KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOSTRA- og effektivitetsanalyse"

Transkript

1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

2 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 97 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt verken for at kommunen tross alt hadde et lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 1,8 prosent i 2015), eller at kommunen hadde et inntektsnivå som lå 5 prosent under landsgjennomsnittet (ca. 63 mill. kr). Beregningene viser at Fjell kommune samlet sett hadde mindreutgifter på om lag 5,5 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2015 (mill. kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage 32,0 14,0 Administrasjon -18,9-4,5 Grunnskole 68,3 24,2 Pleie og omsorg -149,3-30,0 Kommunehelse -5,0-3,1 Barnevern -2,5-3,8 Sosialtjeneste -21,5-2,3 Sum -97,0-5,5

3 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et «riktig» nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2015 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen har ført regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. 1 Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler 1 Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper.

4 derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren under, hadde Fjell kommune et netto driftsresultat på 2,2 prosent i ,0 4,0 3,0 2,0 2,2 Fjell 1,0 0,0-0,1 0,8 Kommunegruppe 13 Landsgjennomsnittet -1,0-2, Figur 1 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). 2 Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Fjell kommune hentet fra KOSTRA. 3 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 2 Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi. 3 I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Fjell er plassert i kommunegruppe 13. Dette er store kommuner utenom de fire største byene.

5 Tabell 1 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern) Fjell kommune KOSTRA-gruppe 13 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat 0,6 1,1 3,7 2,9 2,3 Netto driftsresultat -0,1 0,8 2,2 2,9 3,0 Finansutgifter 4,1 4,0 5,1 4,6 3,9 Disposisjonsfond 7,9 5,3 6,2 7,8 6,7 Netto lånegjeld 87,9 86,7 85,3 85,9 77,7 Korrigerte frie inntekter en indikator på kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) justert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= «billig» i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= «dyre» i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Fjell og to andre sammenlignbare «gruppe-13 kommuner» i samme landsdel. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell 2 Frie inntekter i 2015 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: KMD Korrigerte frie inntekter ekskl. E- skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter inkl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Fjell Karmøy Askøy Hordaland Landet Fjell kommune lå 5 prosent under landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i Kommunen må slik sett sies å være en middelinntektskommune. I KOSTRA er kommunen som nevnt plassert i kommunegruppe 13, dvs. store kommuner utenom de fire største byene. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne.

6 Prioritering for kommunen samlet Netto driftsutgifter (= driftsutgifter - driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. Tabellen under viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 4 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. Tabell 3 Andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved Telemarksforsking. Fjell kommune K-gr. 13 Hele landet Administrasjon og styring 7,3 7,3 7,2 7,3 7,6 Barnehage 20,1 21,5 20,1 16,0 14,8 Grunnskole 34,2 33,6 33,4 24,6 23,7 Pleie og omsorg 19,1 19,2 21,7 30,6 30,0 Kommunehelse 4,1 4,2 4,7 4,3 4,4 Samhandling 1,9 1, Sosialtjenesten 3,3 3,1 3,7 6,0 5,8 Barnevern 3,1 3,1 3,7 3,5 3,4 Sum 93,1 93,9 94,5 92,3 89,7 Fjell kommune hadde i 2015 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på barnehage, grunnskole, kommunehelse og barnevern i forhold til både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. På områdene administrasjon og styring, pleie og omsorg og sosialtjeneste var andel ressursbruk lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Samlet sett hadde Fjell en noe høyere andel ressursbruk på de sentrale tjenesteområdene enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre senere i rapporten for på den måten å sammenligne mer reelt. Beregnet utgiftsbehov Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å 4 I vedlegget er vist andel av totale netto driftsutgifter på alle tjenesteområder.

7 fange opp slike variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunene og «gir» til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Fjell kommune fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 0,9821 i inntektssystemet for 2015 (der indeks lik 1,0 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Fjell kommune ble beregnet å være omlag 1,8 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. De oppgitte indekstallene er et «øyeblikksbilde» for 2015, og indeksene vil naturligvis variere noe fra år til år. En indeks under 1,0 betyr at Fjell kommune fikk et fradrag i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/rammeoverføringene i 2015 i form av et utgiftsutjevnende trekk. Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet kan dekomponeres i sju ulike delkostnadsnøkler. For kommunen samlet bidro delkostnadsnøklene på administrasjon, pleie og omsorg og sosialtjeneste til å trekke ned utgiftsbehovet med 10,4 prosent, mens delkostnadsnøkkelene på barnehage, grunnskole, kommunehelse og barnevern trakk opp utgiftsbehovet med 8,5 prosent. Fjell fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg som innebærer at kommunen framstod som ca. 25 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for grunnskole ble kommunen beregnet å være om lag 20 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Tabell 4 Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. 5 Delkostnadsområder Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barnehage 0,1621 1,1444 2,3 % Administrasjon 0,0967 0,9167-0,8 % Grunnskole 0,2904 1,2034 5,9 % Pleie og omsorg 0,3274 0,7505-8,2 % Kommunehelse 0,0425 1,0134 0,1 % Barnevern 0,0324 1,0733 0,2 % Sosialhjelp 0,0484 0,7078-1,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9821-1,8 % Tabellen under viser utgiftsutjevnende tilskudd/trekk på ulike delkostnadsområder i inntektssystemet fra 2012 til Som det framgår av tabellen, øker kommunens samlede utgiftsbehov noe fra 2014 til Konsekvensen av dette er at kommunen får beregnet et noe lavere utgiftsutjevnende trekk gjennom rammetilskuddet i 2015 enn året før. I 2015 fikk Fjell beregnet et utgiftsutjevnende trekk på om lag 20,1 mill. kr. 5 I vedlegget har vi dokumentert hvilke faktorer som påvirket den enkelte delkostnadsnøkkel i 2015.

8 Kommunen får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Fjell utgjorde om lag minus 19,9 mill. kr i Etter korreksjonsordningen får kommunen dermed beregnet et utgiftsutjevnende trekk på ca. 39,9 mill. kr. Tabell 5: Utgiftsutjevning fordelt på delkostnadsområder. Fjell kommune. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsområder Utslag fra delkostnadsnøklene Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Barnehage 1,1505 1,1605 1,1344 1,1444 1, Administrasjon 0,9189 0,9183 0,9174 0,9167 0, Grunnskole 1,2581 1,2256 1,2150 1,2034 1, Pleie og omsorg 0,7112 0,7282 0,7411 0,7505 0, Kommunehelse 1,0172 1,0161 1,0152 1,0134 1, Barnevern 1,1223 1,1315 1,0886 1,0733 1, Sosialhjelp 0,7414 0,7406 0,7107 0,7078 0, Samhandling 0,8335 0,8362 0, Kostnadsindeks 0,9880 0,9850 0,9801 0,9821 0, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2015 Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 97 mill. kr i I forhold til

9 kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet mindreutgifter på om lag 68,5 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 63 mill. kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 5,5 mill. kr (=68,5-63,0). Tabell 6 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Fjell kommune Kilde: KOSTRA (konsern)/kmd, beregninger ved Telemarksforsking. Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Beregnet snittet utgiftsbehov 2015 Fjell kommune Netto driftsutgifter 2015 Lands- Fjell "normert nivå" gjennom- snitt Lands- gjennom- Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. Utgiftsnivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr 1, ,0 3,8 14,0 0, ,9-10,6-4,5 1, ,3 5,9 24,2 0, ,3-50,6-30,0 1, ,0-5,8-3,1 1, ,5-5,8-3,8 0, ,5-5,4-2,3 0, ,0-68,5-5,5 I tabellen under har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, «normert nivå» og «normert og inntektsjustert nivå» på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Tabell 7 Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet, «normert utgiftsnivå» og «normert og inntektsjustert utgiftsnivå». Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA (konsern)/kmd, beregninger ved Telemarksforsking. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage (F201, 211, 221) 32,0 3,8 14,0 201 Førskole 24,0-0,4 8,3

10 211 Styrket tilbud til førskolebarn 3,6 1,6 2,4 221 Førskolelokaler og skyss 4,4 2,6 3,3 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) -18,9-10,6-4,5 100 Politisk styring -3,0-2,1-1,6 110 Kontroll og revisjon -1,8-1,6-1,5 120 Administrasjon -10,4-4,3 0,5 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen -3,6-3,1-2,9 130 Administrasjonslokaler -0,1 0,6 1,1 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 68,3 5,9 24,2 202 Grunnskole 51,7 1,7 16,2 215 Skolefritidstilbud 2,5 1,6 2,0 222 Skolelokaler 9,8-0,4 2,6 223 Skoleskyss 4,2 2,9 3,4 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) -149,3-50,6-30,0 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -1,4 4,0 5,7 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon -93,1-53,8-48,4 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet -50,5-1,5 10,7 261 Botilbud i institusjon -4,4 0,7 2,0 Kommunehelse (F232, 233, 241) -5,0-5,8-3,1 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -0,4-0,5 0,1 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial -3,8-3,8-3,8 241 Diagnose, behandling, rehabilitering -0,9-1,4 0,6 Barnevern (F244, 251, 252) -2,5-5,8-3,8 244 Barneverntjeneste 0,2-0,9-0,2 251 Barneverntiltak i familien -1,9-2,3-2,1 252 Barneverntiltak utenfor familien -0,8-2,7-1,5 Sosialhjelp (F242, 243, 281) -21,5-5,4-2,3 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -5,2 0,7 2,1 243 Tilbud til personer med rusproblemer -8,6-6,0-6,0 281 Økonomisk sosialhjelp -7,8 0,0 1,6 Vedlegg Utslag på delkostnadsnøkler 2015 Barnehage

11 Tabell 8 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barn 2-5 år 0,7056 1, ,4 % Utdanning 0,1142 0,7640-2,7 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 1,3723 6,7 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,4 % Administrasjon Tabell 9 Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 0,4975-5,9 % Landbrukskriteriet 0,0310 0,2121-2,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9167-8,3 % Grunnskole Tabell 10 Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,8987 1, ,9 % Basistillegg 0,0184 0,4975-0,9 % Sone 0,0254 0,8806-0,3 % Nabo 0,0254 1,3893 1,0 % Innvandrere 6-15 år 0,0288 0,9753-0,1 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0032 0,3471-0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,3 % Pleie og omsorg

12 Tabell 11 Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,1150 1,0490 0,6 % Innb år 0,1102 0,7536-2,7 % Innb år 0,1971 0,5617-8,6 % Innb. o/90 år 0,1383 0,5880-5,7 % Basistillegg 0,0120 0,4975-0,6 % Sone 0,0116 0,8806-0,1 % Nabo 0,0116 1,3893 0,4 % Dødelighet 0,1323 0,9220-1,0 % PU over 16 år 0,1397 0,8951-1,5 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 0,5713-5,7 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,0 % Kommunehelse Tabell 12 Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,3449 1,1989 6,9 % Innb. over 23 år 0,4482 0,9212-3,5 % Basistillegg 0,0568 0,4975-2,9 % Sone 0,0478 0,8806-0,6 % Nabo 0,0478 1,3893 1,9 % Dødelighetskriteriet 0,0546 0,9220-0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0134 1,3 % Barnevern Tabell 13 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks

13 Innb år 0,4485 1,1989 8,9 % Barn 0-15 år m/enslig forsørger 0,3590 1,1984 7,1 % Lavinntekt 0,1926 0,5477-8,7 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0733 7,3 % Sosialhjelp Tabell 14 Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,1759 1,0056 0,1 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,4353-5,4 % Uføre 0,0924 0,8746-1,2 % Opphopningsindeksen 0,2793 0, ,1 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0,8675-4,7 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,2 % Prioritering for kommunen samlet (alle tjenesteområder) Tabell 15 Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved Telemarksforsking. Fjell kommune K-gr. 13 Landet Administrasjon og styring 7,3 7,3 7,2 7,3 7,6 Barnehage 20,1 21,5 20,1 16,0 14,8 Grunnskole 34,2 33,6 33,4 24,6 23,7

14 Pleie og omsorg 19,1 19,2 21,7 30,6 30,0 Kommunehelse 4,1 4,2 4,7 4,3 4,4 Samhandling 1,9 1, Sosialtjeneste 3,3 3,1 3,7 6,0 5,8 Barnevern 3,1 3,1 3,7 3,5 3,4 Sum sentrale tjenesteområder 93,1 93,9 94,5 92,3 89,7 VARF 0,0 0,0 0,0-0,8-0,7 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 0,6 0,6 0,6 1,1 1,1 Kultur 3,1 3,5 3,7 3,9 3,8 Kirke 1,3 1,3 1,3 1,1 1,1 Samferdsel 1,2 1,2 1,4 1,4 1,4 Bolig -0,1-0,3 0,0 0,0 0,1 Næring -0,5-0,4-0,4 0,1 0,3 Brann og ulykkesvern 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,1 0,1 0,1 0,1 0,3 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2014 Tabell 16 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Fjell kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Barnehage Beregnet Netto driftsutgifter 2014 Mer-/mindreutgift ift. utgiftsbehov 2014 Fjell kommune Landsgjennomsnitt Fjell "normert Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" nivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr 1,

15 Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Sum inntektsjust. 0, , , , , , , KOSTRA- og effektivitetsanalyse, endring Tabell 17 Endring mer-/mindreforbruk ift. «Normert nivå» Fjell kommune. Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking Mer-/mindreforbruk ift. «Normert utgiftsnivå» (1000 kr) Endring Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Sum inntektsjust Inntektsjustering Tabell 18 Netto driftsutgifter (kr per innbygger). Kilde: KOSTRA/beregninger ved Telemarksforsking Fjell kommune Landet Endring Endring Barnehage ,5 % ,3 % Administrasjon ,7 % ,4 % Grunnskole ,7 % ,4 % Pleie og omsorg ,6 % ,9 % Kommunehelse ,4 % ,7 % Barnevern ,3 % ,7 %

16 Sosialtjeneste ,3 % ,1 % Tabell 19 Beregnet utgiftsbehov (indeks) Fjell kommune. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Endring Barnehage 1,1344 1,1444 1,0 % Administrasjon 0,9174 0,9167-0,1 % Grunnskole 1,2150 1,2034-1,2 % Pleie- og omsorg 0,7411 0,7505 0,9 % Kommunehelse 1,0152 1,0134-0,2 % Barnevern 1,0886 1,0733-1,5 % Sosialtjeneste 0,7107 0,7078-0,3 % Totalt 0,9801 0,9821 0,2 %

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) «Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Bindal kommunes økonomiske

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr.

Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr. Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH TF-rapport nr. 338 2014 Tittel: Skolestruktur i Stange kommune Undertittel: Rapport TF-rapport

Detaljer

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Audun Thorstensen og Kjetil Lie, Trine Riis Groven og Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no Innhold 1. Om prosjektet

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO

Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO Ekstern organisasjons- og driftsgjennomgang av skole, barnehage og SFO Vega kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING), HELGE STØREN (TELEMARKSFORSKING-NOTODDEN), TOR ERIK BAKSÅS (ERNST &

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene Utfordringer og muligheter ved Froland skole Kostnader, organisering og tilbud til elevene KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 38/2014

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr.

Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH. TF-rapport nr. Skolestruktur i Stange kommune KJETIL LIE, HELGE STØREN, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG ANJA HJELSETH TF-rapport nr. 338 2014 Tittel: Skolestruktur i Stange kommune Undertittel: Rapport

Detaljer

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER Eide kommune Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER TF-notat nr. 22/2016 Tittel: Eide kommune Undertittel: Fordeler

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Drifts- og ressursgjennomgang

Drifts- og ressursgjennomgang Drifts- og ressursgjennomgang Eidfjord kommune TF-notat nr. 16/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH OG HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT) 1 Kolofonside Tittel:

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Innhold Sammendrag... 2 1. Metode... 5 2. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing... 8

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

«En skolestruktur for framtida» Inderøy kommune

«En skolestruktur for framtida» Inderøy kommune «En skolestruktur for framtida» Inderøy kommune 19. mai 2016 Inderøy kommune Vennalivegen 7 7670 INDERØY 19. mai 2016 En skolestruktur for framtida viktig tema med mange muligheter Inderøy kommune har

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Gjennomgang av administrasjon, samfunn og teknikk og kulturetaten Flekkefjord kommune

Gjennomgang av administrasjon, samfunn og teknikk og kulturetaten Flekkefjord kommune Gjennomgang av administrasjon, samfunn og teknikk og kulturetaten Flekkefjord kommune Audun Thorstensen/Kjetil Lie, Trine Riis Groven/Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no 1. Om prosjektet

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016 1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av K2 Moss & Rygge 2. Februar 2016 Tema for dagen Hva skal barnet hete? Kommunikasjonsplan Økonomi (forutsetninger) Visjoner/hovedmålsettinger

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Deloitte AS. Prosjekt «Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for Helse- og sosialsektoren i perioden 2009-2012» Grimstad kommune

Deloitte AS. Prosjekt «Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for Helse- og sosialsektoren i perioden 2009-2012» Grimstad kommune Prosjekt «Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for Helse- og sosialsektoren i perioden 2009-2012» Fra analyser og utredninger til aktiv styring og tiltaksplaner Grimstad kommune Prosjektrapport

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016 Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer