommunene var det Oslo som hadde høyest netto driftsresultat i 2009 med 5,2 prosent. Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Bærum og Tromsø oppfylte også kravet om 3 prosent. Fredrikstad hadde det svakeste resultatet med -0,8 prosent og var den eneste ASSS-kommunen med negativt netto driftsresultat. Figur 2 viser netto driftsresultat i alle ASSS-kommunene i ,0 % Fig 2: Netto driftsresultat 2009 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 5,0 % 5,2 % 4,9 % 4,6 % 5,0 % 4,0 % 3,9 % 3,0 % 2,8 % 3,1 % 2,0 % 1,6 % 1,0 % 0,7 % 0,0 % -1,0 % -0,8 % -2,0 % Netto driftsresultat beregnes ved å ta brutto driftsresultat før avskrivninger og trekke fra netto renteutgifter og avdrag. Blant ASSS-kommunene var det Tromsø og Fredrikstad som hadde høyest netto renteutgifter og avdrag i Netto renteutgifter og avdrag i disse to kommunene utgjorde henholdsvis 7,2 og 6,2 prosent av inntektene. Det er store forskjeller i netto renteutgifter og avdrag mellom ASSS-kommunene. Av ASSSkommunene var det Bergen og Oslo som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag med 0,5 prosent av inntektene. I 2009 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 2,9 prosent. Dette var om lag det samme som i kommunene i resten av landet. Fra 2008 til 2009 hadde ASSSkommunene en økning i netto driftsresultat på 2,6 prosent i forhold til inntektene. Denne økningen var mindre enn i kommunene i resten av landet som hadde en økning på 3,6 prosent. 1.3 Gjeld Kommuner med høy netto lånegjeld har vanligvis høye finansutgifter (renter og avdrag). Disse kommunene får dermed mindre midler til overs til driften. Side 7 av 20

8 Netto lånegjeld er lik fordringer minus gjeld. Pensjonsforpliktelser føres også som langsiktig gjeld i regnskapet, men er ikke med i dette begrepet. Regnskapstallene er per Blant sammenlikningskommunene er det Tromsø som har høyest netto lånegjeld med 103 prosent i forhold til driftsinntektene. Oslo ligger lavest med en netto lånegjeld på rundt null. Tallene til samtlige ASSS-kommuner fremgår av figur 3 under. 120 % Fig 3: Netto lånegjeld 2009 i prosent av samlede inntekter. 100 % 103 % 80 % 68 % 64 % 60 % 57 % 40 % 29 % 25 % 26 % 25 % 33 % 20 % 0 % -2 % -20 % Samlet sett har netto gjeldsbelastning i ASSS-kommunene utenom Oslo steget fra 24 prosent av inntektene i 2007 til 36 prosent 2008 og videre til 40 prosent i ASSSkommunene har likevel i gjennomsnitt noe lavere netto gjeld enn kommunene i resten av landet, som lå på 45 prosent i Kommunevise særtrekk Et av formålene med ASSS-rapportene er å få frem på hvilken måte den enkelte kommune skiller seg ut fra de andre. I dette avsnittet peker vi på noen særtrekk som har kommet frem når vi har analysert regnskapene for Fredrikstad hadde lave og reduserte driftsresultat, høye og økende renteutgifter og avdrag og nedgang i investeringsutgiftene. Bærum hadde lav vekst i skatteinntektene, høy vekst i lønnsutgiftene og sterk nedgang i brutto driftsresultat. Oslo hadde lav vekst i skatteinntektene, høye og økte investeringsutgifter og høyt finansieringsbehov. Drammen hadde høy lønnsvekst, men dette kan skyldes feil i datagrunnlaget. Kristiansand hadde høye og økte investeringsutgifter, klar bedring i brutto og netto driftsresultat, mens en del av bedringen skyldes engangsinntekter. Sandnes hadde høy vekst i lønnsutgiftene, relativ svak utvikling i driftsresultatene og nedgang i investeringsutgiftene. Stavanger hadde svak vekst i skatteinntektene, høy vekst i lønnsutgiftene og høye investeringsutgifter. Bergen hadde svak inntektsvekst, høy lønnsvekst og lave investeringer. Trondheim hadde nedgang i lønnsutgiftene, nedgang i netto renteutgifter og avdrag, nedgang i investeringsutgiftene og kraftig bedring i driftsresultatene. Tromsø hadde høye netto renteutgifter og avdrag, lav vekst i lønnsutgiftene og bedring i brutto driftsresultat. Side 8 av 20

9 2 Ressursbruk I dette kapitlet ser vi på pengebruken i ASSS-kommunene. Hvilke kommuner bruker mest og hvilke kommuner bruker minst ressurser på de enkelte tjenestene? Det er viktig å være klar over at oversiktene over ressursbruk bare viser om en kommune bruker mye eller lite ressurser innenfor hver tjeneste. Dersom alle kommunene driver like effektivt vil forskjeller i ressursbruk også gjenspeile forskjeller i tjenestetilbud. Men tallene for ressursbruk sier absolutt ingenting om hvorvidt kommunene driver effektivt eller ikke! Hvis kommuner som bruker mye ressurser er mindre effektive enn kommuner som bruker lite ressurser, vil forskjellene i tjenestetilbudet blir mindre enn det forskjellene i ressursbruk tilsier og vice versa. Som utrykk for ressursbruk bruker vi netto driftsutgifter (dvs driftsutgifter minus egenbetaling og øremerkede statstilskudd). Det er disse pengene kommunestyret må bevilge. Vi sammenligner netto driftsutgift per innbygger korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. For eksempel vil en kommune med stor andel eldre ha større behov for pleie og omsorgstjenester enn en kommune med en liten andel eldre. For å fange opp forskjellene i utgiftsbehov har vi brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet. I tillegg har vi korrigert for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. 2.1 Grunnskole Grunnskolen utgjør en av kommunenes mest ressurskrevende oppgaver og tar nesten en tredel av budsjettet. Tallene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov som skyldes ulik andel innbyggere 6-15 år, forskjeller i bosettingsmønster og stordriftsfordeler. For grunnskolen har vi i tillegg korrigert for forskjeller i behov som skyldes forskjeller i utnyttelse av private og statlige skoler og forskjeller i antall fremmedspråklige elever. Blant ASSS-kommunene var det Stavanger som bruker minst ressurser på grunnskole, med netto driftsgifter på rundt 490 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. I tillegg til Stavanger er det bare Trondheim som ligger under gjennomsnittet. Driftsutgiftene i Trondheim har gått klart ned fra 2008 til Kristiansand og Drammen brukte mest ressurser med henholdsvis rundt 910 og 800 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet. For Drammen var dette en kraftig økning fra året før. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 4 under. Fig 4: Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Side 9 av 20

10 Figur 4 viser at Kristiansand som brukte mest på grunnskole per innbygger i 2009, brukte om lag kroner mer per innbygger enn Stavanger som brukte minst. Kommunens skolestruktur og lønnsnivået pr. årsverk kan påvirke utgiftsnivået i den enkelte kommune slik at en direkte sammenligning kan inneholde feilkilder. Omfanget og organisering av spesialundervisning og minoritetsspråklige elever kan også påvirke ressursbruken. 2.2 Pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenester er blant kommunenes mest ressurskrevende oppgaver, og tjenestene representerer ca en tredjedel av budsjettet. Pleie og omsorgstjenester inkluderer pleie og annen praktisk bistand i hjemmet og på institusjon, aktivisering og dagtilbud til alle typer brukere (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer innenfor psykisk helse/rus). Tallene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, der forskjeller i aldersammensetning og antall psykisk utviklingshemmede betyr mest. Blant ASSS-kommunene er det Kristiansand som brukte minst ressurser på pleie- og omsorgstjenesten. I 2009 var netto driftsutgifter per innbygger i Kristiansand om lag 950 kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var likevel høyere enn året før. Tromsø har de høyeste utgiftene. Der var pleiekostnadene om lag kroner høyere enn landsgjennomsnittet. Dette var likevel en nedgang fra året før. Stavanger og Bærum som også hadde høye utgifter til pleie og omsorg i 2009, hadde derimot klart høyere utgifter i 2009 enn i Også Sandnes hadde klar vekst fra 2008 til Tallene for alle kommunene fremgår av figur 5 under. Fig 5: Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 5 viser at Tromsø som brukte mest på pleie og omsorg per innbygger i 2009, brukte om lag kroner mer per innbygger enn Kristiansand som brukte minst. Det kan se ut til at Tromsø sitt høye utgiftsnivå i hovedsak forklares ved at kommunen tildeler mer tjenester til hver bruker enn andre kommuner. Dette gjelder hjemmetjenester både til yngre og eldre innbyggere, som i gjennomsnitt får 20 pst mer enn gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Side 10 av 20

11 Kristiansand har betydelig lavere utgifter til pleie- og omsorgstjenester enn andre kommuner, og dette kommer til uttrykk ved at yngre hjemmeboende tjenestemottakere får tildelt bare omtrent halvparten så mye tjenester som gjennomsnitt i ASSS, på tross av at pleiebehovet er høyere enn gjennomsnitt. For tjenester til eldre innbyggere har Kristiansand en ressursbruk som er noe høyere enn gjennomsnitt ASSS. 2.3 Sosialtjenesten Sosialtjenesten i kommunene utgjør om lag 5 prosent av netto driftsutgifter. Sosialtjenesten omfatter økonomisk sosialhjelp, rådgivning, rusomsorg, vernet arbeid og boligtiltak. Tallene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov som skyldes forskjeller i urbanitet, antall skilte og separerte, arbeidsløshet og antall innvandrere. Alle ASSS-kommunene hadde et beregnet behov for sosialtjenester som lå på landsgjennomsnittet eller høyere. Blant ASSS-kommunene er det Sandnes som brukte minst ressurser på sosialtjenesten. I 2009 var nettoutgiftene til sosialtjenesten i Sandnes om lag 380 kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger. Oslo og Fredrikstad som hadde de høyeste utgiftene lå om lag 320 kroner over landsgjennomsnittet. Tallene for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 6 under. Fig 6: Netto driftsutgifter til sosiale tjenester per innbygger korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 6 viser at Oslo og Fredrikstad som brukte mest på sosialtjenesten i 2009, brukte om lag 700 kroner mer per innbygger enn Sandes som brukte minst. 2.4 Barnehage Barnehagene utgjør bare to prosent av nettobudsjettet i kommunene. Det er likevel en viktig sektor. Fra 2011 blir barnehagene rammefinansiert og vil da utgjøre prosent av nettobudsjettet. Side 11 av 20

12 Barnehagesektoren omfatter vanlig barnehagetilbud, støttetiltak til funksjonshemmede og lokaler for tjenesten. Barnehagesektoren er ikke med i grunnlaget for rammetilskudd til kommunene, og det er ikke laget noen behovsindeks for barnehage. Vi sammenligner derfor kommunene ved hjelp av netto driftsutgifter per barn 1-5 år. Pensjon og arbeidsgiveravgift er ikke med i tallene. I 2009 var det Trondheim som hadde lavest netto driftsutgifter per innbygger 1 5 år, mens Oslo hadde høyest. I Trondheim lå netto driftsutgifter per innbygger 1 5 år på om lag rent kroner, mens Oslo hadde om lag Nettverket har imidlertid anført at denne indikatoren er vanskelig å tolke og nettverkskommunene har bestemt at den ikke kan gjøres til gjenstand for analyse. Figur 7; Netto driftsutgifter til barnehage per. innbygger 1-5 år. Eksklusive sosiale utgifter Over 90 prosent av kostnadene i barnehager er lønn. Drammen og Trondheim har flest korrigerte oppholdstimer per årsverk i sine kommunale barnehager. Trondheim har satset på barnehager med lav bemanning, men med stor andel førskolelærere. 3 Resultater I denne rapporten presenteres noen sentrale måltall for kvalitet i kommunale tjenester. Hovedrapporten bygger på et bredere datagrunnlag. 3.1 Grunnskole Læringsutbyttet i grunnskolen kan måles ved eksamensresultater, gjennomsnittskarakter på vitnemålene eller Nasjonale prøver. I denne rapporten er det de Nasjonale prøver på åttende trinn i 2009 som er benyttet. På åttende trinn er det gjennomført Nasjonale prøver i matematikk, norsk (lesing) og engelsk. Alle elever i grunnskolen har deltatt. Skalaen på disse prøvene går fra 1 til 5 hvor 5 er høyest mestringsnivå. Vi måler andelen elever som hadde mestringsnivå 3 eller bedre på de tre prøvene i Blant ASSS-kommunene er det Bærum som har de beste resultatene i grunnskolen. Andelen elever som hadde mestringsnivå 3 eller høyere var i denne kommunen på 85 prosent. Drammen og Fredrikstad hadde de dårligste resultatene med prosent av elevene på disse mestringsnivåene. Tall for alle ASSS-kommunene er vist i figur 8 under. Side 12 av 20

13 Fig. 8. Andel nivå 3-5 på Nasjonale prøver trinn 100,0 90,0 80,0 70,0 66,7 85,4 77,4 66,3 72,0 73,7 78,6 75,1 72,8 78,2 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Det er fortsatt vanskelig å si hvilken kommune som driver grunnskolen best. Tallmaterialet fra ASSS-kommunene viser en sterk samvariasjon mellom utdanningsnivået i kommunene og læringsutbyttet. Andelen voksne med universitetsutdannelse er størst i Bærum og Oslo og lavest i Fredrikstad og Drammen. Resultatene på nasjonale prøver i 8. trinn har gått mest ned i Drammen sammenlignet med Pleie og omsorg Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten kan være om den enkelte kommune har tilstrekkelig tilgjengelighet til deltjenestene i form av dekningsgrader i ulike aldersgrupper. Videre kan kvalitet også utrykkes om det er nok ressurser per mottaker i institusjon og hjemmetjeneste sammenlignet med kartlagt behov. Det er vanskelig å vurdere sammenhenger mellom ressursinnsats og kvalitet. Få av kommunene har gjennomført kvalitetsmålinger. Videre mangler nettverket felles indikatorer på kvalitet i form av fravær av avvik fra egne kvalitetssystem. Andelen ansatte med helsefaglig utdanning er et indirekte mål for kvaliteten i tjenesten, og kan i denne kortversjonen være en forutsetning for kvalitet. Helsefaglig utdanning er også utdanning fra videregående skole (f.eks helsefagarbeider). Blant ASSS-kommunene er det Trondheim som har størst andel årsverk med fagutdanning med 81 prosent. Bærum har lavest andel årsverk som var fagutdannete med 61 prosent. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 9 under. Side 13 av 20

14 Fig. 9. Andel årsverk i brukerretted tjeneste med fagutdanning Gode omsorgskommuner har lave kostnader, god kvalitet og et differensiert tilbud til brukerne (omsorgstrapp med mange trinn). Det er vanskelig å vurdere om lave utgifter skyldes effektiv drift eller lav kvalitet. Vi så i kapittel 2 at Tromsø er den av ASSS-kommunene som bruker mest penger på pleie og omsorg. Figur 9 viser at de høye kostnadene ikke skyldes høy andel kvalifiserte ansatte. Kapittel 2 viste videre at Kristiansand har de laveste kostnadene innenfor pleie og omsorg i ASSS-nettverket. Vi ser av figuren over at Kristiansand likevel har en høy andel ansatte med fagutdanning i denne tjenesten. 3.3 Barnehagedekning Et mål som er viktig i barnehagesektoren er full barnehagedekning. Alle de ti største kommunene har full dekning for barn over tre år. De aller fleste har også full dekning for alle som har etterspurt og har krav på plass etter lovverket. Ni av ti kommuner har økt andel 1-2 åringer som har barnehageplass fra Den utfordringen som en del kommuner har nå, er å gi plass til de som ønsker det, men som ikke har rett til plass. Dataene gjelder plasser per De kommunene som har best barnehagedekningen for barn 1-2 år er Trondheim og Tromsø. Der har nærmere 88 prosent av barna 1-2 år plass i barnehage. Fredrikstad har den dårligste dekningen i denne aldersgruppen, men alle som har søkt har fått plass. Det betyr at full barnehagedekning for 1-2 åringer i Fredrikstad er en dekningsgrad på ca 70 prosent. Bærum og Oslo har høyere dekningsgrad, samtidig som noen få barn fortsatt venter på plass per Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 10 under. Side 14 av 20

15 Fig.10. Barnehagedekning 1-2 år ,8 78,6 71,7 70,8 76, ,8 87,7 87, Trondheim, Drammen og Sandnes driver sitt barnehagetilbud med lavere utgifter enn Bergen og Kristiansand. Når Sandnes driver med såpass lave utgifter handler det delvis om at kommunen har en lav andel medarbeidere med fagutdanning, og åpning av barnehager sent på året. Trondheim derimot har den høyeste andelen med fagpersonell av de ti kommunene. Mens alle tre kommunene har noe lavere voksentetthet enn de andre kommunene. 3.4 Sosial Sosialstønad er ment som en midlertidig ytelse. Det er viktig å unngå at folk blir gående på sosialhjelp lenge. Andelen sosialklienter med økonomisk sosialhjelp over 6 måneder sier noe om effekten av arbeidet. I hovedrapporten finner du flere kvalitetsindikatorer. Blant ASSS-kommunene er det Tromsø som har lavest andel sosialhjelpsmottakere på økonomisk sosialhjelp og 27 prosent av sosialklientene i denne kommunen hadde sosialhjelp mer enn seks måneder i Bergen og Drammen hadde høyest andel langtidsklienter. Der fikk henholdsvis 54 prosent og 45 prosent av mottakerne sosialhjelp i seks måneder eller mer. Fig.11. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer Det er kun Drammen og Tromsø som har redusert andelen langtidsmottakere i Side 15 av 20

16 Vi så i kapittel 2 at Sandnes kommune har svært lave utgifter til sosialtjenesten etter korreksjon for behov. Figur 11 viser at en av grunnene til de lave utgiftene er at kommunen har få langtidsklienter. Sandnes har en annerledes utgiftsprofil på sosialtjenesten enn de andre ASSS-kommunene. Sandnes bruker mindre penger på sosialhjelp og mer penger på rådgivning og jobbtrening (sysselsettingstiltak). De øvrige indikatorene som påvirker utgiftsnivået er gjennomsnittlig stønadslengde, utbetaling per mottaker og andelen i målgruppen som har sosialhjelp. 3.5 Byggesak Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Stavanger hadde høyest antall nye søknader om tiltak og meldinger til byggesakstjenesten i 2009, med Sandnes på topp. Sandnes og Bergen var de eneste kommunene som hadde en økning i antall byggesaker i perioden Fig.12. Antall søknader og meldinger om tiltak pr innbygger ,0 25,0 23,3 23,2 25,5 20,0 19,4 15,0 10,0 11,0 9,6 9,8 14,9 13,3 15,6 5,0 0,0 Plan- og bygningsloven krever at en enkel byggesak skal være ferdig behandlet i løpet av 12 uker, det vil si 84 kalenderdager. En enkel byggesak vil si en søknad om enebolig i samsvar med reguleringsplan. Det var Stavanger som hadde kortest saksbehandlingstid. I Stavanger ble enkle byggesaker i gjennomsnitt behandlet på 20 dager i I Sandnes tok det i gjennomsnitt 85 dager å behandle den samme typen saker. Lovens saksbehandlingsfrist er angitt med en strek i figuren. Side 16 av 20

17 Fig.13. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker Oslo og Bergen har i perioden halvert gjennomsnittlig saksbehandlingstid godt under maksimaltidene i Plan- og bygningsloven. Bergen hadde en reduksjon i saksbehandlingstid med 68 dager fra Situasjonen i Sandnes er mer dramatisk. Saksbehandlingstiden der er tredoblet de siste tre årene samtidig som tilgangen på nye saker er høyest. Stavanger bruker kortest tid og minst ressurser per byggesak. Dette forklares med gode rutiner, samt at kommunen har lagt maksimalt ansvar for søknaden over på ansvarlig søker. Side 17 av 20

18 Side 18 av 20

19 Vedlegg 2: Kostra-funksjoner som ligger til grunn for tallene i Asss-rapportene Administrasjon 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 180 Diverse fellesutgifter 190 Interne serviceenheter Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Pleie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Botilbud i institusjon 262 Botilbud utenfor institusjon Kommunehelse 232 Forebygging skole og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Sosialhjelpstjenester 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 271 Sysselsetting 272 Arbeid for yrkes og utviklingshemmede 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 282 Økonomisk hjelp til pensjonister mv Barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Barnehager 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss VAR 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 354 Tømming av slamavskillere 355 Innsamling av forbruksavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall Fysisk planlegging etc 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging 301 Plansaksbehandling Side 19 av 20

20 302 Bygge delings og seksjoneringsarbeid 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Kultur 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Kirke 390 Den norske kirke 392 Andre religiøse formål 393 Kirkegårder, gravlunder, krematorier Samferdsel 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak Bolig 265 Kommunalt disponerte boliger 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen 310 Boligbygging/boligutleie/boligfinansiering 315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak Næring 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brann 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Side 20 av 20

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2001 etter funksjon og art Nr Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 333,9 719,4 287,0 227,3 100,2 4,3 1 329,6 120 Administrasjon 10 727,6 6 891,1 3 585,0

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Nr Funksjonsinndeling Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 304,5 708,3 253,5 240,1 102,7 8,5 1 296,0 120 Administrasjon 10

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

TJENESTEKONTOPLAN - STAVANGER KOMMUNE

TJENESTEKONTOPLAN - STAVANGER KOMMUNE 100 POLITISK STYRING 10000 POLITISK STYRING 110 KONTROLL OG REVISJON 11000 KONTROLL OG REVISJON 120 ADMINISTRASJON 12000 ADMINISTRASJON 121 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 12100 FORVALTNINGSUTGIFTER

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Muligheter i Den grønne landsbyen

Muligheter i Den grønne landsbyen RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2015/ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS FORSLAG TALLDELEN / REGNSKAP OG BUDSJETT Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune Randaberg kommune Forsidefotoet: På vei mot

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon

Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon Tiltaks- og endringsliste B-15, ØP 2015-18. KOSTRAFUNKSJON - Netto driftsutgifter pr funksjon Opphaveleg Budsjett BUDSJETTVERSJON Tiltak Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015/V:540 2015 2016 2017 2018 100

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Justert budsjett Vedtatt budsjett Justert budsjett Vedtatt budsjett 2016

Justert budsjett Vedtatt budsjett Justert budsjett Vedtatt budsjett 2016 Regnskap /2015 1 Sentrale styringsorganer/politikk 2015 1000 Politisk styring og kontroll 1 646 366 1 385 495 986 895-260 871 119 1 097 449 1100 Kontroll og revisjon 97 758 111 319 111 319 13 561 88 17

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200806597 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 24.11.2009 112/09 Bystyret 15.12.2009 141/09 AGGREGERTE STYRINGSDATA

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0. 52 414-600 000 0 inntekter 52 414-600 000 0

7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0. 52 414-600 000 0 inntekter 52 414-600 000 0 Gamvik rapport: Gamvik 1000 Kommunestyre og formannskap 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 0.1290 Andre driftsutgifter 7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0 0.6700 Salg av fast

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Saksbehandler: Bjørn Erik Ausland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/374. Hovedutvalg teknisk og miljø

Saksbehandler: Bjørn Erik Ausland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/374. Hovedutvalg teknisk og miljø SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Erik Ausland Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/374 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø 28.01.2016 BUDSJETT 2016 - TEKNISK ETAT Forslag til vedtak: Med bakgrunn

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 16.10.08 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER

ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER Oslo kommune Saksframlegg Arkivsak: 200701779 Arkivkode: 122 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 17.12.2008 ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER 2008 I denne sak legges det fram regnskapstabeller

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Rennesøy kommune. Driftsbudsjett 2009 4

Rennesøy kommune. Driftsbudsjett 2009 4 10400 Overtid 100 1000 Politisk styring og kontrollorganer 0 0 0 0 0 2 424 10500 Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser 100 1000 Politisk styring og kontrollorganer 0 0 0 0 0 3 000 10800 Lønn ordfører

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Økonomiplan Forutsetninger

Økonomiplan Forutsetninger Økonomiplan 2017-2020 Forutsetninger Innhold Nøkkeltall vedtatt plan Skatteinntektene Folketall Makroøkonomiske rammebetingelser Rammevedtak Hva tror vi om statsbudsjettet? 5,00% Netto driftsresultat i

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016 RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.03.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 26.03.2014

Detaljer

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Rådmannen 27.03.2017 Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 9 Økonomi - Netto driftsresultat

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/15 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, BU-salen, Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 07. desember 2015 kl. 17.00

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer