Analyse av grunnskole og barnehage 2017 Alta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse av grunnskole og barnehage 2017 Alta"

Transkript

1 Analyse av grunnskole og barnehage 2017 Alta Bjørn Brox, Framsikt AS Versjon Sammendrag... 1 Mandat og metode... 4 Samlede kostnader... 6 Grunnskole Barnehage Eiendomsforvaltning Gebyrsatser og brukerbetaling Vedlegg: Netto utgift per innbygger per Kostrafunksjon... 33

2 Sammendrag Dette er en analyse av grunnskolen og barnehagetjenesten i Alta kommune. Alta er sammenlignet med Tromsø, Harstad, Bodø og Rana (store kommuner i Nord-Norge), Grimstad og Skedsmo ( billige og flinke kommuner) og kommunegruppe 13 (kommuner med mellom og innbyggere). Alle sammenligningskommunene driver de to tjenestene billigere enn Alta, samlet sett. Alle sammenligningskommunene har bedre kvalitetsvurderinger enn Alta i Kommunebarometeret 2018 samlet sett, se figuren under. Tjenestekvalitet: Alta kåres i Kommunebarometeret til kommune nr 410 i den samlede rangeringen før korreksjon for inntektsnivå. Den rangeringen gjelder for det meste tjenestekvalitet. Kommunen er nr 393 når det gjelder kvaliteten i grunnskolen og nr 137 i barnehage. Sammenligningskommunene har bedre plasseringer når det gjelder grunnskole. To av sammenligningskommunene har bedre plassering innen barnehage. Kostnadsnivået i de to tjenestene var 21 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i 2017 og høyest blant sammenligningskommunene. Grunnskolen: Behovskorrigerte netto driftsutgifter er 33 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og høyest blant sammenligningskommunene. De drev 6-49 millioner kroner billigere. Barnehage: Behovskorrigerte netto driftsutgifter var 12 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og tredje lavest blant sammenligningskommunene. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Dette betyr en besparelse for Alta kommune på 33 millioner kroner i grunnskolen og 20 millioner kroner i barnehagetjenesten. Korrigert for denne forskjellen er utgiftene i Alta 66 millioner kroner høyere innen grunnskole og 8 millioner kroner dyrere innen barnehage. Forbehold: Det er ikke korrigert for/tatt hensyn til eventuelle merkostnader i Alta på grunn av undervisning i samisk og finsk i grunnskolen. Alta har helt sikkert større kostnader til slike oppgaver enn sammenligningskommunene. Det er ikke undersøkt hvor mye denne merkostnaden utgjør i grunnskolen. Analysen er gjort på grunnlag av konsernregnskapene, for å få et organisasjonsnøytralt regnskap. Konsernet består av følgende selskaper: Side 2 av 33

3 Konsernregnskapet for Alta er likt med kommunekasseregnskapet når det gjelder grunnskole og barnehage. Datagrunnlaget er hentet fra Framsikt Analyse Det er ikke foretatt noen kontroll av regnskapet og andre Kostrarapporter. Side 3 av 33

4 Mandat og metode Mandat Formålet med analysen er å sammenligne Alta med andre kommuner, for å finne ut om kommunen har noe å lære når det gjelder effektiv drift og tjenestekvalitet. Analysen kan ses på som første fase av et omstillingsprosjekt. På grunnlag av analysen vil kommunen kunne vurdere hvilke endringer som er ønskelig, og hvilke kommuner som kan ha noe å lære bort. Metode Analysen sammenligner behovskorrigerte netto driftsutgifter per innbygger i ulike tjenester. Netto driftsutgifter er kommunens utgifter i tjenesten minus refusjoner og eventuell egenbetaling. Det er netto utgifter som må finansieres av kommunestyret med frie inntekter og eventuell eiendomsskatt. Analysen legger altså hovedvekten på kommunestyrets prioriteringsproblem. Analysen sammenligner netto kostnader per tjeneste. Det er definert 14 tjenester i tråd med inndelingen i Kostra. Hver tjeneste består av flere Kostrafunksjoner. Det er tilsammen omtrent 70 Kostrafunksjoner fra 100 politisk styring til 393 drift av gravplasser. Dette er et organisasjonsnøytralt regnskap, til forskjell fra kommunens ansvarsregnskap (intern organisering). Følgende funksjoner tas ikke med i analysen: premieavvik (finansielle korreksjoner til regnskapet), 275 introduksjonsordningen (statsfinansiert) og VAR-sektoren (finansiert med huseieravgifter). Analysen bruker av samme årsak konsernregnskapet. Konsernregnskapet omfatter både kommunekassen (den delen rådmannen styrer), kommunale foretak, interkommunale selskaper og interkommunale selskaper med eget regnskap, organisert etter kommunelovens paragraf 27. Kommunene organiserer stadig mer av tjenesteproduksjonen interkommunalt. Derfor er konsernregnskapet viktig. Analysen bruker behovskorrigerte netto driftsutgifter. Behovskorrigeringen gjøres etter metoden i statsbudsjettet. Kommunaldepartementet har beregnet utgiftsbehovet per innbygger i hver velferdstjeneste og samlet for hver norske kommune. Tjenestene i behovskorrigering er grunnskole, barnehage, PLO, sosial, helse, barnehage og administrasjon. Analysen korrigerer 2017-regnskapet med behovsberegningen for Det er dessuten gjort et par andre korreksjoner for å gjøre kommunene sammenlignbare: ulik andel elever i private skoler og oppgaver som vertskommune for nedlagte PUinstitusjoner. Behovskorrigerte netto driftsutgifter er netto driftsutgifter delt på utgiftsbehovet i prosent. Analysen beregner innsparingsmuligheter for hver tjeneste i Alta, sammenlignet med kommunegruppe 13 og de valgte sammenligningskommunene. Innsparingspotensialet for tjeneste A i kommune 1 (K1) i forhold til kommune 2 (K2) beregnes slik: (behovskorrigert netto utgift K1-behovskorrigert utgift K2)*innbyggertall K1*utgiftsbehov i tjeneste A i K1. Eksempel fra rapporten: Innsparingspotensialet for grunnskolen i Alta i forhold til kommunegruppe 13 beregnes slik: ( )*20635*1,12=33,0 mill kroner. Det er et kapittel om hver tjeneste: I disse kapitlene er formålet å forklare de kostnadsforskjellene som påvises mellom Alta og kommunegruppen i starten av rapporten. Analysen skiller mellom tre forklaringsfaktorer. Forskjeller i netto utgift per innbygger kan komme av ulikt volum i tjenesten, ulik produktivitet (enhetspriser) eller ulike satser for egenbetaling. Analysen prøver å beregne effekten i Side 4 av 33

5 millioner kroner av hver av disse faktorene. Det er bare mulig i de tjenester der Framsikt har opplysninger om volum og enhetspriser. Analysen bruker indikatorer beregnet av Framsikt. Det vil si at Framsikt ikke har brukt de "originale" indikatorene beregnet av Kostra. Framsikt har i stedet beregnet indikatoren ved hjelp av teller og nevner hentet fra grunnlagsdata i Kostra. Dette er nødvendig når Framsikt definerer tjenesten annerledes enn Kostra, eller når nøkkeltall skal lages for virtuelle kommuner. Egenberegnete nøkkeltall er merket med etternavnet (B). Side 5 av 33

6 Samlede kostnader Netto driftsutgifter per innbygger per tjeneste Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Samlede netto driftsutgifter til tjenesteproduksjon i Alta i 2017 var kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler (8,2 mill), botilskudd til enslige mindreårige asylsøkere og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene kroner. Det er omtrent kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 (kommuner med innbyggere), 500 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 12 (som Alta tilhører) og høyest blant sammenligningskommunene. Side 6 av 33

7 Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Dette betyr en besparelse for Alta kommune på 33 millioner kroner i grunnskolen og 20 millioner kroner i barnehagetjenesten. Dette utgjør kroner per innbygger i grunnskolen og kroner i barnehagetjenesten. Utgiftsbehov Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Framsikt analyse bruker behovsberegningen i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Behovsberegningen i statsbudsjettet for 2018 brukes for å korrigere regnskapet for Utgiftsbehovet gjelder forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. KMD har beregnet Altas behov til 101 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er 3 poeng mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 og 3 poeng mindre enn i gruppe 12. Alta har tre tjenester med behov over 100 (landsgjennomsnittet). Det er grunnskole (112), barnevern (114) og barnehage (110). Behovet for PLO(93), sosial ( 79 ), helse (99) og administrasjon (96) er under gjennomsnittet. Behovet antas å være likt i alle kommuner når det gjelder tekniske tjenester og kultur/kirke. Side 7 av 33

8 Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 5,8 59,3 72,6 79,1 100,4 97,4 87,1 Grunnskole 25,1 6,3 22,5 32,1 48,7 38,4 33,0 Barnehage -21,7-4,6 1,0-3,8-7,2 0,8-11,5 Adm, styring og fellesutgifter 31,6 105,5 18,9 28,7 19,4-31,9 32,6 Sosiale tjenester 8,4 7,1-8,6-3,4 16,8 4,5 6,5 Kommunehelse 21,5 15,6 2,7 19,8 17,6 27,7 21,2 Barnevern -30,8-44,8-37,9-28,2-29,1-1,6-26,3 Kultur og idrett 8,6 1,8-4,0 11,5 9,5 21,0 11,0 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø -0,6 3,7 1,5 0,1 0,8-0,7-0,2 Andre områder 1,0 13,3-3,7 15,5 8,4 17,2 15,5 Brann og ulykkesvern 6,1-0,3-0,2 3,8 7,7 7,8 5,6 Kommunale boliger -14,3 3,5 0,6-7,2-12,4 5,3-4,3 Samferdsel -0,6 3,2-11,7-14,5-1,8 7,2 4,7 Næringsforv. og konsesjonskraft 5,4 5,5 7,1 32,5 8,0 1,2 8,0 Kirke 4,4 1,5 0,6 0,8 6,9-4,4 1,5 Totalt 48,8 163,3 65,1 151,3 185,3 172,8 169,0 Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Alta og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Alta kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 169 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 i 2017 og 23 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 12. Sammenligningskommunene drev tjenestene millioner kroner billigere enn Alta. Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig, sammenlignet med Kommunegruppe 13 og de andre kommunene. I forhold til kommunegruppe 13 bruker Alta mer penger på disse tjenestene: PLO (87 mill), Grunnskole (33 mill), adm (33 mill), sosial (7 mill), kommunehelse (21 mill), kultur (11), brann (6 mill), samferdsel (5 mill), næring (8 mill) og kirke (2 mill). Utgiftene er lavere innenfor barnehage (12 mill), barnevern (26 mill) og boliger (5 mill). I de andre tjeneste drev Alta med omtrent samme utgiftsnivå som gjennomsnittet i kommunegruppen. Side 8 av 33

9 Enkelte sammenligningskommuner driver tjenester betydelig billigere enn Alta. PLO drives rundt 100 millioner kroner billigere i Skedsmo. Grunnskolen drives rundt 50 millioner kroner billigere i Skedsmo. Administrasjonen drives 100 millioner billigere i Harstad. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Dette betyr en besparelse for Alta kommune på 33 millioner kroner i grunnskolen og 20 millioner kroner i barnehagetjenesten. Korrigert for denne forskjellen er utgiftene i Alta 66 millioner kroner høyere innen grunnskole og 8 millioner kroner dyrere innen barnehage. Samlet besparelse for Alta kommune i alle tjenester anslås til 117 millioner kroner. Side 9 av 33

10 Grunnskole Grunnskole omfatter funksjonene 202 undervisning, 213 Voksenopplæring (VO), 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skoleskyss. Alta har et utgiftsbehov for grunnskole på 112 prosent av landsgjennomsnittet. Behovet er høyere enn landsgjennomsnittet på grunn av mange barn i skolealder og store avstander. Netto utgift i 2017 var omtrent 320 millioner kroner. Behovskorrigerte samlede utgifter til grunnskole var 33 millioner kroner høyere i Alta enn i kommunegruppe 13 i 2017 og høyest blant sammenligningskommunene. Regnskapet er korrigert for elever i private skoler (lagt til det samme beløpet som trekkes i rammetilskudd: 8,2 mill kr). De funksjonene som er dyrere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 13 er undervisning (14 mill), Voksenopplæring (7 mill), SFO (3 mill), skoleskyss (5 mill) og skolelokaler (4 mill). Ingen funksjoner drives med lavere kostnader enn gruppen. Alta har mindre skoler enn gjennomsnittet i gruppen. Dette er hovedforklaringen på de høye utgiftene. Driftsutgiftene per elev passer med den vedtatte skolestrukturen. SFO er dyrere enn gjennomsnittet i gruppen på grunn av høy enhetspris (høy bemanning per barn). Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift (avgiftssats=0). Gjennomsnittet i landet er 12. På denne måten sparer Alta omtrent 33 millioner kroner i grunnskolen. Denne besparelsen utgjør omtrent 1600 kroner per innbygger. Grunnskoleutgiftene er altså 33+33=66 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, med samme sats for avgift. Utgiftsbehov og kriteriedata Indeks innb år (92) Indeks basiskriteriet (2) Indeks reiseavst. innen sone (2) Indeks reiseavst. til nabokrets (2) Indeks innv år (3) Indeks norskfødte 6-15 år m. innv. Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe ,5 48,2 147,5 203,1 98,0 95,9 100,2 12,4 37,6 17,7 111,2 101,2 114,1 95,8 88,0 65,0 97,8 36,7 124,5 95,2 106,3 110,1 104,3 15,9 39,7 22,5 42,8 74,1 62,5 34,5 90,1 73,4 79,0 84,2 96,2 67,8 66,4 111,2 114,4 100,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 10 av 33

11 foreldre (0) Utgiftsbehov - Grunnskole (sum) 112,0 96,5 95,0 97,7 96,5 102,5 108,1 101,4 Behovet for grunnskole er beregnet til 112 av landsgjennomsnittet per innbygger. I forhold til landsgjennomsnittet har Alta flere barn i målgruppen (112) og større avstander (rundt 170). Det er få innvandrere. Kommunegruppen og sammenligningskommunene har lavere tjenestebehov enn Alta. Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Grunnskole (B) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgift til grunnskole er den utgiften kommunestyret må skaffe til veie (utgifter minus driftsinntekter og refusjoner). Netto behovskorrigerte driftsutgifter til grunnskolen var kroner i Alta i Det er kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 33 millioner kroner. Utgiften er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften til grunnskole har sunket med 300 kroner per innbygger de siste fire årene (6 millioner kroner). I kommunegruppe 13 har utgiften sunket med 200 kroner per innbygger i samme periode. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift (avgiftssats=0). Gjennomsnittet i landet er 12. På denne måten sparer Alta omtrent 33 millioner kroner i grunnskolen. Denne besparelsen utgjør omtrent 1600 kroner per innbygger. Grunnskoleutgiftene er altså 33+33=66 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, med samme sats for avgift. Side 11 av 33

12 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 202 Grunnskole (B) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Funksjon 202 undervisning er den viktigste tjenesten i grunnskolen. Behovskorrigerte netto utgifter i Alta var kroner per innbygger i Det er omtrent 600 kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 14 millioner kroner. Utgiften er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til undervisning er redusert med 700 kroner fra 2014 til Utgiftene er redusert med 200 kroner i kommunegruppen. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift (avgiftssats=0). Gjennomsnittet i landet er 12. På denne måten sparer Alta omtrent 27 millioner kroner i funksjon 202 undervisning. Denne besparelsen utgjør omtrent 1300 kroner per innbygger. Undervisningsutgiftene er altså 14+27=41 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, med samme sats for avgift. Side 12 av 33

13 Framsikt - Elever per kommunal grunnskole(b) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. Alta har 16 grunnskoler. Det er i gjennomsnitt 176 elever per skole. Det er 112 elever mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er lavest blant sammenligningskommunene. Store skoler gir vanligvis lavere utgifter til grunnskole per elev. Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev(b) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Korrigerte brutto driftsutgifter viser produksjonskostnadene for en kommunal elevplass. Elevkostnaden bør stå i et visst forhold til skolestørrelsen. Elevkostnaden var kroner i Alta i Det er kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften har steget med kroner de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften steget med kroner i samme periode. Netto utgift til undervisning (202) uten arbeidsgiveravgift per elev Det er like interessant å se på netto utgift til undervisning uten arbeidsgiveravgift per elev. Alta har spesielle oppgaver knyttet til undervisning i samisk og Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. I netto utgift er refusjoner tatt med, for eksempel refusjon for ekstrautgifter knyttet til undervisning i samisk og finsk. Figuren under viser netto utgift til undervisning (funksjon 202) uten arbeidsgiveravgift. Netto utgift per elev i Alta er kroner i Det er omtrent det samme som skolestrukturen i kommunen tilsier. Side 13 av 33

14 Netto utgift per elev KOSTRA og nøkkeltall Alta Med 176 elever vil man forvente en netto elevutgift på ca kroner, se figuren under (linjen gjennom punktsvermen). Figuren viser at elevprisen i kommuner med rundt 180 elever per skole, varierer mellom og kroner. Elevprisen er i Skedsmo, i Bodø, i Rana og i Tromsø. Arbeidsgiveravgiften i Skedsmo og Grimstad utgjør kroner per elev. I Harstad, Bodø, Tromsø og Rana utgjør avgiften kroner per elev. 250 Netto utgift til undervisning (202) uten avgift per elev 200 y = -32,37ln(x) + 260,76 R² = 0, Alta Rana Tromsø Bodø Skedsmo Elever per skole Side 14 av 33

15 Framsikt - Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Analyse med flere indikatorer Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt(b) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning(b) Alta 15,8 8,9 Tromsø 22,9 9,7 Harstad 19,8 6,2 Bodø 18,5 9,1 Rana 14,9 7,4 Skedsmo 15,8 9,1 Grimstad 23,7 7,4 Kostragruppe 13 17,6 7,5 Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen. Det er ikke tilfelle i Alta. I Alta får 9 prosent av elevene spesialundervisning, og dette tar 16 prosent av lærertimene. Andelen timer er 2 poeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Andelen elever med spesialundervisning er 1,4 poeng over gjennomsnittet i kommunegruppen. Mange får spesialundervisning, men det gis få timer per elev. Framsikt - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn(B) Alta 11,6 11,2 10,9 10,8 Tromsø 13,9 13,5 13,6 13,5 Harstad 12,9 12,1 12,7 12,0 Bodø 13,6 13,7 12,6 12,5 Rana 12,3 13,5 13,7 13,3 Skedsmo 15,5 15,0 15,1 14,5 Grimstad 14,4 14,5 14,2 14,1 Kostragruppe 13 14,6 14,5 14,5 14,3 Høye undervisningskostnader kan komme av små klasser. Gruppestørrelse i grunnskolen uttrykker hvor mange elever det er per lærerårsverk. Dette er et viktig uttrykk for produktivitet i grunnskolen. I Alta var det 10,8 elever per lærerårsverk i Det er 3,5 elever mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og lavest blant sammenligningskommunene. Det er blitt 0,6 elev mindre per lærer siden Det er blitt 0,3 elever færre per lærer i kommunegruppen. Gruppestørrelsen i Alta (10,8 elever per lærerårsverk) er lavere enn skolestørrelsen tilsier. Figuren under viser skolestørrelse og gruppestørrelse i alle norske kommuner høsten Med Altas skolestørrelse skulle man forvente ca 11,8 elever per lærerårsverk (linjen i figuren, gjennomsnittet av kommunene). Side 15 av 33

16 Aksetittel KOSTRA og nøkkeltall Alta Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 18,0 16,0 Tromsø Rana y = 3,3416ln(x) - 5,3789 R² = 0, ,0 12,0 10,0 Skedsmo 8,0 Bodø 6,0 Alta Grimstad 4,0 2,0 0, Aksetittel En elev ekstra per lærer reduserer behovet for lærere med omtrent 24 årsverk eller 15 millioner kroner. Alta har ekstra oppgaver knyttet til undervisning i og på samisk og finsk. Den ekstra bemanningen for disse oppgavene utgjør omtrent 16 årsverk. Korrigert for dette er gruppestørrelsen i Alta omtrent 11,4 elever per lærerårsverk. Da er bemanningen bare 8 årsverk lavere enn forventet med skolestrukturen i Alta. Bemanningen i skolene er ikke bare lærere. Figurene under sammenligner samlet bemanning per 100 elever høsten 2016 i sammenligningskommunene. Gjennomsnittlig bemanning i grunnskolene i Alta er omtrent 14 årsverk per 100 elever. Det er høyest blant sammenligningskommunene og 4 årsverk mer enn Skedsmo. Side 16 av 33

17 Bemanningen utenom undervisning (ordinær og spesial) er 4,0 årsverk per 100 elever. Det er 0,2 årsverk mer enn hos sammenligningskommunene (gjennomsnittet). Forskjellen utgjør 5 årsverk (med elever). Figuren under viser bemanningen i de største kommunale grunnskolene i Alta, sammenlignet med en stor skole i Skedsmo (500 elever). Side 17 av 33

18 Side 18 av 33

19 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 215 Skolefritidstilbud (B) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgift til SFO var 3 millioner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen i SFO kan etter opplæringsloven drives til selvkost (utenom ressurser til elever med spesielle behov). Netto utgift i Alta i 2017 var 7 mill kr. Det er 288 kroner per innbygger, etter korreksjon for behov. Det er 130 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til SFO er økt med 10 kroner per innbygger de siste fire årene. Framsikt - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO(B) Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO(B) Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per kommunal bruker(b) Alta 39, Tromsø 73, Harstad 52, Rana 32, Bodø 60, Skedsmo 69, Grimstad 58, Kostragruppe 13 61, Alta har høye netto utgifter til SFO. Høye behovskorrigerte netto utgifter til SFO kan komme av høy dekningsgrad, høye driftsutgifter per bruker eller lav egenbetaling. Dekningsgraden i Alta (40) er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (61). Det sparer kommunen rundt en million kroner på. Samtidig er det høye brutto driftsutgifter per bruker ( kroner), kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det koster 5 millioner kroner ekstra. Egenbetalingen for SFO er høy. Full plass i Alta (2.850 kroner) koster 350 kroner mer i måneden enn Side 19 av 33

20 gjennomsnittet i kommunegruppen (2.500). Dette reduserer netto utgift med 1 millioner kroner i forhold til kommunegruppen. Høye netto utgifter skyldes derfor høy enhetskostnad. Dette betyr høy bemanningsfaktor, siden minst 90 prosent av utgiftene til SFO er lønn. Gjennomsnittlig bemanningsfaktor i kommunale SFOer er 20 barn per årsverk. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 213 Voksenopplæring (B) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Voksenopplæringen har lite å gjøre med ordinær grunnskole. Kommunen er pålagt å gi grunnskole for voksne som ikke har fått tilstrekkelig undervisning i barndommen. Den viktigste oppgaven i de fleste kommuner er å undervise flyktninger og innvandrere i norsk. Alta hadde en netto utgift på denne tjenesten på 13 millioner kroner i Det er 567 kroner etter korreksjon for behov. Det er omtrent 300 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 7 millioner kroner. Utgiftsnivået er høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften er fordoblet de siste fire årene. Årsaken til høye netto utgifter i voksenopplæring kan være feilført regnskap (integreringstilskudd), høye behov, urasjonell drift eller en liberal tolkning av reglene om voksenopplæring. Når tjenesten går med overskudd, kan det skyldes overskudd i regnskapet for flyktningeundervisningen. Side 20 av 33

21 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 222 Skolelokaler (B) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto utgifter til drift av skolelokaler var kroner per innbygger i Alta i fjor. Det er ca 200 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Utgiften er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiften til skolelokaler er økt med 100 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiften har ikke økt i kommunegruppen. Framsikt - Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss(b) Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss(b) Alta 29, Tromsø 21, Harstad 26, Bodø 7, Rana 23, Skedsmo 4, Grimstad 19, Kostragruppe 13 14, Vi har sett at skoleskyssen i Alta koster 5 mill kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Høye utgifter kan skyldes at mange får skyss eller at prisen per skysset elev er høy I Alta får 30 prosent av skoleungene skyss. Det er det dobbelte av gjennomsnittet i gruppen. Samtidig er prisen per elev høy. Hver elev koster kroner. Det er kroner mer enn gjennomsnittet i gruppen. Høye kostnader skyldes høy dekningsgrad og høy enhetspris. Høy enhetspris kan skyldes at kommunen har gitt skyssrett til elever som ikke har krav på det etter loven. Slike vedtak er dyre, siden kommunen må betale hele regningen selv (fylkeskommunen gir ikke tilskudd til slik skyss). Side 21 av 33

22 Barnehage Barnehage omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Behovet for barnehage per innbygger er beregnet til 110 av landsgjennomsnittet. Det er mange unger, liten bruk av kontantstøtte og lavt utdanningsnivå i kommunen. Netto utgift var omtrent 174 millioner kroner i Alta drev barnehagetjenesten 12 millioner kroner billigere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 i Bodø og Grimstad drev barnehagetjenesten 1 millioner kroner billigere enn Alta. 201 førskole var 5 millioner kroner billigere enn kommunegruppen. 211 Styrkingstiltak var 6 mill kr billigere. Utgiftene til 221 barnehagelokaler var 1 mill kroner billigere. Lave utgifter i det ordinære barnehagetilbudet kan komme av lav dekningsgrad eller lave enhetskostnader i de kommunale barnehagene (høy produktivitet). Alta har lavere dekningsgrad blant innbyggere 1-5 år enn gjennomsnittet i gruppen. Det sparer kommunen 4 millioner kroner på. Det er samtidig tatt opp flere barn under ett år. Det koster 5 millioner kroner ekstra. Samtidig er det lave tilskudd til private barnehager. Det sparer kommunen 4 millioner kroner på. Lav produktivitet i de kommunale barnehagene koster 2 millioner kroner ekstra, i forhold til kommunegruppe 13. De lave utgiftene til styrkingstiltak skyldes at det er færre barn som mottar styrkingstiltak i Alta (9) enn i kommunegruppen (20). Utgiften per barn med styrkingstiltak i Alta er samtidig høyere enn gjennomsnittet i gruppen. Det lave antallet vedtak forklarer de lave utgiftene. De lave utgiftene til lokaler er ikke naturlig, når det er høy andel kommunale barnehageplasser. Alta har lite areal per barn i de kommunale barnehagene og lave driftsutgifter per kvadratmeter. NB: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Gjennomsnittet i landet er 12 avgift. Dette utgjør en besparelse for den kommunale barnehagedriften på 10 millioner kroner. Det reduserer samtidig tilskuddene til private barnehager med rundt 10 millioner kroner. Korrigert for denne forskjellen driver Alta barnehagene omtrent 8 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Besparelsen fordeler seg med 19 millioner på funksjon 201 ordinært tilbud og 1 million på 211 styrkingstiltak. Besparelsen utgjør 5 kroner per korrigerte oppholdstime. Side 22 av 33

23 Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Barnehage (B) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Alta i 2017 var kroner per innbygger. Det er 500 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 12 millioner kroner. Nivået er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er sunket med 300 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene er sunket 200 kroner i kommunegruppen i samme periode. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 201 Førskole (B) Alta Tromsø Harstad Rana Bodø Skedsmo Grimstad Kostragruppe Behovskorrigerte netto driftsutgifter til ordinært barnehagetilbud i Alta i 2017 var kroner per innbygger. Det er 200 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er sunket med 300 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene er sunket 200 kroner i kommunegruppen i samme periode. Korreksjon: NB: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Gjennomsnittet i landet er 12. Dette utgjør en besparelse for den kommunale barnehagedriften på 201 på 9 millioner kroner. Det gir en tilsvarende besparelse på tilskuddet til private barnehager. Korrigert for denne forskjellen driver Alta barnehagene (funksjon 201) omtrent 16 millioner kroner dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Side 23 av 33

24 Framsikt - Andel barn 1-5 år med barnehageplass(b) Alta 89,6 90,8 89,9 89,9 Tromsø 96,2 96,2 95,7 96,3 Harstad 93,0 92,7 93,2 96,0 Bodø 95,0 94,7 93,8 94,9 Rana 94,6 94,2 94,3 94,3 Skedsmo 89,4 89,1 89,3 89,9 Grimstad 95,2 95,1 95,1 93,7 Kostragruppe 13 91,4 91,5 92,0 92,1 Lave utgifter til barnehagetjenesten kan komme av lav dekningsgrad eller lave enhetskostnader (plasser). Alta har lav dekningsgrad. Dekningsgraden for barn 1-5 år var 90 i Det er 2 prosentpoeng under gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Dekningsgraden har bare økt 0,3 poeng de siste fire årene. Den har økt 0,7 poeng i kommunegruppen. Kommunen sparer omtrent 4 millioner kroner på den lave dekningsgraden (26 barn a kroner). Framsikt - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år(b) Alta 7,0 7,6 8,1 10,8 Tromsø 8,9 8,4 9,4 10,3 Harstad 3,0 0,8 3,8 5,2 Bodø 1,5 4,5 3,1 1,5 Rana 3,6 2,6 4,7 3,4 Skedsmo 2,1 3,5 3,7 5,1 Grimstad 9,1 10,4 11,4 7,6 Kostragruppe 13 4,6 4,7 5,2 5,2 Barn under 1 år har ikke rett til plass i kommunal barnehage. Kommunene får ikke rammetilskudd for å gi tilbud til disse barna. Kommunen kan nekte dem opptak, men kan ikke nekte å gi tilskudd for slike barn i private barnehager. Dette er svært dyre barn i barnehage. De koster opp mot kroner per stk. I Alta var det mange barn under ett år i barnehage per prosent av 0-åringene hadde plass (27 av 251 barn). Det er dobbelt så mye som gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og høyest blant sammenligningskommunene. Barna under 1 år i Alta utgjorde 251 barn. Det var 27 barn i barnehage, derav 2 i kommunale barnehager, i følge Kostra. Nullåringene koster kommunen omtrent 5 millioner kroner ekstra. Framsikt - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage(b) Side 24 av 33

25 Alta 46,2 45,6 46,4 45,8 Tromsø 44,6 42,5 42,7 42,9 Harstad 67,8 67,8 67,8 61,4 Bodø 41,6 40,8 40,8 40,0 Rana 50,2 48,3 47,6 46,6 Skedsmo 61,0 60,1 61,1 60,9 Grimstad 19,5 19,2 19,1 18,6 Kostragruppe 13 41,7 41,0 40,5 40,2 46 prosent av barnehagebarna i Alta går i kommunale barnehager. Det er 5 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og midt i laget blant sammenligningskommunene. Det er vanskelig å si om Alta taper eller tjener på å ha mange private barnehager. Det kommer an på alderen til de private barnehagene. På landsbasis er det beregnet at kommunesektoren sparer 2 milliarder kroner i året på bruken av private barnehager (Agenda Kaupang 2017). Framsikt - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr)(b) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det er store overføringer til private barnehager i Alta. 5,5 av 10 plasser er private i Alta. Satsene for tilskudd til private barnehager er derfor viktige. I 2017 fikk de private barnehagene overført rundt 90 millioner kroner. Det er 44 kroner per korrigerte oppholdstime. Det er 2 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og nest lavest av sammenligningskommunene. Forskjellen i forhold til kommunegruppe 13 utgjør en redusert utgift på 4 millioner kroner ( timer). Timeprisen er redusert med 1 krone i Alta de siste fire årene. I kommunegruppen har utgiften vært stabil. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Gjennomsnittet i landet er 12 avgift. Dette reduserer tilskuddet til private barnehager med omtrent 10 millioner kroner. Det utgjør omtrent 5 kroner per time. Korrigert for dette blir timeprisen for private barnehager omtrent 49 kroner. Det er 3 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Arbeidsgiveravgiften i Harstad, Tromsø, Rana og Bodø (5,1) utgjør omtrent 2,5 kroner per time. Side 25 av 33

26 Framsikt - Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr)(b) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Enhetskostnader i barnehagesektoren måles i korrigerte brutto driftskostnader per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder). Høye enhetskostnader i kommunale barnehager slår direkte ut i høye satser for tilskudd til private barnehager to år senere. En ekstra krone brukt på kommunale barnehager i Alta betyr 1 kroner i ekstra tilskudd til private barnehager. Utgiften per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager var i kroner. Det er 1 krone mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Kommunegruppen bruker 49 kroner per time i kommunale barnehager. 1 krone lavere timepris ville redusere utgiftene i Alta kommune med 4 millioner kroner per år, inkludert tilskudd til private barnehager (3,8 mill timer til sammen). Timekostnaden er økt med 1 krone siden Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 er økt med 1 krone. Korreksjon: Alta betaler ikke arbeidsgiveravgift. Besparelsen i forhold til gjennomsnittet i landet (12 avgift) utgjør 9 millioner kroner i funksjon 201. Dette betyr 4,5 kroner per time. Korrigert for dette er timekostnaden i Alta 54,5 kroner. Det vil si 5,5 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Grimstad og Skedsmo betaler 5 kroner per time i arbeidsgiveravgift (14,1). Harstad, Tromsø, Bodø og Rana betaler omtrent 2,5 kroner per time (5,1). Side 26 av 33

27 Framsikt - Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager(b) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe Korrigerte oppholdstimer per ordinært årsverk i barnehagen er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet. Det uttrykket bemanningsfaktoren. "Norsk standard" er seks store barn per ansatt i avdelingen, det vil si nesten timer per årsverk. I kommunale barnehager i Alta var det i snitt timer per årsverk i Det er omtrent timer mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Produktiviteten har økt de siste årene. Antall timer per årsverk har økt med 100 siden I kommunegruppen har antallet økt med omtrent 50 timer. Alta har 13 kommunale barnehager. Bemanningsfaktor på avdelingene var i gjennomsnitt 5,7 ved tellingen Landsgjennomsnittet i kommunale barnehager er 5,9. Alta har 65 plasser per årsverk styrer. Det er 10 plasser mindre enn gjennomsnittet i landet, se figuren under. Alta bruker 8,5 årsverk mer i de kommunale barnehagene enn vanlig bemanningsfaktor tilsier (6 plasser per årsverk og 75 plasser per styrer). Alta ville spare 7 millioner kroner ved å øke produktiviteten til 6 plasser per ansatt på avdelingen og 75 plasser per styrer, inkludert tilskudd til private barnehager. Side 27 av 33

28 Side 28 av 33

29 Framsikt - Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn. Alle barnehager(b) Analyse med flere indikatorer Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn. Alle barnehager(b) Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurs(b) Alta 8, Tromsø 14, Harstad 18, Bodø 14, Rana 10, Skedsmo 34, Grimstad 15, Kostragruppe 13 20, Vi har sett at Alta bruker 6 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 til styrkingstiltak i barnehage. Det kan komme av få vedtak eller små vedtak. Det er få barn med vedtak. 9 prosent av barn i barnehage får ekstra ressurser. Det er 11 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Forskjellen utgjør omtrent 8 million kroner (130 barn). Andelen er lavest blant sammenligningskommunene. Samtidig bruker kommunen mye ressurser per barn med ekstra ressurser. Bruttoutgiften per barn er kroner. Det er kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og nest høyest blant sammenligningskommunene. Det var 108 barn som fikk styrket tilbud i De høye utgiftene per barn utgjør en ekstra utgift på 2 millioner kroner. Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 221 Førskolelokaler og skyss (B) Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov De behovskorrigerte nettoutgiftene til barnehagelokaler var 341 kroner per innbygger i Det er 59 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Forskjellen utgjør 1 mill kroner. Utgiften er nest lavest blant sammenligningskommunene. Det er forventet at utgiftene til lokaler for kommunale barnehager er høy per innbygger, når det er høy andel kommunale barnehager. Side 29 av 33

30 Eiendomsforvaltning Framsikt - Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage(b) Analyse med flere indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage(b) Netto utgift per kvm, barnehagelokaler Alta 9, Tromsø 12, Harstad 15, Bodø 0,0 0 Rana 10, Skedsmo 12, Grimstad 12,7 409 Kostragruppe 13 12, Vi har sett at de behovskorrigerte netto utgiftene til barnehagelokaler var 1 million kroner lavere i Alta enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Utgiftene til barnehagelokaler er en produkt av antall kommunale plasser, antall kvadratmeter per plass og driftsutgifter per kvadratmeter. Alta har høy andel kommunale plasser (46), lite kvadratmeter per barn i kommunale barnehager (9,4 kvm) og lave utgifter per kvm (1.465 kroner). De samlede lave kostnadene skyldes effektiv drift. Det vil si lave driftskostnader per kvadratmeter og lite areal per plass. Side 30 av 33

31 Framsikt - Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev(b) Analyse med flere indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev(b) Netto utgift per kvm, skolelokaler Alta 21,8 867 Tromsø 18,5 979 Harstad 18, Bodø 0,0 0 Rana 21,5 804 Skedsmo 18,4 999 Grimstad 17,3 282 Kostragruppe 13 17,2 955 Vi har sett at Alta bruker 4 mill kroner mer på skolelokaler enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Høye utgifter per innbygger til drift av lokaler kan komme av mye areal per elev eller høye driftsutgifter per kvm. Alta har mer areal per elev (21,8 kvm) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (17,2 kvm). Forskjellen utgjør omtrent 11 millioner kroner (2639 elever). Alta har lavere driftsutgifter per kvm (867 kroner) enn gjennomsnittet i gruppen (955 kroner). Forskjellen utgjør 6 millioner kroner. Høye utgifter skyldes altså mye areal per elev. Side 31 av 33

32 Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi - Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Skedsmo Grimstad Kostragruppe 13 I Alta er den månedlige satsen for egenbetaling for full plass i SFO i 2018 kr (standardisert av SSB). Det er omtrent 350 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (2.500 kroner, tall mangler i figuren). Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Side 32 av 33

33 Vedlegg: Netto utgift per innbygger per Kostrafunksjon Formål Alta Tromsø Harstad Bodø Rana Gjennomsnitt Skedsmo Grimstad for gruppe 13 Innbyggere i Utgiftsbehov målgruppen Alta Teoretisk handlingsrom i mill. Grunnskole ,0 33,0-202 Grunnskole ,0 13,6-213 Voksenopplæring ,0 7,4-215 Skolefritidstilbud ,0 3,0-222 Skolelokaler ,0 4,4-223 Skoleskyss ,0 4,6 Barnehage ,3-11,5-201 Barnehage ,3-4,6-211 Styrket tilbud ,3-5,6-221 Barnehagelokaler ,3-1,3 Side 33 av 33

Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes

Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes Økonomianalyse 2017 Nye Lindesnes Bjørn A Brox, Framsikt AS Versjon 4.4.2018 Sammendrag... 1 Mandat og metode... 4 Finansene... 11 Grunnskole... 15 Barnehage... 22 Barnevern... 28 Pleie og omsorg... 32

Detaljer

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: Fredrikstad kommune RAPPORT NR: 1020323 RAPPORTENS TITTEL: Fredrikstad 2030 Økonomisk

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula Vurdering for kommunen Sula har anstrengte finanser og et svært lavt kostnadsnivå i tjenestene. Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for 2016. Sula er sammenlignet

Detaljer

VEDLEGG 7 KOSTRA-HEFTE ÅLESUND KOMMUNE 2017

VEDLEGG 7 KOSTRA-HEFTE ÅLESUND KOMMUNE 2017 VEDLEGG 7 KOSTRA-HEFTE ÅLESUND KOMMUNE 2017 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 BUDSJETT 2019 Rådmannens forslag KOSTRA og nøkkeltall 2017 Ålesund Vurdering for kommunen Dette er en analyse av regnskap

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

SULA KOMMUNE Fagutval for kultur og folkehelse

SULA KOMMUNE Fagutval for kultur og folkehelse SULA KOMMUNE Fagutval for kultur og folkehelse TILLEGGSINNKALLING Møtedato: 04.10.2017 Møtestad: Rådhuset, møterom i 4. etasje Møtetid: Kl. 18.00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst

SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst TILLEGGSINNKALLING MØTE NR. 6/17 Møtedato: 03.10.2017 Møtestad: Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70 19 91 00. Varamedlemmer

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019 2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...

Detaljer

Utviklings- og effektiviseringsprosjekt Oppsummeringsrapport 2019

Utviklings- og effektiviseringsprosjekt Oppsummeringsrapport 2019 Utviklings- og effektiviseringsprosjekt 2019 2022 Oppsummeringsrapport 2019 ULLENSAKER KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: Ullensaker kommune RAPPORT NR: 1020557 RAPPORTENS TITTEL: Utviklings- og effektiviseringsprosjekt

Detaljer

"PERSPEKTIVMELDING" KOSTRA 2018 "FRA KOMMUNEPLAN TIL ØKONOMIPLAN" NØKKELTALLSANALYSE MÅL OG STRATEGIER ØKONOMISK STILLING RAMMEBETINGELSER

PERSPEKTIVMELDING KOSTRA 2018 FRA KOMMUNEPLAN TIL ØKONOMIPLAN NØKKELTALLSANALYSE MÅL OG STRATEGIER ØKONOMISK STILLING RAMMEBETINGELSER "PERSPEKTIVMELDING" KOSTRA 2018 "FRA KOMMUNEPLAN TIL ØKONOMIPLAN" MÅL OG STRATEGIER NØKKELTALLSANALYSE ØKONOMISK STILLING RAMMEBETINGELSER KONOMISKE HANDLINGSREGLER Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 ØKONOMISK

Detaljer

Nesodden kommune. Økonomianalyse Rapport

Nesodden kommune. Økonomianalyse Rapport Nesodden kommune Økonomianalyse 20 Rapport 30. mai 2016 R9417 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Nesodden kommune R9417 Rapportens tittel: Nesodden økonomianalyse 20 Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Bjørn

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20.12.2013 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Rapportnr.: 8389 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Barnehagekostnader Bjørn Brox Finn

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Økonomianalyse Grimstad 2018 RAPPORT 2019

Økonomianalyse Grimstad 2018 RAPPORT 2019 Økonomianalyse Grimstad 2018 RAPPORT 2019 GRIMSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: RAPPORT NR: Grimstad kommune R1020723 RAPPORTENS TITTEL: Økonomianalyse Grimstad 2018 ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV:

Detaljer

Eidsbergskolen hvor går vi?

Eidsbergskolen hvor går vi? Eidsberg kommune Eidsbergskolen hvor går vi? Utredning om skolestruktur statusanalyse og alternative løsninger Rapport 17. januar 2017 R9571 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT

Søndre Land kommune. Barnehagekostnader RAPPORT Søndre Land kommune Barnehagekostnader RAPPORT 20. desember 2013 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Søndre Land kommune R8389 Barnehagekostnader Bjørn

Detaljer

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Omstruktureringstiltak

Omstruktureringstiltak Halden kommune Omstruktureringstiltak Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon RAPPORT 16. oktober 2014 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Halden kommune

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020142

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere

Detaljer

Tjenesteanalyse grunnskole

Tjenesteanalyse grunnskole Tjenesteanalyse grunnskole KOSTRA data 2014-2017 og øvrig datakartlegging 2017 Hvorfor var det ulik ressursbruk mellom kommunene Holmestrand, Sande og Hof i 2017? Hvilke tiltak foreslås for å redusere

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020540,

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse

KOSTRA- og effektivitetsanalyse KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Styringsdokumentene i norske kommuner 2017, hvordan er statusen? Bjørn A Brox, Framsikt AS

Styringsdokumentene i norske kommuner 2017, hvordan er statusen? Bjørn A Brox, Framsikt AS Styringsdokumentene i norske kommuner 2017, hvordan er statusen? Bjørn A Brox, Framsikt AS Problemstilling: Hvordan lage gode styringsdokumenter i kommunen? Hva kan vi lære av hverandre? Tester i Kommunal

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Brutto driftsinntekter Porsanger 2017: 388 697 952,- Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er

Detaljer

Kostra og nøkkeltall 2016

Kostra og nøkkeltall 2016 Kostra og nøkkeltall 2016 Vedlegg til årsmelding Hamar kommune Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 11 Økonomi - Brutto driftsinntekter

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016 Nøkkeltallshefte 2017 Vedlegg til årsrapport 2016 Innhold Vurdering for kommunen... 3 Befolkningsutvikling... 7 Hovedtall drift... 18 Investering, finansiering, balanse... 20 Grunnskole... 25 Barnehage...

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Mandal kommune Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Vilhelm Lunde Holme rådgiver i rådmannens stab Tema Om Mandal og våre utfordringer Økonomiplanprosessen og hvordan vi har forbedret denne med

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE 2018 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen

Detaljer

Økonomisk handlingsrom - Utviklings- og effektiviseringsprosjekt OPPSUMMERINGSRAPPORT 2019 GRIMSTAD KOMMUNE

Økonomisk handlingsrom - Utviklings- og effektiviseringsprosjekt OPPSUMMERINGSRAPPORT 2019 GRIMSTAD KOMMUNE Økonomisk handlingsrom - Utviklings- og effektiviseringsprosjekt 2019 2023 OPPSUMMERINGSRAPPORT 2019 GRIMSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET

Detaljer

Eidsbergskolen hvor går vi?

Eidsbergskolen hvor går vi? Eidsberg kommune Eidsbergskolen hvor går vi? Utredning om skolestruktur statusanalyse Rapport 30. november 2016 R9571 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Finanskomite 24. januar 2018

Finanskomite 24. januar 2018 Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Narvik kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Narvik kommune KOSTRA og nøkkeltall kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Ringerike Rana Harstad Nordland Kostragruppe Pleie og omsorg 20 6 16 348 16 364 17 682 16 872 16 356 Grunnskole

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA-analyse. Stjørdal Kommune. Grunnlag budsjett 2017 og økonomiplan Basert på endelige KOSTRA-tall per 26. juni 2016

KOSTRA-analyse. Stjørdal Kommune. Grunnlag budsjett 2017 og økonomiplan Basert på endelige KOSTRA-tall per 26. juni 2016 KOSTRA-analyse Stjørdal Kommune Grunnlag budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Basert på endelige KOSTRA-tall per 26. juni 2016 @belsvikreitan sep -16. Kontrastenes helg Innhold 1 Innledning og sammendrag...

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

Årsmelding 2017 KOSTRA vedlegg

Årsmelding 2017 KOSTRA vedlegg Årsmelding 2017 KOSTRA vedlegg Rådmann 10. april 2018 Innhold Vurdering for kommunen... 5 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 5 Hovedtall drift 7 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto

Detaljer

SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst

SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst INNKALLING MØTE NR. 7/17 Møtedato: 21.11.2017 Møtestad: Rådhuset 4. etg. Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70 19 91 00. Varamedlemmer

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Grunnskole. Objektivt utgiftsbehov - skole:

Grunnskole. Objektivt utgiftsbehov - skole: Objektivt utgiftsbehov - skole: Grunnskole Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere 6-15 år 91,6%,9155,8864,9265,892,9781,9237,9644,874

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt Utvalgte nøkkeltall, er - nivå 1 0602 0602 0106 1001 1102 e utenom Drammen Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes gruppe 13 Buskerud Oslo ASSS-Snitt Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger (2018-2030) Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Økonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015

Økonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015 Økonomidokument 2017 Steinkjer kommune Vedlegg 2 KOSTRA-analyse 2015 RÅDMANNENS FORSLAG 31. MAI 2016 Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Steinkjer Ringsaker Elverum Landet

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge

Detaljer