ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE"

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /08 Bystyret ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE 1. Saken gjelder Som trykt vedlegg følger kortversjon av ASSS - samarbeidet for Rapporten legges fram til orientering. 2. ASSS Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner ASSS er en forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner. ASSS - kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner: Oslo , Bergen , Trondheim , Stavanger , Bærum , Fredrikstad , Kristiansand , Tromsø , Sandnes og Drammen Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. ASSS - nettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene (kostratall) og ulike spørreundersøkelser av brukere og medarbeidere. ASSS - rapportene består av tre rapporter. Én kommunerapport, én hovedrapport og én kortversjon. Kortversjonen følger som trykt vedlegg. Øvrige rapporter kan lastes ned fra Analysene i rapportene bygger ikke direkte på regnskapstall man finner på SSB sine internettsider. Regnskapstallene fra KOSTRA er blant annet korrigert for ulikheter i behov (demografi, geografi osv) 3. Begreper i kortversjonen I rapporten sammenlignes netto driftsutgifter på ulike sektorer mellom kommuner. Utgiftene er korrigert for forskjeller i behov, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Netto driftsutgifter: brutto driftsutgifter fratrukket egenbetaling og statstilskudd. Korrigerte netto driftsutgifter: netto utgifter er korrigert for forskjeller i behov, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Netto lånegjeld: langsiktig lånegjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån, og ansvarlige lån Sandnes har ansvarlig lån til Lyse på ca 605 mill. per Resultater for Sandnes Kortversjonen presenterer tall på ressursbruk i grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det er også vist fem måltall for kvalitet i kommunale tjenester. I tillegg sammenlignes brutto og netto driftsresultat og netto lånegjeld. Det presiseres at kortversjonen er et utdrag av tall som finnes i hovedrapporten og kommunerapporten. For å få et mer fullstendig bilde av tjenestene er det nødvendig å lese disse rapportene i tillegg. Side 1 av 19

2 Av tallene som fremstilles i kortversjonen er rådmannen noe kritisk til å sammenligne netto driftsutgifter på barnehageområdet. Barnehagesektoren er finansiert ved en kommunal del, foreldrebetaling, øremerkede driftstilskudd, og skjønnsmidler. Skjønnsmidler ble innført ifm. barnehagereformen og skulle sikre at reformen var fullfinansiert av staten. I rapporten fremheves at Stavanger har den billigste barnehagedriften når man sammenligner netto driftsutgifter mellom kommuner. Stavanger var imidlertid med i en ordning med rammefinansiering av øremerkede midler i årene før barnehagereformen ble innført. Det har derfor ikke vært mulig å etterberegne og kontrollere skjønnsmidlene Stavanger har mottatt. Størrelsen på skjønnsmidlene er sannsynligvis en av hovedårsakene til at Stavanger har lavest netto driftsutgifter til barnehage per barn 1-5 år. I sammenligningen på barnehager er det heller ikke korrigert for at kommunene har ulik dekningsgrad. Når vi ser på sektorene; grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern under ett, har Sandes de laveste driftsutgiftene. Kostnadene til disse tjenestene er samlet sett ca kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Sandnes lå i 2007 relativt bra an når vi sammenligner brutto og netto driftsresultat og netto lånegjeld. Når det gjelder kvalitet scorer Sandnes bra på nasjonale prøver på 8. trinn i grunnskolen og andel pleieansatte med fagutdanning. Barnehagedekning for 1-2 åringer er sammenlignet men det er her ikke tatt høyde for etterspørsel etter barnehageplasser. I tillegge vil rådmannen nevne at Sandnes per d.d. har full barnehagedekning. Sandnes kommer også bra ut når man sammenligner langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Sist men ikke minst framkommer det av rapporten at Sandnes har kortest saksbehandlingstid innen byggesak av de ti største kommunene i landet. 4.1 Ressursbruk i forhold til landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc for sektorene innenfor inntekssystemet Fra kommunerapporten vil rådmannen også trekke fram avsnitt på side 2. der følgende framkommer: Her sammenlikner vi netto driftsutgifter per innbygger i Sandnes med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, private/statlige skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dersom Sandnes har høyere utgifter per innbygger enn landsgjennomsnittet innenfor en sektor, indikerer dette at Sandnes har bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet innenfor denne sektoren og vice versa. Vi ser av figur 17 at Sandnes kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2007 var om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Dette tilsvarer et mindreforbruk i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 125 mill kroner noe som tilsvarer 7,9 prosent. Dette indikerer at Sandnes har et lavere tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. Side 2 av 19

3 Figur 17. Sandnes. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Kr per innbygger Sum IS Grunnskole Pleie & oms Kommhelse Sosialhj. mv Barnevern Admin Sektor Det er innenfor sosialhjelptjenester og administrasjon at netto driftsutgifter er lavest i forhold til beregnet utgiftsbehov. Sosialhjelptjenester hadde i 2007 et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 735 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 45 mill kroner eller 38,1 prosent. Administrasjon hadde i 2007 et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 625 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 38 mill kroner eller 21,1 prosent. Det er bare innenfor barnevern at Sandnes hadde høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet i Barnevern hadde i 2007 et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 125 kroner per innbygger, noe som tilsvarer om lag 8 mill kroner eller 10,5 prosent. Grunnskolen hadde i 2007 et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 315 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 19 mill kroner eller 3,1 prosent. Pleie og omsorg hadde i 2007 et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 260 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 16 mill kroner eller 3,1 prosent. Sandes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet gikk noe opp i forhold til landsgjennomsnittet fra 2006 til Økningen kom først og fremst innenfor administrasjon. Sandnes hadde en klar nedgang i forhold til landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter til grunnskole. 5. Avslutning ASSS-rapportene gir stor sammenligningsverdi om ressursbruk og kvalitet innen mange av kommunens tjenesteområder. Denne informasjonen brukes aktivt av administrasjonen ifm. planarbeid. Nettverksarenaene brukes også som lærings- og utviklingsarenaer. Rådmannen synes det er gledelig at Sandnes scorer såpass bra på flere av kvalitetsindikatorene selv om ressursbruken er lav. Det oppnås mao gode resultater til relativt lave kostnader. Hovedrapporten viser også at Sandnes har relativt lavt sykefravær og høy medarbeidertilfredshet. Rådmannen vil derfor trekke fram kommunens medarbeidere og ledere som hver dag evner å skape disse gode resultatene. I Sandnes får vi det til! Side 3 av 19

4 Tatt i betraktning at ressursbruken i Sandnes er relativt lav innen flere sektorer, ser rådmannen at det er vanskelig å finne gode eksempler på hvordan kommunen kan effektivisere ytterligere. Dette gjelder spesielt innenfor lovpålagte tjenester der ytterligere effektivisering kan medføre at kommunen ikke holder seg innenfor lovkrav. For å kunne opprettholde ressursbruken i tjenesteområdene er det i årene som kommer viktig å holde investeringsutgiftene lave slik at renter og avdrag på lån ikke belaster for mye av driftsinntektene. Saken legge fram med følgende forslag til Saken tas til orientering. VEDTAK: Rådmannen i Sandnes, 13. oktober 2008 Tore Sirnes Rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør Side 4 av 19

5 Side 5 av 19

6 Fig 4: Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Regnskap, ressursbruk og resultater i de 10 største kommunene 2007 Kortversjon av hovedrapporten til ASSS-nettverket. Side 6 av 19

7 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2007 i de 10 største kommunene i Norge. På 16 sider får du noen litt spissformulerte smakebiter av en større rapport laget av KS for de 10 kommunene, i ASSS-nettverket. Kortversjonen er altså ikke ment som noen oppsummeringen. Hovedrapporten finner du på ASSS-nettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene, Kostratallene og ulike spørreundersøkelser (brukere og medarbeidere). Rapporten bygger ikke direkte på regnskapene man finner på internett. Regnskapstallene fra Kostra er blant annet korrigert for ulikheter i behov (demografi, geografi osv). Oppsummert kan man si at av samarbeidskommunene har Stavanger de beste finansene. Sandnes har de laveste driftsutgiftene, alle sektorer sett under ett. Trondheim scorer best på de kvalitetsmålene som er valgt ut i denne rapporten. REGNSKAP, RESSURSBRUK OG RESULTATER I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE KORTVERSJON AV HOVEDRAPPORTEN TIL ASSS-NETTVERKET. 6 INNLEDNING 7 1 REGNSKAP Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Gjeld 9 2 RESSURSBRUK Alle tjenester Grunnskole Pleie og omsorg Sosial Barnehage 13 3 RESULTATER Grunnskole Pleie og omsorg Barnehagedekning Sosial Byggesak 18 Side 7 av 19

8 Regnskap Flere og flere kommunale oppgaver skilles ut i egne foretak og interkommunale samarbeid. I denne rapporten ser vi på hele kommuneregnskapet (konsernregnskapet) for å gjøre kommuneregnskapene mest mulig sammenlignbare. Drammens konsernregnskap er ikke helt korrekt. Drammen Eiendom KF har ikke levert regnskap til SSB for Bærum, Oslo, Sandnes og Stavanger er de ASSS-kommunene med de beste regnskapstallene i Disse kommunene har gode driftsresultater og lav gjeld. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat er driftsinntekter (skatt, statstilskudd, brukerbetaling) minus driftsutgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger). Finansposter (renter og avdrag) er ikke tatt med her. For å se spesielt på den løpende driften har man sett bort fra avskrivningene i ASSS-analysen. Brutto driftsresultat i denne rapporten er derfor ikke det samme som SSB har publisert. Det var Bærum som hadde det beste brutto driftsresultatet i fjor. Overskuddet utgjorde 12 prosent av løpende inntekter. Drammen hadde det dårligste resultatet med omtrent 0. Tallene for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 1 under. Fig 1: Brutto driftsresultat før avskrivninger 2007 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gjennomsnittlig brutto driftsresultat uten avskrivninger i ASSS-nettverket var ca 7 prosent. Det er ca 2 prosent bedre enn gjennomsnittet i de andre kommunene i landet. Brutto drifteresultat i ASSS-kommunene gikk ned med ca 3 prosent fra 2006 til Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hva kommunen kan sette av til investeringer etter at alle driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er det tallet som ligner mest på årsresultatet i et privat firma. Forenklet kan man si at avskrivningene i et privat regnskap er byttet ut med avdrag på lån. Det er alminnelig akseptert i bransjen at netto driftsresultat bør være minst 3 prosent av driftsinntektene i en kommune med sunn økonomi. Da har kommunen nok overskudd til investeringer og til å dekke uforutsette utgifter. Side 8 av 19

9 Av sammenligningskommunene var det Stavanger som hadde det beste netto driftsresultatet i 2007 med 9,6 prosent. Bærum, Oslo og Sandnes oppfylte også kravet om tre prosent netto driftsoverskudd. Tromsø hadde det svakeste resultatet med minus 1,8 prosent. Netto driftsresultat i alle ASSS-kommunene i 2007 er fremstilt i figur 2. Fig 2: Netto driftsresultat 2007 i prosent av samlede driftsinntekter. Konsern. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Det er finansutgiftene som er forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat. Blant ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde de største finansutgiftene i Renter og avdrag i Tromsø utgjorde hele 8 prosent av driftsinntektene. Dette er årsaken til det negative netto driftsresultatet. Det er store forskjeller i finansutgifter mellom ASSSkommunene. Fredrikstad og Bærum hadde også finansutgifter over 4 prosent. Drammen og Sandnes, derimot, hadde netto finansinntekter. Renteinntektene var større enn netto avdrag og renter på lån. Gjeld I denne rapporten sammenlignes netto lånegjeld. Kommuner med høy netto lånegjeld har vanligvis høye finansutgifter (renter og avdrag). Disse kommunene får mindre midler til overs til driften. Netto lånegjeld er innlån minus utlån. Pensjonsforpliktelser føres også som langsiktig gjeld i regnskapet, men er ikke med i dette begrepet. Regnskapstallene er per Blant sammenligningskommunene er det Tromsø som har høyest netto lånegjeld. Gjelden utgjør 118 prosent av årlige driftsinntekter, altså mer enn de samlede driftsinntektene i Stavanger og Oslo har lavest netto lånegjeld med rundt 30 prosent av årlige inntekter. Tallene fremgår av figur 3 under. Side 9 av 19

10 Fig 3: Netto lånegjeld 2007 i prosent av samlede inntekter. Konsern. 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Når Tromsø skiller seg ut med høy netto gjeld, så skyldes det høye investeringer over en lengre periode. I 2007 var investeringsnivået i Tromsø 14 prosent av driftsinntektene. Det er litt lavere enn gjennomsnittet i ASSS-gruppen. Gjeldsbelastningen blant ASSS-kommunene er lavere enn i øvrige kommuner. Netto lånegjeld i ASSS-kommunene er under 40 prosent i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet i andre kommuner er ca 70 prosent. Ressursbruk I dette kapitlet ser vi på pengebruken i ASSS-kommunene. Hvem leverer de billigste tjenestene? Konklusjonen er at Sandnes driver billigst og Tromsø driver dyrest. Ved å drive på samme måten som Sandnes ville Tromsø spare 276 millioner kroner per år, se kap 2.1. Det er netto driftsutgifter vi sammenligner (utgifter minus egenbetaling og statstilskudd). Det er disse pengene kommunestyret må bevilge. Vi sammenligner netto driftsutgift per innbygger. En slik sammenligning blir urettferdig hvis vi ikke korrigerer for forskjeller i behov. Det gjelder spesielt demografi (andel eldre og andel barn/unge). I denne rapporten bruker vi behovsindeksene fra statsbudsjettet. Dessuten korrigerer vi for ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Vi ser fremdeles på kommunekonsernet. Behovskorreksjonen er nærmere forklart i hovedrapporten. Alle tjenester Her ser vi på alle tjenestene som inngår i grunnlaget for rammetilskuddet til kommunene. Det vil si grunnskolen, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det vil si alt utenom administrasjon, teknisk, kultur og barnehage. Det utgjør ca 80 prosent av kommunebudsjettet. Sandnes leverer de billigste tjenestene. Kostnaden per innbygger er ca kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Tromsø leverer de dyreste tjenestene. Der er samlede utgifter kroner over landsgjennomsnittet. Tallene for alle kommunene fremgår av figur 4 under. Side 10 av 19

11 Fig 4: Korrigerte netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole, pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 4 viser at tjenestene koster kroner mer per innbygger i Tromsø enn i Sandnes etter korreksjon for ulikheter i behov. Det er omtrent innbyggere i Tromsø. Tromsø ville altså spare 276 millioner kroner årlig hvis kommunen drev like billig som Sandnes. Grunnskole Grunnskolen er den største enkeltoppgaven i kommunen og tar nesten en tredel av budsjettet. I grunnskolesammenligningen er regnskapet korrigert for elever i private skoler og antall fremmedspråklige elever. Blant ASSS-kommunene er det Drammen, Sandnes og Stavanger som driver den billigste grunnskolen med utgifter på ca 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger. Tromsø driver dyrest med over 700 kroner høyere utgifter per elev enn landsgjennomsnittet. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 5 under. Fig 5: Korrigerte netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Side 11 av 19

12 Figur 5 viser at Tromsø bruker ca kroner mer til grunnskole per innbygger enn Stavanger. Tromsø kommune har omtrent innbyggere. Tromsø ville altså spare 60 millioner kroner per år hvis kommunen drev grunnskolen like billig som Stavanger. Forskjellen i figur 5 mellom Tromsø og for eksempel Stavanger skyldes ikke forskjeller i geografi. Stavanger er bitteliten i utstrekning, mens Tromsø er en langstrakt kommune med spredt bosetting. Dette er det korrigert for i sammenligningen. Hovedårsaken til de høye grunnskoleutgiftene i Tromsø er at kommunen har valgt å ha svært mange små skoler med små grupper. Det gjelder både barneskolen og ungdomsskolen. Pleie og omsorg Pleie og omsorg er en av de store tjenesteområdene i kommunene og tar ca en tredel av budsjettet. Sektoren omfatter pleietjenester i hjemmet, pleie i institusjon og aktivisering/dagtilbud til alle grupper pasienter (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer med psykisk helse/rus). Blant ASSS-kommunene er det Fredrikstad som driver den billigste pleie- og omsorgstjenesten. I Fredrikstad er korrigerte netto driftsutgifter per innbygger ca kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Tromsø driver den dyreste tjenesten. Der er pleiekostnadene kroner høyere enn landsgjennomsnittet. Tallene for alle kommunene fremgår av figur 6 under. Fig 6: Korrigerte netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 6 viser at pleietjenestene i Tromsø koster ca kroner mer per innbygger enn i Fredrikstad. Tromsø har innbyggere. Tromsø ville altså spare 210 millioner kroner per år hvis tjenesten ble drevet like billig som i Fredrikstad. En viktig årsak til de høye pleiekostnadene i Tromsø ser ut til å være at kommunen har større dekningsgrad av institusjonsplasser enn mange andre kommuner og høyere kostnader per institusjonsplass. Side 12 av 19

13 Det er uklart om de lave utgiftene i Fredrikstad skyldes høy effektivitet eller lav standard på tjenesten. Institusjonsdekningen er lav, men legedekning er god, og de ansatte har høy utdanning. Sosial Sosialtjenesten i kommunene utgjør ca 5 prosent av netto driftsutgifter. Sosialtjenesten omfatter økonomisk sosialhjelp, rådgivning, rusomsorg, vernet arbeid og boligtiltak. Alle ASSS-kommunene har et beregnet behov for sosialtjenester som ligger over landsgjennomsnittet. Blant ASSS-kommunene er det Sandnes som driver den billigste sosialtjenesten. De behovskorrigerte utgiftene til sosialtjenesten i Sandnes er ca 740 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Trondheim har de høyeste utgiftene med ca 400 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet. Tallene for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 7 under. Fig 7: Korrigerte netto driftsutgifter til sosiale tjenester per innbygger. Kroner avvik fra landsgjennomsnittet Figur 7 viser at sosialtjenesten i Trondheim koster kroner mer per innbygger enn i Fredrikstad, etter korreksjon for ulikheter i behov. Trondheim har innbyggere. Trondheim kommune ville altså spare 161 millioner kroner i året hvis sosialtjenesten ble drevet like billig som i Fredrikstad. Utgiftene til sosialtjenesten har steget raskere i Trondheim de siste to årene enn i de øvrige ASSS-kommunene. Utgiftsveksten siden 2005 har vært omtrent 400 kroner mer enn landsgjennomsnittet per innbygger. Det vil si omtrent 60 millioner kroner. I Sandnes er utgiftene til sosialtjenesten sunket de siste årene i forhold til landet for øvrig. Barnehage Barnehagene utgjør bare to prosent av nettobudsjettet i kommunene. Det er likevel en viktig sektor. Fra 2011 blir barnehagene rammefinansiert og vil da utgjøre prosent av nettobudsjettet. Side 13 av 19

14 Barnehagesektoren omfatter vanlig barnehagetilbud, støttetiltak til funksjonshemmede og lokaler for tjenesten. Barnehagesektoren er ikke med i grunnlaget for rammetilskudd til kommunene, og det er ikke laget noen behovsindeks for barnehage. Vi sammenligner derfor kommunene ved hjelp av netto driftsutgifter per barn 1-5 år. Blant ASSS-kommunene har Stavanger den billigste barnehagedriften. Netto barnehageutgifter per innbygger 1-5 år i Stavanger var ca kroner i Oslo og Bergen hadde de høyeste utgiftene. Der kostet barnehagene ca kroner per innbygger 1-5 år. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 8 under. Fig 8: Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år Figur 8 viser at barnehagene kostet kroner mer per innbygger 1-5 år i Bergen enn i Stavanger i fjor. Det er omtrent innbyggere i alder 1-5 år i Bergen kommune. Bergen kommune ville spare 195 millioner kroner i året hvis man drev barnehagetilbudet like billig som Stavanger gjør. Resultater I denne rapporten presenteres fem viktige måltall for kvalitet i kommunale tjenester. Hovedrapporten bygger på et bredere datagrunnlag. Trondheim kommer best ut av denne sammenligningen hvis man rangerer kommunene og ser på gjennomsnittlig plassering på de fem målingene. Oslo kommer ut dårligst. Grunnskole Læringsutbyttet i grunnskolen kan måles ved eksamensresultater, gjennomsnittskarakter på vitnemålene eller nasjonale prøver. I denne rapporten er det årets nasjonale prøver på åttende trinn som er benyttet. På åttende trinn er det gjennomført nasjonale prøver i matematikk, norsk (lesing) og engelsk. Alle elever i grunnskolen har deltatt. Skalaen på disse prøvene går fra 1 til 5. Blant ASSS-kommunene er det Bærum som har de beste resultatene i grunnskolen. Gjennomsnittsresultatet i Bærum på de tre prøvene i skoleåret 2007/08 var 3,6. Fredrikstad og Drammen hadde de dårligste resultatene med gjennomsnitt 2,9. Tall for alle ASSS-kommunene er vist i figur 9 under. Side 14 av 19

15 Fig 9: Gjennomsnitt resultat nasjonale prøver 8.trinn 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Det er Oslo kommune som imponerer mest når det gjelder elevenes læringsutbytte. Oslo har det nest beste resultatet i ASSS-nettverket på nasjonale prøver på åttende trinn. Det antas at resultatene i grunnskolen har stor sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. Bærumselevene har de best utdannede foreldrene og bør derfor gjøre det godt i grunnskolen. I Oslo, derimot, er utdanningsnivået langt lavere. Oslo kommune er den kommunen som er kommet lengst når det gjelder systematisk arbeid for å forbedre skoleresultatene. Pleie og omsorg Det finnes ikke noe direkte mål for kvaliteten i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Andelen ansatte med helsefaglig utdanning er et indirekte mål for kvaliteten i tjenesten. Helsefaglig utdanning er også utdanning fra videregående skole (f.eks helsefagarbeider). Pleie og omsorg omfatter pleie i hjemmet og på institusjon, aktivisering og dagtilbud for alle typer brukere (eldre, funksjonshemmede og personer med problemer innenfor psykisk helse/rus). Blant ASSS-kommunene er det Trondheim som har størst andel pleieansatte med fagutdanning. I Trondheim har 78 prosent av de pleieansatte fagutdanning. Bærum har færrest fagutdannete med 61 prosent. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 10 under. Side 15 av 19

16 Fig 10: Andel pleieansatte med fagutdanning 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vi så i kapittel 2 at Tromsø er den av ASSS-kommunene som bruker mest penger på pleie og omsorg. Figur 10 viser at de høye kostnadene ikke skyldes høy andel kvalifiserte ansatte. Kapittel 2 viste at Fredrikstad har de laveste kostnadene innenfor pleie og omsorg i ASSS-nettverket. Vi ser av figur 10 at Fredrikstad likevel har en svært høy andel ansatte med fagutdanning i pleietjenesten. Sandnes og Kristiansand er også kommuner som har høy andel fagutdannete i forhold til kostnadsnivået i tjenesten. I hovedrapporten fremheves spesielt Sandnes kommune. Sandnes har lave kostnader, god kvalitet og et svært differensiert tilbud til brukerne (omsorgstrapp med mange trinn). Barnehagedekning Det viktigste målet i barnehagesektoren er å få full barnehagedekning. De fleste kommuner har nå full dekning for barn over tre år. Mangelen på plasser er størst når det gjelder plasser for de minste barna (1-2 år). Dataene gjelder plasser per Blant ASSS-kommunene er barnehagedekningen for barn 1-2 år best i Tromsø. Der har 84 prosent av barna 1-2 år plass i barnehage. Den dårligste dekningen i denne aldersgruppen har Sandnes. Der har bare 53 prosent av barna barnehageplass. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 11 under. Side 16 av 19

17 Fig 11: Barnehagedekning 1-2 år 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Vi så i kapittel 2 at Stavanger drev sitt barnehagetilbud svært mye billigere enn Trondheim og Oslo. Det er ikke lav dekningsgrad blant barn 1-2 år som fører til lave utgifter i Stavanger. Stavanger har lavere dekning av småbarnsplasser enn Trondheim, men høyere enn Oslo og høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Dekningen blant barn over tre år er også god i Stavanger. Stavanger utmerker seg ved lave timekostnader. Sosial Sosialstønad er ment som en midlertidig ytelse. Det er viktig å unngå at folk blir gående på sosialhjelp lenge. Andelen sosialklienter med økonomisk sosialhjelp over 6 måneder sier noe om effekten av arbeidet. I hovedrapporten finner du flere kvalitetsindikatorer. Blant ASSS-kommunene er det Tromsø som har færrest langtidsklienter på økonomisk sosialhjelp. 32 prosent av sosialklientene i Tromsø hadde sosialhjelp mer enn seks måneder i Bergen og Drammen hadde flest langtidsklienter. Der fikk 49 prosent av klientene sosialhjelp i seks måneder eller mer. Tall for alle ASSS-kommunene fremgår av figur 12 under. Fig 12: Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Side 17 av 19

18 Vi så i kapittel 2 at Sandnes kommune har svært lave utgifter til sosialtjenesten etter korreksjon for behov. Figur 12 viser at en av grunnene til de lave utgiftene er at kommunen har få langtidsklienter. Sandnes har en annerledes utgiftsprofil på sosialtjenesten enn de andre ASSS-kommunene. Sandnes bruker mindre penger på sosialhjelp og mer penger på rådgivning og jobbtrening (sysselsettingstiltak). Byggesak Plan- og bygningsloven krever at en enkel byggesak skal være ferdig behandlet i løpet av 12 uker, det vil si 84 kalenderdager. En enkel byggesak vil si en søknad om enebolig i samsvar med reguleringsplan. Det eksisterer dessverre ingen direkte måling av antall lovbrudd. Det nærmeste vi kommer er gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Hvis gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 84 dager, betyr det at kommunen bryter loven ofte (ikke nødvendigvis i halvparten av sakene). Av ASSS-kommunene er det Sandnes og Fredrikstad som utmerker seg med rask saksbehandling. I Sandnes ble enkle byggesaker i gjennomsnitt behandlet på 50 dager i Trondheim brukte 69 dager. I Oslo tok det i gjennomsnitt 212 dager å behandle den samme typen saker. Tall for alle ASSS-kommunene utenom Stavanger fremgår av figur 13 under. Lovens saksbehandlingsfrist er angitt med en strek i figuren. Stavanger er ikke med i ASSS-nettverket når det gjelder byggesak. 250 Fig 13: Saksbehandlingstid byggesak, gjennomsnitt dager Saksbehandlingsfrist 50 0 Figur 13 viser at både Oslo, Bergen, Bærum, Tromsø og Kristiansand har gjennomsnittlig saksbehandlingstid lenger enn maksimaltidene i Plan- og bygningsloven. Situasjonen i Oslo er mest dramatisk. Øvrige tall fra nettverket viser at Oslo har færre saker til behandling og bedre bemanning i byggesaksavdelingen enn de andre kommunene. En hypotese er at saker i Oslo er mer komplekse enn andre steder. En annen forklaring kan være at plangrunnlaget i Oslo er gammelt. Side 18 av 19

19 Side 19 av 19

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer