KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOSTRA- og effektivitetsanalyse"

Transkript

1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (Endelige/reviderte KOSTRA-tall 2015) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

2 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som korrigerte frie inntekter). Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 97 mill. kr i Da er det ikke hensyntatt verken for at kommunen tross alt hadde et lavere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 1,8 prosent i 2015), eller at kommunen hadde et inntektsnivå som lå 5 prosent under landsgjennomsnittet (ca. 63 mill. kr). Beregningene viser at Fjell kommune samlet sett hadde mindreutgifter på om lag 5,5 mill. kr i forhold til kommunens «normerte og inntektsjusterte utgiftsnivå» i Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2015 (mill. kr) ift. Landsgjennomsnittet «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage 32,0 14,0 Administrasjon -18,9-4,5 Grunnskole 68,3 24,2 Pleie og omsorg -149,3-30,0 Kommunehelse -5,0-3,1 Barnevern -2,5-3,8 Sosialtjeneste -21,5-2,3 Sum -97,0-5,5

3 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et «riktig» nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2015 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen har ført regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. 1 Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler 1 Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper.

4 derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren under, hadde Fjell kommune et netto driftsresultat på 2,2 prosent i ,0 4,0 3,0 2,0 2,2 Fjell 1,0 0,0-0,1 0,8 Kommunegruppe 13 Landsgjennomsnittet -1,0-2, Figur 1 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Kilde: KOSTRA (konsern). 2 Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Fjell kommune hentet fra KOSTRA. 3 Det er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere. 2 Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette isolert sett medføre lavere indikatorverdi. 3 I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å sammenligne «like kommuner». Fjell er plassert i kommunegruppe 13. Dette er store kommuner utenom de fire største byene.

5 Tabell 1 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern) Fjell kommune KOSTRA-gruppe 13 Landsgjennomsnittet Brutto driftsresultat 0,6 1,1 3,7 2,9 2,3 Netto driftsresultat -0,1 0,8 2,2 2,9 3,0 Finansutgifter 4,1 4,0 5,1 4,6 3,9 Disposisjonsfond 7,9 5,3 6,2 7,8 6,7 Netto lånegjeld 87,9 86,7 85,3 85,9 77,7 Korrigerte frie inntekter en indikator på kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) justert for variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= «billig» i drift) får justert opp sine inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= «dyre» i drift) får justert ned sine inntekter. Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Fjell og to andre sammenlignbare «gruppe-13 kommuner» i samme landsdel. Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell 2 Frie inntekter i 2015 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: KMD Korrigerte frie inntekter ekskl. E- skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter inkl. E-skatt og konsesjonskraftinnt. Fjell Karmøy Askøy Hordaland Landet Fjell kommune lå 5 prosent under landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i Kommunen må slik sett sies å være en middelinntektskommune. I KOSTRA er kommunen som nevnt plassert i kommunegruppe 13, dvs. store kommuner utenom de fire største byene. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne.

6 Prioritering for kommunen samlet Netto driftsutgifter (= driftsutgifter - driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. Tabellen under viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 4 Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. Tabell 3 Andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved Telemarksforsking. Fjell kommune K-gr. 13 Hele landet Administrasjon og styring 7,3 7,3 7,2 7,3 7,6 Barnehage 20,1 21,5 20,1 16,0 14,8 Grunnskole 34,2 33,6 33,4 24,6 23,7 Pleie og omsorg 19,1 19,2 21,7 30,6 30,0 Kommunehelse 4,1 4,2 4,7 4,3 4,4 Samhandling 1,9 1, Sosialtjenesten 3,3 3,1 3,7 6,0 5,8 Barnevern 3,1 3,1 3,7 3,5 3,4 Sum 93,1 93,9 94,5 92,3 89,7 Fjell kommune hadde i 2015 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på barnehage, grunnskole, kommunehelse og barnevern i forhold til både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. På områdene administrasjon og styring, pleie og omsorg og sosialtjeneste var andel ressursbruk lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Samlet sett hadde Fjell en noe høyere andel ressursbruk på de sentrale tjenesteområdene enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre senere i rapporten for på den måten å sammenligne mer reelt. Beregnet utgiftsbehov Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å 4 I vedlegget er vist andel av totale netto driftsutgifter på alle tjenesteområder.

7 fange opp slike variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunene og «gir» til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Fjell kommune fikk beregnet en utgiftsbehovsindeks på 0,9821 i inntektssystemet for 2015 (der indeks lik 1,0 betyr et utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet). Det vil si at Fjell kommune ble beregnet å være omlag 1,8 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. De oppgitte indekstallene er et «øyeblikksbilde» for 2015, og indeksene vil naturligvis variere noe fra år til år. En indeks under 1,0 betyr at Fjell kommune fikk et fradrag i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/rammeoverføringene i 2015 i form av et utgiftsutjevnende trekk. Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet kan dekomponeres i sju ulike delkostnadsnøkler. For kommunen samlet bidro delkostnadsnøklene på administrasjon, pleie og omsorg og sosialtjeneste til å trekke ned utgiftsbehovet med 10,4 prosent, mens delkostnadsnøkkelene på barnehage, grunnskole, kommunehelse og barnevern trakk opp utgiftsbehovet med 8,5 prosent. Fjell fikk f.eks. beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg som innebærer at kommunen framstod som ca. 25 prosent mindre kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På delkostnadsnøkkelen for grunnskole ble kommunen beregnet å være om lag 20 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. Tabell 4 Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. 5 Delkostnadsområder Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barnehage 0,1621 1,1444 2,3 % Administrasjon 0,0967 0,9167-0,8 % Grunnskole 0,2904 1,2034 5,9 % Pleie og omsorg 0,3274 0,7505-8,2 % Kommunehelse 0,0425 1,0134 0,1 % Barnevern 0,0324 1,0733 0,2 % Sosialhjelp 0,0484 0,7078-1,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9821-1,8 % Tabellen under viser utgiftsutjevnende tilskudd/trekk på ulike delkostnadsområder i inntektssystemet fra 2012 til Som det framgår av tabellen, øker kommunens samlede utgiftsbehov noe fra 2014 til Konsekvensen av dette er at kommunen får beregnet et noe lavere utgiftsutjevnende trekk gjennom rammetilskuddet i 2015 enn året før. I 2015 fikk Fjell beregnet et utgiftsutjevnende trekk på om lag 20,1 mill. kr. 5 I vedlegget har vi dokumentert hvilke faktorer som påvirket den enkelte delkostnadsnøkkel i 2015.

8 Kommunen får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Fjell utgjorde om lag minus 19,9 mill. kr i Etter korreksjonsordningen får kommunen dermed beregnet et utgiftsutjevnende trekk på ca. 39,9 mill. kr. Tabell 5: Utgiftsutjevning fordelt på delkostnadsområder. Fjell kommune. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Delkostnadsområder Utslag fra delkostnadsnøklene Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Barnehage 1,1505 1,1605 1,1344 1,1444 1, Administrasjon 0,9189 0,9183 0,9174 0,9167 0, Grunnskole 1,2581 1,2256 1,2150 1,2034 1, Pleie og omsorg 0,7112 0,7282 0,7411 0,7505 0, Kommunehelse 1,0172 1,0161 1,0152 1,0134 1, Barnevern 1,1223 1,1315 1,0886 1,0733 1, Sosialhjelp 0,7414 0,7406 0,7107 0,7078 0, Samhandling 0,8335 0,8362 0, Kostnadsindeks 0,9880 0,9850 0,9801 0,9821 0, Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutjevn m.m KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2015 Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på 97 mill. kr i I forhold til

9 kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet mindreutgifter på om lag 68,5 mill. kr. Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 63 mill. kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 5,5 mill. kr (=68,5-63,0). Tabell 6 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Fjell kommune Kilde: KOSTRA (konsern)/kmd, beregninger ved Telemarksforsking. Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Beregnet snittet utgiftsbehov 2015 Fjell kommune Netto driftsutgifter 2015 Lands- Fjell "normert nivå" gjennom- snitt Lands- gjennom- Mer-/mindreutgift ift. "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjust. Utgiftsnivå» kr pr innb kr pr innb kr pr innb Mill. kr Mill. kr Mill. kr 1, ,0 3,8 14,0 0, ,9-10,6-4,5 1, ,3 5,9 24,2 0, ,3-50,6-30,0 1, ,0-5,8-3,1 1, ,5-5,8-3,8 0, ,5-5,4-2,3 0, ,0-68,5-5,5 I tabellen under har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, «normert nivå» og «normert og inntektsjustert nivå» på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Tabell 7 Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet, «normert utgiftsnivå» og «normert og inntektsjustert utgiftsnivå». Fjell kommune Mill. kr. Kilde: KOSTRA (konsern)/kmd, beregninger ved Telemarksforsking. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" «Normert og inntektsjustert utgiftsnivå» Barnehage (F201, 211, 221) 32,0 3,8 14,0 201 Førskole 24,0-0,4 8,3

10 211 Styrket tilbud til førskolebarn 3,6 1,6 2,4 221 Førskolelokaler og skyss 4,4 2,6 3,3 Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) -18,9-10,6-4,5 100 Politisk styring -3,0-2,1-1,6 110 Kontroll og revisjon -1,8-1,6-1,5 120 Administrasjon -10,4-4,3 0,5 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen -3,6-3,1-2,9 130 Administrasjonslokaler -0,1 0,6 1,1 Grunnskole (F202, 215, 222, 223) 68,3 5,9 24,2 202 Grunnskole 51,7 1,7 16,2 215 Skolefritidstilbud 2,5 1,6 2,0 222 Skolelokaler 9,8-0,4 2,6 223 Skoleskyss 4,2 2,9 3,4 Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261) -149,3-50,6-30,0 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede -1,4 4,0 5,7 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon -93,1-53,8-48,4 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet -50,5-1,5 10,7 261 Botilbud i institusjon -4,4 0,7 2,0 Kommunehelse (F232, 233, 241) -5,0-5,8-3,1 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste -0,4-0,5 0,1 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial -3,8-3,8-3,8 241 Diagnose, behandling, rehabilitering -0,9-1,4 0,6 Barnevern (F244, 251, 252) -2,5-5,8-3,8 244 Barneverntjeneste 0,2-0,9-0,2 251 Barneverntiltak i familien -1,9-2,3-2,1 252 Barneverntiltak utenfor familien -0,8-2,7-1,5 Sosialhjelp (F242, 243, 281) -21,5-5,4-2,3 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -5,2 0,7 2,1 243 Tilbud til personer med rusproblemer -8,6-6,0-6,0 281 Økonomisk sosialhjelp -7,8 0,0 1,6 Vedlegg Utslag på delkostnadsnøkler 2015 Barnehage

11 Tabell 8 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Barn 2-5 år 0,7056 1, ,4 % Utdanning 0,1142 0,7640-2,7 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 1,3723 6,7 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,4 % Administrasjon Tabell 9 Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innbyggere i alt 0,8518 1,0000 0,0 % Basistillegg 0,1172 0,4975-5,9 % Landbrukskriteriet 0,0310 0,2121-2,4 % Kostnadsindeks 1,0000 0,9167-8,3 % Grunnskole Tabell 10 Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,8987 1, ,9 % Basistillegg 0,0184 0,4975-0,9 % Sone 0,0254 0,8806-0,3 % Nabo 0,0254 1,3893 1,0 % Innvandrere 6-15 år 0,0288 0,9753-0,1 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år 0,0032 0,3471-0,2 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,3 % Pleie og omsorg

12 Tabell 11 Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,1150 1,0490 0,6 % Innb år 0,1102 0,7536-2,7 % Innb år 0,1971 0,5617-8,6 % Innb. o/90 år 0,1383 0,5880-5,7 % Basistillegg 0,0120 0,4975-0,6 % Sone 0,0116 0,8806-0,1 % Nabo 0,0116 1,3893 0,4 % Dødelighet 0,1323 0,9220-1,0 % PU over 16 år 0,1397 0,8951-1,5 % Ikke gifte over 67 år 0,1323 0,5713-5,7 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,0 % Kommunehelse Tabell 12 Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb år 0,3449 1,1989 6,9 % Innb. over 23 år 0,4482 0,9212-3,5 % Basistillegg 0,0568 0,4975-2,9 % Sone 0,0478 0,8806-0,6 % Nabo 0,0478 1,3893 1,9 % Dødelighetskriteriet 0,0546 0,9220-0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0134 1,3 % Barnevern Tabell 13 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks

13 Innb år 0,4485 1,1989 8,9 % Barn 0-15 år m/enslig forsørger 0,3590 1,1984 7,1 % Lavinntekt 0,1926 0,5477-8,7 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0733 7,3 % Sosialhjelp Tabell 14 Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Kriterier Vekter Utgiftsbehovsindeks Bidrag kostnadsindeks Innb år 0,1759 1,0056 0,1 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,4353-5,4 % Uføre 0,0924 0,8746-1,2 % Opphopningsindeksen 0,2793 0, ,1 % Urbanitetskriteriet 0,3575 0,8675-4,7 % Kostnadsindeks 1,0000 0, ,2 % Prioritering for kommunen samlet (alle tjenesteområder) Tabell 15 Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved Telemarksforsking. Fjell kommune K-gr. 13 Landet Administrasjon og styring 7,3 7,3 7,2 7,3 7,6 Barnehage 20,1 21,5 20,1 16,0 14,8 Grunnskole 34,2 33,6 33,4 24,6 23,7

14 Pleie og omsorg 19,1 19,2 21,7 30,6 30,0 Kommunehelse 4,1 4,2 4,7 4,3 4,4 Samhandling 1,9 1, Sosialtjeneste 3,3 3,1 3,7 6,0 5,8 Barnevern 3,1 3,1 3,7 3,5 3,4 Sum sentrale tjenesteområder 93,1 93,9 94,5 92,3 89,7 VARF 0,0 0,0 0,0-0,8-0,7 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 0,6 0,6 0,6 1,1 1,1 Kultur 3,1 3,5 3,7 3,9 3,8 Kirke 1,3 1,3 1,3 1,1 1,1 Samferdsel 1,2 1,2 1,4 1,4 1,4 Bolig -0,1-0,3 0,0 0,0 0,1 Næring -0,5-0,4-0,4 0,1 0,3 Brann og ulykkesvern 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,1 0,1 0,1 0,1 0,3 KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2014 Tabell 16 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Fjell kommune Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking. Barnehage Beregnet Netto driftsutgifter 2014 Mer-/mindreutgift ift. utgiftsbehov 2014 Fjell kommune Landsgjennomsnitt Fjell "normert Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" nivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr 1,

15 Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Sum inntektsjust. 0, , , , , , , KOSTRA- og effektivitetsanalyse, endring Tabell 17 Endring mer-/mindreforbruk ift. «Normert nivå» Fjell kommune. Kilde: KOSTRA/KMD, beregninger ved Telemarksforsking Mer-/mindreforbruk ift. «Normert utgiftsnivå» (1000 kr) Endring Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Sum Sum inntektsjust Inntektsjustering Tabell 18 Netto driftsutgifter (kr per innbygger). Kilde: KOSTRA/beregninger ved Telemarksforsking Fjell kommune Landet Endring Endring Barnehage ,5 % ,3 % Administrasjon ,7 % ,4 % Grunnskole ,7 % ,4 % Pleie og omsorg ,6 % ,9 % Kommunehelse ,4 % ,7 % Barnevern ,3 % ,7 %

16 Sosialtjeneste ,3 % ,1 % Tabell 19 Beregnet utgiftsbehov (indeks) Fjell kommune. Kilde: KMD/beregninger ved Telemarksforsking Endring Barnehage 1,1344 1,1444 1,0 % Administrasjon 0,9174 0,9167-0,1 % Grunnskole 1,2150 1,2034-1,2 % Pleie- og omsorg 0,7411 0,7505 0,9 % Kommunehelse 1,0152 1,0134-0,2 % Barnevern 1,0886 1,0733-1,5 % Sosialtjeneste 0,7107 0,7078-0,3 % Totalt 0,9801 0,9821 0,2 %

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Grimstad kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2018) 1 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Gran kommune 2018 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger ( ) Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse (2017) og demografikostnadsberegninger (2018-2030) Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune

KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse Fjell kommune KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2016 Demografikostnadsanalyse 2017-2021 Fjell kommune 1 Innledning Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens ressursbruk

Detaljer

Omstillingsprosjekt Målselv kommune

Omstillingsprosjekt Målselv kommune Omstillingsprosjekt Målselv kommune Ressursbruk og organisering Tillegg til TF-notat nr. 20/2017 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN 1 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Overordnet KOSTRA-analyse

Overordnet KOSTRA-analyse Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1 Innhold Om prosjektet Sammendrag/funn Kort om KOSTRA Økonomiske rammebetingelser/behovsprofil Utgiftsutjevningskomponenten i inntektssystemet

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang

«Grunnanalyser» til driftsgjennomgang «Grunnanalyser» til driftsgjennomgang Vindafjord kommune Audun Thorstensen, Helge Støren, Hendrik Bartou Knipmeijer, Trine Riis Groven Bø, 23.04.2015 TF-notat 17/2015 Innhold 1. Innledning... 6 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune

Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Drift- og ressurskartlegging i Sokndal kommune Organisasjonsgjennomgang TF-notat nr. 18/2016 KJETIL LIE, OLE SVERRE LUND, AUDUN THORSTENSEN, ANJA KRISTIN SALTE HJELSETH, SONDRE GROVEN OG HELGE STØREN (UAVHENGIG

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY)

Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) Organisasjonsgjennomgang Lund kommune KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TOR ERIK BAKSÅS/KRISTIN THERESE LANDÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Lund kommunes økonomiske rammebetingelser

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Brutto driftsinntekter Porsanger 2017: 388 697 952,- Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Drifts- og ressurskartlegging

Drifts- og ressurskartlegging Drifts- og ressurskartlegging Ulvik herad TF-notat nr. 55/2015 OLE SVERRE LUND, KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN OG GUNN KRISTIN LEIKVOLL (TELEMARKSFORSKING), HELGE STØREN (UAVHENGIG KONSULENT), KRISTIN THERESE

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr

Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr 20.05.2015 Til formannskapets handlings- og økonomiplan seminar 10. og 11. juni Innledning Rådmannen ønsker å lage en relativt kort beskrivelse av offentlig tilgjengelig

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Finanskomite 24. januar 2018

Finanskomite 24. januar 2018 Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020

Detaljer

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering? Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering? TF-notat nr. 27/2018 Audun Thorstensen og Kjetil Lie 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Detaljer

Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer

Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Telemark fylkeskommune TF-notat nr. 14/2016 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kartlegging og analyse av ressursbruk og prioriteringer Telemark fylkeskommune

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) «Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Bindal kommunes økonomiske

Detaljer

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp Melissa Edvardsen 24.11.10 1 Hvordan lage en delkostnadsnøkkel i 10 trinn 1. Utlede problemstilling 2. Valg av metode 3. Teorier 4. Hypoteser 5. Datainnsamling

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Florø 3.4.2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hovedtemaer Kort om inntektssystemet for kommunene Hvordan påvirkes Flora

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune

Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Drifts- og resultatanalyse av pleie- og omsorgstjenestene i Marker kommune Audun Thorstensen og Kjetil Lie, Trine Riis Groven og Tor Erik Baksås, Ernst & Young telemarksforsking.no Innhold 1. Om prosjektet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN Nytt inntektssystem 2017 Høring Presentasjon KFIN 02.03.2016 Elementene i forslaget Utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet kostnadsnøkkelen Nytt strukturtilskudd (inndelingstilskudd for kommuner som slår

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi

Detaljer