Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene

Transkript

1 Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 1.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt 2016 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn 0,2196 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn 0,2196 Korrigert eksamensresultat 0,2196 Korrigerte grunnskolepoeng 0,0732 Læringsmiljø 0,1830 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO 0,0851 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSSkommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 80 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Tidligere er disse indikatorene gitt lik vekt på 20 prosent hver, men fra og med denne rapporten er grunnskolepoeng gitt en vekt på 8 prosent og de øvrige tre kriteriene 24 prosent hver. Nedvektingen av grunnskolepoeng har bakgrunn i at dette kriteriet vil kunne være mindre objektivt enn de øvrige kriteriene. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 20 prosent. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10. trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. 1

2 For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 2015 brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner. Vi har i utgangspunktet brukt de samme variable som SØF har brukt i sin analyse, men vi har fra og med fjorårets rapport tatt bort variable som ikke er statistisk signifikante på 90 prosent nivå (t-verdi < 1,64). Fra og med årets rapport har vi også utelatt variable som kommunene kan påvirke. Dette gjelder for eksempel andel elever med særskilt norskopplæring som inngikk i fjorårets regresjon. I tillegg har vi fra og med fjorårets rapport brukt data fra de tre siste årene. Dette for å få mer stabilitet i resultatene. Variable Grskole t-verdi poeng Innvandrere 6-15 år (indeks) -0,268 2,306 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste 7,996 3,006 utdann Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste 6,534 1,683 utdann Andel skilte og separerte år -0,088 2,859 Barn med enslig forsørger (indeks) -1,098 4,018 Konstant 41,070 83,215 R 2 0,080 Regresjonen brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune. Tabellen nedenfor viser de predikerte verdiene på grunnskolepoeng for ASSS-kommunene. Landsgjennomsnittet er beregnet til 40,6. Bærum har en predikert verdi på 42,9. Bærum har høy predikert fordi kommunene har en relativ høy andel innbyggere med høyere utdanning og relativt lav andel barn med enslig forsørger. Fredrikstad har en predikert verdi på 40,6 som er litt lavere enn gjennomsnittet. Den predikerte verdien for Fredrikstad trekkes ned fordi kommunene har en relativ høy andel innbyggere som er skilte eller separerte og en relativ høy andel barn med enslig forsørger, mens den predikerte verdien for Fredrikstad trekkes opp fordi kommunen har relativt mange innbyggere med høy utdanning. Gjennomsn Predikert Avvik Høy utd kort 2 Høy utd lang Innvandr Enslig forsørg Skilt/ sep Fredrikstad 40,6 40,5-0,1 0,3 0,1 0,0-0,3-0,3 Bærum 40,6 42,9 2,3 1,0 1,0 0,0 0,2 0,0 Oslo 40,6 42,5 1,9 0,9 1,0 0,0 0,0 0,0 Drammen 40,6 40,8 0,2 0,4 0,3-0,1-0,2-0,2 Kristiansand 40,6 41,3 0,7 0,6 0,3 0,0-0,2-0,1 Sandnes 40,6 41,3 0,7 0,4 0,4-0,1 0,1 0,0 Stavanger 40,6 42,0 1,5 0,6 0,7-0,1 0,1 0,0 Bergen 40,6 42,1 1,5 0,7 0,6 0,0 0,1 0,1 Trondheim 40,6 42,3 1,7 0,7 0,7 0,1 0,0 0,1 Tromsø 40,6 41,8 1,3 0,6 0,7 0,1-0,2 0,1 Det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Det vil si at de faktiske grunnskolepoengene i Bærum ses i forhold til den predikerte verdien på 42,9, mens de faktiske grunnskolepoengene i Fredrikstad ses i

3 forhold til 40,5. Korreksjonene som gjøres for grunnskolepoeng blir også brukt på de andre kriteriene for læringsutbytte. Grunnskole. Produksjonsindeks 2016 Nasj prøv Nasj prøv Eksamen Grskole Lærings 6-9 år med Grunn 5. trinn 8. trinn poeng miljø plass i SFO skole Fredrikstad 1,001 0,993 1,005 1,022 1,009 0,870 0,992 Bærum 1,009 1,028 1,058 1,033 1,001 1,165 1,038 Oslo 1,018 1,013 1,006 0,980 1,001 1,056 1,011 Drammen 1,001 0,954 0,998 1,032 1,050 0,708 0,976 Kristiansand 1,009 0,987 0,994 1,025 1,014 0,750 0,981 Sandnes 0,981 0,999 0,978 1,007 0,990 0,699 0,964 Stavanger 0,990 1,000 0,989 1,006 1,023 0,945 0,995 Bergen 0,990 0,987 0,989 1,008 0,982 1,003 0,990 Trondheim 0,972 0,982 0,984 0,996 0,979 1,108 0,991 Tromsø 0,962 0,998 0,980 1,003 1,009 1,046 0,993 Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjonen endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette redusere økningen. Elevtallene i kommunale grunnskoler er hentet fra KOSTRA. Grunnskole. Endring produksjon Prosent Elever og Elever og Elever og Elever og Elever og Endr prod nasj 5.tr nasj 8.tr eksamen grskpoeng lærmiljø SFO grskole Fredrikstad 1,2 6,0 5,9 2,5 0,8 0,3 3,3 Bærum 1,4 6,4 6,2 2,1 0,0-1,9 3,0 Oslo 2,5 7,0 6,8 3,2 1,9 5,9 4,7 Drammen 0,2 0,2 7,1 2,1 0,7 0,4 2,0 Kristiansand 4,3 7,7 6,1 3,5 1,5 1,4 4,7 Sandnes 1,0 7,8 5,3 5,3 2,2-7,2 3,3 Stavanger 0,3 7,6 4,5 3,2 2,3-2,1 3,2 Bergen 1,1 5,7 4,1 0,6-0,2 0,8 2,5 Trondheim 1,7 7,0 3,9 2,9 1,7 3,3 3,6 Tromsø -1,2 7,5 6,8 3,2 2,1 5,8 4,0 ASSS 1,6 6,6 5,7 2,7 1,3 2,3 3,7 3

4 Tidligere er endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtallet i kommunale grunnskoler. Fra og med denne rapporten er det lagt ekstra vekt på innbyggere 6-9 år fordi denne aldergruppen utløser et utgiftsbehov for SFO. Elever Innbygg Endring 6-15 år 6-9 år utgbehov Fredrikstad 1,5 1,0 1,5 Bærum 1,0 0,4 1,0 Oslo 3,0 2,2 3,0 Drammen 1,9-0,7 1,7 Kristiansand 0,8 1,1 0,9 Sandnes 2,5 3,0 2,6 Stavanger 1,1 1,2 1,1 Bergen 0,3 0,7 0,3 Trondheim 2,1 2,9 2,2 Tromsø 1,1-0,2 1,0 ASSS 1,8 1,5 1,8 4

5 1.2 Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Institusjonslokaler Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt 2016 Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall 0,0614 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,3089 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0231 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0231 Andel enerom i institusjon 0,0463 Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,2941 Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,1478 Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0316 Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0509 Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0126 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 og 261 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer med vekt på tilsammen 80 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSSkommunene samlet sett. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 10 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i

6 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere 0-66 år, innbyggere år, innbyggere år, innbyggere 90 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. I tillegg er det korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Fakt. innb Behovs Verts Korr. innb indeks kommune Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 2016 Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad 0,896 0,786 1,082 0,543 1,043 Bærum 1,110 0,895 0,911 1,153 1,012 Oslo 0,878 1,069 0,877 1,250 1,031 Drammen 1,674 0,800 1,532 0,497 0,993 Kristiansand 0,593 0,834 1,130 0,743 1,037 Sandnes 0,875 0,798 0,977 0,748 0,909 Stavanger 0,887 1,082 1,130 1,178 1,005 Bergen 0,891 1,067 1,215 0,929 0,989 Trondheim 1,693 1,066 0,703 0,692 0,933 Tromsø 0,869 0,804 1,256 0,755 0,913 6

7 Prakt Helsetj Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand hjemmet lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,160 1,100 2,216 0,921 1,363 1,022 Bærum 0,955 1,380 1,262 1,241 0,642 1,035 Oslo 0,892 0,720 0,934 1,064 0,821 0,944 Drammen 0,695 1,597 1,655 0,869 1,326 0,997 Kristiansand 1,145 1,646 1,144 0,702 1,313 1,054 Sandnes 0,905 1,178 1,082 1,256 0,557 0,928 Stavanger 0,930 1,117 0,479 0,304 0,878 0,969 Bergen 1,067 1,100 0,505 0,939 1,372 1,037 Trondheim 1,239 0,438 0,675 1,386 0,969 1,042 Tromsø 1,342 2,103 2,615 0,831 1,485 1,240 Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i antall enerom når vi beregner endringstallene. Pleie og omsorg. Endring produksjon Prosent Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad 1,3 0,9 5,9 0,0 0,0 Bærum 8,3 0,6-0,4 18,2 1,1 Oslo 0,5-2,5 1,1 1,6-2,3 Drammen 38,8 5,5 20,3-35,0 0,4 Kristiansand -8,6 0,4 2,8 2,1 0,0 Sandnes 4,4 10,1 6,2 69,4 7,5 Stavanger 3,8-1,3 0,0 7,2 0,0 Bergen 5,8-1,9 0,6-5,3-1,7 Trondheim 0,5-3,5 1,2-8,0-5,0 Tromsø 30,1 0,2 20,6 33,3-2,7 ASSS 4,9-1,3 2,9 1,5-1,4 Prakt Helsetj Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand hjemmet lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad -4,6-0,1-4,7 6,2 4,2-1,2 Bærum 4,5-0,3 7,6-0,5-5,7 2,5 Oslo 9,1 5,6 6,6 3,9 0,9 2,5 Drammen 3,9 5,1 5,9-3,3-2,4 6,6 Kristiansand 6,8 6,8 0,1-32,0 9,2 2,0 Sandnes 3,2-17,3 19,2-0,3 1,5 1,6 Stavanger -6,2 1,4 0,3-2,9 17,1-1,6 Bergen 2,9-3,9 0,0 4,3 4,1 0,0 Trondheim -1,2 5,7 4,6-4,5-0,5-1,7 Tromsø -1,5 5,4-4,1-2,3-23,3 1,8 ASSS 3,2 1,3 3,2-0,4 0,9 1,1 7

8 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov Prosent 0-66 år år år 90 år+ PU 16 år+ Ikke-gift Dødelig Endr behov 67 år+ het pleie og oms Fredrikstad 0,8 3,0-0,5 3,8 2,0 1,2-0,8 1,1 Bærum 1,0 3,4-0,4 3,6 8,4 1,7-1,3 1,8 Oslo 1,4 4,3-1,8 0,0 6,8 1,8-0,3 1,3 Drammen 0,7 3,1 1,7 3,3 4,7 3,0-0,7 2,1 Kristiansand 0,7 4,2-1,5 9,0 3,9 1,4-0,7 1,7 Sandnes 1,0 3,3 1,8 0,3-1,0 1,6 1,2 1,1 Stavanger 0,2 4,2 0,7 2,1 7,8 1,7-0,9 1,8 Bergen 0,4 3,2-0,3 0,3 4,4 1,3-0,8 1,1 Trondheim 1,2 4,6-1,6 7,0 1,6 2,6-0,7 1,5 Tromsø 0,8 5,7 0,2 6,5 4,4 4,6 1,9 2,9 ASSS 1,0 3,9-0,8 2,1 4,9 1,9-0,4 1,5 8

9 1.3 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt 2016 Timer per uke av leger (F ) i fht innbyggertall 0,2858 Reservekapasitet fastlege 0,0714 Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht innbyggertall 0,3094 Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht innbyggertall 0,0967 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året 0,0430 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året 0,0635 Andel barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder 0,0983 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 0,0318 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 80 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 20 prosent. Innenfor funksjon 232 er vektfordelingen mellom fødselsforberedende kurs, svangerskapskontroll og helseundersøkelser basert på en analyse gjort av tjenestenettverket. 9

10 Barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder er lik summen av helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke, ved 2-3 års alder og ved 4 års alder. Vektingen mellom helseundersøkelser opptil 4 års alder og 1. skoletrinn er basert på fordelingen av antall undersøkelser. I den nye kostnadsnøkkelen for 2017 er dødelighet erstattet med innbyggere 67 år og over. Det betyr at behovskorrigeringen av innbyggertall nå foretas gjennom en vekting av aldersgruppene 0-22 år, år og 67 år og over. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Helsetjeneste. Produksjonsindeks 2016 Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad 1,058 0,990 0,909 0,832 Bærum 0,929 1,039 1,090 0,882 Oslo 1,079 1,010 1,022 1,041 Drammen 1,047 1,010 1,142 1,048 Kristiansand 1,041 0,990 0,831 1,077 Sandnes 0,917 0,971 0,861 0,853 Stavanger 0,921 0,981 0,907 0,945 Bergen 0,882 1,000 0,986 0,931 Trondheim 0,873 0,971 1,031 1,127 Tromsø 1,251 1,000 1,102 1,061 10

11 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 1,030 0,913 0,967 0,970 0,963 Bærum 1,010 1,209 1,018 1,064 1,017 Oslo 0,967 0,814 0,966 1,074 1,020 Drammen 0,705 1,203 1,010 0,939 1,062 Kristiansand 1,277 1,194 1,000 0,980 0,990 Sandnes 0,794 1,089 1,007 0,928 0,912 Stavanger 1,064 0,992 1,018 0,949 0,944 Bergen 1,113 1,156 1,057 0,991 0,976 Trondheim 0,952 1,083 0,975 0,814 0,978 Tromsø 0,980 1,114 1,108 1,012 1,127 Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene. Helsetjeneste. Endring produksjon Prosent Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad -2,3-1,0 3,6 7,1 Bærum 2,9 0,9-0,9 0,0 Oslo -0,3-1,0 4,2 2,6 Drammen 4,7 3,0-11,7 12,7 Kristiansand -1,4-1,9-1,9 0,2 Sandnes 5,9-1,0 12,1 14,2 Stavanger 0,9-1,0 1,4 3,5 Bergen -1,5 1,0 1,5 8,0 Trondheim 1,2-1,0 3,8-13,0 Tromsø 3,5-1,0 0,9 20,5 ASSS 0,4-0,4 2,1 2,5 11

12 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad -5,9-1,6-6,0-24,4-1,1 Bærum 1,2-1,4-1,6 10,9 0,6 Oslo 2,5 20,3 0,8 21,3 3,0 Drammen 1,2 1,2 0,8-80,2-10,8 Kristiansand -4,6 8,3-4,8 4,8-1,0 Sandnes 7,7 0,8-3,4-16,9 5,5 Stavanger -4,0 0,8 1,2 2,5 1,0 Bergen 13,4 1,9 1,4 6,0 1,9 Trondheim 2,0 4,6-1,2-21,0-0,6 Tromsø 2,6-3,8-2,0-22,6 1,8 ASSS 2,9 7,5-0,3-9,7 1,2 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent 0-22 år år 67 år+ Helse tjeneste Fredrikstad 0,2 1,1 2,2 1,2 Bærum 0,7 1,1 2,4 1,4 Oslo 1,6 1,4 2,5 1,8 Drammen 0,8 0,7 2,8 1,5 Kristiansand 0,8 0,7 3,0 1,4 Sandnes 0,8 1,0 2,8 1,4 Stavanger 0,4 0,1 3,2 1,0 Bergen 0,2 0,5 2,1 0,9 Trondheim 0,6 1,4 3,3 1,7 Tromsø -0,2 1,3 4,6 1,6 ASSS 0,8 1,1 2,7 1,5 12

13 1.4 Sosiale tjenester Brutto driftsutgifter for sosiale tjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for sosiale tjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks sosiale tjenester Vekt 2016 Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall 0,4458 Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall 0,2229 Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i 6 mndr eller mer i fht behovskorr 0,2229 innbtall Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall 0,0867 Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning 0,0217 Indikatorene sosialhjelpsmottakere år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 6 mndr har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere år gi lav indeksverdi, da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Vektingen tar først utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter 1 på funksjon 242 og 276 i 2016, slik at de tre indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276. Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 50 prosent, sosialhjelpsmottakere år med 25 prosent og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer med 25 prosent. Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 80 prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 20 prosent. 1 Unntatt lønn til deltakerne i kvalifiseringsordningen 13

14 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i inntektssystemet. I den nye kostnadsnøkkelen for 2017 er urbanitetskriteriet byttet ut med aleneboende år. For øvrig inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd, opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt) og innbyggere år. Vi har i tillegg gjort en korreksjon der sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere 25 år og over måles i forhold til antall innbyggere i samme aldersklasser. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosiale tjenester: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 2016 Soshj Soshj Hvdinntekt Kvalifisering Til arbeid Sosial 25 år+ < 25 år 6 mndr+ stønad utdann hjelp Fredrikstad 0,954 0,802 0,991 0,522 1,001 0,892 Bærum 0,924 0,998 1,047 1,076 0,989 0,983 Oslo 0,871 1,469 1,006 1,140 0,962 1,060 Drammen 0,865 0,816 1,257 0,414 1,561 0,917 Kristiansand 0,883 0,717 0,983 0,947 1,108 0,879 Sandnes 1,150 0,499 0,943 0,904 0,714 0,928 Stavanger 1,196 0,548 1,051 1,214 0,980 1,016 Bergen 1,093 0,761 0,892 0,980 0,949 0,961 Trondheim 1,123 0,692 0,884 1,116 1,107 0,973 Tromsø 1,429 0,530 1,332 0,230 0,958 1,093 Det er ikke foretatt beregninger av endring i produksjon innenfor sosiale tjenester fra 2015 til 2016 fordi produksjonsindeksen for sosiale tjenester er dårlig egnet til å måle endringer over tid. 14

15 1.5 Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt 2016 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall 0,2757 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder 0,0742 Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall 0,0689 Barn med tiltak som er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall 0,4502 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan 0,1311 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 20 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 20 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn 0-15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere 0-22 år. 15

16 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Barnevern. Produksjonsindeks 2016 Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Barne søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan vern Fredrikstad 0,797 1,132 1,046 0,735 0,951 0,950 Bærum 0,773 0,639 0,782 1,015 1,064 0,822 Oslo 1,022 1,008 0,736 1,040 1,007 0,892 Drammen 1,317 1,072 1,232 1,084 1,008 1,204 Kristiansand 0,987 1,269 1,049 1,054 1,026 1,045 Sandnes 1,465 1,391 0,778 1,061 0,973 1,058 Stavanger 0,989 1,005 1,462 0,983 0,942 1,196 Bergen 1,026 1,117 1,186 0,976 1,081 1,108 Trondheim 0,888 0,622 1,427 0,976 0,905 1,119 Tromsø 0,861 1,114 1,016 0,877 0,915 0,958 Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene. 16

17 Barnevern. Endring produksjon Prosent Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Endr prod søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan barnevern Fredrikstad 3,1-6,1 10,4-3,4-5,1 4,1 Bærum 12,1-11,4 14,4 28,6 4,3 11,4 Oslo 11,7 4,9 2,0 15,3 4,4 6,7 Drammen 0,8-10,1 1,0 3,8-6,6-0,5 Kristiansand -0,8 5,2 5,2 3,5 2,9 3,1 Sandnes 1,7 1,1-5,3 5,4-6,8-1,5 Stavanger 21,4-9,0 6,4 20,7 1,3 8,8 Bergen 2,4-5,3 0,8 7,7-2,8 0,7 Trondheim 8,2-4,6 20,8 3,6 30,7 16,3 Tromsø -1,8-18,9-2,5-4,7-5,6-4,5 ASSS 7,8-1,9 5,1 10,8 2,4 5,4 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnevern. Endring utgiftsbehov Prosent 0-22 år Barn m/ Pers med Endr behov ensl forsørg lav inntekt barnevern Fredrikstad 0,2-0,9 0,6-0,1 Bærum 0,7-2,4 5,0 1,1 Oslo 1,6-2,7 7,6 2,5 Drammen 0,8-0,5 4,9 1,6 Kristiansand 0,8-2,8 5,3 0,3 Sandnes 0,8 4,3 3,8 2,8 Stavanger 0,4-1,4 5,9 1,2 Bergen 0,2-5,4 4,1-0,9 Trondheim 0,6-2,6 4,8 0,3 Tromsø -0,2-4,5 4,9-1,2 ASSS 0,8-2,6 6,1 1,2 17

18 1.6 Barnehager Brutto driftsutgifter for barnehager omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 201 Førskole 221 Førskolelokaler og skyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt 2016 Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall 0,8000 Antall ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning (eller annen pedagogisk utdanning) i fht antall barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn 0,1334 0,0667 Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor barnehager. Vi bruker gjennomsnittet av antall oppholdstimer per og De to øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning (eller annen pedagogisk utdanning) per barnehagebarn utgjør 2/3, og indikatoren antall m 2 areal per barnehagebarn utgjør 1/3 av en samlet vekt på 20 prosent. For 2016 er det foretatt en definisjonsendring når det gjelder annen pedagogisk utdanning, som gjør at tallene for 2015 og 2016 ikke er sammenliknbare. Derfor er det bare ansatte med barnehagelærerutdanning som inngår i produksjonsindeksen for 2016, og når vi måler endring i produksjon fra 2015 til Antall ansatte med annen pedagogisk utdanning vil bli tatt inn igjen i produksjonsindeksen for Fra og med årets rapport måler vi antall ansatte med barnehageutdanning i forhold til antall barnehagebarn, mens vi i tidligere rapporter har sett på andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. 18

19 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Barnehager. Produksjonsindeks 2016 Korr m/ Bhage Areal Barne opphtimer lærerutd hage Fredrikstad 1,027 1,080 1,046 1,035 Bærum 0,984 0,927 0,930 0,973 Oslo 0,964 0,909 1,006 0,960 Drammen 1,015 0,955 0,955 1,003 Kristiansand 0,991 1,067 1,024 1,003 Sandnes 1,037 0,929 1,039 1,023 Stavanger 0,996 0,922 1,130 0,995 Bergen 1,027 1,124 0,978 1,037 Trondheim 1,042 1,181 0,940 1,053 Tromsø 1,080 1,095 0,982 1,075 Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 19

20 Barnehager. Endring produksjon Prosent Korr m/ Bhage Areal Endr prod opphtimer lærerutd barnehage Fredrikstad -0,7-1,2-1,0-0,8 Bærum 0,3-6,0 1,8-0,5 Oslo 1,0 1,3 1,2 1,1 Drammen -0,2-8,0-1,4-1,3 Kristiansand -0,6-3,4 0,3-0,9 Sandnes -0,2-4,2 2,4-0,5 Stavanger -0,1-3,6 2,7-0,3 Bergen -0,7-1,3 0,5-0,7 Trondheim -0,8-3,4-0,3-1,2 Tromsø -0,2-2,2-0,4-0,5 ASSS 0,1-1,8 0,9-0,1 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnehager. Endring utgiftsbehov Prosent 2-5 år 1 år u/ Høyere Barne kontstøtte utdann hager Fredrikstad -2,4-0,3 3,7-1,5 Bærum -1,2 0,2 3,7-0,3 Oslo -0,5 0,8 4,3 0,4 Drammen -1,1-10,6 3,7-1,5 Kristiansand 0,3-6,8 4,0 0,1 Sandnes -0,5 3,4 3,5 0,2 Stavanger -1,5-6,0 2,3-1,5 Bergen -1,7 2,4 3,4-0,5 Trondheim -1,0-7,9 4,3-1,1 Tromsø -3,7 5,3 3,9-1,6 ASSS -1,1-0,9 3,9-0,4 20

21 1.7 Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSS-kommunene er brukt som vekter: 2016 Grunnskole 0,2590 Pleie og omsorg 0,3901 Helsetjenester 0,0602 Sosiale tjenester 0,0679 Barnevern 0,0433 Barnehager 0,1795 Sum 1,