Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene"

Transkript

1 Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 1.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt 2016 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn 0,2196 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn 0,2196 Korrigert eksamensresultat 0,2196 Korrigerte grunnskolepoeng 0,0732 Læringsmiljø 0,1830 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO 0,0851 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSSkommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 80 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Tidligere er disse indikatorene gitt lik vekt på 20 prosent hver, men fra og med denne rapporten er grunnskolepoeng gitt en vekt på 8 prosent og de øvrige tre kriteriene 24 prosent hver. Nedvektingen av grunnskolepoeng har bakgrunn i at dette kriteriet vil kunne være mindre objektivt enn de øvrige kriteriene. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 20 prosent. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10. trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. 1

2 For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 2015 brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner. Vi har i utgangspunktet brukt de samme variable som SØF har brukt i sin analyse, men vi har fra og med fjorårets rapport tatt bort variable som ikke er statistisk signifikante på 90 prosent nivå (t-verdi < 1,64). Fra og med årets rapport har vi også utelatt variable som kommunene kan påvirke. Dette gjelder for eksempel andel elever med særskilt norskopplæring som inngikk i fjorårets regresjon. I tillegg har vi fra og med fjorårets rapport brukt data fra de tre siste årene. Dette for å få mer stabilitet i resultatene. Variable Grskole t-verdi poeng Innvandrere 6-15 år (indeks) -0,268 2,306 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste 7,996 3,006 utdann Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste 6,534 1,683 utdann Andel skilte og separerte år -0,088 2,859 Barn med enslig forsørger (indeks) -1,098 4,018 Konstant 41,070 83,215 R 2 0,080 Regresjonen brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune. Tabellen nedenfor viser de predikerte verdiene på grunnskolepoeng for ASSS-kommunene. Landsgjennomsnittet er beregnet til 40,6. Bærum har en predikert verdi på 42,9. Bærum har høy predikert fordi kommunene har en relativ høy andel innbyggere med høyere utdanning og relativt lav andel barn med enslig forsørger. Fredrikstad har en predikert verdi på 40,6 som er litt lavere enn gjennomsnittet. Den predikerte verdien for Fredrikstad trekkes ned fordi kommunene har en relativ høy andel innbyggere som er skilte eller separerte og en relativ høy andel barn med enslig forsørger, mens den predikerte verdien for Fredrikstad trekkes opp fordi kommunen har relativt mange innbyggere med høy utdanning. Gjennomsn Predikert Avvik Høy utd kort 2 Høy utd lang Innvandr Enslig forsørg Skilt/ sep Fredrikstad 40,6 40,5-0,1 0,3 0,1 0,0-0,3-0,3 Bærum 40,6 42,9 2,3 1,0 1,0 0,0 0,2 0,0 Oslo 40,6 42,5 1,9 0,9 1,0 0,0 0,0 0,0 Drammen 40,6 40,8 0,2 0,4 0,3-0,1-0,2-0,2 Kristiansand 40,6 41,3 0,7 0,6 0,3 0,0-0,2-0,1 Sandnes 40,6 41,3 0,7 0,4 0,4-0,1 0,1 0,0 Stavanger 40,6 42,0 1,5 0,6 0,7-0,1 0,1 0,0 Bergen 40,6 42,1 1,5 0,7 0,6 0,0 0,1 0,1 Trondheim 40,6 42,3 1,7 0,7 0,7 0,1 0,0 0,1 Tromsø 40,6 41,8 1,3 0,6 0,7 0,1-0,2 0,1 Det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Det vil si at de faktiske grunnskolepoengene i Bærum ses i forhold til den predikerte verdien på 42,9, mens de faktiske grunnskolepoengene i Fredrikstad ses i

3 forhold til 40,5. Korreksjonene som gjøres for grunnskolepoeng blir også brukt på de andre kriteriene for læringsutbytte. Grunnskole. Produksjonsindeks 2016 Nasj prøv Nasj prøv Eksamen Grskole Lærings 6-9 år med Grunn 5. trinn 8. trinn poeng miljø plass i SFO skole Fredrikstad 1,001 0,993 1,005 1,022 1,009 0,870 0,992 Bærum 1,009 1,028 1,058 1,033 1,001 1,165 1,038 Oslo 1,018 1,013 1,006 0,980 1,001 1,056 1,011 Drammen 1,001 0,954 0,998 1,032 1,050 0,708 0,976 Kristiansand 1,009 0,987 0,994 1,025 1,014 0,750 0,981 Sandnes 0,981 0,999 0,978 1,007 0,990 0,699 0,964 Stavanger 0,990 1,000 0,989 1,006 1,023 0,945 0,995 Bergen 0,990 0,987 0,989 1,008 0,982 1,003 0,990 Trondheim 0,972 0,982 0,984 0,996 0,979 1,108 0,991 Tromsø 0,962 0,998 0,980 1,003 1,009 1,046 0,993 Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjonen endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette redusere økningen. Elevtallene i kommunale grunnskoler er hentet fra KOSTRA. Grunnskole. Endring produksjon Prosent Elever og Elever og Elever og Elever og Elever og Endr prod nasj 5.tr nasj 8.tr eksamen grskpoeng lærmiljø SFO grskole Fredrikstad 1,2 6,0 5,9 2,5 0,8 0,3 3,3 Bærum 1,4 6,4 6,2 2,1 0,0-1,9 3,0 Oslo 2,5 7,0 6,8 3,2 1,9 5,9 4,7 Drammen 0,2 0,2 7,1 2,1 0,7 0,4 2,0 Kristiansand 4,3 7,7 6,1 3,5 1,5 1,4 4,7 Sandnes 1,0 7,8 5,3 5,3 2,2-7,2 3,3 Stavanger 0,3 7,6 4,5 3,2 2,3-2,1 3,2 Bergen 1,1 5,7 4,1 0,6-0,2 0,8 2,5 Trondheim 1,7 7,0 3,9 2,9 1,7 3,3 3,6 Tromsø -1,2 7,5 6,8 3,2 2,1 5,8 4,0 ASSS 1,6 6,6 5,7 2,7 1,3 2,3 3,7 3

4 Tidligere er endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtallet i kommunale grunnskoler. Fra og med denne rapporten er det lagt ekstra vekt på innbyggere 6-9 år fordi denne aldergruppen utløser et utgiftsbehov for SFO. Elever Innbygg Endring 6-15 år 6-9 år utgbehov Fredrikstad 1,5 1,0 1,5 Bærum 1,0 0,4 1,0 Oslo 3,0 2,2 3,0 Drammen 1,9-0,7 1,7 Kristiansand 0,8 1,1 0,9 Sandnes 2,5 3,0 2,6 Stavanger 1,1 1,2 1,1 Bergen 0,3 0,7 0,3 Trondheim 2,1 2,9 2,2 Tromsø 1,1-0,2 1,0 ASSS 1,8 1,5 1,8 4

5 1.2 Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Institusjonslokaler Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt 2016 Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall 0,0614 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,3089 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0231 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere 0,0231 Andel enerom i institusjon 0,0463 Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,2941 Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,1478 Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0316 Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0509 Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall 0,0126 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 og 261 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer med vekt på tilsammen 80 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSSkommunene samlet sett. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 10 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i

6 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere 0-66 år, innbyggere år, innbyggere år, innbyggere 90 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. I tillegg er det korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Fakt. innb Behovs Verts Korr. innb indeks kommune Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 2016 Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad 0,896 0,786 1,082 0,543 1,043 Bærum 1,110 0,895 0,911 1,153 1,012 Oslo 0,878 1,069 0,877 1,250 1,031 Drammen 1,674 0,800 1,532 0,497 0,993 Kristiansand 0,593 0,834 1,130 0,743 1,037 Sandnes 0,875 0,798 0,977 0,748 0,909 Stavanger 0,887 1,082 1,130 1,178 1,005 Bergen 0,891 1,067 1,215 0,929 0,989 Trondheim 1,693 1,066 0,703 0,692 0,933 Tromsø 0,869 0,804 1,256 0,755 0,913 6

7 Prakt Helsetj Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand hjemmet lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,160 1,100 2,216 0,921 1,363 1,022 Bærum 0,955 1,380 1,262 1,241 0,642 1,035 Oslo 0,892 0,720 0,934 1,064 0,821 0,944 Drammen 0,695 1,597 1,655 0,869 1,326 0,997 Kristiansand 1,145 1,646 1,144 0,702 1,313 1,054 Sandnes 0,905 1,178 1,082 1,256 0,557 0,928 Stavanger 0,930 1,117 0,479 0,304 0,878 0,969 Bergen 1,067 1,100 0,505 0,939 1,372 1,037 Trondheim 1,239 0,438 0,675 1,386 0,969 1,042 Tromsø 1,342 2,103 2,615 0,831 1,485 1,240 Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i antall enerom når vi beregner endringstallene. Pleie og omsorg. Endring produksjon Prosent Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad 1,3 0,9 5,9 0,0 0,0 Bærum 8,3 0,6-0,4 18,2 1,1 Oslo 0,5-2,5 1,1 1,6-2,3 Drammen 38,8 5,5 20,3-35,0 0,4 Kristiansand -8,6 0,4 2,8 2,1 0,0 Sandnes 4,4 10,1 6,2 69,4 7,5 Stavanger 3,8-1,3 0,0 7,2 0,0 Bergen 5,8-1,9 0,6-5,3-1,7 Trondheim 0,5-3,5 1,2-8,0-5,0 Tromsø 30,1 0,2 20,6 33,3-2,7 ASSS 4,9-1,3 2,9 1,5-1,4 Prakt Helsetj Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand hjemmet lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad -4,6-0,1-4,7 6,2 4,2-1,2 Bærum 4,5-0,3 7,6-0,5-5,7 2,5 Oslo 9,1 5,6 6,6 3,9 0,9 2,5 Drammen 3,9 5,1 5,9-3,3-2,4 6,6 Kristiansand 6,8 6,8 0,1-32,0 9,2 2,0 Sandnes 3,2-17,3 19,2-0,3 1,5 1,6 Stavanger -6,2 1,4 0,3-2,9 17,1-1,6 Bergen 2,9-3,9 0,0 4,3 4,1 0,0 Trondheim -1,2 5,7 4,6-4,5-0,5-1,7 Tromsø -1,5 5,4-4,1-2,3-23,3 1,8 ASSS 3,2 1,3 3,2-0,4 0,9 1,1 7

8 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov Prosent 0-66 år år år 90 år+ PU 16 år+ Ikke-gift Dødelig Endr behov 67 år+ het pleie og oms Fredrikstad 0,8 3,0-0,5 3,8 2,0 1,2-0,8 1,1 Bærum 1,0 3,4-0,4 3,6 8,4 1,7-1,3 1,8 Oslo 1,4 4,3-1,8 0,0 6,8 1,8-0,3 1,3 Drammen 0,7 3,1 1,7 3,3 4,7 3,0-0,7 2,1 Kristiansand 0,7 4,2-1,5 9,0 3,9 1,4-0,7 1,7 Sandnes 1,0 3,3 1,8 0,3-1,0 1,6 1,2 1,1 Stavanger 0,2 4,2 0,7 2,1 7,8 1,7-0,9 1,8 Bergen 0,4 3,2-0,3 0,3 4,4 1,3-0,8 1,1 Trondheim 1,2 4,6-1,6 7,0 1,6 2,6-0,7 1,5 Tromsø 0,8 5,7 0,2 6,5 4,4 4,6 1,9 2,9 ASSS 1,0 3,9-0,8 2,1 4,9 1,9-0,4 1,5 8

9 1.3 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt 2016 Timer per uke av leger (F ) i fht innbyggertall 0,2858 Reservekapasitet fastlege 0,0714 Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht innbyggertall 0,3094 Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht innbyggertall 0,0967 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året 0,0430 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året 0,0635 Andel barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder 0,0983 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 0,0318 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 80 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 20 prosent. Innenfor funksjon 232 er vektfordelingen mellom fødselsforberedende kurs, svangerskapskontroll og helseundersøkelser basert på en analyse gjort av tjenestenettverket. 9

10 Barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder er lik summen av helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke, ved 2-3 års alder og ved 4 års alder. Vektingen mellom helseundersøkelser opptil 4 års alder og 1. skoletrinn er basert på fordelingen av antall undersøkelser. I den nye kostnadsnøkkelen for 2017 er dødelighet erstattet med innbyggere 67 år og over. Det betyr at behovskorrigeringen av innbyggertall nå foretas gjennom en vekting av aldersgruppene 0-22 år, år og 67 år og over. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Helsetjeneste. Produksjonsindeks 2016 Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad 1,058 0,990 0,909 0,832 Bærum 0,929 1,039 1,090 0,882 Oslo 1,079 1,010 1,022 1,041 Drammen 1,047 1,010 1,142 1,048 Kristiansand 1,041 0,990 0,831 1,077 Sandnes 0,917 0,971 0,861 0,853 Stavanger 0,921 0,981 0,907 0,945 Bergen 0,882 1,000 0,986 0,931 Trondheim 0,873 0,971 1,031 1,127 Tromsø 1,251 1,000 1,102 1,061 10

11 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 1,030 0,913 0,967 0,970 0,963 Bærum 1,010 1,209 1,018 1,064 1,017 Oslo 0,967 0,814 0,966 1,074 1,020 Drammen 0,705 1,203 1,010 0,939 1,062 Kristiansand 1,277 1,194 1,000 0,980 0,990 Sandnes 0,794 1,089 1,007 0,928 0,912 Stavanger 1,064 0,992 1,018 0,949 0,944 Bergen 1,113 1,156 1,057 0,991 0,976 Trondheim 0,952 1,083 0,975 0,814 0,978 Tromsø 0,980 1,114 1,108 1,012 1,127 Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene. Helsetjeneste. Endring produksjon Prosent Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad -2,3-1,0 3,6 7,1 Bærum 2,9 0,9-0,9 0,0 Oslo -0,3-1,0 4,2 2,6 Drammen 4,7 3,0-11,7 12,7 Kristiansand -1,4-1,9-1,9 0,2 Sandnes 5,9-1,0 12,1 14,2 Stavanger 0,9-1,0 1,4 3,5 Bergen -1,5 1,0 1,5 8,0 Trondheim 1,2-1,0 3,8-13,0 Tromsø 3,5-1,0 0,9 20,5 ASSS 0,4-0,4 2,1 2,5 11

12 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad -5,9-1,6-6,0-24,4-1,1 Bærum 1,2-1,4-1,6 10,9 0,6 Oslo 2,5 20,3 0,8 21,3 3,0 Drammen 1,2 1,2 0,8-80,2-10,8 Kristiansand -4,6 8,3-4,8 4,8-1,0 Sandnes 7,7 0,8-3,4-16,9 5,5 Stavanger -4,0 0,8 1,2 2,5 1,0 Bergen 13,4 1,9 1,4 6,0 1,9 Trondheim 2,0 4,6-1,2-21,0-0,6 Tromsø 2,6-3,8-2,0-22,6 1,8 ASSS 2,9 7,5-0,3-9,7 1,2 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent 0-22 år år 67 år+ Helse tjeneste Fredrikstad 0,2 1,1 2,2 1,2 Bærum 0,7 1,1 2,4 1,4 Oslo 1,6 1,4 2,5 1,8 Drammen 0,8 0,7 2,8 1,5 Kristiansand 0,8 0,7 3,0 1,4 Sandnes 0,8 1,0 2,8 1,4 Stavanger 0,4 0,1 3,2 1,0 Bergen 0,2 0,5 2,1 0,9 Trondheim 0,6 1,4 3,3 1,7 Tromsø -0,2 1,3 4,6 1,6 ASSS 0,8 1,1 2,7 1,5 12

13 1.4 Sosiale tjenester Brutto driftsutgifter for sosiale tjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for sosiale tjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks sosiale tjenester Vekt 2016 Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall 0,4458 Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall 0,2229 Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i 6 mndr eller mer i fht behovskorr 0,2229 innbtall Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall 0,0867 Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning 0,0217 Indikatorene sosialhjelpsmottakere år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 6 mndr har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere år gi lav indeksverdi, da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Vektingen tar først utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter 1 på funksjon 242 og 276 i 2016, slik at de tre indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276. Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 50 prosent, sosialhjelpsmottakere år med 25 prosent og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer med 25 prosent. Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 80 prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 20 prosent. 1 Unntatt lønn til deltakerne i kvalifiseringsordningen 13

14 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i inntektssystemet. I den nye kostnadsnøkkelen for 2017 er urbanitetskriteriet byttet ut med aleneboende år. For øvrig inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd, opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt) og innbyggere år. Vi har i tillegg gjort en korreksjon der sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere 25 år og over måles i forhold til antall innbyggere i samme aldersklasser. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosiale tjenester: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 2016 Soshj Soshj Hvdinntekt Kvalifisering Til arbeid Sosial 25 år+ < 25 år 6 mndr+ stønad utdann hjelp Fredrikstad 0,954 0,802 0,991 0,522 1,001 0,892 Bærum 0,924 0,998 1,047 1,076 0,989 0,983 Oslo 0,871 1,469 1,006 1,140 0,962 1,060 Drammen 0,865 0,816 1,257 0,414 1,561 0,917 Kristiansand 0,883 0,717 0,983 0,947 1,108 0,879 Sandnes 1,150 0,499 0,943 0,904 0,714 0,928 Stavanger 1,196 0,548 1,051 1,214 0,980 1,016 Bergen 1,093 0,761 0,892 0,980 0,949 0,961 Trondheim 1,123 0,692 0,884 1,116 1,107 0,973 Tromsø 1,429 0,530 1,332 0,230 0,958 1,093 Det er ikke foretatt beregninger av endring i produksjon innenfor sosiale tjenester fra 2015 til 2016 fordi produksjonsindeksen for sosiale tjenester er dårlig egnet til å måle endringer over tid. 14

15 1.5 Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt 2016 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall 0,2757 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder 0,0742 Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall 0,0689 Barn med tiltak som er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall 0,4502 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan 0,1311 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 20 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 80 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 20 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn 0-15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere 0-22 år. 15

16 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Barnevern. Produksjonsindeks 2016 Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Barne søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan vern Fredrikstad 0,797 1,132 1,046 0,735 0,951 0,950 Bærum 0,773 0,639 0,782 1,015 1,064 0,822 Oslo 1,022 1,008 0,736 1,040 1,007 0,892 Drammen 1,317 1,072 1,232 1,084 1,008 1,204 Kristiansand 0,987 1,269 1,049 1,054 1,026 1,045 Sandnes 1,465 1,391 0,778 1,061 0,973 1,058 Stavanger 0,989 1,005 1,462 0,983 0,942 1,196 Bergen 1,026 1,117 1,186 0,976 1,081 1,108 Trondheim 0,888 0,622 1,427 0,976 0,905 1,119 Tromsø 0,861 1,114 1,016 0,877 0,915 0,958 Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene. 16

17 Barnevern. Endring produksjon Prosent Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Endr prod søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan barnevern Fredrikstad 3,1-6,1 10,4-3,4-5,1 4,1 Bærum 12,1-11,4 14,4 28,6 4,3 11,4 Oslo 11,7 4,9 2,0 15,3 4,4 6,7 Drammen 0,8-10,1 1,0 3,8-6,6-0,5 Kristiansand -0,8 5,2 5,2 3,5 2,9 3,1 Sandnes 1,7 1,1-5,3 5,4-6,8-1,5 Stavanger 21,4-9,0 6,4 20,7 1,3 8,8 Bergen 2,4-5,3 0,8 7,7-2,8 0,7 Trondheim 8,2-4,6 20,8 3,6 30,7 16,3 Tromsø -1,8-18,9-2,5-4,7-5,6-4,5 ASSS 7,8-1,9 5,1 10,8 2,4 5,4 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnevern. Endring utgiftsbehov Prosent 0-22 år Barn m/ Pers med Endr behov ensl forsørg lav inntekt barnevern Fredrikstad 0,2-0,9 0,6-0,1 Bærum 0,7-2,4 5,0 1,1 Oslo 1,6-2,7 7,6 2,5 Drammen 0,8-0,5 4,9 1,6 Kristiansand 0,8-2,8 5,3 0,3 Sandnes 0,8 4,3 3,8 2,8 Stavanger 0,4-1,4 5,9 1,2 Bergen 0,2-5,4 4,1-0,9 Trondheim 0,6-2,6 4,8 0,3 Tromsø -0,2-4,5 4,9-1,2 ASSS 0,8-2,6 6,1 1,2 17

18 1.6 Barnehager Brutto driftsutgifter for barnehager omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 201 Førskole 221 Førskolelokaler og skyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt 2016 Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall 0,8000 Antall ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning (eller annen pedagogisk utdanning) i fht antall barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn 0,1334 0,0667 Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 80 prosent av vekten innenfor barnehager. Vi bruker gjennomsnittet av antall oppholdstimer per og De to øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning (eller annen pedagogisk utdanning) per barnehagebarn utgjør 2/3, og indikatoren antall m 2 areal per barnehagebarn utgjør 1/3 av en samlet vekt på 20 prosent. For 2016 er det foretatt en definisjonsendring når det gjelder annen pedagogisk utdanning, som gjør at tallene for 2015 og 2016 ikke er sammenliknbare. Derfor er det bare ansatte med barnehagelærerutdanning som inngår i produksjonsindeksen for 2016, og når vi måler endring i produksjon fra 2015 til Antall ansatte med annen pedagogisk utdanning vil bli tatt inn igjen i produksjonsindeksen for Fra og med årets rapport måler vi antall ansatte med barnehageutdanning i forhold til antall barnehagebarn, mens vi i tidligere rapporter har sett på andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. 18

19 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Barnehager. Produksjonsindeks 2016 Korr m/ Bhage Areal Barne opphtimer lærerutd hage Fredrikstad 1,027 1,080 1,046 1,035 Bærum 0,984 0,927 0,930 0,973 Oslo 0,964 0,909 1,006 0,960 Drammen 1,015 0,955 0,955 1,003 Kristiansand 0,991 1,067 1,024 1,003 Sandnes 1,037 0,929 1,039 1,023 Stavanger 0,996 0,922 1,130 0,995 Bergen 1,027 1,124 0,978 1,037 Trondheim 1,042 1,181 0,940 1,053 Tromsø 1,080 1,095 0,982 1,075 Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 2015 til 2016 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 19

20 Barnehager. Endring produksjon Prosent Korr m/ Bhage Areal Endr prod opphtimer lærerutd barnehage Fredrikstad -0,7-1,2-1,0-0,8 Bærum 0,3-6,0 1,8-0,5 Oslo 1,0 1,3 1,2 1,1 Drammen -0,2-8,0-1,4-1,3 Kristiansand -0,6-3,4 0,3-0,9 Sandnes -0,2-4,2 2,4-0,5 Stavanger -0,1-3,6 2,7-0,3 Bergen -0,7-1,3 0,5-0,7 Trondheim -0,8-3,4-0,3-1,2 Tromsø -0,2-2,2-0,4-0,5 ASSS 0,1-1,8 0,9-0,1 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 2015 til Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnehager. Endring utgiftsbehov Prosent 2-5 år 1 år u/ Høyere Barne kontstøtte utdann hager Fredrikstad -2,4-0,3 3,7-1,5 Bærum -1,2 0,2 3,7-0,3 Oslo -0,5 0,8 4,3 0,4 Drammen -1,1-10,6 3,7-1,5 Kristiansand 0,3-6,8 4,0 0,1 Sandnes -0,5 3,4 3,5 0,2 Stavanger -1,5-6,0 2,3-1,5 Bergen -1,7 2,4 3,4-0,5 Trondheim -1,0-7,9 4,3-1,1 Tromsø -3,7 5,3 3,9-1,6 ASSS -1,1-0,9 3,9-0,4 20

21 1.7 Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSS-kommunene er brukt som vekter: 2016 Grunnskole 0,2590 Pleie og omsorg 0,3901 Helsetjenester 0,0602 Sosiale tjenester 0,0679 Barnevern 0,0433 Barnehager 0,1795 Sum 1,

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

SØF-rapport nr. 06/11. Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene

SØF-rapport nr. 06/11. Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene av Lars-Erik Borge Ole Henning Nyhus Per Tovmo SØF-prosjekt nr. 8300: Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene Prosjektet er finansiert av KS Kommunesektorens

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Årsmelding for Drammen kommune 2011

Årsmelding for Drammen kommune 2011 Årsmelding for Drammen kommune 2011 Byjubileet feiring av, med og for folket i byen Mer enn 240 000 mennesker deltok på ulike arrangementer i forbindelse med byjubileet Fem store arrangementer for hele

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ «Bestillingen»: En overordnet KOSTRA-analyse av alle tjenestene som vil vise tjenestenes profil og mulig handlingsrom ved bruk av

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Sauda År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 210 11 16 166 114,7 2012 115 3 10 71 118,5 2011 171 10 11 109 119,8

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Innhold: 1. Bakgrunn og formål med analysen 2. Hvordan er analysen bygd opp? 3. Oppsummering og «mulig handlingsrom» 4. Analyse

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Os (Hedm.) År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 16 1 5 36 98,4 2012 5 1 3 15 98,4 2011 16 1 4 50 99,3 2010 22

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Presentasjon den 07.11.2012 Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlag Disposisjon Betydningen av rustilfeller

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND,

Detaljer

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Utarbeidet av: Håvard Skattum trainee, helse- og sosialdirektøren Arild Vangstad rådgiver, NAV Kristiansand Andreas Stangenes fagleder

Detaljer

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen av lov av 1. juni 1989 nr 4 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Ski År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 88 6 8 148 92,7 2012 181 10 19 243 92,0 2011 242 12 26 316 92,7 2010

Detaljer

ASSS-nettverket 2015

ASSS-nettverket 2015 Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 13 1 1 32 101,7 2012 83 6 8 116 101,3 2011 157 5 15 176 102,5 2010

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Vedlegg til Årsmelding 2015 Kostra-analyse 2015 for Drammen kommune

Vedlegg til Årsmelding 2015 Kostra-analyse 2015 for Drammen kommune Vedlegg til Årsmelding 2015 Kostra-analyse 2015 for Drammen kommune Rådmannen 12.04.2016 KOSTRA-Analyse 2015 Drammen kommune Innhold Innledning... 5 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 5 Hovedtall

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer