Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:"

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet Funksjonshemmedes råd Eldrerådet Kommunalstyret for levekår / Kommunalstyret for oppvekst / Kommunalstyret for byutvikling / Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger formannskap (AU) / Kommunalstyret for kultur og idrett / Stavanger formannskap / AGGREGERTE STYRINGSDATA FOR SAMARBEIDENDE STORKOMMUNER -ASSSRAPPORTER 2014 (RAPPORTERINGSÅR 2013) Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sammendrag Stavanger kommune deltar i storbynettverket ASSS Aggregerte Styringsdata for Samarbeidede Storkommuner. Dette er et samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bergen, Trondheim, Tromsø, Sandnes, Drammen, Oslo, Bærum, Kristiansand og Stavanger. KS er sekretariat for samarbeidet. Årlig utarbeides en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, og enkeltrapporter for de ti kommunene. Hovedfokus i ASSS-rapportene er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Rapportene presenterer situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gir grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. I ASSS-nettverket fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Sammenligninger med andre sammenlignbare kommuner gir et bilde av kostnadsnivået, produksjon og effektivitet innenfor de ulike tjenestene. Stavanger kommune har innenfor de fleste tjenestetilbud god kvalitet sammenlignet med andre kommuner, men driver mindre effektivt enn ASSS-snittet på alle områder utenom kommunehelse. 1

2 AGGREGERTE STYRINGSDATA FOR SAMARBEIDENDE STORKOMMUNER - ASSSRAPPORTER (RAPPORTERINGSÅR 2013) Bakgrunn for saken 1. Saken gjelder Hovedfokus i ASSS-rapportene er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Rapportene består av to rapporter, én kommunerapport og én hovedrapport. Rapportene presenterer situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gir grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. 2. ASSS Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner ASSS-kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskap- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene KOSTRA-tall som finnes på SSB sin internettsider består av mange tusen indikatorer. Gjennom ASSS-samarbeidet plukker de ti største kommunene ut de indikatorene som egner seg best for sammenlikning mellom kommuner. De indikatorene som er plukket ut, er også gjenstand for betydelig bedre kvalitetskontroll enn andre indikatorer som finnes i KOSTRA. Det må likevel påpekes at det for enkelte områder fremdeles kan være forskjeller mellom kommunene i måten å føre utgifter på. Det kan også forekomme feilføringer som påvirker resultater. Dette gjelder spesielt kvalitetstall, og tall som bygger på bruker- og ansattinformasjon innenfor ulike sektorer. Tallene i ASSS-rapportene må derfor ikke forstås som absolutte. ASSS-rapportene omhandler de åtte tjenesteområdene: Grunnskole, barnehage, barnevern, kommunehelsetjeneste, pleie og omsorg, sosialtjenesten, byggesak og eiendomsforvaltning. ASSSnettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene (KOSTRA i -tall) og ulike undersøkelser av brukere og medarbeidere. Flere av indikatorene i rapportene er bearbeidet, og kan således ikke lastes direkte ned fra SSB sine Kostra-tall. 3. Analyseopplegg Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Alle analyser bygger på konserndata. I og med at ASSS-kommunen har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. Kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn kommunene med de laveste inntektene. Kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller i sosioøkonomiske forhold og forhold i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Analysene i ASSS-rapportene har brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom. i KOSTRA, KOmmune STat RApportering, er et nasjonalt system, som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet 2

3 I analysene er gjennomsnittstallet for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune. Det vises forskjeller i ressursbruk (utgifter som brukes), forskjeller i produksjon (hva vi produserer) og effektivitet (hvor mye produksjon vi får av utgiftene som brukes). Produksjon av tjenester måles ved hjelp av produksjonsindekser ii. Forskjeller i effektivitet måles ved å se på produksjon av tjenester innenfor hver sektor i forhold til ressursinnsatsen. Produksjonsindeksene tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste. I sum skal disse fange opp både kvantitet og kvalitet. For hver indikator blir produksjonen i Stavanger målt i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en svakhet at rapportene med tall fra 2013 først blir klar september/oktober I løpet av 2014 har økonomien i Stavanger blitt strammere, og det er i løpet av året tatt grep for å redusere utgiftene. Det betyr at ressursbruken i Stavanger innenfor flere sektorer allerede er på vei ned. Rådmannen vil likevel påpeke at de tallene som fremkommer i ASSS-rapportene er de tallene som er kvalitetssikret best, og som er best egnet for sammenligning mellom de ti største kommunene. Funnene i ASSS-rapportene vil bli vurdert i videre planlegging av tjenesteutviklingen i de ulike sektorene. 4. Grunnskole Tjenenesteområdet skole omfatter følgende Kostra- funksjoner: 202 Grunnskole, 213 Voksenopplæring, 215 Skolefritidstilbud, 222 Skolelokaler og 223 Skoleskyss. Grunnskolesektoren i ASSS-nettverket preges av stabilitet over tid og forskjellene mellom kommunene blir mindre. Det er små endringer både når det gjelder ressursinnsats og resultater. Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning var i gjennomsnitt kr i Når det korrigeres for prisstigningen, har ASSS-kommunene en økning i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev på 0,8 prosent det siste året. Forskjellene mellom kommunene er tilsynelatende små på utgifter per elev, men når det multipliseres opp med antall elever blir det betydelige beløp. Tas det utgangspunkt i gjennomsnittlig utgift per elev, bruker Stavanger 57 millioner mer enn gjennomsnittet. Stavanger bruker kr 3921 mer per elev, og multipliseres dette med antall elever får vi 57 millioner. Tallet viser hvor mye ressurser Stavanger bruker per elev i forhold til ASSS-snittet. Når vi vurderer disse tallene, som er hentet direkte fra Kostra, er det viktig å være klar over at kommunene har ulike utgiftsbehov og ulikt inntektsgrunnlag. Hver kommune tilpasser sin drift til lokale forutsetninger og prioriteringer. Når vi skal sammenlikne ressursbruk, er KS beregning av en ressursbruksindikator nyttig. Den viser ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Når vi ser på regnskapstallene direkte fra Kostra, har for eksempel Stavanger forholdsvis høye driftsutgifter, 5 ii «Bedre måling av tjenesteproduksjon i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 6/11) 3

4 prosent over gjennomsnittet. Men når vi korrigerer for utgiftsbehovet, ligger også Stavanger nær gjennomsnittet med bare 0,7 prosent over snitt ASSS. Dette betyr at når vi tar hensyn til hvilket behov innbyggerne i Stavanger har, ligger Stavanger 0,7 prosent over ASSS-snittet. I forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole ligger Stavanger lavt. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. Dette betyr at gitt ellers like forutsetninger prioriterer Stavanger skole lavere enn ASSS-snittet per innbygger. Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5 trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8 trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Figuren viser at Stavanger har en effektivitet som lå 1,2 prosent under ASSS-snittet. Stavanger hadde nedgang i effektivitet på 1,9 prosent fra 2012 til Pleie og omsorg Tjenesteområdet pleie og omsorg omfatter følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktivisering- og servicefunksjoner overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende og 261 Institusjonslokaler. Tjenestene kan gis i brukerens hjem, eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger er hjemmetjenestemottakere. Beboere som bor i institusjon, er på rehabilitering eller avlastningsopphold er institusjonsmottakere. Hjemme- og 4

5 institusjonstjenester står for omtrent halvparten av utgiftene hver seg. Noen kommuner legger vekt på hjemmetjenester - og da vil utgiftene til hjemmetjenester utgjøre en større andel enn i kommuner som prioriterer institusjonstilbud. Kapasitet av institusjonsplasser er en viktig faktor ved analyse og forklaring av ulike sammenhenger mellom bistandsbehov, dekningsgrader og enhetsutgifter. Kommunens samlede utgifter er et produkt av hvor mange som mottar tjenester (dekningsgrad) og hvor mye tjenester den enkelte bruker mottar (enhetskostnad/utgift per bruker). I nominelle kroner har utgift per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester økt med ca årlig fra 2011 til De fleste ASSS-kommunene har en økning som er omtrent lik snittet, men et par av kommunene har hatt lavere vekst. I 2013 kostet hver tjenestemottaker i gjennomsnitt kr Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Stavanger hadde i 2013 ressursbruk som var 15 prosent over snittet i ASSS. Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 250 mill. kroner. Dette betyr at gitt ellers like forutsetninger prioriterer Stavanger pleie og omsorg høyere enn ASSS-snittet per innbygger. Stavanger har prioritert å gi tjenester til mange. Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsplasser i institusjon - Legetimer per uke F 253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapitimer per uke F 253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Antall enerom i institusjon 5

6 - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren over viser at i 2013 var det Kristiansand, Drammen og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivinger og sosiale utgifter. Figuren viser at Stavanger hadde en effektivitet som lå 5,5 prosent under ASSS-snittet. Stavanger har høyest forbruk på driftsutgiftene, og har samtidig den høyeste produksjonen av ASSS-kommunene. 6. Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling og rehabilitering. Kommunene ønsker å se nøkkeltall og tjenesteprofiler på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Imidlertid er kommunene også opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer må gjøres på deltjenestenivå. Figuren under viser netto driftsutgift per innbygger til kommunehelsetjeneste de tre siste år. Stavanger har en utgift per innbygger på kr 1950, noe som gjør at vi er nest høyest i ASSS-nettverket. Befolkningens behov for tjenester er viktig grunnlag for hvilke og hvor mye tjenester som skal tilbys. Kort kan vi si at behovet for tjenester bør ha stor betydning for kommunes prioritering. Det er imidlertid ikke enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunens «samlede» behov på en slik måte at det kan ha direkte nytte når vedtak om prioriteringer, kapasitet og kostnad skal gjøres. 6

7 Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjon. Figuren under viser av Stavanger bruker 4,1 prosent mer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette sammenfaller med netto driftsutgifter per innbygger som ligger 4,3 prosent over ASSS-snittet. Dette utgjør omtrent 82 kroner mer per innbygger enn ASSS-snittet. Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeut (F ) i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i forhold til fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Figuren under viser at i 2013 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor kommunehelse, mens Oslo hadde minst effektiv. Stavanger hadde en effektivitet på 2,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Her ser vi at selv om Stavanger har høye utgifter klarer vi også produsere mange tjenester noe som betyr at vi er effektive. 7. Sosialtjenesten Tjenesteområdet sosiale tjenester omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer, 273 Kommunale sysselsettingstiltak, 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosial tjenester), 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp. 7

8 Flere trekk ved befolkningssammensetningen kan påvirke omfanget av sosiale tjenester i en kommune. Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn, andel skilte/separerte og andel arbeidsledige er noen faktorer som spiller inn. Andel husholdninger med lavinntekt er en annen faktor som også ses i sammenheng med sosialhjelp. Boutgifter, bostøtteordninger og arbeidsmarkedet har også stor betydning for behovs- og utgiftsnivået knyttet til dette tjenesteområdet. De ulike tjenesteprofilene er i stor grad en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Figuren under viser netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Stavanger har en utgift per innbygger år på kr 3898, noe som gjør at vi ligger under ASSS-snittet. Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunene bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-nettverket. Figuren under viser at Stavanger bruker 12,8 prosent mer enn ASSS-snittet, noe som er høyest av alle ASSS-kommunene. Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning 8

9 Figuren over viser at i 2013 var produksjonen innenfor sosialtjenesten størst i Bærum og Oslo, og lavest i Kristiansand og Fredrikstad. Stavanger har en effektivitet 1,1 prosent over ASSS-snittet. 8. Barnevern Tjenesteområdet barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste, 251 Barnevernstiltak i familien og 252 Barnevernstiltak utenfor familien. Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser viser tallene for siste treårsperiode at dette har stabilisert seg for mange av kommunene. Flere kommuner justerer praksis eller innfører nye rutiner for å sikre kvaliteten i tjenesten, noe som gir utslag i nøkkeltallene. Andel barn som mottar barneverntiltak er relativt stabilt for de fleste av nettverkskommunene, men vi ser en svak økning i andel barn som blir plassert utenfor hjemmet. Figuren under viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år. Det er stor variasjon mellom kommunen, i 2013 varierer det mellom kr 5232 i Bærum til kr 9416 i Drammen. Stavanger har en utgift på kr 6958 per innbygger 0-17 år. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger bruker her 3,8 prosent over ASSS-gjennomsnittet. 9

10 Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser at i 2013 var produksjonen innenfor barnevern størst i Sandnes og Drammen, og lavest i Bærum. For å måle effektivitet tas det også hensyn til brutto driftsutgifter. Stavanger har en effektivitet på 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. 9. Barnehager Netto driftsutgift per innbygger 1-5 år har når det justeres for prisstigningen økt for kommunene i nettverket som helhet. Økningen fra 2012 til 2013 er på 9,9 prosent. Utgiftene er på kr , per innbygger 1-5 år i Det er verdt å merke seg at dette ikke er tall per barnehagebarn, men altså er innbygger i aldersgruppen 1-5 år. Noe som betyr at kommuner som har færre barn i barnehage kan se ut til å bruke mindre per barn enn de faktisk gjør og motsatt. For å få et mer korrekt bilde av dette, må dekningsgrad tas hensyn til. 10

11 Ressursbruksindikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Når vi ser på regnskapstallene direkte fra Kostra, har Stavanger driftsutgifter på 9 prosent over gjennomsnittet. Men når vi korrigerer for utgiftsbehovet, bruker Stavanger 7,8 prosent over gjennomsnittet. I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 540 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 70 mill. kroner. Tjenesteområdet barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole, 211 Styrket tilbud til førskolebarn og 221 Førskole lokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren). Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigerte oppholdstimer i kommunale og private barnehager i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning og annen pedagogisk utdanning - Antall m2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i forhold til antall barnehagebarn 11

12 Figuren over viser at i 2013 var det Fredrikstad og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo og Stavanger hadde minst effektiv produksjon. Stavanger hadde 4,4 prosent lavere produksjon enn ASSS-snittet i Stavanger hadde nedgang i effektiviteten på 2,6 prosent fra 2012 til Andre områder Innenfor ASSS-samarbeidet finnes det også andre nettverk. Rådmannen har i denne saken valgt å ikke omtale disse ytterligere, men nedenfor nevnes noen. En god byggesaksbehandling er viktig for både «søker» og «nabo». Gjennombyggesaksarbeidet ivaretar og balanserer kommunen en rekke ulike hensyn og interesser. For den som eier en bygning er byggesaksbehandling ofte en sentralt element i hvordan man oppfatter kommunens rolle vedrørende service og forvaltning. Byggesaksfeltet regulerer av Plan og bygningsloven. Stavanger kommune har høyere antall nye søknader i 2013 enn snitt i ASSS-nettverket. Kommunen klarer samtidig å holde kostnadsnivået lavt. Bystyret vedtok en vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder høsten Strategien bygger på en omfattende registrering og analyse av den tekniske tilstanden til kommunens bygningsmasse og uteområder i tilknytning til skoler, barnehager og sykehjem. Kommunene ligger i underkant av ASSS-snittet på de ulike indikatorene i tjenesteprofilen. Nettverket for kultur og idrett har pause ut 2015, og tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Rådmannen ønsker allikevel å oppsummere kostnadsnivået sammenliknet med ASSSkommunene. Stavanger kommune bruker 6,06 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter på kultur og idrett. Dersom vi korrigerer for statlige kulturinstitusjoner samt kapitalutgiftene som belastes drift som følge av folkehallene IKS bruker kommunen 4,6 prosent noe som er 0,35 prosent mer enn ASSS-snittet. Ved å skille mellom tjenestene til kultur og til idrett kan vi si noe om hvordan kommunen har prioritert. Netto driftsutgifter til kultur i prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter er 1 prosent, mot ASSS-snittet som er på 1,5 prosent. I motsetning bruker Stavanger 2 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter til idrett målt mot ASSS-snittet på 1,43 prosent. Figuren under viser Stavanger kommune totalt med først 6,06 prosent, deretter 4,60 prosent av kommunens netto driftsutgifter. I tillegg viser figuren prioriteringen mellom idrett og kultur sammenliknet med ASSS-kommunene. 12

13 11. Avslutning Stavanger kommune har et godt tjenestetilbud innen de aller fleste tjenesteområdene. Figuren under viser Stavanger sine driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov på grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialhjelp, barnevern og barnehager. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 310 mill. kroner. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes direktør økonomi Marianne S. Schwerdt saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 13

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene

Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 1.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Foto forside: Max Ostrozhinskiy Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2 Innhold 1 Innledning... 5 2 Økonomiske hovedtrekk... 6 3 Regnskapsanalyse...1 3.1 Formål og datagrunnlag... 1 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 11 3.3 Utgifter

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE 1. SAMARBEIDSPARTER Avtalen er inngått mellom ASSS-kommunene 1 og KS. ASSS-kommunene er den ene parten i denne samarbeidsavtalen og KS den andre parten i samarbeidsavtalen.

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Årsmelding for Drammen kommune 2011

Årsmelding for Drammen kommune 2011 Årsmelding for Drammen kommune 2011 Byjubileet feiring av, med og for folket i byen Mer enn 240 000 mennesker deltok på ulike arrangementer i forbindelse med byjubileet Fem store arrangementer for hele

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR

EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Ivar Pettersen Senter for økonomisk forskning (SØF) 06.05.14 EFFEKTIVITET OG EFFEKTIVITETSUTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER: ANALYSER FOR 2010-2012 1. Innledning I dette

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Velferd og effektivitet Oslo 08.12.2010 PRESENTASJON - Bakgrunn for prosjektet - Hvordan analysere effektivitet - Våre mål på effektivitet - Resultater - Oppsummering

Detaljer

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Rådmannen 27.03.2017 Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 9 Økonomi - Netto driftsresultat

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

forts. Analyse pleie- og omsorg.

forts. Analyse pleie- og omsorg. 1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Utfordringsnotat barnevern. Rapporteringsåret Foto: ScanStockPhoto

ASSS-NETTVERKET Utfordringsnotat barnevern. Rapporteringsåret Foto: ScanStockPhoto Foto: ScanStockPhoto Utfordringsnotat barnevern ASSS-NETTVERKET 217 Rapporteringsåret 216 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1 Til hovedrapporten

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2015 Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak 18.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til budsjett etter tilleggsinnstilling

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2 Utviklingen i kommuneøkonomien og tjenestene de siste årene 2.7 Utviklingen i tjenestetilbud

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Notat Til: Kopi: Fra: Dagfinn Aasen [Sett inn navn] Kaare Granheim / Hege Kristin Sunde Dato: 4.6.14 Emne: Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Effektiviseringsnettverk Kostra

Effektiviseringsnettverk Kostra Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer