Kommunebarometeret Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Transkript

1 Kommunebarometeret Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Sektor (vekt) Karakter Indeks Plassering Pleie og omsorg (25) Grunnskole (25) Barnevern (10) Barnehage (10) Sosialhjelp (10) Administrasjon (5) Kultur og nærmiljø (5) Økonomi (10) Samlet uten hensyn til inntekt Samlet Hva betyr tallene? Karakter: er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 0 til 250 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 0 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 100 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste = kommunen er blant de 5 prosent beste Plassering: Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert.

2 Kommunebarometeret Aust-Agder fylke Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor. RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK 0926 Lillesand Evje og Hornnes Tvedestrand Arendal Grimstad Birkenes Vegårshei Froland Iveland Risør Åmli Gjerstad Bygland Valle Bykle Kommunegruppe 11 Alle kommuner med karakter innen hver enkelt sektor. RANG PO GSK BV BH SOS ADM NÆR ØK 1638 Orkdal Stjørdal Søgne Røyken Lillesand Skaun Fjell Malvik Ørland Klepp Eidsvoll Løten Os (Hord.) Rælingen Vestby Time Sola

3 Kommunebarometeret Stord Nittedal Frogn Sykkylven Nesodden Øvre Eiker Nes (Ak.) Enebakk Elverum Lunner Giske Råde Aurskog-Høland Rygge Svelvik Fet Sørum Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, endelige Kostra-tall Kommunal- og regionaldepartementet, Kommuneproposisjonen Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport

4 Kommunebarometeret Detaljert analyse for kommunen Kommunens karakterbok Karakterfordeling Karakter Indeks Plass Pleie og omsorg Ansatte med fagutdanning (35) Lege/fysioterapi sykehjem (15) Utgifter institusjon, per plass (10) Utgifter hjemmetjeneste, per mottaker (10) Aktivisering som andel av PO-utgifter (5) Plasser med heldøgnbem./innb. over 80 (5) System for brukerunders. (inst. og hjemmetj.) (5) Andel korttidsplasser (5) Timer bistand i hjemmet (10) Grunnskole Grunnskolepoeng (30) Antall elever per lærer (20) Undervisning av lærere med godkj. utdanning (20) Utgifter til undervisning per elev (15) Ansatte i SFO med fagutdanning (15) Barnevern Andel saker som ligger over 3 måneder (40) Stillinger med fagutdanning per barn (30) Andel barn som har individuell plan (15) Brutto utgift per barn i barnevernet (10) System for brukerundersøkelser (5) Barnehager Ansatte med pedagogisk utdanning (35) Leke- og oppholdsareal (25) Åpent 10 timer eller mer per dag (10) Utgifter per time (10) Betaling for foreldre med lav inntekt (10) Barnehagebarn per ansatt (10) Søskenmoderasjon (5)

5 Kommunebarometeret Sosialhjelp Stønadslengde for unge mottakere (35) Sosialmottakere per årsverk i tjenesten (25) Driftsutgifter per sosialmottaker (15) Gjennomsnittlig stønadsbeløp (15) Brukerundersøkelse siste år (10) Administrasjon Saksbehandlingstid byggesaker (30) Energikostnader per kvadratmeter (30) Andel av budsjettet til adm. og styring (15) Sykefravær (15) Andel av årsverkene som er administrative (10) Kultur og nærmiljø Kultur som andel av totalbudsjettet (40) Sykkel-, gang- og turstier (15) Tilskudd til lag og organisasjoner (10) Rekreasjon i tettsted, andel av totalbudsjettet (10) Andel elever på musikk- og kulturskole (10) Utlån fra folkebibliotek, per innbygger (10) Tilskudd til barn og unge (5) Økonomi Netto lån i prosent av brutto driftsinntekter (30) Likviditet (30) Netto driftsresultat i fjor (25) Disposisjonsfond (15) Her er kommunen best Pleie og omsorg 86 % av ansatte har fagutdanning (snitt 72 %) 8,5 % av utgiftene i sektoren går til aktivisering System for brukerundersøkelser i institusjon og hjemmetjeneste Beboer på sykehjem har 52 min/uke med lege/fysioterapi (snitt er 38 min) Brutto utgifter i hjemmetjenesten er lave ( per bruker mot snitt på kr) Grunnskole All undervisning er av lærere med godkjent utdanning 82 % av SFO-ansatte har relevant utdanning (snittet er 34 %) Her er kommunen dårligst Pleie og omsorg Høye kostnader per plass på institusjon ( mot snitt på ) Grunnskole Lave avgangs- og eksamenskarakterer Mange elever per lærer (12,3, snittet er 12,2 - men mediankommunen er nede i 10,8)

6 Kommunebarometeret Barnevern 16 % av sakene tar mer enn 3 mnd å behandle (snittet er 25 %) Barnehage Lave utgifter per oppholdstime (42 kr, snittet er 47 kr) Foreldre med lav inntekt har rabatt Barnevern Få fagstillinger i forhold til antall barn i kommunen 50 % av barn med tiltak har individuell plan (snittet er 71 %) Høye utgifter per barn, kr (snitt ) Har i likhet med mange andre ikke system for brukerundersøkelser Barnehage 29,5 % av ansatte har pedagogisk utdanning (snittet er 35,5 %) 6,8 barn per årsverk, snittet er 6,3 Sosialtjenesten Sosialtjenesten 22 sosialmottakere per årsverk i tjenesten (snittet er 23) Høye driftsutgifter, målt per sosialhjelpsmottaker ( kr, snittet er kr) Har i likhet med mange andre ikke hatt brukerundersøkelse i 2009 Administrasjon Administrasjon Lave energikostnader (94 kr/kvm, snittet er 112) Legemeldt sykefravær litt lavere enn snittet Kultur og nærmiljø Relativt stor andel av driftsutgiftene går til sentrumsutvikling (rekreasjon i tettsted), 0,35 % 4,6 % av netto utgifter går til kultur (snitt 4,2 %) Økonomi God likviditet Godt netto driftsresultat i 2009 Disposisjonsfond på 6,3 % av brutto driftsinntekter, litt over snittet (5,5%) Kultur og nærmiljø Har oppgitt at ingen bruker kultur- og musikkskole. Feilrapportering? Lavt tilskudd til lag og foreninger Lave utgifter til tiltak for barn og unge Økonomi Har større netto gjeld enn brutto driftsinntekter, blant de mest gjeldstyngede kommunene i landet Oppsummering I likhet med en del andre kommuner med inntekter litt under gjennomsnittet, presterer Lillesand bra. Selv før vi korrigerer for lav inntekt har kommunen en 56. plass på Kommunebarometeret - og er altså blant de 20 beste når vi tar hensyn til såkalt korrigert inntekt. Fem av åtte toppkarakterer er i de to tyngste sektorene. Har samtidig få nøkkeltall hvor kommunen er i bunnsjiktet. Det som også gjør at kommunen kommer høyt er at det er få eller ingen sektorer med virkelig dårlige tall. Innen barnevern er indikatorene dårlige - med unntak av det som har mest vekt; hvor mange saker som tar lang tid. Dette kan være tilfeldig, men det kan også være at kommunen bevisst setter inn kreftene på de rette stedene. Et spørsmål er om kommunen kan bli like flink til å rekruttere utdannet personell i andre sektorer, som den har vært innen pleie og omsorg? Gjelda er en klar bekymring, men de andre økonomiske nøkkeltallene er solide.