Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015
|
|
- Mikkel Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes bruker relativt sett mye ressurser til pleie og omsorg og barnevern og relativt sett lite ressurser til helse og sosial. Pleie og omsorg: Kommunen har en klar hjemmetjenesteprofil. Ikke spesielt høy andel av utgiftene til funksjonshemmede eller psykisk helsearbeid. Relativ stort omfang av hjemmetjenester til eldre; mange får tjenester. En bruker lite ressurser til tjenestetildeling. Mange med tiltak spesielt plassert av barnevernet; er årsaken til høye barnevernsutgifter. Relativt sett lavt nivå når det gjelder helsesøstertjenesten. Mer detaljert beskrivelse er utdypet i resten av dette avsnittet. 1.2 Metode for sammenlikning Vi har sammenlignet Lindesnes med Risør og Stjørdal for å hente inspirasjon, nabokommunene Mandal og Lyngdal, Songdalen som også pleier å inngå, samt gjennomsnittet for fylket og for kommunegruppen. Vi har sammenlignet kommunenes KOSTRA-regnskaper for 2. KOSTRA-regnskapet er laget for å kunne sammenligne kommuner uavhengig av kommunenes organisering. Det er kostnader pr. tjeneste som måles. Kommunaldepartementets KOSTRA-veileder viser hvilken tjeneste ulike utgifter og inntekter skal føres på. Detaljert analyse av pleietjenesten: Agenda Kaupang har laget en egen database for pleie og omsorgstjenesten, da KOSTRA-regnskapet ikke skiller mellom eldreomsorg og tilbud til yngre brukere. Vi har fordelt utgiftene i pleie og omsorg mellom brukergrupper (funksjonshemmede, eldre og psykisk helse). I denne databasen har vi ikke informasjon fra alle kommuner. Her er derfor Lindesnes sammenliknet med noen andre kommuner.
2 Ved å sammenlikne hvor mye Lindesnes bruker i netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov for ulike tjenester sammenliknet med andre kommuner finner vi ett utrykk for hvor høyt Lindesnes prioriterer ulike tjenester. For å få en rettferdig sammenligning må nevneren innbygger korrigeres for ulikheter i behov (demografi, geografi og sosiale forhold). Vi tar utgangspunkt i behovsnøklene i statsbudsjettet. Det er en gjennomarbeidet og akseptert beregning. Det totale kriteriesettet er delt inn i delkriteriesett for ulike typer tjenester; dvs. for eksempel for pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det er disse delkriteriesettene som er brukt for korrigering. Nedenfor viser vi hvordan dette er gjort, med pleie og omsorg som eksempel. Det er gjort på tilsvarende måte for helse, barnevern og sosial Korrigering for behov og prioritering innenfor pleie og omsorg I figuren som følger viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Lindesnes og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD)kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt ti ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis år, 8-89 år og 9 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Disse kriteriene samt et vektet kriteriesett for pleie og omsorg totalt, vises derfor i figuren. Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (1 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Lindesnes 116,7 % 14,3 % 125,7 % Lyngdal Risør Mandal 12,8 % Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Under 67år (11,46 prosent) 98 % 11 % 96 % 1 % 13 % 1 % 1 % 97 % Gruppe år (11,2 prosent) 111 % 94 % 123 % 99 % 89 % 17 % 98 % 117 % 8-89 år (19,71 prosent) 11 % 94 % 121 % 13 % 7 % 91 % 96 % 127 % over 9 år (,83 prosent) 9 % 94 % 157 % 117 % 59 % 82 % 99 % 144 % Dødlighet (,23 prosent) 99 % 97 % 117 % 14 % 93 % 9 % 11 % 97 % PU 16 år og over (14 prosent) 145 % 149 % % 99 % 12 % 7 % 117 % 143 % Ikke-gifte (,23 prosent) 14 % 88 % 125 % 1 % 72 % 91 % 93 % 125 % Basistillegg (1,2 prosent) 246 % 148 % 171 % 77 % 187 % 53 % 1 % 35 % Sone (1,16 prosent) 184 % 72 % 173 % 77 % 177 % 83 % 83 % 21 % Nabo (1,16 prosent) 152 % 234 % 92 % 14 % 117 % 11 % 111 % 197 % PLO 116,7 % 14,3 % 125,7 % 12,8 % 88, % 98,6 % 1,4 % 127,1 % 88, % 98,6 % 1,4 % 127,1 % Figur -1 Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning, størrelsesorden etc. som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Lindes er 116,7 % av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene spenner fra 88 % i Sogndalen til 125,7 % i Risør. Gjennomsnittet for gruppe 2 ligger på 127,1 %. Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi forvente at Lindesnes har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landet, gjennomsnittet for fylket og enkelte av sammenligningskommunene, men 2
3 lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og Risør. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfor. Neste figur viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KMDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Lindes nes Lyngda l Risør Manda l Songd alen Stjørda l Gj.snit t Vest- Agder Grupp e Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Figur -2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr. innbygger, ser det ut til at Lindesnes sammen med Risør har et høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg. Når vi justerer for behovet ser vi at bildet endrer seg. Vi ser av figuren at Lindesnes relativt sett ligger høyest; Noe høyere (mellom kr 1 og kr 1 pr innbygger justert for behov) enn Lyngdal, Mandal og gjennomsnittet for fylket og kommunegruppen Klart høyere (mellom kr 15 og kr 45 høyere) enn Risør, Sogndalen og Stjørdal 1.3 Kommunenes prioritering I neste figur viser vi utgifter pr. innbygger korrigert for behov for helse, barnevern og helse i tillegg til pleie og omsorg. 3
4 25 Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål 2 Kr pr. innbygger korrigert for behov Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 Barnevern Sosial Helse inkl samhandling Pleie og omsorg Figur -3 Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov til pleie- og omsorgstjenester, helse, sosial og barnevern. Fra figuren ser vi at utgiftene til pleie omsorgstjenestene er klart dominerende innenfor helse og omsorg. Når det gjelder de andre tjenesteområdene ser vi at Lindesnes bruker; relativt sett mye ressurser til barnevern, betydelig mer enn alle sammenlikningskommunene. relativt sett lite ressurser til sosial. Betydelig mindre alle sammenlikningskommunene. relativt sett lite ressurser til helse og sosial. Nest minst blant sammenlikningskommunene. I neste figur viser hvor mye mer eller mindre Lindesnes ville brukt ved å kopiere kostnadsnivået i de andre kommunene. 4
5 Den skal forstås slik med barnevern i Lyngdal som eksempel. Dersom Lindesnes hadde hatt samme utgiftsnivå pr. innbygger justert for behov som Lyngdal ville Lindesnes brukt 6,1millioner mindre til barnevern i 2. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Mill kr Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 Barnevern -6,1-7,2-5,1-6,6-4,9-5,8-4,5 Sosial 6,2 7,7 4,7 2,6 5,2 5,2 5,4 Helse inkl samhandling,5 1,1 2,6 -,7 1,5 2,5 5, Pleie og omsorg -1,7-8,4-4,8-14,8-26, -3,6-3,9 Figur -4 Endring i Lindesnes kommunes netto utgifter til ulike helse og omsorgs-formål, dersom utgiftene pr. innbygger justert for behov hadde vært som i sammenlikningskommunene. Fra figuren ser vi Lindesnes ved å kopiere de andre kommunens utgiftsnivå ville brukt; Fra 4,5 til 7,2 millioner mindre til barnevern Fra 2,6 til 6,2 millioner mer til sosial Fra,7 mindre til 5 millioner mer til helse inkl. samhandling Fra 1,7 til 2 millioner mindre til pleie og omsorg I de neste avsnittene går vi nærmere inn på årsakene til dette kostnadsbildet for hvert område. 1.4 Pleie og omsorg Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie og omsorgssektoren, er fordelingen av ressursene mellom kjernetjenester til hjemmeboende og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. 5
6 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Kroner Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Gruppe 2 Pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Figur -5 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene har ulik fordeling mellom institusjonsomsorg og kjernetjenester til hjemmeboende som er de store utgiftsområdene. Vi ser at Lindesnes som hjemmetjenestekommune har større andel av ressurser til tjenester hjemmetjenester enn til institusjon enn gjennomsnittet for fylket og kommunegruppen. Samtidig ser vi at Sogndalen har tilsvarende profil og at Stjørdal i enda sterkere grad er en hjemmetjenestekommune. Neste figur viser netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov og fordelt på de tre sentrale brukergruppene i kommunen innen pleie- og omsorgstjenester. Her er tallene hentet fra vår base. Derfor er kommunene litt andre. 6
7 Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Lindesnes Lørenskog Fet Ringerike Søgne Askøy Orkdal Andre brukere, i hovedsak eldre Psykisk helsearbeid Funksjonshemmede Figur -6 Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på ulike brukergrupper, Kilde: Agenda Kaupangs database. Fra figuren ser vi at Lindesnes utgifter til både psykisk syke og funksjonshemmede er gjennomsnittlig til lavt, mens utgiftsnivået til eldre ligger relativt sett høyt. I neste figur ser vi derfor nærmere på dekningsgraden for hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg i forhold til antallet eldre over 8 år. Andel av innbyggerne over 8 år som mottar PLO-tjenester 7% 6% 5% Andel 4% 3% 2% 1% % Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Gruppe 2 Hjemmetjenester ellers 37,7 % 36,7 % 31,2 % 28,7 % 26,3 % 21, % 29,5 % 33,2 % I bolig med heldøgns bemanning 11,2 % 11,1 %, %, % 9,5 % 16,8 % 3,5 % 4,5 % I institusjon 9, % 6,7 % 12,2 % 12, % 6,5 % 5,2 % 11,9 % 14,8 % 7
8 Fra figuren gjenkjenner vi Lindesnes hjemmetjenesteprofil (sammen med Stjørdal, Lyngdal og Songdalen) med relativt sett liten andel i institusjon. Vi ser videre på at andelen som får tjenester totalt er 57 % i Lindesnes. Det er klart høyere enn de øvrige. At det er mange som får tjenester kan skyldes lav prioritering av ressurser til tjenestetildeling. Siden dette ikke finnes data for dette har Agenda Kaupang laget en egen database for dette. I neste tabell angis en sammenlikning med en del andre kommuner. Tabell -1 Tjenestekontor, årsverk, antall innbyggere og årsverk pr. 1 innbyggere. Kilde; Agenda Kaupang. Kommune/Bydel Årsverk Innbyggere Ansatte pr 1 innbygger Bydel Ullern/Oslo 11, ,368 Gran 5 493,371 Drammen 21, ,336 Røyken 8, ,454 Bydel Stovner/Oslo 9,6 3554,314 Kristiansand 27, ,33 Kongsberg 1, ,4 Ringerike 12, ,438 Nøtterøy 8, ,412 Tønsberg (total) 2, ,497 Tønsberg 17, ,425 Namsos inkl Namdalseid ,345 Lyngdal 3,5 811,437 Lindesnes 1,2 4853,247 Vaksdal 1,6 414,386 Gjennomsnitt ,384 Fra tabellen ser vi at de 1,2 årsverkene som Lindesnes bruker bare utgjør,247 årsverk pr. 1 innbyggere. Det er klart lavere enn alle de øvrige kommunene. To kritiske faktorer for å ha en velfungerende pleie- og omsorgstjeneste er at har en relativt høy andel av plassene i sykehjem er korttidsplasser og at en har ansatte som er godt kvalifisert. Det er de to siste sammenlikningene som gjøres innenfor pleie og omsorg. Korttidsplass i sykehjem er for personer som i en overgangsperiode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom, eller som i en overgangsperiode trenger trening/gjenopptrening eller avlastning. Et slikt tilbud har mye å bety for pasientflyten innenfor pleie- og omsorgstjenesten, og er en viktig del av en tiltakskjede som kan bidra til å dempe behovet for sykehjemsplasser og gi brukerne mulighet til å bo lengre i eget hjem. I figuren nedenfor har vi vist hvor stor andel av plassene på sykehjem som brukes til korttidsplasser. 8
9 Andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem Andel av total i prosent Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Gj.snitt Stjørdal Vest-Agder Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Gruppe 2 Figur -7 Andelen plasser til korttidsopphold av samlet antall plasser på sykehjem Vi ser av figuren at Lindesnes har definert 36 % av sykehjemsplassene i 2 som korttidsplasser, nest høyest andel i sammenligningsgrunnlaget og 18 % høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. I noen kommuner kan det være en utfordring at korttidsplassene i praksis ikke fungerer som planlagt ved at de fylles av personer som bruker plassene over lang tid. Det betyr at ikke alle korttidsplasser fungerer slik de er tenkt. Viktigst er altså hvor mange av plassene som i praksis fungerer som korttidsplasser uavhengig av hvordan plassene er definert. En viktig kvalitetsindikator i pleietjenesten er andelen pleiere med fagutdanning. Pleiere vil si andelen ansatte i pleiefunksjonene (234, 253 og 254) og benevnes helt presist årsverk i brukerrettede tjenester. Fagutdanning omfatter også helsefagarbeider fra videregående skole. Tall fremgår av figuren under. 9
10 Hvor stor andel av de ansatte har fagutdanning? Prosent Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Gruppe Figur -8 Andel pleieansatte med fagutdanning. Kilde: KOSTRA 2 Andelen pleiere med fagutdanning er, som sammenligningsanalysene viser, god i Lindesnes. Andelen ble målt til 87 % i 2, hvorav 48 % av årsverkene i brukerrettede tjenester har fagutdanning fra høyskole-/universitetsnivå. Lindesnes ligger med dette resultatet nest høyest av sammenligningskommunene, 11 % høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe Helse En nærmere analyse av hvordan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene fordeler seg, gir nærmere kunnskap om hvordan ressursene er fordelt og om kommunen har opplagte innsparingsmuligheter eller behov for styrking på noen av områdene. En slik oversikt er presentert i neste figur. 1
11 Netto driftsutgifter pr. innbygger for helsetjenester pr. korrigerte 3 innbygger 2 5 Kroner pr. innbygger Lindesne s Lyngdal Risør Mandal Songdal en Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Diagnose, behandling og rehabilitering Forebyggende arbeid, helse og sosial Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste Helsetjenesteområdet diagnose, behandling og rehabilitering er det mest ressurskrevende av kommunenes helsetjeneste. Lindesnes kommune relativt sett lave driftsutgifter til dette området enn alle de andre kommunene. Forebyggende arbeid, helse og sosial er det minst ressurskrevende av de helsetjenestene som inngår i figuren ovenfor. Her har Lindesnes et moderat nivå. Lindesnes kommune har de laveste utgiftene til forebygging, skole og helsestasjonstjeneste enn det vi finner i de andre kommunene. I figuren nedenfor gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Lindesnes kommune sammenliknet med de andre kommunene. Gruppe 2 11
12 Antall årsverk leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter helsesøstre og jordmødre i forhold til befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet Årsverk pr. aktuelle innbyggere Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. Funksjon 232 Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 12,6 12,3 9,6 9,2 12,7 1,2 1,5 12,8 8,2 2,6 1,1 8,2 1,3 6,7 7,9 9,8 4,3 1,2 1,4 2, 1,7 2,5 2,3 2,5 4,3 2,7 8,4 5,9 4,7 7,1 5,4 7, Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. Funksjon 232 9,4 4,4 8,2 6,8,, 5,1 11, Fra figuren ser vi at tallene varierende og til dels mangler. Dersom vi bruker gjennomsnittet for fylket som målestokk ser vi at Lindesnes kommune har: God dekning av leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og jordmødre Lav dekning av helsesøstre. 1.6 Sosial Vi har tidligere vist at utgiftsnivået til sosial er svært lavt i Lindesnes, Neste figur viser netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov, sortert etter utgifter til kvalifiseringsordningen kommunale sysselsettingstiltak tilbud til personer med rusproblemer økonomisk sosialhjelp råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 12
13 Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. korrigerte innbygger Kroner pr. korrigerte innbygger Lindesn es Lyngdal Risør Kvalifiseringsordningen Kommunale sysselsettingstiltak Tilbud til pers. med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Mandal Songdal en Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 Figur -9 Netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. korrigerte innbygger. Figuren viser at Lindesnes kommune i forhold til sammenligningskommunene: har netto inntekter til ressurser til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Skyldes trolig feilføringer. bruker nest mest ressurser til økonomisk sosialhjelp, kr 1 mer enn gjennomsnittet fro kommunegruppen pr. korrigerte innbygger bruker lite ressurser til tilbud til personer med rusproblemer bruker noe mer ressurser til kommunale sysselsettingstiltak enn sammenlikningskommunene bruker netto kr 83 pr. innbygger til kvalifiseringsordningen, noe mindre enn de fleste andre. Årsaken til at Lindesnes kommune totalt sett har de laveste netto driftsutgiftene til sosiale tjenester av sammenligningsgrunnlaget, er å finne i ressurser til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, noe som antagelig er en feilføring. 1.7 Barnevern Vi har tidligere sett at Lindesnes bruker relativt sett mye utgifter til barnevern. En tjeneste som driftes gjennom et interkommunalt samarbeid. For å få et bedre grunnlag for å vurdere barneverntjenesten i Lindes sammenlignet med de andre kommunene, har vi sett nærmere på barnevernskostnadene fordelt på hovedområdene: barneverntjenesten (saksbehandling, oppfølging av vedtak, barnevernberedskap, utgifter til sakkyndig bistand m.m.) og hjelp i familien hjelp utenom familien Neste figur viser netto driftsutgifter pr. justert innbygger fordelt på disse funksjonene.
14 Netto driftsutgifter pr. justerte innbygger - barnevern Kroner Linde snes Lyng dal Risør Mand al Song dalen Hjelp til barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie Hjelp til barn og unge som bor i sin opprinnelige familie samt saksbehandling Erfaringsmessig er det vanskelig å skille ut hva som brukes til barneverntjeneste (saksbehandling m.m.) og hva som brukes til tiltak innenfor familien. Dette er derfor slått sammen Stjør dal Gj.sni tt Vest- Agde r Grup pe 2 Figur -1 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger fordelt etter ulike funksjoner Fra figuren ser vi at Lindesnes kommunes relative utgiftsnivå er høyt innenfor opprinnelig familie/saksbehandling, lavest av alle svært høyt når det gjelder hjelp til barn utenfor opprinnelig familie, Årsaken til det høye utgiftsnivået er at det er mange med tiltak spesielt plassert av barnevernet slik det framgår av neste figur. 18, Barn med tiltak i løpet av året 16, Pr 1 innbyggere justert for behov 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, Barn som er plassert av barnevernet med tiltak (funksjon 252), Barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak (funksjon 251) Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 9,7 4,5 6,2 6,3 4,5 3,9 4,8, 7,3 4,3 8,1 6,9 5,3 7,6 5,9, Figur -11 Antall barn med tiltak i løpet av året. 14
Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth
Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett
DetaljerHalden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015
Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede
DetaljerKostnadsnivået i omsorgstjenesten
Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike
DetaljerOmstruktureringstiltak HSO
Omstruktureringstiltak HSO RAPPORT 15. desember 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Halden kommune Omstruktureringstiltak Svein Lyngroth Bjørn Arthur
DetaljerHelse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche
Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet
DetaljerHeldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040
Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:
DetaljerGjennomgang helse og omsorg
Krødsherad kommune Gjennomgang helse og omsorg RAPPORT 21. mars 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Krødsherad kommune R8399 Ressursgjennomgang av
DetaljerAlta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester
Alta kommune Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Mandat for oppdraget Oppgaven har vært å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO som grunnlaget
DetaljerKOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011
KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder
DetaljerFjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper
Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat
DetaljerKvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg.
Tinn kommune Kvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg. Vedlegg til rapport Vedlegg til rapport Innhold 1 ANALYSE 4 1.1 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER I KOSTRA 4
DetaljerOrganisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT
Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT HAMAR KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV: FORSIDEBILDE: Hamar kommune R1020085
DetaljerFaktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015
Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerKostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014
Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum
DetaljerDypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet
DetaljerOrientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010
Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet
DetaljerBefolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +
Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere
DetaljerNy kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerKostnadsanalyse Elverum kommune 2014
Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk
DetaljerEt heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»
Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav
DetaljerBergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren
Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse
DetaljerKOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som
DetaljerKOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
DetaljerGjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning
Melhus kommune Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Rapport 21. oktober 2015 R9002 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig
DetaljerEffektiviseringsnettverk Kostra
Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant
DetaljerRingerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer
Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder
DetaljerPleie og omsorg Iplos og KOSTRA
Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4
DetaljerBruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking
Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerHELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G
HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik
DetaljerNorddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid
Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.
DetaljerDrammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013
Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214
DetaljerHjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar
DetaljerKOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE
KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med
DetaljerHva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik
Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerKOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)
- 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer
DetaljerFaktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
Detaljer«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET
«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen
DetaljerFaktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerNoen tall fra KOSTRA 2013
Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme
DetaljerFaktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerFagdag KS BTV 26. mars Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene
Fagdag KS BTV 26. mars 2015 Rådgiver Astrid Nesland, Effektiviseringsnettverkene EffektiviseringsNettverkene 2011 Innsikt gir grunnlag for endring Arena for analyse av egen virksomhet, sammenlikning med
DetaljerFaktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerSTATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling
STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner
DetaljerObjektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:
Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381
DetaljerFaktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerBruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS
Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS KOSTRA: Kommune-Stat-Rapportering Gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. KOSTRA
DetaljerFaktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerEn naturlig avslutning på livet
En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre
DetaljerGjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene
FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse og økonomistyring i Distrikt Nord FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse
DetaljerSTYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015
STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,
DetaljerFaktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerVåg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid
Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2030 Kommunens omsorgsplan 2013-2025 Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Åpent møte om fremtidens helse- og velferdstjenester 16. april 2015 Nes kommune Dialog og
DetaljerINNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6
Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie
DetaljerNøkkeltall Bodø kommune
Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser
DetaljerFjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT
Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens
DetaljerSkyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015
Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe
DetaljerBamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne
DetaljerKOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.
KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...
DetaljerGjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene
Kongsvinger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene RAPPORT 4. januar 2010 Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr. R 6756 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Gjennomgang av pleie- og
DetaljerKvalitetsbarometeret Kommunal Rapport
Notat Til: Kopi: Fra: Dagfinn Aasen [Sett inn navn] Kaare Granheim / Hege Kristin Sunde Dato: 4.6.14 Emne: Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene
DetaljerFolkemengde i alt Andel 0 åringer
Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.
Detaljerforts. Analyse pleie- og omsorg.
1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerUtredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»
Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa
DetaljerForsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester
Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester
DetaljerFramsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS
Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen
DetaljerFolketall pr. kommune 1.1.2010
Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerFRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge
FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND,
DetaljerKostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.
Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.
DetaljerFORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt
FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /
DetaljerInnbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.
100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage
DetaljerLevanger kommune. Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene
Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks 542 1302 Sandvika Tlf
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel
DetaljerPasient-og brukerombudet i Buskerud ÅRSMELDING 2018
Pasient-og brukerombudet i Buskerud ÅRSMELDING 2018 OVERORDNEDE OMRÅDER De alvorlige hendelsene skader/feil Ivaretakelse av rettigheter Saksbehandlingen Kvalitet/forsvarlige tjenester Ivaretakelse av grunnleggende
DetaljerForskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.
Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
DetaljerGjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene
siste og endelig versjon: 02.02.06 Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene 2 av 70 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks
DetaljerBestillerenheten i Ringerike kommune
Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013
DetaljerHva er KOSTRA? Ingvar Rolstad
Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten
DetaljerKOSTRA-TALL Verdal Stjørdal
Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg Arkivsak: 201300399 Arkivkode: 121 Saksbehandlere: Brastad, Dalby, Kovp og Omane-Brobbey Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 25.11.2014 ØKONOMISK
DetaljerNye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2015 Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak 18.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til budsjett etter tilleggsinnstilling
DetaljerKOSTRA - analyse. Rendalen kommune. Analyse av kommunens ressursbruk. Basert på KOSTRA-tallene for 2009 publisert
KOSTRA - analyse Rendalen kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på KOSTRA-tallene for 2009 publisert 15.6.2010 KS-K rapport 8-2010 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg
Detaljer